DEN STATISTISKE. st7 BEHANDLI NGEN ISNÉTÉN

DEN STATISTISKE st7 BEHANDLI NGEN ISNÉTÉN

STATISTISK SENTRALBYRÅS HÅNDBØKER 39 DEN STATISTISKE BEHANDLINGEN AV OLJEV I RKSOMHETEN Statistisk Sentralbyrå Osl 1977 ISBN-82-537-72-9

FORORD Statistisk Sentralbyrå har stott på en rekke prinsipielle g praktiske prblemer i arbeidet med a utarbeide statistikk ver ljevirksmheten på nrsk mråde. Denne håndbken gir en versikt ver de prinsipper g definisjner Byrået folger når slik statistikk lages. En versettelse av handbken til engelsk freligger gså i ntatsfrm. På det nåværende tidspunkt eksisterer det ingen samlet, detaljert statistisk versikt ver ljevirksmheten. Fr å skaffe seg detaljerte pplysninger, må interesserte selv finne fram tall fra de enkelte statistikkmråder, f.eks. fra bygge- g anleggsstatistikk, industristatistikk, investeringsstatistikk, prduksjnsindeks, regnskapsstatistikk, g statistikk ver utenrikshandel. Statistisk Sentralbyrå arbeider med en egen publikasjn sm skal gi en samlet framstilling av ljevirksmheten. Publikasjnen vil freligge trykt i 1. kvartal 1978. Håndbken er utarbeidd av knsulent Jn Blaalid. Statistisk Sentralbyrå, Osl, 14. februar 1977 Odd Aukrust Trmd Andreassen

INNHOLD Side I. Innledning 7 II. Generelle prinsipper g definisjner 7 1. Omfanget av statistikken 7 2. Selskapenes nasjnalitet 7 3. Avgrensning ved rørtransprt av lje g gass til utlandet 8 4. Behandlingen av lje-/gassfelt sm strekker seg ut ver kntinentalskkelgrensen. 8 5. Næringsgrupperingen 9 6. Valg av enheter 1 7. Behandlingen av lje-/gassleveransene til Nrge via utlandet 11 8. Avgrensning av investeringsbegrepet 12 9. Nrmpriser 12 III. De enkelte statistikkmråder 13 1. Utenrikshandel 13 2. Industristatistikk 13 3. Bygge- g anleggsstatistikk 13 4. Kvartalsvis investeringsstatistikk 14 5. Elektrisitetsstatistikk 14 6. Månedlig prduksjnsstatistikk 14 7. Regnskapsstatistikk 14 8. Finanstellingen 15 9. Kredittmarkedstatistikk 15 1. Sysselsettingsstatistikk 15 11. Lønnsstatistikk 15 12. Gdstransprt på kysten 16 Vedlegg 1. Industristatistikkskjema 1976 17 2. Bygge- g anleggsstatistikkskjema 1976 23 3. Skjema til kvartalsvis investeringsstatistikk 27 4. Regnskapsstatistikkskjema 1976 29 5. Skjema til finanstellingen (frdringer g gjeld i utlandet) 33 6. Skjema til finanstellingen (spesifikasjn av lån/kreditter i utlandet) 35 7. Skjema til finanstellingen (spesifikasjn av betalte terminer) 37 8. Skjema til kvartalsppgave fr banker 39 9. Skjema til lønnsstatistikk fr ansatte på brefartøyer 41 1. Skjema til fartsppgave fr fraktefartøyer 43 11. Skjema fr deklarasjn av vareimprt direkte til nrsk kntinentalskkel 47 12. Oversikt ver Byråets innhenting av data sm belyser ljevirksmheten 49 13. Utkmmet i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 51

I. INNLEDNING I lpet av få år har ljebring, utvinning g transprt av rålje/naturgass blitt nye nrske næringer av str betydning. Det er viktig at statistikk sm belyser disse (g tilstøtende) næringer er pålitelig g aktuell. Hensikten med denne håndbken er å gi en samlet versikt ver de prinsipper g metder Byrået nytter når slik statistikk utarbeides. Grupperinger, definisjner m.v. må i størst mulig grad være i samsvar med internasjnale anbefalinger, det Øvrige nasjnale statistikksystem g de Ønsker g behv brukerne av statistikken har. Kapittel II mtaler de mer generelle prinsipper g definisjner sm er lagt til grunn fr Byråets arbeid med statistikk ver ljevirksmheten. I kapittel III redegjøres nærmere fr de enkelte statistikkmråder. En har ikke funnet det hensiktsmessig i dette kapittel å gå detaljert inn på behandlingen av ljevirksmheten i nasjnal- g utenriksregnskapet. Disse regnskap fores fr Øvrig i samsvar med generelle prinsipper nevnt i kapittel II. En del av de statistikker sm mtales i kapittel III er relativt nye, g Byrået har derfr begrenset erfaring med dem. Det kan bli nødvendig å endre på definisjner, innsamlings- g bearbeidingsmetder m.v. Kpi av de sporreskjema Byrået bruker ved innhentingen av data m ljevirksmheten er vedlagt (vedlegg 1-11). I vedlegg 12 gis en samlet versikt ver statistikkmrådene. Her er bl.a. pplysninger m hvem i Byrået en kan henvende seg til dersm det er behv fr nærmere pplysninger m enkelte av statistikkene. II. GENERELLE PRINSIPPER OG DEFINISJONER 1. Omfanget av statistikken Den nrske kntinentalskkel regnes sm en del av Nrge. I prinsippet burde derfr all virksmhet på den nrske kntinentalskkel inngå i statistikken på samme måte sm virksmhet på land. Likedan burde nrske selskapers ljevirksmhet utenfr nrsk kntinentalskkel, behandles sm nrske selskapers Øvrige virksmhet i utlandet (dvs. de regnes ikke med i nrsk statistikk). Av praktiske grunner må en imidlertid lempe litt på anvendelsen av dissegenerelleregler. FOrst g fremst gjelder dette bringen på kntraktsbasis, rorledningssystemet fra den nrske kntinentalskkel til andre land g lje-/gassfelt sm strekker seg ver begge sider av kntinentalskkelgrensen. Oljeleting, bring, utvinning m.v. på Svalbard kmmer kun med i nrsk statistikk hvis virksmheten drives av et nrskregistrert selskap. Dette er i samsvar med den eksisterende praksis fr statistisk klassifisering av næringsvirksmheten på Svalbard. 2. Selskapenes nasjnalitet Knsesjn fr innledende undersøkelser på den nrske delen av kntinentalskkelen - undersokelsestillatelse - kan gis til nrske g utenlandske selskaper. Det er imidlertid bare nrske selskaper sm kan få knsesjn fr ljebring g ljeutvinning. Hvis et utenlandsk selskap Ønsker å soke m bre- eller utvinningstillatelse, må selskapet pprette filial i Nrge. Den aktivitet disse filialer driver, vil bli dekket i statistikken. Utenlandske selskaper med undersøkelsestillatelse kmmer imidlertid ikke med i nrsk statistikk. Selskaper med bre- eller utvinningstillatelse, kan leie et nrsk eller utenlandsk ljebringsselskap til å utføre bringen på kntraktsbasis. Oljeriggene sm nyttes, er mbile g kan perere både på nrsk g på britisk side av kntinentalskkelgrensen. De kan gså flyttes til andre havmråder fr bring der. Når de mbile breriggene skal behandles i statistikken, kan en ta utgangspunkt i enten rerist=ingskriteriet eller territrialkriteriet. Skulle FN's generelle anbefalinger folges her, måtte f.eks. en bevegelig brerigg regnes sm investering i et lands Øknmi i det Øyeblikk breriggen begynner å bre innenfr landets kntinentalskkel. Det er neppe hensiktsmessig å pålegge utenlandske selskaper sm brer på kntraktsbasis i nrsk del av Nrdsjøen samme ppgaveplikt sm

