SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Pilar 3. Per

Transkript

1 SpareBank 1 Ringerike Hadeland Pilar 3 Per

2 0 Innhld 0 Innhld Innledning Visjn, frretningsidé g strategi Visjn g kjerneverdier Frretningsidé Strategi g målsetting Overrdnet strategi Strategiske mål marked Øknmiske mål Finansielle nøkkeltall fr 2017 (2016) Kapital g kapitalkrav Kapitaldekningsregelverket Pilar 1 Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2 Vurdering av samlet kapitalbehv g individuell tilsynsmessig ppfølging Pilar 3 Offentliggjøring av infrmasjn Fremtidige regulatriske endringer Knslidering Risik- g kapitalstyring Overrdnet risikprfil Risikmråder Rammeverk fr risikstyring Overrdnet risikvurdering Risikvurdering på prsessnivå Kartlegging g vurdering av kntrller Løpende ledelsesppfølgingsaktiviteter / handlingsplaner Løpende rapprtering Samlet rapprtering (ICAAP m.m.) Risikstrategier Organisering av- g ansvaret fr risikstyringen Rller g ansvar Kapitalmål g kapitalplan Bankens prsess fr risik- g kapitalstyring Regulatrisk kapitaldekning (pilar 1) Styring g kntrll av risik Kredittrisik Til Innhldsfrtegnelse Side 2 av 33

3 Mislighldssannsynlighet (PD) Ekspnering ved mislighld (EAD) Tap gitt mislighld (LGD): Markedsrisik Likviditetsrisik Operasjnell risik Styring g kntrll Vurdering av kapitalbehv (pilar 2) Kredittrisik Markedsrisik Likviditetsrisik Operasjnell risik Risik knyttet til fremtidige pensjnsfrpliktelser Andre Pilar 2 tillegg Risik frbundet med verføring eller pantsettelse av aktiva Systemrisik Risik fr verdreven gjeldsppbygging Frsikringsrisik Eierrisik Strategisk-, frretnings- g mdømmerisik Samlet pilar 2-kapitalbehv Til Innhldsfrtegnelse Side 3 av 33

4 1 Innledning Dette dkumentet gir en beskrivelse av risik- g kapitalstyring i SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Dkumentet skal dekke kapitaldekningsreglenes spesifikke krav m ffentliggjøring av finansiell infrmasjn (Pilar 3). Infrmasjnen er ment å gi markedsaktører bedre grunnlag fr å vurdere: Bankens risiknivå Bankens risikstyring g kntrll Bankens kapitalsituasjn g kapitalbehv Kapitalbehv fr risiker sm ikke dekkes av pilar 1, pilar 2, er beregnet per Øvrig risikinfrmasjn er basert på ffisielle tall per samt uttrekk fra bankens prteføljestyringssystem PrT per Det vises gså til bankens årsrapprt 2017 med nter fr ytterligere infrmasjn m bankens risik g risikstyring 2 Visjn, frretningsidé g strategi 2.1 Visjn g kjerneverdier Bankens visjn er: «SpareBank 1 Ringerike Hadeland den anbefalte banken» Banken har kjerneverdiene: «nær, dyktig, fremtidsrettet g engasjert» 2.2 Frretningsidé SpareBank 1 Ringerike Hadeland er en slid, lønnsm g selvstendig sparebank med hvedvekt i markedsmrådene Ringeriks- g Hadelands- g Nittedalsreginen. Banken tilbyr et bredt spekter av finansielle tjenester til persnkunder, små g mellmstre bedrifter g ffentlig sektr. 2.3 Strategi g målsetting Overrdnet strategi SpareBank 1 Ringerike Hadeland har sm mål å være et lønnsmt g slid finansknsern sm er attraktiv fr kunder, egenkapitalbeviseiere, medarbeidere g lkalsamfunnet. Den verrdnede strategien skal gjenspeile disse ambisjnene. Vi skal: sikre kapitaltilgang g beslutningskraft slik at vi bidrar til lkal verdiskapning i reginen bygge langsiktige kunderelasjner ved å ha et sterkt kundeengasjement tilby kundene fremtidsrettede prdukter, tjenester g løsninger behlde, utvikle g tiltrekke ss dyktige medarbeidere bygge arbeidsglede, initiativ, endringsvilje g tillit bidra til utvikling av lkalsamfunnene gjennm samspill med Sparebankstiftelsene være en aktiv deltaker i SpareBank 1 Alliansen slik at vi får strdriftsfrdeler, kmpetansedeling g prdukttilgang Strategiske mål marked SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal ha finansbransjens mest attraktive merkevare i sitt markedsmråde g være best på kundepplevelser Til Innhldsfrtegnelse Side 4 av 33

5 SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal styrke sin ledende psisjn i Ringeriks- g Hadelandsreginen g frsterke psisjnen i Nittedalsreginen Øknmiske mål Lønnsmhet g egenkapitalavkastning Egenkapitalavkastning min. 7 %-peng høyere enn 5 års statsbligasjnsrente Være blant de tre beste i Samarbeidende Sparebanker med hensyn til egenkapitalavkastning hensyntatt EK-andel Kstnadseffektivitet Målsetting m en kstnadsprsent fra rdinær bankdrift cst/incme innenfr 48 % i løpet av 1. halvår 2018 Være blant de tre bankene i Samarbeidende Sparebanker med lavest kstnadsprsent Nett prvisjnsinntekter Være blant de tre beste i Samarbeidende Sparebanker med hensyn til vekst i nett prvisjnsinntekter eksklusiv prvisjnsinntekter fra SpareBank 1 Bligkreditt g EM Utdelingsplitikk SpareBank 1 Ringerike Hadeland har sm målsetting at minst halvparten av eierkapitalens andel av årsverskuddet etter skatt i knsernet skal utbetales sm kntantutbytte, g tilsvarende at minst halvparten av grunnfndskapitalens andel av verskuddet utbetales sm gaver Ved fastsettelsen av utbytte vil det bli tatt hensyn til bankens resultatutvikling, markedssituasjnen, stabilitet i utbytte samt behv fr kjernekapital Kapitaldekning Knsernet har mål m å ha ren kjernekapitaldekning på minimum 15 % Knsernet har sm mål å ha en ttal kjernekapitaldekning på minimum 15,5% Knsernet har mål m å ha samlet kapitaldekning på minimum 17,5 % 2.4 Finansielle nøkkeltall fr 2017 (2016) Knsernresultat: 331,5 mill. krner (326,9 mill. krner) Resultat før skatt: 413,5 mill. krner (411,6 mill. krner) Egenkapitalavkastning: 10,6 % (11,7 %) Tap på utlån: 7,9 mill. krner (13,9 mill. krner) 12-måneders utlånsvekst inkl. lån verført SpareBank 1 Bligkreditt: 6,1 % (8,2 %) 12-måneders vekst i innskudd: 3,8 % (3,4 %) Ren kjernekapitaldekning: 18,4 % (15,9 %) Resultat per egenkapitalbevis knsern: 20,51 krner (22,51 krner) Til Innhldsfrtegnelse Side 5 av 33

6 3 Kapital g kapitalkrav 3.1 Kapitaldekningsregelverket Kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer, hvrav pilar 3 dekkes av dette dkumentet. Pilar 1 mhandler minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2 vurdering av samlet kapitalbehv g tilsynsmessig ppfølging Pilar 3 mhandler markedsdisiplin g krav til ekstern rapprtering av risikfrhld Kapitaldekningsregelverket innehlder ulike metder fr beregning av kapitalkravet i pilar 1 g pilar 2. SpareBank 1 Ringerike Hadeland benytter, sm de fleste sammenlignbare banker, standardmetde fr beregning av Kredittrisik g Markedsrisik g basismetden fr Operasjnell risik. Kmpleksitet Pilar 2: Aktivt tilsyn g ICAAP Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital Kreditt- Markeds- Operasjnell risik risik risik Standard- Standard- Basis metde metde metde Grunnleggende Internmdell- Sjablng- internratingmetdmetdmetde Avansert Avansert internrating- metde metde Prinsipper fr gd styring g gdt tilsyn Kvalifiseringskrav Andre frhld Pilar 3: Markedsdisiplin Krav til ffentliggjøring av finansiell infrmasjn Krav avhengig av metdevalg 3.2 Pilar 1 Minimumskrav til ansvarlig kapital Det følger av lven at banker sm minimum skal ha en ren kjernekapital, kjernekapital g ansvarlig kapital på henhldsvis 4,5, 6 g 8 % av risikvektet beregningsgrunnlag. I tillegg skal bankene ha en bevaringsbuffer på 2,5 %, en systemrisikbuffer på 3 % g en mtsyklisk kapitalbuffer mellm 0 g 2,5 %. Systemviktige banker skal i tillegg ha en buffer på 2 %. SpareBank 1 Ringerike Hadeland er ikke definert sm systemviktig. Bufferkravene skal ppfylles med ren kjernekapital. Til sammen gir dette banken et minste- g bufferkrav til ren kjernekapitaldekning, kjernekapital g kapitaldekning etter pilar 1 sm ppsummert i tabellen under: Systemviktige Øvrige Ren kjernekapitaldekning 14,0 % 12,0 % Kjernekapitaldekning 15,5 % 13,5 % Kapitaldekning 17,5 % 15,5 % Finansdepartementet besluttet 14. desember 2017 at nivået på det mtsykliske bufferkapitalnivået hldes uendret på 2 % gjeldende fra 31. desember Til Innhldsfrtegnelse Side 6 av 33

