Fisken og Havet RAPPORTER OG MELDINGER FRA FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. TORSKEUNDERSØKELSENE l LOFOTEN OG l BARENTSHAVET 1960

Transkript

1 Fisken og Havet RAPPORTER OG MELDINGER FRA FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT BERGEN.,JOHAN HJORT" 10/2.-13/ / ::: 2. :::: 3. ~ 4. ~ 5 TORSKEUNDERSØKELSENE LOFOTEN OG BARENTSHAVET 1960 NR

2 av «Fiskets Gang» nr. 5, 1961 rsøk i Lofoten og i Barentshavet 1960 Av A rvic Hy en, Lars NI idttun og Gunnar Sætersca Skreibestanden og skreifisket SkreieJ?S ader I en rapport om skreiuncersr6kesene i 1959 (Fisken og Havet, nr., desember 1959) viste vi en forutsigese (V skreiens ader for sesongen Denne var basert des på acersuncersøkese av ungtorsken i Barentshavet og ved Svabarc,des på tidigere års adersmateriae fra Lofotfisket. Figur viser at denne prognose stemte godt overens med den virkeige adersfordeingen i Denne figuren viser også forutsigesen av skreiens ader for sesongen 196 foretatt på samme måte som for Ti neste sesong skue ea skreibestanden bestå av en de stor og g(mme fisk samtidig som det bir et tiskudd av ung fisk av årskassene 1953 og Lofotskreien er representert av adersgruppene 6-14 år (fig. 2), men 8-10 år gamme fisk er van- \i~ 1960 '""'" ~L."~ t1rn r:: 1960,."'"" ~:t "" m fm fj rn ;;f 1961 eooo NO~ e ~~t ~ ~ ra ~ ~ rø <'ISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT Fig.. Forutsigesen av skreiens adersfordeing på ine for sesongen 1960 sammeniknet med den observerte adersfordeingen. Nederst prognosen for 196!. % % år FZZI ~ ~ 1??1 1'71!%a ~n i'fg] """ Fig. 2. Adersfordeing av skrei fanget med ine Lofoten Tabe. Den reative tarikheten av årskassene 1946 ti 1953 måt i ungtorskbestanden. Årskasser A B c a b c a+b+c S i!! ca. 190 ca A) Ae nasjoners totae fangst ti og med 7 års ader i mi. stk. B) Engesk fangst pr. fangstinnsats Svabard, adersgruppene 4-7 år. C) Prosent tiskudd ti vårtorskefisket av adersgruppene 4-7 år. a) Verdiene i A dividert med gjennomsnittet. bog c tisvarende a

3 igst. Fisk edre enn 12 år utgj(;jr tisammen bare et par prosent. Skreiens tarikhet Av adersfordeingene i figur og 2 kan en se at det hovedsakeig er tarikheten av adersgruppene 8-12 år som bestemmer skreibestandens totae størrese. Kjenner en denne tarikheten så er det muig å forutsi variasjonene i mengden av skrei. Nå bestemmes årskassenes styrke på et tidig tidspunkt i torskens iv, troig før den er år gamme. Fra fisket etter ungtorsken kan vi derfor skaffe oss kjennskap ti årskassene. I den forrige rapporten om skreiundersøkesene viste vi hvike må vi har for årskassevariasjonene fra utenandske og norske undersøkeser, og hvordan disse kan brukes ti beregning av skreibestandens størrese. Tabe viser disse måene for årskassene etter at de siste tigjengeige data er tiføyd. ;. 30 LINE 20 BESTAND L NE GARN ~~mm 1m Fig. 3. Ærskassenes styrke i skreibestancen! og berekninger av svingningene i bestandens tarikhet. Dersom disse årskassene har vært utsatt for noenunde samme beskatning på ungtorskstadiet må vi vente at de vi opptre med samme innbyrdes tarikhet også i skreibestanden. På hvike aderstrinn er eet så årskassene gjør seg gjedende i skreibestancen? Skreiens gjennomsnittsader gir oss svaret på dette spørsmået, den er nemig et uttrykk for beskatningsforøpet for en årskasse, bestemt av kjønnsmodningen og dy5deigheten i bestanden. I figur 3 viser eet øverste diagrammet skreiens gjennomsnittsader på ine for årene Produktet av denne adersfordeingen og våre må for årskassenes styrke i de enkete årene, gir oss et uttrykk for skreibestandens størrese, sik det er antydet i figuren. Da adersfordeingen på garn er noe forskjeig fra den vi får av ina, må eet utføres berekninger for begg e redskaper. Berekningene viser at fra 1959 ti 1960 gikk skreibestancens tarikhet ned med ca. 20 % for ine og ca. 15 % for garn. Fra 1960 ti 1961 vi reduksjonen fortsette og utgj~,)re % for ine og ca. 30 % for garn. Årsaken ti den ave skreibestanden i 1961 er at de adersgruppene som danner hovedmengden av skreien, 8-10 år gamme fisk, denne sesongen bir representert av de svake årskassene 1951 ti Særig er den 9 år game årskassen meget svae Av utsagsgivende betydning for hee nivået av skreibestandens størrese er den høye beskatningen av ung-fisken som vi har hatt i 1950-årene. Tar vi hensyn ti at vekten av fisken øker med aderen så kan vi berekne variasjonene i vekten av den tigjengeige bestand. Sike berekninger viser en reduksjon fra 1960 ti 1961 på ca. 30 % både for ine og garn. Tabe 2. Lqfotfisket. Utbyttet i tonn og anta stykker fordet på redskaper Søyd vekt. Garn Line Jukse Not Tota Tonn [1000 stk. Tonn frooo stk. Tonn /1000 stk. Tonn - /1000 stk. Tonn /IOOOstk O * I * i * = snurrevad. Anta fisk bereknet etter gjennomsnittsvekt på forskjeige redskaper. 2

