SIRDAL KOMMUNE BEREDSKAPSPLAN

Transkript

1 SIRDAL KOMMUNE BEREDSKAPSPLAN Revidert

2 Frrd Fr å kunne takle katastrfer eller ulykker av et mfang sm ikke det vanlige apparat er dimensjnert fr, skal kmmunen raskt kunne etablere en kriseledelse med nødvendig sekretariat g støttefunksjner. Kriseledelsen skal kunne etableres på krt varsel g kunne priritere samt ta viktige avgjørelser i akutte situasjner. Nrmalt krdineres kriseledelsen av rådmannen. Denne planen er en rammeplan kmbinert med veiledning. Den skal være til støtte fr de i kmmunen sm er i kriseledelsen. Det å ha en gd g versiktlig beredskapsplan er en viktig faktr fr en vellykket krisehåndtering. Beredskapsplanen er laget i et antall papirutgaver sm ppbevares sentralt. Men planen er gså å finne på kmmunens intranett slik at alle aktuelle persner i kmmunen har lett tilgang til planen. Tnstad, Jnny Liland Ordfører 1

3 INNHOLD Plan fr kriseledelse i Sirdal kmmune Frrd Innhld 1.0. Innledning 1.1. Generelt 1.2. Katastrfer/ulykker 1.3. Redningstjenesten i Nrge 1.4. Kmmunens ansvar g ppgaver 1.5 Mål fr beredskapsplanleggingen 1.6 Fullmakter gitt til rådmannen 1.7 Oversikt ver fagberedskapsplaner i kmmunen 1.8 Den sivile kriseledelsen 1.9 Kvalitetssikring 2.0 Etablering av kmmunens kriserganisasjn 2.1 Generelt 2.2 Kriseledelsens sammensetning 2.3 Kriseledelsens ppgaver 2.4 Kriseledelsens lkaler g kmmunikasjn 2.5 Sekretariats sammensetning 2.6 Sekretariatets ppgaver 2.7 Sekretariatets lkaler g kmmunikasjn 2.8 Hjelpemidler fr kriseledelsen g sekretariatet 2.9 Etablering av kriselgg 2.10 Etablering av Psykssialt kriseteam Side Plan fr Infrmasjnsberedskap 3.1 Målsetting 3.2 Infrmasjnsplicy 3.3 Infrmasjnsleders ansvar g arbeidsppgaver 4.0 Varslingslister 4.1 Varslingsliste Kriseledelsen 4.2 Varslingsliste Sekretariatet 4.3 Varslingsliste Presse- g infsenter g Publikumstjenesten 4.4 Varslingsliste Publikumstjenesten 4.5 Varslingsliste Evakuerte- g pårørendesenter (EPS) 4.6 Varslingsliste Psykssialt kriseteam, sammensetning 4.7 Varslingsliste instanser sm dispnerer redningsressurser i kmmunen 4.8 Varslingsliste andre backup persner knyttet til kriseteam 4.9 Varslingsliste dambrudd 5.0 Tiltakskrt frberedt fr spesielle hendelser 5.1 Tiltakskrt 16 Vedlegg Vedleggsliste

4 1.0. Innledning 1.1. Generelt Katastrfer, alvrlige ulykker g svikt i samfunnsviktige systemer avslører fte at samfunnet ikke er gdt nk frberedt på å håndtere vanskelige situasjner tilfredsstillende. Selv mindre frstyrrelser resulterer fte i vesentlige tap fr mennesker, miljø eller virksmheter. Med enkle midler vil mange slike situasjner kunne unngås. Naturkatastrfer har vi alltid måttet leve med, men i tillegg har den tekniske g øknmiske utvikling ført til et stadig økende antall uønskede hendelser, sm branner g eksplsjner, miljøfrstyrrelser, driftsfrstyrrelser, driftsstans g frsyningssvikt Katastrfer/ulykker Sm eksempler på større ulykker/katastrfer sm kan inntreffe i vårt mråde kan nevnes: Strm/rkan Flm/versvømmelser Snøras/jrdras/leirras Større skgbranner Industribranner Sabtasje eller hærverk Olje- g kjemikaliefrurensning Svikt i elektrisitetsfrsyningen Radiaktivt nedfall Svikt i vann- g avløpssystemer Større trafikkulykker Eksplsjner I de fleste tilfeller vil ulykker g katastrfer sm nevnt venfr være av et slikt mfang at redningstjenesten, sm ledes av plitiet g består av brannvesenet, industrivernet, frsvaret, sivilfrsvaret m. f., vil ha kapasitet til å takle situasjnen. Dersm en mfattende ulykke eller katastrfesituasjn inntreffer, g de rdinære innsatsrganers ressurser ikke strekker til, kan kmmunen bli engasjert i rednings- g ppryddingsaksjner. I slike situasjner vil det bli stilt stre krav til innsats fra berørte kmmuner, gså utver det å stille ressurser til dispsisjn Redningstjenesten i Nrge Ved større ulykker er det viktig at alle krefter blir satt inn i en samrdnet innsats fr å avgrense skadevirkningene. Nrmalt er det den sivile redningstjenesten, ledet av plitiet eller det kmmunale brannvesen, sm rykker ut g takler branner, uhell g ulykker. Den sivile redningstjenesten i Nrge er et samvirke mellm en rekke ffentlige etater, frivillige rganisasjner g private selskaper med ressurser innen redningstjeneste. Fr å utnytte de samlede redningsressurser vil det ved en større ulykke bli etablert en lkal redningssentral (LRS) i det aktuelle plitidistrikt under ledelse av plitimesteren. Hvedredningssentrale n (HRS) fr Sør-Nrge på Sla Lkal redningssentral (LRS) Ledes av lkal plitimester Innsatsleder fra plitiet 3