7 3.3 Pilar 2 Vurdering av samlet kapitalbehv g individuell tilsynsmessig ppfølging I tillegg til minstekrav til ansvarlig kapital etter pilar 1, krever pilar 2 i kapitaldekningsregelverket at bankene gjennmfører en intern kapitalvurderingsprsess (Internal Capital Adequacy Assessment Prcess - ICAAP) fr å ta stilling til fretakets samlede kapitalbehv. Kapitalbehvet skal dekke risiker sm det ikke i tilstrekkelig grad er tatt hensyn til i beregning av minimumskravet etter pilar 1. Det skal gså dekke risik frbundet med at kvantifisering av risik g kapitalbehv er basert på metder g data sm innehlder usikkerhet. Banken skal gså ha en kapitalplan med kapitalmål sm skal ta hensyn til at kapitalbehvet skal være framtidsrettet g ta hensyn til frretningsplaner, vekst g tilgang til kapitalmarkedene. Kapitalbasen skal være tilstrekkelig fr å gjennmleve en nedgangsknjunktur med negative resultater g vansker med innhenting av ny kapital. Bankenes vurdering av egen likviditets- g finansieringsrisik (Internal Liquidity Adequacy Assessment Prcess - ILAAP) skal utgjøre en viktig del av fretakenes samlede risikvurdering. Det skal vurderes m bankens likviditetsreserver g finansieringsstruktur er tilstrekkelig g m kvaliteten på styring g kntrll er tilfredsstillende. Vurderingen kan gjennmføres sm en del av ICAAP g mtales i samme dkument. Finanstilsynet er pålagt å evaluere ICAAP/ILAAP-prsessen g resultatene av prsessen i den enkelte bank (Supervisry Review Evaluatin Prcess - SREP). På bakgrunn av SREP-vurderingen g bankens svar på Finanstilsynets vurdering fatter Finanstilsynet vedtak m kapitalkrav i pilar 2. Kapitalkravet i pilar 2 blir ffentligjrt. Ved mangelfull etterlevelse av regelverket, kan Finanstilsynet fastsette individuelle kapitalkrav, kreve redusert risiknivå eller kreve frbedret styring g kntrll. Rundskriv 12/2016 beskriver hvedelementene i metden fr å vurdere bankenes samlede risiknivå g tilhørende kapitalbehv. Rundskrivet mtaler inndeling av finansfretakene i fem grupper med betydning fr hyppigheten av vurderingene. Finanstilsynet har besluttet at SpareBank 1 Ringerike Hadeland fr tiden skal inngå i gruppe 3. Det innebærer at Finanstilsynet vil freta en detaljert vurdering av bankens kapitalbehv minst hvert tredje år. Finanstilsynet har fastsatt bankens pilar 2-krav til 1,7 % av beregningsgrunnlaget, jevnfør vedtak av 4. februar Pilar 2-kravet skal dekkes av ren kjernekapital, g kravet trer i kraft 31. mars Pilar 3 Offentliggjøring av infrmasjn Frmålet med pilar 3 er å supplere minimumskravene i pilar 1 g den tilsynsmessige ppfølging i pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennm krav til ffentliggjøring av infrmasjn sm gjør det mulig fr markedet, herunder analytikere g investrer, å vurdere institusjnens risikstyring, risikmåling g kapitaldekning. Rapprteringskravet i frhld til pilar 3 fremgår av kapitalkravsfrskriftens del IX, kapittel 45 g 46. Infrmasjnskravene fører til at alle institusjner skal publisere infrmasjn m rganisasjnsstruktur, risikstyringssystem, rapprteringskanaler samt hvrdan risikkntrllen er ppbygd g rganisert. Videre er det gitt detaljerte krav til ffentliggjøring av kapitalnivå g struktur samt risikekspneringer, der sistnevnte avhenger av hvilke beregningsmetder bankene benytter i pilar 1. Til Innhldsfrtegnelse Side 7 av 33

8 3.5 Fremtidige regulatriske endringer Banken følger det regulatriske landskapet tett fr å være frberedt på effekten av kmmende endringer. Nedenfr gis en krt ppsummering av de viktigste regelverksprsesser sm nå pågår internasjnalt g nasjnalt. Ny standardmetde fr kreditt-, markeds- g perasjnell risik, samt innføring av SMB-rabatten antas ha en psitiv kapitalmessig effekt fr banken. Til Innhldsfrtegnelse Side 8 av 33

9 4 Knslidering Knsernet SpareBank 1 Ringerike Hadeland mfatter per 31. desember 2017 mrbanken, t datterselskaper g t felleskntrllerte virksmheter. Knsernet ble i februar 2017 besluttet mstrukturert ved verdragelse av mrselskapets aksjer i SpareBank 1 Øknmihuset IT-nett AS til SpareBank 1 Øknmihuset AS. Bankens investering i de vernevnte datterselskapene faller inn under størrelsesunntaket i knslideringsfrskriften 5, 3. ledd, g det utarbeides således ikke kapitaldekning på knslidert nivå. Til Innhldsfrtegnelse Side 9 av 33

10 5 Risik- g kapitalstyring 5.1 Overrdnet risikprfil Kjernevirksmheten til SpareBank 1 Ringerike Hadeland er å skape verdier gjennm bevisst risiktaking. Banken bruker betydelige ressurser på å utvikle gde risikstyringssystemer g -prsesser. SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal ha en mderat risikprfil. Bankens risikstyring g ppfølging støtter pp under den strategiske utviklingen g bidrar til å sikre at ingen enkelthendelse skal kunne skade bankens finansielle stilling i vesentlig grad. Dette skal ppnås gjennm: en sterk rganisasjnskultur med høy bevissthet m risikstyring riktig kapitalallkering g tilstrekkelig kapitalnivå utfra vedtatt frretningsstrategi g risikprfil utnyttelse av synergi- g diversifiseringseffekter 5.2 Risikmråder Banken identifiserer g styrer risik innenfr følgende verrdnede risikmråder: Kredittrisik: Risik fr tap sm følge av kundens manglende evne eller vilje til å ppfylle sine frpliktelser knyttet til utlån, kreditter, garantier g lignende. Markedsrisik: Risik fr tap sm skyldes endringer i markedsbetingelser eller variabler sm renter, valutakurser g verdipapirmarkeder. Markedsrisik ppstår sm følge av at banken har psisjner i ulike finansielle instrumenter. Dette inkluderer aksje- g renterisik. Likviditetsrisik: Risik fr at banken ikke klarer å finansiere økninger i eiendelene g innfri sine frpliktelser etter hvert sm finansieringsbehvet øker eller refinansiere sine frpliktelser ved frfall. Operasjnell risik: Risik fr tap sm følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prsesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Eierrisik: Risik fr tap av innskutt kapital eller nødvendig påfyll av ny kapital i strategiske eierselskaper sm følge av den risiken sm det enkelte selskapet påtar seg i sin drift. Omdømmerisik: Risik fr svikt i inntjening g kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit g mdømme i markedet, dvs. hs kunder, mtparter, egenkapitalbeviseiere g myndigheter. Strategisk risik: Risik fr svikt i inntjening sm følge av feilvalgte strategiske beslutninger, endringer i rammebetingelser, dårlig implementering av beslutninger eller manglende tilpasning til endringer i rammebetingelser. Cmpliance risik: Risik sm følge av brudd på / manglende etterlevelse av lver, frskrifter, reguleringer eller etiske standarder. Frretningsrisik: Risik fr uventede inntekts- g kstnadssvingninger ut fra andre frhld enn kreditt, markeds-, perasjnell- g/eller likviditetsrisik. Risik knyttet til fremtidige pensjnsfrpliktelser: Risiken fr verdifall på aktiva i pensjnsrdningen g risiken fr økte pensjnsfrpliktelser sm følge av levetidsfrventninger/ dødelighetsfrutsetninger, lønnsvekst, G-regulering, pensjnsregulering g endring i disknteringsrente. Til Innhldsfrtegnelse Side 10 av 33

11 Systemrisik: Risik fr at en ustabil finansiell situasjn blir så mfattende at det fører til en systemsvekkelse hvr øknmisk vekst g velferd blir alvrlig skadelidende. Risik fr verdreven gjeldsppbygging: Risik sm følge av høy andel fremmedfinansiering g verdreven gjeldsppbygging. Alle de vernevnte risiktyper er gjenstand peridisk vurdering, enten alene eller i sammenheng. 5.3 Rammeverk fr risikstyring SpareBank 1 Ringerike Hadeland har en struktur sm på en systematisk måte identifiserer, vurderer, kmmuniserer g håndterer risik gjennm hele Banken, g det fretas en løpende vervåking. Bankens risikstyring tar utgangspunkt i fastsatt visjn, strategi g mål, samt de rammer fr risikekspnering sm er fastsatt av styret. Styret fastsetter videre beredskaps- g kntinuitetsplaner fr å sikre at driften kan videreføres g tap begrenses ved vesentlige ufrutsette hendelser. Bankens verrdnede rammeverk fr helhetlig risikstyring bygger på en strukturert g kntinuerlig prsess fr risikstyring g kntrll basert på; Overrdnet risikvurdering Risikvurdering på prsessnivå Kartlegging g vurdering av kntrller Løpende ledelsesppfølgingsaktiviteter / handlingsplaner Løpende rapprtering Samlet rapprtering (ICAAP, risikrapprtering) Overrdnet risikvurdering Risikvurdering på prsessnivå Samlet rapprtering Helhetlig risikstyring Kartlegging g vurdering av kntrll / tiltak Rapprtering Oppfølging /kntrller Overrdnet risikvurdering I henhld til frskrift m risikstyring g internkntrll gjennmføres årlig en kartlegging av Bankens største risikmråder g vurdering av håndteringen av disse. Resultatet av kartleggingen er utgangspunkt fr utvikling av handlingsplaner g kntrller fr Bankens mest kritiske risikmråder Risikvurdering på prsessnivå Basert på en verrdnet risikvurdering fretas det fr Bankens vesentligste risikmråder risikvurdering på prsessnivå. Resultatet av kartleggingen er utgangspunkt fr utvikling av handlingsplaner g kntrller innenfr risikmrådet. Til Innhldsfrtegnelse Side 11 av 33

