Kurslederhefte Tema 1 Å være lærebedrift roller og oppgaver Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere
Utgitt av Utdanningsdirektoratet Eksterne redaktører og tekstredigering: Geir Halland, Program for lærerutdanning, NTNU og Hæge Nore, Høgskolen i Akershus Layout: Trondheim Repro og Magnolia design as Bilder og design: Erling Plinga Johansen
Støtte og veiledning til etterutdanningstilbudene Det er utviklet et kurslederhefte til hvert av temaene i materiellet for etterutdanning av faglige ledere, instruktører, yrkesfaglærere og medlemmer av prøve- og klagenemnder. Kurslederheftene er beregnet på dem som skal planlegge, gjennomføre og vurdere etterutdanningstilbudene. De skal sammen med det øvrige materiellet stimulere til kontinuerlig forbedring av opplæring i skole og bedrift. Samtidig skal det bidra til å sikre helhet og sammenheng gjennom hele fag- og yrkesopplæringen. Temaene i etterutdanningsmateriellet må også sees i sammenheng slik at de danner den gode sirkel. I heftene vil du finne ideer til problemstillinger som kan drøftes på møter eller samlinger og konkrete oppgaver som kan gjennomføres i bedriftene. Du vil også finne forslag til organisering og gjennomføring av etterutdanningstilbud. Det er utarbeidet egen veileder til hvordan alt materiellet kan bygges sammen til en helhet. Dette kurslederheftet tar spesielt for seg arbeid forbundet med det å være lærebedrift. Sentrale problemstillinger vil være: Hvilke oppgaver har lærebedriften, hvem gjør hva og hvem har ansvar for hva? 3
Innhold 1. Mål og målgruppe for etterutdanningstilbud i det å være lærebedrift... 5 2. Yrkespedagogiske prinsipper... 6 3. Planlegging og oppstart av møter og kurs... 7 4. Bruk av materiellet og aktuelle problemstillinger... 8 5. Eksempler på praktiske oppgaver... 10 6. Vurdering av læring... 13 7. Ulike modeller for gjennomføring muligheter og begrensninger... 15 8. Oversikt over innhold i Powerpoint-presentasjonen... 16 9. Om begrepsbruk og HMS i filmene... 19 4
1 Mål og målgruppe for etterutdanning i det å være lærebedrift i Kunnskapsløftet Mål for opplæringen Etter endt opplæring skal deltakerne kunne: tilrettelegge for god, meningsfylt og relevant opplæring i bedrift i tråd med grunnlagsdokumentene i Kunnskapsløftet samarbeide om opplæringen med støttespillere i og utenfor bedriften drøfte hvordan opplæringen kan gjennomføres i tråd med de nasjonale føringene og bedriftens plikter og rettigheter forklare hvordan lærlingen og lærekandidaten kan medvirke i utforming, gjennomføring og vurdering av opplæringen og dermed sørge for at lærlingen og lærekandidaten blir en ressurs for bedriften gjøre rede for hvorfor bedriften tar inn lærlinger og lærekandidater Etterutdanningen skal gi oversikt over hva det vil si å være lærebedrift Målgrupper Målgruppen er først og fremst faglige ledere og instruktører i lærebedrifter, men også yrkesfaglærere, som skal forberede elevene på læretiden. Kjennskap til hva det innebærer å være lærebedrift, vil også være nyttig for skolene når de i økende grad skal samarbeide om opplæring. 5
2 Yrkespedagogiske prinsipper Materiellet skal brukes av erfarne og travle folk i arbeid. Det krever spesiell tilrettelegging av opplæringen. I en gruppe med faglige ledere, instruktører, yrkes faglærere og prøve- og klagenemndsmedlemmer vil det være variasjoner med hensyn til forkunnskaper, erfaringer, interesser og behov. I planlegging, gjennomføring og vurdering av etterutdanningstilbud for denne gruppen vil det være nyttig å støtte seg på noen yrkespedagogiske prinsipper: 1. Bygg på kompetanse og erfaringer deltakerne allerede har. Du kan kartlegge noe av dette gjennom påmelding, forberedende oppgaver og blikjent-prosesser, og ved å la deltakerne tenke igjennom hva de vet om temaet fra før. 2. Knytt læringsarbeidet til arbeidet deltakerne gjør eller skal gjøre. Øvelser, eksempler og oppgaver må ta utgangspunkt i utfordringer deltakerne kan kjenne igjen fra egen arbeidsplass og fra arbeidet med lærlinger og prøvekandidater. 