VEILEDER. Kartlegging og dokumentasjon av naturmangfold ved bygging av små kraftverk - revidert utgave. Nr 6/2018

Transkript

1 VEILEDER Nr 6/2018 Kartlegging g dkumentasjn av naturmangfld ved bygging av små kraftverk - revidert utgave MAL FOR UTARBEIDELSE AV RAPPORT Auen Krbøl (NVE) Pernille Lund Hel (Miljødirektratet) 2018

2 Veileder nr Kartlegging g dkumentasjn av naturmangfld ved bygging av små kraftverk - revidert utgave Utgitt av: Redaktør: Frfatter: Nrges vassdrags- g energidirektrat Auen Krbøl Auen Krbøl (NVE) Pernille Lund Hel (Miljødirektratet) Trykk: NVEs hustrykkeri Frsideft: Miljødirektratet ISBN: ISSN: Sammendrag: Denne veilederen tar bare pp kravene til undersøkelser av naturmangfld ved bygging av små kraftverk. Naturmangfld er bare ett av flere tema sm må utredes på miljøsiden. Vi viser til NVEs mal fr småkraftverksøknader fr andre temaer. Den nye malen fr utarbeidelse av rapprt m naturmangfld sm blir presentert i dette dkumentet er et resultat av et samarbeid mellm NVE g Miljødirektratet. Emnerd: Småkraftverk, knsesjnssøknad, dkumentasjn av naturmangfld, krav m rapprtering Nrges vassdrags- g energidirektrat Middelthunsgate 29 Pstbks 5091 Majrstua 0301 OSLO Telefn: Epst: nve@nve.n Internett:

3 Innhld Innhld... 1 Frrd... 2 Bakgrunn... 3 Generelt m naturmangfld... 4 Kartlegging av bilgisk mangfld... 4 Mal fr rapprt... 7 Litteratur... 13

4 Frrd I medhld av vannressurslven 23 kan vassdragsmyndigheten sm grunnlag fr en knsesjnsbehandling kreve: «pplysninger av søkeren g kan bestemme at søkeren skal freta eller bekste undersøkelser eller utredninger sm trengs fr å klarlegge frdeler eller ulemper av tiltaket». Denne veilederen tar bare pp kravene til undersøkelse av naturmangfld fr små kraftverk. Naturmangfld er bare ett av flere tema sm må utredes på miljøsiden. Vi viser til NVEs mal fr småkraftverksøknader fr andre temaer. Fr større kraftverk eller andre inngrep følges egne veiledere. Fr en gjennmgang av alle tema knyttet til planlegging, bygging g drift av små kraftverk viser vi til NVEs veileder nr. 1/2010. Fr ytterligere infrmasjn viser vi til NVEs nettsider. Denne veilederen er en videreføring av NVE veileder 1/2004, 3/2007 g 3/2009 g revidert sm følge av bl.a. NVE rapprt 102/2015 g et generelt behv fr ppdatering. Den nye malen fr utarbeidelse av rapprt m naturmangfld sm blir presentert i dette dkumentet, er et resultat av et samarbeid mellm NVE g Miljødirektratet (MD). Denne veilederen med tilhørende mal er utarbeidet av Tr Carlsen (tidligere NVE), Auen Krbøl (NVE) g Pernille Lund Hel (Miljødirektratet). Jarl Kksvik (Miljødirektratet) har bidratt med verdifulle innspill. Osl Rune Flatby direktør (NVE) Yngve Svarte avdelingsdirektør (Miljødirektratet) 2

