Tittel: Årsrapport Dato: 6.februar

Transkript

1 Årsrapprt 2018

2 Tittel: Årsrapprt 2018 Dat: 6.februar

3

4 Innhld 1 Styrets beretning Intrduksjn til virksmheten g hvedtall Virksmheten g samfunnsppdrag Organisasjnen g ledelsen Utvalgte nøkkeltall Årets aktiviteter g resultater Virksmhetsmål fr nrsk utdanning Analyse g vurdering av resultater g målppnåelse Rapprtering på styringsparameterne fr Virksmhetsmål fr utenlandsk utdanning Analyse g vurdering av resultater g målppnåelsen Rapprtering på styringsparametere fr Virksmhetsmål fr NOKUT sm rganisasjn Analyse g vurdering av resultater g målppnåelse Rapprtering på styringsparameter fr Midler tildelt ver andre kapitler enn kapittel 280 pst Styring g kntrll i virksmheten Overrdnet vurdering av styring g kntrll i NOKUT Likestilling, mangfld, diskriminering g tilgjengelighet Sykefravær Lærlinger Inkluderingsdugnad Arbeidskriminalitet Samfunnssikkerhet g beredskap Vurdering av fremtidsutsikter (med planer fr 2019) Muligheter g utfrdringer Overrdnet risikvurdering Virksmhetsmål fr nrsk utdanning Planlagte utviklingstiltak i Styringsparametere fr Virksmhetsmål fr utenlandsk utdanning ii

5 5.4.1 Planlagte utviklingstiltak i Styringsparameter fr Virksmhetsmål fr NOKUT sm rganisasjn Planlagte utviklingstiltak i Styringsparametere fr Budsjett Driftsinntekter Budsjettvirkning av hvedpririteringene Årsregnskapet Ledelseskmmentarer til årsregnskapet Årsregnskapet fr NOKUT Prinsippnte fr ppstilling av bevilgnings- g artskntrapprtering Prinsippnte fr virksmhetsregnskapet etter SRS Vedlegg Vedlegg 1 Medlemsskap Vedlegg 2 Styret i NOKUT fra Vedlegg 3 Nøkkeltall g infrmasjn m saksbehandling av nrsk utdanning Vedlegg 4 Nøkkeltall g infrmasjn m saksbehandling av utenlandsk utdanning Vedlegg 5 Publikasjner Vedlegg 6 Nøkkeltall arrangementer g media Vedlegg 7 Ressursbruk iii

6

7 1 Styrets beretning 2018 var et hektisk g spennende år fr NOKUT. Hektisk frdi både NOKUT g Kunnskapsdepartementet (KD) hadde høye ambisjner fr driften g videreutviklingen av NOKUTs tjeneste- g ppgaveprtefølje. Spennende frdi vi ved inngangen til året frtsatt ventet på viktige plitiske beslutninger knyttet til NOKUTs fremtidige rlle g ppgaveprtefølje. Etter flere år med mrganisering i kunnskapsfrvaltningen falt til slutt de siste brikkene på plass i løpet av Universitets- g høgsklelven ble justert fr å legge bedre til rette fr at NOKUT kan ha både faglig uavhengige ppgaver g rdinære frvaltningsppgaver, g verføringen av ansvar g ppgaver fra KD til NOKUT startet. Samtidig verleverte NOKUT frvaltningsansvaret fr Sentre fr fremragende utdanning (SFU) til Direktratet fr internasjnalisering g kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku). Sett fra NOKUT er den nye rganiseringen i kunnskapsfrvaltningen mer kmpleks enn tidligere. Styret er derfr pptatt av å bidra til tydelig arbeidsdeling g gdt samarbeid mellm NOKUT g de nye søsterrganene Diku g Unit (Direktratet fr IKT g fellestjenester i høyere utdanning g frskning). I den frbindelse har styret bl.a. hatt møter med Dikus styre g Units ledelse. NOKUTs arbeid med nrsk utdanning NOKUT frtsetter i all hvedsak sm før. Mandatet i lven, sm innebærer at NOKUT både skal bidra til å sikre g til å stimulere til utvikling av kvaliteten i nrsk høyere utdanning g fagskleutdanning, er videreført. I tillegg skal vi sm før gså hlde samfunnet rientert m kvalitetstilstanden. Oppgavemessig vil NOKUT heretter ha en tydeligere tdelt prfil med virkemidler innenfr t hvedgrupper: i) regelverksfrvaltning g tilsyn g ii) dkumentasjn, analyse g kmmunikasjn av kvalitetstilstanden. Det lille NOKUT tidligere hadde av øknmiske insentiver, ble i 2018 verført til Diku. De nye ppgavene NOKUT har fått g vil få verført fra KD, dreier seg i hvedsak m frvaltning av frskrifter g analyse- g kntrllppgaver knyttet til øknmi g administrative frhld. Med disse ppgavene har NOKUT fått mer juridisk g øknmisk kmpetanse. Det innebærer en slid styrking av NOKUTs samlede kmpetanse på feltet regelverksfrvaltning g tilsyn. Regelverksfrvaltning g tilsyn Utver vertakelse av nye ansvarsmråder vil vi fra aktiviteten på tilsynsfeltet i 2018 særlig trekke frem pilteringen av det nye tilsynet med universiteter g høysklers systematiske kvalitetsarbeid. Dette tilsynet gjennmføres nå etter nye g skjerpede krav i studietilsynsfrskriften. Det viktigste nye er at det er gjrt tydeligere at institusjnene må ha rdninger fr systematisk å kntrllere at alle studietilbudene tilfredsstiller de nasjnale kravene, g dkumentere hvrdan de gjør dette. Dette kravet har ligget implisitt i regelverket siden 2003, men NOKUTs erfaring er at det har vært varierende bevissthet rundt dette i sektren. Derfr var det ikke verraskende at piltprsjektet viste at enkelte institusjner hadde utfrdringer med å etterleve det nye mer eksplisitte kravet. Gjennm året har NOKUT imidlertid registrert økende ppmerksmhet m tematikken i sektren, g vi frventer at resultatene i de kmmende tilsynene vil være bedre enn i piltprsjektet. En annen bservasjn sm er gjrt i piltprsjektet, g sm NOKUT gså har sett i andre sammenhenger, er at enkelte institusjner tlker frskriftskrav fr strengt g etablerer ufrhldsmessig stre g kmplekse prsedyrer. Det ønsker vi å mtvirke. Derfr trappet NOKUT i 2018 pp 1

8 veiledningsaktiviteten både fr å bidra til krrekt frståelse av kravene, g fr å stimulere til erfaringsdeling mellm institusjnene m hvrdan man kan drive kvalitetsarbeidet effektivt. Det er utdanningsinstitusjnene selv sm har ansvar fr å sikre kvaliteten i alle sine studietilbud. Det gjelder både innen høyere utdanning g høyere yrkesfaglig utdanning. NOKUTs fremste ppgave er å føre tilsyn med g veilede institusjnene g ha et verppsyn med kvaliteten i sektrene. Når det finnes nærmere 140 institusjner g ver studietilbud, er dette en frmidabel ppgave. Styret har derfr hatt en langsiktig strategi fr å styrke NOKUTs samlede tilsyns- g veiledningsaktivitet, både gjennm kapasitetsøkning g utvikling av mer målrettede g effektive prsesser. Innenfr høyere utdanning er styret gdt tilfreds med utviklingen. På fagsklemrådet har det vært betydelig vanskeligere å få pp tilsynsaktiviteten. Det skyldes at kapasitetsøkningen vi har fått til ved å mpriritere ressurser fra andre mråder, på dette feltet må gå til å behandle stadig flere akkrediteringssøknader, særlig knyttet til akkreditering av fagmråde. NOKUT frventer et høyt antall søknader m dette gså de nærmeste årene. Selv m det arbeides kntinuerlig med å effektivisere prsessene, er det derfr ikke realistisk at rganisasjnen vil klare å ta unna akkrediteringskøen g samtidig trappe pp tilsyns- g veiledningsvirksmheten innenfr gjeldende øknmiske rammer. Det svekker dessverre NOKUTs muligheter fr bidra til å realisere ambisjnene i Fagsklemeldingen betraktelig. Dkumentasjn, analyse g kmmunikasjn av kvalitetstilstanden NOKUT gjennmfører evalueringer, undersøkelser, analyser g andre tiltak fr å fremskaffe g sammenstille infrmasjn m kvalitetstilstanden på fag- g studieprgramnivå. Den mest kjente aktiviteten på dette mrådet er den årlige studentundersøkelsen Studiebarmeteret. I 2018 ble dette knseptet utvidet til gså å mfatte fagsklestudentene. Evalueringer fr å bedømme kvalitet er en kjerneppgave fr NOKUT beskrevet i lven. I 2018 sluttførte NOKUT i samarbeid med Frskningsrådet, evalueringene av samfunnsfag. Et felles hvedfunn er at høy kvalitet på frskning g utdanning gjennmgående går hånd i hånd ved de evaluerte fagmiljøene. Slike evalueringer har str betydning fr fagmiljøene fr å inspirere til faglig utvikling g bevirke til nødvendige endringer. NOKUT er pptatt av at kunnskapen sm frembringes, skal tas i bruk av sektren g myndighetene på en måte sm fører til kvalitetsfrbedringer. Da hlder det erfaringsvis ikke bare å legge kunnskapen passivt til rette i rapprter g på nettsider. Derfr pririterer NOKUT å skape arenaer fr debatt g dialg med målgruppene. I 2018 ble det blant annet gjennmført seks fulltegnede frkstmøter g flere fagseminarer. Mange av frkstmøtene skapte både stre verskrifter g debatt i nasjnale medier, g NOKUT har aldri hatt større medieppmerksmhet enn i Gd infrmasjn m kvalitetstilstanden på fag- g studieprgramnivå er ikke bare et sterkt virkemiddel fr å stimulere kvalitetsutviklingen i sektren. Dette kunnskapsgrunnlaget er gså viktig fr NOKUTs kunnskapsbaserte tilsynsmdell. Kunnskapen brukes blant annet i risikanalyser når NOKUT vurderer hvilke institusjner g studietilbud det er behv fr å føre tilsyn med. Slik bidrar analysearbeidet til et mer målrettet g effektivt tilsyn. Denne kblingen mellm tilsyn g analyse i tilsynsmdellen ble fremhevet sm et eksempel til internasjnal etterfølgelse da NOKUT ble evaluert av den eurpeiske kvalitetssikringsrganisasjnen ENQA våren Styret er tilfreds med et meget gdt evalueringsresultat. Samtidig tar vi til ss gde råd fra kmiteen, bl.a. at NOKUT kan bli bedre på å ppsummere g frmidle funn fra akkrediterings- g tilsynsprsessene. 2

9 NOKUTs arbeid med utenlandsk utdanning NOKUTs tjenesteprtefølje knyttet til gdkjenning av utenlandsk utdanning kan deles i t hvedgrupper: i) drift av ulike gdkjenningsrdninger g ii) infrmasjns- g veiledningsppgaver. De siste tre årene har prteføljen blitt utvidet med flere nye gdkjenningsrdninger g tjenester. I 2018 ble det gjrt et krevende g viktig arbeid fr å få en ny gdkjenningsrdning fr utenlandsk fagskleutdanning på plass. Styret er meget tilfreds med at NOKUT fikk til dette på den krte tiden sm var til rådighet, fra regjeringen fremmet sin lvprpsisjn våren 2018 til rdningen skulle være på plass 1. januar NOKUT har nå gdkjenningsrdninger fr høyere utdanning, høyere yrkesfaglig utdanning (fagskleutdanning) g fag- g yrkespplæring (videregående skle). I tillegg kmmer diverse infrmasjnstjenester verfr søkere, arbeidsgivere, læresteder g integreringsapparatet. Innenfr høyere utdanning er det dessuten etablert spesialrdninger fr å vurdere kmpetansen til flyktninger g andre sm ikke har tilstrekkelig dkumentasjn på sin utdanningen. På dette feltet er NOKUT helt i frnt internasjnalt. I en årrekke frem til g med 2017 var det til dels kraftig søknadsvekst hvert eneste år. Arbeidsinnvandring fra EØS-land g flyktninger, særlig etter flyktningkrisen i 2015, har stått fr brrparten av veksten. I 2018 har søknadstallene gått til dels betydelig ned, g det meste tyder på at søknadstppen er nådd. Parallelt med utvidelsene av tjenesteprteføljen har NOKUT videreutviklet g digitalisert eksisterende gdkjenningsrdninger. Fremver ligger det gdt til rette fr å ta ut gevinster i frm av krtere saksbehandlingstid g mer kstnadseffektiv saksbehandling. Dette vil kunne frigjøre ressurser blant annet til å styrke arbeidet med infrmasjn g analyser på mrådet. NOKUTs digitale saksbehandlingssystem er utviklet med tanke på fremtidig autmatisering g utvidelse med nye tjenester. Det betyr at NOKUT nå er gdt rustet fr å påta seg nye funksjner dersm det skulle bli aktuelt etter regjeringens gjennmgang av de nrske gdkjennings- g autrisasjnsrdningene. Strategi, øknmi g rganisasjn Avgjørende beslutninger knyttet til NOKUTs fremtidige rlle g ppgaveprtefølje km senere enn vi hadde regnet med. Derfr måtte vi utsette en planlagt revidering av NOKUTs strategiske plan til Også sluttføringen av ulike interne rganisasjnsutviklingsaktiviteter er utsatt til I frbindelse med revisjn av målstruktur g strategi skal NOKUT gså videreutvikle den interne virksmhetsstyringen. Planen er at dette arbeidet skal resultere i et revidert styringssystem sm gir bedre prtefølje- g øknmistyring, g sm kan synliggjøre gevinster av pririterte tiltak bedre enn i dag. Det siste er ikke minst viktig frdi NOKUT står fran en varslet reduksjn i bevilgningene fra Dette skyldes pålagte ekstrardinære effektiviseringskrav i kjølvannet av mrganiseringen i kunnskapsfrvaltningen, i tillegg til mulig brtfall av nen midlertidige bevilgninger. NOKUT vil så langt sm mulig mpriritere internt fr å minimalisere negative effekter av bevilgningsreduksjnene. I denne situasjnen er det imidlertid viktig at den varslede verføringen av ytterligere ppgaver fra KD på regelverksmrådet fullfinansieres. Vi vil sm frklart ver gså signalisere behv fr nærmere dialg med departementet m finansieringssituasjnen knyttet til tilsyn g akkreditering på fagsklemrådet. Samlet sett er styret gdt tilfreds med NOKUTs målppnåelse i 2018, g vi ser frem til å videreutvikle NOKUT innenfr det justerte mandatet g den utvidete ppgaveprteføljen i årene framver. 3

10 Lysaker, 6. februar 2019 Jan I. Haaland fung. styreleder Vilja Askelund Rune Fshaug Kim Kantardjiev Trmd Skjerve Aleksander Thiren Sriskantharajah Jn Erik Svendsen 4

