Overordnet beredskapsplan for Sigdal kommune

Transkript

1 Psykssial kriseteam Kriseledelse (kmm.styresalen) sekretariat (NAV- rmmet) Evakuering - g p å r ø rende Senter > 15 persner Overrdnet beredskapsplan fr Sigdal kmmune 0

2 Rådmannens frrd Kmmunene har de siste åra fått økt ansvar g ppmerksmhet mkring frebygging g håndtering av kriser. Lvverket er blitt styrket på beredskapsfeltet, men gså en rekke stre uønskede hendelser i Nrge har bidratt til økt fkus på beredskap. Det ser ut til at vi må innstille ss på at klimabaserte hendelser kmmer hyppigere enn vi tidligere har regnet med. Sigdal kmmune yter gjennmgående gde tjenester g det er naturlig nk det sm har hvedfkus til daglig. Men det er først når de uønskede hendelsene ppstår at en virkelig kan skille de gde beredskapskmmunene fra de ikke fullt så gde. Ved å være gdt frberedt kan kmmunen g andre samfunnsaktører redusere knsekvensene av slike hendelser. Ved høy bevissthet g gd tilrettelegging kan en i nen grad redusere risiken fr at uønskede ting skjer. Denne bevisstheten skaper kmmunen gjennm risik- g sårbarhetsanalysen (ROS). Dette er en versikt ver hvilke typer hendelser en må ta høyde fr. ROS-analysen peker både på tiltak sm kan bidra til å redusere frekmsten av slike hendelser g knsekvensene av dem. Kmmunens beredskapsplan er utarbeidet på grunnlag av ROS-analysen. Her peker kmmunen på hva sm er tenkt i frkant fr å ivareta kmmunens ansvar g ppgaver dersm «krisa» rammer ss. Det er ikke mulig å ha fkus på alt samtidig. Denne planen er ment å være verrdnet. Det betyr at den tar fr seg hendelser sm må håndteres «på kmmunalt nivå». De aller fleste uønskede hendelsene skal håndteres på virksmhetsnivå, i samarbeid med nødetatene g psykssialt støtteteam. Det er hendelser sm går utver det den daglige beredskapen kan møte sm dekkes av kmmunens verrdnede ROS-analyse g denne beredskapsplanen. Det må gså freligge ROSanalyser g beredskapsplaner i virksmhetene fr det sm kan ppstå i frbindelse med daglig tjenesteyting. Sigdal kmmune har gså lagt pp til å utnytte mulighetene i det digitale krisehåndteringsverktøyet DSB-CIM sm kmmunen dispnerer samt mderne gegrafisk infrmasjnsverktøy (GIS). 1

3 Innhld RÅDMANNENS FORORD INNLEDNING GENERELT KATASTROFER/ULYKKER REDNINGSTJENESTEN I NORGE KOMMUNENS ANSVAR OG OPPGAVER MÅL FOR BEREDSKAPSPLANLEGGINGEN FULLMAKTER GITT TIL RÅDMANNEN OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN OVERSIKT OVER FAGBEREDSKAPSPLANER I KOMMUNEN OVERSIKT OVER ANDRE OFFENTLIGE ELLER PRIVATE KRISEPLANER DEN SIVILE KRISELEDELSEN AJOURHOLD AV PLANVERK SYSTEMANSVARLIG 7 2. ETABLERING AV KOMMUNENS KRISEORGANISASJON GENERELT BEREDSKAPSKOORDINATOR KRISELEDELSENS SAMMENSETNING KRISELEDELSENS OPPGAVER KRISELEDELSENS LOKALER OG KOMMUNIKASJON KRISELEDELSENS SEKRETARIAT SEKRETARIATS SAMMENSETNING SEKRETARIATETS OPPGAVER SEKRETARIATETS LOKALER OG KOMMUNIKASJON HJELPEMIDLER FOR KRISELEDELSEN OG SEKRETARIATET ETABLERING AV KRISELOGG ETABLERING AV PSYKOSOSIALT KRISETEAM PLAN FOR INFORMASJON OG KRISEKOMMUNIKASJON MÅLSETTING INFORMASJONSPOLICY ORGANISERING INFORMASJONSLEDERS ANSVAR OG OPPGAVER INFORMASJONSSENTER FOR PRESSE- OG PUBLIKUMSTJENESTER PUBLIKUMSTJENESTEN EVAKUERTE- OG PÅRØRENDESENTER (EPS) PLAN FOR EVAKUERING OG PLAN FOR BEFOLKNINGSVARSLING PLAN FOR EVAKUERING BEMANNING OG INNKVARTERINGSSTEDER OPPGAVER TIL EVAKUERINGSLEDELSEN KOMMUNALE PLIKTER PLAN FOR BEFOLKNINGSVARSEL ELEKTRONISK VARSEL 20 2

4 5. RESSURSOVERSIKTER HENVISNING KOMMUNALE RESSURSER EKSTERNE OFFENTLIGE RESSURSER 21 TILTAKSKORT FOR ET UTVALG AV UØNSKEDE HENDELSER EVAKUERING AV DELER AV KOMMUNENS BEFOLKNING LANGVARIG BORTFALL AV STRØM/TELEFON/IKT SVIKT I VANNFORSYNINGEN STOR BRANN STØRRE TRAFIKKULYKKE FLOM I HOVEDVASSDRAG STORM/ORKAN JORD/LEIRSKRED I BEBYGDE OMRÅDER UTBRUDD AV SMITTSOM SYKDOM/PANDEMI VOLDSHANDLINGER AV ALVORLIG KARAKTER OLJE/KJEMIKALIEFORURENSNING ATOMHENDELSE VAKTLISTER OG ANDRE RESSURSER VARSLINGSLISTE KRISELEDELSEN VARSLINGSLISTE SEKRETARIATET VARSLINGSLISTE PRESSE- OG INFORMASJONSSENTER OG PUBLIKUMSTJENESTEN VARSLINGSLISTE PSYKOSOSIALT KRISETEAM VARSLINGSLISTE EVAKUERTE- OG PÅRØRENDESENTER (EPS) VARSLINGSLISTE EVAKUERINGSTJENESTEN VARSLINGSLISTE ØVRIGE NØKKELPERSONER FRIVILLIGE ORGANISASJONER VARSLINGSLISTE INSTANSER SOM DISPONERER REDNINGSRESSURSER I KOMMUNEN VARSLINGSLISTE ANDRE VIKTIGE INSTANSER KONTAKTINFO MEDIA RESERVE KREFTER BLANT MEDARBEIDERE VEDLEGG 1 - SKJEMAER FOR KRISELEDELSEN SJEKKLISTE FOR GJENNOMFØRING AV KRISELEDELSENS OPPGAVER TELEFONNOTAT 41 VEDLEGG 2 - RESSURSER BLANT LOKALE ENTREPRENØRER/NÆRINGSDRIVENDE VEDLEGG 3 FORDELINGSLISTE

5 1. Innledning 1.1. Generelt Katastrfer, alvrlige ulykker g svikt i samfunnsviktige systemer avslører fte at samfunnet ikke er gdt nk frberedt på å håndtere vanskelige situasjner tilfredsstillende. Selv mindre frstyrrelser resulterer fte i vesentlige tap fr mennesker, miljø eller virksmheter. Med enkle midler vil mange slike situasjner kunne unngås. Naturkatastrfer har vi alltid måttet leve med, men i tillegg har den tekniske g øknmiske utvikling ført til større knsekvenser av stadig økende antall uønskede hendelser, sm branner g eksplsjner, miljøfrstyrrelser, driftsfrstyrrelser, driftsstans g frsyningssvikt Katastrfer/ulykker Hvilke hendelser sm er mest sannsynlige kan hentes fra kmmunens helhetlige ROS-analyse. Av eksempler på større ulykker/katastrfer sm kan inntreffe i vårt mråde kan nevnes: Strm/rkan Flm/versvømmelser Snøras/jrdras/leirras Større skgbranner Industribranner Sabtasje eller hærverk Olje- g kjemikaliefrurensning Svikt i elektrisitetsfrsyningen Radiaktivt nedfall Svikt i vann- g avløpssystemer Større trafikkulykker Eksplsjner I de fleste tilfeller vil ulykker g katastrfer sm nevnt venfr være av et slikt mfang at redningstjenesten, sm ledes av plitiet g støttes av brannvesenet, industrivernet, frsvaret, sivilfrsvaret m. f., vil ha kapasitet til å takle situasjnen. Dersm en mfattende ulykke eller katastrfesituasjn inntreffer, g de rdinære innsatsrganenes ressurser ikke strekker til, kan kmmunen bli engasjert i rednings- g ppryddingsaksjner. I slike situasjner vil det bli stilt stre krav til innsats fra berørte kmmuner, gså utver å stille ressurser til dispsisjn Redningstjenesten i Nrge Ved større ulykker er det viktig at alle krefter blir satt inn i en samrdnet innsats fr å avgrense skadevirkningene. Nrmalt er det den sivile redningstjenesten, ledet av plitiet eller det kmmunale- /interkmmunale brannvesen, sm rykker ut g takler branner, uhell g ulykker. Den sivile redningstjenesten i Nrge er et samvirke mellm en rekke ffentlige etater, frivillige rganisasjner g private selskaper med ressurser innen redningstjeneste. Fr å utnytte de samlede redningsressursene, vil det ved en større ulykke bli etablert en lkal redningssentral (LRS) i det aktuelle plitidistrikt under ledelse av plitimesteren. Hvedredningssentralen (HRS) fr Sør-Nrge på Sla Lkal redningssentral (LRS) Ledes av lkal plitimester Innsatsleder fra plitiet Ved ulykker til havs eller ulykker med betydelig mfang, vil redningsinnsatsen bli ledet av en av landets t hvedredningssentraler, frkrtet HRS. På skadestedet er det innsatsleder sm krdinerer g leder redningsinnsatsen. Innsatsleder kan være lensmannen eller en annen plitimann. Kmmunene er pliktige til vederlagsfritt å stille ressurser til dispsisjn fr redningstjenesten ved anmdning. Dette er hjemlet i Direktiv fr plitiets redningstjeneste, pkt. 1.2 g

6 Ressursene kan være brannvernmateriell g persnell, teknisk materiell g utstyr, helse- g msrgsressurser, ljevern- g havnemateriell, bygninger, lkaliteter, kjøretøyer sv Kmmunens ansvar g ppgaver Kmmunens ansvar i en krisesituasjn er å delta i arbeidet med skadebegrensende tiltak fr å sikre mennesker, miljø g øknmiske verdier. Det kan gså være situasjner hvr kmmunen selv er ansvarlig fr å håndtere hendelser. Fr eksempel ved smitteutbrudd e.l. Eksempler på ppgaver sm kmmunene kan få ansvaret fr å håndtere i en krisesituasjn: Ta hånd m skadde persner Omsrg fr persner sm har vært utsatt fr stre påkjenninger Bistand ved evakuering av persner fra et utsatt mråde Innkvartering av skadede eller redningsmannskaper Infrmere m situasjnen i kmmunen g gi frhldsregler Frpleining eller annen frsyningsstøtte Sikre helsemessig trygge næringsmidler g drikkevann Gjennmføre regulerings-/rasjneringstiltak Rette pp skader på kmmunikasjner g andre anlegg Opprydding, pprensking, avfallsdepnering g annen innsats fr miljøet Vern m kulturelle verdier 1.5 Mål fr beredskapsplanleggingen Kmmunen skal være i stand til å håndtere uønskede hendelser g kriser/krig, i den hensikt å begrense, redusere eller unngå negative knsekvenser av disse. Sigdal kmmune skal sikre at tjenestetilbudene ppretthldes g fungerer best mulig i en krisesituasjn. Alle sektrer g nivåer i rganisasjnen skal arbeide med frebyggende tiltak, i den hensikt å redusere sannsynligheten fr at uønskede hendelser eller kriser kan ppstå. Sektrene skal være i stand til å yte bistand til kmmunen g invlverte nødetater. 1.6 Fullmakter gitt til rådmannen Når det i en krisesituasjn ikke er tid til, eller hensiktsmessig å innkalle kmmunestyret /frmannskapet gis rådmannen slik fullmakt: Pådra kmmunen øknmiske frpliktelser utver vedtatt budsjett når dette er nødvendig fr å verne liv, helse g øvrige samfunnsmessige interesser. Det vises frøvrig til retningslinjer gitt i kmmunens delegeringsreglement. 1.7 Overrdnet beredskapsplan Kmmunale myndigheter har ansvaret fr at det fretas beredskapsfrberedelser innen de ulike kmmunale virksmhetsmråder, samt et generelt ansvar fr beflkningens ve g vel i en krisesituasjn. En verrdnet beredskapsplan i kmmunen er et nødvendig hjelpemiddel fr raskt å kunne reagere rasjnelt g effektivt i kritiske situasjner. Faste rapprteringsrutiner fra enheter i kmmunen etableres. Revidering av planene skal skje en gang pr. år av ansvarlig fr planen g gdkjennes av rådmannen. 5

7 Overrdnet beredskapsplan Fagberedskapsplaner, sm fr eks. innen brannvern, helse, flyktninger, gassutslipp, kjemikalier, sv Oversikt ver fagberedskapsplaner i kmmunen Sigdal kmmune har frskjellige fagberedskapsplaner. Disse gjelder fr det stedet eller den aktivitet en eventuell uønsket hendelse inntreffer. Overrdnet kriseledelse blir i alle tilfeller infrmert m hendelser. Om hendelsen ikke er håndterbart av virksmheten, blir kriseledelsen bedt å trå til g den verrdnede plan fr kriseberedskap tas i bruk. Fagberedskapsplaner i kmmunen Ansvar Oppbevares hvr ROS analyse med tilhørende tiltaksdiagram Beredskapsplan fr kmmunes vannfrsyning Beredskapsplan fr vern g akutt frurensning i Buskerud Teknisk sjef Teknisk sjef IUA (interkmmunalt utvalg fr akutt frurensning) Helse g ssialsjef Sentralbrdet/CIM Sentralbrdet/CIM Sentralbrdet/CIM Kmmunes helseberedskapsplan i akutte g/eller ekstrardinære situasjner Sigdalheimen Legesenteret/CIM Plan fr psykisk helseberedskap Helse g ssialsjef Sigdalheimen/CIM Smittevernplan Kmmunelege Sigdalheimen Legesenteret/CIM Prsedyre v/brann på Sigdalheimen, Helse g ssialsjef g Sigdalheimen/CIM Prestfsstun g trygdebliger brannvernleder Prsedyre v/brann på eldresenter i Eggedal Helse g ssialsjef g brannvernleder Sigdalheimen g eldresenter/cim Hver skle har sin beredskapsplan Sklesjefen Fellesrm til den enkelte skle./cim Oversikt ver andre ffentlige eller private kriseplaner Gjelder aktuelle beredskapsplaner sm ffentlige etater, bedrifter, frivillige rganisasjner eller andre private aktører innen kmmunen. Etat, bedrift, aktør eller rganisasjn Kntaktpersn Telefnnr. Sigdal kjøkken (brannberedskap) Nr-Ka (brannberedskap/internkntrll) Y. Østenengen Sle Anne Kdalen Sigdal mekaniske (intern kntrllsystem) Svein Haga Skare & Nes (brannberedskap) Kjetil Gjellerud Sigdal maskinfrretning Øyvind Skatvedt Thr Hlm (brann- g evakueringsplan) Dagfin Hlm Tempelseter VA (beredskapsplan) H. Klbjørnsrud Hagas (beredskapsplan) Frde Haugen

