a drive loddeundersøkelser i ~ ~ F~~~~~~~ ~

Transkript

1 LODBEUNDERSOKEESER MED F/F ((JOHAN HJORT» E BARENTSHAVET I JANUAR-FEBRUAR 1973 [Investigations on capelin with R. V. {(Johan Hjort» in the Barents Sea in January-February Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt ABSTRACT more than 77 % of the spawning stock. It was supported - - by the 1968 and the 1970 year-classes.five year old capelin were als0 Monstad, T. og Midttun, L Lddeunders0kelser med found among the immature fish which must be considered as FJF «Johan Hjort» i Barentshavet i januar-februar unusual. [Investigations on capelin with R.V. «Johan Hjort» in the Barents Sea in January-February Fiskets Gang 59: INNLEDNING In January and February prespawning capelin were distributed east of 35" E between the Skolpen Bank and the Central Den 10. januar gikk (Johan Hjort» fra Bergen for Bank. It was found in water with temperature from i0.5" to a drive loddeundersøkelser i ~ ~ F~~~~~~~ ~ 3.5" C and was in mixture with immature capelin. During the investigation period, the capelin had a slightly var tilbake den 17. februar, og fra Havforskningsrriovement eastward related to the distribution of the polar instituttet deltok følgende personell: 1. Hoff, E. Klæt, front. Along the eastern limit ot the distribution, the recordings H. Larsen, S. Lygren, O. Martinsen, L. Midttun,T. were overlapped by recordings of polar cod. Monstad og 0. Torgersen. Since 1969 westerly influxes of capelin have given rise to Hensikten med toktet var å kartlegge bestandens fishery in late January or early February, but this year no influx towards the coast of West-Finnmark was recorded. utbredelse, finne dens sammensetning og følge gyte- The 1969 year-class dominated in the recodings and made up innsiget mot kysten. Undersøkelsene gikk i samarbeid Fig. 1. Kurser og stasjoner for F/F «Johan Hjort» i (A) januar og (B) februar ) Vannhenter, 2) bathy-termograf, 3) pelagisk trål, 4) bunntrål. [Routes and stations of R.V. «Johan Hjort)) in (A) January and (B) February ) Nansen cast, 2) bathy-termograph, 3) pelagic trawl, 4) bottom trawl].

2 Fig. 2. Lodderegistreringer i (A) januar og (B) februar Isolinjer er integratorverdier i mm utslag. [Echo recordings of capelin in (A) Jailuary and (B) February Isolines are integrator values in mm deflection]. med F/F «Havdrøn» som. skulle drive atferdsstudier under innsiget og med snurperne «Sørfold» og «M. Ytterstad» som var leiet til leite- og veiledningstjeneste. Fra 3. februar hadde en også daglig radiokontakt med et sovjetrussisk liavforskniilgsfartøy. MATERIALE OG METODER Ombord i (Johan Hjort» ble EK 50 khz ekkoloddet brukt kontinuerlig og hadde følgende innstilling : Sendeeffekt 1 /l, mottakerforsterkning 20 log R+2 u R, O db, pulslengde 0,6 ms og båiidbredde smal. Ekkointegratoreil, som Iladde forsterkning 30 db og terkselverdi 1, var tilkoplet EK 50 ItHzloddet, og de to kailaleile gikk l-ieilholdsvis fra overflaten til 150 m og fra 150 m til bunn. Ekkomengdene ble fordelt på art etter metode beskrevet av BLIND- HEIM et al. (1971). For identifisering og prøvetaking av forekomstene ble det benyttet pelagisk trål. Otolitter ble tatt for aldersanalyse, og det ble etablert alders- lengdenøkler. Hydrografiske observasjoner ble foretatt med bathytermograf og vannhentere på et nett av stasjoner, og sjøtermografeil ble brukt gjennom Ilele toktet. RESULTATER Etter at <<Johan Hjort» ankom til Barentshavet den 14. januar, fulgte mai1 følgende operasjoilsplan: De tre andre fartøyene undersøkte hver sin sektor med sikte på overvåking av aktuelle innsigsveier mens <(Joliail Hjort)) begynte en systematisk kartlegging av loddas fordeling i området fra Skolpenbanken og nordover der forekomstene hadde sin utbredelse i desember 1972 (MONSTAD og I<OVALYOV 1973). Fig. 1 A viser «Jolian Hjort»s utgåtte kurser og stasjoi~snett i januar. Loddeforekomster av betydning ble første gang registrert den 16. januar i posisjon 72" N mellom 35" og 37" 0. Her ble det funnet lodde soin delvis opptrådte i slørforekomster og delvis i mindre stimer i varierende dyp fra overflaten og ned til ca. 70 m. «Havdrøii» kom til området og viste at forekomstene var fiskbare. Flåten ble tilkalt og om kvelden den 16. januar kom fisket i gang. «Johail Hjort» fortsatte å krysse nordover og kartla loddas utbredelse. Forekomstene strakte seg som et for- 11oldsvis smalt belte i nordøstlig retning til ca.73" N (Fig. 2 A) og videre nordover til sydkant av Sentralbanken. Nordgreilsen ble ikke klarlagt, men forekomstene strakte seg sannsynligvis innover banken.