12 5.3.3 Kartlegging g vurdering av kntrller Basert på resultat fra risikvurderingene identifiseres g iverksettes nøkkelkntrller fr de vesentligste risikmrådene. Kntrllaktivitetene består av retningslinjer g rutiner samt stikkprøvekntrller sm bidrar til å sikre at de valgte frmer fr risikhåndtering blir gjennmført Løpende ledelsesppfølgingsaktiviteter / handlingsplaner Løpende utarbeidelse g ppfølging av aktiviteter g handlingsplaner/kntrllplaner på bakgrunn av funn g vurderinger fra kntrller g risikvurderinger Løpende rapprtering Rapprtering av risik, resultat av kntrller g uønskede hendelser. Bankens ledere g stabs- g fagressurser skal minimum årlig gjennm lederbekreftelser freta en ppsummerende vurdering av m internkntrllen har vært gjennmført på en tilfredsstillende måte Samlet rapprtering (ICAAP m.m.) Samlet risikjustert kapitalbehv beregnes gjennm ICAAP g utarbeides minst én gang per år. Internrevisjnen avgir halvårlig rapprt m den interne kntrllen til styret Ekstern revisr avgir årlig rapprt til styret Bankens risik med blant annet verrdnet risikbilde, verrdnet vurdering pr risikmråde g verhldelse av sentrale risikrammer g tleransenivåer rapprteres til styret kvartalsvis Adm. banksjef utarbeider årlig, iht. frskrift m risikstyring g internkntrll, «en samlet vurdering av risiksituasjnen sm skal frelegges styret til behandling». Vurderingen bygger blant annet på: Revisjnsrapprter fra intern- g ekstern revisr Tilsynsrapprter Risikkartlegginger; ICAAP g verrdnet risikvurdering Lederbekreftelser Resultat av nøkkelkntrller g andre kntrller Uønskede hendelser Gjennmføring av kntrllplan Løpende kntrll av rammer g retningslinjer ICAAP-prsessen gjennmgås årlig i styret sm et ledd i bankens vurdering av risikprfil g nødvendig kapitalbehv. Bankens risikprfil, målt gjennm risikjustert kapitalbehv, rapprteres til styret kvartalsvis sm del av bankens risikrapprt. Til Innhldsfrtegnelse Side 12 av 33

13 5.4 Risikstrategier SpareBank 1 Ringerike Hadelands rammeverk fr risikstyring mfatter styrende dkumenter på 4 nivåer sm vist i figuren nedenfr. Bankens plicy fr risik- g kapitalstyring er styrets instrument fr styring av knsernets risikprfil g kapitalmål. Dkumentet definerer hvedprinsipper g rammeverk fr risikstyring, risikrapprtering g hvedprinsipper fr kapitalvurderingsprsessen. Frmålet med dkumentet er å definere en struktur sm på en systematisk måte identifiserer, vurderer, kmmuniserer g håndterer risik gjennm hele Banken fr å sikre at Banken har tilstrekkelig kapital til å ppfylle ffentlig pålagte myndighetskrav i frhld til kapitaldekning, markedsfrventninger g interne mål til kapital i frhld til underliggende risik i virksmheten (ICAAP/Pilar 2). Styret har vedtatt risikstyringsstrategier fr de ulike risiktyper, samt strategier fr de ulike frretningsmrådene sm versetter risikappetitt g ambisjner til knkrete mål. Styret mttar en kvartalsvis risikrapprt sm gir grunnlag fr å påse at aktivitetene gjennmføres innenfr vedtatte risikprfil. Internrevisjnen gir halvårlig sin uavhengige vurdering av kvaliteten i risikstyringsprsessen g møter styrets risik- g revisjnsutvalg i frkant av styrebehandlingene fr å gjennmgå funn g bservasjner. Cmpliance funksjnen i knsernet utføres av risikstyringsfunksjnen iht Finanstilsynets anbefalinger i Internal Gvernance i kredittinstitusjner; «I mindre g enklere institusjner kan cmpliance-funksjnen utføres av fr eksempel risikkntrllfunksjnen» 5.5 Organisering av- g ansvaret fr risikstyringen Styring g kntrll mfatter alle prsesser g kntrlltiltak sm er iverksatt av bankens ledelse fr å sikre en effektiv drift g gjennmføring av bankes strategier. Prinsippene fr risikstyring i Banken er fastsatt i Bankens plicy fr risik- g kapitalstyring. Banken legger str vekt på å identifisere, måle, styre g følge pp sentrale risiker fr å sikre at Banken utvikler seg i tråd med vedtatt risikprfil g strategier. Banken legger videre vekt på uavhengighet i risikstyringen. Ansvaret fr risikstyringen er derfr delt mellm ulike grupper i henhld til figuren under. Til Innhldsfrtegnelse Side 13 av 33

14 Styret: Gdkjenne rammeverk fr risik- g kapitalstyring, revisjnsplan etc. g peridisk gjennmgå risik- g kapitalsituasjnen Administrerende banksjef Kmmunisere risikplicy Implementere risikstrategier Sikre etterlevelse g uavhengig bekreftelse Linje/stab Identifisere Analysere Måle Styre g kntrllere Reagerer g frbedre Rapprtere Første frsvarslinje Løpende risikstyring. Risikstyring Metder g verktøy Måling g aggregering Oppfølging av risikstatus Aggregert rapprtering til ledelse/ styret Internrevisjn Bekreftelse til styret g tppledelse m risikstyring Uavhengig bekreftelse på kvalitet i risikstyringsprsessen Bekreftelse m at de kntrllprsesser sm ledelsen bygger på fr å avdekke, hindre eller krrigere risik fungerer sm frutsatt Pådriver til utvikling g frbedring Andre frsvarslinje Fasilitering av risik- g kapitalstyring g verrdnet risikppfølging g rapprtering. Tredje frsvarslinje Uavhengig bekreftelse av risik- g kapitalstyringen. Instrukser, rammer g fullmakter Frmell rapprtering Samarbeide/sparre/utfrdre Risikstyring rapprterer til administrerende banksjef, men leder fr risikstyring kan unntaksvis rapprtere direkte til styret. Mdellen skal sikre uavhengighet i beslutning g rapprtering. Et viktig prinsipp er at risikstyringsprsessen er en integrert del av den daglige virksmheten, hvr adm. banksjef g alle ledere g ansatte i Banken utgjør første linje. Andre linje består av risikstyringsfunksjnen. Tredje linje består av Internrevisjn. Det primære ansvaret fr gd styring g kntrll ligger i første linje, gjennm alle ansattes ansvar fr å utføre sitt arbeid i tråd med gjeldende fullmakter, instrukser g retningslinjer. 5.6 Rller g ansvar Organisasjnsnivå Styret Revisjnsutvalget Risikutvalget Adm. banksjef Ledere Den enkelte medarbeider Ansvar Har det verrdnede ansvar fr at Knsernet har etablert hensiktsmessige g effektive prsesser fr risikstyring g internkntrll i henhld til anerkjente rammeverk. Styret skal sørge fr at prsessene blir tilfredsstillende etablert, gjennmført g fulgt pp Et underutvalg av styret sm har til mandat å behandle saker vedrørende regnskap g revisjn, g avgi innstilling til styret m resultatet av behandlingen Et underutvalg av styret sm har til mandat å behandle saker vedrørende styring g kntrll g øvrige saker av risikmessig karakter, g avgi innstilling til styret m resultatet av behandlingen Skal sørge fr at risikstyring g internkntrll i Knsernet blir gjennmført, dkumentert, vervåket g fulgt pp på en frsvarlig måte Er ansvarlige fr at risikstyring g internkntrll innenfr eget ansvarsmråde er tilfredsstillende Har ansvaret fr å frstå g daglig etterleve gjeldene lver/frskrifter, bransjestandarder g interne retningslinjer innenfr fr sitt ansvarsmråde Til Innhldsfrtegnelse Side 14 av 33