8 tilsvarende nrskregistrerte ljebringsselskaper. Det er prblematisk å hlde versikt ver hvilke utenlandske selskaper sm til enhver tid brer på den nrske kntinentalskkelen. Samtidig vil det by på praktiske vansker å innhente de nodvendige ppgaver. Med det nåværende regelverk kan det videre være tvilsmt m Byrået har lvhjemmel fr å be m slike ppgaver. En har derfr valgt å betrakte de mbile ljebringsplattfrmer på samme måte sm skip i utenriksfart når det gjelder avgrensningen av ljebringsselskapenes nasjnalitet. Et nrsk selskap med en nrskre istrert l"ebrin s lattfrm blir således re net sm en nrsk bedrift, uten hensyn til m plattfrmen pererer innenfr eller utenfr den nrske kntinentalskkelgrense. På tilsvarende måte blir en utenlandsk plattfrm regnet sm utenlandsk selv når den driver'bringsvirksmhet på den nrske delen. Dette betyr ikke at virksmheten til de utenlandske bringsselskaper på nrsk kntinen - talskkel er hldt helt utenfr statistikken. Det nrske selskap sm har bre- eller utvinningstillatelsen, blir bl.a. bedt m å rapprtere hva det har betalt fr arbeid sm er satt brt til ljebringsselskap uansett nasjnalitet.. Av rensnin ved rortrans rt av l'e ass til utlandet Fr rørtransprt av lje g gass til anlegg i utlandet ppstår det gså visse avgrensningsprblemer med hensyn til hvilken del av virksmheten sm skal regnes sm nrsk. Etter territrialkriteriet skal kun den delen av ledningen sm faktisk ligger på nrsk side av kntinentalskkelgrensen, ppfattes sm nrsk. Et selskap sm legger g driver en slik ledning, vil neppe kunne gi de ppgaver Byrået ber m frdelt på henhldsvis nrsk g utenlandsk del av skkelen. Hele ledningen må derfr ses under ett. Det er her mest hensiktsmessig å anvende eierkriteriet. ROrledningen fra Ekfisk til Teesside sm eies av det nrsk-registrerte selskap Nrpipe A/S, regnes derfr sm nrsk selv m storstedelen av ledningen ligger på britisk side. Også pumpestasjner, vervåkingsanlegg etc. sm Nrpipe A/S har tilkblet rørledningene i den britiske sektr, regnes sm nrske. Installasjnene i Teesside, sm eies av Nrpipe Petrleum UK, Ltd. (et engelsk-registrert datterselskap av Nrpipe A/S) kmmer derimt ikke med i nrsk statistikk. Disse definisjner blir gså praktisert i Central Statistical Office i Lndn. Rørledningen mellm Ekfisk g Emden tas med i nrsk statistikk siden det nrske selskap Nrpipe A/S er eier. Det er freløpig ne uklart hvrdan tyskerne rent statistisk vil behandle rorledningen. Fra Frigg-feltet til Skttland blir det lagt t parallelle gassledninger. Begge ledningene vil gå ver britisk mråde. Den ene eies av den britiske TOM-gruppen g regnes følgelig ikke med i nrsk statistikk. Den andre, sm eies av den nrske Petrnrd-gruppen, tas med i nrsk statistikk på linje med Nrpipe's ledninger til England g Tyskland. 4. Behandlingen av 1je-4assfelt sm strekker seg ut ver kntinentalskkelgrensen Ved den statistiske behandling av grensefelt sm går inn på t eller flere lands kntinentalskler, ppstår prblemer en ikke møter ved andre lje- eller gassfelt. Virksmheten på et grensefelt, f.eks. mellm Nrge g Strbritannia, kan klassifiseres etter flere alternative registreringsfrmer. Etter lkaliseringsprinsippet tas den delen av virksmheten sm finner sted på nrsk side av skkelgrensen med i statistikken. Alle investeringsbjekter sm er plassert på nrsk side av grensen regnes da sm investering i Nrge. Objekter plassert på britisk side registreres etter lkaliseringsprinsippet i britisk statistikk. Prduksjn, vareinnsats m.v. tas med i nrsk statistikk bare i den grad aktiviteten faktisk finner sted på nrsk side av grensen. Velges derimt eierprinsippet, vil den andel av grensefeltets ttale investeringer, prduksjn, vareinnsats m.v. sm tilsvarer de nrske knsesjnsinnehaveres eierandel, bli regnet sm nrsk. Dette gjelder uansett på hvilken side av skkelgrensen investeringsbjektene er plassert g aktiviteten finner sted. Ved lkaliseringsprinsippet kan stre deler av prduksjnen fra et lands lje- g gasskilder i grensemrådene bli registrert statistisk sm nablandets prduksjn. Dette avhenger av hvr (i frhld til skkelgrensen) prduksjnsanleggene - kanskje ne tilfeldig - er plassert. Lkaliseringsprinsippet skaper gså prblemer når utgiftene til utbygging g drift av et grensefelt skal sammenliknes med prduksjnen. I endel tilfelle kan det være betydelige utgifter på en side av skkelgrensen selv m all

