Overordnet beredskapsplan for Lier kommune Offentlig utgave

Transkript

1 Overrdnet beredskapsplan fr Lier kmmune Offentlig utgave Vedtatt av Lier kmmunestyre, den , sak 114/2018 Overrdnet beredskapsplan er ppdatert pr

2 Rådmannens frrd Kmmunens beredskapsplan har til frmål å håndtere uventede eller ekstreme situasjner sm helt eller delvis ikke lar seg frberede. Det handler m innbyggernes trygghet g sikkerhet; det å redusere risiken fr tap av liv, skade på helse, miljø, g materielle verdier. Lier kmmunen har erfart at det er menneskene i g utenfr rganisasjnen sm er den faktr sm er mest avgjørende fr at krisen blir håndtert til beste fr de berørte. Planen gir derfr føringer fr å øve jevnlig. Den freliggende planen er delt inn i en strategisk g en perativ hveddel med planer fr krisestaben, fr evakuering g fr krisekmmunikasjn. Lier kmmune har med dette et gdt grunnlag fr å reagere rasjnelt g effektivt dersm det skulle inntre en uønsket situasjn. Lier, den 18. september 2018 Bente Gravdal Rådmann 2

3 Innhld RÅDMANNENS FORORD... 2 STRATEGISK DEL... 5 A. OVERORDNETE PRINSIPPER MÅL FOR BEREDSKAPSPLANLEGGINGEN 5 2. BAKGRUNN OG HENSIKT 5 3. FORKLARING TIL VIKTIGE BEGREPER OG FORKORTELSER 6 4. ALVORLIGE UØNSKEDE HENDELSER 6 5. KOMMUNENS ANSVAR OG OPPGAVER 7 6. FULLMAKTER GITT TIL RÅDMANNEN 8 7. OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN 9 8. VIRKSOMHETSVISE BEREDSKAPSPLANER 9 9. OVERSIKT OVER FAGBEREDSKAPSPLANER I KOMMUNEN OVERSIKT OVER ANDRE OFFENTLIGE ELLER PRIVATE KRISEPLANER OPPDATERING AV PLANVERK ØVELSER SYSTEMANSVARLIG BEREDSKAPSRÅDET PERSONALPOLITIKK HMS KRISESTØTTEVERKTØYET DSB-CIM OPPLÆRINGSPLAN INTERKOMMUNALT SAMARBEID OG SAMARBEID MED FRIVILLIGE SAMVIRKE REDNINGSTJENESTEN I NORGE NASJONAL SIVIL KRISELEDELSE OG REGIONAL KRISELEDELSE KOMMUNENS ORGANISERING 15 B. PLAN FOR ETABLERING AV KOMMUNENS KRISEORGANISASJON KRISEORGANISASJONEN (KRISESTABEN) KRISELEDER SENTRAL/STRATEGISK KRISELEDELSE I EN KRISESITUASJON KRISEKOMMUNIKASJON - STAB OPERATIV KRISELEDELSE STAB-/STØTTEFUNKSJONER - KRISESEKRETARIAT ETABLERING AV KRISELOGG EVAKUERTE- OG PÅRØRENDESENTER (EPS) PSYKOSOSIALT KRISETEAM TAKTISK KRISELEDELSE LIAISON (KOMMUNIKASJONSUTSENDING) 18 C. PLAN FOR KRISEKOMMUNIKASJON MÅLSETTING OG PRINSIPPER FOR KRISEKOMMUNIKASJONEN STRATEGISK VURDERING AV KRISEN GJELDENDE BUDSKAP PRESSENUMMER 21 3

4 5. RESPONSTID ORGANISERING KOMMUNIKASJONSSJEFENS ANSVAR OG OPPGAVER HJEMMESIDE OG SOSIALE MEDIER PRESSETELEFON/ PRESSESENTER PUBLIKUMSTJENESTEN ANSVARLIG FOR KOMMUNIKASJON MED EGNE ANSATTE REPRESENTANT FRA EVAKUERTE- OG PÅRØRENDESENTER 24 Overrdnet beredskapsplan (denne planen i riginalversjn) er tilgjengelig i Lier kmmunes digitale kvalitetssystem Risk Manager Dkumentstyring. 4

5 STRATEGISK DEL A. Overrdnete prinsipper 1. Mål fr beredskapsplanleggingen Hvedmål: Trygghet i hverdagen, handlekraft g avklart bistand ved krise. 2. Bakgrunn g hensikt Katastrfer, alvrlige ulykker g svikt i samfunnsviktige systemer avslører fte at samfunnet ikke er gdt nk frberedt på å håndtere vanskelige situasjner tilfredsstillende. Selv mindre frstyrrelser kan resultere i vesentlige tap fr mennesker, miljø eller virksmheter. Med enkle midler vil mange slike situasjner kunne unngås. Sm en følge av klimaendringer, vil naturhendelser sm ekstremvær, flm g ras øke i hyppighet g intensitet. I tillegg har den tekniske g øknmiske utviklingen gjrt ss sårbare ved f.eks. strømbrtfall. Uønskede hendelser sm branner g eksplsjner, miljøfrstyrrelser, driftsfrstyrrelser, driftsstans g frsyningssvikt utgjør en permanent trussel mt vitale samfunnsinteresser. Vi har den siste tiden gså blitt minnet m at tilsiktede, kriminelle hendelser sm terrrhendelser, situasjner med pågående, livstruende vld (PLIVO) g målrettede angrep mt vital elektrnisk infrastruktur er uønskede hendelser sm vi må planlegge beskyttelsestiltak mt. Alle kmmuner i Nrge har fra 2010 gjennm sivilbeskyttelseslven, vært pålagt å utarbeide en beredskapsplan. Her heter det bl.a. i 15: Beredskapsplanen skal innehlde en versikt ver hvilke tiltak kmmunen har frberedt fr å håndtere uønskede hendelser. Sm et minimum skal beredskapsplanen innehlde en plan fr kmmunens kriseledelse, varslingslister, ressursversikt, evakueringsplan g plan fr infrmasjn til beflkningen g media. Beredskapsplanen skal være ppdatert g revideres minimum én gang per år. Kmmunen skal sørge fr at planen blir jevnlig øvet. Direktratet fr samfunnssikkerhet g beredskap (DSB) legger til grunn at beredskapsarbeidet i kmmunen skal bygge på følgende fire prinsipper sm angitt i Meld. St. 29 ( ): Ansvarsprinsippet Den i rganisasjnen sm har ansvaret fr et fagmråde i en nrmalsituasjn, har gså ansvaret fr nødvendige beredskapsfrberedelser g fr å håndtere ekstrardinære hendelser innenfr mrådet. Likhetsprinsippet Den rganisasjnen man pererer med under kriser, skal i utgangspunktet være mest mulig lik den rganisasjnen man har til daglig. Nærhetsprinsippet Kriser skal rganisatrisk håndteres på lavest mulig nivå. Samvirkeprinsippet Myndigheter, virksmheter g etater har et selvstendig ansvar fr å sikre et best 5

