Forslag til meritteringsordning UiA forprosjektet 25.oktober Notat ved Viserektor Astrid Birgitte Eggen

Transkript

1 Frslag til meritteringsrdning UiA frprsjektet 25.ktber 2017 Ntat ved Viserektr Astrid Birgitte Eggen

2 1. Innledning- Strategisk satsing LUF 2 Satsingsmråde «Læring g utdanning fr fremtiden (LUF)» (vedtatt av UiAs styre juni 2016) har blant annet følgende tekst: «UiA skal styrke undervisningskmpetansen hs de vitenskapelig ansatte. UiA skal ha høy kvalitet på undervisningen, g gi studentene ptimale læringsbetingelse. Gd undervisning skal være meritterende. Vi vil videreutvikle kvalitet i undervisning g veiledning, g i bruk av digitale verktøy gjennm frpliktende g helhetlige kmpetansehevingsprgram. UiA skal styrke førstelektr g dsentkarriereveien.» Handlingsplanen (vedtatt av UiA styre høsten 2016) utdyper dette punktet, g det ble etablert tre prsjekter (LUF 1-3) med tilhørende prsjektrganisering g øknmi ved inngangen til Utfyllende infrmasjn på uia.n/m uia/strategiprsess. Denne fasen er tenkt å ta t år. Utfrmingen av prsjektet, et kmpetansehevingsprgram g et meritteringssystem (LUF 2), må gjøres innenfr intensjnen av hele UiAs gjeldende strategi, g derunder spesielt de andre t mråder fra UiAs strategitekst på LUF mrådet. Videre er det intensjnen at LUF 2 skal ha følgende: Resultater fr studenter: bedre undervisningskvalitet økt variasjn i undervisnings- g lærings- g vurderingsfrmer økt bruk av digitale læringsfrmer økt bruk av praksissnære arbeidsfrmer Resultater fr ansatte: ppdatert universitetspedaggisk kmpetanse muligheter fr deltagelse i meritteringsprgram Resultater fr samfunnet: et felles løft på kmpetanseheving et universitet med ansatte sm er pptatt av faglig ppdatering g sm har nødvendige støttestrukturer Hensikten med å innføre en meritteringsrdning ved UiA er å øke statusen til utdannings- g undervisningsarbeidet gjennm å gi anerkjennelse g belønning til undervisere sm systematisk g ver tid har arbeidet med å utvikle sin undervisning, sm har dkumentert sine aktiviteter g gjennm dette g andre måter gjrt sine erfaringer tilgjengelig fr andre. En meritteringsrdning fr vitenskapelig ansatte skal videre være et vesentlig bidrag til å øke undervisningskvaliteten g dermed høyne utdanningens verdi fr studentene. 2

3 2. Krt m nasjnal g internasjnal bakgrunn Ved fremleggelse av Strtingsmelding 16 ( ) Kultur fr kvalitet i høyere utdanning jan/feb 2017 g i senere diskusjner har meritteringsrdninger fått str ppmerksmhet. Det er fremsatt en frventning fra nasjnale myndigheter m at et system fr pedaggisk merittering skal innføres ved alle nrske universiteter g høgskler i løpet av t år. NOKUT s ntat «Merittering av utdanningsfaglig kmpetanse hvr er vi g hvr skal vi?» ble fremlagt på et seminar mars Ntatet viser til nrsk g delvis nrdiske systemer fr merittering. Oppsummeringen sm er en versikt ver Lunds universitet, Universitet i Helsinki, UiB, UiT g NTNU viser at mens Lund har hatt sin rdning siden 2001 er alle tre nrske institusjner i en ppstartfase ved at det er definert pilter. Alle bruker samme teretiske rammeverk, frkrtet til STL g de har ett meritteringsnivå. Flere institusjner påpeker at dette nivået bygger på (praktisk-) pedaggisk basiskmpetanse, g institusjnene vurderer å legge på et nivå ver det sm pilteres i neste fase. Alle institusjnene har individuell belønning i frm av lønnsøkning, g i tillegg belønnes enheten. Det utvikles pedaggisk akademier ved alle de nevnte institusjner. Når det gjelder dkumentasjnsfrmen er det ut til a være en pedaggisk mappe sm legges til grunn etter gitte kriterier. Institusjnenes innsats ligger i størrelsesrdningen 4-5 mill. pr budsjettår. Dette viser at vi allerede i august 2017 ser klare likheter mellm de rdninger sm er under etablering. Det internasjnale bakteppet er gså interessant. EC- Eurydice- rapprten «Mdernisatin f Higher Educatin in Eurpa: Academic Staff 2017 viser internasjnale trender på mrådet undervisning. Acrss Eurpe, there are almst n large-scale cntinuing prfessinal develpment (CPD) prgrams prviding academics with the pprtunity t imprve their teaching skills. Mst activities in this area are islated activities f individual higher educatin institutins. Dette er et like gjenkjennbart bilde sm versiktene sm viser at det de fleste land har vektlagt er nasjnale systemer fr kvalitetssikring av undervisning g frskning. En rekke land er nå er ferd med å utvikle pplæringsprgram, belønningssystemer, karrieresystemer g rekrutteringsprsesser sm vektlegger undervisning. 3. UiA - innramming av et system fr merittering på undervisning Særlig utviklingen innen de tre nevnte nrske institusjner tilsier at det er i ferd med å utvikle seg standardiserte praksiser på dette mrådet nasjnalt. Fr UiA er det derfr viktig at vi ved et frprsjekt både har en nøye gjennmgang av intensjner g teretisk/metdisk innretting på vår rdning. Dernest er det viktig å ha en plan fr hvrdan erfaringer fra frprsjektet skal samles inn g bearbeides. Et slikt erfaringsgrunnlag vil være dkumentasjn sm en videre rdning ved UiA kan bygge på. Parallelt med at UiA iverksetter et frprsjekt vil dette skje ved flere institusjner i Nrge, g det er mulig at det gså tas initiativ til nasjnale rdninger. Et systematisk dkumentasjngrunnlag er gså av denne grunn vesentlig. Tilsynsfrskriften av februar 2017 innfører begrepet «utdanningsfaglig kmpetanse». Kravet til utdanningsfaglig kmpetanse er i denne frskriften frmulert slik i 2-3; Krav til fagmiljø «Fagmiljøet 3