11 2 Intrduksjn til virksmheten g hvedtall 2.1 Virksmheten g samfunnsppdrag Frmål g mandat NOKUT Nasjnalt rgan fr kvalitet i utdanningen er et frvaltningsrgan under Kunnskapsdepartementet (KD) med kmpetanse innen nrsk g utenlandsk høyere utdanning g høyere yrkesfaglig utdanning (fagskleutdanning). NOKUTs frmål er å sikre g fremme kvalitet i høyere utdanning g fagskleutdanning ved å: føre tilsyn med, infrmere m g bidra til å utvikle kvaliteten på nrske utdanninger g institusjner gdkjenne g infrmere m utenlandsk utdanning g infrmere m mulighetene fr gdkjenning av utenlandsk utdanning g kmpetanse i Nrge NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten på nrsk høyere utdanning g fagskleutdanning g gdkjent utenlandsk utdanning. NOKUT har etter universitets- g høysklelven en særskilt faglig uavhengighet sm innebærer at departementet ikke kan verprøve NOKUTs vedtak i arbeidet med akkreditering g faglig tilsyn med nrsk utdanning g gdkjenning av utenlandsk utdanning. Departementet kan heller ikke verprøve NOKUTs knklusjner g vedtak på disse saksfeltene. NOKUT har i tillegg nen frvaltningsppgaver, sm utføres på rdinær delegasjn fra departementet. I disse sakene har departementet instruksjnsrett verfr NOKUT, slik det har verfr et vanlig direktrat. I 2018 ble det gjrt en justering i lven fr å legge bedre til rette fr at NOKUT kan ha både faglige uavhengige ppgaver g rdinære frvaltningsppgaver. Overrdnede mål NOKUT har siden 2015 hatt følgende verrdnede virksmhetsmål: 1. NOKUT skal bidra til at alle utdanninger ved nrske universiteter, høyskler g fagskler har tilfredsstillende kvalitet, at flest mulig utdanninger er fremragende, g at samfunnet er gdt infrmert m tilstanden i sektren. 2. NOKUT skal bidra til at persner med utenlandsk utdanning effektivt kan benytte kmpetansen sin i Nrge g at arbeidsliv g utdanningsinstitusjner har gd infrmasjn m hva utenlandsk kmpetanse tilsvarer i Nrge. 3. NOKUT skal ha en effektiv frvaltning av virksmheten, kmpetansen g ressursene i samsvar med samfunnsppdraget g internasjnale standarder. Strategi NOKUTs strategi fr angir utviklingsretningen fr NOKUT. I strategien signaliserer NOKUT at vi skal være: en tydelig g synlig ambassadør fr utdanningskvalitet en sentral premissleverandør med slid kmpetanse på nrsk g utenlandsk høyere utdanning g fagskleutdanning et kmpetent, pålitelig g effektivt frvaltningsrgan 5

12 Nye ppgaver fra høsten 2018 I frbindelse med en mrganisering i den statlige kunnskapsfrvaltningen ble flere ppgaver knyttet til tilsyn, kntrll g regelverksfrvaltning verført fra KD til NOKUT høsten Oppgavene er blant annet øknmisk tilsyn g frskriftsfrvaltning. NOKUT skal bl.a. påse at ffentlige tilskudd g egenbetaling ved private utdanningsinstitusjner benyttes i tråd med regelverket g øvrige føringer. I kjølvannet av mrganiseringen i kunnskapsfrvaltningen er det lagt pp til at NOKUTs verrdnede mål g strategi revideres i løpet av Internasjnal frankring NOKUTs arbeid med nrsk utdanning er frankret i de eurpeiske standardene fr kvalitetssikring av høyere utdanning: Standards and Guidelines fr Quality Assurance in the Eurpean Higher Educatin Area (ESG). NOKUT er gså registrert i kvalitetssikringsregisteret Eurpean Quality Assurance Register fr Higher Educatin (EQAR). NOKUT blir evaluert hvert femte år fr å sjekke m vi tilfredsstiller kravene i ESG. Siste evaluering ble gjennmført i 2018, med veldig gdt resultat. NOKUTs registrering i EQAR g medlemskap i Eurpean Assciatin fr Quality Assurance in Higher Educatin (ENQA) ble dermed frnyet. NOKUTs arbeid med utenlandsk utdanning er frankret i Knvensjn m gdkjenning av kvalifikasjner vedrørende høyere utdanninger i Eurpa-reginen (Lisbaknvensjnen), der NOKUT er nasjnalt infrmasjnskntr (ENIC-NARIC). Videre gir den reviderte Reykjavikdeklarasjnen føringer på NOKUTs arbeid på mrådet. Fr å sikre at NOKUTs praksis er i tråd med internasjnale standarder, g fr å påvirke utviklingen internasjnalt, deltar NOKUT i internasjnalt samarbeid, både gjennm rganisasjner g bilateralt med søsterrganisasjner. NOKUT har fr tiden presidentvervet i ENIC Bureau g er representert i styret i ENQA. 2.2 Organisasjnen g ledelsen NOKUTs øverste rgan er et styre ppnevnt av KD. Styret har det verrdnede ansvaret fr virksmheten g de vedtakene sm NOKUT gjør. Daglig leder er direktør Terje Mørland. Styret i NOKUT 2018 Medlemmer: Lise Iversen Kulbrandstad (styreleder), prfessr ved Høgsklen i Innlandet, ppnevnt fra 1. januar 2017 til 31. desember 2020 Inger Lise Blyverket, direktør i Hvedrganisasjnen Virke, ppnevnt fra 15. ktber 2014 til 31. desember 2020, sluttet 30. nvember 2018 Jn Erik Svendsen, spesialrådgiver studiekvalitet g analyser ved Handelshøysklen BI, ppnevnt fra 14. februar 2015 til 31. desember 2020 Svein Harald Larsen, fagsjef utdanning i NELFO, ppnevnt fra 1. januar 2015 til 31. desember 2018 Stina Vrang Elias, administrerende direktør i Tænketanken DEA & Danish Sciety fr Educatin and Business, København, ppnevnt fra 1. januar 2015 til 31. desember 2018 Jan I. Haaland, prfessr ved NHH, ppnevnt fra 1. august 2015 til 31. desember

13 Susann Strømsvåg, studentrepresentant fra NSO, ppnevnt fra 1. januar 2017 til 31. desember 2018, sluttet 30. juni 2018 Christffer Blaalid, studentrepresentant fra ONF, ppnevnt fra 1. januar 2017 til 31. desember 2018 Kim Kantardjiev, ansattrepresentant fra NOKUT, stemmerett bare i saker m NOKUTs rganisasjn g persnale, ppnevnt fra 1. januar 2017 til 31. desember 2020 Varamedlemmer: Randi Skår, dekan ved Høgskulen på Vestlandet, ppnevnt fra 1. januar 2015 til 31. desember 2018 Trmd Skjerve, senirrådgiver i Hvedrganisasjnen Virke, ppnevnt fra 1. januar 2015 til 31. desember 2018 J Ese, høgsklelektr ved Høgsklen i Østfld, ppnevnt fra 1. januar 2015 til 31. desember 2018 Kim Allgt, studentrepresentant fra NSO, ppnevnt fra 12. september 2017 til 31. desember 2018 Silje Sørhlt, studentrepresentant fra ONF, ppnevnt fra 1. januar 2015 til 31. desember 2018 Kjersti Tkstad, ansattrepresentant fra NOKUT, stemmerett bare i saker m NOKUTs rganisasjn g persnale, ppnevnt fra 1. januar 2017 til 31. desember 2020 Med virkning fra 1.januar 2019 har KD ppnevnt nytt styre fr NOKUT, se vedlegg 2. Mange av representantene ble gjenppnevnt fr ny peride. Tppledelsen i NOKUT består av: direktør: Terje Mørland (åremål til 7. desember 2020) tilsynsdirektør: Øystein Lund direktør fr utenlandsk utdanning: Stig Arne Skjerven analysedirektør: Ole-Jacb Skdvin administrasjnsdirektør: Kathrine Dahlslett Graff kmmunikasjnsdirektør: Gard Sandaker-Nielsen 7

14 NOKUT har kntrer på Lysaker i Osl. Organisasjnskart 2.3 Utvalgte nøkkeltall Finansiering g bemanning NOKUT fører regnskap etter peridiseringsprinsippet i tråd med de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS). NOKUT er bruttbudsjettert g rapprterer i tillegg kntantregnskapet månedlig til Statsregnskapet. NOKUT har de siste årene fått flere nye ppgaver. Dette har gitt en vesentlig økning i bevilgningen fra KD. Utvikling i bevilgning til NOKUT Kapittel (tall i 1000) Bevilgning Inntektskrav

15 Utvalgte nøkkeltall fra virksmhetsregnskapet Nøkkeltall Driftsinntekter ttalt (tall i 1000) Driftskstnader ttalt (tall i 1000) Lønn g ssiale kstnader (inkl. hnrarer) sm en andel av 72,5% 72,6 % 69,9% driftskstnadene Antall ansatte per 31. desember Antall årsverk Sm knsekvens av nye ppgaver er det en økning i antall ansatte g årsverk 1 fra 2016 til Den stre frskjellen mellm antall ansatte ved utgangen av 2018 g antall årsverk i 2018 skyldes i hvedsak at 11 ansatte fra KD ble verført i september. I tillegg engasjerer NOKUT m lag 900 eksterne eksperter i ulike tilsyns-, evaluerings- g akkrediteringsprsesser g prsjekter. Arbeidet med nrsk utdanning NOKUT fører tilsyn med ver studietilbud ved rundt 140 læresteder. Utvalgte vlumtall nrsk utdanning Antall søknader m akkreditering av enkeltutdanninger (fagskle, bachelr g master) Antall søknader m institusjnsakkreditering, fagmrådegdkjenning g ph.d akkreditering Antall utdanningstilbud NOKUT har vært i kntakt med i tilsynssammenheng 2 n/a Antall revideringer av utdanningstilbud Arbeidet med utenlandsk utdanning Utvalgte vlumtall utenlandsk utdanning Antall søknader m gdkjenning av høyere utdanning Antall søknader m gdkjenning av fag- g yrkespplæring Antall henvendelser m utenlandsk utdanning Årsverk er justert fr fravær >1 dag sm ikke skyldes ferieuttak eller avspasering av fleksitid eller avspasering av vertid/reisetid 2 Dette mfatter all kntakt, herunder innhenting av infrmasjn, redegjørelser, pålegg, revidering, ppfølging g etterarbeid. 3 Vlumtall er ikke registrert fr

16 3 Årets aktiviteter g resultater I dette kapittelet mtaler vi de viktigste resultatene fra 2018 g gir en vurdering av målppnåelsen. Kapittelet er inndelt etter NOKUTs tre verrdnede mål fr arbeidet med nrsk utdanning, arbeidet med utenlandsk utdanning g NOKUT sm rganisasjn. Fr hvert målmråde gir vi først en verrdnet analyse g vurdering av resultatene g målppnåelsen, så en rapprtering fr styringsparameterene (utviklingstiltak, ppdrag g generelle fkusmråder) fr Diverse nøkkeltall g fakta knyttet til de ulike virksmhetsmålene, er plassert i vedlegg Virksmhetsmål fr nrsk utdanning Mål 1: NOKUT skal bidra til at alle utdanninger ved nrske universiteter, høyskler g fagskler har tilfredsstillende kvalitet, at flest mulig utdanninger er fremragende g at samfunnet er gdt infrmert m tilstanden i sektren Analyse g vurdering av resultater g målppnåelse Generelt m utviklingen på målmrådet NOKUTs mandat innebærer at vi både har en kntrllrlle g en utviklingsrlle i nrsk høyere utdanning g høyere yrkesfaglig utdanning. I tillegg skal NOKUT infrmere samfunnet m hvrdan det står til med utdanningskvaliteten i de t sektrene. Virkemidlene NOKUT dispnerer kan deles i t hvedgrupper: i) regelverksfrvaltning g tilsyn g ii) dkumentasjn, analyse g kmmunikasjn av kvalitetstilstanden. Kmmunikasjn g fagplitisk rådgivning inngår sm strategiske virkemidler i begge hvedgruppene. Frem til 2018 frvaltet NOKUT gså øknmiske insentiver knyttet til Sentre fr fremragende utdanning (SFU). I frbindelse med mrganisering av kunnskapsfrvaltningen er frvaltningen av øknmiske støtterdninger på feltet, inkl. SFU-rdningen, fra 2019 samlet hs Direktratet fr internasjnalisering g kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku). Samtidig har NOKUT fått verført flere nye ppgaver knyttet til regelverk g tilsyn fra departementet. NOKUTs kntrllrlle utøves gjennm regelverksfrvaltning g tilsyn. Disse virkemidlene har imidlertid gså en utviklende rlle. Vi tilstreber å innrette veiledning, tilsyn g erfaringsdeling slik at vi bidrar til høy bevissthet rundt kravene i regelverket g et gdt g effektivt kvalitetsarbeid ved institusjnene. NOKUTs arbeid med dkumentasjn g analyse av kvalitetstilstanden har et tdelt frmål. Fr det første er dkumentasjn av kvalitetstilstanden på fag- g studieprgramnivå et selvstendig g sterkt virkemiddel fr å stimulere kvalitetsutviklingen i sektren. Fr det andre er kunnskapsgrunnlaget sm frembringes, viktig i NOKUTs kunnskapsbaserte tilsyn. Kunnskapen brukes blant annet når vi gjør risikanalyser g vurderer hvilke institusjner g studietilbud det er behv fr å føre tilsyn med. Slik bidrar analysearbeidet til et mer målrettet g effektivt tilsyn. Samtidig bidrar det til mindre belastning på institusjnene. De slipper å bli utsatt fr tilsynsprsesser sm datagrunnlaget indikerer at det ikke er behv fr. Kblingen mellm tilsyn g analyse i NOKUTs tilsynsmdell ble fremhevet sm et eksempel til etterfølgelse da NOKUTs tilsynsvirksmhet ble evaluert våren På bakgrunn av denne evalueringen har NOKUT fått frnyet medlemskap i den eurpeiske kvalitetssikringsrganisasjnen ENQA g er sertifisert kvalitetssikringsrgan i det eurpeiske registeret EQAR. 10

17 Fr lettere å kmmunisere helheten i NOKUTs arbeid g sikre at vi pririterer ressurser til mråder med størst behv fr innsats fra NOKUTs side, har vi utviklet knseptene Kvalitetsmråder fr studieprgram 4 g tematiske satsninger. Kvalitetsmråder fr studieprgram beskriver faktrer sm har str betydning fr at studentene skal få utdanning av høy kvalitet g arbeidslivet kandidater med høy kmpetanse. Dkumentet har vist seg å være et viktig bidrag til frståelsen av «kvalitet i utdanningen». Mdellen i dkumentet ligger nå til grunn fr alt NOKUTs arbeid med nrsk utdanning g brukes gså aktivt i sektren. Mdellen har fått ppmerksmhet blant NOKUTs søsterrganer, g elementer fra knseptet er innarbeidet i regjeringens Kvalitetsmelding fra Implementeringen av tematiske satsinger startet i 2018 g vil frtsette i Her kmbinerer vi ulike virkemidler inn mt et bestemt fagmråde, studietype eller kvalitetsmråde der vi har bservert generelle kvalitetsutfrdringer eller kunnskapsbehv i sektren. Tematiske satsinger kan gså etableres på bakgrunn av ppdrag fra KD, f.eks. hvis det er behv fr å øke kunnskapsgrunnlaget i frbindelse med en strtingsmelding. En tematisk satsing vil nrmalt starte med ulike kartlegginger g undersøkelser fr å sammenstille en kunnskapsstatus på feltet. Deretter tar vi stilling til hvrdan resultatene bør kmmuniseres til sektr g samfunn, g m det vil være naturlig å følge pp med tilsyn, evaluering eller andre tiltak. Satsingene vil gså gi bedre grunnlag fr å gi fagplitiske råd til blant andre KD g Diku m utvikling av incentivrdninger, regelverk g plitikk på feltet. I 2018 hadde vi tematiske satsinger bl.a. knyttet til praksis i høyere utdanning, internasjnal studentmbilitet g fagmiljø ved studietilbud. 1. september fikk NOKUT verført ansvaret fr tilsyn med at ffentlige tilskudd g egenbetaling ved private utdanningsinstitusjner benyttes i tråd med regelverket g øvrige føringer. Også ansvaret fr tilsyn med studentsamskipnader g selskaper sm er eid av studentsamskipnader, ble verført fra samme tidspunkt. Fra 1. januar 2019 har NOKUT fått delegert frvaltningsansvaret fr flere frskrifter g ytterligere kntrll- g analyseppgaver. Erfaringene så langt er at de nye ppgavene har resultert i en styrking av NOKUTs ttale kmpetanse g kapasitet innen tilsyn g regelverksfrvaltning, g at det på sikt er gdt ptensial fr synergier mellm ppgavemrådene. Vi vil nå gå nærmere inn på resultatene av arbeidet i 2018 innenfr de tre hvedmrådene i) Tilsyn g akkreditering høyere utdanning, ii) Tilsyn g akkreditering høyere yrkesfaglig utdanning g iii) Dkumentasjn, analyse g kmmunikasjn av kvalitetstilstanden. Til slutt gir vi en samlet vurdering av resultater g målppnåelse. Tilsyn g akkreditering høyere utdanning Den nrske mdellen fr ekstern kvalitetssikring av høyere utdanning har sm utgangspunkt at alle større institusjner har vide selvakkrediteringsfullmakter. Det innebærer at de selv skal akkreditere nye studietilbud g selv følge pp at alle studier de tilbyr, tilfredsstiller de nasjnale kravene sm er fastsatt av KD g NOKUT. NOKUTs g KDs krav er i sin tur relatert til Standards and Guidelines fr Quality Assurance in the Eurpean Higher Educatin Area (ESG). NOKUT fører tilsyn med at institusjnene ivaretar sitt ansvar på en tilfredsstillende måte gjennm peridisk tilsyn med institusjnenes systematiske kvalitetsarbeid. I tillegg hlder NOKUT øye med utviklingen i kvalitetssituasjnen i sektren g kan ved behv, føre tilsyn direkte med enkeltstudier ved enhver institusjn. NOKUT har gså ansvaret fr å akkreditere nye studietilbud ved institusjner sm ikke har, eller kun delvis har, selvakkrediteringsfullmakter. 4 Dkumentet finnes i t utgaver fr henhldsvis høyere utdanning (2016) g høyere yrkesfaglig utdanning (2018) 11

