STF78 A99150 Gradering: Apen. Rekruttering av offshoredykkere. Ekstreme arbeidsmiljø september DPJ9tLL. Unimed

Transkript

1 STF78 A99150 Gradering: Apen Rekruttering av offshoredykkere Ekstreme arbeidsmiljø september 1999 DPJ9tLL Unimed

2 Greta Boistad og Jan Risberg SINTEF Unimed Postadresse: 7465 Trondhelm Besaksadresse: 01ev Kyrres gt. 3 Telefon: Telefaks: Forelaksregistecet: NO MVA FORFATTER(E) Ekstreme arbeidsmiljø Rekruttering a s offshoredykkere OPPDRAGSGIVER(E) RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR, ANTALLSIDER OG BILAG EL.EKTRONISKARKJVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) p\wthrapporl\rekn,ffering offshoredyldcere.doc Greta Boistad ARKIVKODE DATO GODKJENTAV (NAVN, STILLING, SI.) SAMMENDRAG til utaskjrs dykking sa er det en hovedtrekk som utpeker seg: Fast ansettelse i dykiceselskap. Dette GRUPPE i Helse Health GRUPPE 2 Dykking Diving EGENVALGTE Reknittering Recnitting STKKORD NOASK ENGELSK Det synes a were en betydelig arbeidskraftreserve tilgjengeiig for utaskjers dykking. ubehagelig lederstil oppleves av et stort antall av respondentene. dykking. Heller ikke redsel for helseskader synes a were et patrengende problem. Imidlertid var det mange negative svar og kommentarer tilknyttet det psykososiale arbeidsrnlljøet. Britisk kultur og De fysiske arbeidsforholdene, inicludert arbeidstid oppfattes ikke som vesentlige ulemper for utaskjrs gjelder bade dykkere som ikice hadde dykket siste 12 mnd og dykkere med tidligere erfaring utaskjrs dykkevirksomhet som bare hadde dykket innaskjrs siste Ar. Bedrede forsikringsforhold og bedre retrettmuligheter etter avsluttet dykkekarriere var ogsa svrt entydige motivasjonsfaktorer. Nar det gjelder dyldcernes egen oppfatning av hvilke tiltak som er vesentlige for a stimulere rekruttering vanskeligere a rekruttere norske dykkere til utaskjrs dykkevirksomhet. Spørreskjema ble sendt ut til Den rapporterte undersøkelsen har vert gjennomført for a søke a avklare hvorfor det har butt 220 dykkere, og ble besvart av id PAsche, Forskningssjef STF78 A99150 Apen E.W.Svendsen og C.Hordnes FoU-Dykk (Norsk Hydro, Statoil, Saga P etroleum og Ojedirektoratet) S3DEThJW SINTEF RAPPORT

3 3.3 DELPR0SJEKT 3 - I BAKGRUNN 2 MALSETTING 4 3 ARBEIDSBESKRIVELSE DLLI ROSJEICr I - UTARI3LIDELSE 00 UTSENDELSE AV SI ORI&ESKJEMA 5 RAPI ORTERING 3.2 DELPR0SJEKT2-DATAANALYSE 5 1NNHOLDSFORTEGNELSE 5 4 RESULTATER ALDER 6 5 KONKLUSJONER 18 6 PROSJEICTETTAKKER ERFARTNG OG AKTIVITET SOM YRKESDYKKER 7 SIVIL status Uw,Nasr Hovroion I DAG NARSTARTETMEDyRKESDYKKING 7 2

4 3 1 BAKGRUNN Det synes a were en alminnelig oppfatning I relevante fagmiljøer at det i de senere êrene har vlert vanskelig a rekruttere norske dykkere Ill utaskjers (offshore) dykkevirksomhet. Dette bar ført til at gjeimomsnittsalderen pa norske utaskjrs dykkere bar butt heyere cnn det gom kan were ønskelig. SINTEF Unimed ble derfor vâren 1998 invitert av Statoil og Norsk Hydro til a utarbeide et forsiag til et prosjekt for a undersøke hva som kan were ârsaken til detle, og hva sorn eventuelt kan gjøres for a oke denne rekrutteringen igjen. Prosjektet er gjennomfert sorn et samarbeid mellom NUI as og SINTEF Unirned. Det ble utarbeidet forsiag til prosjektbeskrivelse I samsvar med oppdragsgivers intensjoner, og bestillinger pa første del av prosjektet, Utarbeidelse og utsendelse av spørreskjema, forelà for Statoils andel og for Norsk 1-lydros andel. For annen del av prosjekt, Dataanalyse og Rapportering, forelâ bestillingene fra de to oppdragsgivere hhv fra Norsk Hydro og fra Statoil. Pa grunn av at prosjektbestillingen ble oppdelt, og at den forelã mye senere enn det som var forventet da prosjektbeskrivelsen ble utarbeidet, ferte dette til at gjennomferingen av prosjektet og ferdigstillelsen av rapporten ble vesentlig forsinket i forhold til det som var planlagt. Dette skyldtes kollisjoner med andre prosjektet som det var kommet bestilling pa i mellomtiden.

