Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland

Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Rådmannens innstilling: 1... kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med de øvrige grenlandskommunen og i regi av Grenlandssamarbeidet. 2. Målet for arbeidet er å lage et godt beslutningsgrunnlag for senere politiske strukturvedtak. Prosessen skal bidra til å gi kommunene økt innsikt i spørsmålet om fremtidig kommunestruktur og skal gjennomføres med fokus på åpenhet og god informasjon. Befolkningen skal på egnet måte høres og involveres. 3. Arbeidet startes opp høsten 2014 og avsluttes rundt årsskifte 2015/16. Siktemålet er vedtak i de enkelte kommunene senest våren 2016. 4. Prosessen skal gjennomføres ihht. Regjeringens mål og opplegg for reformen og i samarbeid med Fylkesmannen i Telemark og KS...kommune gir derfor sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. Innledning: Regjeringen fikk før sommeren tilslutning fra Stortinget til å gjennomføre en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Dette er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra innbyggerne. Høsten 2014 settes det i gang regionale prosesser med sikte på en ny kommunestruktur. Alle landets kommuner er invitert til å starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Reformperioden varer frem til nasjonale vedtak er fattet, innen 1. januar 2018. Fylkesmannen i Telemark og KS inviterte 26. august til oppstarts- konferanse for kommuereformen i Telemark. Denne saken gir en kort informasjon og oversikt over ( innholdet i ekspertutvalgets første

delrapport og) regjeringens føringer for arbeidet med framtidig kommunereform. Det foreslås at formannskapet vedtar å starte en prosess lokalt i et samarbeid i regi av Grenlandssamarbeidet. Bakgrunn: Det er 50 år siden forrige kommunereform og kommunene har fått betydelig større ansvar for velferdsoppgaver siden den gang. Samtidig har den statlige detaljstyringen økt, og kommunene har de senere år flyttet flere oppgaver inn i interkommunale samarbeid. Regjeringen ønsker kommuner som er bedre rustet til å håndtere oppgavene de har, og som kan møte de utfordringer og nye oppgaver som kommer i årene fremover. Regjeringen vil vise mer tillit til lokalpolitikerne og gi kommunene mer handlingsrom. Alternativet er fortsatt sentralisering. Kommunal- og moderniseringsministeren har oppfordret norske kommuner til å igangsette prosesser for å drøfte hvordan de skal innrette seg for å møte fremtidige utfordringer. I Kommuneproposisjonen 2015, som ble lagt fram 14. mai 2014 har regjeringen gitt føringer for hva regjeringen tenker om omfang og fremdrift på reformen. I forkant, for å forberede arbeidet har kommunal- og moderniseringsministeren satt ned et «Ekspertutvalg» som på fritt grunnlag skulle gjennomgå og foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling (Vaboutvalget), samt vurdere geografisk og lokale forhold som avstander, bosetting og kultur. Utvalget la fram første delrapport 13. mars 2014 som skisserer et forslag til kriterier som tar utgangspunkt i dagens oppgaver i kommunene. I sin sluttrapport, som skal leveres i desember 2014 skal utvalget vurdere kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta mulige nye oppgaver. Regjeringens mål for en ny kommunereform: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for

interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Departementet legger opp til to ulike løp i reformperioden. Løp 1: Kongelig resolusjon Kongen i statsråd har myndighet til å vedta sammenslåinger der kommunene er enige. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren 2016. Med dette løpet vil sammenslåingene kunne tre i kraft fra 1. januar 2018. For å kunne gjennomføre et slikt løp, må vedtakene være likelydende i de aktuelle kommunene. Departementet vil deretter foreta en vurdering av om de foreslåtte sammenslåingene er i tråd med målene for reformen. De kommunale vedtakene skal meldes inn til departementet via fylkesmannen, som bistår med å oppsummere tilbakemeldingene fra hvert enkelt fylke. Fylkesmannen vil også bli bedt om å gjøre en vurdering på selvstendig grunnlag av de samlede tilbakemeldingene. Dersom det kommer mange søknader om sammenslåing på tvers av fylkesgrenser, vil det kunne bidra til å forsinke prosessene selv om forslagene er i tråd med målene med reformen. Departementet har myndighet til å flytte en kommune over til et annet fylke i forbindelse med en sammenslåing. Sammenslåinger som er mer omfattende, må avgjøres av Stortinget. Kommunale vedtak om sammenslåing som ikke er i tråd med målene i reformen, eller vedtak om sammenslåinger som medfører at mer enn en kommune flyttes til et nytt fylke, vil dermed ikke kunne avgjøres ved kongelig resolusjon våren 2016. Løp 2: Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017 Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017. Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. I utarbeidelsen av beslutningsgrunnlag for Stortinget vil det bli lagt til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det dermed kunne foreslås sammenslåinger av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene. Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar 2020. Dersom det er ønsket lokalt, vil det kunne være aktuelt at enkelte sammenslåinger kan iverksettes fra 1. januar 2019. Dette vil avhenge av hvor langt de ulike kommunene har kommet i sine prosesser.