15 Organisasjnsnivå Risikfrum Cmpliance kmite Risikstyrings- g cmpliance funksjnen Intern revisjnen Ansvar Risikfrum skal bidra til helhetlig risikstyring g systematisk g strukturert ppfølging av knsernets risikprfil g kapitaldekningssituasjn. Cmpliance-kmiteen skal bidra til implementering g etterlevelse av de lver, frskrifter, nrmer g anbefalinger sm regulerer virksmheten g sm er fastsatt av myndighetsrganer eller andre institusjner. Er rganisert uavhengig av frretningsenhetene g rapprterer direkte til adm. Banksjef. Avdelingen har ansvar fr å videreutvikle g følge knsernets rammeverk fr risikstyring g kntrll. Avdelingen er videre ansvarlig fr uavhengig rapprtering av risikbildet, samt en uavhengig vurdering av hvrvidt knsernet etterlever gjeldende lver g frskrifter Internrevisjnen skal være en uavhengig, bjektiv bekreftelsesfunksjn sm skal tilføre merverdi g frbedre Knsernets drift gjennm å benytte en systematisk g strukturert metde fr å evaluere g frbedre effektiviteten g hensiktsmessigheten i prsesser fr virksmhetsstyring, herunder risikstyring g internkntrll 5.7 Kapitalmål g kapitalplan ICAAP er en viktig del av styringen av Bankens kapitalbehv. Bankens styre gjennmgår årlig kapitalvurderingsprsessen (ICAAP), inkludert en vurdering av m kapitaldekningen er tilstrekkelig i frhld til knsernets risikprfil g strategiske målbilde. Styret fastsetter beredskaps- g kntinuitetsplaner fr å sikre at driften kan videreføres g tap begrenses ved vesentlige ufrutsette hendelser. Finanstilsynet har fastsatt bankens pilar 2-krav til 1,7 % av beregningsgrunnlaget, jevnfør vedtak av 4. februar Pilar 2-kravet skal dekkes av ren kjernekapital, g kravet trer i kraft 31. mars Tabellen under ppsummer de regulatriske kapitalkravene sm gjelder fr banken f..m. 31. mars Regulatriske Bankens Per krav* kapitalmål Ren kjernekapitaldekning 13,7 % 15,0 % 18,4 % Kjernekapitaldekning 15,2 % 15,5 % 18,4 % Kapitaldekning 17,2 % 17,5 % 19,8 % *Inkl. mtsyklisk kapitalbuffer på 2,0 % gjeldene fra Kapitalplanen skal sikre at banken har g vil ha tilstrekkelig sliditet. Sekundært bidrar kapitalplanen til tilstrekkelig tilgang på likviditet, fra verdipapirmarkedet eller innskudd fra kunder. Kapitalplanen er et resultat av integrasjn mellm strategiarbeidet i Banken, prgnser samt kreditt- g risikmiljøet i banken. Kapitalplanen bygger på styrets gjeldende verrdnede strategi m å være en slid bank sm pririterer vekst i utvalgte markedsmråder, samt vedtatt utdelingsplitikk sm sier at minst halvparten av knsernets resultat skal deles ut kntant. Arbeidet med kapitalplan g prgnser er en integrert del av arbeidet med bankens prsess fr å vurdere internt kapitalbehv (ICAAP). Kapitalmålet g kapitalplanen gjelder fr både mrbanken g knsernet. Reglene fr knslidering fr kapitaldekningsfrmål g fr regnskapsmessige frmål (IFRS) er frskjellige. Etter CRD IV er Til Innhldsfrtegnelse Side 15 av 33

16 knsernet p.t. ikke pliktig til å beregne g rapprtere kapitaldekning på knslidert nivå, da investeringen i Eiendmsmegleren Ringerike Hadeland AS, SpareBank 1 Øknmihuset AS g Sparebank 1 Øknmihuset IT-nett AS, samt eierandelene i Allianse-selskapene anses uvesentlige. Ny finansfretakslv medfører blant annet kapitaldekningsmessig knslidering av selskaper i samarbeidende gruppe uavhengig av eierandel. Dette vil medføre fremtidig knslideringsplikt av bankens investeringer i Samspar- g øvrige Allianse-selskaper. Knslideringskravene etter ny finansfretakslv vil være gjeldende fra Bankens langtidsprgnser bygger gså på disse frutsetningene g utlåns- g innskuddsveksten er fremskrevet ut fra budsjettert vekst. Det knyttes usikkerhet til langtidsprgnsen g framskrivning av kapitaldekningssituasjnen, men slik banken vurderer det vil tiltakene sm er freslått gjennmført i kapitalplanen sikre at knsernet er innenfr frslåtte minimumsnivåer på ren kjernekapital g ttalkapital. SpareBank 1 Ringerike Hadeland har sm målsetting at minst halvparten av egenkapitalbeviseiernes andel av årsverskuddet etter skatt utbetales sm kntantutbytte. Ved fastsettelsen av utbytte vil det bli tatt hensyn til bankens resultatutvikling, markedssituasjnen, stabilitet i utbytte samt behv fr kjernekapital. Den finansielle framskrivning i frventet nrmal-scenari g mulig stress-scenari viser at banken har en tilstrekkelig sikkerhetsbuffer i planperiden. Bankens kapitalsituasjn testet ved hjelp av stresstester g reverserte stresstester fr å se hvr stre kredittap, tap av største åpne risiker g tap av største engasjement banken tåler før den går i brudd med ulike interne g eksterne krav til kapital. Kapitalsituasjnen g stresstestene er analysert pp mt følgende kapitalkrav: Bankens interne krav til kapital (kapitalmål) på 15,0 % (ren kjernekapital) g 17,5 % (ttalkapital/ansvarlig kapital) Regulatriske bufferkrav: 12,0 % ren kjernekapital g 15,5 % ansvarlig kapital Hvis en situasjn hvr kapitaldekningen er i ferd med å falle under målsatt nivå skulle inntreffe vil tiltak beskrevet i beredskapsplan fr kapitaldekning tre inn. Tiltakene i beredskapen anses sm tilfredsstillende fr å sikre at kapitaldekningen ikke faller under målsatt nivå. I kapitalplanen er det fretatt en frberedende analyse av mulige tiltak sm kan implementeres fr å bedre kapitaldekningen. Listen er utarbeidet med utgangspunkt i hvr str effekt det enkelte tiltaket gir, hvilken effekt gjennmføringen av tiltaket får på knsernets kjernevirksmhet g likviditeten/ muligheten fr å få gjennmført tiltaket innen rimelig tid. Effekten av tiltakene er beregnet fr både ren kjernekapital, kjernekapital g ttalkapital. 5.8 Bankens prsess fr risik- g kapitalstyring Fr å sikre en effektiv g hensiktsmessig prsess fr risik- g kapitalstyring er rammeverket basert på følgende elementer sm reflekterer måten styret g ledelsen styrer banken på. Strategi Risik- g kapitalstyring Beredskapsplaner Rapprtering Oppfølging Cmpliance (etterlevelse) Til Innhldsfrtegnelse Side 16 av 33

17 Strategi: Bankens styre gjennmfører revisjn av bankens strategi g plicyer regelmessig. Dette innebærer en gjennmgang av endringer i rammebetingelser, herunder knkurransesituasjnen, krav fra ffentlige myndigheter, endring i kundeatferd g krav til kmpetanse g rganisering. Risik- g kapitalstyring: Prsessen fr risikidentifikasjn dekker alle vesentlige risikmråder til banken. Det gjennmføres analyser av risikene sm er identifisert fr å frstå risikens egenskaper med tilhørende årsaksmekanismer. Alle vesentlige risiker er i den utstrekning det er mulig kvantifisert gjennm frventet tap g behvet fr ansvarlig kapital. Kvantifisering er i størst mulig grad basert på anerkjente g betryggende metder fr måling av risik. Risikanalysen skal gså sikre at det fretas en kvalifisert g strukturert vurdering g dkumentering av de etablerte kntrll- g styringstiltakene. Strategi g plicyer fr gjennmføring av risikstyringen gdkjennes av styret g revurderes minimum årlig. Bankens kapitaldekningsmål skal sikre tilstrekkelig kapital til å ppfylle myndighetskrav i frhld til kapitaldekningen. Beredskapsplaner: Det er utarbeidet beredskapsplaner sm inntrer dersm banken nærmer seg kritiske nivåer innenfr ulike risikmråder g kapitalnivåer. Beredskapsplanene beskriver prsedyrer sm vil igangsettes ut fra ulike nivåer. Rapprtering g ppfølging: Et viktig element i en effektiv risikstyring er vervåking av den løpende risikekspneringen. Alle ledere er ansvarlig fr den daglige risikstyringen innenfr sitt eget ansvarsmråde, g skal påse at risikekspneringen er innenfr de rammer sm er besluttet av styret. Bankens risikutvikling følges pp gjennm kvartalsvise risikrapprter til styret. Cmpliance (etterlevelse): Banken er pptatt av å ha gde prsesser fr å sikre etterlevelse av gjeldende lver g frskrifter. Effektive virkemidler fr å ppnå dette er: Et tydelig verdigrunnlag sm er klart kmmunisert g frstått i bankens rganisasjn En prsess fr å følge pp g rapprtere etterlevelsen av lver g frskrifterdet er gitt en nærmere beskrivelse av kreditt-, markeds-, perasjnell- g likviditetsrisik i kapittel 7. Til Innhldsfrtegnelse Side 17 av 33