4 Prognosene og utbyttet av fishet I rapporten om skreiundersr,)kesene i 1959 beregnet vi på samme måte som beskrevet ovenfor skreibestandens sannsynige tarikhet i sesongen Denne prognosen gikk ut på at bestanden vie reduseres med % i forhod ti Ser vi på resutatene av fisket i 1960 (tabe 2 og 3) viser det seg at utbyttet av Lofotfisket gikk tibake med ca. 20 % i anta (fra 024 tusen ti tusen fisk) og ca. 15 % i vekt (fra tonn ti ca tonn). Utbyttet av det totae skreifisket gikk tibake med ca. 17 % (fra tonn ti ca tonn). Denne gode overensstemmesen meom prognosen og bestandens tarikhet og utbytte skydes nok ti des tifedigheter. Sammenhengen meom utbyttet av fisket og bestandens tarikhet er ikke så intim, idet variasjoner som ha år ti år forekommer så ve i fiskeinnsats som i fiskens tigjengeighet kan gi betydeige utsag i utbyttet. Men det er neppe tvi om at skreibestanden i 1960 var merkbart avere enn i 1959, og at dette forhodet har infuert på utbyttet i de to årene. Det er atså dessverre grunn ti å tro at denne reduksjonen vi fortsette fra 1960 ti Nå kan gunstige fangstforhod motvirke effekten av bestancsreduksjonen, men det er sannsynig at skreifisket i 1961 vi gi en de avere utbytte enn i Innsiget og shreiens fordeing i Lofoten Som i 1959 be FjF «Johan Hjort» også i 1960 brukt ti en undersøkese av skreiens innsig ti Lofoten og fordeingen på Lofotbankene. Disse undersøkesene er hovedsakeig basert på ekkooddobservasjoner, men støttet med fiskeforsy>k med trå på bankene nordenfor Lofoten. Arbeidet begynte 22. januar ved Skomvær. Yttersida av Lofoten og bankene videre nordover ti Tromsøfaket be undersøkt i øpet av januar måned. På veien nordover fant vi ingen skrei av betydning før ved Maangsgrunnen. Fra Maangsgrunnen oppover forbi Nordvestbanken be eer registrert en de skreiforekomster, og vi fisket her et par dager sammen med ca. 30 tråere. I de første dagene av februar undersøkte vi igjen Yttersida av Lofoten. Det var nå itt fisk å se angs andbakken. En oversikt over innersida av Lofoten 5. og 6. februar viste at det her som ventet ennå bare var tynt med fisk ti stede. 7. og 8. februar var vi igjen på Yttersida. Det var nå en de skrei på strekningen fra Longskaen ti Moskenesstraumen. Skreien sto på iknende måte som i 1959, i m dyp angs andbakken, men hovedsakeig peagisk. Hovedmengden av fisken sto innenfor en avstand av ca. 5 n. m. fra 00 m koten. Etter et par dagers uvær var vi igjen på Yttersida i dagene 10. ti 13. februar. Det sto nå fisk i et bete angs Yttersida fra Vesteråsfjorden sydover rundt Skomvær inn ti Røsthavet (fig. 4). En uke senere viste en ekkoodduncersøkese av Lofotbankene at det nå var kommet et innsig av skrei het inn ti Øst-Lofoten (fig. 5). Mesteparten av denne fisken sto i fjorden angs og inn av egga på m dyp, mest omkring 120 m, og var ikke seget opp over banken. En undersøkese i den føgende uken ( februar) viste at skreien fremdees sto dypt i fjorden angs egga og ikke var seget inn over banken. Forhodene var i så måte meget forskjeige fra sesongen 1959, da fisken i sutten av februar sto i m dyp og var seget innover banken ved Henningsværstraumen og på Høa. Skrei undersøkesene med F /F «Jo han Hjort» be nå fore9jpig avsuttet, men kunne gjenopptas av Eggvin i midten av mars. Egg11ins undersøkeser av Tabe 3. Utbyttet av skreifisket fordet på fyker (Tonn søyd fisk). Møre og Romsda Trøndeag Nordand Troms Finnmark Tota _j_ sørfor 1950 o o. o o o o o o o o o o o O ~ ~ o o o o o o * o * Foreøpige ta. Kide: Norges Fiskerier, Fiskeridirektøren, Bergen , og Fiskeridirektoratetskontorforstatistikk, Bergen. 3