5 Bakgrunn Olje- g energidepartementet (OED) stilte i brev av 20. februar 2003 krav til utbyggere av småkraftverk m gjennmføring av en faglig undersøkelse av bilgisk mangfld. Sm en følge av dette utarbeidet NVE g DN (nå Miljødirektratet) veilederen «Dkumentasjn av bilgisk mangfld ved bygging av småkraftverk» (NVE-veileder 1/2004). Denne ble revidert i Den 3. nvember 2008 ba OED m at NVE skulle revidere veilederen på ny basert på anbefalinger fra rapprten «Små vannkraftverk. Evaluering av dkumentasjn av bilgisk mangfld» (Gaarder & Melby 2008). Resultatet ble NVE-veileder 3/2009. Rapprten «Etterundersøkelser av flra g naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging» (Gaarder g Høitmt 2015) pekte på ytterligere frbedringsmuligheter fr NVEs veileder. NVE har gså sett behvet fr å revidere veilederen slik at den samsvarer bedre med naturmangfldlven, frskrift m knsekvensutredninger, vannfrskriften g gjeldende håndbøker fra Statens vegvesen g Miljødirektratet. Tiltakshaver er ansvarlig fr at beslutningsgrunnlaget fr naturmangfldet er tilstrekkelig utredet. Det skal utarbeides en rapprt sm bygger på kjent kunnskap g undersøkelser i felt. Feltundersøkelsene skal utføres av faglig kmpetent persnell innen de temaene sm er viktig i den enkelte sak. I frkant av feltregistreringene skal fylkesmannen kntaktes g eventuelle tilbakemeldinger på hva sm er viktigst å få dkumentert skal legges til grunn fr utredningene. Erfaringsmessig er frekmst av spesielle naturtyper sm bekkekløfter g fssesprøytsner med fuktighetskrevende artsmangfld sentrale tema. I tillegg vil nasjnale laksevassdrag g andre vassdrag med vandrende fiskebestander (både anadrme, katadrme eller kjente strørretbestander) kreve ekstra ppmerksmhet. I en del tilfeller vil gså tekniske inngrep sm veibygging g etablering av rørgate berøre viktige naturtyper 1, vegetasjnstyper eller rødlistearter. NVEs erfaringer viser et klart behv fr å definere en standardisert fremgangsmåte g enhetlig rapprteringsfrm i en mal slik at tiltakshavere ikke er i tvil m hva sm frventes fra frvaltningen. En mal vil gså gjøre det enklere fr søkere å sikre at nødvendige undersøkelser g vurderinger er gjennmført, ne sm igjen vil frenkle saksbehandlingen. NVE har derfr laget en mal sm angir ppsett fr dkumentasjn. Ved å følge NVEs mal vil det gså frenkle frvaltningens vurdering av m utredningene ppfyller de krav sm stilles til kunnskapsgrunnlag gjennm vassdragslvgivningen, naturmangfldlven, knsekvensutredningsfrskriften g vannfrskriften. Malen er utarbeidet med tanke på små vannkraftverk, men deler av malen kan gså ha nytteverdi fr planlegging av andre typer vassdragsinngrep. Fr tiltak sm er meldepliktige etter KU-bestemmelsene i plan- g bygningslven, skal frhldet til naturmangfld utredes i henhld til fastsatt utredningsprgram. Dersm ikke rapprten innehlder tilstrekkelig dkumentasjn vil det kunne fremmes krav m tilleggsundersøkelser i henhld til vannressurslven 23, jf. gså Frskrift m knsekvensutredninger, 27. Denne veilederen er avgrenset til utredninger m naturmangfld. Når det gjelder tiltakets virkninger på andre miljøfaglige utredningstema (f.eks. landskap, friluftsliv, reindrift, kulturminner, sv), skal dette mtales i søknaden sm skissert i NVEs søknadsmal fr småkraftverk. 1 Viktige naturtyper på land, i ferskvann g marint. Jf. håndbøker fra Miljødirektratet m kartlegging av naturtyper g marine typer (håndbk 13 g 19). 3

6 Generelt m naturmangfld Nrsk handlingsplan fr naturmangfld Natur fr livet (Meld.St. 14 ( )) gir denne definisjnen av naturmangfld g bilgisk mangfld: «Naturmangfld er bilgisk mangfld, landskapsmessig mangfld g gelgisk mangfld, sm ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskelig påvirkning» «Bilgisk mangfld er mangfldet av øksystemer, arter g genetiske variasjner innenfr artene, g de øklgiske sammenhengene mellm disse kmpnentene.» Hvilke arter sm finnes på ulike lkaliteter er bestemt av en rekke faktrer bl.a. klima g gelgi, innvandringshistrie, påvirkning fra andre arter g av naturlige g menneskeskapte frandringer. Områder med nenlunde like betingelser vil kunne innehlde mange av de samme artene, ne sm gjør at natur i større eller mindre grad kan inndeles i naturtyper. En slik inndeling gjør det mulig å gi en versiktlig g karakteriserende beskrivelse av nrsk natur med tanke på bilgisk mangfld. Identifisering av viktige naturtyper er en viktig del av arbeidet med bilgisk mangfld i Nrge. Et mråde kan være mer verdifullt enn et annet med tanke på bilgisk mangfld. Det kan skyldes at det er sjeldent, særlig representativt, spesielt artsrikt eller at det er et levemråde fr sjeldne, sårbare eller truede arter. Bevaring av bilgisk mangfld betyr ikke bare at en skal ta vare på de enkelte artene, men gså på variasjnen av naturtyper, selv m disse ikke nødvendigvis er spesielt artsrike eller innehlder truede arter. Kartlegging av bilgisk mangfld Vannressurslven 23 gir bestemmelser m innhldet i en knsesjnssøknad. Søknaden skal gi grunnlag fr å avgjøre m knsesjn kan gis, g i tilfelle på hvilke vilkår. Vilkår fr knsesjnen kan fastsettes etter lvens 26. Krav til bærekraftig bruk av naturen g prinsipper fr ffentlig beslutningstaking følger av naturmangfldlven kapittel II, Søknader blir ikke ferdigbehandlet før det freligger tilstrekkelig infrmasjn m knsekvensene av en utbygging. Fr bilgisk mangfld innebærer dette en versikt ver hvilke verdier sm er i influensmrådet g en vurdering av hvrdan verdiene blir berørt ved en eventuell utbygging. Det skal tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på bilgisk mangfld gjennm eventuelle prsjektjusteringer g avbøtende tiltak. NVE har ansvaret fr å sette krav til innhld g mfang av hvrdan bilgiske verdier skal utredes i knsesjnssøknader. NVE har gså ansvar fr å avgjøre m søknader m bygging av småkraftverk tilfredsstiller kravet m at frdeler g ulemper av tiltaket er tilfredsstillende belyst. Miljøvernavdelingene hs fylkesmennene er sentrale i det reginale arbeidet med kartlegging g frvaltning av det bilgiske mangfldet. Frmålet med å stille krav m dkumentasjn av verdier g vurdering av påvirkninger g knsekvenser fr bilgisk mangfld er å fremskaffe beslutningsrelevant infrmasjn knyttet til knkrete utbyggingsprsjekter. Nrsk rødliste fr naturtyper, Frskrift m utvalgte naturtyper 2 g Miljødirektratets håndbøker fr viktige naturtyper angir hvilke naturtyper sm skal vurderes i frbindelse med søknader m små vannkraftverk. 2 At en naturtype har status sm utvalgt betyr at den anses sm viktigere enn andre naturtyper, g at det skal tas spesielle hensyn til slike frekmster. 4