5 Ved ulykker til havs eller ulykker med betydelig mfang, vil redningsinnsatsen bli ledet av en av landets t hvedredningssentraler, frkrtet HRS. På skadestedet er det innsatsleder sm krdinerer g leder redningsinnsatsen. Innsatsleder kan være lensmannen eller en annen plitimann Kmmunene er pliktige til vederlagsfritt å stille ressurser til dispsisjn fr redningstjenesten ved anmdning. Dette er hjemlet i Direktiv fr plitiets redningstjeneste, pkt. 1.2 g 1.7. Ressursene kan være brannvernmateriell g persnell, teknisk materiell g utstyr, helse- g msrgsressurser, ljevern- g havnemateriell, bygninger, lkaliteter, kjøretøyer sv Kmmunens ansvar g ppgaver Kmmunens ansvar i en krisesituasjn er å delta i arbeidet med skadebegrensende tiltak fr å sikre mennesker, miljø g øknmiske verdier. Det kan gså være situasjner hvr kmmunen selv er ansvarlig fr å håndtere hendelser. Fr eksempel ved smitteutbrudd e.l. Eksempler på ppgaver sm kmmunene kan få ansvaret fr å håndtere i en krisesituasjn: ta hånd m skadde persner msrg fr persner sm har vært utsatt fr stre påkjenninger bistand ved evakuering av persner fra et utsatt mråde innkvartering av skadede eller redningsmannskaper infrmere m situasjnen i kmmunen g gi frhldsregler frpleining eller annen frsyningsstøtte sikre helsemessig trygge næringsmidler g drikkevann gjennmføre regulerings-/rasjneringstiltak rette pp skader på kmmunikasjner g andre anlegg pprydding, pprensking, avfallsdepnering g annen innsats fr miljøet vern m kulturelle verdier 1.5 Mål fr beredskapsplanleggingen Sirdal kmmune ønsker å ha gd beredskap mt alle aktuelle kriser g uønskede hendelser. 1.6 Fullmakter gitt til rådmannen Fullmakt fr kriseledelsen er vedtatt i kmmunestyret K-sak. Stans av all tjenesteyting der det er påkrevd. Rett til å berdre ansatte til nødvendig krisetjeneste. Rett til å rekvirere kmmunalt materiell g eiendmmer, samt å benytte nødvendige øknmiske midler i skadefrhindrende g frebyggende arbeid i kriser. 1.7 Oversikt ver fagberedskapsplaner i kmmunen Gjelder planer med tanke på aktuelle hendelser sm kmmunens ledelse g kriseledelse må være infrmert m: 4

6 Tjenestemråde Fagberedskapsplaner i kmmunen Ansvar Oppbevares hvr Administrasjn Plan fr infrmasjn til beflkningen Kriseplaner rutiner enhetene Ordfører/HMS/ Persnalsjef DSB-cim fagsystem Sentralarkiv I perm på enheten Teknikk, landbruk g miljø Avløpsplan Hvedplan fr vannfrsyning Tnstad vannverk. Beredskapsplan g ROS-analyse. Sinnes vannverk. Beredskapsplan g ROS-analyse. Skgbruksplan Mtrferdselsplan Kmmunal avfallsplan Beredskapsplan mt akutt frurensning Driftsinstrukser. Internkntrll. Kmmunalsjef DSB-cim fagsystem Sentralarkiv I perm på enheten Oppvekst g levekår Helse- g ssial beredskapsplan. Evakueringsplan ved dambrudd, Tnstad skule. Evakueringsplan ved dambrudd, Sinnes skule. Evakueringsplan ved dambrudd, Tnstad barnehage. Evakueringsplan ved dambrudd, Øvre Sirdal barnehage. Evakueringsplan ved dambrudd, Sirdalsheimen institusjn. Smittevernplan. Plan fr psykisk helsearbeid i Sirdal kmmune. Rusmiddelplan. Sklehelsetjenesteplan. Habilitering g rehabiliteringsplan. Retningslinjer frpleie g msrgstjenesten. Trygghetsalarm. Tiltaksplan fr ufrutsette hendelser ved Tnstad skule, Sinnes skule g ved barnehagene. Kmmunalsjef DSB-cim fagsystem Sentralarkiv I perm på enheten Samtlige beredskapsplanerplaner skal ligge lagret i DSB-cim, i papirutgave i Sentralarkivet samt i perm ute på hver enhet. 5