18 Tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid I 2018 gjennmførte vi de første tilsynene med institusjnenes kvalitetsarbeid etter de nye kravene sm km i Arbeidet ble rganisert i et piltprsjekt, sm mfattet sju institusjner. Deltakelsen i prsjektet var basert på frivillighet, g institusjner sm i løpet av vurderingen ikke var tilstrekkelig frberedt til å møte de nye kravene, ble verført til rdinært tilsyn, sm tentativt vil finne sted i Institusjn Tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid MF vitenskapelig høyskle fr telgi, religin g samfunn. Nrges musikkhøgskle Nrges idrettshøgskle Handelshøysklen BI Arkitektur- g designhøgsklen i Osl Nrges handelshøyskle VID vitenskapelige høgskle Tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid i 2019 Kmmentar Kvalitetsarbeidet hadde nen mindre mangler. Opprettingsfrist til februar Kvalitetsarbeidet hadde nen mindre mangler. Opprettingsfrist til nvember Prsessen ble avsluttet uten vedtak. Overført til rdinært tilsyn i ca Prsessen ble avsluttet uten vedtak. Overført til rdinært tilsyn i ca Kvalitetsarbeidet hadde nen mindre mangler. Opprettingsfrist til mai Kvalitetsarbeidet ble vurdert sm tilfredsstillende. Kvalitetsarbeidet ble vurdert sm tilfredsstillende. Den viktigste endringen i studietilsynsfrskriften fra 2017 er et tydeligere krav m at institusjnene må følge de nasjnale akkrediteringskravene g dkumentere at de gjør det. Det innebærer at de må ha egnede rdninger fr systematisk kntrll av at alle studietilbud tilfredsstiller de nasjnale kravene. Dette kravet har ligget implisitt i regelverket siden 2003, men NOKUTs erfaring er at det har vært varierende bevissthet rundt dette i sektren. Derfr var det ikke verraskende at de første tilsynene i piltprsjektet viste at flere institusjner hadde utfrdringer med det nye g tydeligere kravet. Gjennm året har vi imidlertid registrert økende ppmerksmhet m tematikken i sektren, g vi har tr på at resultatene i de kmmende tilsynene generelt vil være bedre på dette punktet enn i piltprsjektet. Fr øvrig viste prsjektet at det fregår mye gdt kvalitetsarbeid ved institusjnene. I tilsynssammenheng er det selvsagt mangel på egnede prsesser sm er mest alvrlig, men vi bserverer gså at enkelte institusjner tlker kravene fr strengt g etablerer ufrhldsmessig stre g kmplekse prsedyrer. Det ønsker vi å mtvirke. Derfr har vi trappet pp veiledningsaktiviteten fr å bidra til gd frståelse av kravene g m hvrdan institusjnene kan ivareta dem på en ressurseffektiv måte. Gjennm ulike veilednings- g erfaringsdelingsseminarer har vi frmidlet kunnskap g infrmasjn sm frhåpentlig vil bidra til at institusjnene blir gde til å drive et effektivt, slankt g målrettet kvalitetsarbeid. Tilsyn med studietilbud I tillegg til å veilede institusjnene g føre tilsyn med deres systematiske kvalitetsarbeid følger vi, sm nevnt, med på utviklingen i kvalitetssituasjnen i sektren. Årlig gjennmgår vi den nasjnale prteføljen av studietilbud med utgangspunkt i utvalgte indikatrer. Ved indikasjn på mulige kvalitetsutfrdringer kan vi sette i gang prsesser knyttet både til enkeltstudietilbud g til grupper av studietilbud med lignende utfrdringer, f.eks. innen et bestemt fagmråde. Et tilsyn med et studietilbud kan i ytterste knsekvens resultere i at NOKUT trekker tilbake akkrediteringen etter en såkalt revidering av akkrediteringen. En revidering er en mfattende prsess, sm invlverer sakkyndige kmiteer g institusjnsbesøk. I de fleste tilfeller kmmer ikke et tilsyn så langt. I et nrmalt tilsyn vil NOKUT 12

19 begynne med å innhente infrmasjn g be m en redegjørelse fra institusjnen. Dersm det frtsatt er behv, vil NOKUT gi pålegg m å pprette svakheter g varsle m en mulig revidering. Erfaringsvis vil institusjnene sm regel rette pp påpekte frhld, eventuelt legge ned studiet, lenge før det blir aktuelt med revidering. Tilsynsprsessen med redegjørelser fra institusjnene g pålegg fra NOKUT er dermed mer ressurseffektiv, både fr NOKUT g institusjnene, enn m vi alltid skulle gå rett i gang med revidering når det er indikasjner på mulig kvalitetssvikt. I 2018 startet vi pp en kartlegging av 19 studietilbud der vi ba m ytterligere dkumentasjn fr å kntrllere m sentrale krav var ppfylt. NOKUT vil i 2019 vurdere ppfølging av disse studietilbudene. I 2018 er det gjennmført følgende tilsyn med grupper av studietilbud, såkalte tematiske tilsyn: tilsyn med bachelrutdanninger i ingeniørfag bygg (Byggtilsynet, 2017-dags dat) tilsyn med bachelrutdanningene i barnevern, ssialt arbeid g vernepleie (BSV-tilsynet, ) tilsyn med universiteter g høysklers samarbeid med eksterne aktører (Samarbeidstilsynet, ) Mer infrmasjn m de tematiske tilsynene er gitt i vedlegg 3, tabell 13. Mt slutten av året satte vi i gang kartlegging med tanke på mulig ppstart av nye tematiske tilsyn eller evalueringer i Brede tematiske tilsyn har effekt utver de knkrete studietilbudene sm er invlvert i tilsynet. De blir lagt gdt merke til i sektren, g vi bserverer at gså andre institusjner enn de sm er direkte invlvert, innretter sin kvalitetssikring g faglige virksmhet i tråd med resultatene fra tilsynene. Høsten 2018 startet NOKUT revidering av akkrediteringen fr ph.d.-studiet i prfesjnspraksis ved Nrd universitet. Denne revideringen vil trlig få ppmerksmhet g ha effekt på kvalitetssikringen ved andre institusjner sm tilbyr ph.d-studier. Slik sett vil revideringen sannsynligvis gså ha effekt fr implementeringen av regjeringens skjerpede krav til studier på ph.d.-nivået fra I 2018 var NOKUT i kntakt med 72 studietilbud innen høyere utdanning i sammenheng med tilsyn. Det pågikk revidering av akkrediteringen til t studietilbud, se vedlegg 3, tabell 14. Ttalt var det en lavere aktivitet på tilsyn av enkeltstudier i 2018 enn i Dette skyldes høyt søknadstrykk på akkrediteringer ved fagskler, g at vi har priritert å kmme gdt i gang med tilsyn med kvalitetsarbeid. NOKUT kan gså føre tilsyn, revidere g eventuelt trekke tilbake akkrediteringen fr en hel institusjn. Slike prsesser hadde vi ikke i Akkreditering av nye studietilbud Antall søknader m akkreditering av studietilbud på bachelr- g masternivå har gått markert ned i periden 2016 til 2018, se figur 2. Dette er en plitisk ønsket utvikling g kan frklares, både med økte krav til førstegangsakkreditering g et endret institusjnslandskap, der en rekke institusjner de senere årene har fått utvidede selvakkrediteringsfullmakter gjennm fusjner eller universitetsakkrediteringer av NOKUT. I 2018 brukte vi ressurser på saksbehandlingen av én universitetsakkreditering (Universitetet i Sørøst-Nrge) g tre ph.d.-akkrediteringer. Samtlige ph.d.- akkrediteringer er relatert til institusjner sm frbereder seg på å søke universitetsakkreditering. Høgsklen i Innlandet sendte inn søknad m universitetsakkreditering i desember, g Høgskulen på Vestlandet planlegger å sende søknad m få år. På grunn av høyt søknadstrykk på fagsklemrådet, har behandlingen av ph.d.-akkrediteringene dessverre tatt lengre tid enn ønsket. 13

20 I g med at stadig flere institusjner har fått fulle selvakkrediteringsfullmakter, dreies NOKUTs fkus på akkrediteringssiden mt å veilede institusjnene g bidra til at de selv gjennmfører gde g effektive akkrediteringsprsesser. Utviklingen i antall søknader Fagskleutdanning Bachelr g master Utvikling i antall søknader m akkreditering Tilsyn g akkreditering høyere yrkesfaglig utdanning Alle fagskler har, i likhet med universiteter g høyskler, et selvstendig ansvar fr å kvalitetssikre egne utdanningstilbud, g de er pålagt å ha et internt system fr kvalitetssikring. Fagsklesektren skiller seg imidlertid fra høyere utdanning ved at institusjnene selv i liten grad har selvakkrediteringsfullmakter. Dermed er det NOKUT sm gjennmfører de aller fleste akkrediteringene i sektren. NOKUT har derfr alltid brukt svært mye ressurser på akkreditering av nye g endrede utdanninger i denne sektren. I det siste har vi i tillegg hatt en sterk økning i antall søknader m fagmrådeakkreditering fra fagskler, sm ønsker å få selvakkrediteringsrett innenfr et bestemt fagmråde. Denne tendensen vil ventelig frsterke seg de nærmeste årene inntil fagskler sm har ptensial til det, ppnår akkrediteringsrettigheter. Sm knsekvens blir det mindre tid g ressurser til tilsyn med eksisterende utdanninger g veilednings- g utviklingstiltak, enn det vi ser at det er behv fr. NOKUT har likevel en langsiktig ambisjn m å medvirke til at flest mulig fagskler blir i stand til ta et større ansvar fr akkreditering g kvalitetssikring av egne studier. Dette er i tråd med intensjnene i Fagsklemeldingen g kan bidra til at sektren vil respndere raskere på arbeidslivets behv fr kmpetanse gjennm utdanningstilbud av høy kvalitet, både innenfr grunnutdannings- g videreutdanningsmarkedet. Over tid vil det gså innebære en dreining i NOKUTs tilnærming til fagsklene, med gradvis mindre vekt på akkreditering g mer på tilsyn g kunnskapsgrunnlaget fr å føre et målrettet tilsyn, samt veilednings- g utviklingstiltak verfr sektren. I 2018 startet vi flere arbeider sm skal bidra til denne mleggingen. Vi startet blant annet testing av en ny akkrediteringsprsess, sm skal være mer effektiv g målrettet, både fr søkerinstitusjnene g NOKUT. I tillegg satte vi i gang et piltprsjekt fr å utvikle g prøve ut et slankt tilsyn med fagsklenes kvalitetsarbeid. Per i dag har vi ingen slik aktivitet. Det eneste vi gjør, er å administrativt gdkjenne fagsklenes kvalitetssikringssystem i frbindelse med søknader m akkreditering fra nye 14

21 tilbydere. Et tilsyn med kvalitetsarbeidet ved fagsklene vil bidra til at NOKUT mer systematisk kmmer i kntakt med alle fagskler, slik vi er med universiteter g høyskler. Videre har vi, sm mtalt nedenfr under dkumentasjn g analyse, begynt å styrke kunnskapsgrunnlaget m utdanningskvaliteten i sektren. Alle disse arbeidene skal etter planen frtsette i 2019, men det må tas høyde fr utsettelser g nedskaleringer avhengig av søknadstrykket på akkrediteringssiden. NOKUT har gså bistått KD med å frnye g tilpasse underliggende regelverk til ny fagsklelv. Målet er at alt underliggende regelverk skal samles i én ny frskrift. I frlengelsen av arbeidet med KDs frskrift skal NOKUT revidere egen fagskletilsynsfrskrift innen utgangen av Tilsyn med utdanningstilbud NOKUT fører tilsyn med høyere yrkesfaglig utdanninger på bakgrunn av vurderinger av indikasjner på kvalitetssvikt. Vi kan sette i gang tilsynsprsesser både med enkeltutdanninger g grupper av utdanninger med lignende utfrdringer, f.eks. innen et bestemt fagmråde. Tilsynsmdell g -metdikk er den samme sm beskrevet fr høyere utdanning. I 2018 avsluttet vi tilsyn med 141 utdanninger ved alle de 23 tekniske fagsklene. Dette tilsynet startet i 2015 g ledet til fire revideringer. Det fregikk revidering av akkrediteringen til t studietilbud i 2018, der det ble fattet vedtak i en av sakene, se vedlegg 3, tabell 14. I 2018 var NOKUT i kntakt med 155 fagskletilbud i sammenheng med tilsyn. Vi erfarer fr øvrig at NOKUTs tilsyn, spesielt de sm mfatter mange fagskler, slik sm tilsynet med tekniske fagskler, blir lagt gdt merke til sektren. Slik bidrar vi til kvalitetsutvikling gså hs andre fagskler enn de sm er direkte berørt av tilsynene. Akkreditering av utdanningstilbud I periden 2016 til 2018 økte antall søknader m akkreditering av utdanningstilbud innen høyere yrkesfaglig utdanning med 45 prsent, se figur 2. I samme peride har antall søknader m fagmrådeakkreditering økt fra null i 2015 g 2016, til seks i 2017 g sju i Fagsklen Kristiania har fått frist til 1. februar 2019 fr å sende inn ytterligere tre søknader. Søknader m fagmrådeakkrediteringer er vesentlig mer ressurskrevende å behandle enn søknader m enkeltstående utdanningstilbud. Økningen i fagmrådeakkrediteringer er i tråd med plitiske signaler, g vi må regne med at søknadstallet vil være høyt gså de nærmeste årene. Selv m vi har økt saksbehandlingskapasiteten g frsøker å effektivisere saksbehandlingen, er det krevende å håndtere økningen i akkrediteringer av enkeltutdanninger g fagmråder. Saksbehandlingstiden fr akkrediteringer var i 2018 jevnt ver lengre enn den bør være. Sm det fremgår av vedlegg 3, figur 8, økte andelen søknader sm ikke er ferdigbehandlet innen neste søknadsfrist, betydelig fr de fleste akkrediteringstyper sammenlignet med tidligere år. Lang saksbehandlingstid er særlig uheldig ved akkreditering av enkeltutdanninger frdi det kan føre til at fagskler må utsette ppstart av nye utdanningstilbud. Derfr må NOKUT, så langt det er mulig, priritere slike søknader. Sm nevnt tidligere, skaper økningen i antall ressurskrevende akkrediteringer, utfrdringer gså på tilsynssiden i frm av lav tilsynsaktivitet g risik fr frsinkelser i utviklingsprsessene, både knyttet til regelverk g mdellutvikling. 15