7 Gjeldende rødliste fr arter (fr tiden Henriksen S. g Hilm O. (red.) 2015, Nrsk rødliste fr arter 2015 Artsdatabanken, Nrge) gir en samlet versikt ver de mest truete g sjeldne artene i Nrge. Denne, sammen med Miljødirektratets liste ver arter av nasjnal frvaltningsinteresse g Frskrifter m pririterte 3 arter, skal brukes ved vurderingen av et mrådes verdi fr bilgisk mangfld. NVE har fått utarbeidet en rapprt med tilhørende faktaark sm skal være til hjelp ved kartlegging av små vassdrag i Nrge (NVE rapprt 50/2017). Rapprten gir en versikt ver nøkkelhabitater fr rødlistede mser g lav i vassdragsnære miljø. Med utgangspunkt i nøkkelhabitatene er det utarbeidet faktaark sm gir en krtfattet g versiktlig beskrivelse av viktige kartleggingsteknikker g reginale miljøfrskjeller. Faktaarkene mtaler gså viktige naturtyper g arter, g angir kilder der slike er ppgitt. Rapprten gir gså en versikt ver fylkesvis utbredelse av utvalgte lav g mser. Oversikten bør brukes inn i arbeidet med å innhente frhåndsinfrmasjn g spisse utredningsfkus. Tiltakshaver har ansvar fr å fremskaffe tilstrekkelig dkumentasjn g utarbeide en egen rapprt m bilgisk mangfld. Fr å nå dette målet må følgende arbeid utføres: Før feltarbeid Eksisterende miljøinfrmasjn på nettsider sm bl.a. artskart, naturbase, lakseregisteret, nasjnal berggrunnsdatabase g Miljødirektratets handlingsplaner fr truede arter g naturtyper m.m., vil gi en indikasjn på hvilke verdier sm finnes i mrådet g hva sm ikke er tilstrekkelig kartlagt. Det er derfr viktig at eksisterende data innhentes g verifiseres, g det kan være hensiktsmessig at det er utreder sm utfører dette. Fylkesmannen skal kntaktes fr innhenting av eksisterende miljøfaglig infrmasjn sm ikke er tilgjengelig i databaser. Dette kan være infrmasjn m arter sm er unntatt ffentlighet, aktivitet fr å ivareta trua arter, kultiveringsarbeid fr høstbare bestander eller pågående vernearbeid med mer. Fylkesmannen vil gså kunne bistå med verdifull kunnskap når det gjelder hvilke miljøer g arter det bør fkuseres på i kartleggingsarbeidet g eventuelle råd m reginale/lkale ressurspersner. Fylkesmannen vil gså kunne infrmere m mråder sm allerede er tilstrekkelig kartlagt fr visse temaer. Det vil være frdelaktig m utreder bistår under den første kntakten med fylkesmannen. Det kan være nyttig å innhente infrmasjn fra lkale lag g freninger (eks. Nrsk Ornitlgisk Frening, Nrges Jeger- g Fiskerfrbund g Nrsk Btanisk Frening) Basert på dialg med lkale/reginale ressurspersner g en vurdering av eksisterende miljøinfrmasjn skal det alltid fretas en vurdering av m det er nødvendig å innhente annen spisskmpetanse enn utreder selv besitter. Ved behv bør det budsjetteres ressurser til frhåndsbefaring. Feltarbeid g utarbeiding av rapprt Utarbeidelse av en rapprt, inkludert undersøkelser i felt g tlking g vurdering av freliggende materiale, skal utføres av persner med relevante faglige g tilstrekkelige kvalifikasjner på det aktuelle fagfeltet. 3 Når en art er vedtatt sm priritert art, er alle uttak, skade eller ødeleggelse av arten frbudt. Hver priritert art får sin egen frskrift g egen handlingsplan. 5