3. Bruk arbeidsmåter som forutsetter egenaktivitet hos deltakerne. Vi lærer bedre når vi er aktive og påvirker vår egen læringsprosess. Legg vekt på refleksjoner knyttet til egne opplevelser under opplæring og på overføringsverdien det kan ha til arbeidet med lærlinger. 4. La deltakerne praktisere yrkespedagogiske prinsipper i det daglige arbeidet med lærlinger og prøvekandidater. Trening, tilbakemelding og refleksjon over egen rolle og egen kompetanse er en del av opplæringen. Arbeidsmåtene må være relevante for arbeidet med fag- og yrkesopplæring. 5. Forankre prøvearbeidet i dagens krav til kvalitet på fagarbeid og krav til kompetanse i lærefaget. Være bevisst på kontinuerlige endringer i krav til fagkompetanse og fagutøvelse. Tilretteleggingen må legge vekt på aktivisering, aktualisering, anvendelse og problem løsning. 6
3 Planlegging og oppstart av møter og kurs Travle hverdager krever effektiv utnyttelse av tiden. Det gjelder også møter og kurs. Gode planer er verktøy for samspill og medvirkning. Planleggingskompetanse er også en sentral del av fag- og yrkesutdanningen. Etterutdanningen må derfor gi deltakerne erfaring fra medvirkning i planlegging. De kan bl.a. utarbeide målsettinger og modeller for gjennomføring og vurdering, tilpasse opplegget til deltakernes forutsetninger, bruke materiell og ta hensyn til lokale rammebetingelser. Åpen kommunikasjon er en forutsetning for læring og gjør at deltakerne blir trygge både på hverandre og på kurslederen. Deltakerne må få anledning til å bli kjent med hverandre for å utvikle et godt læringsmiljø. Når man ber dem om å presentere seg, fokuserer de mest på hva de er. For å styre presentasjonen mer i retning av hvem de er, kan man benytte noen stikkord som de må bygge en kort presentasjon på. Et eksempel på slike stikkord kan være: egen nytte ved å ha lærlinger og lærekandidater bedriftens styrke som læringsarena din styrke som instruktør eller faglig leder en hobby Del kursgruppen inn i grupper på 5-6 personer. Hver person får inntil to minutter til å si noe om disse punktene. Du kan benytte introduksjonen til å presentere deg selv. Oppsummer med å spørre hva deltakerne opplevde ved å gjøre dette, og om det har noen betydning for læringsmiljøet og nettverksbygging. Hensikten er ikke først og fremst å bli kjent, men å legge til rette for læring. God oppstart av kurs og møter bidrar til å: opprette god kontakt mellom deltakerne og kurslederen gi deltakerne anledning til å bli kjent med hverandre inspirere deltakerne til å delta aktivt og være åpne for andres synspunkter og erfaringer sette kurset i sammenheng med deltakernes eget arbeid 7
4 Bruk av materiellet og aktuelle problemstillinger Følgende materiell anbefales brukt i dette temaet: Introduksjonsfilmene Proff fagopplæring hvordan lærlingen kan bli en ressurs for bedriften, Toyota Oppsal presentasjon av en lærebedrift og Bibbis frisør presentasjon av en lærebedrift fagfilm 1 De første 14 dagene. Om møtet mellom lærling og bedrift fagfilm 9 Samspillet skole bedrift triggerfilmene Viktig at jeg er et godt forbilde, Alt dette papiret!, Respekt for brukeren, En god start og Relevante oppgaver presentasjonsmateriell (powerpoint) lydfiler huskekort Materiellet brukes i samspill med deltakerne. Det kan derfor være lurt å kartlegge hvilke kompetansebehov deltakerne har, og utfordre dem til å komme med spørsmål ut fra sitt ståsted. Introduksjonsfilmene og fagfilmene viser korte historier fra virkeligheten og kommentarer fra personer som driver med fag- og yrkesopplæring. De illustrerer momenter som er beskrevet i temaheftet, skaper gjenkjenning og kan brukes som konkrete caser for å drøfte ulike utfordringer ved å ha lærling eller lærekandidat. De viser også praksis fra bedrifter og instruktører som har et bevisst forhold til det å jobbe med lærlinger. Triggerfilmene er laget for å provosere til diskusjon, og viser enkelte sider av opplæringsvirksomheten på en humoristisk eller fokuserende måte. Bruk av undervisningsfilmer krever konsentrasjon fordi de representerer en relativt konsentrert mengde informasjon, og fordi de skal gi deltakerne et felles utgangspunkt for diskusjoner. Samtidig gir de god trening i observasjon, og du kan be deltakerne ha følgende spørsmål i bakhodet når de ser filmene: Hva er det faglige budskapet her? Hvilke utfordringer reiser det for meg som faglig leder, instruktør, yrkesfaglærer eller prøvenemndsmedlem? Hvilke konsekvenser vil det få for min praksis? 8
