Forekomst av egg og yngel av fisk 1 vest- og nordnorske kyst- og bankfarvann våren ""'l. l l 66'1. f "''l. .,f

Transkript

1 Særtrykk av «Fiskets Gang» nr. 9, 1961 Forekomst av egg og ynge av fisk 1 vest- og nordnorske kyst- og bankfarvann våren 1960 av Kr. Fr. Wi/Jmg Egg og ynge av fisk be våren %0 samet inn på to tokter med F jf «Peder Rrbnnestac» i tidsrommet 21. mars~9. apri og 2~. mai-12. juni. Begge tokt dekket kyst- og bankfarvannene fra Bergen ti Andenes (fig. og 2). Under det første tokt be eet tatt vertikatrekk fra bunnen ti overfaten med Nansenhåv (0/70), samt på de feste stasjoner sepetrekk i de øverste 25 m med Carke-Bumpns pank tonsamer. U neier eet siste toktet be eet på ae stasjoner tatt to sepetrekk med Carke-Bum- pus, 25-0 m og m, og på en de stasjoner sepetrekk med kanonhåv (high speed net). ivjateriaet av hskeeg g og ynge er bitt suppert med panktonmateriae samet inn på de faste oseanografiske stasjoner ved Skrova, Eggum og Skarsvåg. Resutater av uwers(jhesene Torsh. Ved Skarsvåg ved Nordkapp be eet fra midten av apri ti sutten av mai funnet en de torskeegg, meom 25 og 00 pr. m 2 De seneste trekkene innehodt enkete torskearver. Der foreigger også itt materiae fra Eggum. Fra begynnesen av apri ti sutten av mai be eet 66' ""' 66'1 64' M/5 "PEDER RONNESTAO" 21.MARS- 9APRIL ' VERTIKAL- OG CLARKETREKK NORD TUR O_"_ " -"- SYDTUR f "''.,f f- WS.,PEDER RdNNESTAO" 23 MA 12.JUNI 1960 o CLARKETREKK NORDTUR " - SYDTUR " - OG KANONHi V NORD TUR 9-"- "~"-SYDTUR ---~--L L~~_L--~~_J L~ Fig.. Stasjonsnett og håv trekk under toktet med F jf «Peder Fig. 2. Stasjonsnett og håv trekk under toktet med F jf «Peder R9>nncstacJ" 21. mars-9. apri RØnnestad» 23. mai-12. juni

2 Tabe. Anta egg og ynge av torsk pr. m 2 sjø/ate tatt i vertikatrekk med Nansenhåv 8/70 ved Skrova i Dato 1. I... i 5. III I III i.... IV IV... i 16. IV IV IV V o 14. V... Egg 50-0 m Ynge O m Egg Ynge tatt 4 httvtrekk med 3-38 egg pr. m 2 I eet seneste trekket var det også 18 torskearver pr. m2. Ved Skrova begynte torskeeggene å komme i panktontrekkene i begynnesen av mars (tabe ). Fra midten av måneden ti første apri var der mange egg (maksimum 3200 egg pr. m 2 ). Kekkingen begynte så smått 26. mars, og arvetaet nådde maksimum i midten av apri med arver pr. m 2. Taet hodt seg høyt het ti sutten av apri. Det syntes som om både gyting og kekking begynte og kuminerte 14 dager a 3 uker tidigere enn i Der var også mer både av egg og ynge i Forhodet meom totaanta ynge og torskeegg gjennom hee gytesesongen for trekkene m er ik Det vi si at kekningsprosenten vie vært 6 hvis vannmassene hadde igget i ro. Som nevnt i forrig e yngerapport (Wiborg 1960) bir en god de egg og ynge ført utover og ut av Vestfjorden med strømmen, og «kekkeprosenten» inkuderer derfor denne transporten. Det kan være av interesse å sammenikne fangstene av torskeynge tatt i vertika trekk med O j70 håv og med Carke-Bumpus panktonsamer i de ~;)verste 25 m (tabe 2). For begge redskaper er taene regnet ut pr. m2 av sjøoverfaten. Vi ser at sev om der kan være store individuee avvik, stemmer taene stort sett bra overens, og middetaene er så å si ike. Dette skue tyde ptt at begge redskaper fanger den små torskeyngeen ike godt. De individuee avvik kommer ti des at at Carke-Bumpus-samerne