Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriften del IX( Pilar 3) 31. desember 2016 Rindal Sparebank

Transkript

1 Infrmasjn i samsvar med kravene i kapitalkravsfrskriften del IX( Pilar 3) 31. desember 2016 Rindal Sparebank

2 1. Innledning g frmål med dkumentet Knslidering Oversikt ver datterselskaper, tilknyttede selskaper mv Kapitalkrav Ansvarlig kapital g kapitalkrav Bufferkrav Uvektet kjernekapitalandel Kredittrisik g mtpartsrisik Engasjementer frdelt på engasjementstyper, typer av mtparter g gegrafiske mråder Engasjementer frdelt på engasjementstyper g gjenstående løpetid Mislighld, nedskrivninger g avsetninger på garantier Endringer i nedskrivninger g avsetninger på garantier Bruk av ffisiell rating fr kapitaldekningsfrmål Engasjementsbeløp g bruk av sikkerheter m.v. ved fastsettelse av kapitalkrav Mtpartsrisik knyttet til derivater Egenkapitalpsisjner Renterisik Styring g kntrll av risik Frmål g prinsipper fr ICAAP Styring g kntrll av enkeltrisiker Standardiserte skjemaer fr ffentliggjøring av pplysninger m ansvarlig kapital Infrmasjn i samsvar med kravene i kapitalkravfrskriftens del IX Side 2

3 Frmålet med dette dkumentet er å ppfylle kravene til ffentliggjøring av finansiell infrmasjn etter kapitalkravsfrskriftens del IX (pilar 3). Alle tall i dkumentet er per 31. desember 2016 med mindre annet fremgår. Banken benytter standardmetden ved beregning av kapitalkrav fr kredittrisik. Dette innebærer at det brukes standardiserte myndighetsbestemte risikvekter ved beregning av kapitalkravet. Fr beregning av kapitalkrav fr perasjnell risik benyttes basismetden sm innebærer at kapitalkravet beregnes i frhld til inntekt siste tre år. Banken har ikke handelsprtefølje g beregner derfr ikke kapitalkrav fr markedsrisik. Rindal Sparebank har ingen datterselskaper, tilknyttede selskaper eller felles kntrllert virksmhet sm skal knslideres sammen med mrbanken, jfr. frskriftens Infrmasjn i samsvar med kravene i kapitalkravfrskriftens del IX Side 3

4 Tabellen nedenfr viser beregningsgrunnlag fr kredittrisik frdelt på de enkelte engasjementskategriene slik disse er definert i kapitalkravsfrskriften. I tillegg vises beregningsgrunnlag fr mtpartsrisik g perasjnell risik g samlet beregningsgrunnlag. Spesifikasjn av ansvarlig kapital (beløp i tusen NOK) Type kapital Beløp Sparebankens fnd Gavefnd Sum egenkapital Overfinansiering av pensjnsfrpliktelse - Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjner (14.125) Sum ren kjernekapital Fndsbligasjner - Ansvarlig lånekapital - Nett ansvarlig kapital Ekspneringskategri (beregningsgrunnlag etter risikvekt) Ekspneringskategri Beregningsgrunnlag Stater g sentralbanker - Lkale g reginale myndigheter 110 Offentlig eide fretak - Multilaterale utviklingsbanker - Internasjnale rganisasjner - Institusjner Fretak Massemarkedsengasjementer - Engasjementer med pantesikkerhet i blig Frfalte engasjementer 451 Høyrisik-engasjementer - Obligasjner med frtrinnsrett Inst. g fretak med krts. kredittvurdering Andeler i verdipapirfnd - Egenkapitalpsisjner Øvrige engasjementer Sum kapitalkrav fr kredittsisik Kapitalkrav fr mtpartsrisik - Kapitalkrav fr perasjnell risik Fradrag i kapitalkravet - Sum beregningsgrunnlag Ren kjernekapitaldekning 20,95 % Kjernekapitaldekning 20,95 % Kapitaldekning 20,95 % Infrmasjn i samsvar med kravene i kapitalkravfrskriftens del IX Side 4

5 Banken har per et kmbinert kapitalbufferkrav på kr 57,167 milliner: Buffertype Krav til ren kjernekapital pr Bevaringsbuffer Systemrisikbuffer Mtsyklisk buffer Kmbinert bufferkrav Banken har 184,216 milliner i ren kjernekapital tilgjengelig til å dekke det kmbinerte kapitalbufferkravet. Uvektet kjernekapitalandel regnes ut fra beregnet kjernekapital med g uten vergangsrdninger delt på engasjementsbeløp fr balanseførte g ikke balanseførte pster i kapitaldekningsppgaven, justert fr knverteringsfaktrer (iht i CRR artikkel 429, nr 10). Uvektet kjernekapitalandel Beløp Uvektet kjernekapital Engasjementsbeløp Uvektet kjernekapitalandel 10,44 % Et engasjement anses mislighldt når kunden ikke har betalt termin innen 90 dager etter frfall, eller når vertrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 90 dager etter at kreditten ble vertrukket. Utlån g garantier vurderes etter Frskrift m regnskapsmessig behandling av utlån g garantier i finansinstitusjner av Banken har utarbeidet egne retningslinjer fr nedskrivning fr tap på utlån g garantier. Banken har utarbeidet følgende kriterier sm skal legges til grunn når en skal vurdere grunnlag av nedskrivning fr verdifall i utlånsprteføljen: Det er et bjektivt bevis fr verdifall fr et næringslivsengasjement når: Negativ inntjeningsutvikling i en peride er slik at innskutt egenkapital brukes til inndekning av tap. Underskudd i 2 påfølgende år sm enten belastes innskutt egenkapital, eller reduserer pptjent egenkapital med mer enn 75 %. Hendelser knyttet til engasjementet sm øker underdekning i sikkerheter vesentlig. Infrmasjn i samsvar med kravene i kapitalkravfrskriftens del IX Side 5