7 1.8 Den sivile kriseledelsen Hs Fylkesmannen vil det ved stre ulykker eller katastrfer bli etablert en Krisestab direkte under fylkesmannens ledelse sm skal perere på døgnbasis. Fylkesmannes krisestab har ingen perative ppgaver innen den sivile redningstjenesten, men skal kunne ta imt, effektuere eller viderefrmidle anmdninger m eventuell støtte. Krisestaben skal snarest mulig etter at den er etablert ta kntakt med kmmunene i fylket g etablere frbindelse. Kmmunen skal straks rientere fylkesmannen m situasjnen, utviklingen g ellers m det er tiltak kmmunen ønsker iverksatt fra fylkesmannens side. 1.9 Kvalitetssikring Systematisk sikkerhets- g beredskapsarbeid etter internkntrllmetden innebærer at kmmunen etablerer en prsess med krav m skriftlig dkumentasjn. Dkumentasjnen vil tjene både sm grunnlag fr kmmunens egen evaluering g utvikling av sikkerhets- g beredskapsarbeidet g fylkesmannens tilsyn med kmmunen. Den vil gså medvirke til at persner med ppgaver g ansvar fr sikkerhet g beredskap er i stand til å utføre arbeidet. Dette vil være viktig ved utskifting av persnell. Fr å ppnå en effektiv beredskap i kmmunen er det viktig at tiltakene inngår i en helhetlig g sammenhengende beredskapsprsess etter internkntrllmetden. Hver enhet i kmmunen har ansvar fr at dkumentasjn er innarbeidet i internkntrllsystemet. Beredskapsprsess består av følgende faser: Fase 1: Kartlegging Kartlegge risiksituasjner, krav g frventninger gjennm ROS analyse Fase 2: Mål g rganisering Sette mål fr sikkerhet g beredskap Organisere arbeidet med sikkerhet g beredskap Fase 3: Gjennmføring Utarbeide handlingsplaner med grunnlag i ROS Styrke beredskapskmpetansen Ivareta sikkerhet g beredskap i planlegging, tjenesteyting g saksbehandling Fase 4: Evaluering Evaluere g utvikle sikkerhets- g beredskapsarbeidet ved rutiner fr ajurhld, beredskapsgjennmgang g tilsyn. Praktisk gjennmføring. Beredskapskrdinatr har ansvar fr det at beredskapsarbeidet i kmmunen følges pp. Beredskapskrdinatr innkaller kriseledelsen minst 1.gang pr. år fr gjennmgang g vurdering av beredskapsplanen g beredskapsarbeidet. 6

8 Utfylt sjekkliste versendes Fylkesmannen g utgjør resultatdkumentasjnen fr hvert år. Listen innehlder en årsrapprt m status av beredskapsarbeidet g frslag til krrigerende tiltak. Rapprten sammen med sjekkliste legges frem fr rådmannen g kriseledelsen til rientering. Alle enhetsledere innkalles minst 1. gang pr. år fr gjennmgang av handlingsplaner sm er knyttet til arbeidet med Risik- g sårbarhetsanalysen (ROS ), samt dkumentasjn av internkntrllarbeidet. Sirdal kmmune har frpliktet seg til samarbeid m felles ROS fr Lister. Dette innebærer bla. en årlig evaluering av ROS Lister i samarbeid med kmmunene i Lister. 2.0 Etablering av kmmunens kriserganisasjn 2.1 Generelt Kmmunale beredskapsråd Hjemlet i Nrmalreglementet fr kmmunens beredskapsarbeid Består av rdfører (frmann), rådmann, representant fr kmmunale g statlige fagrganer i kmmunen, pliti, Sivilfrsvaret, Frsvaret, frivillige rganisasjner, Sira-Kvina bør møte minst en gang pr. år. Oppgaver: Treffe avtaler m samarbeid Finne felles løsninger Gi gjensidig infrmasjn m beredskaps frhld Gi råd til besluttende myndigheter på kmmuneplan Ta initiativ til beredskapsfrberedelser Effekter: Gjensidig kjennskap Økt beredskapsbevissthet Mer effektiv kriseplanlegging Mer effektiv krisehåndtering Kmmunens kriseledelse Kriseledelsens funksjn er å ha myndighet g kunnskaper til å kunne ta raske g viktige avgjørelser i en akutt situasjn. Persner i kriseledelsen skal parallelt være ledere fr sine faste funksjner i kmmunen, men skal kunne kmme sammen fr å krdinere krisehåndteringen. Kriseledelsens sekretariat har sm ppgave å følge situasjnen kntinuerlig, føre jurnal, rapprtere, ajurføre situasjnskart, mtta telefner g meldinger samt ppdatere kriseledelsen når den trer sammen. Kmmunens kriserganisasjn kan illustreres slik: Kmmunens plitiske g administrative ledelse Beredskapsråd Kmmunens kriseledelse Kriseledelsens sekretariat 7