18 6 Regulatrisk kapitaldekning (pilar 1) Per 31. desember 2017 er kravet til bevaringsbuffer 2,5 %, systemrisikbuffer 3 % g mtsyklisk kapitalbuffer 2,0 %. Disse kravene er i tillegg til kravet m ren kjernekapital på 4,5 %, slik at samlet minstekrav til ren kjernekapital er 12,0 %. I tillegg kmmer pilar 2-vedtak fra Finanstilsynet gjeldende fra på 1,7 % Bankens investering i datterselskapene Eiendmsmegleren Ringerike Hadeland, SpareBank 1 Øknmihuset AS g SpareBank 1 Øknmihuset IT-nett AS faller inn under størrelsesunntaket i knslideringsfrskriften 5, 3. ledd, g det utarbeides således ikke kapitaldekning på knslidert nivå. SpareBank 1 Ringerike Hadeland benytter standardmetden fr kredittrisik g basismetden fr perasjnell risik. Mrbank (Hele tusen krner) BASEL III BASEL III Egenkapitalbevis Overkursfnd Utjevningsfnd, grunnfnd g kmpensasjnsfnd Fnd fr urealiserte gevinster Avsatt til gaver g utbytte Annen egenkapital (21.632) (21.631) Sum balanseført egenkapital Balanseført egenkapital sm ikke inngår i kjernekapital ( ) ( ) Verdiendringer sm følge av kravene m frsvarlig verdsettelse (AVA) (3.595) (3.758) Fradrag fr utsatt skatt (Basel II), gdwill g andre immaterielle eiendeler (1.383) (3.183) Fradrag fr direkte g indirekte investeringer i selskaper i finansiell sektr 1) ( ) ( ) Sum nett ren kjernekapital/ kjernekapital Tilleggskapital utver kjernekapital Tidsbegrenset ansvarlig kapital Fradrag fr direkte g indirekte investeringer i selskaper i finansiell sektr 1) (62.580) (96.154) Sum nett tilleggskapital Nett ansvarlig kapital Risikveid beregningsgrunnlag: Stater - - Lkale g reginale myndigheter Institusjner Fretak Massemarked Pantsikkerhet i eiendm Frfalte engasjementer Høyrisikengasjementer - - Obligasjner med frtrinnsrett Andeler i verdipapirfnd - - Øvrige engasjementer Sum kredittrisik Operasjnell risik Mtpartsrisik derivater (CVA-risik) Ttalt beregningsgrunnlag Til Innhldsfrtegnelse Side 18 av 33

19 Kapitaldekning Ren kjernekapitaldekning 18,4 % 15,9 % Kjernekapitaldekning 18,4 % 15,9 % Kapitaldekning 19,8 % 17,1 % Bufferkrav Bevaringsbuffer (2,50%) Mtsyklisk buffer (2,00%) Systemrisikbuffer (3,00 %) Sum bufferkrav til ren kjernekapital Minimumskrav til ren kjernekapital (4,50%) Tilgjengelig ren kjernekapital ) I henhld til Frskrift m beregning av ansvarlig kapital fr finansinstitusjner, ppgjørssentraler g verdipapirfretak skal fradraget fr ikkevesentlige investeringer i selskaper i finansiell sektr fases inn med følgende prsentsats: i 2014: 20 prsent i 2015: 40 prsent i 2016: 60 prsent i 2017: 80 prsent Ren kjernekapitaldekning uten vergangsperiden 17,9 % Kjernekapitaldekning uten vergangsperiden 17,9 % Kapitaldekning uten vergangsperiden 19,6 % Banken besluttet egenkapitalemisjner i 2. kvartal 2017 gjennm en rettet, reparasjns- g ansattemisjn på til sammen 313,0 milliner krner. Til Innhldsfrtegnelse Side 19 av 33

20 7 Styring g kntrll av risik 7.1 Kredittrisik Kredittrisik utgjør bankens største risikmråde. Kredittrisik defineres sm risik fr tap knyttet til at kunder eller andre mtparter ikke kan gjøre pp fr seg til avtalt tid g i henhld til skrevne avtaler, g at mttatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Utlån til persnkunder er i all hvedsak bligfinansiering sikret med pant i fast eiendm. Av utlån til næringskunder er den ttale kredittekspneringen størst mt næringseiendm g eiendmsprsjekter. SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal ha en mderat risikprfil fr kredittrisik. Kredittrisiken styres gjennm bankens verrdnede kredittstrategi sm er utledet av bankens hvedstrategi g innehlder retningslinjer g rammer fr risikprfilen, herunder maksimal mislighldssannsynlighet (PD) g maksimalt tap gitt mislighld (LGD) fr privatmarkedet, bedriftsmarkedet g ttalt. Banken har gså fkus på knsentrasjnsrisik knyttet til ekspneringen mt stre enkeltkunder g mt enkeltbransjer g kredittstrategiske rammer g måltall gir begrensninger knyttet til ekspnering g risikprfil fr ulike bransjer g enkeltkunder. Etterlevelse av kredittplicyen g vedtatte rammer vervåkes løpende g rapprteres kvartalsvis til styret. Banken benytter standardmetden fr beregning av kredittrisik i kapitalberegningen. Bankens risikklassifiseringssystem er utviklet fr å kunne styre bankens utlånsprtefølje i tråd med bankens kredittplicy g gjennm risikklassifisering, risikprising g prteføljestyring bidra til å sikre den risikjusterte avkastningen. Styret er ansvarlig fr bankens låne- g kredittinnvilgelser, men delegerer innen visse rammer kredittfullmaktene til administrerende banksjef, sm igjen kan delegere disse innenfr egne fullmakter. Utlånsfullmaktene er gradert i frhld til engasjementsstørrelse g risikprfil. Bankens kredittmdeller bygger på tre sentrale kmpnenter: Mislighldssannsynlighet (PD) Ekspnering ved mislighld (EAD) Tap gitt mislighld (LGD) Mislighldssannsynlighet (PD) Bankens kredittmdeller er basert på statistiske beregninger av mislighldssannsynlighet fr alle kunder. Mislighldssannsynlighet beregnes på grunnlag av nøkkeltall knyttet til inntjening, tæring g adferd g benyttes sm grunnlag fr nøkkeltall fr risikklassifisering av kunden. I tillegg benyttes risikklassen fr å klassifisere hver enkelt kunde i en risikgruppe. Mdellene er basert på scring av utlånsprteføljen hvr det tas hensyn til finansiell stilling samt interne g eksterne adferdsdata. Mdellene reflekterer mislighldssannsynlighet i løpet av de neste tlv månedene under de gjeldende knjunkturfrhld. Mdellen benytter 11 risikklasser (A-K) hvrav 2 risikklasser (I-K) fr kunder med mislighldte g/eller nedskrevne engasjement. Kundene re-scres månedlig i bankens prteføljestyringssystem. Mdellene valideres jevnlig både med hensyn på evne til å rangere kundene samt å estimere PDnivå. Den kvantitative valideringen skal sikre at de benyttede estimater fr mislighldssannsynlighet, ekspnering ved mislighld g tapsgrad ved mislighld hlder en tilstrekkelig gd kvalitet. Det gjennmføres analyser sm vurderer mdellenes evne til å rangere kundene etter risik Til Innhldsfrtegnelse Side 20 av 33

21 (diskrimineringsevne), g evnen til å fastsette riktig nivå på risikparameterne. Resultatene fra validering av bankens kredittmdeller bekrefter at mdellens treffsikkerhet er innenfr interne mål g internasjnale anbefalinger. Ekspnering ved mislighld (EAD) Ekspnering ved mislighld (EAD) er en beregnet størrelse sm angir ekspnering mt kunden ved et fremtidig mislighldstidspunkt. Denne ekspneringen består av henhldsvis utlånsvlum, garantier g innvilgede, men ikke trukne rammer. Fr trekkrettigheter g garantier benyttes en knverteringsfaktr fr å anslå hvr mye av ubenyttede trekkrettigheter g avgitte garantier sm blir trukket g gjrt gjeldende ved et fremtidig mislighldstidspunkt. Tap gitt mislighld (LGD): "Tap gitt mislighld" angir hvr mye banken ptensielt kan tape dersm kunden mislighlder sine frpliktelser. Banken estimerer tapsgrad fr hvert lån basert på frventet realisasjnsverdi (RE-verdi) på underliggende sikkerheter, gjenvinningsgrad på usikret del av lånene samt kstnadene banken har ved å drive inn mislighldte engasjement. RE-verdi beregnes med utgangpunkt i en realisasjns-verdi i en nedgangsknjunktur (dwnturn-estimat) iht. krav til LGD beregning fr interne risik- g kapitalstyringmdeller (IRBA mdeller). Majriteten av bankens utlån er sikret gjennm fysisk sikkerhet (pant), garantier eller avtaler m mtregning. Hvedtypene av pant sm benyttes er pant i bligeiendm, næringseiendm g annen fast eiendm, frdringer, varelager g driftsmidler. Fysisk sikkerhet skal sm hvedregel være frsikret. Pantsatte eiendeler befinner seg hvedsakelig i bankens gegrafiske reginer; Ringerike, Hle, Nittedal, Jevnaker, Lunner, Gran, samt Osl. Belåningsgraden er gjennmgående mderat sett pp mt sikkerhetsverdien. Tabellen nedenfr viser intervallene fr mislighldssannsynligheten fr hver av de venfr nevnte mislighldsklassene. Risikklasse Fra PD Til A 0,00 % 0,10 % B 0,10 % 0,25 % C 0,25 % 0,50 % D 0,50 % 0,75 % E 0,75 % 1,25 % F 1,25 % 2,50 % G 2,50 % 5,00 % H 5,00 % 10,00 % I 10,00 % 99,99 % J 100,00 % 100,00 % K 100,00 % 100,00 % Engasjementenes mislighldssannsynlighet, ekspnering ved mislighld g tapsgrad ved mislighld danner grunnlaget fr beregning av hvert enkelt engasjements frventede tap g dermed klassifisering i fem ulike risikgrupper. I tillegg har Banken en egen risikgruppe fr kunder med mislighldte g/eller nedskrevne engasjement. Tabellen nedenfr viser frdelingen av engasjementer innenfr de ulike risikgruppene. I versikten inngår brutt utlån, garantier g ubenyttet kreditt. Ttalt engasjement inkluderer stilte garantier g ubenyttede kreditter. Se nte 12 g 36 i årsrapprten fr nærmere spesifikasjn. Til Innhldsfrtegnelse Side 21 av 33

