Én ph.d.-grad for fremtidens behov? Kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse

Transkript

1 Én ph.d.-grad fr fremtidens behv? Kunnskap, ferdigheter, generell kmpetanse Innstilling fra en arbeidsgruppe ppnevnt av UHRs styre i samarbeid med Frskningsutvalget Presentasjn fr NRLU Bergen Rakel Christina Granaas Senirrådgiver UHR uhr@uhr.n

2 Bakgrunn Ulike, men likestilte karriereveier i UH-sektren Førsteamanuensis prfessr (U)H-lektr førstelektr dsent Ulike rekrutteringsveier til førstestillingskmpetanse Førsteamanuensis: Ph.d.-grad eller tilsvarende, eller stipendiatprgram t fr kunstnerisk k utviklingsarbeid. id Førstelektr: Ikke frmell grad. Mastergrad, relevant praksis, FUarbeid tilsvarende tre års innsats g på samme nivå sm dktrgrad. I tillegg eventuelt gjennmført førstelektrprgram. Ulike arbeidsppgaver? Ulik vekting mellm frsking g undervisning? Veiledning på master- g ph.d.-nivå? uhr@uhr.n Lede FU-prsjekter?

3 Tidligere utredninger g innspill Veier til førstestilling (Støkkenutvalget, 2009). Ntat fra J. Amdam g E. Eide: Frå førstelektrpprykk til prfesjnsdktrgrad. Eit innspel til drøfting. HVO/HSH Sverre Kyvik g Terje Bruen Olsen: Førstelektrstillingen sm alternativ karrierevei, rapprt fra NIFU, Knklusjner: Flere alternativer, men ikke klare svar uhr@uhr.n

4 Mandatet (utdrag) Freslå hvrdan studieløpet på tredje nivå i høyere utdanning bør se ut fr bedre å kunne ivareta kmpetanseg utviklingsbehvene, herunder Vurdere hvrvidt g eventuelt på hvilken måte et utviklings- /prfesjnsrettet tttstudieløp tdilø kan innpasses innenfr rammen av det dtnasjnale kvalifikasjnsrammeverket g UHRs veiledende retningslinjer fr ph.d.- utdanningen, herunder Tydeliggjøre hvilke kmpetansebehv sm eventuelt ikke ivaretas eller ikke kan ivaretas innenfr eksisterende rammer på [ ] Freslå eventuelle frmelle tilpasninger [ ] Eventuelt vurdere behvet fr et nytt studieløp rettet mt andre karriereveier enn frskning g hvrdan dette kan spille sammen med andre utdanningsløp g karriereveier i g utenfr UH-sektren, blant annet [ ] uhr@uhr.n

5 Arbeidsgruppens medlemmer Jan Olav Fretland, førsteamanuensis g tidligere rektr, lingvist, Avdeling fr lærarutdanning g idrett, HSF. Rådsleder fr NAFOL. Anna Mette Fuglseth, prfessr g dekan fr ph.d-prgrammet (til ). Leder fr Nasjnal frskerskle i bedriftsøknmi (til ). NHH. Laurence Habib, prfessr, med ansvar fr bl.a. førstelektrprgrammet (til ), Pedaggisk utviklingssenter, HIOA. Nina Malterud, kunstner, prfessr g fhv. rektr, KHiB. Ole Ringdal, prfessr g dekan, Fakultet fr teknlgiske fag, HiT/UiS. Kathrine Skretting, prfessr g dekan, HF-fakultetet, NTNU. Jhn-Wilhelm Vinje, stipendiat, humanistiske fag, UiA. Nina K. Vøllestad, prfessr g avdelingsleder, Institutt fr helse g samfunn, UiO. Leder av fagrådet fr helsevitenskap (til mai 2011). Inger Wætnes, bservatør, KD. Rakel Christina Granaas, senirrådgiver, UHR. uhr@uhr.n

6 Utfrdringer (1) Ubalanse mellm karriereveiene? Utdanningsløp med grad vs. pprykksrdning Behv fr mer enn én ph.d.-grad? Ivareta behvene til hvem? Samfunnets, fagenes/prfesjnenes, institusjnenes, individets Hvilke behv? Faglig g kunstnerisk utviklingsarbeid, utøve kunst. Nærhet til yrkesutøvelse, til praksisfeltet. Ne ved dagens ph.d.-rdning sm utelukker å fylle behvene til praksisnære prfesjnsutdanninger eller kunstfaglige utdanninger? Kvalifikasjnsrammeverket UHRs veiledende retningslinjer fr ph.d.-graden Har prfesjnsutdanningene behv sm ikke kan ivaretas innenfr rammene av den nåværende rdningen? Kan dagens rdning dekke behv fr spisskmpetanse? uhr@uhr.n