5 .,JOHAN HJORT" ID/ / ::: 2. iiii 3. ~ 4. ~ 5. i Fig. 4. Skreiens fordeing i Lofoten 6. februar og på Yttersida februar Tegn forkaring:. meget spredte, 2. spredte, 3. tynne. 4. bra, 5. gode forekomster. skreiens fordeing i Lofoten mars viste at hovedforekomstene fremdees sto dypt angs egga på m dyp, med to konsentrasjoner, en for Risvær og en ute ved egga meom Henningsvær og Stamsund. (Se figur 6 som er gjengitt etter Eggvins toktrapport i «Fiskets Gang)) nr. 1960). Iføge Eggvin hevet fisken seg i sjøen fy)rst etter 20. mars i forbindese med en endring i de hydro- grafiske forhod. At skreien i sesongen 1960 gjennomgående sto dypt og angs egga har troig gjort den merkbart mindre tigjengeig enn den var i det gunstige året 1959, ea fisken sto grunt og nær and. Sev om ekkoodcunders9>kesene ikke kan gi oss et påiteig kvantitativt må for skreibestancen, så får vi ikeve et grovt bide av tyngden av fore- Fig. 5. Skreiens fordeing i Lofoten februar Se tegnforkaring ti fig. 4. 4

6 .. JOHAN HJORT" 13/3.- 16/ ~ 5. m "! komstene i Lofoten. En sammenikning meom skreikonsentrasjonskartene for 1958, 1959 og 1960 gir da inntrykk av at forekomstene var tynnere siste sesong enn i de to foregående (jfr. forrige skreirapport). Nierkeforsrokene På et tokt ti Barentshavet be det i månedsskiftet september-oktober 1959 merket en de torsk på Gåsebanken. Ae posisjoner av gjenfangster fra 1960 er avmerket på fig. 7. En ser at fisken straks etter merkingen vandret syd-vestover. I desember 10, ~-,5~, _5;;-, ~~30--;;,~~3-57' ~~,--:0,,.--~--;45. -=--C:: ii===--o!i::::==im-""""=:::;- 1/ e 6;Janget desember 1959 O -,._ Januar "- februar.4 _"_ apri 7/ 0-"- mai q BJdRNOYA Utsatt 29/9-2/ ~EB? KAPP KANIN 69' Fig. 7. Gjenfangster av torsk merket p~1 Gåsebanken 29. september ti 2. oktober Gjenfangststecene for de 12 merkede fisk funnet på innersida av Lofoten er ikke vist. Fig. 6. Skreiens fordeing i Lofoten mars (Etter Eggvin). Se tegnforka ring ti fig. 4. be de frbrste tatt på Skopenbanken, Murmankysten og på HjemsØybanken, og i januar var den merkede fisken kommet sydover ti Vesteråsbankene og Lofoten. Fra området utenfor Øst-Finnmark er det rapportert gjenfanget en de merket torsk i februarmars, og en de i apri-mai. I den første perioden dominerte fisk større enn 70 cm ange, mens de feste i den andre perioden var under 60 cm. Den større fisken var sannsynig kjønnsmodne individer på vandring ti gytefetene, mens den mindre fisken tihørte ungtorskbestanden som ti vanig innfinner seg angs Finnmarkskysten i vår- og sommermånedene. I ikhet med i 1959 be det også i 1960 i samarbeid med engeske fiskeriforskere merket en de torsk på VIaangsgrunnen i første de av skreisesongen. Fig. 8 viser gjenfangstposisjonene ti ae gjenfangster rapportert før 15. september i Den merkede fisken vandret i øpet av februar-mars sydover angs Vesteråen over Røstbanken, inn i Lofoten og sydover ti Midt-Hegeand. På grunnag av fordeingen av gjenfangstene angs kysten i 1959, be det antydet at 8-10 % av gytebestanden vandret forbi Lofoten det året (Fisken og Havet, nr., desember 1959). En tisvarende anayse av gjenfang stene i 1960 er vist i tabe 4. Det sydige siget av skrei i 1960 var øyensynig ikke av samme omfang som forrige år og forskjeene meom de enkete forsøkene er atskiig mindre. s

7 Tabe 4. Merkiforsøk: Røstbanken-Maangsgrunnen, Barentshavet og Lofoten. Anta merker returnert i gjeder skreisesongen U tsipningsområde Forsøksår Tota 1--- Gjenfangst Taene i () Nordkapp-[ Syd for Nord for Lofoten Lofoten 1 Røstbanken / Lofoten % Maangsgrunnen Røst banken-maangsgrunnen Barentshavet Lofoten Siden vårt kjennskap ti innsatsen på de fm-skjeige deer av kysten er så mangefut, er det vanskeig å berekne hvor stor de av gytebestanden har vandret forbi Lofoten. Bygger vi på merkeforsøkene kommer vi ti at 3-4 %har gått forbi Lofoten, men dette taet må tas med forbehod. Merkeforsøkene kan og så være en støtte når det gjeder å bedømme hvor stor de av den merkede fisken som fiskes opp i øpet av et bestemt tidsrom. Siden en de av den merkede fisken dør straks etter merkingen på grunn av de skader den pådrar seg fra den kommer inn i redskapet og ti den sippes ut igjen, og fordi enkete merker ikke bir sendt inn, bir den bereknede beskatning mindre enn den virkeige. Da det tidigere er vist at beskatningen av den merkede fisken i Lofoten i merkeåret er sterkt avhengig av hvor og når den merkede fisken sippes ut i Lofoten, er det vanskeig å sammenikne beskatningen fra år ti år, når en bygger på gjenfangster i merkeåret. Etter et år i frihet har den merkede fisken i StfJrre utstrekning bandet seg med resten av bestanden, og beskatningen kan bereknes på grunnag av det anta merkede fisk som maksimat forater Lofoten i merkeåret og an- 70' Jq' <Q BJ6RNdrA 74' O Gj. tanget januar 74' _"_ februar _"_ mars n' A. _"_ aprf{ f "' d 72' 1' ' % % 33.3 (30.3) % 42.6 (35.0) % 22.0 ( 11.4) ta gjenfanget innen utgangen av det føgende kaenderår. Den prosentvise gjenfangst for merkeårene i tabe 5 er bereknet på denne måten. For hvert av merkeårene be det rapportert gjenfanget %, mens de tisvarende taene for 1958 og 1959 er henhodsvis 33.9 og 19.8 % Taet for 1959 er noe for avt, da eventuee gjenfangster fra tiden 15. september-31. desember 1960 ikke er kommet med i berekningene, men ti vanig bir det om høsten tatt svært få gjenfang-ster. Den prosentvise gjenfangst for merkeåret 1959 var overraskende av. Dette kan henge sammen med at tigjengeigheten av fisken under Lofotfisket i 1960 var atskiig dårige enn året før. Det er imidertid og-så andre forhod som bør nevnes i denne forbindese. I 1960 be det rapportert gjenfanget forhodsvis fere merker fra områdene Røstbanken-Nordkapp enn det foregående år (tabe 4), og utendingenes fangster i området var atskiig større i 1960, mens den norske fangsten var ubetydeig mindre. Da skreibestancen etter ae beregning er å dømme var mindre det siste året, kan økningen i andeen av merker funnet i det ytre området og utendingenes fangstøkning være en føge av at innsatsen har vært større, tigjengeigheten bedre eer at fisken i st);)rre grad har stoppet opp i områdene utenfor Lofoten. Da den overveiende de av innsatsen i skreifisket settes inn i Lofoten, vie bestanden ha bitt utsatt for en avere beskatning om en forhodsvis større de av Tabe 5. Merkiforsøk i Lofoten. Anta merker returnert etter avsuttet Lofotfiske i forsøksåret, men innen utgangen av føgende kaeiderår. 69' 68 KAPP KANIN 69 Forsøksår Maksima rest bestand Ant. merker returnert 67 10' Fig. 8. Gjenfangster av torsk merket på Maangsgrunnen 16. februar ti. mars Gjenfangsstedene for de 16 merkede fisk funnet på innersida av Lofoten er ikke vist ' % % % % ::::::::::::::::::: % % 6

8 skreibestanden stoppet opp utenfor Lofoten. På det nåværende tidspunkt er det ikke muig å si noe mer bestemt angående dette forhod. U ngtorskbestanden Størrese og ader av vårtorshen Vårtorskefisket er som kjent hovedsakeig basert på ungtorsk som om våren vandrer inn ti Finnmarkskysten. Havforskningsinstituttet har gjennom en rekke år tatt pr~1ver fra dette fisket. Fig. 9 viser engdefordeingen og fig. O aderen av prøver av inefisk. En ser at størresen av fisken igger meom cm, med hovedparten meom 50 og 70 cm. Det er adersgruppene 5 ti 7 år som er vanigst bant vårtorsken. Årskassenes forskjeige styrke gjør seg tydeig gjedende også her. De tarikeste årskassene de siste årene har vært 1950-årskassen, og de fra 1953 og Siste sesong kom det et reativt stort tiskudd av 4 år gamme fisk, årskassen Den gjorde seg også merkbar i engdefordeingen, noe en kan se av fig. 9. Fisken som tas med trå vi gjennomgående være noe mer småfaen enn inefisken. Det er adersgruppene 4-7 år som utgjør hovedparten av tråfisken. Utbyttet av vårtorskefisket og tarikheten av ungtotsh.ebestancen Tabe 6 viser utbyttet av vårtorskefisket Som en ser har det i denne perioden vært betydeige svingninger. Devis kan de skydes endringer i innsatsen, men for en stor de er de uttrykk for veksinger i forekomstene av vårtorsk. Det er to faktorer som bestemmer forekomstene av vårtorsk: tarikheten av bestanden og i hviken grad fisken under vandringene om vinteren og våren konsentreres på Finnmarkskysten. Som vi ska se i siste <1vsnitt av denne rapporten er eet betydeige veksinger i de faktorer som fører ti konsentrasjoner av torsken under Finnmarksfisket om våren. I en prognose for vårtorskefisket må vi derfor i den grad eet er muig forsøke å ta hensyn ti disse variasjonene i fiskens atferd. % år % Fig. 9. Lengdefordeing av torsk (i cm) fanget med ine under vårtorskefisket Fig. 10, Adersfordeing av inefisk fra vårtorskefisket 1955-!960. 7