sepes horisontat over en engere strekning, mens O j70 håven trekkes vertikat fra bunnen ti overfaten. Under toktet med «Peder Rrbnnestac» be eet i dagene 31. mars-. apri tatt en serie med stasjoner i Vestfjorden. I den indre de av fjorden var det mye torskeegg, oppti 5000 pr. m 2 nær Skrova (fig. 3), og eers ca egg i midde pr. m 2 I den midtre de av fjorden (Bastad-VIåØyskarhomen) var der ca. 650 egg pr. m2, og ytterst 75 egg pr. m2. Av ynge fant en meom O og 60 arver pr. m 2 (midde 33) i den indre deen og -7 pr. m2 i midtre og ytre de av Vestfjorden go o,----,---.-~-~~-~-~-r--r- 16 Tabe 2. Anta torskeynge pr. m 2 tatt jjå forskjeige sta~joner i Vestfjorden med Carke-Bumpus jjanktonsamer og vertikahåv 0/ mars-. apri St. nr. 0/70 håv Carke-Bumpus O I midde av ae trekk ca. 35 ca o 1-10 PER M2 o ,111. O 30.1JL- 7. IV. 62" _J L L L L L L j Fig. 3. Anta egg av torsk og hyse pr. m2 sjøoverfate tatt i vertikatrekk med 70 cm håv 22. mars-7. apri Negative trekk uteatt. 2

3 Under apritoktet be det eers funnet egg av torsk, muigens med ti banding av hyscegg, over styjrrc områder (fig. 3), men sjeden mer enn 100 egg pr. m2. Tre stasjoner, ved Møre, Hatenbanken og Andfjorden, har meom 100 og 300 egg pr. m 2 Enke te torskearver forekom på Skinnaog Frøyabankene. U ncer toktet i mai-juni be eet tatt itt torskeynge utfor Træna, Vesteråen, Andenes og utsiden av Lofoten, oppti O ynge pr. m 2. En de større torskeynge be på samme tid tatt med kanonhåv utfor Vesteråen, meom og 20 pr. trekk. Hyse. Heer ikke i 1960 fant en noen vesentige mengder med hyseegg i nordnorske farvann. Langs egga utenfor Lofoten og Vesteråen var der i mars -apri ikke mer enn 3-40 egg av størrese som hyseegg pr. m 2, og en de av disse var sannsynigvis torskeegg. Ynge av hyse forekom i begynnesen av apri på Frøya- og Hatenbanken i et anta av 3-23 pr. m 2. Under toktet i mai-juni be eet ikke tatt noen hysearver. Sei og øyepå. Ved Skrova be det fra begynne]- sen av mars ti sutten av apri funnet fra ::1 ti ~JO egg pr. m 2 som be tat for egg av sei og Øyepzd, fest i begynnesen av apri. Enkete ynge av de to fiskearter be funnet i hee apri. Under toktet i apri be egg i størresesgruppen mm (uten ojekue) tisvarende størresen av sei- og øyepåegg, funnet over større områder (fig. L1) mest tarike utfor Stad og i området Haten-Skinna, maksimum ve 300 egg pr. m 2 Også i Vestfjorden var eer reativt mye av disse eggene. Yngeen som be funnet, var for det at overveiende av sei. I begynnesen av apri var eer en de ynge på FryJya- og Hatenbankene, oppti 30 pr. m 2. Også i Vestfjorden fant en noen få seiarver. I sutten av måneden var der også fra 3-13 seiarver pr. m2 i de samme områder. Det be da og så funnet noen få arver av øyepå i Vestfjorden, samt fra Trænabanken og Sf6rover ti Fr)1yabanken (28 68' 4' 6' 8' 10' 12' 14' """ f O' ( (! ) '' r ~ 66'" o 1-10 PER M2 o o , I. O 30. 1! V. 62' ~ o. o 1-10 PER M2 (j) o o o 22,-25. I, EGG NET 0/70 o I. C. B. SAMPLER r o IV. ' 60+ Fig. 4. Anta egg av sei og 9)yepå pr. m3 sj9>overfate tat 70 cm håv 22. mars-7. apri Negative trekk uteatt. Fig. 5. Anta sideynge pr. m2 sjøoverfate tatt i vertikatrekk med 70 cm h[v samt i sepetrekk med Carke-numpus pank tonsamcr i dc yvcrstc 2:) m 22. mars-9. apri Negative trekk uteatt. 3