6 mulig samvirke med relevante aktører g virksmheter i arbeidet med frebygging, beredskap g krisehåndtering. Den freliggende beredskapsplan er en verrdnet beredskapsplan g frutsetter at det i kmmunens ttale beredskapsplanverk finnes både fagberedskapsplaner g beredskapsplaner i de enkelte virksmhetene i kmmunen. Enkelte av planene vil gså være utarbeidet av selskapene sm er gitt særlig ansvar på sitt mråde. Dette gjelder særlig på de tekniske mrådene sm vei, vann, avløp g vervann, brann g kraftfrsyning. Pririterte verdier i krisehåndtering I en krisesituasjn vil det kunne ppstå dilemmaer m hvrdan ressursene skal pririteres. Derfr må det fretas en priritering av hvilke verdier vi ønsker å beskytte før krisen rammer. Rekkefølgen i listen nedenfr er førende fr alt beredskapsarbeid g all krisehåndtering. 1. Liv g helse 2. Miljø 3. Stabilitet/samfunnsfunksjner 4. Materielle verdier 3. Frklaring til viktige begreper g frkrtelser CIM Crisis and Insident Manager digitalt støtteverktøy/fagsystem til bruk under håndtering av en krisesituasjn, øvelser g planlegging av beredskapsarbeidet. DRBV Drammensreginens brannvesen DSB Direktratet fr samfunnssikkerhet g beredskap EPS evakuerte- g pårørendesenter HR Human Resurces, fagenhet sm ivaretar arbeidsgiverfunksjnen g støtter ledelsen i persnalbehandling. Tidligere gjerne kalt persnalenhet. HMS helse, miljø g sikkerhet HRS Hvedredningssentralen IKS interkmmunalt selskap IKT infrmasjns- g kmmunikasjnsteknlgi Katastrfe en alvrlig krise av svært strt mfang med stre tap av menneskeliv, mange skadde, stre miljøknsekvenser, str belastning på samfunnet g stre tap av materielle verdier. Krise hendelse eller tilstand sm er så alvrlig, mfattende g/eller kmplisert at den rdinære driftsrganisasjnen ikke kan håndtere situasjnen uten at det etableres en egen stab sm kan ta seg av håndteringen av den aktuelle situasjnen. Krisestab midlertidig rganisasjn under ledelse av rådmannen sm etableres fr å håndtere en krise. Liaisn kmmunikasjnsutsending LRS lkal redningssentral PLIVO pågående livstruende vld ROS risik- g sårbarhetsanalyse Viva Vestviken interkmmunale vei-, vann- g avløpsselskap 4. Alvrlige uønskede hendelser Hendelsene sm er nevnt nedenfr er de sm er analysert i kmmunens helhetlige risik- g sårbarhetsanalyse (Helhetlig ROS). Helhetlig ROS skal være vedtatt av kmmunestyret. Disse 6

7 hendelsene et uttrykk fr hvilke hendelser sm anses å kunne inntreffe med relativt str sannsynlighet. Listen er ikke ment å være uttømmende fr hvilke hendelser sm kan inntreffe. Naturhendelser Stre ulykker Tilsiktede hendelser Flm Influensapandemi Kvikkleireskred Skgbrann Strømbrtfall sm varer i fire døgn Atmulykke Bussulykke Kraftig brann i institusjn Str ulykke i industribedrift Brtfall av drikkevann Brtføring av barn fra barnehage Cyberangrep på Telenrs transprtnett Krrupsjnssak Overgrepssak i barnehage Skleskyting Terrrangrep på strt arrangement I tillegg til hendelsene nevnt i listen venfr, har ROS-analysen vist til andre uønskede hendelser der de analyserte hendelsene har verføringsverdi. Fr eksempel vil et kvikkleireskred ha verføringsverdi til andre skredhendelser. Likedan vil en vergrepssak i barnehage ha verføringsverdi til en vergrepssak i skle eller andre arenaer der barn er brukere. 5. Kmmunens ansvar g ppgaver Dersm en mfattende krisehendelse eller en katastrfesituasjn inntreffer, g de rdinære innsatsrganers ressurser ikke strekker til, kan kmmunen bli engasjert i rednings- g pprydningsaksjner. I slike situasjner vil det bli stilt stre krav til innsats fra berørte kmmuner, gså utver det å stille ressurser til dispsisjn. Kmmunen er etter dagens regelverk pålagt betydelige ppgaver innen beredskapsarbeid g krisehåndtering. Dette er regulert i lv g frskrift. Det er gså gitt tydelige føringer gjennm ulike veiledere utgitt av Direktratet fr samfunnssikkerhet g beredskap (DSB). De viktigste lver, frskrifter g veiledere er: Lv m kmmunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak g Sivilfrsvaret (sivilbeskyttelseslven) LOV