9 Kmmunens samlede administrasjn g enheter Ordfører eller rådmann eventuelt deres stedfrtredere skal uten unødvendig pphld varsles ved kriser g katastrfer. De skal deretter vurdere m katastrfen/krisen er så alvrlig/mfattende at kmmunens kriserganisasjn skal etableres helt eller delvis. 2.2 Kriseledelsens sammensetning Kmmunens kriseledelse ledes av rådmannen. Ordfører er med i kriseledelsen g skal ha sm funksjn å frnte media, samt være linken til det plitiske nivået. Kmmunens kriseledelse har følgende sammensetning: KRISELEDELSEN Ordinær funksjn Funksjn ved beredskap Rettighet i DSBcim Rådmann Leder fr Kriseledelse/medl kriseledelsen em Ordfører Frnte media Kriseledelse/medl em Kmmunalsjef TLM Seksjnsleder fr Beredskapskrdi fagmrådet natr Kmmunalsjef Seksjnsleder fr Kriseledelse/medl ppvekst levekår fagmrådet em HMS/Persnalknsu Infrmasjn Infrmasjnsleder lent Brannsjef Brannvesenets fagmråde Stedfrtreder Beredskapskrdi natr Sekretær Sekretariat Systemadministra tr Stedfrtreder Dersm nen i kriseledelsen er frhindret fra å møte skal det være utpekt stedfrtreder sm skal møte. Nrmalt vil det være den rdinære stedfrtreder til vedkmmendes stilling. Avhengig av situasjnen, kan andre nøkkelpersner innkalles til å delta i kriseledelsen. Frivillige rganisasjner innkalles gså etter behv. Dette avgjøres i hvert enkelt tilfelle. 2.3 Kriseledelsens ppgaver Tiltak ved etablering Beslutte at kmmunens kriserganisasjn skal etableres helt eller delvis Innhente pplysninger g få en best mulig versikt ver situasjnen i kmmunen Etablere en felles frståelse i kriseledelsen fr hva g hvr mfattende prblemene er. 8

10 Avgjøre mfang av støttetjenestene: Presse- g infsenter, Publikumstjeneste g Evakuerte- g pårørendesenter Avklare, blant annet med skadestedsleder, behv fr kmmunens utstyr/ materiell. Når liv g helse er truet er det alltid plitiet sm eier skadestedet. Avklare m annen faglig kmpetanse skal innkalles/ infrmeres. Fr eksempel innkalling av Krisepsykiatrisk team Utarbeide infrmasjn g iverksette nødvendige infrmasjnstiltak internt i rganisasjnen, fr innbyggerne, media g andre. Krdinere med infansvarlige g skadestedsledelse Sikre en gd infrmasjnsstrategi, herunder: - Hvilken infrmasjn skal vektlegges - Hvilke spørsmål vil vår infrmasjn skape? - Hvilke tema bør unngås/ man ikke skal kmmentere? Iverksette strakstiltak fr å hindre ytterligere skader på persner, miljø g materielle verdier i samarbeid med prfesjnelle redningsmannskap. Tiltak i driftsfasen Kntinuerlig vurdere hendelser, knsekvenser, nødvendige handlinger g tidsramme Vurdere behvet fr g evt. å rekvirere nødvendig utstyr/ materiell. Vurdere m kmmunen må iverksette ytterligere tiltak fr å hindre/ begrense skader på persner, miljø g materielle verdier. Ivareta kntakt med innsatsledelsen i plitiet, eventuelt LRS g perasjnssentralen. Hlde kntakt g versikt med kmmunens utplasserte persnell g materiell. Husk skifte av persnell ved langvarig innsats. Avgjøre/avklare m det er aktuelt med persnalressurser fra frivillige rganisasjner. Vurdere fremtidig behv ut fra valg sm blir tatt. 2.4 Kriseledelsens lkaler g kmmunikasjn Lkaler g kmmunikasjn Frmannskapssalen Rådhuset, 4440 Tnstad Telefn sentralbrd Telefaks Telefn nr internt Mbil telefn nr / E-pst adresse pst@sirdal.kmmune.n 2.5 Sekretariats sammensetning Kriseledelsens sekretariat skal ha en utpekt leder sm kan tre ut av sin faste stilling i kmmunen ved etablering. I tillegg må sekretariatet være bemannet med persnell med kmpetanse innen administrative funksjner, herunder jurnalføring, telefnpplegg, elektrnisk kmmunikasjn, databehandling, elektrniske kart, svartjeneste, infrmasjns- håndtering sv. SEKRETARIET Ordinær funksjn Arkivleder Ingeniør fr ppmåling IKT Leder servicetrg Funksjn ved beredskap Leder fr sekretariatet Sekretariatmedarbeider Sekretariatmedarbeider Sekretariatmedarbeider 9