4 tilknyttet studietilbudet skal ha relevant utdanningsfaglig kmpetanse». I merknadene til 2-3 sies det videre «Institusjnen er ansvarlig fr å sikre fagmiljøets utdanningsfaglige kmpetanse», jf. frskrift m ansettelse g pprykk 1-2. Dette innebærer at frskriften nå i større grad tydeliggjør en sammenheng mellm utdanningenes kvalitet g undervisningskmpetanse. I frskrift m ansettelse g pprykk i undervisnings- g frskerstillinger (FOR ) er kravet til undervisningskmpetanse likelydende fr stillingskategriene universitetslektr, førsteamanuensis g prfessr: dkumentert relevant praktiskpedaggisk kmpetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning g veiledning. Ved UiA frdeler faglig tilsatte seg hvedsakelig på fem ulike stillingskategrier; prfessr, dsent, førsteamanuensis, førstelektr g universitetslektr, med samme krav til praktisk-pedaggisk basiskmpetanse fr alle stillingskategriene. I tillegg til dette kreves det i frskriften m ansettelse g pprykk fr tilsetting sm førstelektr: "dkumentert mfattende frsknings- g utviklingsarbeid sm i kvalitet g mfang tilsvarer arbeidsmengde g nivå fr en dktrgradsavhandling. Utgangspunktet er UHRs veiledende retningslinjer, men retningslinjene er utfrmet slik at institusjnene selv må utfrme mer presise g tilpassede krav. Fr førstelektr g dsent ligger det i selve grunnlaget fr tilsettingen at man skal kunne vise til særskilte kvalifikasjner innenfr undervisning g pedaggisk utviklingsarbeid. Dette utgjør en vesentlig frskjell sammenlignet med stillingene førsteamanuensis g prfessr, der kvalifikasjnskriteriene først g fremst er knyttet til vitenskapelig prduksjn. Førstelektrg dsentstillingene er dermed stillingskategrier sm, i tillegg til sin innretning mt praktisk kunnskap g yrkesutøvelse, har en klarere innretning mt undervisning. Vitenskapelige stillinger er delte stillinger, med primærppgavene undervisning g frskning. Undervisningskmpetanse bør derfr vies like str ppmerksmhet sm frskningskmpetanse ved tilsettinger g pprykk. I de fleste tilfeller ppleves ikke dette å være tilfelle i dag. Dessuten er kravene til undervisningskmpetanse lite presist frmulert. Et viktig frmål med et system fr pedaggisk merittering er derfr at kravet til undervisningskmpetanse i større grad skal knkretiseres. Systemet fr pedaggisk merittering skal være et helhetlig system fr merittering av undervisning. Det er viktig å se undervisning i sammenheng med utdanning, g det er viktig å se begge disse i sammenheng med FU arbeid knyttet til akademisk disiplin/faget. Derfr vil gså erfaring med utdanningsledelse innenfr fagmrådet sm f.eks. emneansvarlig/studieleder/studieprgramleder/studiekrdinatr/instituttleder være en del av et slikt system. Videre vil FU g kunstnerisk utviklingsarbeid sm støtter pp under utdanningen g undervisningen bli tillagt vekt. Med dette sm utgangspunkt freslås et meritteringssystem fr UiA sm mfatter alle vitenskapelige stillingskategrier frutsetter at søkere kan dkumentere (praktisk) pedaggisk basiskmpetanse gjennm deltagelse på universitetspedaggikk grunnkurs eller tilsvarende 4