4 pr. m 2 på en enket stasjon). Under det siste toktet be det bare tatt enkete ynge av øyepå. Sid. På samme måte som i %D var eet sidearvene som dominerte bant fiskeyngeen (fig. 5). begynnesen av det første toktet var det mest sid på Frøyabanken (midde 230 arver pr. m2) eeretter kom Haten-, Skinna- og Trænabankornråcet med ca. 00 arver pr. n1 2, og som nr. tre Stad Møre med 4LJ ynge pr. m2. Der er store variasjoner fra stasjon ti stasjon, med oppti over 600 arver pr. m2 både på Frøyabanken og nord for Skinna. I begynnesen av apri var der mest ynge utfor Møre, med 634 arver i midde pr. m :, deretter kom Frøya banken med 397, Skinna-Trænabankene med 300, og Hatenbanken med 230 sidearver pr. m 2 Maksimumstaene å oppe i 2 arver pr. m2 utfor Ona ( 4900 pr. m 2 i vertika trekk), 9:W på Frøyabanken, 1024 pr. m 2 på Hatenbanken, 945 på Skinnabanken, 1430 på Trænabanken. Under fisket etter stor- og vårsid i 1960 var det forsvinnende kvanta som be tatt sør for Stad. Men vi ska merke oss at eet i begynnesen av apri be tatt sideynge angs kysten fra Stad ti sør for Bergen, sev om antaet var ite (se fig. 5). Stasjonene be tatt så koss i and som muig, og dette har sannsynigvis bidratt ti at en fikk tak i sideyngeen. På norcturen i sutten av mars be trekkene tatt engere ute, og en brukte da bare vertikahåv og fant ikke noe ynge. Det har vært fremhevet av forskjeige forskere at når det g jeder ynge av sid og annen fisk kan en ikke u midde bart sammenikne håvtrekk tatt om dagen og natten, med mindre en bruker spesiee hurtiggående redskaper. Om dagen vi nemig en de av yngeen sippe unna håven, mens den bir Tabe 3. Fordeingen (i jhosent) av dagtrekk (k ) og nattrekk (k ) med Oj70 håv og Carke-Bumpus jj!anktonsamer, grujjjjert etter anta sideynge jjy. m 2, på toktet med «Peder Rønnestad» 25. mars-7. apri Vertikatrekk--1/- Carke-Bumpus Anta ynge samer pr. m2.~--- Dag Natt Dag Natt - O I- 20 o i over o 16 Anta trekk o 24 Middeta av ynge: a) i ae trekk største nattrekk b) unntatt de tre fanget om natten. Dette har også vis.t seg under den foreiggende uncers6kese. tabe 3 ET eet foretatt en sammenstiing av fangstene av sideynge fanget i dag- og nattrekk med vertikahåv (0/70) og Carke-Bumpus panktonsamer for de stasjoner hvor en har gjort begge sags trekk. Som dagtrekk har en regnet stasjoner tatt i tiden k , nattrekk k En ser at med begge redskaper får en mest ynge i nattrekk. Forskjeen meom dag- og nattrekk kommer mest frem ved vertikahåven, hvor der i gjennomsnitt er tatt over O ganger så meget ynge om natten. Hvis vi unntar tre stasjoner utfor!viøre, hvor der i apri be fanget henhodsvis 875, L1900 og 1125 ynge pr. m2 i nattrekk, bir middetaet bare "10, atså ca. fem ganger så meget som om dagen. Ekskuderer vi de samme stasjoner fra Carketrekkene, går middetaet ned fra 408 ti 243. Det viser seg atså at Carke-apparatene er mest effektive, særig om dagen. Kartene over den kvantitative fordeing er derfor tegnet etter C!arke-trekk, bare suppert med vertikatrekk, hvor eer ikke er annet materiae. Andre deen av «Peder R95nnestac»s første tokt i 1960 og første deen av «Heand-Hanse!Hs tokt i 1959 faer begge i begynnesen av apri, og dekker området fra Stad ti Trænabanken. Da eet i 1959 i begynnesen av apri bare be tatt vertikatrekk, kan