Filmene kan ses flere ganger, du kan stoppe underveis ved relevante poeng, og du må oppsummere diskusjonene og trekke tråder til sentrale problemstillinger innenfor dette temaet. Eksempler på problemstillinger det kan være aktuelt å ha i fokus i arbeidet med temaet Å være lærebedrift roller og oppgaver : Hva innebærer det å være en god og oppdatert lærebedrift? Hvilken betydning har det for din bedrift å ha lærlinger og lærekandidater? Hvem har ansvar for hva i fagopplæringen? Hvem kan en instruktør i bedrift samarbeide med? Hvilke grunnlagsdokumenter må lærebedriften forholde seg til ved opplæring av lærlinger og lærekandidater? Hva vil være en god måte å ta imot lærlinger og lærekandidater på? Hvordan skaper man et godt læringsmiljø? Hva bestemmer hvilke arbeidsoppgaver lærlingene eller lærekandidatene kan være med på til enhver tid? Hvordan kan vi trekke lærlingene og lærekandidatene med i det lokale planarbeidet? 9
5 Eksempler på praktiske oppgaver Oppgavene må tilpasses de ulike målgruppene. Eksempler på oppgaver som kan gis før møter eller samlinger (som grunnlag for felles refleksjon på samlingen): 1. Finnes det en oversikt over hvem som har ansvar for hva når det gjelder opplæring av lærlinger og lærekandidater i din bedrift? (Ta den med til samlingen.) 2. Tenk gjennom: Hvordan fungerer fordelingen og samarbeidet internt i bedriften pr. i dag? Hva kan eventuelt forbedres? 3. På hvilken måte tar dere imot nye lærlinger og lærekandidater, og hva er grunnen til at dere gjør det på den måten? 4. Hva tenker du om påstanden det å være lærebedrift er et samfunnsansvar? Eksempler på oppgaver som kan gis på samlinger: 1. Hva er en god lærebedrift? Hva er din bedrifts sterke sider i bedriftsopplæringen? Hva kan din bedrift bli bedre på? Hvem kan være naturlige samarbeidspartnere utenfor bedriften, og hva kan de eventuelt bidra med for å hjelpe din bedrift med å gi en tilfredsstillende opplæring? 2. Hvordan bør opplæringen organiseres for å utvikle gode fagarbeidere? Hva kjennetegner en god fagarbeider i ditt fag? Hvordan kan opplæringen i din bedrift tilrettelegges slik at den blir relevant både for lærlingen eller lærekandidaten, bedriften og samfunnet? Hva skal lærlingen og lærekandidaten være med på å bestemme? Hvordan kan din bedrift tilrettelegge for lærlingmedvirkning? 10
3. Se fagfilm 1 De første 14 dagene og triggerfilmen En god start. Kom med forslag til hvordan dere kan organisere mottak av lærlinger eller lærekandidater i din bedrift. Det er viktig å finne balansen mellom å støtte og å utfordre lærlingen og lærekandidaten. Hva gjør dere for å utvikle et godt læringsmiljø som ivaretar disse hensynene? 4. Se fagfilm 9 Samspillet skole-bedrift. Skolen peker på verdien i å ha elever utplassert og bedriften peker på at de er avhengig av skolen. Diskuter hvordan lærebedrift og skole kan samarbeide for å skape en best mulig fagopplæring. 5. Se introduksjonsfilmen Proff fagopplæring - hvordan lærlingen kan bli en ressurs for bedriften. Diskuter fordeler med det å ha lærling eller lærekandidat. Gi eksempler på hvordan du kan kartlegge lærlingens eller lærekandidatens læreforutsetninger (kompetanse, interesser og behov). Hvordan kan din bedrift ta hensyn til resultatet av kartleggingen i den daglige opplæringen i bedrift? 6. Se introduksjonsfilmen Bibbis frisør presentasjon av en lærebedrift. Hva slags betydning har planer i forbindelse med tilrettelegging av god opplæring? 7. Se introduksjonsfilmen Toyota Oppsal presentasjon av en lærebedrift. En fadderordning er et tiltak for lærlinger, lærekandidater og nye medarbeidere i en del bedrifter. Hva ønsker man å oppnå med en slik ordning, og hvilke utfordringer gir det å ha en fadderordning? 8. Se triggerfilmen Viktig at jeg er et godt forbilde. Diskuter instruktørens rolle i filmen i lys av hva du/dere legger i det å være et godt forbilde. 9. Se triggerfilmen Alt dette papiret. Hva slags systemer trenger lærebedriften for å kunne dokumentere at det gjennomføres en forsvarlig opplæring? Hva slags rolle skal lærlingen og lærekandidaten spille i planleggingen av egen opplæring? 10. Se triggerfilmen Relevante oppgaver. Hva slags betydning har valg av arbeidsoppgaver og instruktørens holdninger for lærlingen eller lærekandidatens motivasjon og mestring? 11