5 inspirerer g mtiverer vitenskapelig ansatte til å videreutvikle undervisning g legge større vekt på sammenhengen mellm undervisning, utdanning g FU tydeliggjør krav sm skal stilles til undervisningskmpetanse på basisnivå g ut ver dette, beskriver hvrdan slik meritterende kmpetanse skal ppnås g dkumenteres, g etter hvilke kriterier den bør vurderes g belønnes, beskriver hvilke krav dette stiller til rganisatrisk tilrettelegging innenfr UiAs rganisasjn. anerkjenner g belønner ansatte med særlig høy kmpetanse g engasjement fr undervisning g inspirere dem til ytterligere innsats, bidra til kvalitetsutvikling i de fagmiljø der meritterte underviserne inngår med spesiell vekt på sammenhenger mellm utdanning g FU, kvalitetsarbeid g ledelse av utdanning/undervisning blir fulgt pp av følgefrskning 4. Frprsjekt på Institutt fr ingeniørvitenskap Sm et ledd i å utvikle et meritteringssystem fr UiA velger vi å sette i gang et frprsjekt sm mfatter et institutt. Fakultet fr teknlgi g realfag ved Institutt fr ingeniørvitenskap har ønsket å gjennmføre et slikt frprsjekt, g dermed kan vi kan bygge på erfaringer fra tilsvarende fagmiljø i Nrge g Nrden. Instituttet har innunder rammer gitt av Fakultet fr teknlgi g realfag gjennmført frsøksvirksmhet innenfr varierte undervisningsfrmer, g har flere pågående utviklingsprsjekter. I løpet av periden vil det trlig være 5-10 ansatte sm vil være interessert i å søke en meritteringsrdning. Ansatte sm ver tid har gjrt et gdt g systematisk arbeid med undervisning ved instituttet kan, etter søknad, tildeles den pedaggiske kmpetansegraden Fremragende underviser. Viserektr fr utdanning eier frprsjektet sm en del av LUF, g det administreres fra LUF 2 prsjektleder. Frprsjektet rapprterer dermed i henhld til strategiprsjektrganiseringen. 4.1 Fremragende underviser (FU) Excellent Teaching Practitiner (ETP) Pedaggisk kmpetanse mfatter fruten selve undervisningssituasjnen gså undervisningsplanlegging, etterarbeide samt refleksjn ver alle de invlverte aktiviteter. Det er mange mdeller sm søker å illustrere hva en legger i slik pedaggisk kmpetanse. Nedenfr er en illustrasjn sm viser viktige aspekter ved pedaggisk kmpetanse i høyere 5

6 utdanning. Vi er pptatt av selve undervisningssituasjnen (Teaching skills), men vil i tillegg vektlegge en bredere g mer helhetlig pedaggisk kmpetanse (se figuren under). Figuren illustrerer hvrdan kmpetansen mfatter kmmunikasjn med studenter g kunnskap m studenters læring g perspektiver på undervisning g læring (relasjnelt perspektiv). Refleksjn er betinget av at man utvikler språket fr undervisning g læring sm igjen kan være basert på pedaggisk teri g på undervisningserfaring. Figuren viser pedaggisk kmpetanse g denne står igjen i frhld til kmpetanse i faget/vitenskapsmrådet. Undervisningen g studieprgrammet bygger på faget. Det gjør gså den pedaggiske praksisen sm en legger pp til. Pedaggisk kmpetanse må derfr nødvendigvis gså mfatte anvendelse av kunnskap på mrådet undervisning i det aktuelle fagmrådet fr den enkelte underviser. Sammenhengen mellm kunnskapsbasen fra frskning g utdanningen samt undervisningen blir dermed viktig fr en merittert underviser. På samme måte vil vi argumentere med at den enkelte tilsatte driver ledelse av undervisning g i frskjellig grad g utstrekning ledelse av utdanning. Det er derfr viktig å vektlegge gså denne dimensjnen i et meritteringssystem. Med utgangspunkt i de nasjnale trendene g de prinsipielle avklaringene i frrige avsnitt freslås følgende rdning fr en frprsjektfase: Hvem kan søke: Alle vitenskapelig ansatte i faste stillinger kan søke rdningen. 6