8 Frskrift m kmmunal beredskapsplikt FOR (Hjemlet i LOV , LOV , FOR ) Lv m planlegging g byggesaksbehandling (plan- g bygningslven) LOV DSB: Veileder til frskrift m kmmunal beredskapsplikt DSB: Veileder til helhetlig ROS i kmmunen DSB: Veileder krisekmmunikasjn Kmmunen skal utarbeide en helhetlig risik- g sårbarhetsanalyse (ROS). Kmmunen skal utarbeide en verrdnet beredskapsplan. Kmmunens ansvar i en krisesituasjn er å delta i arbeidet med skadebegrensende tiltak fr å sikre mennesker, miljø g materielle/øknmiske verdier. Det kan gså være situasjner hvr kmmunen selv er ansvarlig fr å håndtere hendelser. Fr eksempel ved smitteutbrudd e.l. Eksempler på ppgaver sm kmmunene kan få ansvaret fr å håndtere i en krisesituasjn: krdinere krisehåndteringen ta hånd m skadde persner msrg fr persner sm har vært utsatt fr stre påkjenninger bistand ved evakuering av persner fra et utsatt mråde innkvartering av skadede eller redningsmannskaper infrmere m situasjnen i kmmunen g gi frhldsregler varsle beflkningen frpleining eller annen frsyningsstøtte sikre helsemessig trygge næringsmidler g rent drikkevann gjennmføre regulerings-/rasjneringstiltak rette pp skader på kmmunikasjner g andre anlegg pprydding, pprensking, avfallsdepnering g annen innsats fr miljøet vern m kulturelle verdier 6. Fullmakter gitt til rådmannen Kmmunestyret gir følgende fullmakter ved krisesituasjner: 1. Rådmannen ppretter g leder kriseledelsen. 2. Rådmannen iverksetter varsling i tråd med rutinene i verrdnet beredskapsplan g kan beslutte å innkalle kriseledelsen. 3. Rådmannen kan iverksette nødvendige regulerings- g rasjneringstiltak 4. Rådmannen gis alle fullmakter sm er nødvendige fr å iverksette relevante skadebegrensende tiltak i en krisesituasjn eller når en krise truer. Så snart liv g helse er sikret, 8

9 skal frmannskapet rienteres dersm krisen ikke kan håndteres innenfr gjeldende budsjettrammer. 5. Rådmannen kan delegere fullmakter til andre i administrasjnen. Ved behv kan rådmannen delegere fullmakter gså til selskaper eiet helt eller delvis av Lier kmmune g andre sm utfører arbeid på kmmunens vegne, frutsatt at slik delegering ikke er i strid med lv, frskrift eller kmmunestyrets vedtak. Slike fullmakter skal særskilt skriftliggjøres g signeres. 7. Overrdnet beredskapsplan Kmmunen har ansvaret fr at det fretas beredskapsfrberedelser innen de ulike kmmunale virksmhetsmråder, samt et generelt ansvar fr beflkningens ve g vel i en krisesituasjn. Kmmunen er pålagt å utarbeide en verrdnet beredskapsplan (Frskrift m kmmunal beredskapsplikt 4). Planen skal ifølge Frskrift m kmmunal beredskapsplikt innehlde: plan fr kmmunes kriseledelse, fullmakter, varslingsliste ver aktører, ressursversikt, evakueringsplan g beflkningsvarsling g en plan fr krisekmmunikasjn. En verrdnet beredskapsplan i kmmunen er et nødvendig hjelpemiddel fr raskt å kunne reagere rasjnelt g effektivt i kritiske situasjner. Rådmannen sørger fr jevnlig rapprtering g revisjn av planen. Planen vil i hvedsak bli revidert på bakgrunn av endringer regelverk, samt erfaringer gjrt i øvelser g eventuelle hendelser (jf. del A, pkt. 11). Beredskapsarbeidet vil ha en bligatrisk rapprtering gjennm årsrapprten til kmmunestyret. Ved utgangen av en kmmunestyreperide, bør planen evalueres g det nye kmmunestyret skal i begynnelsen av periden vurdere behvet fr endringer g eventuelt beslutte disse. 8. Virksmhetsvise beredskapsplaner Alle kmmunens virksmheter g enheter skal hver fr seg eller i samarbeid med andre virksmheter g enheter utarbeide egen beredskapsplan. Disse planene bør sm et minimum innehlde versikt ver virksmhetens kriseledelse, øvrig innsatspersnell g tiltakskrt fr kritiske hendelser. 9. Oversikt ver fagberedskapsplaner i kmmunen Følgende fagberedskapsplaner er utarbeidet de øvrige fagberedskapsplaner er integrert i den verrdnete beredskapsplanen: Fagberedskapsplaner i kmmunen Ansvar Siste ppdaterte utgave er tilgjengelig i Atmberedskap Beredskapsleder Kvalitetssystem Plan fr helsemessig- g ssial Kmmuneverlegen Kvalitetssystem beredskap Smittevernplan Kmmuneverlegen Kvalitetssystem IKT delplan Leder IKT-tjenesten Kvalitetssystem 9

10 Detaljplan fr evakuerte- g Beredskapsleder Kvalitetssystem pårørendesenter Plan fr psykssialt kriseteam Leder kriseteam Kvalitetssystem 10. Oversikt ver andre ffentlige eller private kriseplaner Gjelder aktuelle beredskapsplaner sm ffentlige etater, bedrifter, frivillige rganisasjner eller andre private aktører innen kmmunen. Beredskapsplaner Etat, bedrift, aktør eller rganisasjn Kntaktpersn Brannrdningen DRBV IKS Irene Rmkes Hrgen Beredskapsplan Dambrudd Viva IKS Øystein Brgen Beredskapsplan Vannfrsyning i Lier Viva IKS Øystein Brgen Beredskapsplan Kraftfrsyning i Lier Glitre Energi AS Trnd Eriksen Beredskapsplan Jernbane Bane NOR Marius Jørgensen I tillegg er det inngått en samarbeidsavtale med Lier Sanitetsfrening, Lier Røde Krs g Lier Bndelag. Disse avtalene gjenspeiles i varslingsliste g ressursversikt. 11. Oppdatering av planverk Rådmannen vil sørge fr at beredskapsplanene i kmmunen til enhver tid er ppdatert. Sm et minimum skal planen revideres en gang pr. år. Planen ppdateres administrativt på alle mråder sm ikke berører grunnleggende rganisering. Oppdateringstidspunkt er ppgitt på planens frside. 12. Øvelser 1. Rådmannen vil sørge fr at planverket blir regelmessig øvet. Det er et lvkrav m øvelse minst hvert 2. år. Fylkesmannen vil arrangere øvelser g tilsyn hvert 4. år. Lier kmmune vil arrangere minst t øvelser i året. Tema fr øvelsen bestemmes av rådmannen. Øvelser kan arrangeres i samarbeid med andre kmmuner, fylkeskmmunen, samt private g ffentlige virksmheter g rganisasjner i kmmunen. 2. Målgruppe fr øvelsene er først g fremst kmmunens sentrale kriseledelse g andre deler av krisestaben. Rådmannen avgjør målgruppe basert på øvelsens tema. 3. Det skal føres lgg g referat fr øvelsen. DSB-CIM skal benyttes til dette. Alle øvelser skal evalueres. 4. Dersm det anses hensiktsmessig, kan rådmannen innkalle ulike interne g eksterne aktører til møter g samlinger fr å drøfte, planlegge g frberede øvelser g andre kmpetansehevende aktiviteter. 10