9 g 8 OCI 7 E ~ 6 > o 5 ~ I " C I ~ ~ 15 c C ar 13.c c e> 12...: a. 11 I C\ c 10 C J ENGLAND BARENTSHAVET u.s.s.r. SVALBARD ~~ - / J;j<Yj t BARENTSHAVET Fig. 11. Fangst av torsk pr. enhet fangstinnsats for engeske og sovjet-rnssiske tråere En annen fyge av dette forhodet er at utbyttet av vårtorskefisket ikke gir noe påiteig må for tarikheten av ungtorskbestanden som hehet. Fra tråfisket som ikke er stedbundet sik som vårtorskefisket kan vi få et sikt må som er atskiig mer påiteig. Særig verdifue er de detajerte oppysninger som gis fra eet engeske og sovjet-russiske tråfisket i nordige farvann. I oppgavene fra det engeske tråfisket tas eet såedes hensyn ti at en tråers fangstevne er avhengig av dens sty5rrese, og som enheten for fangstinnsats brukes tonn-time. Fig. 11 viser de reative variasjoner i fangst av torsk pr. enhet fangstinnsa ts for engeske og sovjeh ussiske tråere i to områder, Svabard og Barentshavet. Jngtorskbestanden i disse to områdene h:1r itf'n eer ingen forbindese med hverandre, men de rekrnttcres begge fra den gytende skreibestanden, og adersuncers16keser viser at årskassevjriasjonene i regeen er paraee i de to underbestandene. En ser også ;w figur at de to kurvene som uttrykker bestandsst\,jrresen i de to områdene rqger hverandre ganske godt. De sovjet-russiske data viser en strbrre reduksjon i den siste fem-års perioden enn de engeske. Dette henger troig sammen med en forskyvning av fiskens utbredese i Barentshavet i den samme perioden. Fra 1956 ti 1959 har vi hatt en periode hvor torskeforekomstene har vært fattigere på bankene utenfor.tvfunnanskysten hvor russerne har sine ettest tigjengeige fiskefet. Siden krigen har det vært en aminneig tendens ti tibakegang i styirresen av den fiskbare deen av den arktiske tors'kebestanden. Dette mener en er en fy5ge av c,jkiugen av beskatningen i etterkrigstida. Eers ser en av fig. at bestancstettheten viser betydeige kortsiktige svingninger. Det skydes ztrskassenes forskjeige tarikhet. De hr\ye ver- Tabe 6. Utbyttet av vårtorskifisket fordet jjå redskaper i tonn so): fzsk og detakesen i fi>ket i anta!nn. Line Snøre Garn Trå Not I at Ant. 1nann I I I * * foreøpige ta. Etter «Norges Fiskerier» og Fiskeridirektørens kontor for Statistikk, Bergen.