5 Màlsettingen med prosjektet har vrt a soke a klargjøre hvorfor det har butt vanskejig a rekruttere norske dykkere til utaskjrs dykkevirksornhet, og hva som eventuelt kan gjores for a rnotvirke dette problemet. - 2 MALSETTING

6 3 ARBEIDSBESKRIVELSE Prosjektet er giennomfort som følger: 3.1 Delprosjekt 1 - Utarbeidelse og utsendelse av sporreskjema Et spørreskjema bie utarbeidet spesielt for denne undersøkelsen. Skjernaet ble laget silk at sporsrnàlene som stilles er forskjellige for forskjellige grupper av dykkere. De sorn svarte pa skjemaet ble ledet gjennom skjernaet ved hjelp av anvisninger, silk at den enkelte dykker bare behøvde a iese og svare pa de spørsmãiene som er relevante for hanlbun. Skjemaet er vedlagt rapporten sorn vediegg. Navn og adresser til dykkere sorn badde tatt ett eller flere kurs ved Statens Dykkerskoie Me formidiet til prosjektet av skolen. Det ble I begynneisen av november 1998 sendt Ut sporreskjema til 220 dykkere som alie bar tatt forskjeliige kurs ved Statens Dykkerskole. og som He tilfeidig valgt ut biant de oppgitte navnene. Disse var fordeit som angitt nedenfor: - Personer som bare bar tatt grunnkurs 102 personer - Personer som bare har tatt anleggsdykkerkurs 50 - Personer som bare bar tatt klokkedykkerkurs 44 - Personer som bade bar tatt klokkedykkerkurs og anleggsdykkerkurs 24 Totalt 220 personer. En del skjemaer kom i retur pa grunn av at den oppgitte adresse ikke lenger var riktig. For hvert skjema som kom I retur, bie det sendt skjema tii et nytt navn pa adresselisten, silk at totalt 220 personer mottok skjemaet. For oppmuntre flest muiig til a svare pa henvendelsen, ble det annonsert at en premie pa kr ,- til dekning av en reise etter eget vaig, skulle trekkes blant de som svarte innen en bestemt tidsfrist (1. februar 1999). Totait var det 135 personer som returnerte sporreskjemaet i utfyit stand. Dette tilsvarer 61% av de som mottok skjemaet. 3.2 Delprosjekt 2 - Dataanalyse Dalaene ble lagt inn i dataprogrammet SPSS hvor de bie videre analysert med fokus pa de problemstiliingene som bie ansett a were mest interessante i forhold til prosjektets probiemstiliing. 3.3 Delprosjekt 3 - Rapportering Rapport ble utarbeidet basert pa de innsamiede og analyserte dataene.

7 UflhI 6 4 RESULTATER Resultatene ha spørreundersøkelser presenteres delvis sum andel (prosent) av hele eller deler av grupper, delvis i absolutte tall. Resullaler angitt i proseni er avrundet til hele tall. I en nrmeste del tilfeller er det jkke sanunenfall med disse to størrelser. Dette skyldes at enkelte personer har unnlatt a svare pa ett eller flere spørsrnâl. Nedenfor presenteres de funnene som antas a were av størst interesse for oppdragsgiver. 4.1 AIder Alderen pa de 135 personene som svarte varierte mellom 24 og 53 âr. med hovedtyngden mellom 27 og 37 àr. Fordelingen pa alder er vist i Figur Sivil status 74% av de som svarte var gift eller samboer, mens 26% bodde alene. 54% hadde barn. For 89% av disse var alle barna mellom 0 og 15 âr, mens 3 % bare hadde barn over 15 ãr. 8% hadde barn I begge kategorier. 4.3 Utdannelse Den alt overveiende delen, 69% hadde fagutdannelse, mens 11% hadde utdannelse fra universitet og/eller høyskole. 13% hadde bare videregáende skole og 6% hadde bare grunnskole. Totalt ble sporreskjemaet sendt ut til 68 personer med klasse II sertifikat. Av disse var det 43 personer eller 63% som svarte. Tilsvarende tall for de med klasse III sertifikat var 74 personer fikk skjernaet. 57 personer eller 77% svarte. Fordelingen av norske dykkesertifikater var slik: - klasse 1 97% - klasse 11 (klokke) 32% - klasse III (hjelrn) 42% I tillegg hadde de folgende offshorerelaterte sertifikater: -CSWIP 24% -AODC 2%