8 1.8 Den sivile kriseledelsen Ved stre ulykker eller katastrfer vil det parallelt med den sivile redningstjeneste bli etablert et krise ledelse shierarki på sivil s ide, dvs. under det utpekte lederdepartement via aktuelt fagdirektrat, fylkesmennene g kmmunene. Hs Fylkesmannen vil det ved stre u lykker eller katastrfer bli etablert en krisestab direkte under fylkesmannens ledelse sm skal perere på døgnbasis. Fylkesmanne n s krise stab har ingen perative ppgaver innen d en sivile redningstjenesten, men skal kunne t a imt, effektuere eller viderefrmidle anmdninger m eventuell støtte. Krisestaben skal snarest mulig etter at den er satt etablere frbindelse med kmmunene i fylket. Kmmunen skal straks rientere fylkesmannen m situasjnen, utviklingen g m det er tiltak kmmunen ønsker iverksatt fra fylkesmannenside. Skissen under viser hvrdan kriseledelsen på sivil side er rganisert i Nrge. Lederdepartementet vil fr eksempel kunne være Justisd epartementet g fagdirektrat Direktratet fr samfunnssikkerhet g beredskap (DS B). Men det kan gså være andre departementer g direktrater ut fra katastrfen eller hendelsens art. Utpekt lederdepartement Sentral krise - s tøtteenhet (KSE) Aktuelt fagdirektrat Krisestab i aktuelt fagdirektrat Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannens krise - g samrdnings stab Kmmunen Kmmunens krise - ledelse g sekretariat 1.9 Oppdatering g vedlikehld av planverk Beredskapskrdinatr skal i samarbeid med leder fr krisele delsen (rådmannen) g infrmasjnsleder følge pp at beredskapsplanene i kmmunen blir ajurført Systemansvarlig Systemansvarlig fr at verr dnet beredskapsplan ppdateres g vedlikehldes er følgende navngitte persn i kmmunen: Navn Henrik O. Mørch Jhannes Michielsen Stilling Beredskapskrdinatr Rådgiver 7

9 Etablering av kmmunens kriserganisasjn 2.1 Generelt Kmmunens kriser ganisasjn består av kmmunens kriseledelse g k riseledelsensekretariat. skal bestå av sentrale persner i kmmunens ledels e g etater/ sektrer. s funksjn er å ha myndighet g kunnskaper til å kunne ta raske g viktige avgjørelser i en akutt situasjn. Persner i kriseledelsen skal være ledere i sine faste funksjner i kmmunen, men gså kunne kmme samm en fr å krdinere krisehåndteringen. sekretariat har sm ppgave å følge situasjnen kntinuerlig, føre jurnal, rapprtere, ppdatere situasjnskart, mtta telefner g meldinger samt ppdatere kriseledelsen når den trer s ammen. Kmmunens kriserganisasjn kan illustreres slik: Kmmunen s plitiske g administrative ledelse Kmmunens kriseledelse s sekretariat Kmmunens samlede administrasjn g enheter Ordfører eller rådmann eventuelt deres stedfrtredere skal uten unødvendig pphld varsles ved kriser g katastrfer. De skal deretter vurdere m katastrfen/krisen er så alvrlig/mfattende at kmmunens kriserganisasjn skal etableres helt eller delvis Beredskapskrdinatr Rllebeskrivelse fr beredskapskrdinatr i Sigdal kmmune Arbeidsppgaver Hendelseshåndtering Delta i g gjennmføre risikvurderinger Planlegge øvelser Krdinere arbeidet med beredskap i Sigdal kmmune Utarbeide g vedlikehlde beredskapsplaner Hvedppgaver Fungere sm rådgiver fr Sigdal kmmune i beredskapsspørsmål. Planlegging, gjennmføring g evaluering av årlige beredskapsøvelser. Sørge fr at det systematiske beredskapsarbeidet planlegges g dkumenteres her under å sørge fr at avvik g hendelser blir systematisk dkumentert. Rapprtere til rådmannen g hlde ledelsen løpende infrmert m vesentlige frhld sm angår arbeidet med beredskap. Andre praktiske ppgaver Dkumentere deltakelse på pplæring i beredskap. Utarbeide lkale prsedyrer. Følge pp kmmunenes avviksbehandling. Bistå rådmannen med å analysere hendelser. Sørge fr at kmmunens beredskapswebsider ppdateres. Være sekretær fr møter i lkal beredskapsledelse 8

10 2.2.2 s sammensetning Kmmunens kriseledelse er sammensatt av rådmannen sm leder, rdføreren sm er kmmunens pressetalskvinne g bindeleddet til det plitiske nivået. I tillegg inngår beredskapskrdinatr samt seksjnsledere innen persnal g øknmi, helse/msrg, teknisk drift, skle/kultur g skgbruk. Sigdal Kmmunens kriseledelse har følgende sammensetning: KRISELEDELSEN Ordinær funksjn Rådmann Ordfører Beredskapskrdinatr Persnalsjef Øknmisjef Kmmunalsjef helse g ssial Kmmunalsjef teknisk Kmmunalsjef skle /kultur Skgbrukssjef Funksjn ved beredskap Leder fr kriseledelsen Pressetalskvinne Sekretær fr kriseledelsen Infrmasjnsleder Seksjnsleder fr fagmråde Seksjnsleder fr fagmråde Seksjnsleder fr fagmråde Seksjnsleder fr fagmråde Seksjnsleder fr fagmråde Etter vurdering av : Kmmunelege Lensmann Sivilfrsvaret Midtkraft Frsvaret Frivillige rganisasjner Sgneprest eller andre Stedfrtredelse i kriseledelse Dersm nen i kriseledelsen er frhindret fra å møte skal det være utpekt stedfrtreder sm skal møte. Nrmalt vil det være den rdinære stedfrtreder til vedkmmende stilling. Skulle det være tilfelle at rådmannen er utilgjengelig så er persnalsjef rådmannens stedfrtreder. Skulle flere av kriseledelse ikke være tilstede så samles de sm er tilstede g bestemmer hvrdan sammensettingen av kriseledelsen blir. Avhengig av situasjnen, kan andre nøkkelpersner innkalles til å delta i kriseledelsen. Frivillige rganisasjner innkalles gså etter behv. Dette avgjøres i hvert enkelt tilfelle. 9