9 ljen/gassen fysisk pumpes pp på den andre siden av grensen. Dermed vil en, ved lkaliseringsprin - sippet, registrere prduksjnskstnader i et land uten tilhørende prduksjn. Prinsippet er imidlertid i samsvar med internasjnale anbefalinger på andre mråder fr hvrdan et lands realinvesteringer skal avgrenses. Byrået legger vekt på å registrere prduksjnen fra grensefelt i samsvar med landenes eierandel g uavhengig av hvr prduksjnshullene tilfeldigvis er plassert. En har dermed valgt eierprinsippet. Dette innebærer altså at investering, prduksjn, varefrbruk m.v. fr et grensefelt blir frdelt på de t land i frhld til deres eierandeler i lje-/gassreservene. I samsvar med FN's prinsipper g definisjner blir imprt g eksprt av varer registrert i statistikken ver utenrikshandelen når varene passerer landets grense. Etter de gjeldende rutiner får Byrået, via Tllvesenet, utførselsangivelser fr all varetransprt fra, Nrge til britisk eller andre lands kntinentalskkel. Disse vareleveransene kmmer med i Byråets utenrikshandelsstatistikk sm eksprt. Imprt/eksprt i frbindelse med et grensefelt registreres derfr etter lkaliseringsprinsippet. En gjør, i statistikken ver utenrikshandelen, unntak fra dette prinsipp når det gjelder lje/gass prdusert på feltet. Her tar en ikke hensyn til på hvilken side av skkelgrensen ljen/ gassen fysisk pumpes pp. Leveransene av nrskeiet lje/gass fra et grensefelt til utlandet ppfattes sm eksprt. Nrsk lje/gass fraktet direkte fra feltet til Nrge kmmer ikke med i utenrikshandelsstatistikken. I nasjnal- g utenriksregnskapet sørger en fr å få til enhetlig behandling av prduksjn, investering m.v. g imprt/eksprt ved særskilte beregninger. F.eks. vil et investeringsbjekt levert fra en nrsk bedrift til Frigg-feltet g plassert på britisk side av skkelgrensen delvis bli regnet sm investering i Nrge (ettereierandel). Objektet blir eksprtert ifølge utenrikshandelsstatistikken, men i nasjnal- g utenriksregnskapet føres den nrskeide delen av bjektet sm re-imprt (utenm handelsstatistikken). 5. Næringsgrupperingen Standard fr næringsgruppering (SN) 1) gir et generelt system fr klassifisering etter næring av ulike typer av statistiske enheter. I første rekke gjelder dette bedrifter g fretak - etter hva slags aktivitet eller næringsvirksmhet disse enhetene hvedsakelig driver. En rekke av de aktiviteter sm drives i tilknytning til ljevirksmhet i Nrdsjøen, er nye typer aktiviteter sm tidligere ikke er drevet i Nrge. Det har derfr vært nødvendig å revidere g supplere SN på en del punkter. Nedenfr gis en versikt ver klassifiseringen av virksmheten i frbindelse med ljeaktiviteten. SN-nr. 22 UTVINNING AV RÅOLJE OG NATURGASS Prsjektering g bring fr egen regning etter rålje g naturgass. Utvinning av rålje g naturgass. Merknad: Dette er et næringsmråde under næringen Bergverksdrift. Statistiske enheter sm hvedsakelig driver med utvinning av rålje g naturgass, skal altså grupperes under SN-nr. 22. SN-nr. 38241 PRODUKSJON AV OLJERIGGER Merknad: Prduksjn g reparasjn av breskip, breplattfrmer, prduksjnsplattfrmer g deler til disse. Innredningsarbeid, rørleggervirksmhet, elektrisk installasjnsvirksmhet, malervirksmhet.l. på ljerigger. Dette er en næringsundergruppe under næringen Industri. Den mfatter både prduksjn av betng- g metallplattfrmer. Et spesielt, praktisk prblem knytter seg til næringsgrupperingen av prduksjn av breskip g breplattfrmer. Disse prduseres hvedsakelig ved skipsverft sm fører ett felles driftsregnskap fr all prduksjn enten det er skip eller ljerigger. Verft sm prduserer både ljerigger g skip blir likevel pålagt å gi særskilte ppgaver fr h.h.v. prduksjn av ljerigger g prduksjn av skip. Aktiviteten blir dels registrert sm egen bedrift i SN-nr. 38241 Prduksjn av ljerigger g dels sm egen bedrift i SN-nr. 38411 Bygging av skip. 1) Standarden er utfrmet sm et femsifret pyramidisk grupperingssystem hvr hvert siffer angir et grupperingsnivå. De fem grupperingsnivåene er gitt følgende betegnelser: Næring Næringsmråde Næringshvedgruppe Næringsgruppe Næringsundergruppe 1-sifret kde 2-sifret kde 3-sifret kde 4-sifret kde 5-sifret kde Betegnelsene bransje g gruppe brukes sm alminnelig gruppebetegnelse uavhengig av grupperingsnivå. Standard fr næringsgruppering er nærmere mtalt i Statistisk Sentralbyrås Håndbk nr. 9.

1 SN-nr. 523 OLJEBORING Bring etter lje g gass utført sm særskilt virksmhet på kntraktsbasis. Merknad: En nrsk bedrift sm leier ut breplattfrmer med mannskap betraktes sm en bygge- g anleggsbedrift, g grupperes følgelig under næring 5, Bygge- g anleggsvirksmhet. SN-nr. 61215 ENGROSHANDEL MED RÅOLJE OG NATURGASS Merknad: I denne næringsundergruppe (del av næringsmrådet Engrs- g agenturhandel) plasseres deltakerne (andelshaverne) i de gruppene sm er prdusenter av rålje eller naturgass. Hvis en andelshaver gså utfører annen virksmhet enn bare å eie andel g selge sin del av råljen m.v., deles dette selskapet (fretaket) etter nærmere regler pp i flere bedrifter g plasseres i de rette næringsgrupper. SN-nr. 7115 DRIFT AV RØRLEDNINGER Drift av rørledninger fr transprt av rålje, raffinert lje g naturgass. Merknad: I denne gruppe (del av næringsmrådet Transprt g lagring) klassifiseres bl.a. Nrpipe A/S. SN-nr. 812 KREDITT- OG FINANSIERINGSVIRKSOMHET ELLERS Omfatter virksmhet sm drives av statsbanker, kredittfreninger g finansieringsselskaper. Investeringsselskaper g hldingselskaper sm i det alt vesentlige driver finansieringsvirksmhet. Merknad: Denne næringsgruppen er del av næringsmrådet Bank- g finansieringsvirksmhet. Deltakerne (andelshaverne) i de gruppene sm ikke prduserer lje/gass plasseres her. Fra det tidspunkt en gruppe begynner prduksjnen av lje/gass, flyttes deltakerne i gruppen fra næringsgruppe SN-nr. 812 til SN-nr. 61215. SN-nr. 833 UTLEIE AV MASKINER OG UTSTYR Utleie av maskiner g utstyr til bruk i næringsvirksmhet. Merknad: Denne næringshvedgruppen er del av næringsmrådet Eiendmsdrift g frretningsmessig tjenesteyting. Omfatter bl.a. bedrifter sm driver utleie av breplattfrmer uten mannskap. Annen virksmhet i tilknytning til ljeleting/utvinning klassifiseres uten spesielle prblemer i henhld til SN. Byrået pererer ikke med en egen næring under betegnelsen "ljevirksmhet" e.l. Den enkelte brukeren av statistikken bør definere mfanget av begrepet med utgangspunkt i SN i de tilfelle det Ønskes data fr et slikt samlebegrep. I strtingsmeldinger.l. summeres fte næringene SN-nr. 22; Utvinning av rålje g naturgass, SN-nr. 523; Oljebring g SN-nr. 7115; Drift av rørledninger til en samlegruppe med betegnelsen "ljevirksmhet". 6. Valg av enheter Ved utarbeiding av statistikk er det nødvendig å knytte de enkelte kjennetegn til presist definerte statistiske enheter, rapprteringsenhet g klassifikasjnsenhet (telleenhet). I øknmisk statistikk brukes fte enhetene fretak g bedrift både sm rapprterings - g klassifikasjnsenhet. Ifølge SN blir begrepet fretak prinsipielt definert sm en institusjnell enhet sm mfatter all virksmhet rganisert i en enhet sm drives av samme eier. Et fretak kan bestå av en eller flere bedrifter, g begrepet bedrift blir prinsipielt definert sm en lkalt avgrenset funksjnell enhet hvr det hvedsakelig drives aktiviteter sm faller innenfr en bestemt næringsgruppe. Enheten fretak faller sm regel sammen med begrepet firma, selskap.l. Bedrift derimt er en mer teknisk enhet, altså mer lik en fabrikk, prduksjnsenhet.l. Et knsern er en enhet av høyere rden enn fretaket. Vi kan i alminnelighet si at en har et knsern når et fretak har kntrll ver ett eller flere andre fretak, f.eks. gjennm aksjeeie. Frutsatt at den nrske kntinentalskkel sør fr 62. breddegrad regnes sm et lkalt avgrenset mråde, faller selskaper sm hører til næringsgruppe 22, dvs. selskaper sm leter etter g utvinner rålje g/eller naturgass, inn under venfr nevnte definisjner av bedrift g fretak.