7 Utfrdringer (2) Hvis ja, skal alternativet være en prfesjnsdktrgrad? Hva er/kan en prfesjnsdktrgrad d være? Målgruppe Organisering Er kravene til frskning g frskningskvalitet annerledes? Fyller en prfesjnsdktrgrad andre behv enn en ph.d.-grad? Hvis nei, hva er knsekvensene? Fr utdanning på ph.d.-nivå Fr førstelektr/dsent? tlkt t? uhr@uhr.n

8 Kvalifikasjnsrammeverkets tredje syklus (utdrag) LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap I kunnskapsfrnten innenfr sitt fagmråde g behersker fagmrådets vitenskapsteri g/eller kunstneriske prblemstillinger g metder. Ferdigheter Kan frmulere prblemstillinger fr, planlegge g gjennmføre frskning g faglig g/eller kunstnerisk utviklingsarbeid Generell kmpetanse Kan identifisere ifi nye relevante g etiske prblemstillinger g utøve sin frskning med faglig integritet. Kan vurdere behvet fr, ta initiativ til g drive innvasjn. uhr@uhr.n

9 UHRs veiledende retningslinjer fr ph.d.- graden Alle akkrediterte institusjner i har stått sammen m utfrming av retningslinjene. Ne innsnevrende i frhld til kvalifikasjnsrammeverket Nevner ikke utviklingsarbeid, verken kunstnerisk eller faglig, eller innvasjn. Angir minstekrav Opptak, gjennmføring, avslutning. Det er pp til institusjnene selv i sine frskrifter g prgrambeskrivelser i gi sine tilbud spesiell prfil eller spesielle krav til pptak eller annet. uhr@uhr.n

10 Ph.d.: Opplæringsdelen Vanlige temaer Vitenskapsteretisk t ti k g metdlgisk grunnlag. Grunnleggende frståelse av hva frskning er. Tilbud m trening i faglig frmidling. Innføring i frskningsetikk. Kravene i kvalifikasjnsrammeverket Ikke fullt ut innarbeidet i institusjnenes prgrammer. Tilbudene fte smale i frhld til kravene. Ikke tilstrekkelig m frmidling g generelle ferdigheter. Karriereveiledning. Nasjnale frskerskler Kan ivareta sentrale aspekter ved prfesjn g yrkesutøvelse, fr tidlig å si m dette er tilstrekkelig. uhr@uhr.n

11 Ph.d.: Avhandlingen Skriftlig utfrming Mngrafi Artikkelsamling Kan inkludere dkumentasjn i frm av vide, dvd, lydpptak, elektrniske frmidlingsfrmer sv. Kappen ulike fagtradisjner Teretisk g metdisk fundament Sammenbindende funksjn Vitenskapelig kvalitet Sliditet Originalitet Transparens Relevans Selvstendighet uhr@uhr.n

12 Andre kvalifiseringsveier (1) Stipendiatprgram fr kunstnerisk utviklingsarbeid Nasjnal rdning. Innplassert i tredje syklus i kvalifikasjnsrammeverket, gir førsteamanuensiskmpetanse. Opplæringsdel, selvstendig kunstnerisk arbeid på høyt internasjnalt nivå. Offentlig tilgjengelige i resultater av varig karakter. Bedømmelse ut fra fagfelleprinsippet. Tre års systematisk frdypelse med veiledning. Aktiv deltakelse i felles prgram g i instituttmiljø. Frdypning i teri frankret i det kunstneriske arbeidet. Refleksjner mkring prsess, resultat, kntekst, frmidlet i ledsagertekst/lyd/vide/webfrmat, bk sv. Frskjeller fra ph.d. Basis i kunstneriske mål g metder, utfrskning gjennm kunstnerisk praksis. Mer åpent frhld til bruk av teri g tekst, ikke felles sklering i vitenskapsteri. uhr@uhr.n