11 13. Systemansvarlig Systemansvarlig fr verrdnet beredskapsplan, helhetlig ROS-analyse, øvelser g krisestøtteverktøy (DSB-CIM) er følgende navngitte persn i kmmunen: Navn Mrten Egeberg Stilling Fagleder kvalitet g beredskap 14. Beredskapsrådet Beredskapsrådet skal bidra til gd samhandling mellm interne g eksterne aktører i beredskapsarbeidet, bl.a. selskapene g de frivillige rganisasjnene. Rådet består av Ordfører Varardfører Rådmannen Kmmunalsjef med ansvar fr beredskap Beredskapsleder Kmmuneverlegen Kmmunikasjnssjef Plitiet v/utpekt representant Brannvesenet (DRBV IKS) v/utpekt representant Vestviken interkmmunale vei-, vann- g avløpsselskap (VIVA IKS) v/utpekt representant Glitre Energi AS (kraftfrsyning) v/utpekt representant Sivilfrsvaret Buskerud sivilfrsvarsdistrikt v/leder Heimevernet v/utpekte representanter Den nrske kirke v/prsten i Lier Lier Røde krs v/leder Sanitetsfreningene i Lier v/leder fr msrgsberedskapsgruppa Bndelaget v/utnevnt kntaktpersn Rådet hlder nrmalt 2 møter i året, hvr aktuelle beredskapssaker diskuteres g frslag til endringer/frbedringer i planverket kan fremmes. 15. Persnalplitikk Alle virksmheter er, på kriseledelsens anmdning, frpliktet til av avgi persnellressurser fr å bistå i håndtering av kriser, herunder delta i øvelser g være tilgjengelige fr kriseledelsen ved å være ppført på varslingslister g inngå i bemanningsplaner. Det frventes at alle medarbeidere deltar i beredskapsarbeidet, g arbeidsgiver skal legge til rette fr at medarbeidere skal kunne delta i dette både i arbeidstiden g i særlige tilfeller utenm rdinær arbeidstid. Arbeidsgiver g persnell må være frberedt på å stille seg til dispsisjn på krt varsel ved krisehendelse. 11

12 16. HMS Ansvaret fr HMS under krisehendelser g øvelser er likt med ansvaret i en nrmalsituasjn. Persnale fra Lier kmmune g samarbeidende rganisasjner skal sikres trygge arbeidsfrhld i samsvar med arbeidsmiljølvens bestemmelser. Det må tilbys adekvat støtte g hjelp til kmmunens ansatte sm deltatt med innats i krisehåndtering. Det skal ppmuntres til aktiv kllegastøtte. 17. Krisestøtteverktøyet DSB-CIM Fr å støtte håndteringen av uønskede hendelse g øvelser, dispnerer kmmunen det digitale verktøyet DSB-CIM (se frklaring i pkt. 3). Dette er anskaffet av fylkesmannsembetene i Nrge g tilbys vederlagsfritt alle nrske kmmuner. Alle lggføring, referater, mediehåndtering, rapprter g evaluering føres i CIM. DSB-CIM kan gså benyttes til risik- g sårbarhetsanalyser, tiltakskrt, kntaktlister g dkumenter. 18. Opplæringsplan Fr sikre gd frankring av beredskapsarbeidet i Lier kmmune sm rganisasjn, må det legges til rette fr tilstrekkelig pplæring. Opplæringen må finne sted på alle nivåer i rganisasjnen, men det er et særlig lederansvar å sikre at medarbeiderne er kjent med virksmhetens beredskapsplaner. Derfr må alle virksmheter inkludere beredskapstemaer i sine kmpetanse- g pplæringsplaner. Dette gjelder gså fr felles kmpetanseplan. Se versikt i Operativ del, D, punkt 8, s. 30. Elementer sm inngår er: Beredskapsøvelse vår g høst fr hele eller deler av krisestaben. Kriseledelsen er alltid hvedmålgruppe her. Evaluering av øvelser. Småøvelser med vekt på bruk av krisestøtteverktøyet DSB-CIM fr kriseledelsen lggførere EPS-stab andre aktuelle aktører Fagsamling fr ledere Fagsamling fr virksmheter Infrmasjnsvirksmhet Beredskapstema inngår i intrduksjnsprgrammet fr leder- g medarbeidere 19. Interkmmunalt samarbeid g samarbeid med frivillige samvirke I enkelte tilfeller vil en uønsket hendelse i én kmmune påvirke situasjnen i nabkmmuner, alternativt at en hendelse er av et mfang kmmunen ikke har kapasitet til å håndtere med egne ressurser. Det vises til Helse- g msrgstjenestelven 5.3 Plikt til bistand ved ulykker g andre akutte situasjner. 12