22 Dkumentasjn, analyse g kmmunikasjn av kvalitetstilstanden NOKUT frembringer, sammenstiller, analyserer g frmidler infrmasjn m kvalitet på fag- g studieprgramnivå. Sm beskrevet i innledningen av dette kapittelet, har NOKUTs dkumentasjn- g analyseaktiviteter en selvstendig funksjn fr å infrmere m kvalitetstilstanden g stimulere til kvalitetsutvikling ved institusjnene. Aktivitetene er gså en viktig støttefunksjn fr NOKUTs tilsyn. Fr at infrmasjnen skal være kvalitetsutviklende eller kunne brukes i tilsynet, må den være på studieprgramnivå, eller i det minste på fagmrådenivå. Det gir sjelden mening å sammenligne studiekvaliteten ved hele institusjner. Til det varierer kvaliteten fr mye mellm ulike studieprgram innenfr én g samme institusjn. Det er sm regel heller ikke så relevant å sammenligne studieprgrammer på tvers av fagmråder. NOKUT satser derfr på å få frem sammenlignbar infrmasjn m kvaliteten på beslektede studieprgrammer på tvers av institusjnene i sektren. I tillegg trekker vi frem generelle kvalitetsutfrdringer g fagmiljøer med gde praksiser, sm kan inspirere andre fagmiljøer. NOKUTs virkemidler innenfr dkumentasjn, analyse g kmmunikasjn av kvalitetstilstanden mfatter i dag: evalueringer fr å bedømme kvalitet nasjnale undersøkelser med tilhørende prtaler (Studiebarmeteret g Underviserbarmeteret) nasjnale deleksamener fr utvalgte studietyper tilrettelegging av registerdata fr bruk i kvalitetsarbeid i samarbeid med Nrsk senter fr frskningsdata (NSD) (NOKUT-prtalen i Database fr statistikk m høyere utdanning) undersøkelser, sammenstillinger g analyser knyttet til bestemte temaer/prblemstillinger frkstmøter, fagseminarer g andre kmmunikasjnstiltak Det finnes ver studietilbud i nrsk høyere utdanning g fagskleutdanning. Alle har i utgangspunktet en unik studieplan g eksamen. De er derfr aldri helt sammenlignbare slik fagene i grunnpplæringen er. Det er derfr generelt ressurskrevende å dkumentere g frmidle infrmasjn m kvalitet på dette nivået, g vi pririterer et utvalg av fagmråder g prblemstillinger hvert år. Evalueringer fr å bedømme kvalitet Evalueringer er en del av NOKUTs kjernemandat, gitt i universitets- g høysklelven. Evalueringer har dbbelt funksjn; de både vurderer kvaliteten ved enkeltprgrammer g bidrar til å beskrive kvalitetstilstanden i deler av sektren. En frdel med evalueringer sammenlignet med tilsyn, er at de frembringer et differensiert bilde av kvaliteten i sektren fra de beste til de svakeste. På den måten kan NOKUT dekke en vesentlig større del av sektren i én g samme perasjn. I tillegg har vi erfart at evalueringene både gir incitament til ppretting av svakheter g videreutvikling av allerede gde prgrammer. Evalueringer kan i tillegg i sterkere grad enn tilsyn, inkludere internasjnale sammenligninger. Det primære frmålet med NOKUTs evalueringer vil alltid være å frembringe kunnskap fr de invlverte institusjnene, samt fr KD g andre frvaltningsrganer. Samtidig inngår resultatene fra evalueringene i NOKUTs kunnskapsgrunnlag når vi analyserer sektren med tanke på behv fr tilsyn. I juni 2018 sluttførte vi evalueringene av samfunnsfag i samarbeid med Frskningsrådet. Et felles hvedfunn er at høy kvalitet på frskning g utdanning gjennmgående går hånd i hånd. Evalueringen 16

23 har hatt str betydning fr fagmiljøene, g det er ingen tvil m at slike evalueringer inspirerer til faglig utvikling g fører til nødvendige endringer. Blant annet har ssilgifreningen satt i gang ppfølgingsaktivitet i kjølvannet av evalueringen, g Nrsk statsvitenskapelig frening (NSF) vurderer en egen ppfølging av den i NOKUT er nå i en kartleggingsfase med sikte på å starte pp nye evalueringer i Blant flere aktuelle kandidater er lærer- g lektrutdanningene. Studiebarmeteret g Underviserbarmeteret Den årlige studentundersøkelsen Studiebarmeteret fr høyskle- g universitetsstudenter ble i 2018 gjennmført fr sjette gang. Svarprsenten var gså denne gangen gd (48%), se vedlegg 3, figur 9. Studiebarmeteret har gjennmgående vist at nrske studenter er gdt frnøyd med kvaliteten på studieprgrammet de går på, men det avdekkes samtidig stre variasjner. Ne av det studentene alltid har vært minst frnøyde med, er tilbakemeldinger g veiledning. Bare m lag halvparten av studentene er frnøyde med de faglige ansattes evne til å gi knstruktive tilbakemeldinger på eget arbeid g den faglige veiledningen de mttar. I studiebarmeteret fr 2018 inkluderte vi fr første gang spørsmål m studentenes ppfatning av vergangen fra videregående skle til høyere utdanning. Gjennmsnittsscren på en del spørsmål m dette temaet er blant de laveste vi har sett i Studiebarmeteret. Det indikerer at mange studenter ikke pplever at de er gdt nk frberedt fr høyere utdanning når de kmmer fra videregående skle. Fr å supplere studentenes ppfatninger m utdanningskvalitet har NOKUT gså innhentet infrmasjn m undervisernes syn på utdanningskvalitet. Underviserundersøkelsen ble utført fr første gang i 2017, g resultatene ble lansert i januar Det er særlig interessant at underviserne, i likhet med studentene, trekker frem utfrdringer i vergangen mellm videregående skle g høyere utdanning. Underviserne rapprterer blant annet at variasjnen på det faglige startnivået hs studentene de møter er strt, g at studentene i nen grad mangler tilstrekkelige frkunnskaper. Samtidig er de relativt tilfredse med studentenes innsats g engasjement. Resultatene indikerer at det er tydelige frskjeller mellm utdanningstyper. Underviserundersøkelsen gjennmføres hvert tredje år, neste gang i I 2018 gjennmførte vi fr første gang en fullskala studentundersøkelse gså fr fagsklestudentene, Studiebarmeteret fr fagsklestudenter. Undersøkelsen ble gjennmført med gd svarprsent (43%) g interessante resultater. Det er relativt str variasjn mellm fagsklene g fagfeltene i hvrdan studentene pplever kvaliteten i studiene sine. Kunnskapsgrunnlaget m utdanningskvaliteten ved fagsklene er vesentlig svakere enn fr høyere utdanning. NOKUT vil derfr fremver arbeide mer med å sammenstille resultater fra Studiebarmeteret g resultater fra NOKUTs ulike tilsynsprsesser. Alle institusjnene får tilsendt tilrettelagte tall fr egne studieprgram fra NOKUTs undersøkelser, g vi ser at dette materialet brukes aktivt i deres kvalitetsarbeid. I tillegg trigger det diskusjner sm bidrar til utvikling g nye erkjennelser. Vi har blant annet sett at det rettes særskilt ppmerksmhet mt studietilbud sm får lav scre. I nen tilfeller blir dårlig fungerende studieprgrammer lagt ned. Studiebarmeteret fr høyskle- g universitetsstudenter benyttes dessuten aktivt i KDs etatsstyring av institusjnene, g studentenes tidsbruk g verrdnede studenttilfredshet er definert sm nasjnale styringsparametere (indikatrer). 17

24 Andre undersøkelser g analyser I tillegg til evalueringer g student- g underviserundersøkelser har vi gjennm nasjnale deleksamener siden 2015 frembragt infrmasjn m kvaliteten på tvers av studieprgrammer innen utvalgte fagmråder. Dette er felles prøver sm alle studenter innen bestemte utdanningstyper må ta. Analysene viser at felles eksamen g sensur gir vesentlig bedre grunnlag fr å sammenligne resultatkvaliteten enn karakterene på enkeltstående eksamener. I 2018 gjennmførte vi nasjnale deleksamener innen sykepleie g revisjn g regnskap. Resultatene viser til dels betydelige frskjeller i gjennmsnittskarakter mellm ulike institusjner. Basert på tilgjengelige tall g andre fakta m kvalitetssituasjnen, gjennmfører vi en rekke analyser, utredninger g andre frmer fr vurderinger av hva dkumentasjnen innebærer eller kan indikere fr ulike aspekter av utdanningskvaliteten. I 2018 begynte vi å krdinere aktiviteten i tematiske satsinger. Sm frklart innledningsvis, kan tematiske satsinger inkludere alle typer virkemidler NOKUT dispnerer, fra tilsyn til fagplitisk rådgivning. Det ble blant annet satt i gang tematiske satsinger m praksis i høyere utdanning, internasjnal studentmbilitet, g fagmiljø knyttet til studietilbud. Mt slutten av året frberedte vi ppstart av nen nye satsinger, g ved inngangen til 2019 mfatter prteføljen følgende tematiske satsninger: grunnsklelærerutdanningene (sekretariat fr internasjnal rådgivningsgruppe) lektrutdanningene (kartlegging med sikte på mulig evaluering/tilsyn) bachelrutdanningene i rettsvitenskap (kartlegging med sikte på mulig evaluering/tilsyn) praksis i høyere utdanning (kartlegging med sikte på mulig evaluering/tilsyn, regelverksutvikling g innspill til arbeid med strtingsmelding) internasjnal studentmbilitet (ppfølgende analyser fra Studiebarmeteret fr høyskle- g universitetsstudenter, blant annet med sikte på innspill til arbeidet med strtingsmelding) startkmpetanse (analyser av data fra Studiebarmeteret fr høyskle- g universitetsstudenter m vergangen fra videregående skle, blant annet med sikte på innspill til Lied-utvalget (NOU)) fagmiljøknyttet til et studieprgram (faglig utredningsarbeid med sikte på regelverksutvikling) utdanningsledelse (tema fr NOKUT-knferansen fr høyere utdanning 2019) Det er fr tidlig å vurdere effekten av denne typen satsinger, men vi ser allerede at særlig praksisprsjektet g arbeidet med studentmbilitet, sm vi delvis har gjrt i samarbeid med Diku, har hatt str betydning fr meldingsarbeider g annen plitikkutvikling i KD. Vi får gså gde tilbakemeldinger fra sektren. I frbindelse med at NOKUT i løpet av 2018 verførte SFU-rdningen til Diku, er det utarbeidet rapprter fr rdningen så langt g satt i gang et eksternt evalueringsprsjekt sm ferdigstilles i En versikt ver alle rapprter g andre publikasjner knyttet til dkumentasjn g analyse av kvalitetstilstanden i 2018, er gitt i vedlegg 5. 18

25 Arrangementer g annen kmmunikasjn NOKUT har sm mål å hlde samfunnet gdt infrmert m kvalitetstilstanden g at kunnskapen vi frembringer skal tas i bruk av sektren g myndighetene på en måte sm fører til kvalitetsfrbedringer. Kunnskapen gjøres tilgjengelig i rapprter g på nettsider, men det er ikke tilstrekkelig fr å få gjennmslag. Derfr vurderer vi alltid hvrdan vi kan få til mest mulig effektiv spredning av de viktigste resultatene. Det innebærer at vi må være en synlig ambassadør fr kvalitet g skape arenaer fr debatt g dialg med målgruppene, se vedlegg 6. Gjennm frkstmøter, fagseminarer g andre kanaler bidrar vi til å synliggjøre kvalitetsutfrdringer g vise frem fagmiljøer sm gjør det bra, til inspirasjn fr andre. I 2018 fkuserte vi spesielt på å vise frem gde praksiser. Det er blitt et viktig prinsipp fr ss at når vi peker på generelle kvalitetsutfrdringer i sektren, skal vi gså tilstrebe å vise frem institusjner eller fagmiljøer sm gjør det bra på feltet. Vi erfarer at temaene g kunnskapen vi har satt på dagsrden skaper debatt, g at andre myndigheter, institusjnene g i nen grad gså arbeidsliv g rganisasjner, bruker kunnskapen i eget arbeid. I 2018 gjennmførte vi blant annet seks fulltegnede frkstmøter g flere fagseminarer. Mange av frkstmøtene skapte både stre verskrifter g debatt i nasjnale medier. NOKUT har fr øvrig aldri hatt større medieppmerksmhet enn i 2018, g knapt ne av ppmerksmheten var av det negative slaget. NOKUT-pdden sm ble etablert i 2017, er etter en psitiv evaluering, vedtatt videreført. Samlet vurdering Vi har levert gde resultater g satt i gang viktige utviklingsprsesser både innen høyere utdanning g høyere yrkesfaglig utdanning. Et unntak, i et ellers psitivt bilde, er saksbehandlingstidene fr akkreditering, sm er ne høyere enn vi er kmfrtable med. Selv m vi har satt inn ekstra ressurser g arbeider med å effektivisere prsessen, er det utfrdrende å ta unna den kraftige søknadsveksten av særlig fagmrådeakkrediteringer fr fagskler. Vi frventer gså et høyt antall slike søknader de nærmeste årene. Derfr er vi bekymret fr at dette vil hemme pptrappingen vi har planlagt fr alt fra tilsyn g veiledning til undersøkelser g analyser på fagsklefeltet, i flere år fremver. Opptrappingen er nødvendig fr at NOKUT skal kunne bidra til å realisere ambisjnene i Fagsklemeldingen. Denne krevende situasjnen mtalte vi gså i budsjettfrslaget fr Søknadsveksten på fagsklemrådet g nye ppgaver g hendelser førte til at vi måtte gjøre nen mpririteringer i løpet av året. Basert på rammebetingelsene fr arbeidet i 2018, er vår vurdering at den samlede målppnåelsen fr virksmhetsmålet fr nrsk utdanning, har vært meget gd. De t siste årene har det vært en økning i andel årsverk innen virksmhetsmrådet nrsk utdanning. Ved utgangen av 2018 utgjrde det 42 prsent av NOKUTs ttale årsverk, en økning fra 39 prsent i Årsaken er en strategisk satsning på å styrke tilsynsvirksmheten, samt nye ppgaver fra KD. Se vedlegg 7 fr samlet versikt ver ressursbruk. 19

26 3.1.2 Rapprtering på styringsparameterne fr 2018 NORSK UTDANNING STYRINGSPARAMETERE AMBISJONSNIVÅ 2018 RAPPORT 1.1 Vedta tematiske satsinger fr arbeidet med nrsk høyere utdanning g høyere yrkesfaglig utdanning, g innarbeide arbeidet med å priritere tematiske satsinger i NOKUTs rdinære styringssystem. Vedta tematiske satsinger g freta pririteringer g valg av virkemidler fr 2018 g 2019 i løpet av første halvår Innføre prsedyrer fr arbeid med kmmende års satsinger i løpet av høsten 2018 Styret har behandlet de grunnleggende føringene fr knseptet tematiske satsninger. Tematiske satsinger fr er priritert g inngår sm styringsparameter 1.8 i denne tabellen. Knsept- g kartleggingsfase fr nye tematiske satsinger fra 2019 er igangsatt. Arbeidet med rutiner g integrasjn av disse i NOKUTs kvalitetsstyringssystem er gdt i gang g ferdigstilles i I dette inngår bl.a. prteføljestyring med dynamisk skalering av prsjekter ut fra tilgjengelige ressurser. 1.2 Mdernisere g effektivisere NOKUTs akkrediteringsprsesser Enkeltstudier Institusjn g fagmråde Vedta ny akkrediteringsmdell fr studietilbud g frberede en pilt fr 2019 Gjennmgå prsessene fr akkreditering av institusjner g fagmråde med sikte på både frbedring g redusert ressursbruk g saksbehandlingstid 1.3 Styrke NOKUT sm tilsynsrgan Videreutvikle metdikk fr et mer kunnskapsbasert tilsyn Øke tilsynsvirksmheten rettet mt eksisterende studietilbud g institusjner sammenlignet med Utvikle knsept fr deling av «gd praksis» Etablere g implementere en metdikk fr «lettere tilsyn» (enkel henvendelse pr brev) i løpet av første halvår Utvikle g starte implementeringen av et knsept fr deling av gd praksis, inkludert å gjennmføre minst ett seminar/wrk-shp Ny mdell er utarbeidet. Høring med sektr er gjennmført, g styret har gitt sin tilslutning til hvedtrekkene. Pilt blir gjennmført i henhld til plan i Gjennm 2018 har vi arbeidet med prsessen fr akkreditering av fagmråder med sikte på prsessfrbedring, redusert ressursbruk g saksbehandlingstid. Det er ventet at effekten av dette arbeidet vil få psitiv virkning på ressursbruken fr akkreditering av fagmråder i tiden fremver. Kraftig økning i antall søknader m fagmrådegdkjenning til søknadsfristen 1. nvember 2018 gjør at ytterligere tiltak er nødvendig. Piltprsjektet fr tilsyn med kvalitetsarbeid ved høyskler g universiteter er gjennmført, g tilsynsmetdikken er videreutviklet i tråd med erfaringer vunnet i prsjektet. Vi har startet pp tilsyn på bakgrunn av indikasjn på kvalitetssvikt etter en frenklet tilsynsprsedyre («lettere tilsyn»). NOKUT henter inn relevant dkumentasjn fra institusjnene g følger etter en vurdering av dkumentasjnen, m nødvendig, pp med pålegg. Sm del av knseptet tematiske satsinger, har vi satt i gang kartlegginger av enkelte fagmråder med sikte på mulige tematiske tilsyn eller evalueringer fra Samlet sett var vi i 2018 i kntakt med 227 studietilbud, mt 444 i Nedgangen skyldes bl.a. høyt søknadstrykk på akkrediteringssiden, g at utrullingen av tilsynet med institusjnenes kvalitetsarbeid med tilhørende veiledning, har tatt mye tid. Utviklingen av et knsept fr deling av gd praksis er gjennmført, g ulike virkemidler er benyttet fr å dele kunnskapen. Vi har særlig satset på delingsseminarer der institusjnene selv deler gd praksis, g der NOKUT veileder i regelverksfrståelse g deling av egne erfaringer/bservasjner med mer. Det har vært høy etterspørsel etter disse seminarene, g vi får tilbakemeldinger m at slike seminarer er gde g nyttige fr institusjnene. 20