8 7 I tillegg til dykkekompetansen hadde de følgende fagkompetanse: - som sveiser 16% - som temrer 11 % - som rorlegger 9 % - sam elektriker 8 % - annen 56 % Av annen fagkonipetanse var det flest piatearbeidere, forskalingssnekkere mekanikere og bilmekanikere. Eller var det relativt stor spredning blant forskjellige fag. 4.4 Hovcdjobb I dag. 41% av de sam svarte hadde dykicing sam hovedjobb i dag, mens 8%jobbet i petroleumsvirksomheten til hays utenom dykking. 2% hadde kontararbeid ag 2% var engasjert i jordbruk og fiske. 28% hadde sin hovedjobb I annen virksomhet. Lw disse var det to sorn oppga at de arbeidet sam dykkeinstruktør og dykketekniker. Et par var i utdanning, en med permisjon fra jobb i petroleumsvirksomheten lii hays, og resten spredt ut pa forskjellige andre yrker. Av de 41% (56 personer) som har dykicing sam hovedjobb var det 37 personer som var noksã fornøyd med jobben sin, Atte var svert fornøyd og 10 var noksâ misfornøyd. Hvis en slâr alle yrkeskategoriene sanimen, var fordelingen slik: Tre var svrt misfornøyd, 19 var noksâ misfamoyd, 83 var noksâ fornøyd og 25 var svrt fornoyd. Det viser seg altsà at de som har dykking sam hovedjobb i dag er like fornciyd med jobben sin sam de liar dykkeutdannelse, men jobber i andre yrker. 4.5 Nár startet med yrkesdykking Av de sam svarte vat det 1 person sam starlet med yrkesdykking allerede i 1955, og bare 10% av de sam svarte hadde startet med yrkesdykking før Flest dykkere startet med yrkesdykking I 1992(13% eller 16 personer) og I 1994(10% eher 13 personer), og hele 64% av de soni svarte startet med yrkesdykking I perioden 1989 til og med Det var totalt 22 personer sam svarte at de startet med yrkesdykking I perioden lb 1996 til og med januar ErfariHg og aktivitet som yrkesdykker Dykkeerfaringen varierte sterkt blant de som svarte. Oversikten nedenfor viser dette. Tallene sam angis er gjennomsnitt av svarene Ira abe dykkerne, median-verdien (den midterste av abe verdiene) og den høyeste og laveste verdien, for h.h.v. innaskjers og utaskjers.

9 Siste ar. orientert (antali dykk) dykke-karrieren) orienert (antall dykk) Lufi/nitrox/overfiate- 49/20 dykk (0-300) 1/0 dykk (0-18) (spredning) (spredning) Totalt (for hele Lufi/nitrox/overfiate- 642/300dykk (0-4500) 21/0 dykk (0-300) Metning (antall 139/0 timer (0-3642) timer) 1nnaskjrs: Gj.snitt/median Utaskjers: Gj.snitt/median Dykke-e;faringfor 135 yrkesdykkere utdannet ved S/a/ens Dylckerskole I perioden 19??-19??. Tabellen nedenfor viser den totale fordelingen av svarene pa dette sporsmâlet. Dette var den hoyest rangerte faktoren som denne gruppen yule legge til grunn ved en eventueli noksa viktig. 80% svarle at bedre lonn var swert viktig eller noksà viktig, og pa sporsmâi og hvor svarte at en ionn i omrádet kr ,- var en akseptabei ársinntekt. side 59% som mente at kortere metningsperioder var ganske uviktig eller belt uviktig. Kortere mye de mente var en akseptabel ârsinntekt, varierte svaret fra kr ,- til kr. 2 mihi. 46,6% sporreskjemaet). 90% svarte at fast ansettelse I dykkeselskap var svtert viktig elier noksâ viktig. bestemmeise om a starte med utaskjrs dykking. Men ogsâ andre faktorer ble rangert svrt hoyt. omskolering som svert viktig eller noksà viktig. Lavest ranged var onsket om lengre metningsperioder, som ble vurdert sorn swert viktig eller noksâ viktig bare av 16%. Pa den annen bell-runs bie belier ikke vurdert som svrt viktig av mer enn 9%, mens hele 44% mente dette var ble bedt om a angi betydningen av for at de skulle vurdere a begynne a dykke utaskjrs (spm % yule ha bedre forsikringsordninger og 8 1,5% vurderte bedre retrettmuligheter og det altsâ bare 12 personer av denne gruppen som hadde dykket utaskjers siste Aret. hadde dykket innaskjers siste 12 mud. badde 23% eller 18 personer dykket utaskjrrs tidligere; 87% dykket bare innaskjtrrs, 1% bare utaskjrs og 12% bade innaskjlers og utaskjrs. Totait var 69% av de som svarte hadde dykket i yrkesmessig sammenheng siste 12 mnd. Av disse hadde resten hadde aldri dykket utaskjers. Aldersfordelingen pa disse dykkerne er framstiit i figur 3. Personer som hadde dykket i yrkesmessig sammenlieng siste 12 mud. Aklersfordelingen pa disse 12 er framstilt i figur 2. Av de 87% ellertotait 81 personene som bare ikke bar noen erfaring med annen dykking enn luft/nitrox/overfiateorienterte dykk innaskjrs. Medianverdiene demonstrerer at minst halvparten av de som bar deltatt i sporreundersokelsen timer) Metmng (antall 17/0 timer (0-1680) 8 61 personer sa at de ikke hadde dykket utaskjrs før, og disse ble gilt et utvalg av faktorer som de