6 Mislighld av lån g rammekreditter uten løpende kmmunikasjn med kunden g en mfrent plan fr å kmme à jur. Det tas utlegg i, eller fretas utpanting i, eiendeler sm tilhører kunden. Det må vurderes m det finnes bjektive bevis fr verdifall fr et næringslivsengasjement Ved vesentlige endringer i kundens rganisasjn Tap av nøkkelpersnell Endring i løpende leveringskntrakter g andre markedsbestemte frhld. Det er et bjektivt bevis fr verdifall fr et privatengasjement når: Det er mislighld ut ver 90 dager uten at det finnes en frmell avtale m at tiltak skal gjennmføres fr å bringe engasjementet à jur. Kunden dør eller utsettes fr hendelser sm umiddelbart gir et så strt inntektsbrtfall at det er åpenbart at gjelden ikke kan betjenes fullt ut. Det er åpenbart at realisasjnsverdien av stilte sikkerheter er så lav at kunden ikke har betjeningsevne fr et ev. restlån etter tvangsrealisasjn. Det må vurderes m det er et bjektivt bevis fr verdifall fr et privatengasjement når: Kunden blir syk, arbeidsledig, eller på andre måter kmmer ut fr hendelser sm ver tid kan endre kundens betjeningsevne vesentlig. Nedskrivning på grupper av utlån fretas ut fra en egen mdell fr gruppevise nedskrivninger basert på bankens risikklassifiseringsmdell. Grunnlaget fr nedskrivningen er vlum i de enkelte risikklasser fr henhldsvis PM g BM. Det gjøres minimum en kvartalsvis gjennmgang basert på endringer i risikklassene. Identifiseringen av tapsutsatte engasjement gjøres hvedsakelig med utgangspunkt i kriterier gjengitt i pkt g i henhld til bestemmelsene i Frskrift m regnskapsmessig behandling av utlån g garantier i finansinstitusjner av I 2015 tk banken i bruk et nytt risikklassifiseringssystem sm er felles fr alle Eikabankene. Mdellen gir en sannsynlighetsberegning fr m kunden kmmer til å mislighlde sitt engasjement i løpet av de kmmende 12 måneder basert på et sett med eksterne g interne data m kunden. Mdellen er gså utgangspunktet fr bankens gruppevise tapsavsetninger. Med bakgrunn i denne mdellen vurderes kvaliteten på bankens utlånsprtefølje sm gd. Etter siste gangs gjennmgang er det fretatt nedskrivning på følgende 4 grupper av engasjement: Persnkunder Primærnæring Bygg, anlegg, kraft, vann Eiendmsdrift Infrmasjn i samsvar med kravene i kapitalkravfrskriftens del IX Side 6

7 Matrisen viser samlet engasjementsbeløp etter individuelle nedskrivninger frdelt på engasjementstyper, typer av mtparter g gegrafiske mråder. Engasjementer frdelt på engasjementstyper, gegrafiske mråder g typer av mtparter (beløp i tusen krner) Type mtpart Utlån g frdringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Persnkunder Primærnæringer Industri g bergverk Bygg, anlegg, kraft g vann Varehandel, htell g restaurant Transprt g kmmunikasjn Eiendmsdrift Øvrige næringer Eika BligKreditt Øvrige finansinstitusjner Sum sektr-/næringsfrdeling Møre g Rmsdal Sør-Trøndelag Resten av landet Sum gegrafisk frdeling Gjennmsnitt Gjennmsnitt av inngående g utgående balanse siste år Matrisen viser beløp fr ulike engasjementstyper frdelt på løpetid. Engasjementer frdelt på engasjementstyper g gjenstående løpetid (beløp i tusen krner) Engasjementstyper Inntil 1 måned 1-3 måneder 3-12 måneder 1-5 år Over 5 år Uten løpetid Sum Utlån g frdringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Infrmasjn i samsvar med kravene i kapitalkravfrskriftens del IX Side 7

8 Matrisen viser mislighldte utlån g individuelle nedskrivninger på utlån samt avsetninger på garantier frdelt på typer av mtparter g gegrafiske mråder. Mislighld, nedskrivninger g avsetninger på garantier (beløp i tusen krner) Type mtpart Mislighldte engasjementer Tapsutsatte engasjementer Samlede nedskrivninger 1 Resultatførte nedskrivninger 1 siste år Garantier med avsetning 2 Avsetninger på garantier Persnkunder Primærnæringer (500) - - Industri g bergverk Bygg g anlegg Eiendmsdrift Øvrige næringer (500) - - Eika BligKreditt Øvrige finansinstitusjner Sum (1.000) - - Møre g Rmsdal (1.000) - - Sør Trøndelag Resten av landet Kun individuelle nedskrivninger 2 Samlet garantibeløp der det er fretatt avsetning. Endringer i nedskrivninger på individuell utlån g avsetninger på garantier siste år (beløp i tusen krner) Utlån Garantier Sum Inngående balanse Økte nedskrivninger på individuelle utlån/ avsetninger på garantier Nye nedskrivninger på individuelle utlån/ avsetninger på garantier Knstatert tap på tidligere individuelle nedskrivninger/avsetninger på garantier Tilbakeføring på tidligere individuelle nedskrivninger/avsetninger på garantier Utgående balanse Endringer i nedskrivning på grupper av utlån siste år (beløp i tusen krner) Inngående balanse /- Peridens nedskrivninger på grupper av utlån Utgående balanse Årets nedskrivninger g gjenvinning på tidligere års nedskrivninger (beløp i tusen krner) Utlån Garantier Sum Peridens endring i individuelle nedskrivninger/avsetninger (1.000) - (1.000) Peridens endring i gruppenedskrivninger Peridens knstaterte tap sm det tidligere år er fretatt individuell nedskrivning fr Peridens knstaterte tap sm det tidligere år ikke er fretatt individuell nedskrivning fr Peridens inngang på tidligere års knstaterte tap Peridens tapskstnad Infrmasjn i samsvar med kravene i kapitalkravfrskriftens del IX Side 8