vi bare sammenikne vertikatrekkene for de to år. På samme måte som ovenfor har en tatt natt- og dagtrekk hver for seg. Det viser seg at i 1959 var der i cagtrekkene gjennomsnittig 20, i nattrekkene HO sid pr. m 2. Men tar vi bort tre stasjoner utenfor Stad, med henhodsvis 780, og 360 arver pr. m 2, bir middetaet for nattrekkene også bare 20. I området Stad-Træna var eet atså i 1959 mindre ynge i begynnesen av apri enn på samme tid i Under det andre toktet med «Peder Rønnestac» i mai-juni be eet også tatt en de sideynge (fig. G), men mye mindre enn i apri, maksimum ynge pr. m 2. Yngeen var imidertid jevnere fordet, og reativt tarik het ti Andenes. Der var også ynge angs egga utenfor Lofoten og Vesteråen. Det be tatt en de trekk med kanonhåv på spredte stasjoner, og en de sideynge be tatt utfor Stad, på Hatenbanken og utfor Vesteråen. Taene varierte mest meom 4 og 28 ynge pr. 20 minutters trekk med 8 mis fart, men på to stasjoner, utfor Stad og i Vesteråen, be eet tatt henhodsvis G2 og -45 sidyng-e. 4

5 "/o A /V /1/ s.-7./v. 68' 880 It PER M 2 - C. B. SAMPLER - O " HAUL- H. S NET Fig. 6 Anta sideynge pr. m2 sjøoverfate tatt med Carke Bumpus panktonsamer og kanonhåv i de (6verste 50 m 23. mai-12. juni c D.. ~ E, 6 r--"' / IV. ( ~ 23.1/1. 4. V. -~ I. o~--e--- u V mm Fig. 7. Lengdefordeinger av sicearver i forskjeige kystområder 22. mars-9. apri A: Såtterøy-Sognefjorcen, B: Kråkenes-Møre, C: Egga-Frøyabanken, D: Hatenbanken, E: Skinnabanken-Træna banken. De opptrukne kurver i B, C og D bygger på materiae tatt i vertikatrekk, de øvrige på ynge tatt med Carke-Bumpus panktonsamer. Lengdefordeingen av sideyngeen. Under f)6rste de av eet første toktet må te sideyngeen fra 7 ti 12 mm, i gjennomsnitt ca. O mm (fig. 7). Et unntak var Hatenbanken, hvor vngeen av mindre, 7-8 mm, midde 7.G mm. Det er tydeig at yngeen her var kekket senere enn i de andre områder. Under siste de av toktet var yngeen itt større, 8-13 mm, midde mm. Også nå var yngeen mindre på Hatenbanken. Det samme var tifee ved Træna. Der var ingen vesentig forskje på størresesfordeingen i dag- og natttrekk. Lengdefordeingen av sideyngeen i trekkene fra eet andre toktet varierte meom 15 og 27 mm, midde i første deen 19.4 mm. Under siste de av toktet var midceengcen steget ti 22.1 mm. Yngeen ha kanonhåvtrekkene var noe st9htc, oppti med en micceengde på ve 22 mm for de sydige områder, og ca. 25 mm for Vesteråen. Svært mye av yngeen var nokså b-øete på grunn av for sterk formain, så måingene er ikke nyyaktige. Lodde. På den oseanografiske stasjon ved Skarsvåg be det funnet oddearver fra midten av apri ti midten av juni, som vist i tabe "1. I midten av apri fant en også noen odceegg i eet dypeste trekk. Da odda egger egg på bunnen, måtte disse være revet øs. Som en ser er det mest ynge i de dypeste trekk. Det var mye mer arver enn i 1959, da maksimumstaet var 27 5 pr. m2 i midten av mai. I %0 be det fisket odde engere vest og sr6r, het ned ti utfor Fngøya i Troms. U er. Under toktet med «Peder Rønnestac» i mars-apri be det bare funnet enkete uerarver på Fr)6yabanken. Under det andre toktet i mai-juni var eet atskiig mer ynge, som vist på fig. 8. I området fra Stad ti Træna er eer mest uerynge nær kysten, men fra Træna ti Andenes også en god de angs egga. Utbredese og anta ynge er i samsvar med observasjoner fra tidigere år. Uhjente fisheegg. Som nevnt (Wiborg 1960) be eet funnet en forrige rapport de ovae fiske- 5