10 -fl iii. I Ii,Ii Alder Figur 1 Aldersfordeling for personene som besvarte sporreundersøkelsen iiii:i.i, Alder Figur 2 Ho 9i Aldersfordelingen for personer som har dykket utaskjers yrkesmessig sammenhengende de siste 12 máneder. * ilirilillilt TITII: 1 i TI Li Alder Figur 3 Aldersfordeling for dykkerne som bare har dykket innaskjers de siste 12 mnd, men sorn dykket utaskjzers tidi igere.

11 Svert 10 1-Ivor viktig mener du følgende faktorer er for om du skulle vurdere a begynne a dykke offshore? Tallene angir prosent som liar svart. (Sprn. 15.) Faktorer - Noksà Ganske 1-lelt viktig viktig uviktig uviktig Tilbud om gratis kiokkesertiflkat Fast ansettelse i dykkeselskap Bedre lønn enn dagens offshore-dykkere Bedre forsikringsordninger Bedre arbeidsforhold generelt Kortere bell-runs Kortere metningsperioder Lengre metningsperioder Bedre bo- og arbeidsforhoid I bokammerne Bedre arbeidsforhold I dykkeklokkene Annen lederstil Bedre retrettmuiigheter (omskolering o.i.) Bedre psykososialt arbeidsmiljø* Andre forhold, hvilke? * bare 10 personer som liar svart. Under andre forhoid var det flere forskjellige faktorer som er listet nedenfor. ikke var listet i sperreskjemaet. Disse Et bedre og storre rniljo av norske dykkere offshore. Flere nordmenn - mindre engeiskmenn Vanskelig a arbeide med engeiske dykkere m/spisse albuer Norske dykkere ma prioriteres pa norsk sokkel. Kontaktet alle offshoreselskapene med negativt resultat. De vii ha engelskmenn Norske supervisors - bryt engelsk monopol Fàjobb pa grunnlag av kompetanse, ikke etter bekjentskap Lederstilen ma forandres totalt - ikke interessert pga dette Dàrlig tilbud om utdanneise, f.eks. ki.11 sert. - mange interessante kurs, men dyrt a betale sew. God faglig oppfoiging - oppdatering med kurs og godt utstyr Fast ansettelse med ordnede forhoid. Lengre horisont pa ansetteisesforholdet Primrrt ansettelsesforhoid Bedre medisinsk oppføiging Uinteressert -har sett nok av Meget god lyst til a begynne av dykkerne, f.eks. med hensyn pa senvirkninger Norge liar gjort med toppfolk igien, hvis litt sikkerjobb. Seks av disse andre forhold som angis gâr pa problemomrãdet norske/engeiske dykkere og supervisors, mens bare en nevner bedre medisinsk oppfolging. Tre oppgir ansettelsesforhoidet, et par oppgir faglig oppfoiging og en peker pa at lederstilen ma forandres. Personer som ikke hadde dykket j yrkesniessig sammenheng siste 12 mnd. Ca. 30% av de soni svarte, eller 43 personer, hadde ikke dykket I yrkesmessig sammenheng siste 12 rnnd. Disse ble spurt om hva den viktigste ârsaken var til dette. De fleste, 14 personer (32%) svarte at de hadde vanskeligheter med a fâ seg dykkejobb. Den nest viktigste àrsaken var at de