10 Tabe 7. Ungtorskbestanden. Den reative tarikheten av årskassene Engeske, so~jet-rwsiske og norske data.fi"a Svabard og Barentshavet. Årskasse A J B c E I L M J N K Svabard D Gj.sn. Barentshavet i Gj.sn. USSR USSR Eng!. rei. B! rei. A C-D USSR Eng!. Norge rei. F rei. G rei. H I-K ynge rei. M! 88sfiss i i 0.79; 'i 15.6 'i 26 (0.28) (0.41) (0.35) (185) (28.0) 80 (0.46) (0.97) (0. 79) (1.29) (1.41) (1.35) (260), (40.0), (115) (0.65) (1.39) (1.37) (1.14) (ca.0.8) (1954)1 (1954)101954): (ca.0.9) !(1954?) (1955)[ (1955)/ (1955)\ (ca.. O) (110)1 (26.0) (500)' (90) o 1954) (ft 1954) A og F: Anta fisk 4-7 år pr. times fiske. B og G: Anta fisk 4-7 år pr. tonn-time. C: Verdiene i A dividert med gjennomsnitt 1950/53. D: Som for C. H: Prosent tiskudd ti vårtorskeisket 4-7 år. I. J og K: Verdiene i F, G og H dividert med gjennomsnitt for årene 1950/53. M: Anta ynge 2-4 år pr. tråtime Barentshavet. Taene i parentes bygger på ufustendige data, og derfor mer usikre, særig for årskassene 1955 og 1956 (unntatt M og N). ciene i er såedes forårsaket av de rike årskassene Som nevnt under avsnittet om skreibestandens tarikhet så kan måene for fangst pr. enhet fangstinnsats brukes ti å berekne årskassenes innbyrdes styrkeforhod når en samtidig har observasjoner av aderssammensetningen og størresen på fisken i fangstene. Vi ska her se noe mer detajert på forskjeige må for tarikheten av de årskassene som for tida gjf1r seg gjedende i ungtorskfisket. Tabe 7 gir en oversikt over de tigjengeige engeske og sovjet-russiske data. Vi har også tiføyd våre egne observasjoner fra vårtorskefisket, men de er bare basen på de prosentvise adersfordeingene uten noe må for tarikheten av bestanden i de enke te år. I tiegg ti de data som grunner seg på utendingenes kommersiee trå fiske viser ta be! en dessuten resutatene av spesiee russiske undersøkeser for å finne årskassenes styrke. Disse er basert på forsøksfiske med finmasket trå etter ynge av adersgruppene 2-4 år. Når vi sammenikner de reative variasjonene i de forskjeige må for årskassenes styrke som er vist i tabe 7, så ser vi at eet er god overensstemmese særig for de årskassene hvor vi har observasjoner fra ae adersgruppene 4-7 år. De spesiee russiske yngeundersr1kesene viser også sam- me tendens i fuktuasjonene, men med styjrre utsag. Disse russiske observasjonene er imidertid av særig interesse fordi de gir oss et forvarse om styrken av de aer yngste årskassene som ennå ikke er kommet fut inn i eet kommersiee fisket. Denne oversikten viser at etter den rike årskassen 1950 har vi bare fått svake og middes sterke ku. De beste av dem synes å være 1954 og Vi kan nå beregne hvordan årskassenes styrke vi bestemme størresen av den tigjengeige bestanden av ungtorsk på iknende måte som be vist for skreibestanden. Tabe 8 viser resutatet av sike beregninger basert på inefisk under vårtorskefisket, og på russisk tråfisk. I ungtorskefisket er det styjrre forskje meom vekten av adersgruppene enn i skrei bestanden, og vi har derfor vist berek. ningene både av variasjonene i tarikhet og i vekten av den tigjengeige bestanden. Etter disse beregningene gikk bestanden tibake i vekt fra 1958 ti Fra 1959 ti 1960 er det en oppgang både i anta og vekt og denne vi fortsette også i En kan ikke vente at disse endringene i bestandsgrunnaget ska komme direkte ti uttrykk i utbyttet av vårtorskefisket. Den tidigere nevnte konsentrasjonsfaktor kan være av utsagsgivende betydnmg her. I det norske tråfisket skue imidertid disse bestandssvingningene gjr6re seg gjedende. Tabe 8. Bereknet endring av ungtorskbestanden som jhosent av foregående års bestand. Linefisk V årtorskefisket Tråfisk (USSR) I anta I vekt I anta I vekt I 1961 o Fishefoneingen. I det føgende ska vi se itt på fordeingen av fisken i Barentshavet i yjpet av de siste årene. Ved hjep av ekkoocding suppert med fiskeforsøk har vi prøvd å kartegge utbredesen av torsk/ hyse-forekomstene i Barenthavet to ganger årig, en gang om våren i mars-apri og en gang om høsten i september-oktober. 9

11 Resutatene av de siste års undersøkeser er gitt i fig Metoden egner seg først og fremst ti registrering av peagiske forekomster. Står fisken tett ved bunnen er ikke ekkooddet påiteig som reg istrering smidde. Særig under våre høsttokter har vi erfart at fisken har tendens ti å hode seg nær bunnen og sev om vi supperer ekkooddreistreringene med en serie tråstasjoner fordet utover undersøkesesområdet, kan fordeingskartene fra denne årstid neppe gjøre krav på å være mere enn en indikasjon på fiskeutbredesen. Om våren er fisken derimot i høyere grad å finne peagisk, fordi den på denne tid er på vandring mot kysten. Fiskefordeingskartene fra vårtoktene gir derfor et påiteigere bide av situasjonen. Vi har sammeniknet fiskens utbredese i Barentshavet med temperaturfordeingen. I kartene er temperaturfordeingen angitt ved hjep av isotermene i 150 m dyp. Dette dyp representerer det vannag der mesteparten av fisken finnes. Temperaturforhodene i Barentshavet er i hoved- trekkene karakterisert ved at reativt varmt vann strømmer inn fra vest og møter kadt vann som er dannet i det østige havområde. Grensesonen meom det varme vestvann og det kade østvann ig ger de feste steder i ro og er bestemt av bunnkonfigurasjonene. Karakteristisk er såedes at dette skie meom kadt og varmt vann føger den nordsycgående Sentraryggen (i ca. 35 E). Det varme vann fra ost strømmer inn det Østige havområde angs to grener, den ene føger Murmanskysten og den andre går over nordspissen av Skopenbanken og fortsetter østover mot Novaja Zemja. Virkningen av disse strømmene på temperaturfordeingen kan ett iakktas i form av tungeignende utbuktninger på isotermene, noe som går igjen på ae våre karter. Mens temperaturen i de kade vannmassene i nordøst viser iten forandring fra år ti annet, er det ganske store temperaturvariasjoner som finner sted i det inntrengende vestvann. Fig. 16 viser såedes de temperatursvingninger som har funnet Fig. 12 Fiskefordeing og temperatur høsten Tykke injer er isotermer i 150 meters dyp. Skraverte feter angir fiskefordeingen, dobbe skravering viser gode konsentrasjoner, enke skravering og sirker viser henhodsvis tynne og spredte forekomster. Tynne injer er kurser for FjF «G. O. Sars» i tiden 20. september- 24. oktober, Fisk regitrert i Svabardområdet (vest for ca. 24 E) er ikke tatt med i denne figuren. 10