8 Det er tiltakshavers ansvar å velge sakkyndig hjelp sm har tilstrekkelig kmpetanse både i frhld til å kartlegge verdier, vurdere påvirkning g knsekvenser g å beskrive mulige avbøtende tiltak. Framdriftskrav må ha fkus på kvalitet g være hensiktsmessig med tanke på erfaring hs aktuelle kartleggere. Underkjente rapprter eller krav m tilleggsutredninger vil medføre økte kstnader g økt tidsfrbruk. Det er derfr viktig at det gjennm hele kartleggingsprsessen (frarbeid, feltarbeid g etterarbeid) etableres gde rutiner fr kvalitetskntrll. Etter utarbeidelse av rapprt Registrerte arter g naturtyper skal legges inn i ffentlige databaser. Der hvr det ikke er tilrettelagt fr publikum å legge inn slik infrmasjn, vil fylkesmannen eller naturhistriske museer være til hjelp. Eventuelle krav m tilleggsundersøkelser Dersm ikke rapprten innehlder tilstrekkelig dkumentasjn så vil det kunne fremmes krav m tilleggsundersøkelser i henhld til vannressurslven 23 g KUfrskriften 27. Slike krav kan fremsettes allerede ved gjennmgang av rapprten før søknad er sendt på høring, etter at høringsuttalelser er mttatt eller etter at NVE har vært på befaring. Ft: NVE 6

9 Mal fr rapprt I det følgende gis standard ppsett fr innhldet i rapprt m bilgisk mangfld fr småkraftverk. Rapprten skal gjøres så krt g knsis sm mulig. Sammendrag Krt sammendrag av rapprten med bakgrunn, utbyggingsplaner, metde, funn, vurdering av virkninger g avbøtende tiltak. Sammendraget bør være på maks en side. Innhldsfrtegnelse 1 Innledning Frmålet med rapprten beskrives. Aktuell faglig kmpetanse g erfaringsbakgrunn til kartleggere skal beskrives her. 2 Utbyggingsplaner g influensmrådet Gi en krt beskrivelse av utbyggingsplanene, inkludert ulike utbyggingsalternativer (maks én side). Kartfesting av utbyggingsalternativer skal ligge ved rapprten. Hydrlgien i vassdraget skal være krt beskrevet. Dersm planene mfatter verføringer, bekkeinntak eller reguleringer skal disse berørte mrådene inngå i undersøkelsen på lik linje med de øvrige vassdragsinngrepene. Nye veier, kraftlinjer, depnier g andre terrenginngrep skal inngå i vurderingen. Influensmrådet skal kartfestes fr å illustrere mråder fr planlagte inngrep. Influensmrådet er alle mråder sm blir berørt av inngrepet g defineres innenfr en sne på minst 100 m fra planlagt tiltak. Dersm denne snen fravikes g blir smalere så skal dette begrunnes. Fr arealkrevende arter, sm hekkende rvfugl, skal man vurdere m det er nødvendig med et større influensmråde. Dersm planene mfatter reguleringer vil det være nødvendig å vurdere hele elvestrekningen sm får endret vannføringsregime. 3 Metde 3.1 Eksisterende datagrunnlag Her skal det vises til datagrunnlaget sm ligger til grunn fr vurderingene (fr eksempel planer g dkumenter fra tiltakshaver, pplysninger fra fylkesmann g kmmune, muntlige kilder, litteratur g databaseinfrmasjn.) Basert på eksisterende datagrunnlag skal særlig aktuelle arter g naturtyper sm bør fkuseres på i kartleggingen identifiseres før feltarbeidets ppstart. Dette fr å sikre mest mulig ptimal ressursbruk g styrke frvaltningsrelevansen av dataene sm innhentes. Vi henviser her til NVE rapprt 50/2017 fr tips g råd i frbindelse med kartlegging av små vassdrag. 3.2 Verktøy fr kartlegging g verdi-, påvirkning- g knsekvensvurdering Hvilke dkumenter/litteratur sm er benyttet i arbeidet ppgis. 7