12 1-lar - fàtt mer interessant jobb og bar begynt videreutdannelse BI. fordi det var for risikofylt. En del personer har angitt annen grunn. Disse er listet nedenfor. Lite oppdrag i mitt dykkefirma sow jeg drev alene. hadde fñtt seg mer interessantjobb i annen virksomhet (23%). Bare en person svarte at det var Usikkert arbeidsmarked, umulig a disponere egen fritid. Ønsker pause, tjener bedre nàwerendejobb, for dàrlig betalt Startet medisinstudium, samt hensyn til familien Vansker med fast jobb og etablere seg pa nyu med bus ol. Utdannet til fysioterapeut klasse II. Det var bare 10 av de personene sum ikke hadde dykket siste 12 mâneder sorn hadde sertifikat personer) svarteja, og 28 av disse kunne tenke sega dykke bade utaskjtrs og innaskjrs eller begynne a dykke utaskjers. Igjen er det ønsket om fast ansettelse I dykkeselskap som skàrer forsikringsordninger. Hakk I hel følger ønske om bedre retrettmuligheter. Det var 77% av disse sertifikat (mot 67% i den gruppen som driver aktiv yrkesdykking innaskjers). Igjen er det slik at beskjednere enn den andre gruppen. bare utaskjrs. 26 av disse svarte pa hvilke faktorer som var viktig for dem hvis de skulle som ikke hadde dykket utaskjers før, som mente at det var viktig a fà tilbud om gratis ki. II syntes var en akseptabel àrslønn. Forovrig là anslagene i omràdet ,- til 1,2 mill., altsâ noe Denne gruppen ble videre spurt om de kunne tenke seg a ta opp igjen yrkesdykkingen. 72% (31 høyest (93% svarte svtert viktig eller noksà viktig), i denne gruppen likt med bedre kortere bell-runs og kortere eller lengre metningsperioder skârer lavest. Deane gruppen Ia enda met vekt pa lønn en aktive innaskjers dykkere; 85% mente at det var viktig a f bedre lonn enn dagens utaskjers dykkere. Det var imidlertid i overkant av 30% som ikke svarte pa hvor mye de utdanning; sju personer anga dette som àrsak. Et par klager pa arbeidsmiljøet i dykking og et par inener lonnen er for dàrlig. Den hyppigste àrsaken til at de ikke hadde dykket siste 12 mnd. var at de hadde startet annen 1-lar fitt mer interessant jobb og tjener bedre nà, dàrlig arbeidsmiljo i Tatt ingenierutdannelse Har fan nakkeskade. Det er for usikkert m/prosjekt-ansettelse, godt betalt som elektriker. Av hensyn til familien 1 tillegg Startet videreutdanning - fagbrev rørlegger For dàrlig betalt i forhold iii risikoen. Startet utdannelse ved Ieknisk Fagskole Skadet nakke/rygg og videreutdanning til arkitekt Tjener bra i nãvturendejobb Dykking er kun ekstrarbeid dykking, hensyn til familien Tjener bedre nà, dàrlig arbeidsmiljø i dykking og for dàrlig betalt. ui:;iiw

13 Fast ansettelse I dykkeselskap Bedre lonn enn dagens offshore-dykkere Bedre forsikringsordninger Sporstnâi 19. Tallene angirprosent ai dciii sow liar svarrj. Tabeilen nedenfor viser den totale fordelingen av svarene pa dette spørsmâiet i denne gruppen. Hvor vikug niener dufolgendefakeorer erfor oni c/u skit/ic turdere a begynne a dykke offshore? Faktorer Svrt Noksá Ganske Helt viktig viktig uviktig uviktig Tilbud om gratis klokkesertifikat at fast ansettelse pa deltid, f.eks. halv stilling ikke er tilfredsstillende. l-ialvparten er fornoyd med andre jobber i selskapet vurderes som en svadrt god eller noksá god losning, rnens de fleste niener arbeider under nâ. Av de ni som svarte var det fire som arbeidet pa dagarater, 4 pa kontrakt fra hvordan de vurderer forskjeliige typer ansettelsesforhold. 100% svarte at fast ansettelse i norsk dykkeselskap er en swert god eller noksâ god losning. Sju vurderer ogsã fast ansettelse I utenlandsk dykkeselskap som en svtert god eller noksà god losning. Fast ansettelse kombiner med jobb iii jobb og en som hadde annet (uspesifisert) ansettelsesforhold. Disse 10 ble ogsà spurt om De 10 som ikke var fast ansatt I et dykkeselskap ble spurt om hva slags ansettelseforhold de perioden. fornøyd og en som ikke var fornøyd med ansettelsesforhoidene. dern er fast ansatt I et dykkeselskap, 10 er det ikke. Av de to som var fast ansatt var det en som var utaskjzrrs (12 personer), liar holdt pa med utaskjrs dykking fra I til 10 ár, jevnt fordelt. To av De dykkerne som bar vert aktive siste 12 mnd. og liar dykket utaskjers eller bade innaskjers og Personer sorn bar vert aktive dvkkere siste 12 mnd. o som har dykicet utaskjrs i lopet av denne Ekskluder engeiske dykkeledere og operatorer pa norsk sektor eks.sveisekurs. Bedre oppfolging av ansatte dykkere. Kurstilbud, E Respekt fra arbeidsgiver ogsà nàr man pâklager Bor bli lettere a slippe til for unge dykkere Stabil inntekt og ansettelse, betalte kurs, bedre ledere. at det bør bli lettere for unge dykkere a slippe til. De fern faktorene er listet nedenfor. engelske dykkere og operatører pa norsk sokkel kommer frem igjen. Fliers er det en sorn pàpeker I kategorien andre forhold var det bare fern faktorer som ble nevnt, og kravet orn a ekskludere * Bare sju personer har svart. Bedre bo- og arbeidsforhold i bokammerne Bedre retrettmuligheter (omskoleririg o.l.) Bedre arbeidsforhold generelt Kortere bell-runs Kortere metningsperioder Lengre metningsperioder Bedre arbeidsforhold i dykkekloklcene Annen lederstil Bedre psykososialt arbeidsmiljø* Andre forhold, hvilke? ?3DflIf 12