27 1.5 Sette i gang arbeid med å revidere fagskletilsynsfrskriften 1.6 Begrense økning i saksbehandlingstid fr institusjnsakkrediteringer 1.7 Gjennmføre ppdrag fra KD Vedta plicydkument m de studienære kvalitetsmrådene i løpet av 3. kvartal Etablere en prsjektgruppe fr endring av fagskletilsynsfrskriften Priritere saksbehandling av søknader m nye studietilbud, g så langt sm mulig gjennmføre søknadsbehandling knyttet til studieakkreditering innen neste søknadsfrist Kntinuerlig mnitrere g vurdere fremdriften til saksbehandlingen, g vurdere å mpriritere ressurser internt i NOKUT slik at saksbehandlingstiden på søknader m fagmrådegdkjenning g endring av institusjnskategri ikke blir uakseptabelt høy NOKUT-pdden har sm hvedmål å bidra til å spre gde praksiser. Den er videreutviklet g har fått flere lyttere g større spredning. Vi har dessuten priritert deling av gde praksiser fra arbeidet med Sentre fr fremragende utdanning (SFU). NOKUT-frkst skal trekke frem generelle kvalitetsutfrdringer g samtidig vise frem institusjner/fagmiljøer sm arbeider gdt med prblemstillingen. Vi gjennmførte seks frkstmøter med høye besøkstall g gd respns fra sektren g andre interessenter. Dkumentet Kvalitetsmråder fr høyere yrkesfaglig utdanning er vedtatt av styret. Prsjektgruppen fr endring av regelverk fr høyere yrkesfaglig utdanning, er etablert. Gruppen samarbeider i tillegg nært med KD m utviklingen av regelverket sm KD har ansvar fr. Nytt regelverk skal være på plass i løpet av Saksbehandling på studietilbud har vært priritert gjennm hele 2018, g ekstra midlertidig saksbehandlerressurser er tilført akkrediteringsseksjnen. Saksbehandlingstiden er dessverre høyere enn nrmalt, men ekstrakapasiteten har bidratt til at den har hldt seg innenfr det akseptable. Det er uheldig fr søkerne at saksbehandlingen tar lenger tid enn nrmalt, men vi har frsøkt å hlde dem gdt infrmert m frsinkelsene. Markant økning i ressurskrevende akkrediteringer av fagmråder (fagskler) g ph.d.- studier kmbinert med frtsatt str søknadsmengde knyttet til akkreditering av enkeltstudier på fagsklesiden, har ført til at NOKUT pr har høyere restanser enn ønskelig. De nærmeste årene frventer vi frtsatt høyt søknadstilfang på fagsklesiden. Det vil gjøre det svært utfrdrende fr NOKUT å vri innsatsen ver mt økt tilsyns- g veiledningsvirksmhet av denne sektren, selv m det er strategisk viktig fr NOKUT g priritert plitisk. Nasjnale deleksamener innen utvalgte prfesjnsrdninger Kmbinerte fagevalueringer i samarbeid med Frskningsrådet Gjennmføre eksamener i sykepleie g revisjn g regnskap, g freta relevante analyser Frberede eksamen i grunnsklelærerutdanningene i 2019/20 Starte et underprsjekt fr faglig kvalitetssikring g digitalisering av eksamen Ferdigstille g evaluere piltprsjektet Sikre gdt videre samarbeid med Frskningsrådet uavhengig av m kmbinerte evalueringer blir en permanent rdning eller ikke Vi har gjennmført planlagte eksamener g fretatt analyser av resultatene slik at institusjnene kan sammenligne seg med andre institusjner. Det er gjennmført flere analyser av eksamensppgavene g sensuren sm brukes kntinuerlig av eksamensgruppene fr å utvikle bedre eksamensppgaver. Frberedelse til gjennmføring av grunnsklelærerutdanning er i henhld til plan. Vi har startet et faglig arbeid fr å kvalitetssikre eksamen, g vil starte et prsjekt m dette i løpet av våren Prsjekt m digitalisering av eksamen er ikke påbegynt. Årsaken er at dette vil kreve et strt krdinerings- g kartleggingsarbeid. Vi har sm mål å starte kartleggingsarbeidet våren Piltprsjektet er gjennmført g rapprter er ferdigstilt g lansert. Ssilgifreningen har hatt egen ppfølging av evalueringen. Statsvitenskap planlegger lignende aktiviteter Det er gjennmført samtaler med både KD g Frskningsrådet m fremtidige evalueringer, men ingen knkrete planer er lagt fr videre samarbeid. En mulig utfrdring er at Frskningsrådet sannsynligvis er på vei mt institusjnsevalueringer heller enn evalueringer sm sammenligner fagmråder på tvers av institusjner, slik de har gjrt frem til nå. Fr 21

28 Sekretariat fr en internasjnal rådgivende ekspertgruppe fr grunnsklelærerutdanningene Studentundersøkelse i fagsklesektren 1.8 Gjennmføre tre tematiske satsinger fr å sikre g utvikle kvaliteten ved nrske høyere utdanningsinstitusjner 5 Gjennmføre prsjektet (inklusive knferanser) Sikre leveranse fra rådgivingsgruppen m strukturelle utfrdringer (lvverk, rammeplan etc.) Gjennmføre undersøkelsen i april/mai 2018 Oppnå en svarprsent > 40 NOKUT er sammenligning på tvers svært viktig. Vi må derfr antagelig i den nærmeste tiden satse på å gjennmføre rene utdanningsevalueringer alene. Prsjektet er gjennmført i henhld til plan, med bl.a. tre reginale knferanser g en nasjnal Rådgivningsgruppen har levert en krt rapprt m strukturelle utfrdringer til KD g NOKUT. Endelig rapprt leveres i Undersøkelsen er gjennmført i tråd med frutsetningene fr tildelingen. Resultatene ble ffentliggjrt i september. Svarprsent på 43 prsent, ne vi vurderer sm et gdt resultat første gang undersøkelsen gjennmføres. Fagmiljø (kunnskapsbase) knyttet til studietilbud Gjennmføre prsjektet g avlevere rapprt Freslå endringer i NOKUTs g KDs regelverk Berede grunnen fr ytterligere aktiviteter fra NOKUT knyttet til kunnskapsbase/fagmiljø Praksis i høyere utdanning Igangsette en utredning sm øker NOKUTs kunnskapsgrunnlag m prblemstillinger knyttet til praksis i studieprgram Berede grunnen fr ytterligere aktiviteter g freslå ytterligere Arbeids, undervisnings g vurderingsfrmer virkemidler Etablere et prsjekt sm skal gi kunnskap m bruken av gde arbeids-, undervisnings- g vurderingsfrmer, g hvrdan NOKUT kan stimulere kvalitetsutvikling på dette mrådet Prsjektet er i henhld til justert plan ved utgangen av 2018, i sluttfasen. Alle arbeidspakker er ferdigstilt. Resultatene vil bli bearbeidet g drøftet i begynnelsen av 2019, g frslag til endring i regelverk g praksis vil følge av drøftingene. Spørsmålet m ytterligere aktiviteter på dette mrådet vil bli drøftet i Utredningen er igangsatt g vil bli ferdigstilt våren Ytterligere tiltak blir utredet g videre aktivitet besluttes våren Vi vet imidlertid allerede nå at prsjektet vil bli videreført, ikke minst frdi denne tematiske satsningen har vært medvirkende til å utløse en strtingsmelding på mrådet. NOKUT vurderer evaluering eller tilsyn på feltet. Denne satsingen er freløpig satt på vent frdi vi har priritert ressursene til andre tiltak, bl.a. knyttet til analyser av studentmbilitet i samarbeid med Diku inn mt KDs meldingsarbeid på feltet (ny tematisk satsing), avslutning av NOKUTs SFU-arbeid, g knsept-/kartleggingsarbeid i frbindelse med mulige nye tematiske satsinger fra Dette styringsparameteret ble lagt til i frbindelse med. halvårsrapprteringen til styret i september. 22

29 3.2 Virksmhetsmål fr utenlandsk utdanning Mål 2: NOKUT skal bidra til at persner med utenlandsk utdanning effektivt kan benytte kmpetansen sin i Nrge, g at arbeidsliv g utdanningsinstitusjner har gd infrmasjn m hva utenlandsk kmpetanse tilsvarer i Nrge Analyse g vurdering av resultater g målppnåelsen Generelt m utviklingen på målmrådet NOKUT har etter hvert fått et bredt spekter av virkemidler g tjenester sm skal bidra til å gjøre det enklere å ta i bruk utenlandske kvalifikasjner i Nrge. På dette feltet fungerer NOKUT både sm en døråpner g en prtvkter. Ved å tilrettelegge fr, g frenkle mbilitet ver landegrensene, har vi en funksjn sm døråpner til det nrske arbeids- g utdanningsmarkedet. Samtidig er det viktig at falske kvalifikasjner, eller kvalifikasjner sm ikke er på tilsvarende nivå sm nrske, ikke blir gdkjent av nrske myndigheter. Slik har vi gså en funksjn sm prtvkter. NOKUTs tjenesteprtefølje på feltet kan deles i t hvedgrupper: i) drift av ulike gdkjenningsrdninger g ii) infrmasjns- g veiledningsppgaver. De siste tre årene har prteføljen blitt utvidet med flere nye gdkjenningsrdninger g tjenester. Fra 1. januar 2019 har vi gdkjenningsrdninger fr høyere utdanning, høyere yrkesfaglig utdanning (fagskleutdanning) g fag- g yrkespplæring (videregående skle). Innen høyere utdanning har vi gså etablert spesialrdninger fr å vurdere kmpetansen til flyktninger g andre sm ikke har tilstrekkelig dkumentasjn på utdanningen sin. Tilbakemeldinger fra partene i arbeidslivet, utdanningsinstitusjner, andre gdkjenningskntrer g integreringsapparatet tyder på at vi tilbyr viktige g relevante tjenester. Fremver ønsker vi gså å undersøke effekten av tjenestene våre mer systematisk. I en årrekke frem til g med 2017, pplevde vi til dels kraftig søknadsvekst hvert eneste år. Arbeidsinnvandring fra EØS-land g flyktninger, særlig etter flyktningkrisen i 2015, har stått fr brrparten av veksten. I 2018 har søknadstallene gått til dels betydelig ned, g det meste tyder på at vi er ver søknadstppen fr denne gang. Parallelt med at vi har implementert nye tjenester, har vi videreutviklet g digitalisert eksisterende gdkjenningsrdninger. Vi har investert mye tid g ressurser i digitalisering, prsessfrbedring g mdernisering av regelverket. All saksbehandling i gdkjenningsrdningen fr utenlandsk høyere utdanning har fra slutten av 2016 fregått digitalt i NOKUTs elektrniske saksbehandlingssystem, esam. I 2018 ble systemet betydelig videreutviklet g ppgradert, g det ble lagt til rette fr å dele gdkjenningsvedtak digitalt gjennm blant annet GAUS 6 g Vitnemålsprtalen. I 2019 vil vi priritere å få våre øvrige gdkjenningsrdninger ver i esam-løsningen. esam gir mange gevinster fr søkerne g samfunnet, men frdi vi har priritert videreutvikling av systemet i 2018, har vi freløpig kun i liten grad tatt ut effektiviseringsptensialet. Systemet legger til rette fr at vi kan autmatisere deler av saksbehandlingen i årene fremver. Løsningen gjør det gså enkelt å utvide med nye tjenester g kble seg til eksterne systemer. Vi er derfr gdt rustet digitalt til å påta ss nye funksjner dersm 6 Søketjeneste fr gdkjenning av utenlandske studier, 23

30 dette skulle bli aktuelt i kjølvannet av regjeringens gjennmgang av de nrske gdkjennings- g autrisasjnsrdningene. NOKUT har de senere årene tatt en tydelig ambassadørrlle g ledende psisjn i utviklingen av gdkjenningspraksis g systemer, både nasjnalt g internasjnalt. Internasjnalt frtsatte vi i 2018 å styrke psisjnen vår sm premissleverandør g pådriver fr videreutvikling av gde vernasjnale rammeverk fr gdkjenning av utenlandsk utdanning. Vi har blant annet vært en viktig bidragsyter til Eurparådets rdning med kvalifikasjnspass fr flyktninger g bidratt i UNESCOs arbeid fr å etablere en glbal gdkjenningsknvensjn. NOKUT ønsker gså å gå i bresjen fr at landene i Blgnamrådet i større grad skal anerkjenne utdanninger autmatisk på tvers av landegrensene. Vi etablerte i 2018 en prøverdning med autmatisk gdkjenning av sammenlignbare nrdiske kvalifikasjner, sm et frivillig alternativ til å søke gdkjenning på vanlig måte. Vi har i tillegg fått mye psitiv ppmerksmhet internasjnalt fr arbeidet med digitaliseringen g de nye gdkjenningsrdningene fr fag- g yrkespplæringer g fagskler. NOKUT har gså bidratt med innspill til KDs arbeid med samrdning av gdkjenningsfeltet g strtingsmeldingen m studentmbilitet. Vi vil nå gå nærmere inn på utviklingen g resultatene av arbeidet i 2018 fr de enkelte gdkjenningsrdningene, samt arbeidet med infrmasjn g veiledning. Til slutt gir vi en samlet vurdering av resultater g målppnåelse. Gdkjenning av utenlandsk høyere utdanning I 2018 mttk NOKUT søknader m gdkjenning av utenlandsk høyere utdanning. 166 søknader av dem ble verført til UVD-rdningen. Ttalt innebærer dette en reduksjn i antall søknader på 18,7 prsent fra Søknadsutviklingen de siste årene er vist i figur 3. Annen statistikk m rdningen finnes i vedlegg 4. Nedgangen i antall søknader ble sm ventet str fr søknader fra Syria, men nedgangen er gså str fr typiske arbeidsinnvandringsland, sm Plen g Litauen. Mye tyder på at vi er ver søknadstppen fra arbeidsinnvandrere fr denne gangen. I denne vurderingen støtter vi ss blant annet på SSBs siste beflkningsfremskrivning fra Det har sannsynligvis gså bidratt til nedgangen at vi har arbeidet målrettet fr å redusere antall «unødvendige» søknader, blant annet fra persner sm åpenbart heller bør søke relevant autrisasjnskntr direkte g ikke gå via en gdkjenning fra NOKUT. Gjennmsnittlig saksbehandlingstid, slik søkeren pplever den, fra en søknad sendes inn g til NOKUT har ekspedert vedtaket, var i 2018 rundt tre måneder (93 dager). Dette er det samme sm i Gjennmsnittlig saksbehandlingstid fra en søknad var kmplett g satt i behandling, var 22 dager, mt 27 dager i Det er str variasjn i hvr lang tid det tar å behandle en sak. I saker med fullførte kvalifikasjner fra eurpeiske land er saksbehandlingstiden fte kun nen få dager. I mer kmpliserte saker fra land utenfr Eurpa, særlig i tilfeller der det er behv fr verifisering av utdanningsdkumentene, kan saksbehandlingstiden bli svært lang. En saksbehandlingstid på tre måneder er akseptabel, men betydelig lenger enn ønskelig. Måltallet fr 2018 var t måneder. Årsaken er at vi frtsatt har relativt høye restanser (søknader sm ligger i kø) etter søknadstppen i Det har tatt lengre tid å få ned restansene enn antatt, blant annet frdi vi etablerte den nye gdkjenningsrdningen fr fagskleutdanning g gjennmførte mange andre krevende utviklingsarbeider g prsjekter i Frtsetter imidlertid tendensen mt slutten av året inn i 2019, vil vi se en betydelig nedgang i saksbehandlingstiden i