11 Når flere uavhengige selskaper danner en gruppe med det frmal å lete etter g å utvinne rålje g/eller naturgass, må denne situasjnen behandles særskilt. Gruppen vil velge en peratør til ta hand m gruppens virksmhet. Vanligvis velges et av de deltakende selskaper til peratør. Operatøren vil, på vegne av gruppen, lete etter g eventuelt utvinne lje/gass. OperatOren kan ppfattes sm et knsulentfirma sm utfører visse aktiviteter på vegne av gruppen. Det er her hensiktsmessig at gruppen sm sådan betraktes både sm fretaksenhet g sm bedriftsenhet. Begge klassifiseres da under næringsgruppe 22 i SN. Data fr gruppens industrielle virksmhet innehas av peratørselskapet g innhentes derfra. Klassifikasjnsenheten blir gruppen, mensrapprteringsenheten blir peratorselskapet. En gruppe vil kunne perere flere steder på den nrske kntinentalskkelen, g de deltakende selskaper går fte inn på de ulike perasjnssteder med samme eierandel. Bedrift defineres sm en lkalt avgrenset enhet. Dermed burde aktiviteten drevet av en gruppe flere steder på skkelen, registreres sm separate bedrifter. Av hensyn til vanskelighetene med å skaffe data fr hver del av en gruppes aktivitet, betraktes hver eiersammenstning (gruppe) sm en bedrift uansett hvr på nrsk skkel gruppen pererer. De deltakende selskapene i gruppen betraktes sm engrshandels- eller finansieringsselskaper. Gruppen vil ha utgifter til ljeleting g ljeutvinning via peratørselskapet, g disse utgiftene blir belastet de deltakende selskaper i gruppen. Ved utvinning av lje vil de deltakende selskaper fungere sm handelsselskaper (engrs), idet- ljen msettes via disse selskaper. Virksmhet sm peratoren driver uavhengig av gruppen, skilles ut sm egen bedrift. Områdene sør g nrd fr 62. breddegrad vil muligens fr statistiske frmål bli betraktet sm lkalt atskilte mråder. 7. Behandlingen av lje-/,ipssleveransene til Nre via utlandet I frbindelse med rørtransprten av lje g gass fra Ekfisk til utlandet g tilbakeforing av rålje/våtgass til Nrge, må en avgjore m disse transaksjnene skal regnes sm henhldsvis eksprt/ imprt eller transitthandel. Det kan være nyttig å gi en krt beskrivelse av den virksmhet sm finner sted ved transprten av lje/gass fra Ekfisk, før en går nærmere inn på definisjnsprblemene. Når rørledningen til Emden blir tatt i bruk, vil tørrgass bli skilt fra ljen på feltet g transprtert gjennm rør til Emden. Her vil tørrgassen bli vertatt av et knsrtium fr videresalg på kntinentet. Våtgassen (NGL) vil gå sammen med råljen under høyt trykk gjennm rørledningen til Teesside. Det nrske selskapet Nrpipe A/S eier rørledningen til g med innlopstankene i Teesside. Nrpipe Petrleum UK Limited eier stabiliseringsanlegget, tankanlegget g utskipningsanlegget. I (det britiske) stabiliseringsanlegget blir våtgassen g råljen skilt fra hverandre, g ljen (hvr trykket nå er redusert) går til lagringstanker med 'tilhørende utskipningsramper. Våtgassen sendes fra stabiliseringsanlegget til fraksjneringsanlegget. Under fraksjneringen blir de enkelte kmpnenter i våtgassen skilt ut, g de sm kan utnyttes kmmersielt, blir verfort til spesielle lagringstanker - én tank fr hver kmpnent. Våtgasskmpnentene, sm er kmprimert til flytende frm, blir ved salg verfort fra lagringstankene til spesielle ramper fr lasting mbrd i NGL-skip. Alle anlegg fr fraksjnering, lagring, rørtransprt g lasting av våtgass eies g drives av Nrth Sea Pipeline UK, Ltd., et britiskregistrert selskap sm eies av Philipsgruppen. En del av våtgassen g den stabiliserte rålje vil bli tilbakefort til Nrge fr bruk i petrkjemisk industri g ljeraffinerier. En del av våtgassen/råljen sm transprteres til Teesside må altså bearbeides videre der fr en kmmer fram til prdukter sm kan regnes sm handelsvarer, dvs. selges på det åpne marked. En råvare eksprteres med andre rd fra Nrge til Strbritannia fr videre bearbeiding g delvis tilbakeforing til Nrge sm ett eller flere mer bearbeidde prdukter. Etter Brusselnmenklaturens varegruppering er det andre varer sm kmmer bearbeidd ut av prsessen i Teesside enn de sm settes inn sm råstff. Etter de regler en til vanlig følger i Byråets utenrikshandel, skal væskeblandingen lje/våtgass regnes sm eksprt til Strbritannia, mens tilbakeførsel av stabilisert rålje g våtgass vil bli imprt fra Strbritannia til Nrge.