11 2.2.2 s ppgaver Tiltak ved etablering Beslutte at kmmunens kriserganisasjn skal etableres helt eller delvis Innhente pplysninger g få en best mulig versikt ver situasjnen i kmmunen Etablere en felles frståelse i kriseledelsen fr hva g hvr mfattende prblemene er. Avgjøre mfang av støttetjenestene; bla. ta stilling til m, eller i hvilken grad g hvr følgende funksjner skal etableres: Infsenter fr presse- g publikumstjeneste g evakuerteg pårørendesenter (EPS) Avklare behv fr kmmunens utstyr g materiell, eventuelt gså med ekstern skadestedsleder. Når liv g helse er truet er det alltid plitiet sm eier skadestedet. Avklare m annen faglig kmpetanse skal infrmeres g/eller innkalles. Fr eksempel innkalling av krisepsykiatrisk team. Utarbeide infrmasjn g iverksette nødvendige infrmasjnstiltak internt i rganisasjnen, fr innbyggerne, media g andre. Krdinere med infrmasjnsansvarlige g skadestedsledelse. Sikre en gd infrmasjnsstrategi, herunder: - Hvilken infrmasjn skal vektlegges? - Hvilke spørsmål vil vår infrmasjn skape? - Hvilke tema bør unngås eller ikke skal kmmenteres? Iverksette strakstiltak fr å hindre ytterligere skader på persner, miljø g materielle verdier i samarbeid med prfesjnelle redningsmannskap. Tiltak i driftsfasen: Kntinuerlig vurdere hendelser, knsekvenser, nødvendige handlinger g tidsramme Vurdere behvet fr g evt. å rekvirere nødvendig utstyr/ materiell. Vurdere m kmmunen må iverksette ytterligere tiltak fr å hindre/ begrense skader på persner, miljø g materielle verdier. Ivareta kntakt med innsatsledelsen i plitiet, eventuelt LRS g perasjnssentralen. Hlde kntakt g versikt med kmmunens utplasserte persnell g materiell. Husk skifte av persnell ved langvarig innsats. Avgjøre/avklare m det er aktuelt med persnalressurser fra frivillige rganisasjner. Vurdere fremtidig behv ut fra valg sm blir tatt. Sm vedlegg (vedlegg 2) finnes en sjekkliste fr gjennmføring av kriseledelsens ppgaver g et eksempel til telefnntat s lkaler g kmmunikasjn Lkaler g kmmunikasjn Adresse, bygning Kmmunehuset (Rådmannens kntr) Telefner, telefaks, e-pst sv. Telefn nr. internt Teknisk vakt Telefaks nr Rådmann Beredskapskrdinatr E-pst adresse pst@sigdal.kmmune.n 2.3 s sekretariat Sekretariats sammensetning s sekretariat skal ha en utpekt leder sm kan tre ut av sin faste stilling i kmmunen ved etablering. I tillegg må sekretariatet være bemannet med persnell med kmpetanse innen administrative funksjner, herunder jurnalføring, telefnpplegg, elektrnisk kmmunikasjn, databehandling, elektrniske kart, svartjeneste, infrmasjns- håndtering sv. 10

12 s sekretariat kan ha følgende sammensetning: SEKRETARIET Ordinær funksjn Beredskapsansvarlig Leder frvaltningsavdeling Arkivleder Saksbehandler Sentralbrd IKT-ansvarlig Funksjn ved beredskap Leder fr sekretariatet Stedfrtreder leder Sekretariatsmedarbeider Sekretariatsmedarbeider Sekretariatsmedarbeider IKT-ansvar Sekretariatets ppgaver Tiltak ved etablering Innkalle nøkkelpersnell i kriserganisasjnen når beslutning m innkalling er gitt Etablere en kriselgg hvr all viktig infrmasjn i frbindelse med hendelsen skal jurnalføres g dkumenteres Starte lggføring i kriselggen så tidlig sm mulig. Berører alle steder sm mttar henvendelser g sm iverksetter tiltak knyttet til krisehåndteringen Være sekretariat fr kriseledelsen hele døgnet g skaffe best mulig versikt ver situasjnen Føre karter g versikter sm gjør at situasjnen lett g raskt kan leses Følge med på infrmasjn m hendelsen sm refereres i media g føre dette på fr eks. en flippver Påse at kmmunens sentralbrd g servicetrg er åpent g har gd nk kapasitet Etablere frbindelse med fylkesmannen g avgi rapprt m situasjnen Etablere frbindelse med andre instanser g nabkmmunene, infrmer m situasjnen, g frespør m ressurser dersm det er aktuelt Etablere frbindelse med frivillige lag g freninger sm vil kunne bli invlvert i krisen på et senere stadium Tiltak i driftsfasen Føre lgg g hente inn infrmasjn fra de frskjellige aktører i krisearbeidet Vurdere behvet fr g evt. å rekvirere nødvendig utstyr/ materiell Sørge fr mat g frsyninger til kmmunens eget persnell g materiell Avgjøre/avklare m det er aktuelt med persnalressurser fra frivillige rganisasjner Utarbeide g frmidle statusrapprter til Fylkesmannen Sekretariatets lkaler g kmmunikasjn Lkaler g kmmunikasjn Adresse, bygning Kmmunehuset (NAV - møterm) Telefner, telefaks, e-pst sv. Telefn nr. internt Teknisk vakt Telefaks nr Beredskapskrdinatr E-pst adresse pst@sigdal.kmmune.n 2.4 Hjelpemidler fr kriseledelsen g sekretariatet Lederen fr kriseledelsens sekretariat skal sørge fr at nødvendige hjelpemidler er tilgjengelig fr kriseledelsen g sekretariatet. Eksempler på utstyr kan være: 11

13 Oversiktskart ver hele kmmunen pluss eventuelt sentrumsmråder En PC med elektrnisk kart ver kmmunen 3 PC er med internettppkbling (hvrav 1 til lgg tilkblet skriver) 3 telefnpunkter samt tre ekstra telefnapparater Telefaks g kpimaskin Flippvere til statusversikter Lggblankett sm føres frtløpende Psthylle fr inn- g utmeldinger I tillegg skal nødstrømsaggregat være tilgjengelige/ klargjrte slik at telefnsentral g annet elektrnisk kmmunikasjnsutstyr kan fungere ved strømbrudd. 2.5 Etablering av kriselgg Føring av en kriselgg bør etableres raskt slik at man ikke går glipp av de første infrmasjnsbevegelsene under en krise/katastrfe. Alle registreringer skal fretas systematisk g vil hjelpe kriseledelsen til å skaffe seg det riktige infrmasjnsbildet, hlde versikt ver situasjnen g gjøre de riktige pririteringene. Det er bedre med en registrering fr mye, enn en fr lite. Kmmunene har fått installert g blitt gitt pplæring i nytt krisestøtteverktøy hvr blant annet elektrnisk lgg er en av mdulene. Persnell i sekretariatet har fått brukernavn g passrd til Det må først pprettes en Hendelse g derunder finner man Lgg sm skal brukes i krisehåndteringen. 2.6 Etablering av Psykssialt kriseteam Psykssialt kriseteam skal ha kmpetanse til å bistå g utfylle det rdinære hjelpeapparatet i kmmunen. Teamet kan blant annet ha medlemmer fra prestetjenesten, helsesøstertjenesten, pedaggisk-psyklgisk rådgivningstjeneste (PPT), legevakta, pleie g msrg, barnevern-tjenesten g ssialmedisinsk senter. Teamet kan hjelpe rammede, pårørende, hjelpepersnell g berørte institusjner/ rganisasjner g kan gi g krdinere psyklgisk førstehjelp samt vurdere behv fr videre ppfølging. Kntaktpersn er: Hans Christian Ruud - telefnnummer: Psykssialt kriseteam, sammensetning Ordinær funksjn Fagleder psykisk helse Kmmunelege Prest Ledende helsesøster Sykepleier Helsesøster Sklesjefen Persnell fra skler / barnehager Andre Funksjn i kriseteamet Leder Kmmunelege Prest Ledende helsesøster Psykiatrisk sykepleier Helsesøster Rådgiver PPT Leder kriseteamet bør uansett varsles g infrmeres når kriseledelsen etableres selv m det der g da tilsynelatende ikke er behv fr teamets tjenester. Lkaler g kmmunikasjn Adresse, bygning Telefner, telefaks, e-pst sv. 12