13 Lier kmmune søker samarbeid g samvirke med nabkmmuner helseberedskapsmrådet fr felles bistand g felles øvelser. Kmmunen er i lv pålagt et interkmmunalt samarbeid fr å frbygge g handtere hendelser med akutt frurensning. Kystverket er tildelt en sentral g krdinerende rlle i dette arbeidet. Vårt reginale brannvesen har gså en sentral rlle her. Det er inngått samarbeidsavtale med Buskerud fylkeskmmune m samarbeid, gjensidig varsling g bistand ved hendelser sm berører både kmmunale g fylkeskmmunale virksmheter. I samarbeidet inngår gså felles øvelser. Det er gså inngått samarbeidsavtaler med Lier Røde Krs, Sanitetsfreningene i Lier g med Lier Bndelag. De frivillige rganisasjnene inviteres til g deltar i øvelser. Organisasjnene er gså representert i Beredskapsrådet. 20. Redningstjenesten i Nrge Ved større ulykker er det viktig at alle krefter blir satt inn i en samrdnet innsats fr å avgrense skadevirkningene. Nrmalt er det den sivile redningstjenesten, ledet av plitiet eller det kmmunale brannvesen, sm rykker ut g takler branner, uhell g ulykker. Den sivile redningstjenesten i Nrge er et samvirke mellm en rekke ffentlige etater, frivillige rganisasjner g private selskaper med ressurser innen redningstjeneste. Fr å utnytte de samlede redningsressurser vil det ved en større ulykke bli etablert en lkal redningssentral (LRS) i det aktuelle plitidistrikt under ledelse av plitimesteren. Hvedredningssentralen (HRS) fr Sør-Nrge på Sla Lkal redningssentral (LRS) Ledes av lkal plitimester Innsatsleder fra plitiet Ved ulykker med betydelig mfang, vil redningsinnsatsen bli ledet av en av landets t hvedredningssentraler, frkrtet HRS. På skadestedet er det innsatsleder sm krdinerer g leder redningsinnsatsen. Innsatsleder kan være lensmannen eller en annen plitimann. Ressursene kan være brannvernmateriell g persnell, teknisk materiell g utstyr, helse- g msrgsressurser, ljevern- g havnemateriell, bygninger, lkaliteter, kjøretøy sv. I en alvrlig krisesituasjn kan det bli nødvendig fr ffentlige myndigheter g etater å rekvirere materiell til bruk i redningsinnsatsen. Her er de mest relevante lver g frskrifter fr ffentlig rekvirering av privat eiendm, løsøre g lignende: Frsvaret: Lv m militære rekvisisjner: Pliti: Plitilven, 7 fr umiddelbar rekvirering, eller i sammenheng med straffesak etter rettslig rdre. Brannvesenet: Brann g eksplsjnsvernlven, 12 bkstav D: Justis- g beredskapsdepartementet: Sivilbeskyttelseslven, kapittel 8: 13

14 Sivilfrsvaret: Frskrift m rekvisisjn av fast eiendm mv. fr håndtering av Sivilfrsvarets ppgaver: Nasjnal sivil kriseledelse g reginal kriseledelse Ved stre ulykker eller katastrfer vil det parallelt med den sivile redningstjeneste bli etablert et kriseledelseshierarki på sivil side, dvs. under et utpekt lederdepartement via aktuelt fagdirektrat, fylkesmennene g kmmunene. Hs Fylkesmannen vil det ved stre ulykker eller katastrfer bli etablert en Krisestab direkte under fylkesmannens ledelse sm skal perere på døgnbasis. Fylkesmannens krisestab har ingen perative ppgaver innen den sivile redningstjenesten, men skal kunne ta imt, effektuere eller viderefrmidle anmdninger m eventuell støtte. Krisestaben skal snarest mulig etter at den er etablert ta kntakt med kmmunene i fylket g etablere frbindelse. Kmmunen skal straks rientere fylkesmannen m situasjnen, utviklingen g ellers m det er tiltak kmmunen ønsker iverksatt fra fylkesmannens side. 14

15 22. Kmmunens rganisering Nedenfr vises rganisasjnskart fr Lier kmmune. Kartet vil vise den til enhver tid gjeldende rganisasjn. Nåværende gjelder fra til Fr mrådet Steds- g samfunnsutvikling gjelder rganisering fra

16 B. Plan fr etablering av kmmunens kriserganisasjn Kriserganisasjnen (krisestaben) er den midlertidige rganisasjnen sm rådmannen (kriseleder) har til dispsisjn fr å utføre nødvendige ppgaver i en krisesituasjn g kan bestå av: sentral/strategisk kriseledelse perativ kriseledelse kmmunikasjnsstab psykssialt kriseteam stab-/støttefunksjner inkl. lggførere (krisesekretariat) stab fr evakuerte- g pårørendesenter liaisn-persner Omfang, deltakelse g størrelse på kriserganisasjnen er avhengig av krisens mfang. Rådmannen vil sørge fr at det innkalles nødvendige persnellressurser gså ved langvarige kriser. 1. Kriseleder Rådmannen eller den sm fungerer sm rådmann er kriseleder. Kriseleders fullmakt er fastslått i del A Strategisk del, jf. avsnitt 6 venfr. Ved en mulig krisesituasjn, skal kriseleder rutinemessig innkalle beredskapsleder g alle tilstedeværende i sentral kriseledelse til rådslagningsmøte. Kriseleder beslutter m det skal settes krisestab. 2. Sentral/strategisk kriseledelse i en krisesituasjn. Sentral/strategisk kriseledelse trer sammen på kriseleders beslutning. Medlemmer er rådmannen (kriseleder) rdfører kmmunalsjef(er) kmmunikasjnssjef kmmuneverlege beredskapsleder Kriseledelsens funksjn er å ha myndighet g kunnskaper til å kunne ta raske g viktige beslutninger i en krisesituasjn. Persner i kriseledelsen vil parallelt være ledere i sine faste funksjner i kmmunen, men skal kunne kmme sammen fr å krdinere krisehåndteringen. Kriseledelsen skal ha stedfrtreder i alle rller. Kriseledelsen kan ved behv suppleres med HR-sjef, øknmisjef, sekretariatsleder, leder fr psykssialt kriseteam, EPS-leder g andre med særlig ansvar under en krisesituasjn. Kriseledelsen kan etter behv suppleres med representant (liaisn) fra pliti 16