9 Etter standardmetden vil kapitalkravet kunne avhenge av mtpartens ffisielle rating. Offisiell rating vil i liten grad være aktuelt fr bankens lånekunder, men kan være aktuelt fr utstedere av verdipapirer banken plasserer i. Rindal Sparebank har per rapprteringstidspunktet ingen engasjementer hvr ratingen påvirker kapitaldekningen. Matrisen viser samlet engasjementsbeløp før g etter at det er tatt hensyn til sikkerheter samt engasjementsbeløp sm er fratrukket den ansvarlige kapitalen. Engasjementsbeløp g bruk av sikkerheter m.v ved fastsettelsen av kapitalkrav (beløp i tusen krner) Engasjementsbeløp før sikkerheter Engasjementsbeløp etter sikkerheter Fratrukket den ansvarlige kapitalen Benyttede ratingbyråer Andel sikret med pant 1 Andel sikret med garantier 1 Engasjementskategrier Stater g sentralbanker ingen 0 % 0 % Lkale g reginale myndigheter ingen 0 % 0 % Offentlig eide fretak - - ingen 0 % 0 % Multilaterale utviklingsbanker - - ingen 0 % 0 % Internasjnale rganisasjner - - ingen 0 % 0 % Institusjner ingen 0 % 0 % Fretak ingen 0 % 0 % Massemarkedsengasjementer - - ingen 0 % 0 % Engasjementer med pantesikkerhet i blig ingen 89 % 0 % Frfalte engasjementer ingen 0 % 0 % Høyrisik-engasjementer - - ingen 0 % 0 % Obligasjner med frtrinnsrett ingen 0 % 0 % Inst. g fretak med krts. kredittvurdering ingen 0 % 0 % Andeler i verdipapirfnd - - ingen 0 % 0 % Egenkapitalpsisjner ingen 0 % 0 % Øvrige engasjementer ingen 0 % 0 % Sum Her tas kun hensyn til garantier g pant sm har betydning fr beregning av kapitalkrav. Andel regnet av engasjementsbeløp før sikkerheter. Hvedtyper av pant sm benyttes fr kapitaldekningsfrmål er pant i blig g fritidseiendm. Garantier har i liten grad betydning fr kapitaldekningen. I nen tilfeller benyttes garantier fra banker eller reginale myndigheter. Banken benytter ikke kredittderivater. Det tas ikke hensyn til mtregningsadgang ved beregning av kapitalkrav. Verdivurdering av sikkerheter tar utgangspunkt i sikkerhetens markedsverdi. Ved antatt behv fr nedskrivning, g i den årlige engasjementsgjennmgangen brukes realisasjnsverdier i henhld til intern verdivurderingsmatrise. Verdivurdering av bligeiendmmer ppdateres ved vesentlige endringer g ved endringer i engasjementet. Verdien settes enten ut fra kjent markedsverdi satt ved knkret msetning, gjennm takst, eller ved bruk av Eiendmsverdi. Verdivurdering av bligeiendmmer ppdateres ved vesentlige endringer i markedet, g minst hvert tredje år. Det tas hensyn til knsentrasjnsrisik i bankens ICAAP, likevel slik at knsentrasjnsrisik sm følge av knsentrasjn av typer av sikkerheter ikke eksplisitt tilrdnes kapitalbehv. Infrmasjn i samsvar med kravene i kapitalkravfrskriftens del IX Side 9

10 Rindal Sparebank har ingen derivatkntrakter pr , g har derav heller ingen engasjementsbeløp hvr det beregnes kapitalkrav fr mtpartsrisik. Rindal Sparebanks behldning av aksjer, andeler g egenkapitalbevis defineres enten sm krtsiktige plasseringer, eller til varig eie. I Pilar 3 mtales behldningene henhldsvis sm værende til gevinstfrmål g strategisk frmål. Regnskapsprinsippene fr mrådet er ikke endret i løpet av året. Krtsiktige plasseringer bkføres i regnskapet til markedskurs, mens verdipapirer anskaffet til varig eie bkføres til anskaffelseskst. Verdipapirer anskaffet til varig eie nedskrives likevel dersm markedsverdi er vesentlig lavere enn bkført verdi, g nedgangen skyldes frhld sm ikke er av frbigående art. Matrisen nedenfr viser egenkapitalpsisjner frdelt etter m de hldes fr gevinstfrmål eller strategisk frmål. Matrisen viser gså type verdipapir g bkført verdi, virkelig verdi, realisert gevinst/tap siste år g hvr mye av dette sm er medregnet i henhldsvis kjernekapital g tilleggskapital. Egenkapitalpsisjner Beløp i milliner krner Bkført verdi Virkelig verdi Aksjer g andeler - gevintsfrmål Realisert gevinst/ -tap i periden Urealisert gevinst/ -tap Herav medregnet i kjernekapital 1 Herav medregnet i tilleggskapital 1 - børsnterte aksjer andre aksjer g andeler Aksjer g andeler - strategisk frmål - børsnterte aksjer andre aksjer g andeler (205) "Herav" sikter til urealiserte gevinster/tap Rindal Sparebank har identifisert følgende kilder til renterisik: Utlån til kunder/andre banker Rentebærende plasseringer i verdipapirer Innskudd fra kunder Rentebærende verdipapirgjeld Annen rentebærende gjeld Derivater Renterisik på utlån til kunder ppstår i tilknytning til både flytende g fast frrentede utlån. I henhld til finansavtalelven (gjeldende fr privatpersner) har banken en varslingsfrist på 6 uker før en eventuell renteøkning på utlån kan iverksettes g banken vil derfr alltid ha en viss renterisik gså på lån med flytende rente. Infrmasjn i samsvar med kravene i kapitalkravfrskriftens del IX Side 10

11 Fastrentelån har en betydelig høyere durasjn g renterisik. Banken kan benytte renteswapper fr å styre renterisiken på fastrenteutlån Pr. dat har banken ingen fastrentelån gitt til kunder. Bankens plasseringer i rentebærende verdipapirer består kun av papirer med flytende rente sm reguleres kvartalsvis. Hver måned innhentes verdivurderinger g beregning av renterisik knyttet til disse papirene. Beregningen gjøres av en av våre meglerfrbindelser på mrådet. Renterisik knyttet til kundeinnskudd ppstår gså i tilknytning til både flytende g fastfrrentede avtaler. Når det gjelder kundeinnskudd er varslingsfristen i finansavtalelven på 2 måneder ved rentenedgang. Renterisiken knyttet til fastrenteinnskudd er nrmalt høyere. Banken har i perider tilbydd fastrenteinnskudd med rentebindingsperide på 3 måneder, g i nen få tilfeller pp til 12 måneder. Pr. dat har banken ingen fastrenteinnskudd gitt til kunder. All rentebærende verdipapirgjeld er lagt ut med flytende rente knyttet til 3 måneders NIBOR g kvartalsvise rentejusteringer. I perider hvr banken har rentebærende gjeld med fast rente vurderes behvet fr renteswapper i hvert enkelt tilfelle. Styret har vedtatt retningslinjer g rammer fr ekspnering i bligasjns- g verdipapirmarkedet, g dagens prtefølje er innenfr de rammer sm styret har satt i følgende plicyer: Risikplicy Markedsplicy Renterisik Eiendeler Renterisik i tusen krner 1 Utlån til kunder med flytende rente Utlån til kunder med rentebinding 0 Rentebærende verdipapirer -159 Øvrige rentebærende eiendeler 0 Gjeld Innskudd med rentebinding 0 Andre innskudd 1783 Verdipapirgjeld 548 Øvrig rentebærende gjeld 0 Utenm balansen Renterisik i derivater 0 Sum renterisik Renterisik er beregnet sm et anslag på verdiendring ved ett prsentpengs økning i renten. Infrmasjn i samsvar med kravene i kapitalkravfrskriftens del IX Side 11