14 Sigdalheimen (eget møterm) Telefn nr. internt Telefn nr. utenm sentralbrd (møterm) Telefaks nr Mbil nr. i åpningstiden E-pst adresse pst@sigdal.kmmune.n 3. Plan fr infrmasjn g krisekmmunikasjn 3.1 Målsetting Kmmunen skal ved kriser kunne infrmere kmmunens innbyggere, egne ansatte g media på en effektiv, hensiktsmessig g tilfredsstillende måte. Dette skal ivaretas av kriseledelsen. Alle kmmunens pressemeldinger, presseknferanser g ppslag på hjemmesiden skal avklares med eventuell pprettet innsatsledelse med mindre rådmannen bestemmer ne annet. 3.2 Infrmasjnsplicy Fr å sikre at infrmasjnen sm kmmunen gir i en krisesituasjn kmmer frem til riktige grupper g gir den ønskede effekten, bør kriseledelsen tenke gjennm nen mmenter før en mer detaljert infrmasjnsplan legges: - Hvem har ansvaret fr å håndtere hendelsen? Det vil i mange tilfeller være andre enn kmmunen sm har ansvaret fr å håndtere en hendelse samtidig sm kmmunen har sentrale støtteppgaver. Det er da viktig å avklare ansvarsfrhldene slik at riktig infrmasjn kmmer fra riktig myndighet. Det er en gd regel at man kun uttaler seg m det man har ansvaret fr. - Hvem er målgruppen fr infrmasjnen? En hendelse kan ramme hele beflkningen i en kmmune eller kun en bestemt gruppe. Det er viktig å frmulere infrmasjnen slik at den når målgruppen. Aldersmessige, språklige g kulturelle frhld må tas med i en slik vurdering. - Hvilke medier kan brukes til infrmasjnsfrmidlingen? Kmmunen vil nrmalt ha gd versikt ver hvilke medier sm er tilgjengelige fr infrmasjnsfrmidling, men det er viktig å velge riktig medium ut fra hvem man ønsker å nå med infrmasjn g hva man ønsker å ppnå. Aktuelle medier kan være SMS, e-pst, flyveblad, pst, aviser, kringkasting, internett, ppslag, ssiale medier, høyttalerbiler, med mer. Det vil eksempelvis kunne være vanskelig å nå eldre via ssial medier eller å sikre rask handling ved hjelp av avisppslag. - Hva ønsker man å ppnå med infrmasjnen? Det er viktig å avklare hva den verrdnede hensikten med infrmasjnsutsendingen er. Er hensikten å få mttakerne til å gjøre ne, eller ønsker man at de hlder seg passive? Dette vil bestemme utfrmingen av budskapet g valg av medium. Det vises gså til pkt s ppgaver, under Tiltak ved etablering. 3.3 Organisering Ved kriser eller når situasjnen er uversiktlig kan infrmasjnstjenesten etableres helt eller delvis, eventuelt med en gradvis pptrapping. Dette fr å skaffe versikt ver situasjnen g være i frkant av et økende infrmasjnsbehv. Ved spesielle situasjner kan det bli tale m døgndrift. I beredskapssammenhenger er det kun gdkjent infrmasjn fra sm skal frmidles. Dette av hensyn til innbyggernes sikkerhet g håndteringen av krisesituasjnen. 13

15 Inf rmasjnstjenesten ved kriser kan rganiseres på følgende måte: Infrmasjnsleder (Persnalsjef) Infrmasjnssenter fr presse - g publikumstjeneste 3.4 Infrmasjnsleders ansvar g ppgaver Kmmunens hjemmeside Evakuerte - g pårørendesenter Ansvar Etablere g lede kmmunens infrmasjnst jeneste i henhld til Plan fr i nfrmasjnsberedskap. Arbeidsppgaver Innhente pplysninger m situasjnen g rapprtere videre til kriseledelsen. Infrmere m farlige situasjner sm kan ppstå, g bidra til å hindre ytterligere skade. Infrmere m helsemessige g ssiale frhld, ressurssituasjn, energispørsmål, kmmunika sjn sv. I samråd med plitiet: - Gi infrmasjn til publikum/pårørende under g etter krisen - Gi infrmasjn til innbyggerne m situasjnen - Infrmere media - Gi media infrmasjn m presseknferanse - Utlevere pressemeldinger fra kriseledelsen - Vise mediepersn er til pphldsrm der de kan vente på ny infrmasjn Infrmere egne ansatte. Støttefunksjner Fr å knkretisere ansvar, ppgaver g frventet utførelse er det utviklet følgende støttefunksjner sm rapp rterer til infrmasjnsleder : Presse - g infrmasjnssenter se punkt 3.5 Publikumstjenesten på telefn, e - pst g fremmøte se punkt 3.6 Evakuerte g pårø rendesenter (EPS) se punkt Infrmasjnssenter fr presse - g publikumstjenester Bemanning Ordinær funksjn Persnalsjef Persn med aktuell administrativ kmpetanse Persn med aktuell administrativ kmpetanse Persn med aktuell administrativ kmpetanse Funksjn ved etablering Leder fr inf senter presse - g publikum Inf medarbeider Inf medarbeider Inf medarbeider 14

16 Lkaler g kmmunikasjn Adresse, bygning, lkaler Kmmunehuset (sentralbrdet) Telefner, telefaks, e - pst sv. Telefn nr. internt Telefn nr. utenm sentralbrd Telefaks nr Mbil telefn nr E - pst adresse pst@sigdal.kmmune.n Det bør pekes ut nk persner til at senteret kan driftes på døgnbasis. Leder av in frmasjnssenteret P& P frhlder seg til nærmeste fresatte sm er infrmasjnsleder. Dersm krisen / katastrfen har en slik gegr afisk plassering at det er mer hensiktsmessig å etablere seg i andre lkaler, skal kriseledelsen vurdere hvr dette skal etableres. Leder av I nfrmasjnssenteret fr P& P skal sikre følgende : PRESSE Etablere I nfrmasjnssenteret P& P i tråd med vedtak i kriseledelsen Legge frhldene til rette fr media slik at pressen får tilgang til infrmasj n Sende ut gdkj ente pressemeldinger g invitere til eventuell presseknferanser Ntere alle henvendelser i egen lgg Ta i mt viktige meldinger g b ringe disse til jurnalfører i krise ledelsen Føre versikt ver presserepresentanter sm har vært innm pressesenter et Registrere infrmasjnsbehv på egen flip pver Sette pp vaktlister g freslå bemanning verfr infrma sjnsleder PUBLIKUM Håndtere henvendelser fra publikum på en krrekt, effektiv g hensynsfull måte g at kun gdkjent infrmasjn blir gitt Påse at viktige meldinger blir sendt til lggfører i kriseledelsensekretariat Skaffe versikt ver aktuelle telefnnummer/adresser sm kan vide refrmidles til publikum Håndtere vaktlister g freslå bemanning verfr infrmasjnsleder Utstyr I nfrmasjnssenter P& P Telefn g telefaks. PC med internett g skriver Radi, TV, kpimaskin, verhead, prsjektør, lerret, flippver, pekestkk mv. S anitær - g bespisningsmuligheter Flippver / tavle til versikt fr viktige meldinger g annet 3.6 Publikumstjenesten Se punkt:

17 Overrdnet beredskapsplan fr Sigdal kmmune 3.7 Evakuerte- g pårørendesenter(eps) Håndteringav evakuerteg pårørendesm har vært invlvert i en uønsket hendelseeller krise, er beskreveti Plitiets beredskapssy stemkapittel 11. Her står det blant annetat kmmunenhar hvedansvaret fr at alle sm br eller pphldersegi kmmunenblir gdt ivaretatt. Det innebærerblant annetat kmmunenhar ansvaretfr å ppretteg drifte et senterfr evakuerte g pårørende, når det er nødvendigeller plitiet ber m det. Et slikt senter, smvanligvis frkrteseps, kan etableresi egnedelkaler smskler,idrettsanlegg, frsamlingshuseller vernattingsetablissementer. Senteretskal kunneta i mt fysisk uskadde persnersm er evakuertfra et skadestedmenskal gsåkunneta håndm pårørendetil in vlverte i en uønskethendelse.mttakskapasitete n fr en gjennmsnittliglkalmiljø bør værepp til 100 evakuerteg 100 pårørende. Kmmunenmå bemanneepsmedledelseg faglig kmpetentepersner. Plitiet vil stille persnell til dispsisjnfr å ivaretappgaversmregistrering,avhør,varslingav pårørende,infrmasjn, mediehåndte ring, transprtmv. Det vil gsåværenaturlig å brukeressurspersner fra kmmunens kriseteami EPS. Bemanningav EPS Ordinær funksjni kmmunen Aktuell administrativleder Aktuell administrativleder Aktuell persn Relevante persner, adm./teknisk Relevante persner, adm./teknisk Relevantepersner, skle/helse Relevantepersner, skle/ssial Relevantepersner, adm./kantine Persnellmedaktuell kmpetanse Kmmunenskriseteam, sepkt. 2.9 Funksjnvedetableringav EPS Lederfr EPS Nestlederfr EPS Infrmasjnshåndtering Registrering A dgangskntrll /vakt Evakuertefunksjnen Pårørendefunksjnen Ansvarligefr frpleining/innkvartering EPS-medarbeidere Kmmunenskriseteam Antall Kmmunensutpektel ederav EPSfrhldersegtil kriseledelsenmed infrmasjnsledersm nærmestefresatte.han eller hun må gsåfrhldesegtil plitiet g redningsledelsen. Det er plitiet g redningsledelsen smskal gi direktiver m hvr EPSskal etableresg hvrdan EPS skal fungereg perere.det kan gsåværeaktueltå samarbeidemedandre«ulykkeseiere»m pprettelseg drift av EPS,detkan væreinnenjernbane,flyselskap,fergeselskapmv. Kmmunenslederav EPSmå i tillegg samarbeidenærtmedaktuelleredningsaktørerm utførelseav ppgaveri EPS. Lkaler fr EPS (avhengig av hvr hendelsetreffer samfunnet) Adresse,bygning,lkaler Samfunnshuset Nerstad Telefner,telefaks,e-pst sv. Kapasitet Rektr HegeLøvstadBye pptil 50 pers. Samfunnshuset Prestfss (Hvedstedet) Rektr Stig Jørstad pptil 50 pers. Samfunnshuset Eggedal RektrGunvrFlatin Lien pptil 50 pers. 16

18 Transprt til EPS lkaler Firma/buseier Telefner Kapasitet Nettbuss/Brakar pptil 50 pers. Medalen Maskin Helje Medalen pptil 30 pers. Egil Lindb Egil Lindb pptil 14 pers. Sigdal- g Eggedal Taxi Leif R. Tlvsrud Pers. biler Samfunnshuset i Prestfss er hvedsted fr etablering av EPS i kmmunen. Samfunnshus på Nerstad g Eggedal er alternative lkaler. Kmmunen må gså være frberedt på å pprette EPS i et ikke planlagt lkale utfra direktiver fra redningsledelsen. Leder fr EPS skal sikre at følgende blir ivaretatt: Ta i mt persner sm er evakuert fra et ulykkessted g gi disse msrg g pleie Legge frhldene til rette fr at pårørende til mkmne, skadde g evakuerte kan samles, få støtte, menneskelig msrg g infrmasjn Skjerme pårørende fra media Etablere et system fr registrering av alle sm er evakuert i samarbeid med plitiet Etablere en telefnvakt fr å imøtekmme henvendelser fra publikum/pårørende på en krrekt, effektiv g hensynsfull måte. Skaffe versikt ver aktuelle telefnnummer/adresser sm kan viderefrmidles til publikum Bringe videre henvendelser sm de ikke kan svare på til riktig etat eller til kriseledelsen Etablere kntakt med prest g kriseteam ved behv Sikre enkel frpleining eller utvidet frpleining i samarbeid med kriseledelsen g frivillige rganisasjner Ordne frlegning etter avtale med kriseledelsen. Ntere på egen tavle registrerte infrmasjnsbehv. Sette pp vaktlister g freslå bemanning verfr infrmasjnsleder Iverksette særlige tiltak ved krise på bakgrunn av en smittesituasjn, se smittevernplanen. Utstyr ved EPS: Telefner med bekjentgjrte nummer, telefaks g kpimaskin Telefaks, TV g videspiller Overhead, lerret, flippver, pekestkk, lerret mv. Eget PC-kntaktpunkt fr tilgang til internett. Ekstern e-pst frutsetter egen PC Sanitær- g bespisningsmuligheter Rm hvr man kan være alene Rm til prest/kriseteam 17

19 4. Plan fr evakuering g plan fr beflkningsvarsling 4.1 Plan fr evakuering Bemanning g innkvarteringssteder Evakuering av persner fra et skademråde eller et utsatt mråde i kmmunen til et annet sted i eller utenfr kmmunen iverksettes g ledes nrmalt av plitiet/lrs. Når kmmunen mttar anmdning m støtte til evakuering, kan denne frberedte plan fr evakuering iverksettes. I tillegg skal kmmunen bidra til gjennmføring av Sivilfrsvarets ppgaver g tiltak. kmmune skal stille rm g kmmunal grunn til rådighet ved innsats eller til utdannings- g øvingsfrmål fr Sivilfrsvaret, g sørge fr varme, lys g renhld i slike rm, sørge fr innkvartering, bespisning g annen bistand til Sivilfrsvaret når dette er nødvendig, bygge, utstyre, innrede g vedlikehlde ffentlige tilfluktsrm. Med mindre annet er særskilt bestemt i eller i medhld av lven, er kmmunen ansvarlig fr kstnader sm påløper etter denne bestemmelsen. De persnene sm er listet nedenfr er tatt ut til lede g gjennmføre evakueringer. Innkvarterings- g tilflyttingsnemda skal ta seg av så vel evakuerte g ved behv, mannskapet av sivilfrsvaret. Tilflyttingsnemda: Stig Jørstad tlf Egil Lindb tlf Gunhild Albjerk tlf Innkvarteringsnemnda: Nerstad: Bernt Mørk tlf Hege Løvstad Bye tlf Inger Reistad tlf Prestfss: Anne Hilde Fragått tlf Asbjørn Flatin Olaug Søland tlf Eggedal: Gunvr Flatin Lien tlf Tm Løvlid tlf May Britt Evju Aalien tlf Bemanning Ordinær funksjn Funksjn ved etablering Antall Aktuell administrativ leder Lensmannskntret Røde krs hjelpekrps Heimevernet Leder fr evakuering Medarbeidere fr gjennmføring av evakueringen Medarbeidere fr gjennmføring av evakueringen Medarbeidere fr gjennmføring av evakueringen 2 Etter behv Etter behv Etter behv 18

20 Det er gså en styrke at det øremerkes etablissementer sm kan være aktuelle fr å innkvartere evakuerte persner. Liste ver aktuelle innkvarteringssteder i kmmunen: Navn: Eier: Beliggenhet: Telefn: Merknader: Eggedal skle Sigdal kmmune Eggedal Kun fredstid Eggedal samf.hus Sigdal kmmune Eggedal Kun fredstid Eggedal Brgerstue Elisabeth Bøle Eggedal Haugen Haglebu Fjellstue Mrten Olsen Eggedal/ Kun fredstid Haglebu Grendehuset Privat N.Eggedal Leikvang Grendehuset Privat N.Eggedal/ Frydheim Prestfss Prestfss skle Sigdal kmmune Prestfss Kun fredstid Sigdal u.skle Sigdal kmmune Prestfss Kun fredstid Flkemusikk- Sigdal kmmune Prestfss senteret Nerstad skle Sigdal kmmune Prestfss Kun fredstid Nerstad samf.hus Sigdal kmmune Prestfss Kun fredstid Ovenfr er de primære steder. Andre steder sm kan brukes til innkvartering er: Båsheim gjestegård, Eikje gård, Haglebu camping, Haglebu feriesenter, Haglebu turistheim, Halvrset camping, Fritidstunet g Røde krs hytte på Haglebu. Det vises til vedlegg sm viser hvem sm har nøkler til skler g samfunnshus Oppgaver til evakueringsledelsen Skaffe versikt ver evakueringsmrådet (hvem sm br der mv.) Infrmere beflkningen i det mrådet sm skal evakueres m hva de skal ta med seg Skaffe egnede transprtmidler Samle persner i egnede lkaler når ikke innkvartering kan skje direkte Freta registrering ver hvem sm innkvarteres hvr, hvem sm flytter på egen hånd Kntrllere at evakueringsmrådet er tmt g sette ut vaktmannskaper Bistå ved behandling av skadde g persner med psykiske prblemer mv. Samarbeide nært med plitiet/innsatsleder. Sørge fr frpleining g eventuelt klær. Utføre ppgaver innen msrg i samarbeid med helsepersnell eller frivillige rganisasjner. Gi løpende infrmasjn til kriseledelsen Kmmunale plikter Kmmunen skal bidra til gjennmføring av Sivilfrsvarets ppgaver g tiltak. Kmmunen skal stille rm g kmmunal grunn til rådighet ved innsats eller til utdannings- g øvingsfrmål fr Sivilfrsvaret, g sørge fr varme, lys g renhld i slike rm, sørge fr innkvartering, bespisning g annen bistand til Sivilfrsvaret når dette er nødvendig, bygge, utstyre, innrede g vedlikehlde ffentlige tilfluktsrm. Med mindre annet er særskilt bestemt i eller i medhld av lven, er kmmunen ansvarlig fr kstnader sm påløper etter denne bestemmelsen. 19