17 3. Krisekmmunikasjn - stab brannvesen Lier eiendmsselskap KF Viva IKS Glitre Energi AS kmmunens øvrige selskaper evakuerte- g pårørendesenter (EPS) Sivilfrsvaret Heimevernet frivillige rganisasjner Kirken/andre rep fr trs- g livssynssamfunn nabkmmuner ev.t andre aktører Krisekmmunikasjn ledes av kmmunikasjnssjef, sm sammen med rdfører inngår i perativ ledelse. Viktige aktører er rdfører, kmmunikasjnssjef, kmmunikasjnsrådgiver, publikumsservice, kmmunikasjnsmedarbeidere, pressekntakt, rådmann, berørte kmmunalsjefer, fagsjefer g virksmhetsledere. Staben kan suppleres ytterligere ved behv. Kmmunikasjnsstaben skal legge til rette fr g sørge fr best mulig kmmunikasjnsflyt mellm de ulike aktørene i krisehåndteringen g med publikum. (Se del C, punkt 6) 4. Operativ kriseledelse Den eller de deler av rganisasjnen, inkl. kmmunale selskaper sm direkte håndterer den pågående uønskede hendelsen (årsaken til krisen). Sammensetning vil variere i samsvar med hendelsens/krisens sted g karakter. Leder fr perativ kriseledelse kan være kriseleder (rådmannen) en kmmunalsjef beredskapsleder eller en annen sm utpekes av kriseleder Operativ ledelse må ha stedfrtredere i alle nøkkelrller. Operativ leder har fullmakt til å ta beslutninger i rådmannens sted. Operativ ledelse kan ved behv sende en representant (liaisn) til et skadested fr å være bindeledd mellm innsatsleder g kriseledelsen. 5. Stab-/støttefunksjner - krisesekretariat Stab- g støttefunksjner fr strategisk g perativ kriseledelse. Trer sammen på kriseledelsens beslutning. Krisesekretariatet har sm ppgave å følge situasjnen kntinuerlig, føre jurnal, rapprtere, ajurføre situasjnskart, mtta telefner g meldinger samt ppdatere kriseledelsen når den trer sammen. Sekretariatsleder: Enhetsleder fr serviceenheten. 17

18 Består av: lggførere, frpleining/matfrsyning, kriseansvarlig IKT, kartansvarlig, eiendmsansvarlig g evt. andre funksjner ved behv. 6. Etablering av kriselgg Føring av en kriselgg skal etableres raskt slik at de første infrmasjnsbevegelsene under en krise/katastrfe, registreres. Alle registreringer skal fretas systematisk g vil hjelpe kriseledelsen til å skaffe seg det riktige infrmasjnsbildet, hlde versikt ver situasjnen g gjøre de riktige pririteringene. Det er bedre med en registrering fr mye, enn en fr lite. Lggen må til enhver tid være tilgjengelig fr kriseledelsen. Lier kmmune dispnerer krisestøtteverktøyet DSB-CIM, hvr blant annet elektrnisk lgg er en av mdulene. Persnell i krisestaben har fått brukernavn g passrd til CIM. Opplæring g øvelser gjennmføres kntinuerlig. 7. Evakuerte- g pårørendesenter (EPS) Utpekt leder, nestleder g stab. Ivaretar etablering, drift g avvikling av ett eller flere EPS alt etter hva situasjnen krever. EPS-leder sørger fr å supplere staben med frivillige ved behv. Det må være stedfrdrerfunksjner i alle nøkkelrller. Det etableres kntakt med representant fr ikke-kmmunal fasilitet. 8. Psykssialt kriseteam Leder av psykssialt kriseteam varsles g infrmeres når kriseledelsen etableres selv m det der g da tilsynelatende ikke er behv fr teamets tjenester. Psykssialt kriseteam har kmpetanse til å bistå g utfylle det rdinære hjelpeapparatet i kmmunen. Teamet kan suppleres med prestetjenesten g pedaggiskpsyklgisk rådgivningstjeneste (PPT) g andre etter behv. Teamet kan anmdes m å hjelpe rammede, pårørende, hjelpepersnell g berørte institusjner/ rganisasjner g kan gi g krdinere psyklgisk førstehjelp samt vurdere behv fr videre ppfølging. Vakthavende nås på eget varslingsnummer 24/7. Teamet kan suppleres ved behv. 9. Taktisk kriseledelse Taktisk ledelse er den er de sm utfører faktisk avbøtende tiltak i førstelinje, g blir sm ftest ivaretatt av innsatspersnell fra ulikt hld. Dette kan være plitiet, brannvesenet, kmmunalteknisk bl.a. V.V.A.,.a. 10. Liaisn (kmmunikasjnsutsending) Det innkalles nødvendige liaisn-persner (kmmunikasjnsutsending eller bindeledd med samarbeidende rganisasjn) til å supplere kriseledelsen, alt etter krisens art g mfang. I gitte tilfeller sender gså kriseledelsen en liaisn til et skadested. Hensikten er å sikre best mulig kmmunikasjn mellm ulike aktører med nødvendige ppgaver i frbindelse med krisehåndteringen. Liaisn sm hentes inn fr å tiltre 18

19 kriseledelsen, kan kmme fra bl.a. plitiet, brannvesen, kmmunale selskaper, statlige etater, frivillige rganisasjner g private bedrifter. C. Plan fr krisekmmunikasjn 1. Målsetting g prinsipper fr krisekmmunikasjnen Kmmunens kmmunikasjn ved kriser skal: Gi relevante målgrupper et så riktig g ppdatert bilde av hendelsen sm mulig Trygge invlverte g publikum Bidra til arbeidsr fr ledelse, berørte ansatte g samarbeidspartnere Bidra til å begrense krisens mfang Kriseledelsen skal ved kriser kmmunisere med media, egne ansatte, kmmunens innbyggere g andre interessenter etter følgende prinsipper: Åpent Faktabasert Praktivt g tilgjengelig Etterrettelig I alle kriser kmmuniserer vi etter følgende pririteringer: Hjerte (mtanke) Hde (hva vet vi) Hender (hva gjør vi) Av hensyn til innbyggernes sikkerhet g håndtering av krisen, skal eksterne budskap gdkjennes av kriseleder g/eller kmmunikasjnssjef før ffentliggjøring. Infrmasjn m selve hendelsesfrløpet skal gså krdineres/avklares med eventuell innsatsledelse. 2. Strategisk vurdering av krisen Sm et ledd i kmmunikasjnsarbeidet, skal kriseledelsen ved kmmunikasjnssjef vurdere mmentene under. Dette fr å sikre at kmmunikasjnen når riktige grupper g gir ønsket effekt. Punktene nedenfr søkes besvart i første møte fr kriseledelsen, g på nytt i takt med at situasjnen utvikler seg: Hvem er berørt av hendelsen? Her kartlegges gså virksmheter sm kan være berørte, g kmmunens ansvar i håndteringen. Beflkningsvarsling Skal strakstiltak iverksettes fr å begrense den pågående krisen? Kriseledelsen vurderer m SMS-varsling til sentrale målgrupper skal tas i bruk gjennm berørt virksmhets egen smstjeneste der det finnes, eller bredere beflkningsvarling via kmmunens tilgang til VIVAs system (Feil! Fant ikke referansekilden.) 19