11 2.6 Sekretariatets ppgaver Tiltak ved etablering Innkalle nøkkelpersnell i kriserganisasjnen når beslutning m innkalling er gitt Etablere en kriselgg hvr all viktig infrmasjn i frbindelse med hendelsen skal jurnalføres g dkumenteres Starte lggføring i kriselggen så tidlig sm mulig. Berører alle steder sm mttar henvendelser g sm iverksetter tiltak knyttet til krisehåndteringen Være sekretariat fr kriseledelsen hele døgnet g skaffe best mulig versikt ver situasjnen Føre karter g versikter sm gjør at situasjnen lett g raskt kan leses Følge med på infrmasjn m hendelsen sm refereres i media g føre dette på fr eks. en flippver Påse at kmmunens sentralbrd g servicetrg er åpent g har gd nk kapasitet Etablere kntakt med fylkesmannen g avgi rapprt m situasjnen Etablere kntakt med andre instanser g nabkmmunene, infrmer m situasjnen, g frespør m ressurser dersm det er aktuelt Etablere kntakt med frivillige lag g freninger sm vil kunne bli invlvert i krisen på et senere stadium Tiltak i driftsfasen Føre lgg g hente inn infrmasjn fra de frskjellige aktører i krisearbeidet Vurdere behvet fr g evt. å rekvirere nødvendig utstyr/ materiell Sørge fr mat g frsyninger til kmmunens eget persnell g materiell Avgjøre/avklare m det er aktuelt med persnalressurser fra frivillige rganisasjner Utarbeide g frmidle statusrapprter til Fylkesmannen 2.7 Sekretariatets lkaler g kmmunikasjn Lkaler g kmmunikasjn Servicekntret Rådhuset, 4440 Tnstad Telefn sentralbrd Telefaks Telefn nr internt Mbil telefn nr E-pst adresse pst@sirdal.kmmune.n 2.8 Hjelpemidler fr kriseledelsen g sekretariatet Lederen fr kriseledelsens sekretariat skal sørge fr at følgende hjelpemidler er tilgjengelig fr kriseledelsen g sekretariatet: Oversiktskart ver hele kmmunen pluss eventuelt sentrumsmråder En PC med elektrnisk kart ver kmmunen 3 PC er med internettppkbling (hvrav 1 til lgg tilkblet skriver) 3 telefnpunkter samt tre ekstra telefnapparater Telefaks g kpimaskin Flippvere til statusversikter 10

12 Lggblankett sm føres frtløpende Psthylle fr inn- g utmeldinger I tillegg skal nødstrømsaggregat være tilgjengelige/ klargjrte slik at telefnsentral g annet elektrnisk kmmunikasjnsutstyr kan fungere ved strømbrudd. 2.9 Etablering av kriselgg Føring av en kriselgg bør etableres raskt slik at man ikke går glipp av de første infrmasjnsbevegelsene under en krise/katastrfe. Alle registreringer skal fretas systematisk g vil hjelpe kriseledelsen til å skaffe seg det riktige infrmasjnsbildet, hlde versikt ver situasjnen g gjøre de riktige pririteringene. Det er bedre med en registrering fr mye, enn en fr lite. Kmmunene har fått installert g blitt gitt pplæring i nytt krisestøtteverktøy hvr blant annet elektrnisk lgg er en av mdulene. Sekretariatet har fått brukernavn g passrd til CIM.n. Det må først pprettes en Hendelse g derunder finner man Lgg sm skal brukes i krisehåndteringen. Ved eventuelt utfall av internett slik at DSB-CIM ikke fungerer, brukes papirbasert lgg. Lagret F:/Felles Sirdal/Beredskapsplaner/Kriseberedskap_maler_skjema. (hentet fra Fylkesmannens hjemmeside: Trykk på avsnittet Samfunnssikkerhet g beredskap g til høyre finnes en bks med Maler, g under denne finnes Jurnal kriseledelsen ) 2.10 Etablering av Psykssialt kriseteam Psykssialt kriseteam skal ha kmpetanse til å bistå g utfylle det rdinære hjelpeapparatet i kmmunen. Teamet hjelper rammede, pårørende, hjelpepersnell g berørte institusjner/ rganisasjner g kan gi g krdinere psyklgisk førstehjelp samt vurdere behv fr videre ppfølging. Kntaktpersn er: Slbjørg Tjørhm tlf eller Ruth Lillian Hmpland tlf Leder kriseteamet bør uansett varsles g infrmeres når kriseledelsen etableres selv m det der g da tilsynelatende ikke er behv fr teamets tjenester. Psykssialt kriseteam, sammensetning Funksjn Navn Telefn Mbiltelefn Kmmunelege 1 Psyk.sykepleier Psyk.sykepleier Lensmann Ivan Jvvic Ruth Lillian Hmpland Slbjørg Tjørhm, leder Egil Netland Perny Haugen Jbb M Jbb H Jbb H Jbb H Jbb