10 Kartlegging av viktige naturtyper g vurdering av verdi, påvirkning g knsekvens gjøres etter den til enhver tid gjeldende standard. Metdikk fr kartlegging av viktige naturtyper fr naturmangfld 4 (etter Natur i Nrge, NiN 5 ) er under utarbeidelse, g det nye pplegget skal følges når det er ferdigstilt. Inntil videre benyttes DNs håndbk 13 (2007) g 15 (2000) g håndbk V712 fra Statens vegvesen (2018). Viktige lkaliteter skal gis en entydig avgrensning på kart, hvr naturtyper g utfrminger med ulik verdi bør skilles. Valg av målestkk fr naturtypekartleggingen er i realiteten et kvalitetsvalg sm bør relateres til frmål, arealpress, kvalitetskrav, framdriftskrav g kstnader. Oppsett fr egnet bruk av målestkk følger av Veileder fr kartlegging av terrestrisk naturvariasjn etter NiN (2015). NVE rapprt 50/2017 «Kartlegging av naturtyper, mser g lav langs små vassdrag i Nrge» med tilhørende faktaark er et relevant verktøy fr kartlegging g vurdering av bilgiske verdier. Truete arter g naturtyper sm mfattes av Miljødirektratets handlingsplaner skal mtales spesielt. Frvaltningsrelevante arter er samlet under betegnelsen arter av nasjnal frvaltningsinteresse, sm vises gjennm eget kartlag i Artskart. Rødlistede arter g naturtyper følger til enhver tid gjeldende rødlister. 3.3 Feltregistreringer Det skal beskrives når på året feltarbeidet er utført g hvrdan dette kan påvirke resultatene av registreringene g hvem sm har utført arbeidet. Kartlegging av naturtyper skal fregå i vekstsesngen når vegetasjnen lar seg identifisere i felt. Mser g lav skal kartlegges i barmarksesngen. Andre beslutningsrelevante arter 6 skal kartlegges på representative tider av året. Representative ftgrafier fra influensmrådet limes inn. Dette kan være bilder av registrerte naturtyper g/eller arter, g natur sm blir berørt av tiltaket. Utbredelsesmrådet fr eventuelle anadrme- g katadrme arter, samt fr strørret i det aktuelle vassdraget, skal beskrives. Dersm kartlegging av anadrme- g katadrme arter eller strørret ikke er utført skal det gis en faglig begrunnelse fr dette dersm det er relevant. Befaringsrute skal kartfestes. Dersm ikke hele mrådet sm blir direkte berørt er ppsøkt skal dette begrunnes. 4 Resultater 4.1 Kunnskapsstatus Sm grunnlag fr å vurdere miljøverdienes sårbarhet, skal det gis en krt beskrivelse av hva sm finnes av eksisterende kunnskap m bilgisk mangfld i undersøkelsesmrådet. Eksempelvis planer g dkumenter fra tiltakshaver, muntlige kilder, litteratur g databaseinfrmasjn. 4 Viktige naturtyper fr naturmangfld: naturtyper sm det skal tas spesielle hensyn til i arealfrvaltningen fr å ivareta frvaltningsmålene fr arter, naturtyper g øksystemer. Frvaltningsmålene er hjemlet i naturmangfldlven Natur i Nrge (NiN) skal være et verktøy fr kartlegging av naturvariasjn. Fr å gi en gd veiledning g standardiserte regler fr kartlegging, har Artsdatabanken i samarbeid med Naturhistrisk museum, Universitetet i Osl, fått utarbeidet en kartleggingsmetdikk. 6 Arter av nasjnal frvaltningsinteresse: arter sm det særlig vil være viktige å ta hensyn til, fr eksempel i planprsesser sm berører natur g næringsliv. 8

11 Kvaliteten på eksisterende materiale skal vurderes. 4.2 Eksisterende påvirkning på naturmiljø Krt beskrivelse av hva sm finnes av eksisterende inngrep i det berørte mrådet sm påvirker de samme naturverdiene sm antas å bli vesentlig påvirket ved det msøkte tiltaket. 4.3 Naturgrunnlaget Meget krt beskrivelse av mrådet. Tema sm bør mtales er berggrunn, tpgrafi, klima g menneskelig påvirkning. 4.4 Naturtyper Viktige, utvalgte g rødlistede naturtyper 7 Viktige naturtyper skal kartlegges etter gjeldende metdikk 8. Funn av viktige, utvalgte g rødlistede naturtyper i influensmrådet skal presenteres i egen tabell. Kartleggingen består i å avgrense, kartfeste, beskrive g verdisette eventuelle lkaliteter med viktige naturtyper innenfr influensmrådet. Naturtypene skal ftdkumenteres. Beskrivelsen skal gi en begrunnelse fr valg av naturtype g verdi. Krav til beskrivelse g avgrensing er nærmere angitt i Miljødirektratets håndbøker. Oppsett fr egnet bruk av målestkk skal følge "Hvedveileder fr kartlegging av terrestrisk naturvariasjn etter NiN (2.2.0) utgave 1 (2018)». Under kartleggingen skal det fkuseres spesielt på naturtyper sm er avhengige av vannstand/vannføringer eller typer sm kan bli negativt berørt av andre deler av tiltaket sm rørgate, vei g kraftstasjn. Det skal kartlegges minst 100 m fra planlagt tiltak så lenge dette inngår sm en naturlig del av influensmrådet. Fssesprøytsner (fsseberg eller fsseeng) g bekkekløfter skal skilles ut sm egne naturtyper der disse pptrer i kmbinasjn med andre naturtyper. Se NVE rapprt 50/2017 fr ytterligere veiledning rundt avgrensning g særlig relevante nøkkelhabitater langs vassdrag. Ved inventering av fssesprøytsner g bekkekløfter skal lkaliteten undersøkes fr eventuelle funn av vassdragstilknyttede eller rødlistede mser g lav. Undersøkelsen skal gjøres av kmpetent persnell. Kmpetent persnell vil i denne frbindelse si persner sm enten har spesifikk utdanning eller har erfaring med å kartlegge mser g lav g kan dkumentere dette gjennm belegg hs naturhistriske museer eller gjennm bjekter i artskart. Dersm det ikke registreres nen viktige naturtyper i influensmrådet skal det gis en faglig begrunnelse fr knklusjnen. Verdifulle lkaliteter - ferskvann Det skal gis en identifisering av verdifulle lkaliteter i henhld til gjeldende standard. Fr tiden DNhåndbk 15: Kartlegging av ferskvannslkaliteter. 7 Rødlistede naturtyper: Nrsk rødliste fr naturtyper 2011 er en versikt ver naturtyper sm er vurdert til å ha negativ utvikling eller være svært fåtallige i Nrge. 8 Jfr. KLD, KMD (2015): Knsekvensutredninger: anerkjent metdikk g databaser fr innlegging av data 9