12 Analgt med landverts transprt ville det kanskje være mest naturlig å betrakte skkelgrensen sm en landegrense ved registrering av eksprt i avsenderlandet g imprt i mttakerlandet. Dette er imidlertid lite hensiktsmessig ved rørtransprt ver grensen. Byrået har derfr bestemt at verdien av eksprten skal registreres fb Ekfisk. Jfr. varer utfort med skip fra Nrge, hvr eksprten regnes fb nrsk havn. Det skjer ikke ne kjp g salg ved verforsel av prduktet fra nrsk kntinentalskkel til Teesside. Det er de samme nrskregistrerte deltakerne i knsrtiene sm eier både det råprduktet sm blir sendt fra skkelen g de varer sm kmmer fram gjennm bearbeidingsprsessen i Teesside. I statistikken ver utenrikshandelen er det imidlertid de fysiske varebevegelser fra tllmrådet i et land til tllmrådet i et annet land sm avgjor registreringen. Eierskifte spiller ingen rlle. Vi har en rekke eksempler på at nrske råvarer (f.eks. kbber, stål) er sendt til utlandet fr a leiefredles g deretter tilbakefort til Nrge. Disse er blitt registrert sm eksprt når varen gikk ut g sm imprt når den km tilbake. Fra et prinsipielt synspunkt er det avgjørende mmenter sm taler fr at Byrået registrerer hele prduksjnen av lje g våtgass på Ekfisk g tilknyttede mråder sm eksprt til Strbritannia. Den rålje g våtgass sm kmmer tilbake til Nrge klassifiseres sm imprt derfra. Tilsvarende klassifiseres gassleveransene fra Ekfisk til Emden sm eksprt til Tyskland g viderefør - ingen derfra til andre land sm tysk eksprt. 8. Avgrensning av investeririgsbegrepet En bedrift i SN-gruppe 22, Utvinning av rålje g naturgass, har bl.a. utgifter til frundersokelser g bring av lete- g utfrskningshull. Byrået har valgt A fore slike utgifter sm investering uansett m brehullene gir funn av lje/gass eller ikke. Dette er i samsvar med FN's anbefalinger. 9. Nrmpriser Det kan være stre variasjner i de enhetsprisene sm de enkelte deltakere (andelshavere) i en gruppe ppgir å ha ppnådd fr salget av sin lje. Dette skyldes at det ved leveranser av lje til egne knsernbedrifter ikke - eller kun i ubetydelig grad - frekmmer salgpådet frie marked. Byrået må ta stilling til hvilke priser sm br legges til grunn ved beregning av prduksjns- g eksprtverdi. Industridepartementet bruker en administrativ fastsetting av verdier fr petrleum sm utvinnes på den nrske kntinentalskkel. De fastsatte verdier skal tilsvare de priser sm kunne vært ppnådd ved salg mellm uavhengige parterpå et fritt marked. Disse administrative verdier blir kalt nrmpriser. Nrmprisen(e) er ikke innfort fr å skaffe staten ekstra skatteinntekter ved en kunstig hy pris, men fr å lose de kntrllmessige g administrative prblemer sm ellersvil ppstå m.h.t. skatteleggingen av ljeselskaper. Byrået har valgt å ta utgangspunkt i disse nrmprisene fr fastsetting av ljens eksprtverdi. Nrmprisen blir av Industridepartementet beregnet fr ljeleveranser fb Teesside. Dette skaper visse vansker frdi eksprt skal registreres fb Ekfisk. Byrået får imidlertid pplysninger fra Nrpine A/S m kstnadene ved å transprtere ljen i rorledningen fra Ekfisk til Teesside. En kan dermed krrigere nrmprisen med transprtmkstningene (pr. enhet lje) g beregne ljens pris fb Ekfisk.

13 III. DE ENKELTE STATISTIKKOMRÅDER 1. Utenrikshandel Statistikken ver utenrikshandelen bygger på innførsels - g utforselsppgaver sm er innhentet via Tllvesenet.. Slike.ppgaver må gis fr de varer sm er imprtert/eksprtert til/fra nrsk tllmråde. Den nrske delen av kntinentalskkelen ligger imidlertid i hvedsak utenfr nrsk tllmråde. Byrået får dermed ikke registrert varestrommene direkte mellm utlandet g den nrske kntinentalskkelen ved de eksisterende statistikkrutiner fr utenrikshandelen. En betydelig mengde varer leveres direkte fra utlandet til kntinentalskkelen. Det er nodvendig å ha versikt ver denne varestrommen bl.a. fr å kunne stille pp utenriksregnskapet. I årlig industristatistikk innhentes visse ppgaver ver direkte imprt til kntinentalskkelen. En del av disse pplysningene (spesielt m investeringsvarer) er imidlertid ikke tilstrekkelig detaljerte m.h.t. varespesifikasjn fr handelsstatistikkens behv. Dessuten gis bare årlige data g ikke kvartalsvise (eventuelt månedlige) ppgaver. Byrået har derfr planer m å innhente lopende ppgaver fra de enkelte peratorer med versikt ver varene (mengde, verdi g eksprtland) i hver enkelt sending sm peratørene på den nrske kntinentalskkelen mttar fra utlandet (vedlegg 11). En del varer leveres fra utlandet til kntinentalskkelen via transittlager i Nrge. Disse varene registreres sm imprt til Nrge ved innlegg på transittlageret. De varene sm sendes til den britiske delen av kntinentalskkelen via nrsk transittlager tas med i utenrikshandelsstatistikken sm nrsk eksprt. Sm nevnt i avsnitt 11.3, har Byrået valgt a ppfatte nrskeide rorledninger fra nrsk skkel til utlandet sm del av den nrske Øknmi. Varer sm er levert fra utlandet til legging av disse nrsk-klassifiserte rørledninger bor folgelig ppfattes sm nrsk imprt selv m varene faktisk går med til å legge en rørledning på et fremmed lands kntinentalskkel. Byrået har imidlertid ingen mulighet til å registrere denne "imprten" på vanlig måte via Tllvesenet. Derfr er disse vareleveransene ikke med i utenrikshandelsstatistikken. I investeringsstatistikken (se avsnitt 111.4) innhentes imidlertid visse pplysninger m verdien av imprten til anlegg av rørledningene. 2. Industristatistikk OperatOrene fr de enkelte grupper i SN-nr. 22, Utvinning av rålje g naturgass, gir pplysninger m sysselsetting, lønnsutbetalinger, prduksjn/frbruk av varer g tjenester, investeringer sv. på det årlige industristatistikk - skjemaet. Skjemaet (vedlegg 1) er, med visse unntak, utfrmet etter samme prinsipp sm tilsvarende skjema til Øvrige industri-g bergverksbedrifter. Når det gjelder investeringer g frbruk av varer g tjenester, ber Byrået m å få ppgitt, på et frhldsvis detaljert nivå, andelen levert fra utlandet direkte til kntinentalskkelen. Videre er investeringene frdelt på investeringsart spesifisert ne mer enn på de Øvrige industristatistikk-skjemaer. Bl.a. får Byrået ppgave ver anskaffelser av mbile brerigger g breskip, b) anlegg fastmntert på utvinningsmråder g c) utgifter til bring av lete-, utfrsknings- g prduksjnshull. Vedfastsettelse av prduksjnsverdien fr lje g gass vil Byrået gså i industristatistikken benytte de nrmpriser sm er mtalt i avsnitt 11.9. Bedrifter i SN-nr. 38241, Prduksjn av ljerigger, inngår i industristatistikken på samme måte sm andre industribedrifter. Siden prduksjnstiden fr en ljebringsplattfrm kan strekke seg ver flere år, innhentes både ppgave ver verdien av nybyggingsarbeid utfort i lopet av året g leveransene av (ferdignrduserte) plattfrmer i samme peride. 3. Bygge- g anleggsstatistikk De pplysninger Byrået innhenter til den årlige bygge- g anleggsstatistikken (vedlegg 2) fra bedrifter i SN-nr. 523, Oljebring (bring etter lje g gass utfrt sm særskilt virksmhet på kntraktsbasis), er ne frskjellig fra ppgavene de Øvrige bygge- g anleggsbedriftene gir. Byrået ber bl.a. m data fr bruttinntekt pptjent i henhldsvis nrsk g utenlandsk mråde frdelt etter type