Eksempel på oppgave som kan gis etter samlingen (eventuelt mellom samlingene): Lag en årsplan for læreløpet der intensjonene i opplæringsloven med tilhørende forskrifter blir ivaretatt. Noen stikkord: mottak, arbeidsmiljøtiltak (HMS), underveisvurdering, medvirkning, progresjon. 12
6 Vurdering av læring Når man skal vurdere læringen, skal oppmerksomheten rettes mot kursdeltakernes utbytte. Det krever relativt presise læringsmål for opplæringen, som bør presenteres på forhånd eller i starten av kurset. Måloppnåelsen blir synlig gjennom oppgaver og diskusjoner der deltakerne får anledning til å vise sin kompetanse i tråd med de målene som er satt for opplæringsøkten. Underveisvurdering kan brukes i tråd med det eksemplariske prinsipp i opplæringen av prøvenemnder, instruktører, faglige ledere og yrkesfaglærere. Underveisvurdering gir anledning til medvirkning på en helt annen måte enn sluttvurdering. Derfor kan du stanse opp underveis og oppfordre deltakerne til å gjøre opp status og utnytte muligheter for: korrigering og forbedring dialog og refleksjon synliggjøring av oppnådde resultater påpeking av nye utfordringer 13
Spørsmål av typen Jeg lærer best når kan være nyttige for å få deltakerne til å gi oss tilbakemeldinger som kan forbedre og videreutvikle tilbudene. Disse spørsmålene kan knyttes til tilrettelegging av opplæringen, arbeidsmåter og valg av læremidler. Vurdering av kurslederfunksjoner som å lede, motivere, forklare, veilede og vurdere kan også være aktuelle. Læremidlenes funksjoner vil være knyttet til å: gi informasjon og legge til rette for utvikling av kunnskap gi assosiasjoner og skape gjenkjenning oppmuntre til samtaler og diskusjon gi eksempler som forsterker læringsprosessen og inspirerer til endring av praksis Det vil være aktuelt å spørre i hvilken grad deltakerne opplever at vi oppnår våre uttalte intensjoner, og om det er enkelte arbeidsformer som oppleves mer lærerike enn andre. Samtidig må spørsmålene utformes og svarene fortolkes i lys av de prinsippene vi løftet fram i kap. 2 av dette heftet. Når man ønsker å evaluere opplæringen, kan innsamling av relevante data eller tilbakemeldinger være krevende i seg selv. I tillegg vil det som regel være rom for for tolkninger av tilbakemeldingene som kan gi grunnlag for misforståelser. Man bør derfor systematisere tilbakemeldingene, presentere dem for deltakerne og utfordre dem til å si hva slags mening som ligger bak formuleringene. Det er først når det er etablert en vurderingsdialog med deltakerne at vi nærmer oss en mer presis forståelse. Dette gjelder ikke bare vurderinger knyttet til kursledelse og innhold, men også deltakernes egen læring. Den kan være delvis ubevisst eller lite synlig, og da kan utfordrende spørsmål løfte fram hva de egentlig har fått med seg. 14
7 Ulike modeller for gjennomføring muligheter og begrensninger Lokale forhold som reiseavstand, tid og økonomi, hvorvidt det er flere deltakere fra samme bedrift, hvorvidt det er et dagskurs eller et kveldskurs, og andre ting, vil legge føringer for gjennomføringen av samlinger. Det vil alltid gi bedre læringsutbytte om opplæringen er delt i to eller flere deler. Når deltakerne møter til ny samling der noen etterspør hennes eller hans erfaringer, styrkes forpliktelsen til å jobbe med fagstoffet. Mellomperioder gir anledning til å prøve ut og samle erfaringer som kan bearbeides og deles på neste samling. Oppdelte kurs gir også bedre anledning til