13 Prest Sigurd Flydal H H Jbb H Plan fr infrmasjnsberedskap 3.1 Målsetting Kmmunen skal ved kriser kunne infrmere media, egne ansatte g kmmunens innbyggere på en effektiv, ffensiv g tilfredsstillende måte. Dette skal ivaretas av kriseledelsen. Alle kmmunens pressemeldinger, presseknferanser g ppslag på hjemmesiden skal avklares med eventuell pprettet innsatsledelse med mindre rådmannen bestemmer ne annet Infrmasjnsplicy Fr å sikre at infrmasjnen sm kmmunen gir i en krisesituasjn når riktige grupper g gir den ønskede effekten, bør kriseledelsen tenke gjennm nen mmenter før en mer detaljert infrmasjnsplan legges: - Hvem har ansvaret fr å håndtere hendelsen? Det vil i mange tilfeller være andre enn kmmunen sm har ansvaret fr å håndtere en hendelse samtidig sm kmmunen har sentrale støtteppgaver. Det er da viktig å avklare ansvarsfrhldene slik at riktig infrmasjn kmmer fra riktig myndighet. Det er en gd regel at man kun uttaler seg m det man har ansvaret fr. - Hvem er målgruppen fr infrmasjnen? En hendelse kan ramme hele beflkningen i en kmmune eller kun en bestemt gruppe. Det er viktig å frmulere infrmasjnen slik at den når målgruppen. Aldersmessige, språklige g kulturelle frhld må tas med i en slik vurdering. - Hvilke medier kan brukes til infrmasjnsfrmidlingen? Kmmunen vil nrmalt ha gd versikt ver hvilke medier sm er tilgjengelige fr infrmasjnsfrmidling, men det er viktig å velge riktig medium ut fra hvem man ønsker å nå med infrmasjn g hva man ønsker å ppnå. Aktuelle medier kan være SMS, e-pst, flyveblad, pst, aviser, kringkasting, internett, ppslag, ssiale medier, høyttalerbiler, med mer. Det vil eksempelvis kunne være vanskelig å nå eldre via ssial medier eller å sikre rask handling ved hjelp av avisppslag. - Hva ønsker man å ppnå med infrmasjnen? Det er viktig å avklare hva den verrdnede hensikten med infrmasjnsutsendingen er. Er hensikten å få mttakerne til å gjøre ne eller ønsker man at de hlder seg passive? Dette vil bestemme utfrmingen av budskapet g valg av medium. Det vises gså til pkt 2.3 Kriseledelsens ppgaver/tiltak ved etablering. 3.3 Infrmasjnsleders ansvar g arbeidsppgaver Ansvar 12

14 Etablere g lede kmmunens infrmasjnstjeneste i henhld til Plan fr infrmasjnsberedskap g tilrettelegge fr infrmasjn. Arbeidsppgaver Innhente pplysninger m situasjnen g rapprtere videre til kriseledelsen. Infrmere m farlige situasjner sm kan ppstå, g bidra til å hindre ytterligere skade. Infrmere m helsemessige g ssiale frhld, ressurssituasjn, energispørsmål, kmmunikasjn sv. I samråd med plitiet: - Innhente infrmasjn til publikum/pårørende under g etter krisen - Innhente infrmasjn til innbyggerne m situasjnen - Innhente media infrmasjn m presseknferanse - Utlevere pressemeldinger fra kriseledelsen - Vise mediepersner til pphldsrm der de kan vente på ny infrmasjn Infrmere egne ansatte. Støttefunksjner Fr å knkretisere ansvar, ppgaver g frventet utførelse kan det etableres støttefunksjner sm rapprterer til infrmasjnsleder: Presse- g infrmasjnssenter Publikumstjenesten på telefn, e-pst g fremmøte Evakuerte g pårørendesenter (EPS) 4.0 Varslingslister 4.1 Varslingsliste - Kriseledelsen Stillingsbetegnelse Stillingsinnehaver Tlf. privat Tlf. arbeid Tlf. mbil Rådmann Kjell Arvid Berland Ordfører Jnny Liland Kmmunalsjef TLM Endre Bjelland Kmmunalsjef OL Jhn Birkeland HMS/persnalkns. Ommund Fintland Brannsjef Ivar Skreå Arkivleder/kns. Marit Auset Varslingsliste - Sekretariatet Stillingsbetegnelse Stillingsinnehaver Tlf. privat Tlf. arbeid Tlf. mbil Arkivleder/kns. Marit Auset Ingeniør ppmåling Rune Risnes IKT Eirik Wasmuth Leder servicetrg Trnd Arne Thmassen