12 4.5 Arter Karplanter, mser g lav Det skal utføres en krt g enkel beskrivelse av vegetasjnens artssammensetning g dminansfrhld. Det skal redegjøres fr påviste frekmster eller sannsynlighet fr funn av rødlistede arter g vassdragstilknyttede arter. Dersm det knkluderes med at sannsynligheten fr funn av rødlistearter er liten g/eller det ikke er gjrt funn av særlig aktuelle rødlistearter, må det gis en faglig begrunnelse fr denne knklusjnen. Funn av beslutningsrelevante arter i influensmrådet skal presenteres i egen tabell. Kartlegging av vegetasjn skal følge gjeldende standard (NiN-systemet). Dersm infrmasjn i eksisterende databaser g/eller fra fylkesmannen tilsier et ptensiale fr funn av sjeldne mser g lav skal registrering av disse vektlegges. Fugl g pattedyr Arter sm kan påvirkes av kraftledninger, vannveier, anleggsarbeid g økt ferdsel, fr eksempel rvfugler, mtales. Infrmasjn m arter unntatt ffentligheten skal ikke trykkes sm en del av rapprten, men versendes NVE i et eget dkument. Dersm villrein blir berørt av tiltaket skal dette mtales spesielt. Når det gjelder enkeltarter skal det legges vekt på rødlistede g vassdragstilknyttede arter. Fiskefauna g bunnlevende virvelløse dyr Undersøkelsene skal gi en versikt ver hvilke fiskearter sm finnes på berørte elvestrekninger g i aktuelle innsjøer. Elvemusling, ål, anadrme fiskearter g strørretstammer skal mtales spesielt. Det skal gis en vurdering av gyte-, ppvekst- g vandringsfrhld fr alle relevante elve- g innsjøarealer. Dette kan gjøres på følgende frenklede måte: - «Velegnet habitat»: Både gdt gytehabitat g gdt skjul fr ungfisk - «Egnet habitat»: Mderate gytemuligheter g ne skjul til stede - «Mindre egnet habitat»: Verken gdt gytehabitat eller gdt skjul Spesielt viktige gyte- g ppvekstmråder avmerkes på kart g tetthet av fisk, der dette er aktuelt, ppgis fr årsyngel (0+) g eldre fiskeunger ( 1+). Eksisterende data kan benyttes dersm de er innsamlet med relevant metdikk. Lkalkunnskap g eventuelle resultater fra tidligere undersøkelser skal inngå i kunnskapsgrunnlaget. Aktuell metdikk fr elektrfiske g garnfiske skal hvedsakelig følge gjeldende nrske standarder, men kan til en viss grad tilpasses prsjektets størrelse g mfang. Eventuell tilpasning bør sjekkes ut med fylkesmannen i frkant. Eventuelle avvik i metdikk i frhld til gjeldende standarder beskrives g begrunnes. Det skal sjekkes m vassdraget er mfattet av beskyttelsesregiment fr nasjnale laksevassdrag, se St.prp.nr. 32 ( ) Om vern av villaksen g ferdigstilling av nasjnale laksevassdrag g laksefjrder. Dersm planene ikke mfatter slipp av minstevannføring skal knsekvenser fr bunndyrfaunaen med vekt på rødlistearter vurderes. 10