14 Seks av de 12 planlegger a fortsette med utaskjrs dykking I flere ár ennà. utover. Disse 18 personene hadde dykket utaskjrs i alt fra ett til sju âr dade sluttet. Disse dykkeprosjekt. Personer som har vrt aktive som innaskjters dykkere siste 12 mnd., og som har dykket utaskjers tidligere. Totalt var det 18 personer i denne kategorien. Siste ãr de dykket utaskjars varierte fra 1976 til en tidsbegrenset kontrakt kortere eller lengre enn ett âr og med en kontrakt som følger ett besternt DeE àret da flest sluttet var 1996, med seks personer. Forevrig er sluttâret fordeltjevnt denne gruppen vurderte hvor viktigfuviktig de forskjellige faktorene var i forhold til dette. om hva som skulle ill for at de skulle vurdere A begynne likevel. Tabellen nedenfor viser hvordan De 12 som svarte at de ikke yule begynne A dykke utaskjrs igjen under dagens forhold, ble spurt mellom engeisk og norske interesser. Hele sju av dem som angir andre arsaker fokuserer pa dette. Som en kan se, er det ogsa her et stort antall personer som angir Arsaker knytter til konflikter Likte ikke den engeiske vrak og kasimenlal. av norske dykker Fikk tilbud om jobb pa land i seiskapet Fikk fast jobb insbore-dykkeselskap, mer varierte oppdrag Steget i gradene til diving superint.og offshore manager Engeiske dykkere ble foretrukket, stort sell engeiske ledere Engelske dykkere ble foretrukket, stort sett engelske ledere Frosset ut av engeiske ledere, 90% er engeiske. Ledelsen selv er Arsak til de darlige arbeidsforholdene Seiskapenes arrogante personalpolitikk.,komkurranse mellom dykkerne. trynefaktoren avgjør. Viderutdanning i klokkedykking og vanskelig A fajobb. DArlig administrasjon, supervisor og superintendent avgjør hvem som Mrjobb, Ble lei engelskmennenene. Det engelske miljøet skaper darlig arbeidskultur ombord. For mye styrt av darlige engeiske sjefer. listet nedenfor. En rekke personer bar angitt annen Arsak til at de sluttet A dykke utaskjers. Disse Arsakene er 12 andre var ikke villig til det. seks pa grunn av varierende/usikre lønnsforhold, og fern fordi de følte seg lite velkommen av anga usikre ansettelsesforhold som en Arsak til at de sluttet, ni pa grunn av darlig arbeidsmiljø, de var redde for a fà helseskade, belier ingen mente fordi jobben var for risikofylt. 10 av de 18 de hadde mistet dykkesertifikatet, ingen sluttet fordi de ble skadet eller ble syk, ingen sluttet fordi personene ble spurt om hvorfor de sluttet A dykke utaskjrs. Ingen av dem begrunner det med at ledelsen ombord. Seks av de 18 kan tenke sega dykke utaskjers igjen under dagens forhold. De BE1ILE 13