22 Det er i tillegg gitt lånetilsagn på 290,5 milliner krner i persnmarked g 498,4 milliner krner i bedriftsmarked per Disse er ikke utbetalt g er derfr ikke inkludert i ttalt engasjement. Se nte 14 i årsrapprten fr klassifisering av risikklasser. Kvaliteten i prteføljen vurderes sm gd. 65 % av ekspneringen tilfredsstiller bankens interne retningslinjer fr klassifisering sm laveste eller lav risik. Persnmarkedsprteføljen vurderes sm meget gd, g 86 % av prteføljen er klassifisert sm laveste eller lav risik. Kvaliteten i bedriftsmarkedsprteføljen vurderes sm gd, g 43 % av prteføljen er klassifisert sm laveste eller lav risik. Knsern Ttalt engasjement frdelt på risikgruppe Laveste risik Lav risik Middels risik Høy risik Høyeste risik Mislighldt eller individuelt nedskrevet Sum ttalt engasjement frdelt på risikgruppe Ved utgangen av 2017 utgjrde brutt mislighldte lån 46,2 milliner krner tilsvarende 0,3 % av brutt utlån g kredittrisiken vurderes sm lavt. Tap g mislighld i % av brutt utlån Tapsprsent utlån 0,00 % 0,10 % Mislighldte engasjement i % av brutt utlån 0,30 % 0,20 % Andre tapsutsatte engasjement i % av brutt utlån 0,20 % 0,10 % Tabellen nedenfr viser ttalt engasjement frdelt på sektr g næring. Knsern Ttalt engasjement frdelt på sektr g næring Lønnstakere.l Offentlig frvaltning Primærnæringer Industri Bygg g anleggsvirksmhet Varehandel Transprt g lagring Htell- g restaurantdrift Frretningsmessig tjenesteyting Omsetning/drift eiendmmer Diverse næringer Sum ttalt engasjement frdelt på sektr g næring Ekspneringen mt lønnstakere g lignende utgjør 54 %. Risiken knyttet til denne delen av prteføljen vurderes sm lav, både sm følge av lav mislighldssannsynlighet g sm følge av gd sikkerhetsdekning, hvedsakelig bestående av pant i fast eiendm. Omsetning g drift av fast eiendm utgjør 23 % av ttal ekspnering. Eiendmsprteføljen knyttet til utleie består i hvedsak av sentralt beliggende eiendmmer med langsiktige leiekntrakter g slide leietakere. Banken har avtale m salg av utlån med høy sikkerhet g pant i eiendm til SpareBank 1 Bligkreditt AS. SpareBank 1 Bligkreditt AS er eid av sparebanker sm inngår i SpareBank 1-alliansen. Banken har Til Innhldsfrtegnelse Side 22 av 33

23 en eierandel på 4,16 prsent per (3,67 prsent pr ). SpareBank 1 Bligkreditt AS erverver utlån g utsteder OMF innenfr regelverket fr dette sm ble etablert i Lån slgt til SpareBank 1 Bligkreditt AS er sikret med pant i blig innenfr 75 prsent av takst. Slgte lån er juridisk eid av SpareBank 1 Bligkreditt AS. Det er per slgt bliglån til en nett verdi av 7,4 mrd krner til Sparebank 1 Bligkreditt. Se nte 9 i årsregnskapet fr mer detaljert beskrivelse av lån slgt til SpareBank 1 BligKreditt Tabellen nedenfr viser ekspneringen frdelt på gegrafiske mråder. Knsern Brutt utlån frdelt på gegrafiske mråder Buskerud Oppland Akershus Osl Landet fr øvrig Utlandet Sum brutt utlån frdelt på gegrafiske mråder % av ekspneringen er knyttet til Buskerud, Oppland g Akershus, de fylkene hvr banken har sitt satsingsmråde. Den resterende prteføljen er hvedsakelig knyttet til Osl Sikkerheter sm inngår i risikklassifiseringen følger rutinen fr engasjementsppfølging eller ved pprettelse av ny sak på kunden. Hvedtyper av pant sm benyttes er pant i fast eiendm, registrerbart løsøre, frdringer, varelager, driftstilbehør g landbruksløsøre. Banken har retningslinjer fr beregning fr verdivurderinger av pantebjekter. Det fretas individuell justering av verdien basert på vurdering av pantebjektets likviditet g pantbarhet. Verdigrunnlaget reduseres deretter med en standard reduksjnsverdi (i prsentpeng) til nrmal realisasjnsverdi. Sparebank 1 Ringerike Hadeland fretar ikke mtregning av ekspneringer i eller utenfr balansen ved beregning av kapitalkrav fr kredittrisik. Se nte 7-14 i årsregnskapet fr 2017 fr mer detaljert beskrivelse av regnskapsmessig behandling av kredittrisik. 7.2 Markedsrisik Markedsrisik defineres sm tap sm skyldes endringer i bserverbare markedsvariabler sm renter, aksjekurser g valutakurser. Styringen av markedsrisik skjer gjennm detaljerte rammer fr blant annet investeringer i aksjer, bligasjner g psisjner i rente- g valutamarkedene. Rammene vedtas av bankens styre g gjennmgås minimum årlig. Etterlevelse av rammene vervåkes løpende g status i frhld til styrevedtatte rammer rapprteres månedlig. Rammene ligger gdt innenfr de maksimalgrenser myndighetene har fastlagt. Bankens ekspnering fr markedsrisik skjer p.t. gjennm plasseringer fr å sikre en tilstrekkelig likviditetsprtefølje, i prteføljen av strategiske eierandeler eller investeringer i aksjer, verdipapirfnd g egenkapitalbevis (øvrige likvide aktiva). Banken skal ikke ha en handelsprtefølje. Likviditetsprteføljen har sm frmål å sikre at banken har tilstrekkelige likvide eiendeler til å kunne verleve i 12 måneder uten ekstern finansiering. Sm definert i strategi g retningslinjer fr styring av likviditetsrisik så består den av kntanter/ innskudd i Nrges Bank, investeringer i rentepapirer av høy kvalitet g med høy likviditet (eks. statspapirer, andre papirer med 0 % vekting ift kapitaldekningen g bligasjner med frtrinnsrett, bligasjner utstedt av kmmuner/ Til Innhldsfrtegnelse Side 23 av 33

24 fylkeskmmuner eller industri med minimum AA-rating) samt innskudd i kredittinstitusjner g øvrige likvide aktiva. Styret har vedtatt rammer fr markedsrisik sm måles g følges pp jevnlig. Banken beregner markedsrisik innenfr følgende mråder: Renterisik Spreadrisik Aksjerisik Valutarisik Med renterisik menes risiken fr tap av kapital eller inntekter sm følge av endring i markedsrenten. Dette ppstår sm følge av avvik mellm tidspunktet fr renteregulering på eiendeler g renteregulering på gjeld. Renterisik reguleres av rammer fr maksimal verdiendring ved en endring i rentenivået på 2 prsentpeng. Med spreadrisik menes risiken fr endringer i markedsverdi/realistisk verdi av bligasjner mv. g engasjementer sm følge av generelle endringer i kredittspreader. Med kursrisik menes risik fr tap av kapital eller inntekter sm følge av ugunstig kursutvikling på aksjer, egenkapitalbevis g verdipapirfndsandeler. Dette ppstår sm følge av bankens investeringer i aksje-, egenkapitalbevis- g verdipapirfndsmarkedet. Bankens risikekspnering mt denne frmen fr risik er regulert gjennm vedtatte rammer fr maksimale investeringer i de ulike prteføljene. Med valutarisik menes risiken fr tap av kapital eller inntekter sm følge av ugunstig valutakursutvikling. Dette ppstår sm følge av at åpne psisjner i andre valutaer enn bankens basisvaluta, nrske krner, endrer verdi ved valutakursendring. Rammene fr valutakursrisik er uttrykt ved rammer fr maksimal ttal valutapsisjn samt begrensninger i mulig valutaekspnering. Se nte 15 g i årsregnskapet fr 2017 fr mer detaljert beskrivelse av regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter 7.3 Likviditetsrisik SpareBank 1 Ringerike Hadelands verrdnede mål g retningslinjer fr styring av likviditetsrisik g finansieringsrisik er angitt i bankens strategi g retningslinjer fr styring av likviditetsrisik (Likviditetsstrategien). Likviditetsstrategien angir blant annet at banken skal kunne verleve med nrmal drift med mderat vekst i minimum 12 måneder uten tilgang på ekstern finansiering fra kapitalmarkedet. Banken skal i en slik situasjn kunne finansieres ved blant annet salg av likvide aktiva, bruk av trekkrettigheter g salg av lån uten at det ppfattes av markedet sm unrmal handel. Bankens likviditetsbuffer skal ha gd msettelighet g diversifisert sammensetning. Størrelsen på likviditetsbufferen skal i tillegg være tilstrekkelig til å dekke bankens nett negative kntantstrøm i en stresset 90-dagersperide, tilsvarende krisesituasjnen «Strt stress i bank g marked». I tillegg til intern stresstest, benytter banken LCR-beregningene sm en stresstest på likviditetsbufferen. LCR beregnes g rapprteres til Finanstilsynet månedlig. Til Innhldsfrtegnelse Side 24 av 33