12 ICAAP (Internal Capital Adequacy Assessment Prcess) er bankens egen prsess fr å vurdere bankens ttalkapitalbehv. Denne kapitalbehvsvurderingen skal være framverskuende, g dette innebærer at kapitalbehvet skal vurderes i frhld til bankens nåværende g fremtidig risikprfil. Det er derfr et verrdnet prinsipp at banken i tillegg til å beregne behvet ut fra gjeldende ekspnering (eventuelt rammer) gså må vurdere kapitalbehvet i lys av planlagt vekst, eventuelle besluttede strategiske endringer med videre. Med risiktleranse frstås størrelsen på den risiken banken er villig til å ta i sin virksmhet fr å nå sine mål g i risikplicyen sm styret har vedtatt står det: I Rindal Sparebank aksepteres en lav til mderat risik ttalt fr bankens virksmhet. Risiktleransen kmmer til uttrykk i rammeverket fr virksmheten, herunder i begrensninger i vedtekter, plicyer, fullmakter, retningslinjer g rutiner. Fr nen av risikene er det vanlig å fastsette kvantitative begrensinger på risik, fr eksempel kvantitative rammer fr markedsrisik, rammer fr stre engasjement, rammer fr ekspnering mt enkeltbransjer sv. Fr andre risiktyper er det mer naturlig å benytte kvalitative begrensninger. Slike begrensninger angir hvr langt man er villig til å strekke seg på enkeltrisiker, g representerer derfr en beskrivelse av risiktleransen fr disse enkeltrisikene. Bankens risiktleranse er frsøkt reflektert i kapitalbehvet sm beregnes fr hver enkelt risik. Ved beregning av samlet kapitalbehv (fr alle risikene) kan det argumenteres fr at de ulike risikene ikke vil materialisere seg samtidig, g at det derfr eksisterer diversifikasjnseffekter sm innebærer at det samlede kapitalbehvet er lavere enn summen av kapitalbehvet fr de enkelte risikene. Banken har gså i dette tilfellet valgt å legge en knservativ tilnærming til grunn, g ser derfr brt fra slike effekter. Beregning av kapitalbehv fr enkeltrisiker gjøres ved hjelp av ulike metder. Banken stresstester effekten på kapitaldekningen ved et alvrlig øknmisk tilbakeslag eller nedgangsknjunktur. I tillegg gjennmfører banken en reversed stresstest. I en reversed stresstest bestemmer banken først hvilken kapitaldekning sm er så lav at banken risikerer å bli satt under administrasjn g/eller vertatt. Deretter simulerer banken med frskjellige kmbinasjner av parameterverdier sm i sum gir det resultat man har bestemt. Hensikten med en slik reversed stresstest er å gi banken ytterligere kunnskap m hvr mye sm skal til før bankens kapitaldekning faller under et kritisk nivå. Banken gjennmfører gså egne stresstester av markedsrisik g likviditetsrisik. Banken har vedtatt et minimumsnivå fr kapital sm skal gjenspeile bankens samlede risiktleranse. Vurderingen er basert på beregnet kapitalbehv, ffentlige krav g markedets frventninger. Det er etablert et sett av handlingsregler, hvr det fremgår hvilke tiltak sm skal iverksettes ved ulike nivåer av faktisk kapital. Styret har gdkjent utfrming g metdevalg fr kapitalbehvsvurderingen g stresstester. Administrasjnen gjennmfører de relevante vurderinger g beregninger g fremlegger dette fr styret. En slik gjennmgang gjøres minst én gang per år. Bankens interne kapitalbehvsvurdering innebærer en analyse g beregning av kapitalbehv fr følgende risiker: Kredittrisik Infrmasjn i samsvar med kravene i kapitalkravfrskriftens del IX Side 12

13 Markedsrisik Eiendmsrisik Operasjnell risik Likviditet g mdømmerisik Strategisk g frretningsmessig risik Frsikring g pensjnsrisik Risik fr ufrsvarlig gjeldsppbygging Systemrisik Rindal Sparebank har sm følge av klare strategiske valg i styret hatt gd vekst siste år. Et av de strategiske valgene var å pprette et avdelingskntr på Grilstad Marina i Trndheim. Avdelingskntret vil i all hvedsak betjene privatmarkedet, g vil priritere å rekruttere kunder innenfr bliglån med gd sikkerhet. Utlånsveksten sm er ppnådd i 2016 har da gså i str grad kmmet innenfr segmentet bliglån. Mye av veksten har kmmet i Trndheim med megn, g med lkal tilstedeværelse har banken gd kjennskap til markedet. I tillegg til bjektive pplysninger m verdier sm kmmer til uttrykk gjennm knkrete avtaler m kjøp g salg, har en gså brukt eksterne kilder sm ppdateres løpende fr å kunne kntrllere at prissettingen ikke avviker i fr str grad fra de generelle markedsprisene. Rindal Sparebank har alltid hatt sm strategi å finansiere næringsvirksmhet kun i egen kmmune. Det har generelt vært få nyetableringer innenfr næringslivet i Rindal de siste årene, g fr å ppretthlde g øke andelen utlån til næring har banken nå åpnet fr å finansiere næring utenfr egen kmmune via såkalte ameta-lån. Banken har på den bakgrunn deltatt i flere lånesyndikater sammen med andre Eikabanker i Trndheimsmrådet det siste året. Lkalt har det vært flere bruksutbygginger g gd aktivitet innenfr landbruket, g banken har med dette gså fått økte utlån innenfr næring i tillegg til tidligere nevnte vekst på bliglån. Risiken fr tap vurderes til å være uendret siste år, g sum nedskrivninger er ikke endret i Rindal Sparebank benytter en vurderings- g rapprteringsmdell fr virksmhetsstyringen sm er utviklet i g av samarbeidsselskapet Eika ViS AS. Dette er en mdell sm brukes av alle aksjnærbankene, g sm tar utgangspunkt i CEBS GL 03 ( Guidelines n the Applicatin f the Supervisry Review Prcess under Pilar 2). De 21 prinsippene fr styring g kntrll sm inngår i mdellen, er de samme sm Finanstilsynets mdul fr vurdering av verrdnet styring g kntrll baserer seg på. Krisen i finansmarkedene i 2008, g de siste års utvikling i internasjnal øknmi, vil sm en helt naturlig knsekvens føre til økt fkus på risikstyring g kntrll. Rindal Sparebank har i all vesentlighet implementert de plicyene g styringsdkumentene sm inngår i ViS-mdellen, g styret vil gjennm nye prsesser løpende ajurføre g justere disse dkumentene sm følge av nye frutsetninger fr vurderingene. Virksmhetsstyringsmdellen er grunnlagsdkumentet fr både bankens ICAAP-vurdering, g den interne kntrllen. Styret får rapprter m utviklingen både på utlåns- g verdipapirmrådet månedlig. Risikstyringsfunksjnen inngår i bankens internkntrllsystem. Den enkelte ansvarlige på hvert aktivitetsmråde rapprterer til banksjef t ganger pr. år. Styret får seg frelagt en halvårsrapprt g en årsrapprt, g styret mener at ttalrisiken i Rindal Sparebank er lav til mderat innenfr de risikmrådene sm mtales nedenfr. Ekstern revisr avgir en uavhengig bekreftelse av internkntrllen sm en del av årsrapprten. Infrmasjn i samsvar med kravene i kapitalkravfrskriftens del IX Side 13