12 sted i 150 meters dyp i et område nord av VardØ og i en okaitet på Skopenbanken. Kurvene viser noen uregemessigheter, for eksempe faer verdien for våren 1957 en de ut av bidet, men det er ikeve en kar tendens i kurvene, verdiene er høye i 1954, og faer mot minimum i 1958, derpå stiger de igjen fram ti La oss nå vende tibake ti fiskefordeingen og betrakte den i sammenheng med temperaturen. Som kartene viser hoder fisken seg atid i eet varme vestvann. Tvi ens den mn våren er nær and, trekker den om høsten gjerne noe ut fra kysten og står opp mot kadtvannsfronten over Sentraryggen og i varmtvannstungene Østover i havet. Den går nødig inn i vann med temperatur avere enn 2 C, men har eers varierende utbredese fra år ti annet. Denne variasjonen i utbredesen har åpenbart en viss sammenheng med temperaturvariasjonene. Den omtate tendens som kom ti syne i temperatursvingningene i fig. 16 gjenspeier seg også i fiskefordeingen. Erfaring er fra fisket og direkte observasjoner med ekkoodd har vist at fisken det varme året 1954 var å finne fbst i havet, den forskjøv seg deretter mot vest innti den fikk sin ekstremt vestige fordeing i eet kade året i 958. Senere har fisken igjen forskjøvet seg en de mot (ist, noe som vi fremgå av fiskeforceingskartene som her er vist. Sammenignes såedes fig. 13 og fig. 15 finner vi fisken østigere fordet i 1960 enn i En ignende forskyvning mot øst fra høsten 1958 ti høsten 1959 får en ikeedes inntrykk av ved å sammenigne fig. 12 og fig. 14. Man kan atså si at i hovedtrekkene er det en sammenheng meom fiskens utbredese og temperaturen i de vannag eer fisken hoder seg. I detajene er denne overensstemmese imidertid mindre god, såedes synes for eksempe ikke den reativt høye temperatur måt våren 1957 å ha gitt tisvarende utsag i fiskefordeingen. Formodentig eksisterer eet en viss treghet når det gjeder forskyvninger i fiskens utbredese. Varmeperioden våren 1957 var svært kortvarig. I fig. 16 er også inntegnet en kurve som angir totat utbytte av vårtorskefisket i årene Som en ser føger denne kurven overraskende godt hovedtendensen i forøpet av temperaturkurvene i samme figur. Vi kan nå summere opp føgende: Det eksisterer en sammenheng meom temperaturforhod og fiskeutbredese, sik at når temperaturen er høy i de vannag der fisken hoder seg, får fisken en fbstig fordeing, er temperaturen av, har fisken 7& 75 V Bjiirniiya 74' n 71?o Fig. 13. Fiskefordeing og temperatur våren Tykke injer er isotermer i 150 meters dyp. Skraverte feter angir fiskefordeingen, dobbe skravering viser gode konsentrasjoner, enke skravering og sirker viser henhodsvis tynne og spredte forekomster. Tynne injer er kurser for F jf «G. O. Sars" i tiden 23. mars-20. apri,

13 tendens ti å sige vestover. Disse i fiskens fordeing har åpenbart stor innfytese på utbyttet av vårtorskefisket, som bir godt når fisken har vestig fordeing og dårig når fisken er rbstig fordet. Det er sannsynig at denne faktoren, fiskens fordeing, har minst ike stor betydning for utbyttet av vårtorskefisket som str1rresen av bestanden. Når det gjeder utsiktene for hvoredes fiskefordeingen vi komme ti å bi under vårfisket 1961, er eet vanskeig å ha noen sikker formening. Etter de observasjoner som be gjort nå i høst av F/F «G. O. Sars» har situasjonen mye ti fees med fjorårets som atså ga en y)stig preget fordeing. Hvis derfor vinteren fory5per normat, skue denne tendens også fortsatt gj~>re seg gjedende uneer neste års vårfiske. I hviken grad en eventue kad vinter vi bringe en vestigere forskyvning i fordeingen vet vi ikke, som tidigere nevnt er det nok en viss treghet ti stede i disse forfytninger, noe som vi redusere en sik virkning. Summary ) A prognosis of the age-distribu ti on of the skrei in 1960, based on the age-cistributions of immature coc in the Barents Sea and the Bear Isand-Svabard area, together with data of mature cod in Lofoten, agreed to a great extent with the rea figures. A simiar prognosis has been given for 1961 (fig. ). According to the preciction the stock. of skrei in this year wi be dominated by arge and od fish, and seven and eight years od fish wi be better representec than in ) In the prognosis for 1960 the abuncance of Fig. H. Fiskeforceing og temperatur høsten I%9. Tykke injer er isotermer i!50 meters dyp. Skraverte feter angir fiskeforceing, sirker viser spredte forekomster, mens skravering viser noe bedre konsentrasjon. Tynne injer er kurser for F jf «Johan Hjort» i tiden 23. september-20. oktober,