13 4.6 Knklusjn Verdi Basert på eksisterende kunnskap g de knkrete funn sm har fremkmmet gjennm feltarbeidet, skal det fretas en verdivurdering fr kategriene «naturtyper» g «arter». Ptensiale fr funn skal gså inkluderes i verdivurderingene. Verdisettingen skal følge Statens vegvesen håndbk V712 fr ikkeprissatte knsekvenser g generelle kriterier fr verdisetting av naturtyper, jfr. DN-håndbk 13 inntil nytt verdisettingssystem etter NiN kmmer på plass. 5 Virkninger av tiltaket 5.1 Påvirkning g knsekvens Vurdering av påvirkning g knsekvens gjøres etter håndbk V712 fra Statens vegvesen (2018). Tiltakets påvirkning skal mtales g begrunnes fr naturtyper g arter. Knfliktkart utfrmes, se V712 fr eksempelkart. Knsekvensene/følgene av planlagt tiltak skal mtales g begrunnes fr naturtyper g arter. Påvirkning g knsekvens fr det aktuelle naturmangfldet må vurderes basert på arten eller naturtypens tilstand g den aktuelle frekmstens verdi sett i lys av muligheten fr å nå frvaltningsmålene fr arten eller naturtypen, jfr. nml 4-5. Knsekvensene av utbyggingen fr fisk g andre sårbare arter sm f.eks. elvemusling skal utredes fr anleggs- g driftsfasen, med vekt på eventuelle rødlistede arter. Fare fr fiskedød på strekninger nedstrøms kraftverkene skal vurderes. Ved verføringer skal risiken fr uønsket spredning av arter vurderes. Det skal gjøres en vurdering av m (g eventuelt hvrdan) det planlagte tiltaket vil kunne påvirke frvaltningsmål fr den aktuelle vannfrekmsten, sm beskrevet i reginale frvaltningsplaner fr vann. 5.2 Samlet belastning Det skal gjøres en vurdering av samlet belastning fr beslutningsrelevante naturverdier sm anses å kunne bli vesentlig påvirket av tiltaket, jfr. KLDs veileder til naturmangfldlven kapittel II. Vurderingen av samlet belastning skal inkludere belastning av tiltaket sm utredes, andre tilsvarende tiltak, andre typer tiltak g andre påvirkningsfaktrer. Vurderingen må mfatte både en beskrivelse av hvrdan tiltaket frventes å påvirke den enkelte naturverdi g fr øksystemet sm naturverdien(e) er del av, jfr. nml 10. Dersm utredningene fr naturmangfld er delt mellm flere fagmiljøer kan det være hensiktsmessig at alle invlverte utredere samarbeider m vurderingene av samlet belastning, fr å sikre samkjøring g kalibrering. 6 Avbøtende tiltak Handlingsrm fr justeringer, i frm av alternativ lkalisering eller utfrming av kraftverket g avbøtende tiltak, sm reduserer knfliktnivå skal beskrives. Fr hvedalternativet skal det lages et kart sm viser frdeling av delmrådenes knsekvenser fr å gi en tydeligere visuell fremstilling av de største knfliktmrådene. I de fleste saker vil vannføring etter en utbygging være en sentral prblemstilling. Rapprten skal innehlde et faglig begrunnet frslag til vannføringsregime i den utbygde g/eller regulerte delen av vassdraget (minstevannføring/miljøbasert vannføring) g på elvestrekninger sm berøres ved 11

14 eventuelle verføringer. Hvrdan det freslåtte vannføringsregimet vil påvirke miljøtilstanden i vassdraget skal beskrives, herunder eventuelle virkninger fr kartlagte verdier. Eksempler på andre aktuelle avbøtende tiltak: - flytting av inntak g avløp - valg av løsning fr utfrming av bygningsmasse, masseuttak, depnier, veier g installasjner (rørledninger, kraftlinjer ) - valg av teknlgi (f.eks. tunnel i stedet fr nedgravde rør, jrdkabel i stedet fr ledninger i luft) - manøvrering av magasin - terskler g bitpjusterende tiltak - mløpsventil dersm strekninger nedenfr kraftstasjnen er viktige fr fisk eller annet akvatisk bilgisk mangfld av str verdi - reetablering av vegetasjn - inntak- g utløpsløsninger sm ikke sperrer fr fiskens vandringer Det skal gis en beskrivelse av frventet miljønytte ved freslåtte avbøtende tiltak. Det skal gså vurderes m det er behv fr ppfølgende undersøkelser. 7 Usikkerhet Graden av usikkerhet skal diskuteres fr temaene: feltregistrering, vurdering av verdi, påvirkning g knsekvens. Metdikk fr vurdering g gradering av usikkerhet er hentet fra Statens vegvesen håndbk V712. Det er kun beslutningsrelevant usikkerhet sm skal tas med her. Vurderingen skal gjøres med utgangspunkt i den aktuelle utredningen med de premissene sm ligger til grunn i frhld til naturgrunnlag, tiltaksplaner g tilgjengelig kartleggingsressurser. Registreringsusikkerhet Det skal gis en krt redegjørelse fr datagrunnlaget g metdene sm er benyttet, herunder usikkerhet knyttet til innsamling g bruk av data g metder. Dette inkluderer en beskrivelse av sannsynligheten fr at man har funnet alle de arter g naturtyper sm har verdi g sm derfr bør vurderes. Det bør gså gjøres en vurdering av hvrvidt de knkrete funn samsvarer med eventuelle tidligere registreringer, g en diskusjn rundt usikkerheten ved resultatene enten det er av negativt eller psitivt frtegn. Usikkerhet kan bl.a. knyttes til følgende: Er det naturmangfld sm er vanskelig å kartlegge på tidspunktet fr feltarbeid? Eks. hekkende fugl g vekstsesng fr bl.a. aktuelle planter i influensmrådet. Var det høy eller lav vannføring i elva under kartlegging, g hvrdan påvirker dette registreringen av akvatiske arter g tilgjengeligheten langs vassdraget? Egen fagkunnskap må vurderes pp mt ptensielle levemråder fr vassdragstilknyttede eller rødlistede arter i mrådet. Det bør gjøres en vurdering av hvr fyllestgjørende knsulenten selv mener at undersøkelsen er. Usikkerhet i verdi Her skal man vurdere m verdiene er anslått rett g hvilke usikkerheter sm ligger i anslagene. Her dreier det seg først g fremst m usikkerhet i vurderinger sm gjøres. Ptensiale fr funn av ytterligere arter skal vurderes g legges til grunn fr verdivurderingen, på lik linje med knkrete funn. 12