20 Hva er mål g målgrupper fr kmmunikasjnen p.t? Her defineres hva vi vil ppnå med kmmunikasjnen p.t. g hvem kmmunikasjnen skal nå. Hvr str allmenninteresse har hendelsen? Er krisen av lkal, reginal eller nasjnal interesse? Her vurderes hvilke medier sm kmmer til å fatte interesse, hvem i rganisasjnen sm sannsynligvis blir kntaktet, g når. Hva er gjeldende budskap? Kriseledelsen må til enhver tid være tydelig både internt g eksternt på hva sm er gjeldende budskap. Gjeldende budskap vurderes g ppdateres løpende i takt med at saken utvikler seg. Alle spørsmål m ubekreftede pplysninger knyttet til selve henvendelsen henvises til pliti, brannvesen eller annen eier av hendelsen. Se mal fr gjeldende budskap. Hvilke kanaler skal pririteres? Gjeldende budskap legges ut synlig på kmmunens nettsider slik at det er tilgjengelig fr eksterne interessenter, men gså fr talspersner g førstelinje. Utver nettside vil følgende kanaler være aktuelle: ssiale medier, sms, plakater, lkal- g riksmedia. Aldersmessige, språklige g kulturelle frhld må tas med i en slik vurdering. Talspersner g rdførerens rlle Ordføreren er kmmunens ansikt i media. Sm kmmunens øverste leder, har rdføreren en viktig symblsk rlle verfr berørte g pårørende. I tillegg gjøres en vurdering av i hvrvidt andre talspersner skal få frtløpende budskapsstøtte- g trening. I mange tilfeller vil eventuelt invlvert virksmhetsleder være aktuell g av interesse fr pressen. Ordføreren beslutter nivået på kmmunikasjnen/rienteringen av øvrig plitisk ledelse under krisen. Kmmunikasjnsressurser I kriser av større betydning, kan det bli nødvendig å kble inn flere ressurser enn kmmunikasjnssjef g kmmunikasjnsmedarbeider. Skal stab fr krisekmmunikasjn etableres? Det vises gså til del D, pkt. 7 Kriseledelsens ppgaver, under Tiltak ved etablering. 3. Gjeldende budskap Første gjeldende budskap skal gi publikum infrmasjn m situasjnen g hvrdan kmmunen håndterer den, g skal etablere svarberedskap i førstelinjen. Budskapene g er avgjørende hjelpemiddel i utarbeidelse av pressemeldinger, samt infrmasjn på nettsider g ssiale medier mm. Hensynet til berørte g pårørende vil alltid være det viktigste i en akuttfase, men gså senere i hendelsesfrløpet. 20

21 Første gjeldende budskap bør være på plass i løpet av den første timen etter at hendelsen har blitt kjent fr kriseledelsen. 4. Pressenummer Kmmunens pressenummer ppgis i infrmasjn m hendelsen på nettsider, i pressemeldinger g når jurnalisten ringer kriseledelse eller andre i rganisasjnen. Et eget betjent pressenummer gjør at pressen alltid vil kmme igjennm, g vil derfr avlaste andre nøkkelpersner. Pressenummeret betjenes av en eller flere sm lggfører henvendelser g ppdaterer kmmunikasjnssjef/presseansvarlig. 5. Respnstid Mediedekning er avgjørende fr hvrdan krisen ppfattes både av invlverte g mverdenen. I en akuttfase er det imidlertid alltid liv g helse sm kmmer først. Det betyr at mediehenvendelser håndteres frtløpende g så raskt sm mulig, men infrmasjn til pårørende g invlverte pririteres i innledende fase av krisen. Det blir derfr avgjørende at gjeldende budskap er på plass så raskt sm mulig, slik at disse kan avlaste talspersner g kjøpe tid. Kriseledelsen skal ikke priritere å svare på mediehenvendelser i starten av krisehåndteringen. Pressenummeret vil bidra til å få ned respnstiden, g at kriseledelsen kan knsentrere seg m andre spørsmål i innledende fase. 6. Organisering Kmmunikasjn med mgivelsene er avgjørende fr å hindre at krisen/hendelsen gså utvikler seg til en kmmunikasjnskrise. Kmmunikasjnsstaben etableres helt eller delvis avhengig av størrelsen på krisen, eventuelt med en gradvis pptrapping. Både i akuttfasen g tiden etter vil infrmasjnsbehvet være strt, g det er nødvendig å ha nk flk tilgjengelig. Fr å knkretisere ansvar, ppgaver g frventet utførelse er det ved større hendelser behv fr følgende i stab sm rapprterer til kmmunikasjnssjef: Kmmunikasjnssjef Krdinatr fr pressetelefn/ pressesenter Krdinatr fr publikumstjeneste pr telefn/ e-pst Ansvarlig fr kmmunens hjemmeside g ssiale medier Ansvarlig fr internkmmunikasjn (HR) Representant fra evakuerte- g pårørendesenter 21