Oppsummert ser tidsplan for kommunereformen slik ut: Vår 2014: Stortingsbehandling av mål for reformen og opplegget for videre arbeid.. Høst 2014, 2015 og vår 2016: Regionale prosesser med KS, fylkesmenn og kommuner. Oppsummeres av fylkesmennene høsten 2016 Vår 2015: Regjeringen legger frem forslag til nye oppgaver for kommunene. Stortingsbehandling av denne meldingen. Høst 2015 og vår 2016: Kommunale vedtak om sammenslåing. Vår 2016: Vedtak i kongelige resolusjoner om sammenslåing av kommuner for de kommuner som er tidlig ute med lokale vedtak. Vår 2017: Regjeringen fremmer proposisjoner om ny kommunestruktur og om nye oppgaver til kommunene. Stortingsbehandling av disse proposisjonene. Last ned meldingsdelen om kommunereform i Kommuneproposisjonen 2015 (PDF) Last ned Ekspertutvalgets kriterier for en god kommunestruktur og utvalgets anbefalinger (PDF) Fylkesmannen og KS Telemarks rolle: Regjeringen ønsker at Fylkesmannen skal ha en sentral rolle i gjennomføringen av reformen, og ser det som ønskelig at Fylkesmannen samarbeider med KS regionalt om gjennomføringen. Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen uttrykker i Innst. 300 S (2013-2014) at de er positive til at Fylkesmennene og KS får viktige roller i reformen. Det er et mål å sørge for gode og lokalt forankrede prosesser. Departementet vil gi økonomisk støtte til en prosessveileder i hvert enkelt fylkesmannsembete fra høsten 2014. Prosessveilederen skal bidra til å god koordinering og tilrettelegging av prosessene. Fylkesmannen vil ha arbeidsgiveransvaret for denne stillingen. Alle kommuner og fylkeskommunene i Telemark har mottatt brev fra KS Telemarks fylkesstyre med anmodning om kommunal og fylkeskommunal politisk behandling av KS medvirkning i lokale og regionale prosesser i en kommunereform, se brev og epost av 3. juli 2014 vedlagt. Av brevet fremgår det at KS legger følgende premisser for sin medvirkning: KS har forutsatt at endringer i kommunestrukturen må bygge på lokale prosesser. KS skal ikke være pådriver for dette.

KS ønsker på medlemmene premisser å legge til rette for lokale prosesser sammen med fylkesmennene, men det er medlemmene selv som bestemmer hvem de vil ta initiativ til samtaler med. KS ønsker ikke å ta stilling til dette, hverken regionalt eller nasjonalt. KS mener det vil være naturlig å bruke de etablerte KS arenaene - fylkesstyrene, fylkesmøtet, høstkonferansen osv. I en tidlig fase kan også andre arenaer som kommunene benytter brukes, f.eks. regionråd, regionsamlinger. Egne temadager kan brukes. Kommunene selv må eie og styre prosessene, med bistand fra KS og fylkesmannen. KS vil ivareta rollen som medlems- og interesseorganisasjon med fokus på rammevilkår, styrking av lokaldemokratiet, formidling av faktagrunnlag og tilrettelegging av arenaer for utvikling, kunnskapsdeling og erfaringsutveksling. KS mener det er naturlig å se de kommunale og fylkeskommunale/regionale oppgaveporteføljene i sammenheng, og vil på nasjonalt nivå særlig arbeide videre med hvilke oppgaver som ut fra hensyn til nærhet til innbyggere, politisk folkevalgt forankring og effektiv oppgaveløsning kan flyttes til et av disse to nivåene, under forutsetning av fullfinansiering av nye oppgaver. Fylkesstyret i KS Telemark ber den enkelte kommune og fylkeskommune i Telemark behandle følgende punkt: kommune/fylkeskommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. Fylkesmannen og KS vil i oppstartskonferansen for kommunereformen i Telemark den 26. august og en presentasjon av samarbeidet Fylkesmannen og KS, dets organisering og innhold. Videre vil Fylkesmannen i Telemark legge fram møteplan og plan for oppfølging av prosessene. Lokale prosesser: Et bredt flertall i Stortinget har imidlertid uttrykt støtte til igangsettingen av de lokale prosessene: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er derfor positive til at alle landets kommuner høsten 2014 inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Flertallet forventer at kommunene på en god måte fra starten av en slik prosess involverer innbyggere, organisasjoner og ansatte på en god måte. Slik involvering øker sannsynligheten for en best mulig prosess for lokalsamfunnet.» Verktøy i prosessene Departementet vil legge til rette for et alternativ til de lokale utredningene som vanligvis gjennomføres når kommuner ønsker å vurdere sammenslåing. Det er de siste årene arbeidet med å gjøre informasjon om kommunene tilgjengelig på departementets hjemmesider (regjeringen.no/kommunedata). Denne informasjonen vil departementet arbeide videre med, slik at kommunene her kan finne oversikter over bl.a. befolkningsutvikling, arbeidskraftbehov