31 Antall Mye tid g ressurser ble i 2018 investert i frbedringstiltak av regelverk, digital plattfrm g frenkling av saksbehandlingsprsedyrene. Sm mtalt innledningsvis i kapittelet, ble en helt ny versjn av saksbehandlingssystemet esam lansert i desember Fr å realisere ptensialet i digitaliseringen har det vært viktig å frtsette å frenkle rutinene i gdkjenningsarbeidet. Parallelt har vi gjrt en mfattende gjennmgang g videreutvikling av vurderingskriterier g -praksis, i samarbeid med gdkjenningskntrer i andre land. Frmålet med gjennmgangen har vært å bringe NOKUTs gdkjenningsrdning i bedre samsvar med de nye føringene fr gdkjenning av utenlandsk utdanning sm er utviklet i ppfølgingen av Lisbaknvensjnen g i Blgnaprsessen. Frslaget til nye gdkjenningskriterier ble sendt på høring med frist Iverksettelsen er planlagt i løpet av Antall søknader/vedtak Søknader Vedtak Antall søknader g vedtak m gdkjenning av utenlandsk høyere utdanning Intervjubaserte rdninger fr søkere med mangelfull dkumentasjn Sm et supplement til de rdinære gdkjenningstjenestene fr høyere utdanning, tilbyr NOKUT t tjenester fr flyktninger g persner i flyktningelignende situasjner med mangelfull dkumentasjn av sine utdanningskvalifikasjner. Dette er UVD-rdningen (Uten Verifiserbar Dkumentasjn) g NOKUTs kvalifikasjnsvurdering. Begge rdningene inkluderer et intervju med søker. I UVDrdningen benyttes sakkyndige, g vurderingen leder frem til et frmelt gdkjenningsvedtak, mens kvalifikasjnsvurdering er en enklere prsess uten bruk av sakkyndige. Den leder frem til en beskrivelse av kandidatens kvalifikasjner uten at det fattes vedtak. Det ble i 2018 fattet 106 vedtak i UVD-rdningen g gjennmført 83 kvalifikasjnsvurderinger. Det samlede nivået er mtrent sm i Ordningene er viktige i integreringssammenheng g bidrar til at Nrge verhlder de internasjnale frpliktelsene etter Lisbaknvensjnens artikkel VII. NOKUT er ledende internasjnalt når det gjelder vurdering av flyktningers kvalifikasjner, g vi deltar i ulike prsjekter fr kapasitetsbygging på feltet. NOKUT er ansvarlig fr metde, pplæring g kvalitetssikring i Eurparådets prsjekt Eurpean Qualificatins Passprt fr Refugees (EQPR). I 2018 deltk vi gså i Nrges arbeid fr å etablere et glbalt kvalifikasjnspass fr flyktninger i regi av UNESCO. I tillegg ledet vi ulike EU-prsjekter. 25

32 Gdkjenning av utenlandsk fag- g yrkespplæring Siden ppstarten i 2016 har vi gradvis utvidet gdkjenningsrdningen fr utenlandsk fag- g yrkespplæring til å mfatte kvalifikasjner på nye mråder g fra nye land. I ktber 2018 inkluderte vi kvalifikasjnene kkk, institusjnskkk, hudpleier g bilmekaniker fr lette g tunge kjøretøy. Ordningen ble pprinnelig etablert på initiativ fra partene i arbeidslivet, g det er kvalifikasjner med høy etterspørsel i nrsk arbeidsliv sm er priritert. Fra et samfunnsperspektiv er det psitivt at flere fag- g svennebrev nå kan gdkjennes av NOKUT. Samtidig krever alle utvidelsene av rdningen mye frarbeid g tett dialg med arbeidslivet. Til sammen mfatter rdningen nå 19 ulike kvalifikasjner fra Baltikum, Plen g Tyskland. Omlag 100 sakkyndige er rekruttert fr å gjennmføre de faglige vurderingene. I første halvår av 2019 vil NOKUT ppsummere erfaringene med rdningen. En spørreundersøkelse i mai 2018 viste at gdkjenning fra NOKUT bidr til høyere lønn g mer ansvarsfulle arbeidsppgaver. NOKUT har mttatt tilsammen søknader siden ppstarten i nvember I 2018 mttk vi 665 søknader. Dette er lavere enn frventet ut fra estimatene i utredningen sm lå til grunn fr at rdningen ble vedtatt etablert. NOKUT vil i løpet av første kvartal 2019 undersøke årsakene til dette nærmere. Lavere nettarbeidsinnvandring de siste årene kan være en årsak. Gjennmsnittlig saksbehandlingstid fr alle saker er 83 dager. Den lange saksbehandlingstiden skyldes at det er tidkrevende å fremskaffe læreplaner g gjennmføre sakkyndige vurderinger, samt utfrdringer med å fremskaffe versettelser. I saker hvr vi har etablert presedens er saksbehandlingstiden nå i gjennmsnitt bare 20 dager, inkludert verifisering av søkerens dkumentasjn. 36 prsent av sakene ble behandlet i løpet av 0-5 dager. 53 prsent av sakene ble behandlet på under 30 dager. Gjennmsnittlig saksbehandlingstid fr saker der det ikke freligger presedens, var 150 dager. Gdkjenning av utenlandsk fagskleutdanning I frbindelse med behandlingen av ny lv m høyere yrkesfaglig utdanning (fagsklelven) våren 2018, ble det besluttet at NOKUT skulle etablere en generell gdkjenningsrdning fr utenlandsk høyere yrkesfaglig utdanning allerede fra 1. januar Ordningen har vært etterspurt av både arbeidsgivere g integreringsapparatet, g den vil fylle et hull blant eksisterende rdninger. Persner med høyere yrkesfaglig utdanning fra utlandet har tidligere i praksis ikke hatt mulighet til å få kvalifikasjnene sine vurdert. Den nye rdningen vil bidra til å gi arbeidsgivere i ansettelsesprsesser et bedre grunnlag til å vurdere kmpetansen til utenlandske søkere med slik bakgrunn. NOKUT har priritert arbeidet med å få på plass den nye rdningen innenfr den krte tidsfristen. Kriterier fr gdkjenning, basert på lvens frarbeider, ble vedtatt av NOKUTs styre i desember, etter knsultasjn med relevante aktører. Aktuelle kvalifikasjner fra de antatt største søkerlandene til rdningen er kartlagt g utredet, g det er lagt til rette fr digital søking. Parallelt har vi hatt dialg med KD m frskrift, sm skal regulere NOKUTs saksbehandling i rdningen. Ettersm vi mangler erfaringsgrunnlag fr en slik rdning, er det vanskelig å anslå hvr mange søknader rdningen vil få g kmpleksiteten i saksbehandlingen. Beslutningen m å starte pp den permanente rdningen allerede fra 1. januar 2019, førte til at vi måtte terminere et piltprsjekt med en midlertidig 26

33 vurderingsrdning sm skulle gi ss erfaring med å vurdere utenlandske kvalifikasjner på fagsklenivå. Infrmasjn g veiledning I rllen sm ENIC-NARIC 7 -kntr g assistansesenter fr yrkeskvalifikasjnsdirektivet har NOKUT nasjnalt ansvar fr å gi infrmasjn m utenlandske kvalifikasjner g utdanningssystemer i tillegg til de nrske gdkjenningsrdningene. Infrmasjnsppgavene inkluderer veiledning av g infrmasjn til NOKUTs brukergrupper på utlandsmrådet. Årlig besvarer NOKUT mer enn henvendelser. I tillegg tilbyr NOKUT infrmasjn gjennm våre nettsider g e-læring til søkere, arbeidsgivere, læresteder, integreringsapparatet g samfunnet sm helhet. Et sentralt virkemiddel er e-læringsprtalen, pprinnelig utarbeidet i samarbeid med IMDi. I 2018 vertk NOKUT ansvaret fr løsningen. I samarbeid med Samrdna pptak (UNIT) utarbeidet vi en ny mdul m generell studiekmpetanse fr persner med utenlandsk utdanning. E-læringsprtalen består nå av fire mduler g har mer enn registrerte brukere. Et annet virkemiddel er NOKUTs landdatabase fr gdkjenning av utenlandske høyere utdanning. I løpet av 2018 har Landdatabasen blitt utvidet med flere land g infrmasjn m utenlandsk fag- g yrkespplæring g utenlandsk fagskleutdanning. Fremver har vi høye ambisjner m å digitalisere infrmasjns- g veiledningstjenestene på utlandsfeltet. Målet er at persner med utenlandsk kmpetanse g sluttbrukerne av våre tjenester (arbeidsgivere, læresteder g integreringsapparatet) skal få tilstrekkelig infrmasjn via NOKUTs nettsider, slik at antall unødvendige søknader g henvendelser går ned. Digitale virkemidler skal legge til rette fr større grad av «hjelp til selvhjelp» fr våre brukergrupper. NOKUTs søkerprtal g digitale saksbehandlingssystem (esam) er sentrale virkemidler i dette arbeidet. Allerede nå er direkte kmmunikasjn mellm søker g saksbehandler mulig i løsningen. NOKUT har gså begynt å planlegge hvrdan Landdatabasen kan integreres i NOKUTs digitale saksbehandlingssystem. Dette vil legge til rette fr bedre tilpasset infrmasjn fr brukergruppene, basert blant annet på NOKUTs gdkjenningspraksis. Det vil på sikt gså kunne bidra til autmatisering av saksbehandlingen g mer infrmative vedtak. Sm et infrmasjnstiltak spesielt rettet mt universitets- g høysklesektren g autrisasjnskntrene, gjennmførte vi i 2018 gså flere seminarer m utdanningssystemene i utvalgte land, med et spesielt fkus på landene i Panramastrategien 8. I desember 2018 gjennmførte vi et seminar fr flyktningetjenester g veiledere i kmmunene m intervjubaserte vurderings- g gdkjenningsrdninger fr flyktninger. Samlet vurdering Vi er spesielt frnøyde med at vi klarte å få den nye gdkjenningsrdningen fr utenlandsk fagskleutdanning på plass til 1. januar Dette arbeidet ble gitt høyeste priritet. Det er gså 7 ENIC: Eurpean Netwrk f Infrmatin Centres in the Eurpean Regin. NARIC: Natinal Academic Recgnitin Infrmatin Centres in the Eurpean Unin. 8 Regjeringens strategi fr høyere utdannings- g frskningssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland g Sør-Afrika ( ) 27

34 gjennmført mange andre utviklings- g frbedringsprsesser på mrådet. Mye saksbehandlingskapasitet ble dermed brukt på andre ppgaver enn saksbehandling, g vi fikk derfr ikke ned restansene i gdkjenningsrdningen fr høyere utdanning så mye sm vi hadde lagt pp til. Saksbehandlingstiden er dermed frtsatt høyere enn ønskelig g må ha fkus gså i I lys av at det har vært nødvendig å mpriritere på grunn av plitiske føringer, g det vi har gjennmført av krevende utviklingstiltak, mener vi likevel den samlede målppnåelsen fr virksmhetsmrådet fr utenlandsk utdanning er meget gd. På grunn av søknadsveksten g etableringen av nye gdkjenningsrdninger økte andel årsverk innen utenlandsk utdanning fra 34 prsent i 2015 til 39 prsent i 2016 g videre til 40 prsent i I 2018 har andelen gått ne ned, til 38 prsent, blant annet frdi NOKUT har dreid den verrdnede ressursinnsatsen ne mer mt tilsynsvirksmheten verfr nrsk utdanning. Se vedlegg 7 fr samlet versikt ver ressursbruk. 28

35 3.2.2 Rapprtering på styringsparametere fr 2018 UTENLANDSK UTDANNING STYRINGSPARAMETERE AMBISJONSNIVÅ 2018 RAPPORT 2.1 Ferdigstille revidert langtidsplan fr utvikling av NOKUTs tjenester fr utenlandsk utdanning g kmpetanse Vedta revidert langtidsplan i løpet av første halvår Det ble besluttet at arbeidet med langtidsplanen skulle integreres i arbeidet med revidering av NOKUTs verrdne strategiplan. Strategiarbeidet vil skje i Frtsette å mdernisere g effektivisere gdkjenningsrdningen fr utenlandsk høyere utdanning 2.3 Styrke kunnskapsgrunnlaget fr gdkjenningsfeltet gjennm landdatabase g statistikk g analyse Vedta endringer i regelverket (vilkår fr gdkjenning) på bakgrunn av ORIONprsjektet Utrede g etablere mdell fr autmatisk gdkjenning av kvalifikasjner i samsvar med Jerevan-kmmunikeet g revidert Reykjavikdeklarasjn Utrede hvrdan NOKUT kan få digital tilgang til utenlandske vitnemål gjennm EMREX 9, samt utrede hvrdan NOKUT kan dele vedtak i nasjnal vitnemålsprtal Frtsette å effektivisere saksbehandlingssystemet, prsesser g rutiner <2,0 måneder i gjennmsnittlig pplevd saksbehandlingstid 10 fr året sm helhet. <900 krner i kstnad per søknad fr året sm helhet Utrede hvrdan Landdatabasen kan mfatte utenlandsk fag- g yrkespplæring g fagskleutdanning, samt starte arbeidet med å inkludere dette Utrede behvet fr å inkludere flere land i Landdatabasen, g utvide antall land Starte endring av publiseringsspråket i Landdatabasen til engelsk Frslag til justerte kriterier/gdkjenningspraksis ble sendt på høring med høringsfrist Vedtak g implementering skjer i Mdell fr NOKUTs autmatiske gdkjenning av sammenlignbare kvalifikasjner i Nrden ble implementert sm et valgfritt alternativ i juni NOKUTs vedtak blir eksprtert til GAUS fra 18. desember Arbeidet med samhandling med EMREX g vitnemålsdatabase er igangsatt med mål m implementering i 2019, avhengig av tilstrekkelig lvhjemmel. Ny versjn av digitalt saksbehandlingssystem ble implementert i desember 2018, med mål g gevinstrealisering både i frhld til effektivisering g bedre datakvalitet. Løsningen gir mer effektiv arbeidssløyfe fr saks- g klagebehandling. Gjennmsnittlig pplevd saksbehandlingstid fr 2018 var tre måneder (93 dager), det samme sm i Gjennmsnittlig saksbehandlingstid fra en sak var kmplett g satt i behandling til vedtak frelå, var 22 dager i 2018, mt 27 dager året før. Mer presist system fr mål av tid/kstnad per søknad var piltert høsten Vi skal evaluere systemet i første kvartal Det er dermed ikke sammenlignbare tall ved utgangen av Landdatabasen inkluderer nå enkelte land i rdningen med utenlandsk fag- g yrkespplæring. Det er etablert mer knsistent terminlgi fr utdanninger sm kan gdkjennes sm utenlandsk fagskleutdanning. Nye land er inkludert i Landdatabasen med infrmasjn m høyere utdanning g gdkjenningspraksis, til sammen 59 land er nå inkludert. Vi har startet pp arbeidet med å utrede hvrdan Landdatabasen kan integreres i NOKUTs digitale søknads- g saksbehandlingssystem g bidra til å gjøre statistikk tilgjengelig. 9 EMREX er et nettverk sm knytter sammen høyere utdanningsinstitusjner i en rekke land. I Nrge er Vitnemålsprtalen med i EMREX nettverket. 10 Med pplevd saksbehandlingstid mener vi tiden fra en søker har sendt inn søknaden til NOKUT har ekspedert vedtaket. 29