14 Kredittrisik er risiken fr at banken påføres tap i frbindelse med kredittgivningen på grunn av at kunden ikke ppfyller sine betalingsfrpliktelser verfr banken på grunn av manglende betalingsevne eller betalingsvilje, eller at de sikkerhetene sm er stilt fr kreditten ikke dekker bankens engasjement fullt ut. Styret i Rindal Sparebank vurderer kvaliteten på bankens utlånsprtefølje til å være gd. Kjøp av bligasjner blir i den sammenheng vurdert sm lån til utsteder, g bligasjnsprteføljen vurderes til å ha lav kredittrisik. Banken fretar en årlig engasjementsgjennmgang basert på et utvalg av kriterier fr hvilke engasjementer sm skal gjennmgås, g det blir gjrt en realisasjnsvurdering av alle pantesikkerheter i frhld til engasjementets pålydende. Alle kredittengasjementer blir i tillegg risikklassifisert basert på en mdell sm beregner sannsynligheten fr at engasjementet blir mislighldt i løpet av de neste 12 måneder. Engasjementsgjennmgangen g risikklassifiseringen danner grunnlaget fr bankens nedskrivninger, sammen med kntinuerlig ppfølging g vurdering gjennm året. Lånerestansene er frtsatt svært lave g pr var ingen næringslån i restanse. Mislighldsvlumet har vært svært lavt gjennm året g strukturen i utlånsprteføljen samsvarer med bankens kredittplicy med 18,5 % lån til næringslivsfrmål inklusive landbruk (16 % på samme tid i fjr). Plicymålet er maksimalt 25 % utlån til næringsfrmål. Utlånsveksten var 17,6 % i 2016 inkl. utlånsøkning i EBK. Banken har hatt svært lite tap på utlån sett ver den siste 10-årsperiden. Knstaterte tap utgjør i gjennmsnitt kun 0,02 % av brutt utlån fr disse årene. Med ttale individuelle g gruppevise nedskrivinger på i alt 7,98 mill, tilsvarende 0,54 % av brutt utlån, er det tatt gd høyde fr eventuelle framtidige tap. Markedsrisik er risiken fr at banken skal få tap sm følge av rente g kursendringer på bankens verdipapirbehldning, samt kursendringer på valutabehldning. Rindal Sparebank deler inn aksjebehldningen i krtsiktige plasseringer g anleggsaksjer. Markedsrisik på aksjer g egenkapitalbevis er knyttet til krtsiktige plasseringer, g denne behldningen har en markedsverdi pr på kr. 2,9 mill. Behldningen utgjør kun 0,17 % av bankens frvaltningskapital, g vurderes til å ha en mderat risik. Bankens behldning av anleggsaksjer består strt sett av aksjer i strategiske selskaper. Banken handler ikke med valuta utver kjøp g salg av reisevaluta til våre kunder. Valutarisiken er derfr ubetydelig. Operasjnell risik defineres sm risiken fr tap sm skyldes utilstrekkelige eller sviktende interne prsesser, svikt hs mennesker g i systemer eller eksterne hendelser. Styret g bankens administrative ledelse har fkus på å begrense perasjnell risik gjennm gde styringssystemer g gd kntrll med virksmheten. Kvaliteten på interne prsesser vurderes sm svært gd med få avvik. Banken har et mfattende internkntrllsystem sm brukes i denne ppfølgingen. Infrmasjn i samsvar med kravene i kapitalkravfrskriftens del IX Side 14

15 Banken g bankens kunder er sårbare ved teknisk svikt i IT-systemene, samtidig sm bransjen merker en økende kriminell aktivitet fr å få tilgang til våre datasystem. Banken har tatt i bruk et fellesutviklet virksmhetsstyringspplegg fra Eika VIS sm brukes i det daglige arbeidet g av bankens styre. Knsentrasjnsrisik defineres sm risik fr tap sm følge av knsentrasjn m: Enkeltkunder Enkelte bransjer Gegrafiske mråder Styret i Rindal Sparebank har i sin kredittplicy fastsatt rammer fr knsentrasjnsrisik blant annet ved å fastsette rammer fr antall g ttalvlum fr såkalt stre engasjement sm skal rapprteres (ver 10 % av nett ansvarlig kapital). Pr har banken 2 slike engasjementer, mens det i plicyen er satt en begrensning på 6. Denne risiktypen defineres sm risik fr uventet verdifall på institusjnens eiendmmer eller prteføljer av eiendmsinvesteringer, eller uventede tap på lån til datterselskaper sm er eiendmsselskaper (fte er eiendmsmassen skilt ut i egne datterselskaper). Eiendmsprisrisik knyttet til utlån til eiendmssektren eller eiendeler sm sikkerhet dekkes under kredittrisik g knsentrasjnsrisik. Rindal Sparebank antas å ha en svært lav eiendmsrisik, sm er relatert til bankens eget frretningsbygg sm pr er bkført til kr. 3,7 mill. Likviditetsrisik defineres sm risiken fr at en bank ikke klarer å ppfylle sine frpliktelser g/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det ppstår vesentlige ekstramkstninger i frm av prisfall på eiendeler sm må realiseres, eller i frm av ekstra dyr finansiering. Rindal Sparebanks likviditetssituasjn pr anses sm svært gd. Styret har tett ppfølging av bankens funding- g finansieringsrisik gjennm månedlig rapprtering av status i frhld til satte nøkkeltallsmål. Rindal Sparebank har pr en prtefølje av bligasjner g sertifikater på i alt kr. 106 mill. 75 mill. av dette er depnert i Nrges Bank, g kan benyttes sm sikkerhet fr lån, mens verskytende del av behldningen kan msettes. Likviditeten i disse papirene vurderes til å være gd i dagens marked. Banken har gså en trekkrett i ppgjørsbank på 50 mill, mens innskuddsdekningen er på 78,7 % siste årsskifte. I langtidsbudsjettene har en satt et minimumsmål på 75 % i innskuddsdekning. Frretningsrisik defineres sm risiken fr uventede inntekstsvingninger ut fra andre frhld enn kredittrisik, markedsrisik g perasjnell risik. Risiken kan pptre i ulike frretnings- eller prduktsegmenter g være knyttet til knjunktursvingninger g endret kundeatferd. Endring i nivået fr den frretningsmessige risiken, vurderes kvartalsvis i styrets kvartalsrapprt. Målppnåelse pr. aktivitetsmråde vurderes knkret ftere, gjerne månedlig. Infrmasjn i samsvar med kravene i kapitalkravfrskriftens del IX Side 15