innen ulike sektorer, nøkkeltall for økonomi og tjenesteproduksjon, pendlingsdata for egen kommune og for regionen den tilhører. Med dette som grunnlag, vil kommunene lage et utfordringsbilde for seg og aktuelle sammenslåingskandidater. Disse dataene kan suppleres med informasjon kommunen innhenter om egen virksomhet, som for eksempel hvilke interkommunale samarbeider de inngår i, oversikter over fagmiljøer (kapasitet og kompetanse) mv. Departementet vil lage en veileder til kommunene om hvordan de kan starte opp prosessene med å lage seg et utfordringsbilde, herunder bruk at nettsidene. Veilederne vil også inneholde råd og tips for hvordan en kan tilrettelegge for en god prosess, bl.a. om hvordan en kan involvere innbyggerne. Disse verktøyene vil også være til støtte for arbeidet til prosessveilederen, og vi tar sikte på at dette skal være klart tidlig høsten 2014. Departementet vil i løpet av høsten arrangere en samling for prosessveilederne m.fl. Et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen understreket at det er eit utredningsansvar for alle kommunar. Departementet forstår dette slik at alle kommuner skal gå gjennom prosessen med å diskutere og vurdere sammenslåing, samt gjør vedtak innen våren 2016. Departementet mener at verktøyene vi utarbeider vil kunne erstatte de tradisjonelle utredningene og vil fra nå av ikke gi særskilt støtte til nye utredninger. Dersom enkeltkommuner skulle ønske å utrede helt spesielle problemstillinger, kan Fylkesmannen vurdere å gi støtte til dette gjennom skjønnsmidlene. Kommunene vil få dekket kr 100 000 til utgifter knyttet til informasjon og folkehøring, jf. inndelingslova 10. Kommunene kan selv avgjøre hvordan de vil høre innbyggerne. Departementet vil utarbeide et spørreskjema som kommunene vil få tilbud om å bruke i høringen av innbyggerne. Departementet vil forenkele rutinene og utbetale kr 100 000 til kommuner som går gjennom prosessen og som gjør kommunestyrevedtak om hvordan kommunen ønsker å gå videre, innen 2016. Departementet vil i statsbudsjettet for 2015 beskrive hvordan disse pengene skal utbetales. Kort oversikt over prosess og virkemidler (PDF) Felles prosess i Grenland: Rådmannskollegiet foreslår at kommunereformprosessen gjennomføres i et samarbeid mellom de seks kommunene i Grenland. Grenland er en region med et godt utbygd interkommunalt samarbeid med de mulighetene og begrensingen dette gir både på samhandling og demokrati. Av hensyn til innbyggere og næringslivet som beveger seg «sømløst» i vår region er det viktig at kommunene får til en så god samlet prosess som mulig. Grenlandsregionen er en sterkt integrert bo-, service- og arbeidsmarkedsregion og fungerer på mange måter som et felles byområde. Regionens fremtidige knutepunktsfunksjon for landsdelen tilsier at dette arbeidet må gjøres i nært samarbeid.