15 Fast ansettelse i dykkeselskap viktig viktig uviktig uviktig Bedre lønn enn dagens offshore-dykkere Bedre forsikringsordninger Bedre arbeidsforhold generelt Faktorer Svrt Noksâ Gauske Heft Tilbud om gratis klokkesertifikat ig/en?(sporsmâl 31. Tallene anger prosent av alle soni har svart.). Hi or i iidig metier dufalgenclefakiorer erfor oin du skulle vurdere a begynne 6 dykke offshore Personer sorn ikke ønsker a ta opp yrkesdykkingen igjen under noen betingelser (ref spm. 12) oversikt over hvor stor andel av de 12 som svarte ja pa hvilke Arsaker, se tabellen nedenfor. sa er det i denne gruppen fire personer som oppgir at de er redd for helseskader. For komplett yule begynne yrkesdykking igien. I kontrast til det andre grupper I denne undersokelsen bar svart, tenke sega ta opp yrkesdykking igjen. Dc ble spurt orn Arsaker til dette. 10 av de 12 sa de hadde bedre jobb I annen virksomhet, mens sju anga usikre ansettelsesforhold som en Arsak til at de ikke 12 personer (28%) av de som ikke bar drevet yrkesdykking siste 12 mnd. svarte at de ikke kunne utaskjrs igjen. Igjen er det forholdet mellorn norske og engelsk (utenlandsk) personell som er folk til a dykke til dárlig ledelse og faglig oppfølging som nevnes som viktige faktorer for a fà problemet i tillegg For rnye rvslikking. Ledelsen behandler folka som sjakkbrikker Betal for sikkerbetskurs og andre kurs og for farniliarisering Er blitt for gammel Sikrere ansettelsesforhold, flere norske dyklcesjefer/ledere. Bedre ansettelsesforhold - fast eller prosjektansettelse - Onsker norsk miljø engelske dykkere ikke prioriter FA 50/50 utenlandske og norske ledere og dykkere. Under andre forhold spørreskjemaet. Listen er presentert nedenfor. t ble det igjen listet en del forhold som ikke var presentert i listen i for denne gruppen varierte fra kr ,- opp til 1 mill., de fleste là rundt kr ,-. Helter ikke denne gruppen Ia stor vekt pa kortere bell-runs, og kortere eller lengre metningsperioder. Samtlige 12 svarte at fast ansettelse I et dykkeselskap var svrt eller noksà viktig for at de skulle generelt. 75% mente ogsá at det var sveert eller noksa viktig med en annen lederstil. Lønnskravene vurdere a begynne A dykke utaskjrs igjen. Bedre retrettmuligheter, bedre lønn og bedre forsikringsordninger gikk igjen her ogsà som viktige faktorer, I tillegg til bedre arbeidsforhold *Bare tre personer bar svart Kortere bell-runs Kortere metningsperioder Lengre metningsperioder Bedre bo- og arbeidsforhold I bokammerne Bedre arbeidsforhold I dykkeklokkene Annen Iederstjl Bedre retrettmuligheter (omskolering 0.1.) Bedre psykososialt arbeidsmiljø* Andre forhold, hvilke? 14

16 Mangel pa Loss of License forsikring 25 Fysisk slltsomt 17 Usikker framtid etter dykkekarrierens slutt 33 Hat bedre jobb i annen virksomhet 83 Har begynt videreutdanning 17 Dárlig psykososialt arbeidsmiljø 0 For risikofylt 25 al dciii sam har bcsvarl) Hi o,for kan die ikkc e cnke deg a begynne yrkesdykking igien? (Sporsmdl 32. Tallene angirprosent 15 Ogsà en av disse fern angir problemer med engeiske kollegaer. Har bare erfaring fra inshoredykking. Dessuten er det mangel med Dykkere lite verdsatt for risikofylt og hard jobb. Har begynt videreutdanning 1-lar bosatt meg pa Ostlandet. Svrt ofte nye, engeiske kollegaer som en skal jobbe i team pa moderne hjelpernidler Bare fern personer bar angitt annen grunn i denne gruppen. Listen finnes nedenfor. Annen grunn. Hvilken? Erskadetlsyk 8 Av hensyn iii farnilien 17 Dârlig ergonomisk arbeidsrniljø 17 Usikre lønnsforhold 33 Usikre ansettelsesforhold 58 Redd for helseskader 33 Synes arbeidsoppgavene under dykking er for monotont. 17