16 Omdømmerisik defineres sm risik fr svikt i inntjening g kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit g mdømme i markedet, dvs. hs kunder, mtparter, eiere g myndigheter. Interne avvik sm kan påføre banken mdømmetap, behandles månedlig i krdineringsfrumet fr aktivitetsmrådene. I tillegg ppsummeres alle avvik i halv- g helårsrapprten fr internkntrllen. Strategisk risik er risik fr uventede tap eller sviktende inntjening i frhld til prgnser knyttet til vekstambisjner, inntreden i nye markeder eller ppkjøp. Rindal Sparebank har sm verrdnet strategi å være tilsluttet en allianse. Alliansevalg er derfr vurdert sm en del av den ttale strategiske risiken. Rindal Sparebank har i alle år først g fremst vært en bank med lkal sparebankprfil. I det legger en først g fremst at banken skal være en viktig aktør i utviklingen av rindalssamfunnet gjennm å engasjere seg i tiltak g sikre finansieringsbistand fr gde g lønnsmme prsjekter i framtida, både fr privatpersner g bedrifter. Utviklingen lkalt tilsier at banken har fr lite grunnlag fr å ppnå ønsket vekst. Banken fattet derfr i 2016 et strategisk valg m å etablere et avdelingskntr på Grilstad Marina i Trndheim fr å ppnå de mål sm bankens styre har satt. Priritert mråde fr avdelingskntret er å skaffe vekst innenfr privatmarkedet, frtrinnsvis utlån med pant i blig. Banken har fra før mange privatkunder i mrådet, g den strategiske risiken med etableringen vurderes til å være mderat. Rindal Sparebank er en del av Eika-Alliansen, g har en eierandel på 0,65 % i Eika-Gruppen AS. Systemrisik kan ppstå ved at prblemer hs Eika-Gruppen AS, eller andre banker i alliansen smitter ver på enkeltbanker. Dette kan gi seg utslag i fallende verdi på verdipapirprtefølje, prblemer med å få tak i likviditet, g høy pris på funding. Infrmasjn i samsvar med kravene i kapitalkravfrskriftens del IX Side 16

17 1 Utsteder N/A Entydig identifikasjnskde (f.eks. CUSIP, ISIN eller Blmbergs 2 identifikasjnskde fr rettede emisjner) N/A 3 Gjeldende lvgivning fr instrumentet, N/A 4 Regler sm gjelder i vergangsperiden N/A 5 Regler sm gjelder etter vergangsperiden N/A Medregning på selskaps- eller (del)knslidert nivå, selskaps- g 6 (del)knslidert nivå N/A 7 Instrumenttype (typer skal spesifiseres fr hver jurisdiksjn) N/A Beløp sm inngår i ansvarlig kapital (i milliner NOK fra seneste 8 rapprteringsdat) N/A 9 Instrumentets nminelle verdi N/A 9a Emisjnskurs N/A 9b Innløsningskurs N/A 10 Regnskapsmessig klassifisering N/A 11 Opprinnelig utstedelsesdat N/A 12 Evigvarende eller tidsbegrenset N/A 13 Opprinnelig frfallsdat N/A 14 Innløsningsrett fr utsteder frutsatt samtykke fra Finanstilsynet N/A Dat fr innløsningsrett, eventuell betinget innløsningsrett g 15 innløsningsbeløp N/A 16 Dater fr eventuell etterfølgende innløsningsrett N/A 17 Fast eller flytende rente/utbytte N/A 18 Rentesats g eventuell tilknyttet referanserente N/A Vilkår m at det ikke kan betales utbytte hvis det ikke er betalt rente på 19 instrumentet («dividend stpper») N/A 20a Full fleksibilitet, delvis fleksibilitet eller pliktig (med hensyn til tidspunkt) 20b Full fleksibilitet, delvis fleksibilitet eller pliktig (med hensyn til beløp) N/A 21 Vilkår m renteøkning eller annet incitament til innfrielse N/A 22 Ikke- kumulativ eller kumulativ N/A 23 Knvertibel eller ikke knvertibel N/A 24 Hvis knvertibel, nivå(er) sm utløser knvertering N/A 25 Hvis knvertibel, hel eller delvis N/A 26 Hvis knvertibel, knverteringskurs N/A 27 Hvis knvertibel, pliktig eller valgfri N/A 28 Hvis knvertibel, ppgi instrumenttypen det knverteres til N/A 29 Hvis knvertibel, ppgi utsteder av instrumentene det knverteres til N/A 30 Vilkår m nedskrivning N/A 31 Hvis nedskrivning, nivå sm utløser nedskrivning N/A 32 Hvis nedskrivning, hel eller delvis N/A 33 Hvis nedskrivning, med endelig virkning eller midlertidig N/A 34 Hvis midlertidig nedskrivning, beskrivelse av ppskrivningsmekanismen N/A Priritetsrekkefølge ved avvikling (ppgi instrumenttypen sm har nærmeste 35 bedre priritet) N/A 36 Vilkår sm gjør at instrumentet ikke kan medregnes etter vergangsperiden N/A 37 Hvis ja, spesifiser hvilke vilkår sm ikke ppfyller nye krav N/A N/A Infrmasjn i samsvar med kravene i kapitalkravfrskriftens del IX Side 17