7 Krav til frkunnskaper: Det er et krav at de sm søker merittering sm fremragende underviser har pedaggisk basis kmpetanse (UNIPED eller tilsvarende). Søknad m deltagelse i prgrammet blir vurdert av en kmite bestående av: Leder ved PULS (leder) Leder MatRIC En vitenskapelig ansatt ppnevnt av dekan ved Fakultet fr teknlgi g realfag. LUF 2 prsjektleder administrerer gruppens arbeide. Aktiviteter i meritteringsrdningen g tidslinje fr søkere: 1. Infmøte (rientering g diskusjn) med ptensielle søkere (ktber/nvember) 2. Wrkshp (invitere eksterne) m prteføljeskriving/skriving av pedaggisk mappe (nvember/desember). Tilrettelegges av Pedaggisk utviklingssenter (PULS). 3. Søknadsfrist m deltagelse i meritteringsrdningen i januar. (se 4.2.) 4. Wrkshp (x2) ved PULS. Oppfølging/ veiledningswrkshp ved PULS (spredd fra februarmai 2018) 5. Ferdigstilling av søknaden m merittering sm fremragende underviser ved innlevering av fullstendig pedaggisk mappe/prtfli (mai/juni) se Bedømmelse av ferdigstilt søknad m merittering med fullføring av den pedaggiske mappen/prtfli. Søknad m merittering. Se Søknadens innhld g frmat. Pedaggisk mappe/prtfli. Søknaden m deltagelse i en meritteringsrdning har frm sm en pedaggisk mappe/prtfli. Mappen vil følge søkeren gjennm meritteringsprsessen g dkumentere undervisningsvirksmhet sm tilhørende FU. Den skal være digital. En pedaggisk mappe er en sammenstilling av infrmasjn m pedaggisk virksmhet med vekt på hva sm er gjrt, hvrdan man har utøvd sine undervisningsppgaver, begrunnelsene fr dette, hvilke resultat man har ppnådd g en refleksjn ver egen praksis.. 1. Dkumentasjn av egen virksmhet Mtivasjn fr søknad sm merittert underviser. Krt versikt ver pedaggisk utdannelse. Krt beskrivelse av karrieren i høyere utdanning, ansiennitet sm underviser, g på hvilke nivå undervisningen har fregått. FU knyttet til utdanning g undervisning i et vitenskapsmråde/fagmråde. 7

8 Erfaringsdeling, frmidling g publisering knyttet til undervisningsvirksmhet g universitetspedaggisk utvikling Utmerkelser g priser Erfaringer med utdanningsledelse- emneansvar, studiekrdinatr/ studieprgramledelse/ instituttledelse el lig. 2. Refleksjn ver egen praksis g kmpetanse Søknaden skal gi innsyn i hvrdan underviseren frstår frhldet mellm læring, undervisning g veiledning i sin praksis. Dette inkluderer gså faglig veiledning. Gjennm eksempel fra egen undervisningspraksis g valgte tema skal søkeren redegjøre fr pedaggiske valg i undervisningen. Utvalget av eksempler skal begrunnes, g de skal belyse g utdype tema g frhld sm ut fra det pedaggiske grunnsynet framstår sm viktige. Søknaden skal gså dkumentere hvrdan søkerens innsats bidrar til økt utdanningskvalitet. Med støtte i litteratur g andre kilder skal søkeren prblematisere g reflektere ver sine valg av undervisnings-, lærings- g vurderingsfrmer. Søknaden skal ha vedlegg med dkumentasjn sm understøtter tema g eksempler brukt i søknaden. Søkeren bes gså reflektere ver g dkumentere hvrdan studentens læring g invlvering er ivaretatt. Gjennm eksempler vise til arbeid med læringsmiljø Gjennm eksempler vise til bruk av digitale læremidler. Erfaringer med bruk av kvalitetssystemet g spesifikt emneevalueringer. 3. Uttalelser fra andre. Uttalelser fra nærmeste leder, studenter, klleger eller andre med innsyn i søkers undervisnings- g veiledningsarbeid Kriterier fr bedømmelse fr å ppnå statusen «Fremragende underviser» 1. Fkus på studentenes læring Søkeren har tydelig fkus på studentenes læring g studentenes læringsmiljø i all sin undervisningsvirksmhet. Søkeren har et bevisst frhld til sammenhengen mellm undervisningsfrm, læringsutbytte g vurderingsfrmer. Det er en tydelig g begrunnet sammenheng mellm søkerens grunnleggende ppfatninger m undervisning g læring. Søkeren har gde relasjner til studentene, g etterspør g reagerer knstruktivt på tilbakemeldinger fra studentene. 2. En klar utvikling ver tid Søkeren har bevisst g systematisk tilstrebet å videreutvikle undervisningens frm g innhld fr å støtte pp under studentenes læring 8