36 2.4 Gjennmføre ppdrag fra KD Utrede hvrdan NOKUT i større grad kan gjøre statistikk tilgjengelig. Starte arbeidet med å gjennmføre analyser g utredninger m trender på gdkjenningsfeltet. På grunn av andre viktigere ppgaver ble det ikke priritert å legge m Landdatabasen til engelsk. Frberede ppstart av gdkjenningsrdning fr utenlandsk fagskleutdanning f..m Utvikle gdkjenningsrdningen fr fag- g yrkespplæringen Styringsparameteren ble endret etter at det ble plitisk besluttet å innføre en permanent gdkjenningsrdning allerede fra Utstede vurderinger fr innkmne søknader i tråd med retningslinjene sm ligger til grunn Evaluere pilten g freslå en permanent gdkjenningsrdning i første kvartal av 2019 Beslutning m utvidelse i antall kvalifikasjner sm inngår i gdkjenningsrdningen innen 1. mars, g deretter implementere nye kvalifikasjner i rdningen Håndtere ver 2000 søknader, sm er nærmere en tredbling av antall søkere sammenlignet med 2017 < 10 virkedager i saksbehandlingstid fr kvalifikasjner der det freligger presedensvurdering, der saken er kmplett, g der verifisering ikke sees på sm nødvendig. Ordningen med midlertidig uttalelse av utenlandsk fagskleutdanning fr utvalgte land ble stengt fr nye søknader i juni Dette ble gjrt frdi vi hadde behv fr å gjøre nødvendig planlegging til etablering av permanent generell gdkjenningsrdning fr utenlandsk fagskleutdanning. Det er gjrt juridiske, digitale g ressursmessige frberedelser til en permanent gdkjenningsrdning sm implementeres Arbeidet er søkt frankret gjennm dialg med berørte parter. Kriterier fr rdningen ble vedtatt i desember Saksbehandlingsregler, verifisering g ntritet i tillegg til klagenemnd er avklart med KD. Det har vært dialg med KD m en permanent finansiering av rdningen. Ordningen ble utvidet med fem kvalifikasjner i ktber Antall søknader var 664. Tallet er vesentlig lavere enn frventet, se kapittel fr nærmere frklaring. Gjennmsnittlig saksbehandlingstid er 83 dager. Den lange saksbehandlingstiden skyldes at det er tidkrevende å fremskaffe læreplaner g gjennmføre sakkyndige vurderinger, samt utfrdringer med å fremskaffe versettelser. I saker hvr vi har etablert presedens er saksbehandlingstiden nå i gjennmsnitt bare 20 dager, inkludert verifisering av søkerens dkumentasjn. 36% av sakene ble behandlet i løpet av 0-5 dager. 53% av sakene ble behandlet på under 30 dager. Gjennmsnittlig saksbehandlingstid fr saker der det ikke freligger presedens, var 150 dager. 30

37 3.3 Virksmhetsmål fr NOKUT sm rganisasjn Mål 3: NOKUT skal ha en effektiv frvaltning av virksmheten, kmpetansen g ressursene i samsvar med samfunnsppdraget g internasjnale standarder på mrådet Analyse g vurdering av resultater g målppnåelse I 2018 fkuserte vi spesielt på å sikre en gd implementering av endringene sm følger med den nye rganiseringen av kunnskapsfrvaltningen. I tillegg pririterte vi frtsatt innsats på mråder sm bidrar til effektivisering av NOKUTs tjenester g arbeidsprsesser. I løpet av året ble NOKUTs mandat i UH-lven justert, g vi fikk verført ppgaver fra KD. Sm følge av dette frtsatte vi med våre lvpålagte ppgaver, samtidig sm det gjennm lvendringen ble lagt bedre til rette fr at vi kan utføre frvaltningsppgaver på vegne av departementet. I tillegg ble ansvaret fr Senter fr fremragende utdanning (SFU) verført fra NOKUT til Diku. Det tk ne lengre tid enn frutsatt å få avklart hvilke knkrete ppgaver sm skulle verføres til NOKUT. Dette medførte at tidsplanen fr de interne rganisasjnsutviklingsaktivitetene ble frskjøvet, samtidig sm den planlagte strategirevisjnen ble besluttet utsatt til Vi har likevel brukt denne anledningen til en nyttig intern rganisasjnsutviklingsprsess, sm har invlvert hele rganisasjnen, der vi har gjennmgått status g erfaringer midtveis i strategiperiden g diskutert utviklingsbehv fremver. Etablere g utvikle «nye» NOKUT Sm et ledd i rganisasjnsutviklingen identifiserte vi nen felles verrdnede kmpetansemråder sm blir særlig viktige i årene fremver. Gjennm blant annet kmpetansesamtaler med alle medarbeidere, vurderte vi nåsituasjnen g utviklingsbehvet. Den verrdnede analysen knkluderte med at vi generelt har gd kmpetanse sm er gdt tilpasset våre strategiske behv. KDs tilsynsenhet ble verført til NOKUT fra 1. september, samtidig sm vi vertk ansvaret fr tilsyn, analyse g regelverksutvikling knyttet til private høyskler, fagskler g studentsamskipnader. Overføringen medførte en utvidelse g mbygging av lkalene våre i Drammensveien 288, i tillegg til en rganisatrisk integrering av de nye ppgavene. Dette arbeidet videreføres i Erfaringene så langt er at verføringen har resultert i en styrking av NOKUTs ttale kmpetanse g kapasitet innen tilsyn g regelverksfrvaltning, g at det på sikt er et strt ptensial fr synergier mellm ppgavemrådene. Det har vært en knstruktiv g åpen dialg mellm KD g NOKUT m verføring av nye ppgaver g hvrdan verføringen skal skje gradvis i løpet av NOKUT ønsker å ivareta et gdt arbeidsmiljø g en rganisasjnskultur sm fremmer våre verdier: etterrettelig, imøtekmmende g nytenkende. Mye av arbeidet på dette mrådet er integrert i det daglige arbeidet på avdelingsnivå, men vi har gså felles aktiviteter g tiltak, både helsefremmende tiltak sm trening i arbeidstiden, tilgang til treningsfasiliteter g andre arbeidsmiljøtiltak. Sm et ledd i NOKUTs systematiske arbeid på dette mrådet, ble det i 2018 i samarbeid med bedriftshelsetjenesten, gjennmført en kartlegging av det fysiske arbeidsmiljøet. Kartleggingen viste at det er behv fr å gjøre nen tilpasninger i NOKUTs lkaler slik at disse i enda større grad tilpasses behv fr både knsentrasjnsarbeid, samhandling g ssiale møtepunkter. Det er igangsatt nen tiltak sm skal 31

38 frbedre dette. I løpet av 2019 vil det bli fretatt en større gjennmgang av den fysiske plasseringen til enheter g ansatte i lkalene. NOKUTs rganisasjn har de senere årene hatt en betydelig budsjettvekst sm følge av nye ppgaver. Økningen km imidlertid hvedsakelig sm ettårige, øremerkede bevilgninger, ne sm var vanskelig å kmbinere med en helhetlig, langsiktig kmpetanse g kapasitetsutvikling. I 2018 er denne utviklingen snudd ved at en større andel av bevilgningen gis ver driftsbevilgningen. Dette gjør at vi i større grad enn før selv kan planlegge g priritere ppgaver innenfr de verrdnede rammene g føringene sm gis av KD. Vi har samtidig styrket vår egen interne virksmhetsstyring fr å sikre at vi pririterer ppgaver sm gir størst nytte/effekt g dispnerer ressursene mest mulig effektivt. Vi har gjrt nen rganisatriske justeringer internt g innført prteføljestyring, herunder løftet fkuset på gevinstrealisering. Vi har priritert tiltak sm bidrar til å kple virksmhetsstyring tydeligere til lederrllen, g det er gjennmført flere utviklingsaktiviteter sm har bidratt til mdning g prfesjnalitet på dette mrådet. Effektivisering av tjenester g arbeidsprsesser Arbeidet med å digitalisere NOKUTs tjenester g prsesser frtsatte fr fullt i Hvedpririteringen var å få på plass en prtal fr nrske utdanningsinstitusjner, blant annet fr å kunne mtta akkrediteringssøknader digitalt. Det ble gså gjrt et mfattende arbeid med å mdernisere g videreutvikle saksbehandlingssystemet sm brukes til gdkjenning av utenlandsk utdanning. Ved utgangen av året ble det lansert en helt ny versjn, sm gir grunnlag fr bedre g mere effektiv saksbehandling i tillegg til bedre datakvalitet. Slik dette systemet er bygget ligger det til rette fr å freta autmatisering av saksbehandlingen. Det er gså lagt til rette fr integrasjn mt Units systemer slik at NOKUTs vedtak kan verføres autmatisk til GAUS g etter hvert Vitnemålsprtalen g EMREX. Samlet sett innebærer dette at NOKUT dette året pririterte å freta investeringer i systemene sm gir grunnlag fr fremtidig gevinstrealisering, både kvantitative g kvalitative gevinster. Det ble gså arbeidet med å få på plass mer presis infrmasjn m hva det kster å behandle en søknad. Vi startet gså et piltprsjekt med registrering av tid på aktiviteter sm NOKUT ønsker å følge spesielt, g der infrmasjnen ikke kan fås frem på annen måte. Videre utvikling av saksbehandlingssystemet, bruk av Vitnemålsprtalen g autmatisering krever lvhjemmel i samsvar med den nye persnvernfrrdningen (GDPR). Tilpasning til den nye frrdningen tk mye ressurser g medførte mye arbeid i hele rganisasjnen i Alle prsesser g systemer sm behandler persnpplysninger, ble kartlagt med sikte på å avklare behandlingsgrunnlaget g m nødvendig freta tilpasninger g tiltak. På bakgrunn av kartleggingen satte vi i gang infrmasjnstiltak, justeringer i systemer g endring av rutiner. Hvedbildet er at vi har de nødvendige behandlingsgrunnlagene sm sikrer behandling i tråd med regelverket, men det er avdekket behv fr mulige lvendringer. Utredning av dette er startet pp g vil følges pp i 2019 i samarbeid med KD. Kmmunikasjn g eksterne relasjner NOKUT legger str vekt på å ppretthlde g styrke relasjner til persner, institusjner g rganisasjner sm vi mener bør ha kunnskap m NOKUTs ppdrag g innsikt i resultatene av arbeidet vårt. Dette innebærer nasjnale g reginale aktiviteter sm bidrar til kunnskapsdeling på 32

39 tvers av fagmiljøer g sektrer. I tillegg kmmer samarbeid med andre aktører knyttet til kunnskapssektren fr å videreutvikle g samrdne kunnskap g tjenester. Internasjnalt har NOKUT sentrale rller både i nettverk, medlemsrganisasjner g EU-prsjekter sm fremmer arbeidet vårt innenfr nrsk g utenlandsk utdanning. Vi pplever at den generelle dialgen med KD har vært bedre i 2018, særlig gjennm styringsdialgen knyttet til verføring av nye ppgaver. Den faglige dialgen har imidlertid blitt mer fragmentert etter mrganiseringen av departementet, men vi ppfatter at NOKUT g KD er enige m å styrke denne i På internkmmunikasjnsmrådet har vi i 2018 blant annet priritert arbeidet med å ppgradere den tekniske plattfrmen fr Bikuben (NOKUTs intranett). Dette arbeidet startet høsten 2018 g skal etter planen ferdigstilles i løpet av første halvdel av Samlet vurdering Sm det fremgår av de verrdnede vurderingene g detaljene i tabellen med styringsparametere, har det vært en frsinkelse i flere utviklingstiltak. Dette skyldes at plitiske beslutninger m hvilke ppgaver sm skulle verføres til NOKUT, tk lengre tid enn frutsatt. Hvis vi ser brt fra dette, vurderer vi den helhetlige målppnåelsen på rganisasjnsmrådet sm meget gd. Andelen ressurser NOKUT har benyttet på fellesfunksjner har gått ned år fr år, med laveste andel i 2017 på 20 prsent. I 2018 ble det gjrt en særskilt priritering av mrådet fr å klargjøre rganisasjnen fr nye ppgaver g medarbeidere i frbindelse med mrganiseringen av kunnskapsfrvaltningen. Det medførte at andelen gikk pp til 21 prsent. Se vedlegg 7 fr samlet versikt ver ressursbruk. 33

40 3.3.2 Rapprtering på styringsparameter fr 2018 NOKUT SOM ORGANISASJON STYRINGSPARAMETERE AMBISJONSNIVÅ 2018 RAPPORT 3.1 Etablere g utvikle «nye» NOKUT 3.2 Frtsette å effektivisere tjenester g arbeidsprsesser 3.3 Evaluere g videreutvikle intranettet g tilhørende systemer g rutiner fr internkmmunikasjn Få på plass frmelle rammebetingelser g legge til rette fr utvidelse av ppgaver g persnell innen 1. juli Frberede g gjennmføre revisjn av NOKUTs strategiplan Frberede g gjennmføre rganisasjnsutviklingsprsesser, inkl. justering av rganisasjnsstruktur, innbemanning g innplassering i nye lkaler Tilpasse systemer, styrende dkumenter g andre praktiske frhld til ny rganisasjn Overføre SFU-kmpetanse til frvaltningsrganet i Bergen. i.h.t. avtale Frberede de digitaliserte prsessene med vekt på søknadsprsessene på utlandsmrådet, ferdigstille søknadsløsning fr nrsk høyere utdanning, g fr øvrig videreutvikle systemet i.h.t. pririteringer i IKTutviklingsplanen fr 2018 Frtsette å ha fkus på å redusere driftskstnadene innenfr kategrier med strt vlum g effektiviseringsptensial, herunder redusere reisekstnader per årsverk med minst 10 % Gjennmføre et utviklingsprsjekt med ppstart høsten 2018 g ferdigstillelse i.h.t. nærmere fastsatt plan Frmelle rammebetingelser fr verføring av nye frvaltningsppgaver fra KD km på plass våren 2018 gjennm at NOKUTs mandat i UH-lven ble justert. Intern tilrettelegging fr verføring av nye ppgaver fra KD var på plass i juni, g fysisk verføring av tilsynsenheten med midlertidig innplassering i NOKUTs tilsynsavdeling ble iverksatt fra 1. september. Avklaring m de øvrige ppgavene fra KD km først gjennm Statsbudsjettet høsten Sm følge av frsinkelser i avklaring fra KD, er revisjn av NOKUTs strategiplan frskjøvet til Det ble gjennmført en rekke rganisasjnsutviklingsaktiviteter våren 2018 sm en frberedelse til rganiserings- g strategiprsessen. Det resulterte blant annet i en grundig ppsummering av status fr NOKUTs arbeid midtveis i strategiperiden g refleksjner g innspill til videre utvikling. På grunn av frsinket avklaring av ppgaver fra KD, ble rganiseringsprsessen frskjøvet til Ansvaret fr SFU ble frmelt verført til Diku fra , men NOKUT driftet, etter avtale, rdningen gså i NOKUT har i denne periden bidratt med ppgave- g kmpetanseverføring gjennm en rekke felles aktiviteter i henhld til denne avtalen. I 2018 frtsatte frbedring av søknads- g saksbehandlingsprsessene gjennm digitalisering, blant annet gjennm lansering av en ny institusjnsprtal fr nrsk høyere utdanning. Det ble gså gjennmført et mfattende utviklingsarbeid på saksbehandlingsløsningen esam sm gir grunnlag fr fremtidig gevinstrealisering g autmatisering av saksbehandlingen innen gdkjenning av utenlandsk utdanning. Ny versjn, sm gså innehlder digital verføring av vedtak i GAUS til bruk fr UH-sektren, ble satt i prduksjn i desember. Fr å få mer presis infrmasjn m kstnader g effektivisering, ble det startet et piltprsjekt der man registrerte tidsbruk på nen utvalgte aktiviteter. Prsjektet videreføres i I tillegg ble det vektlagt å digitalisere administrative prsesser der dette tilbys (f.eks. påmeldingsløsning, DFØ, Altinn). Reisekstnader per årsverk ble redusert med seks prsent sammenlignet med fjråret. Ne høyere reisekstnad per årsverk enn målet skyldes at mange av de faglige aktivitetene var av en karakter sm gjrde det vanskelig å benytte Skype. Arbeidet med å ppdatere den tekniske plattfrmen fr Bikuben (NOKUTs intranett) startet i 2018 g skal etter planen være ferdig i februar Gjennm første halvdel av 2019 vil det arbeides videre med å videreutvikle det redaksjnelle innhldet på Bikuben. På grunn av at rganisasjnsprsjektet i NOKUT ble frsinket, ble arbeidet med en helthetlig gjennmgang av systemer g rutiner fr internkmmunikasjn utsatt. Målet er at Bikuben skal 34