14 skrei was expected to decrease per cent in re a ti on to In 1960 the skrei-fishery in Lofoten yieced 25 per cent ess in number of fish and 15 per cent ess in weight, whie the tota yied of the Norwegian skrei-fishery was reducec witb 17 per cent (tabes 2 and 3). In 1961 the abundance of skrei avaiabe to angine and gi net is expected to cecre(se and 30 per cent respectivey in reation to 1960 (fig. 3). For both gears the weight of the avaiabe stock wi probaby cecre(se 30 per cent. The main cause of the reduction of the stock is, that the greater part of the fish (8-10 years od) wi be represented by the poor year-casses (tabe ). 3) In the period January 22nd to March 25th 1960 the cistribution of cod was investigatec by echo-surveys from Skomvær to Maangen Bank and in the Vestfjord (fig.s 4, 5 and 6). During the ast cays of January the skrei were scarce south of Maangen Bank. On February 7th and 8th some schoos were recordec at a depth of m, mosty peagic, outside the Moskenes Isand. A few days ater (10-13 February) the fish were recorded from the Vesteråsfjord to Skomvær and inside Røst. One week afterwards densier concentrations were observed on the Lofoten Banks, remaining at a cepth of rn, mosty at 120 m, to the ast decade of March. After that time the fish rose some metres. This happencd simutaneousy with a change in the hycrographica conditions. 4) Some coc more than 70 cm in ength, taggec on the Goose Bank in September-October 1959, migrated southwarcs (fig. 7). Jn Lofoten the first recovery was made during the first part of January. In 1960 the recoveries of fish taggec in earier years in Lofoten, outside Lofoten and in the Barents Sea, indicate that 3-4 per cent of the spawning stock migrated to the districts south of Lofoten (tabe 4). This is about haf the perccntage for the year ) The number of taggec fish unaccounted for at the end of the fishing season in Lofoten was taken as a basis when cacuating the percentage of recovery during the rest of the tagging year and the next year. The tota number of tags retnrned from the fish eaving Lofoten in the years was per cent. For the tagging experiin 1958 and 1959 the corresponding figures are 34 and 19 per cent respectivey (tabe 5). 6) The Norwegian ong-ine catches of springcoc (Finnmark, Apri-Ju y) are dominated by the ength groups cm and the age-groups 5-7 Fig. 15. Fiskefordeing og temperatur våren Tykke injer er isotermer i 150 meters dyp. Skraverte feter angir fiskefordeing, dobbe skravering viser gode konsentrasjoer, enke skravering og sirker viser henhodsvis tynne og spredte forekomster. Tynne injer er kurser for F jf «Johan Hjort» i tiden 22. apri-12. mai,

15 years (fig.s 9 and 10). The traw-caught cod are sma er, and the ca te hes are comina ted by year od fish tonn 20 5 C 30 2 C I C \. ~.-. w Fig. 16. Øverst: Temperatursvingninger i vestvannet måt i 150 meters dyp. Stipet kurve representerer middeverdier for en rekke stasjoner i Varcøsnittet (meom 70'30' og 73 00' N og 31 13' E). Skaa ti h9jyre. Opptrukket kurve representerer en okaitet på Sko pen banken (71'00' og 37 ozo E). Skaa ti venstre. Nederst: Utbyttet av vårtorskefiskct , angitt i anta tusen tonn søye! fisk. Skaa ytterst ti venstre. 5 C e fe 7) The size of the year-casses cacuated by different methods (tabe 7) agreed qnite we. According to these cacuations ony sma and medium sized year casses foowed the abundant 1950 year-dass. Of the year-casses , those of 195"1 and 1956 seem to be the best ones. 8) From 1958 to 1959 the abundance of the immature stock of cod decreased both in number and weight, but increasec from 1959 to 1960 (tabe 8). A further increase from 1960 to 196 I is expectec. 9) The distribution of cod and haddock, as observed during the echo-surveys, has been compared with the temperatnre concitions at the 150 m eve (fig.s 12-15). In antumn the fish are mainy ocatec in water of a temperature above zoc aong the fronta zone and in the tongue of warm water bending eastwarcs. In spring, the fish are migrating towards the Finnmark-Murman coast Tbere i~ an east-west ong-term fuctuation iu the fish distribution. In 195L1 the fish had an easterv distribution. During the foowing years the fish graduay moved wesnvarcs unti 1958, whe11 it reached au extreme westery ocation. Simiar ong-term variations have been observed in the temperature concitions (fig. 16, above). O) The yied of the spring-coc fishery (fig. 16, beow) seems to be highy dependent on the fish cistribution in such a way that warm years give an eastery distribution and a ow yiec, and coc years a westery distribution and a high yied. In the spring of 1960 the fish bad a tencency to be eastery cistributed, and this tencency wi probaby continue in These conditions make it difficu t to predict the yied of the spring-cod fishery. 14