13 Andre kvalifiseringsveier (2) Kvalifisering til førstelektr førstelektrprgrammer Institusjnell llfrankring. Kmpetanse etter vurdering av pprykkssøknad. Deltid ver fire-fem år, 50 % arbeidsinnsats. Opplæringsdel med samlinger, kurs, mentrrdning, veiledning. Nivå g mfang på FU-arbeid skal tilsvare dktrgrad. Frskjell fra ph.d. Ikke frmalisert utdanning Krever yrkespraksis g dkumentasjn av FU-arbeid sm pptaksgrunnlag. FU-arbeid med vekt på U. Tillater flere g mer åpne dkumentasjnsfrmer. Ingen ffentlig publisert avhandling. Målet er pprykkssøknaden. Ingen frmalisert disputasrdning. uhr@uhr.n

14 Knklusjn innen rekkevidde Relativt tidlig i arbeidet ble det klart at de fleste i arbeidsgruppen ønsket å få til å samle dktrgradsutdanning under én rdning, selv m mange gså har tvilt underveis. Alle hadde sine spesielle behv g tradisjner å ta vare på. Kulturfrskjeller, begrepsbruk: Vanskelighetene har i særlig grad knyttet seg til frhldet mellm vitenskap g utviklingsarbeid g avhandlingers frm g innhld. Gruppens medlemmer har gjennm diskusjnene pparbeidet tilstrekkelig innsikt g frståelse til at det var mulig å akseptere frmuleringer sm var i ytterkanten eller nesten ver grensen fr hva sm kunne aksepteres fra flere faglige hld. uhr@uhr.n

15 Knklusjn (1) 1. All utdanning til førstestillingsnivå bør samles under én ph.d.-rdning g tilfredsstille kravene i tredje syklus i kvalifikasjnsrammeverket. Å samle alle under én ph.d.- rdning kan g bør Sikre en fremtidsrettet ph.d.-rdning der fundamentet fr alle fag g gprfesjner er riginalitet, sliditet g relevans i samsvar med egne faglige tradisjner. Føre til nivåheving innen både veletablerte g nyere fagfelt g prfesjner. Ansvarliggjøre den enkelte institusjn til å frmulere sine ph.d.- frskrifter g prgrammenes innretning g prfil i samsvar med egne strategier g behv. uhr@uhr.n

16 Knklusjn (2) 2. Rammen fr hvilke behv sm skal ivaretas gjennm utdanning i tredje syklus må være i samsvar med hva samfunnet er tjent med; ph.d.-utdanningen må kunne favne stadig pågående endringer sm stiller nye krav til kunnskapsfrståelse. k uhr@uhr.n

17 Knklusjn (3) 3. Fr at det skal være mulig å gjennmføre én ph.d.-grad fr alle utdanninger g prfesjner, er det nødvendig å Se nærmere på et visst manglende samsvar mellm frmuleringer i kvalifikasjnsrammeverket g i UHRs veiledende retningslinjer fr ph.d.-graden, d g freslå nødvendige di justeringer eller mfrmuleringer i veiledende retningslinjer. Tydeliggjøre at praktiseringen av dagens ph.d.-rdning allerede inkluderer mange av kunstfagene g prfesjnsutdanningene. Presisere at den enkelte institusjn, m den ønsker det, kan stille spesifikke krav til innretningen på egen ph.d.-grad. [ ]. uhr@uhr.n

18 Knklusjn (3 frts.) 3. (frts.) Åpne fr at frskningsarbeidet i større grad inkluderer innvasjn, utviklingsarbeid g nye publiserings- g frmidlingsfrmer. Slå fast at alle ph.d.-utdanninger skal resultere i ffentliggjøring g ekstern vurdering. Kriteriene fr avhandlingsarbeidet/sluttprduktet må være eksplisitt frmulert g i samsvar med kvalifikasjnsrammeverket. Freslå at Kunnskapsdepartementet reviderer frmuleringene i kvalifikasjnsrammeverket slik at det ikke skapes tvil m at kunstnerisk utviklingsarbeid er likestilt med frskning g faglig utviklingsarbeid. uhr@uhr.n

19 Knklusjn (4) 4. Gruppen går ikke inn fr et eget utdanningsløp sm kvalifisering til førstelektr/dsent, men ser at institusjnene kan ha behv fr slike stillingskategrier sm pprykksrdning, i samsvar med regelverket. uhr@uhr.n

20 Veien videre Frskningsutvalget 16. februar vedtak? Høring til iluhrs råd g utvalg. Svarfrist 26. mars. Styremøte 26. april Resultatet av høringsrunden samt eventuell uttalelse fra Frskningsutvalget følger med innstillingen til styret. Og så? uhr@uhr.n