41 sees i sammenheng med andre kanaler fr intern kmmunikasjn g øvrige samhandlings- g dkumentdelingsløsninger. 3.4 Styrke kapasiteten i administrasjnen på utvalgte mråder Øke bemanningen innen øknmi- g virksmhetsstyring, HR g IKT-drift Styrke avdelingen gjennm etablering av t nye seksjner, fr hhv. øknmi g virksmhetsstyring, g fr HR Fr å styrke avdelingens kapasitet ble administrasjnsavdelingen mrganisert. Resultatet ble tre nye seksjner: Digitalisering g IKT, HR g Øknmi- g virksmhetsstyring. Det er ansatt tre nye seksjnssjefer. Den nye rganiseringen legger et gdt grunnlag fr å styrke avdelingens felles styrings-, utviklings- g støttefunksjner. 35

42 3.4 Midler tildelt ver andre kapitler enn kapittel 280 pst 01 NOKUT ble i 2018 tildelt øremerkede midler fr ttalt 24,7 mill. krner. Resultater g målppnåelser er i hvedsak mtalt under de respektive styringsparameterne. Studiebarmeter fr fagskleutdanning I tildelingsbrevet fr 2018 fikk NOKUT en øremerket bevilgning til Studiebarmeter fr fagsklestudenter. Tildelingen var på 1,5 mill. krner på kapittel 241, pst 21. Midlene ble benyttet til utviklingen av en felles nettprtal sammen med øvrige studentundersøkelser, g selve undersøkelsen er gjennmført i henhld til plan. Tildelingen dekker gså lønnskstnader. Kap 0241 Felles tiltak fr fagsklesektren Pst 21 - spesielle driftsutgifter Kntklasse Tekst Frbruk 5 Lønn g ssiale utgifter 652 6/7 Andre driftsutgifter 848 Sum pst Internasjnal rådgivningsgruppe fr implementering av grunnsklelærerutdanningen på masternivå I tildelingsbrevet fr 2018 fikk NOKUT en øremerket bevilgning til arbeidet i den internasjnale ekspertgruppen på 4 mill. krner på kapittel 281 pst 01. Det ble gjennmført planlagte aktiviteter, sm flere reginale g en nasjnal knferanse. I tillegg leverte gruppen en krt rapprt m strukturelle utfrdringer. Kap 0281 Felles tiltak fr universitet g høgskler Pst 01 - driftsutgifter Kntklasse Tekst Frbruk 5 Lønn g ssiale utgifter /7 Andre driftsutgifter Sum pst Nasjnale deleksamener I tildelingsbrevet fr 2018 fikk NOKUT en øremerket bevilgning til prsjektet på kapittel 281, pst 01 på 10 mill. krner. Hveddelen av midlene ble benyttet til lønn. Dette utgjør hnrar både til eksterne sakkyndige, sm utarbeidet g kvalitetssikret eksamenene, g til sensrene, sm fretk vurderingen av eksamenene. I tillegg dekket tildelingen interne årsverk knyttet til rdningen. Prsjektet har fått videre finansiering av KD fr

43 Kap 0281 Felles tiltak fr universitet g høgskler Pst 01 - driftsutgifter Kntklasse Tekst Frbruk 5 Lønn g ssiale utgifter /7 Andre driftsutgifter 646 Sum pst Overføring av KDs tilsynsenhet I august 2018 fikk NOKUT et supplerende tildelingsbrev m verføring av KDs tilsynsenhet til NOKUT fra 1. september Departementet delegerte med det ansvaret fr de ppgavene sm lå i tilsynsenheten fr private høyskler, private fagskler g studentsamskipnader. Tildelingen var på 7,2 mill. krner på kapittel 281, pst 01. Frem mt årsskiftet var det en gd dialg mellm KD g NOKUT m samhandling g ansvarsdeling på de mrådene NOKUT fikk delegert. Dialgen mhandlet gså ytterligere ppgaver sm er planlagt verført til NOKUT fra Mttatt tildeling ble benyttet til etablering g drift av den nye seksjnen. Kap 0281 Felles tiltak fr universitet g høgskler Pst 01 - driftsutgifter Kntklasse Tekst Frbruk 5 Lønn g ssiale utgifter /7 Andre driftsutgifter Sum pst Ordning med gdkjenning av utenlandsk fagskleutdanning NOKUT fikk i august 2018 et supplerende tildelingsbrev på 2 mill. krner på kapittel 200, pst 21. Midlene var til planlegging av ppstart av gdkjenningsrdningen fr utenlandsk fagskleutdanning. Det ble blant annet etablert kriterier fr rdningen, g de antatt største søkerlandene ble utredet. Samtidig har tildelingen bidratt til at det ble etablert en viss saksbehandlingskapasitet i frkant av ikrafttredelsen av rdningen 1. januar Mttatt tildeling ble benyttet til etableringen av gdkjenningsrdning av utenlandsk fagskleutdanning. Kap 0200 Kunnskapsdepartementet Pst 21 - spesielle driftsutgifter Kntklasse Tekst Frbruk 5 Lønn g ssiale utgifter /7 Andre driftsutgifter 405 Sum pst

44 4 Styring g kntrll i virksmheten I dette kapittelet gir vi først en verrdnet vurdering av NOKUTs styring g kntrll i virksmheten. Deretter kmmer rapprteringen m likestilling, diskriminering g andre særskilte rapprteringskrav fra KD. 4.1 Overrdnet vurdering av styring g kntrll i NOKUT Ttalt sett vurderer NOKUT at vi har et system fr styring g kntrll sm er tilpasset risik, vesentlighet g virksmhetens egenart. NOKUT har et helhetlig kvalitetsstyringssystem med fem elementer: strategier g planer, styrende dkumenter, kmpetanse, kntrll g systematisk frbedringsarbeid. I strategiplanen ligger visjnene g de verrdnede målene våre. De legger føringer fr rapprtering g ppfølging av virksmheten. Årsplaner g budsjett er basert på strategiplanen g årlig tildelingsbrev fra KD. NOKUT har et årshjul, sm skal sikre systematikk i planleggingen, gjennmføringen g evalueringen av arbeidet. Årshjulet innehlder faste milepæler fr rapprtering. Målet med dette er en mest mulig effektiv styringsdialg, med fkus på risik g vesentlighet, både innad i virksmheten g til styret g departementet. Samfunnsppdraget er beskrevet i NOKUTs strategi , sist revidert i Etter mrganiseringen av kunnskapssektren i 2018, vil NOKUTs strategi revideres i 2019 g avstemmes med KDs arbeid fr å sikre en gd, samrdnet målstruktur fr virksmhetene sm skal bidra til å nå de verrdnede målene fr høyere utdanning g frskning i Nrge. Det er ventet at målstruktur med styringsparametere blir gjrt gjeldende fra Nåværende målstruktur har vært lagt til grunn fr NOKUTs arbeid i 2018 g vil bli videreført i Gd infrmasjn m virksmhetens resultater er en frutsetning fr gde pririteringer g vurdering av målppnåelse. Dette er frankret i systematikk i planleggingen, gjennmføringen g evalueringen av virksmheten. NOKUT har en økende prtefølje av ppgaver g er i fremtiden avhengig av å kunne gjøre gde pririteringer m ressursinnsats, hvilke utviklingstiltak sm skal iverksettes, hvilke ppgaver/tjenester sm skal gjennmføres, samt kunne måle effekten av dem. På bakgrunn av dette er det i 2018 begynt et arbeid fr å utvikle virksmhetsstyringen, herunder videreutvikle prsjektstyringen i et prteføljestyringssystem. Vi ser gså nødvendigheten av å utvikle systemene våre sm ivaretar ppfølging av ressursbruk på en mer systematisk måte. Vi har startet pp dette arbeidet. Risik blir vurdert systematisk g regelmessig på ulike nivåer i virksmheten. Resultatene av risikvurderingene brukes i styringen fr å vervåke eksisterende risiker, etablere nye tiltak eller justere eksisterende tiltak. Ledelsens årlige verrdnede risikvurdering er gdt etablert g danner et viktig grunnlag fr den interne styringen. Gjennm 2018 har ledelsen fulgt pp frhld det har vært knyttet betydelig risik til. En gjennmgang viser at krrigerende tiltak har fungert, g risikbildet er vurdert sm lavt. Internkntrllsystemet i NOKUT er gdt fungerende g dkumentert g sikrer mål- g resultatppnåelse, effektiv drift, pålitelig øknmifrvaltning g verhldelse av lver g regler. NOKUTs løpende kntrll av kvalitet i saksbehandlingen skjer ut i fra perative retningslinjer g rutiner. Det er etablert systemer g rutiner fr anskaffelser, øknmi, beredskap g IKT-sikkerhet. Interne g eksterne kntrller har ikke avdekket vesentlige svakheter, men innspill til frbedringspunkter er fulgt 38

45 pp. Det freligger ikke merknader fra Riksrevisjnen. NOKUTs samlede utgifter eller inntekter verstiger ikke 300 mill. krner, g vi er dermed ikke underlagt kravet m å vurdere internrevisjn. ENQA, den eurpeiske sammenslutningen av kvalitetsrgan fr høyere utdanning, evaluerte NOKUT i 2018 (frrige gang var i 2013). Denne evalueringen skal vise m NOKUTs arbeid med kvalitetssikring av høyere utdanning, er i samsvar med de eurpeiske standardene g retningslinjene (ESG). Dette er en frutsetning fr frtsatt medlemskap i ENQA, g fr innplassering i det eurpeiske registeret ver Blgna-anerkjente kvalitetssikringsrgan (EQAR). Alt i alt mener kmiteen at NOKUT er «substantially cmpliant» med ESG. NOKUT ppretthlder dermed den eurpeiske gdkjenningen. Kmiteen fremhevet blant annet rllen vi har sm pådriver fr kvalitet g fr å frembringe verdifull infrmasjn m nrsk høyere utdanning. NOKUT vil følge pp kmiteens råd m å publisere metaanalyser g funn. 4.2 Likestilling, mangfld, diskriminering g tilgjengelighet Rapprteringen ivaretar redegjørelsesplikten NOKUT har etter Likestillings- g diskrimineringslven, samt rapprteringskrav i henhld til tildelingsbrev. NOKUT ønsker å ppnå en balansert alders- g kjønnssammensetning. Kvalifikasjnsprinsippet ved tilsettinger fører til at andelen kvinnelige ansatte ver tid har ligget stabilt rundt 70 prsent. NOKUT har ved utgangen av 2018 en gjennmsnittsalder på 42 år. Ved utgangen av 2018 var det 148 ansatte i NOKUT (inklusive 10 persner i 100 prsent permisjn). Dette er en økning på 8,8 prsent fra I str grad skyldes denne økningen ressurser knyttet til nye ppgaver. Andelen midlertidig ansatte har gått ned g utgjør nå 12,8 prsent. Frdelingen er lik mellm vikarer g andre midlertidige ansatte. I 2016 g 2017 var andelen midlertidige høyere, hvedsakelig sm en knsekvens av KDs arbeid med mrganisering av kunnskapssektren. Dette arbeidet førte til restriksjner på ansettelser i faste stillinger. Etter en peride med usikkerhet knyttet til uklare rammebetingelser, er det i 2018 avklart hvilke ppgaver g hvilken frm NOKUT skal ha fremver. Denne avklaringen, sammen med at midlertidig ekstra bemanning i frbindelse med implementering av nytt saksbehandlingssystem er avsluttet, vil gi et redusert behv fr midlertidig ansatte i fremtiden. Andelen deltidsansatte har økt fra 4,8 prsent i 2016 til 6,1 prsent i Arbeid i deltidsstillinger er etter eget ønske, da det ikke ansettes i faste deltidsstillinger i NOKUT. Andelen kvinnelige ledere har vært stigende de siste årene g utgjør 44 prsent i Tppledergruppen består av fem menn g én kvinne. 39

46 Frdeling mellm antall faste g midlertidige ansatte Fast ansatte, kvinner Fast ansatte, menn Midlertidig ansatte, kvinner Midlertidig ansatte, menn Ansettelsesfrm antall ansatte I 2018 gjennmførte vi rekrutteringsprsesser fr 29 stillinger, der t var fr lederstillinger. Dette mfatter både faste stillinger, vikariater g engasjementer. Vi mttk 872 søknader, 65 prsent fra kvinner g 35 prsent fra menn. Turnver i 2018 var åtte prsent, sm er samme nivå sm i 2017, men høyere enn i I 2017 g 2018 har det vært en naturlig utskiftning av medarbeidere, etter flere år med veldig lav turnver. NOKUTs lønnsplitikk har fastsatt retningslinjer g prsesser sm ivaretar likelønn. Det er ikke avdekket lønnsfrskjeller sm skyldes kjønn. På ledernivå er månedslønnen i gjennmsnitt høyere fr menn enn fr kvinner. Dette skyldes at det er vervekt av menn på avdelingsdirektørnivå, i tillegg til at direktør (mann) inngår i statistikken. Utvikling i gjennmsnittlig månedslønn de siste 3 årene Gj.sn månedslønn Ttalt ansatte i fast stilling, kvinner Ttalt ansatte i fast stilling, menn Lederstilling, kvinner Lederstilling, menn Øvrige medarbeidere, kvinner Øvrige medarbeidere, menn

47 99 prsent av ansatte i NOKUT har høyere utdanning, g de aller fleste har mastergrad eller mer. Å ansette g utvikle riktig kmpetanse er viktig fr ss i rekrutteringsarbeidet. Med bakgrunn i persnalsammensetningen vår, mener vi at vi lykkes gdt i å rekruttere bredt g i tråd med NOKUTs behv. Utdanningsnivå blant NOKUTs ansatte NOKUT har gså et mål m å rekruttere persner med innvandrerbakgrunn 11 g nedsatt funksjnsevne. Søkere sm pplyser at de har nedsatt funksjnsevne eller innvandrerbakgrunn, innkalles til intervju hvis de er kvalifisert. Ved utgangen av 2018 er andelen ansatte med innvandrerbakgrunn 18 prsent: 82 prsent av dem er kvinner, 88 prsent er i faste stillinger. Den ttale andelen med innvandrerbakgrunn har gått litt ned i Dette skyldes at persner med innvandrerbakgrunn har hatt midlertidige kntrakter sm har utløpt. Selv m vi har hatt en prsentvis nedgang fra 2017 til 2018, har flere med innvandrerbakgrunn fått fast stilling i NOKUT. NOKUT tar regelmessig inn praktikanter. I 2018 hadde vi én praktikant på arkivet. Praktikantrdningen gir arbeidserfaring til persner sm kan ha utfrdringer med å få innpass på det rdinære arbeidsmarkedet, eller sm av andre grunner ønsker arbeidserfaring. 4.3 Sykefravær Sykefravær % 5,2 5,1 4,4 5,4 5,9 6, Utvikling av sykefravær ver tid 41