25 400% 350% 300% 250% 200% 150% 100% 50% LCR - Utvikling mt interne tleransenivåer 0% des. 16 jan. 17 feb. 17 mar. 17 apr. 17 mai. 17 jun. 17 jul. 17 aug. 17 sep. 17 kt. 17 nv. 17 Nivå Rød Orange Gul Likviditetsstrategien angir verrdnede retningslinjer fr bankens styring av finansieringsrisik. Banken ønsker å ha en knservativ risikprfil, ne sm gjenspeiles i en diversifisert finansieringsstruktur. Banken arbeider aktivt fr en best mulig diversifisering av finansieringskilder, -prdukter g frfall. Hvedvekt av finanseringen vil fr en bank av SpareBank 1 Ringerike Hadelands størrelse kmme fra det nrske markedet. Banken skal finansiere seg ved innskudd fra kunder, innlån fra ulike markeder, avlastning til SpareBank 1 Bligkreditt g Næringskreditt, kmmiterte trekkrettigheter g ukmmiterte trekkrettigheter Utvikling ulike fundingkilder des. 13 des. 14 des. 15 des. 16 des. 17 Utlån inkl. verført til BK Overført til BK Verdipapirgjeld Innskudd Vlumveid snittdurasjn på samlede ekstern finansering skal minimum være 2,5 år. Per 4.kvartal 2017 var vlumveid snittdurasjn på 2,81 år. Til Innhldsfrtegnelse Side 25 av 33

26 Løpetidsfrdeling av bankens innlån (mill. kr) mnd mnd mnd mnd mnd mnd mnd mnd mnd mnd mnd mnd 9-12 mnd 6-9 mnd 3-6 mnd 0-3 mnd Senir Ansvarlig Se nte 16 g 17 i årsregnskapet fr mer detaljert beskrivelse av regnskapsmessig behandling av likviditetsrisik. 7.4 Operasjnell risik Operasjnell risik defineres av Finanstilsynet sm: risiken fr tap sm følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prsesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Hendelsestyper er av Finanstilsynet definert sm: Type hendelse Internt bedrageri Eksternt bedrageri Ansettelsesvilkår g sikkerhet på arbeidsplassen Kunder, prdukter g frretningspraksis Skade på fysiske eiendeler Avbrudd i drift eller systemer Definisjn Tap sm følge av handlinger med sikte på uberettiget å tilegne seg midler eller mgå lvgivning eller virksmhetens mål unntatt hendelser knyttet til frskjellsbehandling. Tap sm følge av handlinger sm har til hensikt å bedra, uberettiget tilegne seg midler eller mgå lvgivningen, begått av en tredjepart. Tap sm følge av hendelser sm er i strid med lvgivning, frskrifter g avtaler m arbeidsmiljø, utbetaling av erstatninger sm følge av persnskade eller andre frhld. Tap sm følge av utilsiktede handlinger eller unnlatelser sm medfører manglende ppfyllelse av en frpliktelse verfr bestemte kunder (herunder tillits- g egnethetskrav), eller sm følge av prduktets art eller utfrming. Tap sm følge av skade på, eller tap av, fysiske eiendeler i naturkatastrfer eller andre begivenheter. Tap sm følge av driftsavbrudd eller systemfeil. Til Innhldsfrtegnelse Side 26 av 33

27 Type hendelse Oppgjør, levering g annen transaksjnsbehandling Definisjn Tap sm følge av utilstrekkelig eller sviktende transaksjnsbehandling eller systemer fr transaksjnsbehandling med handelsmtparter g leverandører. Styring g kntrll Banken tar utgangspunkt i Finanstilsynets tilnærming til perasjnell risik definert i «Mdul fr vurdering av perasjnell risik» sm igjen bygger på COSO, et internasjnalt akseptert rammeverk fr helhetlig risikstyring. Rammeverket består av åtte innbyrdes relaterte kmpnenter; internt miljø, etablering av målsettinger, identifisering av hendelser, risikvurdering, risikhåndtering, kntrllaktiviteter, infrmasjn g kmmunikasjn g ppfølging. Bankens risikbilde fr perasjnell risik er utarbeidet med grunnlag i en risikanalyse med utgangspunkt i aktuelle hendelser sm kan ramme banken. Driftsavbrudd / brtfall av sentrale IKT systemer samt svindel g kriminalitet anses fr å være bankens største perasjnelle risiker. Vurdering av internkntrll innenfr sentrale mråder innenfr perasjnell risik rapprteres til styret kvartalsvis sm del av bankens risikrapprt. Banken har en etablert praksis fr registrering av uønskede hendelser. En samlet versikt ver uønskede hendelser bidrar til at banken har fkus på de rette mrådene hva gjelder kvalitet g internkntrll. Ttalt i 2017 er det rapprtert 45 hendelser. Alle hendelser blir tildelt tiltakseier fr å sikre rganisatrisk læring. Rapprtering av utvikling i uønskede hendelser rapprteres til styret kvartalsvis sm del av bankens risikrapprt. Banken er i henhld til Persnpplysningslven g IKT-frskriften pålagt å ha en krise- g kntinuitetsplan sm gir retningslinjer fr hvrdan Sparebank1 Ringerike Handeland skal håndtere en uønsket hendelse, krise eller nødssituasjn. Bankens krise- g kntinuitetsplan beskriver beslutningsstruktur g rganisering av en krise der en eller flere avdelinger i banken er invlvert. Planen bygger på Krise- g kntinuitetsplan fr selskaper i SpareBank 1-alliansen g i varetar bankens rlle i en eventuell krise sm mfatter flere enheter i Alliansen. Lederbekreftelser gjennmføres årlig i henhld til frskrift m risikstyring g internkntrll 7. Hver leder vurderer grad av etterlevelse/kvalitet g eventuelle brudd på gjeldende regelverk innenfr i 4 hvedmråder: Rutiner/plicy/strategi Lver g regler Kmpetanse Organisasjn Banken benytter basismetden ved beregning av kapitalbehv fr perasjnell risik. Til Innhldsfrtegnelse Side 27 av 33

28 8 Vurdering av kapitalbehv (pilar 2) I kapitlene nedenfr er det redegjrt nærmere fr rammeverk g styring av de risiktypene sm ikke dekkes av Pilar 1 - minimumskravet til ansvarlig kapital, samt gitt en nærmere beskrivelse av beregningen av bankens interne vurdering av kapitalbehvet fr kreditt-, markeds- g perasjnell risik der den avviker fra de regulatriske beregningene. 8.1 Kredittrisik Kapital fr kredittrisik i Pilar 1 er utfrmet ut fra at kredittprteføljen er bredt diversifisert. Kredittrelatert knsentrasjnsrisik kan ppstå når enkeltekspneringer eller grupper av ekspneringer med samme risik fr tap er så stre at risikvektene i beregningen i pilar 1 ikke reflekterer den risiken sm ekspneringen samlet medfører. Fr kreditt- g knsentrasjnsrisik har banken vurdert at bransjeknsentrasjnsrisik har et pilar 2- kapitalbehv på 70,3 milliner krner g enkeltkundeknsentrasjnsrisik på 78,3 milliner krner. Ttalt er pilar 2-kapitalbehvet fr knsentrasjnsrisik 148,6 milliner krner. Dette kapitalbehvet tilsvarer 1,1 prsent av beregningsgrunnlaget. Banken benytter tilsvarende metdikk sm Finanstilsynet, jevnfør rundskriv 12/2016. Banken har vurdert at det ikke freligger et pilar 2- kapitalbehv fr andre risiker knyttet til kredittprteføljen. Knsentrasjnsrisik Kapitalbehv Metde MNOK I % av b.gr.lag Bransjer 70,3 0,5 % Krrelasjn- g vlatilitetsjustert Herfindal-Hirschman indeks (HHI) Enkeltkunder 78,3 0,6 % Herfindal-Hirschman indeks (HHI) + gruppejusteringsfaktr Høy utlånsvekst 0,0 0,0 % Finanstilsynets mdell fr beregning av mulig kapitalbehv, vekst utver 8% årlig Gegrafi 0,0 0,0 % Vurdering av ekspnering g markedsmråde Ubenyttede kredittrammer med null prsent knverteringsfaktr 0,0 0,0 % Banken har ikke slike engasjement Avvikende negativ prteføljekvalitet 0,0 0,0 % Finanstilsynets mdell, sammenligning med nrgesprteføljen Sum 148,6 1,1 % 8.2 Markedsrisik Gjennm interne vurderinger i Pilar 2 beregnes kapital fr rente-, kurs-, spread- g valutarisik fr banken. Banken benytter mdeller definert i Finanstilsynets rundskriv 12/2016 vedlegg 3, kapittel fr beregning av Pilar 2 krav fr markedsrisik. Mdellene baseres på beregnet fallrisik fr ulike aktivaklasser med tilhørende vurdering av tapsptensial sm følge av likviditets- g knsentrasjnsrisik. Beregnet risikjustert kapitalbehv fr markedsrisik etter intern vurdering er 43,2 mill. krner per : Kapitalbehv Metde MNOK I % av b.gr.lag Renterisik 20,0 0,14 % Iht. FT Rundskriv 12/2016 kap Standardsjkk på 2 %-peng ver hele rentekurven. Beregnet på bankens ramme. Spreadrisik 18,4 0,13 % Iht. FT Rundskriv 12/2016 kap Kapitalbehv = Stressfaktr (iht. rating) x gjenværende løpetid (år) x justeringsfaktr (0,6) Aksjerisik 1,8 0,01 % Valutarisik 3,0 0,02 % Sum 43,2 0,31 % Iht. FT Rundskriv 12/2016 kap Stressfaktr 45% med maksimalt samlet kvalitativt tillegg på tapsptensialet på 40%. Justert fr Pilar 1 g redusert fradrag i bankens ansvarlige kapital. Iht. FT Rundskriv 12/2016 kap % stressfaktr. Beregnet på bankens ramme. Med påslag fr mderat risik på knsentrasjn g likviditet. Til Innhldsfrtegnelse Side 28 av 33