18 (A) (B) Beløp på daten Referanser til artikler i fr ffentliggjøring frrdningen (CRR) 1 Kapitalinstrumenter g tilhørende verkursfnd 26 (1), 27, 28 g 29 herav: instrumenttype 1 herav: instrumenttype 2 herav: instrumenttype 3 2 Opptjent egenkapital i frm av tidligere års tilbakehldte resultater ,00 26 (1) (c) 3 Akkumulerte andre inntekter g kstnader g andre fnd.l. 26 (1) (d) g (e) 3a Avsetning fr generell bankrisik 26 (1) (f) 4 Rene kjernekapitalinstrumenter mfattet av vergangsbestemmelser Statlige innskudd av ren kjernekapital mfattet av vergangsbestemmelser 5 Minritetsinteresser 84 5a Revidert delårsverskudd fratrukket påregnelig skatt mv. g utbytte ,00 26 (2) (C) Beløp mfattet av vergangsregler 7 Verdijusteringer sm følge av kravene m 34 g Immaterielle eiendeler redusert med utsatt skatt (negativt beløp) 36 (1) (b) g 37 9 Tmt felt i EØS Utsatt skattefrdel sm ikke skyldes midlertidige frskjeller redusert med 10 utsatt skatt sm kan mtregnes (negativt beløp) 36 (1) (c) g Verdiendringer på sikringsinstrumenter ved kntantstrømsikring 33 (1) (a) Psitive verdier av justert frventet tap etter kapitalkravsfrskriften (tas inn sm negativt beløp) 36 (1) (d), 40 g Økning i egenkapitalen knyttet til fremtidig inntekt grunnet verdipapiriserte eiendeler (negativt beløp) 32 (1) Gevinster eller tap på gjeld målt til virkelig verdi sm skyldes endringer i 14 egen kredittverdighet 33 (1) (b) g (c) 15 Overfinansiering av pensjnsfrpliktelser (negativt beløp) 36 (1) (e) g 41 Direkte, indirekte g syntetiske behldninger av egne rene 16 kjernekapitalinstrumenter (negativt beløp) 36 (1) (f) g 42 Behldning av ren kjernekapital i annet selskap i finansiell sektr sm har en 17 gjensidig investering av ansvarlig kapital (negativt beløp) 36 (1) (g) g Direkte, indirekte g syntetiske behldninger av ren kjernekapital i andre selskaper i finansiell sektr der institusjnen ikke har en vesentlig investering. Beløp sm verstiger grensen på 10 %, regnet etter fradrag sm er tillatt fr krte psisjner (negativt beløp) ,00 36 (1) (h), 43, 45, 46, 49 (2), 79, 469 (1) (a), 472 (10) g 478 (1) Direkte, indirekte g syntetiske behldninger av ren kjernekapital i andre selskaper i finansiell sektr der institusjnen har vesentlige investeringer sm samlet verstiger grensen på 10 %. Beløp regnet etter fradrag sm er tillatt 36 (1) (i), 43, 45, 47, fr krte psisjner (negativt beløp) (1) (b), 49 (1) til (3) g Tmt felt i EØS 20a Pster sm alternativt kan få 1250 % risikvekt (negativt beløp), 36 (1) (k) 20b herav: kvalifiserte eiendeler i selskap utenfr finansiell sektr (negativt beløp) 36 (1) (k) (i) g 89 til 91 20c herav: verdipapiriseringspsisjner (negativt beløp) 36 (1) (k) (ii), 243 (1) (b), 20d herav: mtpartsrisik fr transaksjner sm ikke er avsluttet (negativt beløp) 36 (1) (k) (iii) g 379 (3) Utsatt skattefrdel sm skyldes midlertidige frskjeller g sm verstiger unntaksgrensen på 10 %, redusert med utsatt skatt sm kan mtregnes 21 (negativt beløp) 36 (1) (c), 38 g 48 (1) (a) 22 Beløp sm verstiger unntaksgrensen på 17,65 % (negativt beløp) 48 (1) herav: direkte, indirekte g syntetiske behldninger av ren kjernekapital i andre selskaper i finansiell sektr der institusjnen har en vesentlig 23 investering (negativt beløp) 36 (1) (i) g 48 (1) (b) 24 Tmt felt i EØS herav: utsatt skattefrdel sm skyldes midlertidige frskjeller (negativt 25 beløp) 36 (1) (c), 38 g 48 (1) (a) 25a Akkumulert underskudd i inneværende regnskapsår (negativt beløp) 36 (1) (a) 25b Påregnelig skatt relatert til rene kjernekapitalpster (negativt beløp) 36 (1) (l) 26 Justeringer i ren kjernekapital sm følge av vergangsbestemmelser Sum 26a g 26b Overgangsbestemmelser fr regulatriske filtre relaterte til urealiserte 26a gevinster g tap herav: filter fr urealisert tap 1 herav: filter fr urealisert tap 2 herav: filter fr urealisert gevinst 1 (negativt beløp) 468 herav: filter fr urealisert gevinst 2 (negativt beløp) 468 Beløp sm skal trekkes fra eller legges til ren kjernekapital sm følge av 26b vergangsbestemmelser fr andre filtre g fradrag herav: 27 Overskytende fradrag i annen gdkjent kjernekapital (negativt beløp) 36 (1) (j) Infrmasjn i samsvar med kravene i kapitalkravfrskriftens del IX Side 18

19 30 Kapitalinstrumenter g tilhørende verkursfnd 51 g herav: klassifisert sm egenkapital etter gjeldende regnskapsstandard 32 herav: klassifisert sm gjeld etter gjeldende regnskapsstandard 33 Fndsbligasjnskapital mfattet av vergangsbestemmelser 486 (3) g (5) Statlige innskudd av fndsbligasjnskapital mfattet av vergangsbestemmelser Fndsbligasjnskapital utstedt av datterselskaper til tredjeparter sm kan 34 medregnes i annen gdkjent kjernekapital 85 g herav: instrumenter mfattet av vergangsbestemmelser 37 Direkte, indirekte g syntetiske behldninger av egen fndsbligasjnskapital (negativt beløp) 52 (1) (b), 56 (a) g 57 Behldning av annen gdkjent kjernekapital i annet selskap i finansiell sektr 38 sm har en gjensidig investering av ansvarlig kapital (negativt beløp) 56 (b) g 58 Direkte, indirekte g syntetiske behldninger av fndsbligasjnskapital i andre selskaper i finansiell sektr der institusjnen ikke har en vesentlig investering. Beløp sm verstiger grensen på 10 %, regnet etter fradrag sm 39 er tillatt fr krte psisjner (negativt beløp) 56 (c), 59, 60 g 79 Direkte, indirekte g syntetiske behldninger av fndsbligasjnskapital i andre selskaper i finansiell sektr der institusjnen har en vesentlig 40 investering. Beløp regnet etter fradrag sm er tillatt fr krte psisjner 56 (d), 59 g Justeringer i annen gdkjent kjernekapital sm følge av vergangsbestemmelser Fradrag sm skal gjøres i annen gdkjent kjernekapital, i stedet fr ren 41a kjernekapital, sm følge av vergangsbestemmelser (negativt beløp) herav: spesifiser de enkelte pstene linje fr linje 41b Fradrag sm skal gjøres i annen gdkjent kjernekapital, i stedet fr tilleggskapital, sm følge av vergangsbestemmelser (negativt beløp) herav: spesifiser de enkelte pstene linje fr linje Beløp sm skal trekkes fra eller legges til annen gdkjent kjernekapital sm 41c følge av vergangsbestemmelser fr andre filtre g fradrag herav: filter fr urealisert tap herav: filter fr urealisert gevinst (negativt beløp) herav: 42 Overskytende fradrag i tilleggskapital (negativt beløp) 56 (e) Sum rad 41a, 41b g 41c 469 (1) (b) g 472 (10) (a) 46 Kapitalinstrumenter g tilhørende verkursfnd 62 g Tilleggskapital mfattet av vergangsbestemmelser 486 (4) g (5) Statlige innskudd av tilleggskapital mfattet av vergangsbestemmelser Ansvarlig lånekapital utstedt av datterselskaper til tredjeparter sm kan 48 medregnes i tilleggskapitalen 87 g herav: instrumenter mfattet av vergangsbestemmelser 50 Tallverdien av negative verdier av justert frventet tap 62 (c) g (d) Infrmasjn i samsvar med kravene i kapitalkravfrskriftens del IX Side 19