å presisere faglige spørsmål og oppklare eventuelle misforståelser. Læringsutbyttet styrkes dersom deltakerne har forberedt seg på innholdet i kurset før de kommer. Innkallingen kan inneholde en oppgave som skal utføres før de kommer på samling og brukes under samlingen. Din måte å lede samlingene på vil motivere deltakerne til egenaktivitet mellom samlingene. Konkrete oppgaver knyttet til egen opplæringsvirksomhet med støtte i temahefter og filmer kan virke motiverende og bidra til å holde fokus mellom samlingene. Oppgaver kan dokumenteres ved hjelp av bilder, videosnutter eller lydopptak. Dersom lokale forhold krever at det bare gjennomføres én samling, stiller det andre krav til for- og etterarbeid for å oppnå god læringseffekt. For å sikre erfaringsbasert læring må det legges større vekt på forberedelse til samlingen. Oppfølging gjennom telefon, e-post eller sosiale medier vil styrke læringsutbyttet. God timing av kurs øker relevansen, og økt relevans styrker igjen læringen. Kurstilbud bør så godt som mulig samkjøres med årsrytmen for opplæring i bedrift sånn at det blir mulig for deltakerne å bruke ny kunnskap så raskt som mulig. 15
8 Oversikt over innholdet i Powerpoint-presentasjonen 16
17
18
9 Om begrepsbruk og HMS-praksis i filmene Filmene er en del av informasjonsmateriellet. Gjennom autentiske opptak fra ulike lærebedrifter får vi innsyn i hvordan instruktører, faglige ledere og prøvenemnder jobber med lærlinger. Begrepsbruk Informasjonsmateriellet skal bidra til presis begrepsbruk i tråd med Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet er fortsatt nytt for mange lærebedrifter og det vil ta tid før de nye begrepene er innarbeidet. Dette ser vi tydelig når det tas opptak av ekte situasjoner fra bedriftene. Filmene inneholder derfor en del begreper som ikke er i tråd med Kunnskapsløftet. Ta opp begrepsbruk i arbeidet med hver enkelt film. Se den gjerne en gang til og noter hvilke begreper aktørene bruker. Er de korrekte? Hvordan ville du sagt det samme? HMS-praksis Det finnes ingen unnskyldning for mangelfull HMS-praksis. Instruktører og faglige ledere skal være forbilder for lærlingen og lærekandidaten. Filmene viser en del mangelfull HMS-praksis. Se gjennom filmene med HMS-briller. Brukes hjelm der det kreves? Hva med annet beskyttelsesutstyr som hansker og munnbind? Hygiene? Beskyttelse mot farlige stoffer? Osv. 19
«Den gode sirkel» og de mange ressurser i materiellet for fag- og yrkesopplæring Introduksjonsfilmer Fagfilm 1, 9 Fagfilm 6, 7, 8 Tema 7 Tema 1 Fag- og svenneprøve Tema 2 Fagfilm 4, 5, 7 Læreplanen i bruk Fagfilm 4, 5, 6, 7 Tema 6 Vurdering og dokumentasjon Instruksjon og veiledning Å være lærebedrift - roller og oppgaver Tilpasset opplæring Tema 3 Fagfilm 1, 2, 4, 6 Tema 5 Bedriften som lærested Tema 4 Fagfilm 3, 4, 6 Tema 8 Fagfilm 1, 3, 9 Veiledning til bruk av materiellet Felles materiell for tema 1 til 7: Triggerfilm, temahefte, kurslederhefte, lydfil og huskekort. 20
Filmliste Introduksjonsfilmer Proff fagopplæring hvordan lærlingen kan bli en ressurs for bedriften Respekt og toleranse hos alle i bedriften Trygghet og mestring som likeverdig medarbeider Fagfilmer 1. De første 14 dagene om møtet mellom lærling og bedrift. 2. Lokal tilpasning og tilpasset opplæring to sider av samme sak. 3. Hvordan skape et godt læringsmiljø? 4. Veiledning og vurdering underveis i læretiden. 5. Halvårsvurderingen. 6. Den gode samtalen. Kunsten å stille åpne spørsmål. 7. Fag- og svenneprøven. Veien mot mål. 8. Fag og svenneprøven. Gjennomføringen. 9. Samspillet skole-bedrift. Triggerfilmer «Viktig at jeg er et godt forbilde» «HMS? Vi kaller det sunn fornuft» «Der er lov å gjøre feil, men» «Alt dette papiret!» «Respekt for brukeren» «Ikke mitt bord» «Viktig å begrunne det vi gjør» «En god start» «Relevante oppgaver» «Arbeid? Nei, dette er en livsstil!» 21
Samarbeidspartnere Program for lærerutdanning Schweigaards gate 15 B Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon 23 30 12 00 www.utdanningsdirektoratet.no Utgitt januar 2010 Samfunnsforskning AS