17 muiiggjore oket rekruttering. Dels kan man oke utdanneisen av nye dykkere, 1eIs kan stimulere tidligere dykkere og inshore dykkere til offshore dykkevirksomhet. Denne rapporten er avgrenset Dykkerskoie sitt elevarkiv, et arkiv som omfatter 857 personer. Dette utgjor en liten andel av de personene som bar sertifikat fra Direktoratet for Arbeidstilsynet (1995: 1081 med ki 1 og 332 med til a beskrive sistnevnte forhold. Vi har valgt a sporre dykkere som er registrert I Statens Denne undersokelsen er ment a were en del av et faglig besiutningsgrunnlag for tilrnk som kan bedre rekruttering av norske dykkere til offshore dykking. Det finnes en rekke alternativer for a 5 DISKUSJON pâtrengende problem. Iniidlerid var det etter var oppfatning overraskende mange negative svar og som vesentlige ulemper for utaskjars dykking. Heller ikke redsel for helseskader synes a were et Det er interessant a merke seg at de fysiske arbeidsforholdene. inkludert arbeidstid. ikke oppfattes man altsâ rette fokus mot ansettelsesforholdene. rekruttering til utaskjrs dykking sft er det en hovedtrekk sorn utpeker seg: Fast ansettelse i dykkeselskap. Dette gjelder bade dykkere som ikke hadde dykket siste 12 mnd og dykkere med tidligere erfaring utaskjzers dykkevirksomhet som bare hadde dykket innaskjers siste ár. Bedrede forsikringsforhold og bedre retrettmuligheter etter avsluttet dykkekarriere var ogsâ swert entydige motivasjonsfaktorer. Hvis dykkernes oppfatning av problemets ãrsak skal legges til grunn, sa bor Nàr det gjelder dykkernes egen oppfatning av hvilke tiliak soni er vesentlige for a stiniulere mellom 26 og 42 âr, med en hovedtyngde i omrádet âr. Tilsvarende tall for de som tidligere hadde dykket utaskjrs, men de siste 12 mâneder bare liar dykket innaskjers, hadde et irnidlertid for lavt for en grundigere analyse av forskjellen. indikerer en noe lavere gjennomsnittsalder for den siste gruppen. For disse varierte alderen aldersspenn fra 28 UI 53 âr, med en hovedtyngde i omrádet ár. Antallet dykkere er de siste 12 maneder bare har dykket innaskjers, og den gruppen som har dykket utaskjers En vurdering av aldersforskjeller meliom dykkergruppen som tidligere dykket utaskjers, men som ma derfor ogsà pa dette omrâdet gi et forbehold om dykkere som ikke svarte pa skjemaet kan ha Vi mener at denne undersokeisen er rettet mot den i utgangspunktet mest interessante gruppen av Arbeidstilsynet) er det mange som liar wert utdannet for eller som fikk sift sertifikat under overgangsperioden til Forskrifl om Dykking (Best.nr 511, Direktoratet for Arbeidstilsynet). Norsk konkiusjoner for de andre grupper av innaskjers dykkere (se over). Responsraten pa 61% er Yrkesdykkerskole liar utdannet ca 480 svommedykkere (sertifikat ki I) i tidsrommet potensielle kandidater for utaskjrs dykking, men at man ma vtere varsom med trekke sporreundersokelsen er anonym vet vi ikke hvem som liar svart og hvem som ikke liar svart. Vi det. Blant innaskjrs dykkere (aitsá dykkere som har sertifikat ki I og III fra Direktoratet for norske og utenlandske statsborgere). Det finnes altsà en betydelig personelireserve som ikke liar wert forespurt I denne undersokelsen. Vi liar ikke grunnlag for a vurdere om de vi har spurt faktisk er et representativt utvalg for hele personelireserven. Flere forhold tilsier at den ikke er Disse inngár ikke i undersokelsesmateriatet. Vi mener at den gruppen som er forespurt (et utvalg soke etterutdamiing som klokkedykker og/eller anleggsdykker. Disse kvalifikasjonene er av spesiell interesse for utaskjers dykkeentreprenorer. En sporreundersokelse til samtlige registrerte norske dykkere vilile liatt en kostnadsramnie utenfor det som var tilgjerigelig for dette prosjektet. lavere enn onsket, vi kan ikice karakterisere dykkerne som ikke besvarte skjemaet. Fordi fra Slatens Dykkerskole) er mest interessant fordi man i denne gruppen tinner de soni har valgt a 16 ki III sertifikat) elier de 2246 som er registrert med sertifikat kill ved Ol.iedirektoratet (NB! Bade zmdre oppfatninger mm det som oppgis av respondentene.

18 Fra et rekrutteringssynspunkt er det positivt a registrere at blant dem som ikke under noen alie dykkere etter endt utdanning. Det hadde trolig vart et langt storre problem for bransjen om antali av eksdykkerne at de kategorisk yule avvise videre dykkevirksornhet av denne grunn. nàwerendejobb. Deter en naturiig mobilitet i arbeidsmarkedet og man kan ikke forvente a Iáse koinmentarer tilknyttet det psykososiale arbeidsmiljeet. Britisk kuitur og ubehagelig lederstil oppieves av et stort antail av respondentene, omstendighet vii gã tilbake til dykkevirksomhet sá er viktigste enkeltârsak trivsel/tilfredshet I arbeidsmiljoforhold eller helsemessige forhold var butt oppfattet soin sa negativ blant et betydelig UIU1IE 17

19 ligger utenfor prosjektets málsetting a konsekvensanalysere eventuelle tiltak som kan mote disse Respondentene I denne undersøkelsen angir fast ansettelse i dykkeselskap sammen med bedrede forventningene. forsikringsordninger og retrettordninger som de viktigste stimuli for a bedre rékrutteringen. Det Det synes a vre en betydelig arbeidskrafireserve tiigjengelig for utaskjrs dykking. 6 KONKLUSJONER 18

20 sporreskjernaet. Til sist vii vi takke LeifMorten Rasch, sum liar gitt oss verdifuil hjelp i utarbeidelsen av Vi vii ogsâ takke alie dykkerne sum bk seg bid tii a svare pa sperreskjemaet som ble sendt ut. Prosjektledelsen vii gjerne takke Statens Dykkerskole for verdifuli hjelp med a skaffe navn og adresser pa dykkere sorn bar tatt sin utdannelse ved denne skolen, og som bar vrt kilde for de opplysninger sum Cr presentert i rapporten. 7 PROSJEKTET TAKKER DflUEE