22 7. Kmmunikasjnssjefens ansvar g ppgaver Ansvar Etablere g lede kmmunens krisekmmunikasjn g krisekmmunikasjnsstab i henhld til kmmunens strategi fr krisekmmunikasjn. Utarbeide gjeldende budskap med talepunkter g gi råd g budskapstrening til den sm skal uttale seg Arbeidsppgaver fr leder g kmmunikasjnsstab Etablere rutiner fr statusrapprtering til kriseledelse Løpende strategisk vurdering av krisehåndteringen g kmmunikasjnsarbeidet Krdinere g håndtere innkmne pressehenvendelser Medievervåkning Infrmere kmmunens ansatte I samspill med plitiet: - Gi infrmasjn til publikum/pårørende under g etter krisen - Gi infrmasjn til innbyggerne m situasjnen - Infrmere g håndtere media - Utarbeide pressemeldinger fra kriseledelsen 8. Hjemmeside g ssiale medier Avhengig av behvet, pekes det ut en eller flere persner til å ppdatere kmmunens hjemmesider, publisere, svare g vervåke ssiale media, samt vervåke det tradisjnelle mediebildet. Rapprterer til kmmunikasjnssjef. Operativt ansvarlig fr hjemmesider g ssiale medier skal: Publisere gjeldende budskap på nettsider g i ssiale medier Oppdatere g krrigere eventuelle feil på kmmunens hjemmesider Sørge fr at nettsider er tilpasset krisesituasjn (se punkt m kriseweb) Sørge fr at pressenummer ( ) er gdt synlig i all relevant kmmunikasjn Publisere g svare på henvendelser i ssiale media Ha kntakt med nyhetsvervåkningstjenesten g sette pp nødvendige søk fr øyeblikkelig varsling Sette pp eventuelle vaktlister fr nettansvarlige Kriseweb: Ved hendelser av betydelig mfang, skal startsiden til Lier kmmunes tilpasses særskilt fr kriser. Det innebærer at nettsidene får et annet uttrykk enn vanlig med synlig g lett tilgjengelig stff m siste nytt. Ansvarlig fr nettsiden påser at bilder g lett synlig infrmasjn sees i sammenheng med g tilpasses den pågående situasjnen. Det innebærer at man fr eksempel ved en ulykke g eventuell srg fjerner iøynefallende bilder g infrmasjn sm kan ppfattes upassende i den gitte situasjnen. 9. Pressetelefn/ pressesenter 22

23 Den/de sm betjener pressenummeret skal ntere seg svar på følgende ved pressehenvendelser: Navn på jurnalist kntaktinfrmasjn (tlf. g epst) g medium Tidspunkt fr henvendelse Hvem ønsker jurnalisten å snakke med? Hvilke spørsmål vil vedkmmende ha besvart? Hvilket frmat jbber han/hun i (radi/tv/nett)? Med dagens teknlgi er det få tilfeller hvr det vil være behv fr å etablere et pressesenter. Det finnes likevel situasjner hvr behvet kan ppstå. I slike tilfeller må det pekes ut nk persner til at senteret kan driftes på døgnbasis. Krdinatr fr pressetelefn/pressesenter rapprterer til kmmunikasjnssjef g jbber tett på kmmunikasjnssjef, kmmunikasjnsmedarbeider g rdfører. Krdinatr av pressetelefn/pressesenteret skal sikre følgende Betjene pressetelefnen, føre lgg ver mediehenvendelser g rapprtere videre til kmmunikasjnssjef Krdinere presseavtaler med kmmunikasjnssjef Evt. etablere pressesenter ved behv Legge frhldene til rette fr media slik at de får tilgang til infrmasjn Sette pp vaktlister g freslå bemanning verfr kmmunikasjnssjef Utstyr presse- g infrmasjnssenter Skjøteledning/stikk-kntakter, tråløst nettverk g evt. PC Tilgang til taletter g enkel bevertning 10. Publikumstjenesten Leder av publikumstjenesten rapprterer til kmmunikasjnssjefen. Dersm krisen/ katastrfen har en slik gegrafisk plassering at det er mer hensiktsmessig å etablere seg i andre lkaler, skal kriseledelsen vurdere hvr dette skal etableres. Leder fr publikumstjenesten skal sikre følgende: Etablere publikumstjenesten i tråd med vedtak i kriseledelsen Overvåke siste ppdaterte budskap på nettside g viderefrmidle til publikum sm tar kntakt Viderefrmidle/henvise eventuelle pressehenvendelser til pressetelefn eller kmmunikasjnssjef Håndtere henvendelser fra publikum på en krrekt, effektiv g hensynsfull måte. Rapprtere m infrmasjnsbehvet til leder fr hjemmesider g leder fr krisekmmunikasjn. Hvilken infrmasjn etterspørres av publikum? Påse at viktige meldinger blir sendt til lggfører i kriseledelsens sekretariat Skaffe versikt ver aktuelle telefnnummer/adresser sm kan viderefrmidles til publikum Håndtere vaktlister g freslå bemanning verfr infrmasjnsleder 23

24 Kntaktnummer fr berørte g pårørende Ved behv pprettes det et eget pårørendenummer. Kntaktnummeret pprettes fr å avlaste det rdinære servicetrget. Nummeret legges ut umiddelbart i kmmunens kanaler g kmmunikasjn utad. 11. Ansvarlig fr kmmunikasjn med egne ansatte Fr å sikre infrmasjn til kmmunens egne ansatte sm ikke er direkte berørt av en krisehendelse, pprettes en egen funksjn fr dette frmålet. I samråd med kmmunikasjnssjef sørger vedkmmende fr å infrmere via passende kanaler sm e-pst g intranett. Ansvarlig fr internkmmunikasjn tar utgangspunkt i gjeldende budskap g tilpasser det til målgruppen g sørger fr vurdering av distribusjn i passende mfang. HR er ansvarlig fr denne funksjnen. 12. Representant fra evakuerte- g pårørendesenter Fr å sikre helhet i kmmunikasjnen er det viktig at gså eventuelt evakuerte- g pårørendesenter er rientert m eksterne kmmunikasjnsplaner g budskap. Representant fra evakuerte g pårørendesenter har følgende rlle i kmmunikasjnsstaben: Være ppdatert på gjeldende budskap Viderefrmidle eventuelle pressehenvendelser til pressetelefn eller kmmunikasjnssjef Håndtere henvendelser fra publikum på en krrekt, effektiv g hensynsfull måte. Rapprtere m infrmasjnsbehvet til leder fr hjemmesider g leder fr krisekmmunikasjn. Hvilken infrmasjn etterspørres av publikum? Påse at viktige meldinger blir sendt til lggfører i kriseledelsens sekretariat Skaffe versikt ver aktuelle telefnnummer/adresser sm kan viderefrmidles til publikum 24