15 Usikkerhet i påvirkning Dette punktet er knyttet til både de frutsetninger sm ligger til grunn, til selve tiltaket g til vurderingene av hvrdan tiltaket vil påvirke de ulike mrådene eller miljøene i framtiden. Usikkerhet i vurdering av knsekvens Dette blir et resultat av usikkerhet i registrering, verdivurdering g påvirkning. Usikkerhet i løsningsvalg Usikkerhet i beregninger g vurderinger av ulike alternativer skal synliggjøres, g det bør fremkmme m det er nen alternativer sm er beheftet med større usikkerhet enn de øvrige. Usikkerhet ved vurdering av avbøtende tiltak, spesielt i frbindelse med tilrådinger m minstevannføringer, skal diskuteres. 8 Referanser g grunnlagsdata Her ppgis referanser til infrmasjn g data sm er benyttet i søknaden. Fr senere bruk av data fr naturtyper g arter skal data sm er samlet inn i arbeidet med utredningen systematiseres i henhld til gitte standarder der dette freligger. De systematiserte dataene skal gjøres tilgjengelig fr ffentlige myndigheter slik at de kan legges inn i ffentlige databaser. Artsfunn skal leveres til Artsdatabanken, enten via Artsbservasjner eller via egen GBIF-nde. Eventuelle artsdata fr vilt skal registreres i henhld til viltkartleggingshåndbka. Naturtypedata skal følge Miljødirektratets leveranseinstruks fr naturtypedata til Naturbase (2017). Tiltakshaver/utreder skal levere data i henhld til instruks til fylkesmannen sm vil kvalitetssikre g laste pp data til Naturbase. 9 Vedlegg til rapprten Ft av spesielt viktige mråder. Slik sm vandringshinder, registrerte naturtyper.l. Artslister ver nye funn lagt inn i artsbservasjner eller belegg sendt til naturhistriske museer. Kart ver mrådet sm er kartlagt g hvilke særlige verdifulle g knfliktfylte mråder sm utpeker seg. Faktaark fr naturtyper lagt inn i naturbase. Litteratur Direktratet fr naturfrvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av bilgisk mangfld. DN-håndbk utgave 2006 (ppdatert 2007). Direktratet fr naturfrvaltning Kartlegging av ferskvannslkaliteter. DN-håndbk 15. Fremstad, E Vegetasjnstyper i Nrge. NINA Temahefte 12. Fremstad, E. & Men, A. (red.) Truede vegetasjnstyper i Nrge. - NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bt. Ser : Gaarder, G. & Melby, M. W Små vannkraftverk. Evaluering av dkumentasjn av bilgisk mangfld. Miljøfaglig Utredning, rapprt : 78 s. + vedlegg. Henriksen S. g Hilm O. (red.) Nrsk rødliste fr arter Artsdatabanken, Nrge 13

16 Lindgaard, A. g Henriksen, S. (red.) Nrsk rødliste fr naturtyper Artsdatabanken, Trndheim. NVE Veileder fr planlegging, bygging g drift av små vassdragsanlegg med knsesjn. Veileder 1/2008. NVE Veileder i planlegging, bygging g drift av små kraftverk. Veileder 1/2010. NVE Knsesjnshandsaming av vasskraftsaker. Rettleiar fr utarbeiding av meldingar, knsekvensutgreiingar g søknader. Rettleiar nr 3/2010. NVE Gaarder, G. & Høitmt, T Etterundersøkelser av flra g naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging. NVE-rapprt NVE Gaarder, G., Høitmt, T. & Klepsland, J. T Mser g lav langs små vassdrag i Nrge. NVE-rapprt OED Retningslinjer fr små vannkraftverk til bruk fr utarbeidelse av reginale planer g i NVEs knsesjnsbehandling. Statens vegvesen Knsekvensanalyser, Håndbk V712. St.prp.nr. 32 ( ) Om vern av villaksen g ferdigstilling av nasjnale laksevassdrag g laksefjrder. 14

17 Nrges vassdrags- g energidirektrat MIDDELTHUNSGATE 29 POSTBOKS 5091 MAJORSTUEN 0301 OSLO TELEFON: (+47)