14 vilkar (perasjnsrate/værrate/stand by rate ellers/ andre vilkår). Fr investeringene (frdelt etter investeringsart) g ttalt frbruk av varer spesifiseres de leveranser sm kmmer direkte fra utlandet, uten å ha vært innm nrsk tllmråde. 4. Kvartalsvis investeringsstatistikk Byrået innhenter ppgaver ver utførte g framtidige antatte investeringer bl.a. fra SN-nr. 22; Utvinning av rålje g naturgass, SN-nr. 523; Oljebring, SN-nr. 7115; Drift av rørledninger (vedlegg 3). Fr utførte investeringer spesifiseres leveransene fra utlandet direkte til kntinentalskkelen. Dette gjøres av hensyn til føringen av utenriksregnskap g nasjnalregnskap. Opplysninger m antatt framtidig investering i rørledningene fra Ekfisk ble innhentet første gang på et tidspunkt da en ennå ikke hadde tatt endelig standpunkt til i hvilken næringsgruppe drift av rørledninger skulle plasseres. Frdi det er samme peratr både fr Ekfiskfeltet g rørledningene, g frdi en i tillegg anså rørledningene sm en del av Ekfiskfeltets utbygging, ble investeringene frelpig gruppert under Utvinning av rålje g naturgass, SN-nr. 22. Senere har Byrået vedtatt å klassifisere drift av rørledninger sm transprtvirksmhet. Fr ikke å skape brudd i statistikken, samt av hensyn til frtrlig behandling av data, tas investeringene i rørledningene fra Ekfisk fremdeles med under SN-nr. 22 ved publiseringen av investeringsstatistikken. Den nrske gassledningen fra Friggfeltet til Skttland regnes imidlertid med i investeringsstatistikken på rdinær måte under transprtvirksmhet. Det et bare pplysningene m investeringer i bergverk, industri g kraftfrsyning sm publiseres. Investeringsppgavene fra næringsgruppene Oljebring g Drift av rørledninger innhentes til Byråets interne bruk (bl.a. nasjnalregnskapsberegninger). 5. Elektrisitetsstatistikk Ifølge gjeldende regler i elektrisitetsstatistikken skal elektrisitetsverk sm frsyner fretakets egne bedrifter med elektrisk kraft, være med i statistikken når kraftverket har en kapasitet på minst 5 kw. Denne regelen betyr at en skal skille ut i egen bedrift kraftverk tilhorende fretak sm utvinner rålje g/eller naturgass. Det er imidlertid ikke installert instrumenter fr å måle elektrisitetsprduksjnen på de fastmnterte plattfrmene. Størrelsen på prduksjnen er derfr vanskelig å anslå. En er frovrig mest interessert i frbruket av naturgass g fyringslje sm går med til å prdusere elektrisiteten på feltet. Byrået skiller derfr ikke ut kraftverksvirksmheten sm egne bedrifter fra bedrifter/fretak i SN-gruppe 22. Isteden innhenter en pplysninger m frbruket av de enkelte energislag ved denne kraftprduksjnen på industristatistikkskjemaet. 6. Månedlig prduksjnsstatistikk naturgass. Det innhetes månedlige ppgaver fra peratorene på skkelen ver prdusert mengde rålje g 7. Regnskapsstatistikk Sm nevnt, klassifiseres rettighetshaverne på kntinentalskkelen enten sm engrshandelseller finansieringsselskaper. Rettighetshaverne vil, ved funn av drivverdige lje/gassfrekmster, sm regel selge sine prdukter enten på det åpne marked eller til mderselskap. Fra rettighetshaverne trenger Byrået pplysninger av en ne annen karakter enn gruppens nerator kan gi. Bl.a. av hensyn til føringen av nasjnalregnskapet innhenter derfr Byrået, fra g med regnskapsåret 1975, årlig regnskapsstatistikk (vedlegg 4) fr andelshavere innen ljeutvinning (fretak gruppert under SN-nr. 61215; Engrshandel med rålje g naturgass). Statistikken vil bl.a. gi pplysninger m verskudd g verskuddsanvendelse, rentabilitet, kapitalstruktur g finansiering. Byrået får videre pplysninger m innkjøpt/slgt rålje g naturgass samt transprtmkstninger. Andelshavere sm gså driver peratorvirksmhet, hlder den delen av virksmheten sm drives qua peratør, utenfr ved utfyllingen av regnskapsstatistikkskjemaet.

15 Regnskapsstatistikk innhentes gså fra ljeselskap sm ennå ikke har funnet lje/gass; SN-nr. 812 g fra SN-nr. 7115; Drift av rørledninger. Samme skjematype sm SN-nr. 61215 fyller ut (vedlegg 4), sendes til fretakene i SN-nr. 812. I tilfelle med rorledninggselskapet Nrpipe A/S nyttes et rdinært regnskapsstatistikkskjema med tilleggspplysninger m bl.a. den gdtgjørelsen Nrpipe A/S mttar fr transprt av lje g gass frdelt på de enkelte selskap sm eier ljen/gassen. 8. Finanstellingen Byråets statistikk ver landets frdringer g gjeld verfr utlandet (finanstellingen) bygger på ppgaver sm innhentes ved utgangen av hvert år fra alle juridiske g fysiske persner sm Byrået kjenner til har finansielle mellmværender med utlandet. En rekke selskaper sm driver frskjellige frmer fr ljevirksmhet har frdrings-/gjeldsfrhld verfr utlandet. En del av fretakene i næringsgruppene nevnt i avsnitt 11.5 må derfr gi pplysninger til finanstellingen. Et fretak kan bestå av flere bedrifter sm er plassert i frskjellige næringsgrupper. Dermed blir grupperingen av enheter på næring i en statistikk hvr fretaket er enheten ne ulik tilsvarende gruppering i en statistikk hvr bedriften er enheten. Fretaket klassifiseres etter hvedaktiviteten. F.eks. klassifiseres et skipsrederi sm utenriks sjøtransprt i finanstellingen selv m rederiet gså er med på en del ljebringsvirksmhet (frutsatt da at ljebringsvirksmheten ikke drives av en annen juridisk enhet - altså et annet fretak). De ulike typer frdrings-/gjeldsfrhld registreres etter henhldsvis debitr- g kreditrland (vedlegg 5). Fr skipsrederier g eiere av brerigger spesifiseres de enkelte lån/kreditter i utlandet etter bl.a. pantebjekt, långiver g trukket/nedbetalt på lånet (pr. måned) (vedlegg 6). Byrået får gså ppgave (vedlegg 7) ver betalte terminer på skip/brerigger/breskip fr hver byggekntrakt ved utenlandske verft frdelt bl.a. etter byggeland, verftets navn, byggenummer g betalte terminer (pr. måned). 9. Kredittmarkedstatistikk Kredittmarkedstatistikken gir, med jevne mellmrm (dels kvartalsvis, dels halvårig, g dels årlig), ut versikter ver utlån gruppert etter låntakers næring. Slike ppgaver gis bl.a. fr frretnings- g sparebanker (vedlegg 8), de ffentlige banker, kredittfreninger g frsikringsselskaper. Grupperingen på næringen følger Standard fr næringsgruppering g bygger på fretaket sm enhet. Kredittmarkedstatistikken innhenter gså kvartalsvise tabeller ver ihendehaverbligasjnsgjelden, gruppert etter næring. Fr emisjner av aksjer gis månedlige ppgaver med en frhldsvis grv næringsgruppering. 1. Sysselsettingsstatistikk Den reginale sysselsettingsstatistikken mfatter næringene bergverksdrift, industri g bygge g anleggsvirksmhet. Hvert kvartal innhentes, via Arbeidskntrene, ppgaver ver sysselsettingen i alle bedrifter innen næringsgruppene; Utvinning av rålje g naturgass (22), Prduksjn av ljerigger (38241) g Oljebring (523). 11. Lønnsstatistikk Byrået har utarbeidd en lønnsstatistikk fr ansatte på nrskregistrerte brefartøyer. Statistikken viste første gang månedsfrtjenesten i nvember 1975 fr de ulike stillingskategriene. Både bremannskap g maritimt mannskap sm lønnes etter verenskmstene mellm Nrsk Breriggeierfrening på den ene side g Nrsk Sjømannsfrbund, Nrges Skibsførerfrbund, Nrsk Styrmandsfrening g Det Nrske Maskinistfrbund på den annen side er med i statistikken. Spørreskjema (vedlegg 9) sendes bare til de breriggeierne sm er medlem av Nrsk Breriggeierfrening. De brefartøyer sm er med i undersøkelsen, kan derfr avvike fra de fartøyer sm Byrået har registrert under SN-nr. 523, Oljebring. Breriggeieren ppgir, fr hvert fartøy, de ansattes lønn samt fartøyets type, psisjnering, framdriftsmaskineri g bremråde.