20 52 Direkte, indirekte g syntetiske behldninger av egen ansvarlig lånekapital (negativt beløp) 63 (b) (i), 66 (a) g 67 Behldning av tilleggskapital i annet selskap i finansiell sektr sm har en 53 gjensidig investering av ansvarlig kapital (negativt beløp) 66 (b) g 68 Direkte, indirekte g syntetiske behldninger av ansvarlig lånekapital i andre selskaper i finansiell sektr der institusjnen ikke har en vesentlig investering. Beløp sm verstiger grensen på 10 %, regnet etter fradrag sm 54 er tillatt fr krte psisjner (negativt beløp) 66 (c), 69, 70 g 79 54a herav: nye behldninger sm ikke mfattes av vergangsbestemmelser herav: behldninger fra før 1. januar 2013 mfattet av 54b vergangsbestemmelser Direkte, indirekte g syntetiske behldninger av ansvarlig lånekapital i andre selskaper i finansiell sektr der institusjnen har en vesentlig investering. 55 Beløp regnet etter fradrag sm er tillatt fr krte psisjner (negativt beløp) 66 (d), 69 g 79 Justeringer i tilleggskapital sm følge av vergangsbestemmelser (negativt 56 beløp) Fradrag sm skal gjøres i tilleggskapital, i stedet fr ren kjernekapital, sm 56a følge av vergangsbestemmelser (negativt beløp) herav: spesifiser de enkelte pstene linje fr linje Fradrag sm skal gjøres i tilleggskapital, i stedet fr annen gdkjent 56b kjernekapital, sm følge av vergangsbestemmelser (negativt beløp) herav: spesifiser de enkelte pstene linje fr linje 56c Beløp sm skal trekkes fra eller legges til tilleggskapitalen sm følge av vergangsbestemmelser fr filtre g andre fradrag 468 herav: filter fr urealisert tap herav: filter fr urealisert gevinst 468 herav: Sum rad 56a, 56b g 56c 469 (1) (b) g 472 (10) (a) 59a Økning i beregningsgrunnlaget sm følge av vergangsbestemmelser herav: beløp sm ikke er trukket fra ren kjernekapital herav: beløp sm ikke er trukket fra annen gdkjent kjernekapital herav: beløp sm ikke er trukket fra tilleggskapital 472 (10) (b) 469 (1) (b) 61 Ren kjernekapitaldekning 20,95 % 92 (2) (a) 62 Kjernekapitaldekning 20,95 % 92 (2) (b) 63 Kapitaldekning 20,95 % 92 (2) (c) 64 Kmbinert bufferkrav sm prsent av beregningsgrunnlaget 11,00 % 65 herav: bevaringsbuffer ,00 66 herav: mtsyklisk buffer ,00 67 herav: systemrisikbuffer ,00 67a herav: buffer fr andre systemviktige institusjner (O-SII-buffer) CRD Ren kjernekapital tilgjengelig fr ppfyllelse av bufferkrav 12,95 % CRD Ikke relevant etter EØS-regler 70 Ikke relevant etter EØS-regler 71 Ikke relevant etter EØS-regler CRD 128, 129, 130, 131 g 133 Infrmasjn i samsvar med kravene i kapitalkravfrskriftens del IX Side 20

21 72 Behldninger av ansvarlig kapital i andre selskaper i finansiell sektr der institusjnen har en ikke vesentlig investering, sm samlet er under grensen på 10 %. Beløp regnet etter fradrag sm er tillatt fr krte psisjner ,00 36 (1) (h), 45, 46, 472 (10), 56 (c), 59, 60, 66 (c), 69 g 70 Behldninger av ren kjernekapital i andre selskaper i finansiell sektr der institusjnen har en vesentlig investering, sm samlet er under grensen på %. Beløp regnet etter fradrag sm er tillatt fr krte psisjner. 36 (1) (i), 45 g Tmt felt i EØS Utsatt skattefrdel sm skyldes midlertidige frskjeller redusert med utsatt 75 skatt sm kan mtregnes, sm er under grensen på 10 %. 36 (1) (c), 38 g Generelle kredittrisikreserver Grense fr medregning av generelle kredittrisikreserver i tilleggskapitalen Tallverdien av negative verdier av justert frventet tap 62 Grense fr medregning i tilleggskapitalen av verskytende 79 regnskapsmessige nedskrivninger 62 Grense fr medregning av rene kjernekapitalinstrumenter mfattet av 80 vergangsbestemmelser 484 (3) g 486 (2) g (5) 81 Overskytende ren kjernekapital mfattet av vergangsbestemmelser 484 (3) g 486 (2) g (5) Grense fr medregning av fndsbligasjnskapital mfattet av 82 vergangsbestemmelser 484 (4) g 486 (3) g (5) 83 Overskytende fndsbligasjnskapital mfattet av vergangsbestemmelser 484 (4) g 486 (3) g (5) Grense fr medregning av ansvarlig lånekapital mfattet av 84 vergangsbestemmelser 484 (5) g 486 (4) g (5) 85 Overskytende ansvarlig lånekapital mfattet av vergangsbestemmelser 484 (5) g 486 (4) g (5) Infrmasjn i samsvar med kravene i kapitalkravfrskriftens del IX Side 21