Målsetningen er å gjennomføre en felles åpen og ryddig prosess der aktuelle hovedspørsmål, tema og modeller belyses bredt og nyansert. Prosessen skal vektlegge kunnskapsinnhenting og politisk dialog og gjennomføres ihht. Regjeringens mål og opplegg for reformen. Rådmannsutvalget tar sikte på å legge frem et forslag til mandat for et samarbeid om en felles utredning av aktuelle modeller. Dette vil skje i nært samarbeid med Ordførerkollegiet i Grenland. Det anbefales at denne også vil inneholde et forslag til en disposisjon for et konkurransegrunnlag pro et contra utredning av aktuelle modeller. Prosessen og utredningsarbeidet må ha rom for tilpasning og justering i forhold til hvorledes reformen utvikler seg nasjonalt. For å få en best mulig demokratisk prosess i forhold til spørsmålet om endring av kommunestruktur er det behov for et godt beslutningsgrunnlag for senere politiske strukturvedtak. Prosessen skal bidra til å gi kommunene økt innsikt i spørsmålet om fremtidig kommunestruktur og skal gjennomføres med fokus på åpenhet og god informasjon. Befolkningen skal på egnet måte høres og involveres. Det bør gjennomføres en grundig utredning og analyse av de politiske, administrative og næringsmessige fordeler og ulemper ved en eventuell kommunesammenslåing. Arbeidet startes opp høsten 2014 og avsluttes rundt årsskifte 2015/2016. Siktemålet er vedtak i de enkelte kommunene senest våren 2016. Dette vil bety at grenlandskommunene velger å være med på reformens «hovedløp». Kommunene vil dermed få mulighet til å gjøre egne valg og begrenser således ikke handlefriheten. Et slikt tidsløp gir best forutsigbarhet i økonomisk utvikling og størst mulig påvirkning selv. Det er videre naturlig at fylkets største region tar grep og går foran i forbindelse med gjennomføringen av en slik omfattende nasjonal reform. Rådmannens vurdering Det har skjedd lite med kommunestrukturen siden de omfattende strukturendringene på 60- tallet. Samtidig har det skjedd store endringer i bosettingsmønster, kommunikasjon og utvikling av «velferdsstaten» der kommunene er statens viktigste redskap for offentlig tjenesteyting til befolkningen. Utfordringen med regjeringens igangsatte reformprosess denne gangen er at prosessene skjer parallelt lokalt og at oppgavene foreløpig ikke er kjent. Dette en derfor en prosess med mange ukjente. Rådmannen anbefaler at formannskapet gir sin tilslutning til å starte en felles prosess for kommunereformen for kommunene i Grenland. Grenlandskommu nene tilfredsstiller det som regjeringen definerer som byområder med særskilte utfordringer, selv med kommuner som oppfyller en minstestørrelse på 15 000-20 000 innbyggere. I tillegg har regionen kommuner som ligger under minste anbefalte grense som ekspertutvalget anser som anbefalt for å sikre god oppgaveløsning. En felles prosess bør kjøres innenfor det allerede eksisterende samarbeidsregimet i regionen. I Grenlandssamarbeidet har kommunene god og lang erfaring med å drøfte regionens muligheter og utfordringer. Kommunene har selv valgt sine samarbeidspartnere i regionrådet og dette vil kunne gi en god ramme for reformprosessen. De eksisterende samarbeidsforaene i Grenlandssamarbeidet som Ordførerkollegiet og Rådmannskollegiet vil være naturlige og egnede fora for koordinering for å sikre en samlet prosess.

Det er behov for en klargjøring av fremtidige økonomiske, organisatoriske og andre rammebetingelser for de kommunene som forventes omfattet av en sammenslåing. Etter rådmannens vurdering er det avgjørende at vi vet hvilke oppgaver kommunen skal ha framtiden før en tar endelig stilling til hvilken kommunestruktur som vil være mest hensiktsmessig. Ekspertutvalgets rapport om oppgavefordeling vil først være kjent desember 2014 og regjeringens syn til våren. Mandatet for samarbeidet må derfor utformes i tråd med dette, med mulig tilpassinger underveis. Prosessen bør gjennomføres i tråd med det tidsløpet som reformen legger opp til. Det bør videre tas sikte på å i størst mulig grad benytte de verktøy og tilskuddsmidler som legges inn i reformen fra Regjerings, fylkesmannen og KS sin side. Ved å vedta foreslåtte innstilling vil kommune legge godt til rette for gjennomføring av en god lokal prosess med mulighet for økonomisk og prosessveiledende støtte fra staten. Vedlegg: Meldingsdelen om kommunereform i Kommuneproposisjonen 2015 (PDF) Ekspertutvalgets kriterier for en god kommunestruktur og utvalgets anbefalinger