16 Fr mars 1975 innhentet Byrået i tillegg pplysninger m månedsfrtjeneste fr sjøflk på frsyningsskip. Skjema ble sendt via Skibsfartens Arbeidsgiverfrening til eierne av frsyningsskip. Frsyningsskip defineres sm nrskregistrerte skip med mannskap sm lønnes etter nrske tariffer, i fraktfart til/fra kntinentalskkelen i Nrdsjøen. Disse lønnsstatistikkene vil bli innhentet i henhldsvis nvember g mars hvert år. 12. Gdstransprt på kysten Sm et ledd i kartleggingen av transprtfrhldene i Nrge har Byrået fretatt en undersøkelse av gdstransprtene med fraktfartoyer. Undersøkelsen mfatter fartøyer på 25-3 bruttregistertnn sm i tiden august-ktber 1975 ble brukt til transprt av gds langs kysten, mellm Nrge g utlandet eller mellm Nrge g nrsk/britisk kntinentalskkel. Fartøyene i denne statistikken er inndelt etter art i samsvar med Sjøfartsdirektratets klassifikasjn. Dette betyr at en del fartøyer registreres sm frsyningsskip fr ljevirksmheten hvis fartøyet er knstruert fr slik transprt uansett hva slags fraktfart skipet faktisk driver. I undersøkelsen registreres, fr hver enkelt tur i periden august-ktber 1975, laste- g lssested, frakttid, lastens art, lastens vekt g fraktbeløpet (vedlegg 1).

Statistisk Sentralbyrå 5. kntr Drnningensgt. 16, Osl Pstbks 8131 Dep., Osl 1 Tlf. *(2) 41 38 2 17 Industristatistikk 1976 vedlegg 1 Undergitt taushetsplikt Frist fr innsending 2. april 1977 22 Operatørselskapets navn Les nøye gjennm rettledningen fr utfylling av skjemaet I Kntradresse Gruppens navn Kntradresse Deltakere i gruppen. Navn Prsentandel Eventuelt mderselskapets navn Kntradresse Blkker hvr gruppen har utvinningstillatelse 2. Funksjnærer. Sysselsetting. Gj.snittlig antall 2. Lønn. Samlet lønn sm de ansatte har pptjent i året (inkl. verdi av fri kst, feriepenger, betaling fr bevegelige helligdager g lønn under sykdm) 1 kr Februar 1. Funksjnærer 3. Arbeidere (ekskl. hjemmearbeidere) på bedriftens lønningsliste siste lønningsdag April Juni September 2. Arbeidere (unntatt hjemmearbeidere) 4. Opptjent lønn i alt Av dette: Verdi av fri kst Nvember Sum 4. Gjennmsnittlig antall arbeidere (sumtall venfr delt på 5 g avrundet til nærmeste hele tall) 3. Ssiale utgifter. 1 kr 5. Sysselsatte i alt (1+2+4) 6. Av pkt. 1.2 g pkt. 1.4: Deltidsansatte 7. Timeverk i året utført av arbeidere tatt med under pkt. 1.3 Timeverk 1. Arbeidsgiveravgift 2. Frivillige utgifter g utgifter i henhld til avtale g verenskmster 3. Ssiale utgifter i alt B. Brannfrsikring. Full brannfrsikringsverdi av bygninger (unntatt bliger) sm eies av bedriften pr. 31112 1976 1 kr 2. Full brannfrsikringsverdi av maskiner, verktøy, redskap g inventar pr. 31112 1976 RA-1152