29 Det er ikke beregnet kapitalbehv fr CVA risik i Pilar 2. Det er i Pilar 1 gjrt tillegg i beregningsgrunnlag fr mtpartsrisik derivater (CVA) på 22 milliner krner, dette anses fr å være tilstrekkelig. 8.3 Likviditetsrisik Banken pplever kntinuerlig endringer i knkurransesituasjnen g endringer i lvgivning sm kan påvirke både inntekter g kstnader. Økt finansieringskstnad er en slik endring g banken har pplevd flere perider med økt finansieringskstnad. Banken fretar løpende tilpasninger i frretningsmdeller g priser fr å kmpensere fr brtfall av inntekter eller økte kstnader, sm eksempel vil økt finansieringskstnad gi grunnlag fr økt utlånsrente. Med bakgrunn i en slik tilpasning g mulighetsrmmet knyttet til andre finansieringskilder beregner ikke banken kapital fr likviditetsrisik i Pilar II. 8.4 Operasjnell risik Kapital fr perasjnell risik inngår i bankens prsess fr vurdering av øknmisk kapital etter pilar 2. Banken benytter i Pilar 1 basismetden fr beregning av perasjnell risik, dvs. at kapitalkravet utgjør 15 % av gjennmsnittlige nettinntekter siste 3 år. Med bakgrunn i at det ikke er identifisert frhld sm tilsier at basismetden ikke gir et krrekt bilde av bankens perasjnelle risik beregnes det ikke ytterligere kapitalbehv fr perasjnell risik under Pilar Risik knyttet til fremtidige pensjnsfrpliktelser Et fretaks fremtidige pensjnsfrpliktelser verfr ansatte i ytelsesbaserte pensjnsrdninger kan representere betydelige beløp. Risiken knyttet til slike frpliktelser inkluderes ikke i pilar 1, g risiken vurderes derfr sm del av Pilar 2. Det er t risiker påvirker nettfrpliktelsen i ytelsesrdninger, risiken fr verdifall på aktiva i pensjnsrdningen g risiken fr økte pensjnsfrpliktelser sm følge av levetidsfrventninger/ dødelighetsfrutsetninger, lønnsvekst, G-regulering, pensjnsregulering g endring i disknteringsrente. De ytelsesbaserte pensjnsrdningene er lukket fr nye medlemmer. Banken tilbyr nå innskuddsrdning fr sine ansatte, ne sm bidrar til å redusere mfanget av usikkerheten knyttet til bankens fremtidige pensjnsfrpliktelser. Banken gjennmførte ulike sensitivitetsberegninger av fremtidige pensjnsfrpliktelser i frbindelse med ICAAP-prsessen i Stresstest av bankens pensjnsfrpliktelser g verdifall på pensjnsmidlene ga en økning i nett pensjnsfrpliktelser per år på 9,5 milliner krner. Resultatet var at mer-kstnadene sm kan ppstå, ikke var større enn at de kan finansieres ver løpene drift. Styret i banken har med virkning fra 1. juli 2017 besluttet å gjennmføre en 2. gangslukking av bankens ytelsesbaserte pensjnsrdninger. Pensjnister g ansatte født til g med 1960 blir værende i ytelsesrdningene, mens yngre årsklasser verføres til bankens innskuddspensjnsrdning. Antall ansatte på ytelsesbasert rdning ble dermed redusert fra 70 til 39 aktive medlemmer. Tiltaket vil på krt sikt redusere bankens pensjnsrisik g på lengre sikt fjerne bankens pensjnsrisik helt. Med bakgrunn i en slik tilpasning beregner ikke banken kapital fr risik knyttet il fremtidige pensjnsmidler i pilar 2. Til Innhldsfrtegnelse Side 29 av 33

30 8.6 Andre Pilar 2 tillegg Risik frbundet med verføring eller pantsettelse av aktiva Banken depnerer gdkjente papirer i Nrges Bank sm er tilgjengelig fr pant fr D-lån g F-lån fra Nrges Bank. Likviditetsstrategien angir at banken ikke skal benytte D-lån i Nrges Bank sm kilde til rdinær finansering, såfremt markedet fr øvrig kan dekke behvet. F-lån i Nrges Bank kan benyttes sm finansieringskilde fr banken. Med utgangspunkt i at bankens likviditetsstrategi angir at banken ikke skal benytte D-lån i Nrges Bank sm kilde til rdinær finansering, samt at banken nrmalt ikke benytter F-lån, er det ikke satt av kapital i Pilar 2 fr risik frbundet med verføring eller pantsettelse av aktiva Systemrisik SpareBank 1 Ringerike Hadeland kan bli «truffet» av systemrisiken blant annet gjennm: Finansmarkedet: rdringer på andre banker Verdipapirplasseringer Mtpartsrisik derivater Strammere likviditet g økt likviditets-/refinansieringsrisik Persnmarkedet PM Økende arbeidsledighet g derigjennm økende mislighld Fallende panteverdier Bedriftsmarkedet BM Usikre tider, redusert frbruk g investeringer, redusert lønnsmhet i bedriftene Økt mislighld Fallende sikkerhetsverdier SpareBank 1 Ringerike Hadeland knkluderer med at systemrisiken vurderes sm frhøyet samlet sett, men at nivået ikke vurderes å være høyere enn det sm er ivaretatt gjennm kalibreringen av kredittmdellene, den mtsykliske kapitalbufferen g systemrisikbufferen. Det settes følgelig ikke av kapital fr systemrisik i pilar Risik fr verdreven gjeldsppbygging Ved vurdering av høy andel fremmedfinansiering g verdreven gjeldsppbygging benytter banken uvektet kjernekapitalandel (leverage rati) sm en indikatr, i tråd med Finanstilsynets anbefalinger i rundskriv 12/2016. Uvektet kjernekapitalandel er krav til kjernekapital sm andel av bankenes ekspnering før risikvekting. Uvektet kjernekapitalandel er en sliditetsindikatr sm supplerer de risikvektede minstekrav. Kravet har til hensikt å fungere sm sikkerhet mt fr lavt beregningsgrunnlag i kapitaldekningsberegningene g sørge fr at bankene, særlig IRB-bankene, hlder et minimum av kapital, selv ved vridning av prteføljen mt lavrisiksegmenter. Finansdepartement fastsatte 20. desember 2016 minstekrav til uvektet kjernekapitaldekning på 3 prsent fr banker. Alle banker skal i tillegg ha en uvektet kjernekapitaldekningsbuffer på minst 2 prsent. Systemviktige banker skal utver dette ha en uvektet kjernekapitaldekningsbuffer på minst 1 prsent. Til Innhldsfrtegnelse Side 30 av 33

31 Bankens uvektede kjernekapitaldekning var 11,1 prsent per , g ppfyller kravet til uvektet kjernekapitaldekning på 5 prsent med gd margin. Med utgangspunkt i bankens langtidsplan g langtidsprgnse frventes det ingen vesentlig reduksjn i uvektet kjernekapitaldekning, g det settes følgelig ikke av kapital fr risik fr ufrsvarlig gjeldsppbygging i pilar Frsikringsrisik Banken er indirekte ekspnert fr frsinkingsrisik gjennm eierskapet i SpareBank 1 Gruppen. Bankens ekspnering knyttet til frsikringsmrådet er implisitt behandlet gjennm vurdering av eierrisik, jevnfør kapitel Eierrisik Banken har en betydelig risikekspnering mt SpareBank 1 Gruppen g SpareBank 1 relaterte selskaper. SpareBank 1-alliansen med tilknyttede selskaper er et meget viktig strategisk fundament sm gir banken tilgang på prdukter, teknlgi, kmpetanse g markedsprfilering g bidrar til at banken kan være en selvstendig lkalbank. Banken utøver sin eierstyring i eide selskap gjennm frmelle styringsrganer i Samarbeidende Sparebanker (SamSpar), SpareBank 1 Gruppen AS, Alliansesamarbeidet g de øvrige eide selskapene. I 2012 ble "Samsparhuset" etablert med 11 årsverk blant annet fr å styrke bankenes innflytelse innenfr SpareBank 1 Alliansen. Hveddelen av bankens eierrisik er knyttet til underliggende kredittrisik, markedsrisik g frsikringsrisik i de eide selskapene. Ved vurdering av eierrisik tar banken utgangspunkt i Finanstilsynets rundskriv 12/2016 vedlegg 3, kapittel 4.2 g 4.7. Verdifall fra beregnet markedsverdi, justert fr pilar 1 kapitalkrav g evt. "fradrag fr direkte g indirekte investeringer i selskaper i finansiell sektr" fr det aktuelle selskapet Til Innhldsfrtegnelse Side 31 av 33