15 4.3 Varslingsliste Presse- g infrmasjnssenter g Publikumstjenesten Stillingsbetegnelse Stillingsinnehaver Tlf. privat Tlf. arbeid Tlf. mbil HMS/persnalkns. Ommund Fintland Psyk.sykepleier Slbjørg Tjørhm Ordfører Jnny Liland Publikumstjenesten Stillingsbetegnelse Stillingsinnehaver Tlf. privat Tlf. arbeid Tlf. mbil Leder servicetrg Trnd Arne Thmassen Servicemedarbeider Anita Jsdal Servicemedarbeider Sigrunn Bjørnestad Servicemedarbeider Perry Glenn Ovedal Varslingsliste Evakuerte- g pårørendesenter (EPS) Stillingsbetegnelse Stillingsinnehaver Tlf. privat Tlf. arbeid Tlf. mbil Helsesøster Slbjørg Tjørhm Labratriet Bjørg Anny Tjørhm Labratriet Berit Haughm Varslingsliste Psykssialt kriseteam, sammensetning Stillingsbetegnelse Stillingsinnehaver Tlf. privat Tlf. arbeid Tlf. mbil Kmmunelege 1 Ivan Jvvic Psyk.sykepleier Ruth Lillian Hmpland Psyk.sykepleier Slbjørg Tjørhm, leder Lensmann Egil Netland Perny Haugen Prest Sigurd Flydal Varslingsliste instanser sm dispnerer redningsressurser i kmmunen Instanser Kntaktpersn Tlf. arbeid Tlf. mbil Brannvernmateriell Brannsjef Nabbrannvesen Flekkefjrd Nabbrannvesen Kvinesdal

16 Frsvaret/HVs ressurser Områdesjef- Kenneth Lhne Sivilfrsvarsressurser Sør Rgaland sivilfrsvarskrets Pliti/lensmannsressurser Lensmannen Frskemannsutstyr Lensmannen Lavinemateriell Lensmannen Sanitetsmateriell/aptekvarer Flekkefjrd aptek Næringsmiddeltilsyn/labratrium Avd. Kvinesdal Anleggsmaskiner Risa AS Nødstrømsaggregater TLM Løfteutstyr TLM Transprtmateriell Sirdalsruta Strhushldning/innkvartering Elevheim/hteller Militært/Sivilt, HV-Liasn Olaf Søgård Nrsk Flkehjelp Røde Krs Rver 4.8 Varslingsliste andre backup persner knyttet til kriseteam Stillingsinnehaver Tlf. privat Tlf. mbil Bjørg Anny Tjørhm Antje Dahlgren Olav Heggdal Laila Øksendal Hanne Fdstad Per Øistein Rgstad Ragnhild Jsdal Anna Kvæven Kent Seland Aud Ingrid L Fidjeland Lena Knutsen Varslingsliste dambrudd I Sirdal har Sivilfrsvaret installert tyfner i tilfelle dambrudd. Dambruddsvarselet er utarbeidet fr dam Svartevann, men kan bli brukt fr andre dammer i Sirdal. Dambrudd i fredstid er meget lite sannsynlig. Dambruddsvarselssignalet består av flere støt. Hvert støt varer i seks sekunder g det er ni sekunders pphld mellm støtene. Hele signalet varer ca. fem minutter. Når signalet går,må beflkningen raskest mulig bevege seg ppver i terrenget. Hvis varsel m dambrudd skulle bli sendt utved en feil, vil det snarest mulig bli sendt et tilbakekallingssignal. Dette signalet vil bestå av sammenhengende støt av 30 sekunders varighet. De sm br i de mråder sm nevnes, må når varsel m dambrudd blir gitt, begi seg til de sikre mrådene. 15