18. Råstffer g hjelpestffer sm blir brukt direkt i frbindelse med utvinning av lje g naturgass g sm ikke inngår i nen av pstene nedenfr (spesifiseres under avsnitt 17)!2. Brensel, drivstffer g elektrisk kraft (spes. under avsn. 1) 4. Frbruk av varer g tjenester 4.1 Materialer til egne bygge- g anleggsarbeid, mnterings- g reparasjnsarbeid utført av gruppens (bedriftens) ansette. Varer sm gruppen (bedriften) kjeper inn g stiller til dispsisjn fr andre bedrifter sm fretar kntraktsmessig avtalte investeringsarbeider fr gruppen (bedriften), f. eks. ljebring, tas ikke med under avsnitt 4, men fres under avsnitt 9 Av dette varer brakt direkte fra utlandet til kntinentalsk- I alt kelen eller tjenester utført av bedrifter sm ikke er registrert i Nrge 1 kr Kde 1 kr 9 64 C 1 2 41 5. Prduksjn av varer g tjenester m. v. ekskl. merverdiavgift Verdi av vc-ler prdusert fr eg(- -'11 regning i enet (salgsverdi, c.,:kski. merverdiavgift, men inldusv. - andre '- fentlige avgifter, fratrukket rabatter.l.) (FpCs. r.zn. IV; 4. Gdtgjørelse fr ljeletings-, ljebrings- g liknende arbeid utført fr andre. Verdien av eventuelle materialer sm gruppen (bedriften) hlder, skal tas med 5. Gdtgjørelse fr annet arbeid utført i året. Her tas med prvisjnsinntekter, gdtgjørelse fr knsulentarbeid, «knw-hw», salg fra egne kantiner, inntekt av frakttjenester utført fr andre sv. Ta ikke med renter g dividender, patent- g lisensinntekter. I. finansielle inntekter. Leieinntekter tas med under pstene 11 g 12 i dette avsnitt 7. Sum 1-5 1 kr 4.2 Andre varer brukt i året sm driftsmateriell, kntrmateriell, frsyninger til egne kantiner, verneutstyr m. v.. Gdtgjørelse til andre bedrifter fr reparasjn av bygninger, anlegg, maskiner, transprtmidler g andre varige driftsmidler sm gruppen (bedriften) eier eller dispnerer 7. Gdtgjørelse til andre bedrifter fr annet arbeid utført i frbindelse med utvinning av lje eller gass g sm ikke kan føres under pst 1 i dette avsnitt. Gdtgjørelse til andre bedrifter fr bring av lete-, utfrsknings- eller prduksjnshull, seismgrafiske undersøkelser eller annet undersøkelsesarbeid i frbindelse med ljeleting tas ikke med under dette avsnitt men under avsnitt 9, Investering m. v. (pst 8.1) 8. Utgifter til leie av bygninger g anlegg. Ta gså med beregnet husleie til egne eiendmmer, ekskl. blighus, sm det fres scerregnskap fr - 9. Utgifter til leie (inkl. leasing) av andre varige driftsmidler sm brerigger (uten mannskap), transprtmidler, maskiner, apparater g annet utstyr. Leie av brerigger med mannskap fres under avsnitt 9, pst 8.1 1. Driftsutgifter ikke tatt med venfr sm reklame, telefn, prt, representasjn, diett- g kstgdtgjørelse sv. Ta med betaling fr (4knw-hw., prsjekteringsarbeid, frsknings- g utviklingsarbeid, regnskapsarbeid g hnrarer fr arbeid ikke tatt med annet sted. Ta ikke med avskrivninger, frsikringspremier på varige driftsmidler, finansielle utgifter (gjeldsrenter, agi), patent- g lisensutgifter, skatter.l. 11. Sum spesifiserte kstnader (frbruk) punktene 1-1 13. Av dette: Utgifter til «knw-hw., prsjekteringsarbeid, frsknings- g utviklingsarbeid (tatt med i pkt. 4.1) 42 6 7 8 1 1 1 13 3. Verdi av bygge- g anleggsarbeider på egne bygg g anlegg, f. eks, ljebring, mntering av breuktyr, etc. (inkl. materialer sm gruppen (bedriften) hlder) utført i året med gruppens (bedriftens) egne ansatte. Beløpet under dette punkt skal bestå av lønninger g ssiale utgifter (avsnitt 2 g 3) fr de persner sm er sysselsatt med slikt arbeid, medgåtte materialer (avsnitt 4, pst 4.1) g andel av andre driftsutgifter (avsnitt 4, pst 1). (Belapet tas gså med i rubrikken fr «Anskaffet» under avsnitt 9). Ordinært reparasjnsg vedlikehldsarbeid tas ikke med hei -, men under pst 1 i dette avsnitt. 9. Verdi av maskiner g utstyr prdusert i året til eget bruk med gruppens (bedriftens) egne ansatte. (Beløpet tas gså med i rubrikken fr «Anskaffet» under avsnitt 9) 1. Verdi av reparasjns- g vedlikehldsarbeid på egne bygninger, maskiner, anlegg g andre varige driftsmidler utført i året med gruppens (bedriften, ) egne ansatte inkl. materialer g deler sm gruppen (bedriften) hlder. (Beløpet tas gså med i rubrikken fr greparasjnsutgifter» under avsnitt 9) 11. Bruttinntekt ved utleie av bygninger g anlegg 12. Bruttinntekt ved utleie av maskiner, transprtmidler g andre varige driftsmidler 13. Årets msetning (ekskl. «mms») av de varer g tjenester sm inngår i pst 7 i dette avsnitt 1. Direkte levert til utenlandske kjøpere, dvs. eksprt 14. Av 3. Levert «mms.-fritt til andre pst i nnenlandske fretak 13 4. Levert «mms.-pliktig til andre innenlandske fretak

19 6. Lager av varer sm gruppen (bedriften) eier (dispnerer) 7. Avgifter til staten Ved årets begyn. Ved årets slut 1 kr 1 kr Utgående merverdiavgift 1 kr. Råstffer, brensel, emballasje g varer til egne byggearbeider vurdert til anskaffelsespriser (innklp2priser) 4. Egne prdukter vurdert til salgspriser 5. Varelager i alt (112) 6. Av dette varer sm befinner seg utenfr landets grenser (gså varer på den andre siden av kntinentalskkelen) 2. Fradragsberettiget inngående merverdiavgift 4. Ryalty 1. Investeringsavgift 2. investeringsavgift påløpt innkjøpene under avsa. 4, Men ikke inkludert i avsn. 4 5. Andre avgifter (ppgihvilke) 9. Investering m. v. I rubrikken «Anskaffet» skal en ta med alle varige driftsmidler, nye erer brukte, sm er anskaffet i året uten hensyn til m disse er aktivert på en kapitalknt eller ført til utgift i årets regnskap. Utgifter til bring av undersøkelseshull g andre utgifter i fibindelse Med leting etter lje g gass skal gså tas med i denne rubrikk uten hensyn til m det er blitt påvist lje 'gass eller ikke. Fr anlegg under utførelse tas med den delen av anlegget sm er anskaffet i løpet av året. Sm varige regnes lle driftsmidler sm har en brukstid på ett år eiter mer. I rubrikken «Slgt» skal en fre pp salgsverdien (erstatningssummen) av eventuelle driftsmidler slgt (erstattet) i året g i rubrikken «Reparasjnsutgifter» utgifter til reparasjn g vedlikehld av varige driftsmidler, inkl lønninger g ssiale utgifter til eget rep. g vedlikehldspersnale. Beløpet ppgis inkl. investeringsavgift. Investeringstype 1.1 Mbile brerigger g anlegg fastmntert på utvinningsmråder slik sm prduksjnsplattfrmer, pumpestasjner, ankringsbøyer m.v. i alt Av dette: Mbile brerigger g breskip 1.2 Maskinelt utstyr, apparater g deler (inkl. mntasje) samt verktøy g redskap sm nrmalt nyttes gjennmsnittlig ett år I alt 1 kr Anskaffet i året Av dette fra utlandet direkte til kntinentalskkelen I alt Kde 1 kr 1 kr 9691 Slgt i året Av dette fra kntinentalskkelen direkte til utlandet Reparasjnsutgifter i året I alt Kde 1 kr 1 kr 9692 11 11 11 13 13 13 12 12 12 Av dette til fretak ikke registrert i Nrge Kde 1 kr 9693. Mtrkjøretøyer. Andre transprtmidler 3 3 3 -- Inventar, kntrmaskiner 4 4 4. Bliger. Ssiale velferdsanlegg (ekskl. tmteverdi). Kntr-, lager- g andre driftsbygninger (ekskl. tmteverdi g ssiale velferdsaniegg) 8.1 Rrpig av 1-, e-,, tfrskninqsg prduksjnshull g andre utgifter til ljeleting, inkl. matericiler sm bedriften har hldt _ 6 6 6 81 8.2 Andre anlegg (ekskl. verdi av, Verdi av grunn g andre naturherligheter 1. I a l t Av dettc lønn g ssiale utgifter til egne ansatte arbeidere sam gje:der gruppens (bedriftens) investeringer. Lønnen skal 9s6 vcrre med under avsn, 2 g ssiale i utgi:ter under vsn, 3. Bedriftene ppgis 1 ekskl. investeringsavgift 1 1 11. Brerigger, prduksjnsplattfrmer, maskiner, transprtmidler m.v. (1.1-4) 12. Bygninger m. v. (5-9) Av pst 8.1 (klnne 1): Verdi av (utgifter til) bring av tørre hult Anskaffet i året 1 kr kit året 1,r R. prc-i]nsutgifter 1 kr