6 Tabe 4-. Larver av odde tatt i vcrtikatrekk med Nansen/uv 8/10 ved Skarsvåg i 1960, omregnet ti anta jn. m". Dato 50-0 m m G" B" 14" T 16~... "1 13. IV IV V V VI 8 25 egg meom Frøyabanken og Stad. I apri 1960 be der bare [unnet et enket sikt eg o i samme område. cb En er kommet ti at eet mui2:ens er eo. o. av snyteu t"t: hsk, Fierasfer dentaus. Denne fisk er iføoe Voeba~k (1924) påtruffet enkete ganger utfor '"' vestkysten av Norge, både som arve og som voksen. Sz1mrna1}. In 1960 cod eggs and anme were more abuncant at Skrova in the Lofoten area than in the previous year (Tabe ). ~hxima of spawning and hatching occurrec 14 days em-ier than in On the western side of the Lofoten isands, at Eggum, cod eggs and arvae were scarce in On :5. March and. Apri coc eggs and arva c were numerous in the inner part of the Lofoten area (Fig. 3). The Nansen net and the Carke-Bumpus pankton samper have provec to be equay effective in catc:hing eggs and ncwy hatchec arvae of the cod (Tabe 2). In March-Apri 19GO eggs of cod were fonnd in smaer nnmbers over arger areas of the west coast with moderate concentrations at the jviøre and FJaten banks (Fig. 3). Hardoch eggs were scarce aong the sope from Træna to Andenes. In Apri eg g s of saithe and Norway jjou occnrrec in moderate nnmbcrs in the Vestfjord, but major concentrations were ony met with farther south, from the Haten bank to Stad (Fig. 4). In March-Apri 1960 herring arvae were found in the coasta area from south of Bergen to Andenes, with major concentrations on the Møre-, Frøya-. Skinna- and Haten-banks, in the order mentioned, mean nnmbers per m2 of sea snrface (Fig.s 5, 6). The statement by various workers that herring arvae are caught to a grcater cxtent by night than by day in tracitiona nets, was conf:irmed. A comparison between the catches in haus with Nansen net and Carke-Bumpus pankton samper (Tabe 3) showed that during the night the two gears caught neary the same num her of herring arvae, 8- : mm in ength, per m 2 of sea surfacc (Tabe 3). "..... :;:JO. 300 " PER M2 o it >40 62' _, ] -'------~_j j_ j ~ L,._J j j j Fig. 8. Anta uerynge pr. m2 sjøoverfate att med Carke Bupus panktonsamer i de (6vcrse 50 m ~3. mai-~. juni 1960 :>egaive trekk uteatt. '!he a haus were incudec, the Nansen nct took more than ten times as many, Carkc-Bumpus samper neary twice as many herring arvae during the night, as during the day. If three night haus with high nnmbers of arvae were excuded from the mean, the night to day ratio for the Nansen net was 4.5 j 1, for the Carke Bumpus samper 1.3/. It is therefore assumec that the Carke-Bumpus sarnper is more effective than the Nansen net in catching herring arvae of the size mentioned, and may be used with a certain degrec of reiabiity aso during the day. In the midde of May arvae of cafjein were amndant near Northcape (Tabe 4). Redfish arvae wcre numerous aong the coast in May-.J u ne (Fig. 7). Licmtur. Wiborg, K. F Forekomst av egg og ynge av fisk i vestog nordnorske kyst- og bankfarvann våren 19!59. Fiskets Gang 37: Vocb<'k, A. 192'!. Norges Fisker. Kristiania.