21 Innkvarterings- g tilflyttingsnemda skal ta seg av så vel evakuerte g ved behv innkvartering av sivilfrsvarets mannskaper. 4.2 Plan fr beflkningsvarsel Gde rutiner fr beflkningsvarsel kan ha avgjørende skadefrebyggende g skade-begrensende betydning. Denne planen gir derfr en versikt ver hvrdan kmmunen kan varsle innbyggerne utver det sm gis fra andre myndigheter fr eksempel via media. Den mest effektive måten å hlde innbyggere infrmert på er gjennm kmmunens hjemmeside, under frutsetning av at teknikken fungerer g at flk kan mtta internett. Det er flere måter å infrmere innbyggere i kmmunen på hvis ikke infrmasjn via internett g massemedia er tilstrekkelig. Det kan være å distribuere brev i pstkassene, infrmasjns-møter, plakatppslag, lkalradi, telefn, via sklene til elevene, ved høytalerbiler, ved å ppsøke husstander mv. Hvis helhetlig ROS-analyse i kmmunene avdekker at uønskede hendelser vil kreve at spesiell infrmasjnskanaler tas i bruk, kan disse listes g spesifiseres i tabellen nedenfr: Infrmasjnskanaler Uønsket hendelse Infrmasjnskanal Oppgavefrdeling Strømbrudd samband Brannberedskap Brudd på senderen Jaktradi Skgbrukssjef Se nærmere m dette under 4 i «Veiledning til frskrift m kmmunal beredskapsplikt» utgitt av DSB, februar Elektrnisk varsel Hvis kmmunen har anskaffet et elektrnisk system fr akuttvarsling av beflkningen (fr eks. via sms) må beskrivelse g bruk av systemet settes inn her. Sigdal kmmune undersøker fr øyeblikket hvilke leverandører det finnes med slike akkumulerende databestander. 20

22 5. Ressursversikter 5.1 Henvisning I frskrift m kmmunal beredskapsplikt står at kmmunens beredskapsplan skal innehlde en ressursversikt med pplysninger m hvilke ressurser kmmunen selv har til rådighet g hvilke viktige ressurser sm er tilgjengelig hs andre aktører ved uønskede hendelser Kmmunale ressurser Redningsressurser, kmmunale Ressurstype Enhet i kmmunen Kntaktpersn Telefner Utstyr til å håndtere akutt frurensning Teknisk sektr Trstein Helgetveit Befalsvaktene brann Teknisk sektr Teknisk vakttelefn Brannvesenets skgsbranntrpp DRBV Teknisk vakttelefn Eksterne ffentlige ressurser Eksterne samarbeidspartnere: DSB (direktratet fr samfunnssikkerhet g beredskap) i Tønsberg Tlf faks , e- pst; pstmttak@dsb.n Fylkesmannen i Buskerud v/ Beredskapsavdelingen - Drammen Tlf faks , e-pst; pstmttak@fmbu.n Fylkesberedskapssjef Knut Skrede mb.: Lensmannskntret i Sigdal - Tlf Lensmannskntret i Mdum Tlf Nrdre Buskerud plitidistrikt - Tlf / e-pst; nrdre.buskerud@plitiet.n Sivilfrsvaret Drammen Tlf , faks , e-pst; buskerud.sfd@dsb.n Mattilsynet felles telefn/ vakttelefn Meterlgisk institutt Døgnvakt NVE flm- g skredberedskap døgnvakt mb.: NGI (Nrges Geteknisk institutt) vakttelefn skred HV (Heimevernet) Distrikt IUA (Interkmmunalt utvalg mt akutt frurensning) Tlf , faks 110 (24 timer) , e-pst; 110.sentralen@drammen.kmmune.n RVR (Rest Verdi Redning) Sigdal er knyttet til Kngsberg brannvesen, hjelp rekvireres via

23 Kystverket akutt frurensning på land g sjø 24 timers beredskapsvakt tlf , e- pst; pst@kystverket.n eller beredskapsavdelinegn@kystverket.n SFT (Statens frurensnings tilsyn) Tlf , faks , e-pst; pstmttak@sft.n FIG (fredsinnsatsgruppe) bl.a. i Hkksund Hønefss Kan rekvireres av plitisjef/ lensmann, brannsjef eller kmmunelege via 110. FIG ligger under Sivilfrsvaret. Statens vegvesen nødtelefn (NB. Kun alvrlige stre hendelser!!) Telenr Nett tlf mb.: Røde Krs Buskerud Tlf , faks , e-pst; dk.buskerud@redcrss.n e-pst; lkalfreningen@drammen.redcrss.n Sigdal Røde Krs Tlf / Sivilfrsvaret kan bruke følgende varslingskanal: Viktig melding lytt på radi Blir gitt med tyfn slik: tre signalserier med ett minutts pphld mellm seriene. Blir gitt med kirkeklkker der det ikke er tyfner: ringer i tre serier med ett minutts pphld mellm seriene. Signalene vi bli brukt både i fred g krig. Kmmunen bør på frhånd inngå avtale med relevante aktører m bistand under kriser. Se nærmere m dette under 4 i «Veiledning til frskrift m kmmunal beredskapsplikt» utgitt av DSB, februar

24 6. Tiltakskrt frberedt fr spesielle hendelser Sentrale myndigheter anbefaler utarbeidelse av tiltakskrt fr særskilte uønskede hendelser. En utfrdring er å velge et hensiktsmessig detaljeringsnivå på tiltakskrt. Sigdal kmmune har valgt krt fr Situasjn, scenari, mulige knsekvensbeskrivelse g eventuelle tiltak med ansvarsfrdeling. Tiltakskrt fr et utvalg av uønskede hendelser ROS-analysen avdekker flere typer hendelser sm vil kunne få alvrlige knsekvenser fr Sigdalsamfunnet. Erfaringer fra virkelige hendelser er at det tar tid før vi faktisk ppfatter hvilke knsekvenser en hendelse kan få. Tiltakskrtene trekker pp nen «wrst-case»-knsekvenser sm skal sette fkus g hjelpe kriseledelsen raskt i gang med krisehåndteringen. Fr nen utvalgte hendelser er det utarbeidet tiltakskrt. Tiltakskrtene vil ikke gi nen fullstendig «ppskrift» på hva sm skal gjøres i frhld til den inntrufne hendelsen, men er ment sm ei «huskeliste» fr mmenter sm kan bli utfrdringer fr kmmunen å håndtere. Det er utarbeidet tiltakskrt fr følgende hendelser/scenarier. 1. Evakuering av deler av kmmunens beflkning 2. Brtfall av strøm, tele g data 3. Svikt i vannfrsyning 4. Str brann 5. Større trafikkulykker 6. Flm i hvedvassdrag 7. Strm g rkan 8. Skredhendelser 9. Utbrudd av smittsm sykdm/pandemi 10. Vldshandlinger/terrr 11. Olje g kjemikaliefrurensning 12. Atmhendelse 23

25 1. Evakuering av deler av kmmunens beflkning Situasjn Mennesker må flyttes fra et utsatt eller farlig mråde til et beskyttet eller ufarlig mråde. Evakueringen kan f.eks. skyldes jrdras, større branner eller ulykke med farlig gds (eksplsjnesfare) Scenari/ wrst case Deler av bygda må evakueres Vanskelig å få kntakt/varsle innbyggerne Det ppstår panikk blant innbyggerne Situasjnen kan vare i flere dager Kmmunens håndtering av situasjnen dømmes «nrd g ned» av innbyggerne g i media Mulige knsekvenser sm kmmunen må håndtere Deler av beflkningen blir husløse Kmmunen må verta ansvar fr innkvartering, ppfølging g hjelp Str pågang fra publikum g media Tiltak Ansvarlig 1. Beslutning m evakuering Plitiet 2. Varsling av berørte Plitiet 3. Transprt ut av evakueringsmrådet Plitiet 4. Vakthld g sikring av evakueringsmrådet Plitiet 5. Innkalling av kriseledelsen iht. varslingsplan g iverksetting av tiltak Rådmannen iht. sjekkliste fr kriseledelse 6. Etablering av mttakssenter fr evakuerte g pårørende iht. mest praktiske (gegrafisk) mrådet i bygda. v/rektrene ved den enkelte skle 7. Ledelse av EPS-senteret rektr 8. Registrering av evakuerte saksbehandler 9. Opprettelse av telefn på EPS-senteret Rektr 10. Styrke EPS-senteret med repr. fra kmmunens kriseteam Leder av kriseteamet 11. Rekvirering av mat g drikke ved evakueringssenteret Rektr 12. Pårørende telefn Plitiet 13. Infrmasjn til evakuerte g pårørende En fra infrmasjnstjenesten skal være tilstede på senteret g håndtere infrmasjnsansvaret verfr de evakuerte. v/leder infrmasjnstjenesten 14. Etablering av sanitetsenhet ved mttaket 15. Evakuering ver tid Avklarer vernatting, transprt til vernattingssted, rullering av persnell 16. Hjemsending 24

26 2. Langvarig brtfall av strøm/telefn/ikt Situasjn Hele eller deler av bygda mister strøm g/eller telefn g/eller datafrbindelse ver tid Scenari/ wrst case Hendelsen skjer under sprengkulde mange hjem blir ubebelige pga. kulde All telefni g datatrafikk bryter sammen Vannfrsyning svikter i de deler av kmmunen sm frsynes av pumpeanlegg Frsyning av mat g drivstff innskrenkes kraftig Det ppstår panikk blant innbyggerne Situasjnen kan vare i flere dager Kmmunens håndtering av situasjnen dømmes «nrd g ned» av innbyggerne g i media Mulige knsekvenser sm kmmunen må håndtere Vanskelig å få tak i egne mannskaper pga. manglende kmmunikasjn Hjemmebende pleietrengende må evakueres til institusjn iht. plan Flere kmmunale frmålsbygg må stenges g flere av kmmunens utleiebliger må fraflyttes Etablering av alternativ vannfrsyning Str pågang fra publikum g media Evakuering kan bli aktuelt Tiltak Ansvarlig 1. Innkalling av kriseledelsen iht. varslingsplan g iverksetting av tiltak iht. sjekkliste Rådmannen fr kriseledelse 2. Kntakte aktuelle instanser ift. hendelsen: a. Plitiet/nødetatene b. Nettleverandørene (Midtnett, Telenr m.fl.) 3. Varsle/kalle ut egne mannskaper, evt. rekvirere ekstern hjelp (entreprenører, leverandører, mannskaper) a. Tekn.vakt/ingeniørvesenet/vaktmestere/vedlikehldsavdeling Teknisk sjef b. Bemanne driftsavdelingen, åpne utstyrslager, verksted m.m. c. Innkalle nødvendig helsepersnell Helse- g 4. Frtløpende vurdere/iverksette a. Tiltak iht. sektrplaner/fagplaner (NB! Hjemmebende!) b. Opprettelse av EPS-senter c. Be m assistanse fra andre, eks.: Sivilfrsvar, frsvaret, Nabkmmuner/nettselskaper, Helsefretak/legevakt, Frivillige ssialsjef 5. Vurdere/Iverksette innbyggervarsling vha. radi, løpesedler, ppslag, utrp el.l / Inftjenesten 6. Klargjøre materiell g utstyr Teknisk sjef a. Strømaggregater, lysutstyr, vanntanker m.m. b. Klargjøre alternativt sambandsutstyr (VHF-radier/sikringsradier) c. Etablere ladestasjner fr batteridrevet sambandsutstyr 7. Overvåke nyheter g meldinger fra situasjnsrelevante aktører: a. TV, radi, nettaviser, nettsider/ssiale medier b. Meterlgisk Institutt, Pliti, sivilfrsvaret, NVE, c. Fylkesmannen i Buskerud, nabkmmuner d. Aktuelle nettsteder: Iverksette frsyningstjeneste (mat, utstyr) g rullering av mannskaper (vurderes ut i fra situasjnens varighet) Inftjenesten/ ekspedisjn 25

27 3. Svikt i vannfrsyningen Situasjn En hendelse medfører avstenging eller svikt i frsyningen av drikkevann i hele eller deler av frsyningsmråde fr de kmmunale vannverkene. Scenari/ wrst case Institusjner, skler g barnehager mister vannfrsyning Brtfall av brannvann Husdyrbesetninger får vannmangel Situasjnen kan vare ver flere dager Kmmunens håndtering av situasjnen dømmes «nrd g ned» av innbyggerne g i media Mulige knsekvenser sm kmmunen må håndtere Etablere alternativ, midlertidig vannfrsyning til de mest kritiske stedene Etablere fyllingspunkter fr drikkevann Str pågang fra publikum g media Evakuering/flytting til reservelkaler kan bli aktuelt Kmmunen vil få mye etterarbeid mht. nrmalisering av situasjn Tiltak Ansvarlig 1. Innkalling av kriseledelsen iht. varslingsplan g iverksetting av tiltak iht. Rådmannen sjekkliste fr kriseledelse 2. Kntakte aktuelle instanser ift. hendelsen: a. Mattilsynet b. Fylkesmannen g IUA (110-sentralen) - ved frurensningshendelse c. NVE - ved dambrudd 3. Varsle/kalle ut egne mannskaper, evt. rekvirere ekstern hjelp a. Driftsansvarlig vannverk, rørleggervakt, Ingeniørvesenet, Vassdragsteknisk ansvarlig Teknisk sjef b. Bemanne driftsavdelingen, utstyrslager, verksted m.m c. Vurdere behvet fr å be m assistanse/frsterkning av brannberedskap fra nabbrannvesen (Mdum) 4. Frtløpende vurdere/iverksette a. Beredskapsplan fr vannverket Teknisk sjef b. Tiltak iht. øvrige fagplaner/infplan Etatssjefer 5. Vurdere/Iverksette varsling vha. ppslag, lkalradi (Mdum) /Inftjenesten a. Generell innbyggervarsling b. Varsling til husdyr brukere på kmmunalt nett c. Næringsmiddelbedrifter g strkjøkken -«- 6. Overvåke nyheter g meldinger fra situasjnsrelevante aktører: Inftjenesten/ekspedisjn a. TV, radi, nettaviser, nettsider/ssiale medier 7. Iverksette frsyningstjeneste (mat, utstyr) g rullering av mannskaper (vurderes ut i fra situasjnens varighet) 8. Opprydding g nrmalisering av vannverksdriften Kmmunen i rdinær drift 26