17 Tid til rådighet Fraflyttingsmråde Sikre mråder Timer Minutter 45 Grydalen Til høyder mt vest (minst 50m ver Sira) 1 00 Ådneram/Suleskard Til høyder mt vest/nrd (vel 20m verfr husene) eller langs FV 45 til bmmen i Suleskard (v/hyttefeltet) 1 00 Strekvæv Opp langs bekkene mt Hilleknuten (minst 55 m pp ver Ortevann) 1 00 Sirekrk Opp til tppen av Kvithellerknuten 1 20 Fidjeland Opp til htellet på Fidjeland 1 25 Kvæven/Kvævemen Mt Kvævehei (va. 55m ver elveløpet) 1 30 Haugen Inn mt Hønedalen til tppen av Haugenbakkene 1 35 Sinnesmrådet Vest fr Andestjønn (minst 50m ver Sinnesvannet) 1 40 Svartevatnmrådet Mt Svartevatnåsen (minst 45m ver Svartevatn) 1 40 Nesset Inn Nessetdalen (minst 50m ver elveløpet) 2 00 Tjørhm Til høyder minst 50m ver elveløpet eller fylkesvei til Slheim 2 15 Handeland Til høyder mt vest minst 75m ver elveløpet eller fylkesvei til Slheim 2 20 Drga Minst 45m ver Drga bru 2 45 Lindeland Opp mt bekkedalen (minst 50m ver elveløpet) eller pp bebyggelsen på Liland 2 50 Hmpland Opp kleivene mt Steiane (mint 45m ver elveløpet), eller riksveg til Helleland 2 55 Bjunes/Seland/Regevik/ Tjmlid Til høyder minst 45m ver eleveløpet eller riksveg til Helleland 3 00 Fintland/Fintlandsmnan Til høyder minst 50m ver elveløpet eller riksveg til Helleland 3 00 Tnstad Riksveg til Helleland/Sandvatn, eller mt Jsdal (minst 50m ver Sirdalsvatn) Når signalet m dambrudd går, skal du, hvis du har tid: Varsle alle i nærheten sm kanskje ikke har hørt signalet Hjelpe andre sm har vanskeligheter med å kmme seg fram Eventuelt slippe løs husdyr Ta med batteriradi g litt mat Ikke bruk telefnene unødvendig Ikke lag trafikkrk T ganger årlig første mandag i februar g i september kl vil det bli hldt fyull lydprøve. Denne prøven vil bli annnsert på frhånd. Kristiansand Sivilfrvarskrets, Kristiansand tlf

18 5.0 Tiltakskrt frberedt fr spesielle hendelser Det er lv m kmmunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak g Sivilfrsvaret ( sivilbeskyttelseslven) sm krever at kmmunene skal utarbeide risik- g sårbarhetsanalyser ( ROS- analyser). I frskrift m kmmunal beredskapsplikt finner man bestemmelser m bl.a. innhldet i ROS- analysene. Listerreginen bestående av kmmunene Farsund, Lyngdal, Hægebstad, Kvinesdal, Flekkefjrd g Sirdal har inngått avtale m å utarbeide felles ROS Liste. Hvert kmmunestyre i Lister kmmunene skal vedta ROS Lister. ROS Lister skal være en hjelp til å finne fram til risikene sm er i Lister g i hvilke situasjner lkalsamfunnet er spesielt sårbart. Analysen skal være et grunnlag fr å utarbeide beredskapsplaner i kmmunene. Gjennmen analysen skal man gså identifisere hvilke frebyggende g avhjelpende tiltak sm bør iverksettes fr å redusere sannsynligheten fr ulike typer hendelser g begrense knsekvensene dersm disse hendelser likevel skjer. Tiltakskrt. Gjennm ROS Lister er fremkmmet hendelser med spesielt høy risik. Det vil være viktig å utarbeide tiltakskrt fr disse hendelser. Tiltakskrtene vil være til str hjelp fr kriseledelsen dersm en uønsket hendelse skulle inntreffe. Hendelser med spesielt høy risik fr Lister g Sirdal kmmune: 1. Brtfall av strøm i ver 8 timer 2. Brann i rådhus 3. Brann i skler g barnehager 4. Brann i institusjn g msrgsblig 5. Epidemi med smittsm sykdm i beflkningen 6. Radiaktivt nedfall/atmulykker 7. Str ulykke med mange skadde 8. Svikt i avløp/ frurensende utslipp. 9. Sterkt snøfall 10. Ekstrem vind 11. Hendelser sm er versett i kmmunal arealplanlegging g byggesaksbehandling. Innhldet i tiltakskrtene må beskrive hvilke knsekvenser den uønskede hendelse kan frårsake, g hvilke tiltak kmmunen skal iverksette fr å begrense knsekvensene i størst mulig grad Vedlegg 1. Tiltakskrt Retningslinjer psykssialt kriseteam 3. Kntaktdata fr beredskap i Vest-Agder ppdatert

19 18