9 Søkeren har idéer g planer fr frtsatt utviklingsarbeid g videreutvikling av sin egen undervisningskmpetanse g praksis i fremtiden. 3. En frskende tilnærming Søkeren bruker aktivt kvalitetssystemet fr videreutvikling av sin undervisning. Søkeren planlegger, kartlegger, vurderer g mdifiserer sin undervisningspraksis med henblikk på hva g hvrdan en best støtter pp under studentenes læring Søkeren har et bevisst frhld til sammenhenger mellm undervisningsfrm, vurderingsfrm, evt. veiledning g læringsutbytte Søkeren reflekterer ver sin egen undervisningsvirksmhet i lys av universitetspedaggisk teri g fagdidaktisk kunnskap Søkeren driver frskningsbasert utdanning, både i frm av at det faglige innhldet er basert på ppdatert g aktuell frskning i faget, g at studentene tar i bruk elementer fra frskningsprsessen i sitt læringsarbeid 4. En kllegial hldning med praksis Søkeren deler erfaringer med andre g samhandler knstruktivt med studenter g kllegaer fr å utvikle undervisningen g undervisningskvaliteten Søkeren samhandler med andre gjennm gjensidig erfaringsutveksling, fr eksempel i diskusjner, på knferanser g gjennm publikasjner. Søkeren bidrar til å ppfylle institusjnens strategiske mål fr utdanningskvalitet gjennm å gjennmføre pedaggiske utviklings- g ledelsesppdrag Søkeren har initiert eller ledet studieplanarbeid, pedaggisk utviklingsarbeid, samarbeidsprsjekt eller frskningsprsjekt knyttet til selve utdanningen 4.4. Bedømming g vurdering av søknaden fr merittering. Søknaden vurderes av en kmite. Det settes sammen en kmite pr. søker, men åpnes fr at samme kmite kan brukes på flere søkere. Fakultetet freslår kmité. Kmitéen består av: 3 ansatte ved universitet eller høgskle, hvrav: Minst 2 fra den aktuelle disiplinen, der en er merittert underviser Minst én med relevant fagdidaktisk/pedaggisk bakgrunn 9

10 1-2 skal være eksterne Alle skal kunne dkumentere høy kmpetanse i undervisning g tilrettelegging av læringsprsesser innen høyere utdanning En studentrepresentant (fra aktuelt eller tilstøtende fagmråde) Kmiteen ledes av et eksternt medlem. Vurderingsprsessen består av vurdering av søknad, g et intervju. Vurderingen blir gjrt pp mt kriteriene, g det blir utarbeidet en veileder til kmiteen Tildeling av status g belønning Status sm merittert underviser tildeles av universitetsstyret ved UiA. UiA Ledelsen vil kmme tilbake til en rdning fr avlønning ved implementering av merittering fr hele institusjn 4.6. Plikter Meritterte undervisere skal ta ansvar fr, g delta i, faglig, pedaggisk g didaktisk FU-arbeid, delta i framtidige bedømmelseskmitéer fr merittering g medvirke til utvikling av utdanningsprgram. I hvedprsjektet vil det tas stilling til m det skal etableres et pedaggisk akademi. 5. Frprsjekt på UiA- ppfølging av dette Det er ønskelig at det parallelt med gjennmføring av dette frprsjektet gjøres et følgefrskningsprsjekt. Målsetningen med dette vil være å innhente erfaringsgrunnlag fr ytterligere utfrming av et meritteringssystem fr undervisning ved UiA i henhld til tidslinjen gitt nedenfr. 10

11 6. Tidslinje fr behandling av meritteringsrdning fr undervisning ved UiA Høst UiA Budsjett midler til frprsjekt merittering. Gdkjenning av frprsjektet- viserektr i samarbeid med LUF teamet. Utarbeidelse av dkumenter ved PULS g prsjektleder LUF 2. Infrmasjn til universitetsstyret m kriterier fr merittering i frprsjektet Vår gjennmføring av frprsjekt følgeevaluering gjennmføres Høst Utfrming av meritteringsrdning fr UiA. Intern høring meritteringsrdning. Styrebehandling av meritteringsrdning sm del av LUF 2. 11