3 Fig. 3. Temperatur i 50 n1 dyp i (A) januar og (B) februar [Temperature i11 50 in clepth in (A) January and (B) February Mellom Skolpenbanken og Sentralbanken var utbredelsen nær knyttet til polarfrontens beliggenhet, og lodda sto i temperaturområdet mellom +0,5"C og 3,5" C. Lengst øst gikk den i blandiilg med polartorsk. Temperaturen i 50 rn dyp i januar måned er vist på Fig. 3 A. Fiskeflåten arbeidet i januar måned veseiitlig i området ved a os isj on 72" N og 35" 0, men endel båter fikk også fangster lenger nord og lenger ost. Lodda opptrådte dels i stimer og dels i slørformasjon og var ikke kommet i sig mot kysten. I februar fortsatte (Johan Hjort)) undersøkelsene ved først å dekke havområdet øst til 40 0 mellom Skolpenbanken og Murmankysten (Fig. 1 B). Ingen lodde ble registrert syd for 71" N, og det aktuelle havområdet nord for Skolpenbanker1 ble avsøkt på nytt. Fig. 2 B viser loddeforekomstenes utbredelse i februar. Fig. 3 B angir temperaturforholdene i 50 m i samme periode, og Fig. 4 viser temperaturen i et snitt fra Vardø nordover til 75" N. Totalt ble det registrert mer lodde i februar eiin i januar, men fremdeles ble forekomstene funnet innenfor et forholdsvis begrenset område. Registreringene var mer sammenhengende, og i den sydlige delen av utbredelsesområdet hadde lodda trukket noe lenger østover. I midten av februar måned fangstet flåten for det meste i området ved posisjon 71 30'N mellom 37" og 39" 0. En vesentlig del av forekomstene besto av umoden lodde. I januar viste trålprøver fra det sydligste området et innslag av 57,O % (vekt) umoden lodde mens det i to prøver fra det nordligste området var henholdsvis 97,O og 45,O %. Trålprøver tatt i februar inncl-ioldt samlet 42,O % umoden lodde. Alders- og lengdesammensetilingen av kjønnsmoden lodde fra trålprover i januar og februar er 75-N I IU SU N OM, ' 'd ' -i' / Fig. 4. Temperatur langs snittet Vardø-Nord. [Temperature in a section Vardø-North].

4

5 Fig. 7. Registreringer av polartorsli i A) januar og B) februar Integratorverdier i min utslag. [Echo recordings of polar cod in A) January and B) February Integrator values in mm deflection]. Finnmark. Disse «vestlige» innsigene har kommet i sydvestlig retning over Nordkappbanken eller i området nord for denne, gått inn mot land et sted vest for Nordkapp og fulgt kysten sydover til Troms og Nordland (DRAGESUND, GJØSÆTER and MONSTAD 1973, BLINDHEIM og MONSTAD 1972). Dette vestlige innsiget kunne ikke påvises i 1973, noe som kan ha samn-iei~l~eilg med bydrografiske forhold. Sammenlignet med vinteren 1972 (BLINDHEIM og MONSTAD 1972) var varmere vann i år trengt leilgre øst, og i området ved Skolpenbanken var temperaturen ca. 1 "C I-iøyere i januar 1973 enn ett år tidligere. Da «Johan Hjort» ble avløst av «G. O. Sam» i midten av februar var ennå ikke loddeforekomstene begynt å nærme seg kysten. Fisket foregikk fremdeles i nordkant av Skolpenbanken så langt øst som til 39" 0. Sammensetningen av gytebestanden viser dominans av 1969-årsklassen. Gjennomsnittslengden på 15,G cm er den samme som ble funnet i 1972 for den delen av denne årsklassen som da ble kjønnsmoden (BLINDHEIM og MONSTAD 1972). Fireåringer, som fremdeles var umodne vinteren 1973, ble bare 14,8 cm i gjennomsnitt. Årsklassen 1968 utgjorde 15,7 % av gytebestanden. Rester av denne ai-sklassen ble også funnet blant den umodne fisken, noe som var ventet etter under- søkelsene i november -desember 1972 (MONSTAD og KOVALYOV 1973). Det er første gang det er påvist at fem år gammel lodde ennå ikke er blitt kjøi-insmoden. Gjennomsnittslengdene på lijøi-ii-ismodne og umodne femåringer var lienlioldsvis 16,6 og 15,4 cm. LITTERATUR BLINDHEIM, J., DRAGESUND, O., HOGNESTAD, P. T., MIDTTUN, L. og NAKKEN, Lodde -og polartorskundersøkelser i Barentshavet i august-september Fiskets Gang, 57: BLINDHEIM, J. og MONSTAD, T Loddeinnsiget i Fiskets Gang, 58: DRAGESUND, O., GJØSÆTER, J. and MONSTAD, T Estimates of stock size and reproductioil of the Barents Sea capelin in FiskDir.Skr.Ser.HavUnders., 16: MONSTAD, T. og KOVALYOV, S. M Loddeundersc3kelser i Barentshavet i november-desember Fiskets Gang, 59: