Foto: Studio CB Økonomiplan 2016-2019 Revidert etter vedtak i Bystyret 18.juni 2015
BYSTYRET vedtak 18.06.15, sak nr. 15/10791: 1. Disponible rammer for 2016-2019 vedtas slik de framgår av tabell 1A i økonomiplanen. 2. Budsjettrammer for virksomheter og selskaper for 2016 vedtas slik de framgår av tabell 1B, og 2A og B i økonomiplanen. 3. Planlegging av aktivitet i virksomheter og selskaper for 2017-2019 skal skje på bakgrunn av de rammer som er angitt i tabell 1B og 2 A og B. 4. Oversikt over brutto inntekter i planperioden 2016 2019 som vedlegg i økonomiplanen, tas til orientering. 5. Det må settes av midler til opprusting av skole i Grøtvedt området når økonomiplan legges fram våren 2016 for 2017-2020. 6. Formannskapet ber administrasjonen vurdere å se på aktiviteter i virksomhetene der det kan være noe å spare på å kjøpe tjenestene i privat sektor. 7. Det settes av kr 1 mill. med sikte på bygging av nytt parklokale i samarbeid med aktuelle lag og foreninger. De juridiske og formelle sider i forbindelse med et slikt prosjekt må avklares nærmere før midlene kan benyttes. Inndekning tas fra posten for strategiske eiendomskjøp. 8. Bokollektiv for demente fremskyndes slik at det kommer i drift første halvår 2017. SIDE 1
INNHOLD RÅDMANNENS FORORD... 3 ØKONOMISKE UTSIKTER 2016-2019... 5 KOMMUNEPROPOSISJONEN 2016 REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2015... 5 ANSLAG FOR DE FRIE INNTEKTER FOR ASKIM 2016-2019... 6 UTVIKLINGSTREKK OG STRATEGISKE GREP... 14 HOVEDUTFORDRINGENE... 14 VIKTIGE STRATEGIER OG TILTAK... 15 GJENNOMGÅENDE MÅL OG AMBISJONER... 20 INNLEDNING... 20 FOKUSOMRÅDER OG MÅL... 20 INVESTERINGER OG FINANSIERING... 22 PROSJEKTER INNENFOR PLANEN... 24 PROSJEKTER UTENFOR PLANEN... 28 KOMMUNENS VIRKSOMHETER OG SELSKAPER... 30 SATSNINGER OG STYRKINGER I ØKONOMIPLANPERIODEN... 30 DISPONIBEL RAMME OG VIRKSOMHETSRAMMER... 32 ASKIMSKOLEN... 32 ASKIMBARNEHAGEN... 34 FAMILIENS HUS... 36 NAV... 38 ÅPEN OMSORG... 39 INSTITUSJON MED OMSORGSBOLIGER... 42 KULTUR... 44 STRATEGIENHETEN... 46 FELLESFUNKSJONER... 48 EIENDOM & INTERN SERVICE... 50 TEKNIKK OG BEREDSKAP... 51 RESSURSENHETEN... 53 STYRING OG LEDELSE... 53 FRIKJØPTE TILLITSVALGTE OG LÆRLINGEORDNINGEN... 53 Overføringer, ekstern tjenesteproduksjon og eierskap... 53 VEDLEGG... 55 SIDE 2
RÅDMANNENS FORORD Arbeidet med rulleringen av økonomiplanen har involvert politikere og administrasjon. Målet med økonomiplanen er å tenke strategisk og planlegge langsiktig. Prioriteringene i økonomiplanen bygger på de økonomiske utsiktene for 2016 2019 (kap.1), og utviklingstrekk og strategiske grep (kap.2). Lavere vekst i Norge fører til skattesvikt og redusert inntektsutjevning for kommunene. Regjeringen har allikevel i kommuneproposisjonen 2016, varslet en høyere vekst enn tidligere år. Men veksten i frie inntekter dekker ikke vekst i kostnadskrevende tjenester, forventet økning i sosialhjelpsutgifter og økte finanskostnader. Bindinger i frie inntekter begrenser også det lokale handlingsrommet. Rådmannen har allikevel funnet plass til noen store satsninger: Nye barnehageplasser - private og kommunale (2016/2017) Drift av nytt bofellesskap for demente fra 2018 Kulturskole i nye eller renoverte lokaler fra 2017 (leie) Nye lokaler Familiens hus (2017) (leie) Satsningene representerer, sammen med de strategiske grep, en styrking av velferdstilbudet. Det totale investeringsbildet er om lag uendret fra forrige planperiode. Basert på forventet inntektsgrunnlag i økonomiplanperioden, finner rådmannen det ikke forsvarlig med en vesentlig økning av en kommunes lånegjeld. Ytterligere investeringer vil måtte gjennomføres med reduksjoner i eksisterende drift. Moderat netto låneopptak samlet for perioden bidrar til økt egenfinansiering for fremtidige prosjekter. De største investeringstiltakene er: Bygging av ny barnehage på Eid-tomt (2016) Påbygg Rom skole (2016) Bygging av nytt bokollektiv for demente (2016-2017) Forbedring i vann- og avløpsnett og vannforsyning (hele planperioden) Rådmannen har søkt å skjerme eksisterende drift og kommunens kjerneoppgaver. Men for å skape rom for satsninger, buffer for økte pensjonskostnader, økte utgifter til rettighetsbaserte tjenester og økte finanskostnader, er det nødvendig å foreta innsparinger i virksomhetene. Rådmannen ser at med de foreslåtte budsjettrammene vil det være krevende for virksomhetene å tilpasse driften i økonomiplanperioden, og kvaliteten og omfanget i tjenestetilbudet kan bli redusert. For å møte disse utfordringene, har rådmannen besluttet at det gjennomføres en organisasjonsgjennomgang. Det skal innhentes ekstern bistand, kombinert med bred intern involvering. Det er nødvendig å se på tjenestenivå, tjenestekvalitet, tjenesteforløp, prioritering av oppgaver, ressursbruk, kultur og struktur. Hensikten med organisasjonsgjennomgangen er å få fram mulighetsbilder. Hvordan frigjøre midler til å møte nye behov, samt sikre et bærekraftig netto driftsresultat? Arbeidet skal resultere i en anbefaling av ny drift med handlingsrom for nye oppgaver og satsninger. Arbeidet ferdigstilles slik at resultatet kan brukes inn mot arbeidet med økonomiplan 2017 2020. I 2015 har det vært gjennomført en utredning av ressursbruken i de interkommunale selskapene. Det ble anslått store innsparingsmuligheter i flere av selskapene, og man vil vår/sommer 2015 gå mer i dybden for å finne årsaker og foreslå tiltak for å redusere ressursbruken. Det er ikke lagt inn reduserte overføringer til selskapene i denne økonomiplanen, men det kan bli aktuelt å ta ut noen gevinster i form av reduserte overføringer allerede i budsjett 2016. Ressursgjennomgangen har også vist at det er nødvendig å styrke eierstyringen av selskapene. Kommunereformen er iverksatt, og Askim vil sammen med kommune-norge for øvrig, foreta et retningsvalg i juni 2015 om hvilke kommunealternativ som skal utredes videre. Innen sommeren 2016 må kommunene ha tatt et endelig valg for eventuell kommunesammenslåing, og etter Stortingsvedtak om ny kommunestruktur i juni 2017 begynner arbeidet med å bygge den nye kommunen. Dette arbeidet vil derfor prege siste del av denne økonomiplanperioden og legge nye forutsetninger for planleggingen. Eventuell ny kommune trer i kraft fra 01.01.2020. SIDE 3
En av de største utfordringene for Askim og Indre Østfold i årene framover er å minske gapet mellom befolkningsvekst og veksten i arbeidsplasser. Næringsutvikling er en av hovedsatsingene i kommuneplanens samfunnsdel som understreker betydningen av en regional tilnærming på området. Både bolig-, nærings-, og byutvikling må bygge opp under økt arbeidsplassvekst. Samlet sett ivaretar forslag til økonomiplan for 2016 2019 en nøktern og forsvarlig drift, men den forutsetter et kontinuerlig omstillings og utviklingsarbeid for å møte dagens og morgendagens utfordringer. Synnøve Rambek rådmann Monica Nordmoen kommunalsjef SIDE 4
ØKONOMISKE UTSIKTER 2016-2019 Forventet utvikling i frie inntekter, pensjon og netto finansutgifter KOMMUNEPROPOSISJONEN 2016 REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2015 Gjennom kommuneproposisjonen 2016 (lagt fram 12. mai 2015) angir regjeringen inntektsrammer for kommunene i 2016 og justeringer i kommunenes inntektsrammer for 2015. Den angir hvilken vekst i samlede inntekter Askim kommune kan forvente seg fra 2015 til 2016, og forventet vekst i skatteinntekter og rammetilskudd for kommunen. Skatteinntekter og rammetilskudd utgjør hoveddelen av de inntektsrammer bystyret fordeler til virksomheter og selskaper. Proposisjonen angir også hvilke oppgaveendringer og andre vesentlige endringer for kommunesektoren som regjeringen ser for seg for kommende år. I revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2015 har regjeringen rom for justeringer og korreksjoner i det samlede økonomiske opplegg for 2015. I tilknytning til revidert nasjonalbudsjett legger regjeringen fram årlig proposisjon som omhandler foreslåtte og planer for endringer i skatte- og avgiftssystemet. Dokumentene gir samlet sett viktige signaler for kommunenes drift og planlegging, og tydelige signaler om inntektsrammer for det første året i planperioden (2016). Kommunesektorens inntekter i 2015 Skatteanslaget for kommunene nedjusteres for 2015. Nedjusteringen skyldes i hovedsak lavere anslått lønnsvekst og anslag for effekt av ny uføretrygd er endret. Samlet nedjustering er 1,5 mrd. kroner som for Askim utgjør drøye 4,3 mill. kroner. Som kompensasjon, øker regjeringen rammetilskuddet til kommunene med rundt 900 mill. kroner, noe som tilsvarer 2,6 mill. kroner for Askims del. Samlet sett betyr dette en netto nedjustering av skatt og rammetilskudd på 1,7 mill. kroner for kommunen i 2015. Regjeringen legger inn kompensasjon for administrasjon moderasjonsordning barnehage, som for Askim utgjør 120 tusen kroner. Dette er en engangsbevilgning for 2015. Rådmannen viser til nærmere omtale i 1. tertialrapport 2015. Kommunesektorens inntekter i 2016 signaler videre Regjeringen gir i kommuneproposisjonen for 2016 signaler til kommunene om hvor stor inntektsvekst de kan planlegge for fra 2015 til 2016. Veksten regnes ut fra det reviderte inntektsanslaget i RNB 2015. Rådmannen har basert sitt forslag til økonomiplan 2016-2019 på at veksttakten for 2015-2016 videreføres i den resterende økonomiplanperiode. Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på mellom 6 til 7 mrd. kroner hvorav 4,5 og 5 mrd. kroner er frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på mellom 1,3 og 1,5 %. Kommunene får mellom 4 og 4,5 mrd. kroner av denne veksten. Av denne veksten er 400 mill. kroner målrettet fleksibelt barnehageopptak, 400 mill. kroner rusomsorg og 200 mill. kroner til helsestasjon og skolehelsetjeneste I statsbudsjettet for 2016 kommer regjeringen tilbake med endelig forslag til inntektsrammer. SIDE 5
Beløp i mill. kr ANSLAG FOR DE FRIE INNTEKTER FOR ASKIM 2016-2019 Rådmannens forslag baserer seg på kommuneproposisjonen 2016 og revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2015. Basert på kommuneproposisjonen 2016 har KS oppdatert sin prognosemodell for skatteinntekter og rammetilskudd for den enkelte kommune, og rådmannen baserer anslagene på denne oppdaterte modellen. Kommunens frie inntekter består av: Skatteinntekter Inntektsutjevnende tilskudd (skatteutjevning) Rammetilskudd fra staten (utgiftsutjevning) Eiendomsskatteinntekter Inntekter fra konsesjonskraft og andre kraftinntekter Integreringstilskudd og rentekompensasjon I forslag til økonomiplanen 2016-2019 oppgis alle inntektsanslag og utgiftsrammer, med unntak av finansområdet (renter og avdrag), i faste 2015-kroner. Kompensasjon for lønns- og prisvekst (måles av SSB og Finansdepartementet for kommunesektoren) kommer dermed i tillegg til de oppgitte størrelsene. Størrelsen på kompensasjonen framkommer i de årlige statsbudsjetter. Kompensasjon for lønns- og prisvekst gir ikke noe grunnlag for å endre aktivitetsnivået. Frie inntekter Basert på kommuneproposisjon 2016 og RNB 2015 anslår rådmannen en utvikling i kommunens inntekter fra skatt på inntekt og formue og rammetilskudd, fordelt på inntekts- og utgiftsutjevning, som følger: 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 43,8 44,8 45,5 46 46,5 337,9 349,4 354,2 360 365,5 341,5 344,5 349 353,5 358,4 2015 2016 2017 2018 2019 År Rammetilskudd - inntektsgiftsutjevning Rammetilskudd - utgiftsutjevning Skatt på inntekt og formue Beløpene er angitt i 2015-kroner. Kompensasjon for lønns- og prisvekst kommer i tillegg. Skatteinntekter Kommunens skatteinntekter fra inntekt og formue, er lagt inn i tråd med kommuneproposisjonen 2016, med en forventet årlig realvekst på 1,4 % for 2016-2019. Realveksten er knyttet til økning i antall sysselsatte og generell realvekst i lønn. Nedjusteringen av skatteinntektene som fremkommer av kommuneproposisjonen er tatt inn i anslaget fra 2016. Rådmannen forventer en samlet økning i skatteinntekter fra 2015 til 2019, på om lag 17 mill. kroner. Beløpene er målt i faste 2015-kroner. Inntektsutjevnende tilskudd skatteutjevning Askim kommunen ansees som minsteinntektskommune og er derfor avhengig av det inntektsutjevnende tilskuddet fra staten. Per desember 2014 lå kommunen på rundt 85 % av landsgjennomsnittet i kommunale skatteinntekter per innbygger. Kommunen er kompensert for mellomlegget opp til 90 % og deretter 60 % av differansen mellom 90 og 100 %. For Askim kommune utgjorde skatteutjevningen 36,8 mill. kroner i 2014. SIDE 6
Inntektsutjevnende tilskudd er justert i tråd med kommuneproposisjonen 2016 og revidert nasjonalbudsjett 2015 sine føringer. Kommunen er kompensert for nedjusteringer i skatteanslaget for 2015 og 2016. Rådmannen forventer at kommunens nivå forblir på 85 % i økonomiplanperioden samt en årlig økning på 1,4 %. Rammetilskudd utgiftsutjevning Veksten i rammetilskudd fra 2015 til 2016 henger delvis sammen med at kommunen fra 1.januar 2016, overtar ansvaret for å tilby døgntilbud for personer med behov for øyeblikkelig hjelp samt ulike satsinger og endringer av tiltak fremmet i kommuneproposisjonen. Utover dette forventer rådmannen en årlig økning på 1,4 % i planperioden, fra 337,9 mill. kroner i 2015 til 365,5 mill. kroner i 2019. Forslag om endringer i kommunesektorens oppgaver. Regjeringen har i kommuneproposisjonen fremmet forslag om endringer i kommunens oppgaver og/eller endringer i finansieringsordninger. Rådmannen gjengir her forslagene som administrasjonen mener har størst konsekvens. Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet med 400 mill. kroner til fleksibelt barnehageopptak. Askimbarnehagen har fått tilført 600 tusen kroner i sin budsjettramme fra 2016 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet la i mars 2015 fram forslag om endringer i barnevernloven 1 og foreslår blant annet å utvide kommunenes adgang til å pålegge hjelpetiltak, slik at den omfatter flere typer tiltak enn i dag og man kan om mulig hjelpe barnet og forbedre situasjonen og forebygge tiltak som omsorgsovertakelse. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er i gang med å endre ansvarsfordeling mellom stat og kommune i barnevernet. Endringen skal bidra til at å gi kommunene økt handlingsrom og til tidlig innsats og valg av tiltak basert på nærhet og kunnskap om barnets situasjon. Det tas sikte på at en forsøksordning, som skal prøves ut i fire kommuner, utlyses våren 2015 med iverksettelse av forsøksvirksomhet fra 2016. Øremerkede midler til øyeblikkelig hjelp vil fra 1.januar 2016 være innlemmet i rammetilskuddet. Askim kommunens andel er 3 mill. kroner og er tillagt Helsehusets budsjettramme Aktivitetsplikt ved tildeling av sosial stønad som ble vedtatt av Stortinget mars 2015, vil medføre merutgifter som ikke er beregnet, men vil kompenseres. Tall kommer ventelig i statsbudsjett 2016. Satsing på å styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten fortsetter. Innenfor veksten i de frie inntektene til kommunene for 2016 er 200 mill. kroner begrunnet med styrking av tjenesten. Dette utgjør 580 tusen kroner for Askims del. Innenfor veksten i de frie inntektene går 400 mill. kroner til styrking av kommunale tjenester til personer med rusproblemer. Kommunens rammetilskudd er økt med 1,16 mill. kroner og Familiens hus har fått tilført om lag 600 tusen av dette. Våren 2016 vil det igangsettes en forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøket utredes i disse dager av Helsedirektoratet. Kommunene søker selv om å få delta i prosjektet. Regjeringen vil igangsette et utviklingsarbeid som fremmer arbeid med folkehelse i kommunene. De skal i samarbeid med kommunesektoren, etablere et program for folkehelsearbeid. Regjeringen anslår at pensjonskostnadene reelt vil øke med 900 mill. kroner i 2016, sammenlignet med 2015, som utgjør ca. 3 mill. kroner for Askim. Dette er innarbeidet i planen. Regjeringen foreslår å overføre skatteoppkreving til staten fra 1. januar 2016. Regjeringen anslår en innsparing for kommunene på 360 mill. kroner, noe som utgjør 1,05 mill. kroner for Askim kommune. Dette beløpet blir trukket i rammetilskuddet. 1,05 mill. kroner er et nettobeløp, etter at gebyrinntekter er trukket fra. Askim kan komme til å beholde arbeidsgiveransvaret for dagens ansatte ved skatteoppkreverkontoret, inkl. årsverket som er knyttet til Skiptvet kommune. Andre generelle statlige tilskudd Integreringstilskuddet (flyktningetilskuddet) og tilskudd rentekompensasjon for skole- og omsorgsbygg inngår under posten andre generelle tilskudd. Integreringstilskuddet avhenger av antallet flyktninger 1 Prop. 72 L (2014-2015) SIDE 7
som bosettes hvert år i planperioden. Bystyret har vedtatt å bosette 10 flyktninger per år fram til og med 2016, og rådmannen har lagt det sammen antallet til grunn i resten av planperioden. Det anslås i planen at antall sekundærflyktninger og familiegjenforeninger blir noe lavere de første to årene av planperioden enn i 2014, og ytterligere reduksjon per år i 2018 og 2019. Etter anmodning om å øke mottak av antall flyktninger per år, vil det komme en politisk sak om dette i mai / juni 2015. Det er i økonomiplanen lagt inn midler fram til og med 2018 til bygging av flyktningeboliger og / eller kjøp av egnede boliger i perioden. Endringer i bosetting vil utløse mer tilskudd. Inntekter fra rentekompensasjon er forventet for kommunen å bli 5 mill. kroner årlig fra 2016. Kommunen benytter sin andel av rammen regjeringen har gitt for 2009-2016 til rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg. Grunnlaget for rentekompensasjonen reduseres i takt med nedbetaling av lån. Rådmannen forventer at rentenivået vil øke noe i planperioden og velger derfor å holde nivået uendret. Eiendomsskatt Askim kommune har i dag relativt store inntekter som knytter seg til kraftproduksjon. Den største posten gjelder eiendomsskatt der mer enn 90 % er eiendomsskatt på kraftanlegg. For de 4 dominerende kraftanlegg beregnes eiendomsskatten ut fra en maksimaltakst per kwt, og ikke ut fra den reelle salgsverdi på kraften. Scheel-utvalget la fram et forslag til nytt skattesystem 2 2. desember 2014. Slik det er i dag er det flere ulike valgmuligheter når eiendomsskattetakst skal fastsettes. Du kan benytte ligningsverdi, taksere, benytte bunnfradrag osv. Utvalget mener det er uheldig med ulike regler for fastsettelse av ligningsverdi for formues og eiendomsskatteformål. Utvalget foreslår også en økning av formuesbeskatning av fast eiendom, og ser da at kombinasjonen formuesskatt og eiendomsskatt kan bli for høy. Forslagene for å motvirke dette er enten statlig eiendomsskatt eller en bedre koordinering av reglene mellom stat og kommune. Utvalget har ikke vurdert og utredet eiendomsskatten inngående, men det kan komme endringer. Hafslund produksjon skal bygge en tolvte turbin ved Vamma kraftstasjon. Eiendomsskatt fra kraftstasjonen deles mellom Skiptvet og Askim, og Askim kommunes andel utgjør rundt 40 %. En utbygging av verket i Skiptvet kommune vil gi Askim kommune en lavere andel av den samlede eiendomsskatten fra verket. Hvordan utbyggingen vil slå ut for de samlede eiendomsskatteinntekter fra Vamma for de to kommuner, er usikkert. Endringen vil først få virkning i 2021 eller 2022. Eiendomsskatten er i planperioden nedjustert med 300 tusen kroner årlig fra 2016. Rådmannen anser dette som rimelig grunnet den lave strømprisen fra 2010 som gradvis fases inn i eiendomsskattegrunnlaget. Rådmannen vil også i denne planen påpeke at Askim kommune ikke har utnyttet det inntektspotensial som ligger i eiendomsskatten. Kommunens inntekter kan økes med 40 60 mill. kroner årlig ved å utvide skattegrunnlaget med bolig- og næringseiendommer. Anslaget er et forsiktig anslag basert på takster samt maksimal skattesats. Øvrige kraftinntekter Konsesjonskraftinntektene avhenger av differansen mellom den avtalte salgspris på konsesjonskraften og hva det koster å produsere kraften (selvkost). Rådmannen velger å legge inn 2,9 mill. kroner årlig i økonomiplanperioden som salgsinntekter av konsesjonskraft, etter flere år med lave strømpriser. Styret i Østfold Energi foreslår overfor generalforsamlingen at det utbetales et samlet utbytte for regnskapsåret 2014 på 118 mill. kroner. Dette utgjør om lag 5 mill. kroner for Askim i 2015. Selskapets gode 2014-resultat skyldtes i stor grad salg av aksjer i Hafslund ASA og Norsk Grønnkraft AS og utbetalingen vil derfor ikke være veiledende størrelse for utbytte de neste årene. Med bakgrunn i selskapets nye utbyttemodell som 2 NOU 2014:13 SIDE 8
baserer seg på verdijustering av egenkapitalen, og fortsatt lave kraftpriser, anser rådmannen det som realistisk å legge anslått utbytte på 4 mill. kroner årlig fra 2016. Vekst i pensjonspremier og pensjonskostnader utfordrende for kommunen Kraftig vekst i pensjonspremier i pensjonsordningene KLP og Statens Pensjonskasse (SPK) gjennom flere år, skaper store utfordringer for kommunen. Pensjonspremiene belastes gjennom et prosentvis påslag på pensjonsgivende lønn, og dekkes av den enkelte virksomhets budsjettramme. Prosentsatsen de senere årene har steget betydelig og gjør det særlig utfordrende da dette ikke kompenseres særskilt i regjeringens økonomiske opplegg for kommunene. Dagens føring av pensjonskostnader er ment å gi en jevnere belastning i kommunens regnskaper ettersom kommunen kostnadsfører kun en del av differansen mellom betalte premier og kostnadsført pensjon (premieavvik) hvert år. Men etter betydelige økninger i satsene har det amortiserte premieavviket vokst seg stadig større og gjelden fortsetter å vokse. Fra 1.januar 2011 ble nedbetalingstiden for premieavvik redusert fra opprinnelige 15 år til ti år. Et ytterligere grep ble foretatt i 2014 som medfører til at nedbetalingstiden for avvik som oppstod i 2014 og senere, blir redusert til 7 år. Dette vil bidra til at det amortiserte premieavviket samlet reduseres og kommunene kan etter hvert forvente at premieutbetalinger og pensjonskostnader tilnærmer seg (premieavvik lik 0). Det er ulike grunner til økning i pensjonskostnadene og premieutbetalingene. Blant annet besluttet Finanstilsynet å redusere beregningsrenten fra 2,5 til 2,0 % i livselskapene fra 1.januar 2015 noe som medfører til høyere pensjonspremier og pensjonskostnader. Regjeringen melder i kommuneproposisjonen at det vurderes å redusere parameteren for avkastning på pensjonsmidler, noe som vil medføre til ytterligere vekst i premieutbetalinger og pensjonskostnader. I tillegg er det usikkerhet rundt kostnadseffekten av levealderjusteringer av pensjon, fremtidig rentenivå og lønnsvekst samt hvordan Askim vil utvikle seg med antall ansatte og lønnsmasse i årene fremover. Usikkerheten vil naturlig nok øke jo lengre ut i planperioden vi kommer. Figuren viser forventet utvikling av pensjonspremier- og kostnader (ekskl. amortisert premieavvik) for KLP og SPK 2014-2019 (målt i mill. kroner): 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0-94,8 96,8 89,4 91,3 86,0 81,5 70,1 72,2 74,4 76,7 79,0 66,8 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Pensjonspremie Årlig pensjonskostnad I prognosen over er det ikke tatt høyde for antatt justering av premieutbetalingene i 2015 som følge av at livselskapets avregning av overskudd (premiefond) bidrar til å redusere premiene dette året. Hvis dette gjennomføres, vil premieutbetaling og pensjonskostnad tilnærme seg hverandre, og årets premieavvik vil utgjøre kun rundt 300 tusen kroner. Trenden viser imidlertid at både pensjonspremier og - kostnader vil fortsette stige jevnt i planperioden. Rådmannen finner det viktig å understreke at økning i pensjonskostnader må tas hensyn til i budsjettog planarbeid. Økte kostnader vil påvirke virksomhetenes disponible midler og driften av kommunens tjenester. SIDE 9
Det er avsatt en buffer i 2016, som i 2015, med tanke på spesielt å ivareta og kompensere virksomhetene som blir særlig belastet ved økte premier og kostnader. Det vises til nærmere omtale av «buffer» under kapittel Kommunens virksomheter og selskaper. Renteinntekter og renteutgifter for Askim kommune Askim kommunes langsiktige gjeld per 31.12.2014 utgjorde 2,312 mrd. kroner hvorav 1,206 mrd. kroner utgjorde kommunens pensjonsforpliktelser. Økningen på 95 mill. kroner skyldtes i hovedsak økning i pensjonsforpliktelser. Basert på rådmannens forslag til økonomiplan 2016-2019 vil lånegjelden øke med 162 mill. kroner i planperioden. Kommunen påvirkes i stor grad av rentesvingninger i markedet med en lånegjeld på over 1 mrd. kroner. Det er i planperioden forventet at rentenivået holdes stabilt, eventuelt settes ytterligere ned i 2015/2016, før det stiger i 2017. Kommunens plasseringer gir renteinntekter eller løpende avkastning. For planperioden er det lagt inn 24 mill. kroner som sannsynlige inntekter av renter og avkastning på plasseringer. Virkningen av endringer i rentenivået på de kommunale budsjetter blir generelt holdt utenom regjeringens forslag til årlige inntektsrammer. Endringer i rentenivået kommer derfor som gevinst/tap utover de foreslåtte inntektsrammene. Forventninger til sannsynlig renteutvikling Økonomiske analyser 3 anslår en styringsrente på om lag 1 % de neste årene. Styringsrenten ligger i dag på 1,25 % etter at Norges bank i desember 2014 besluttet å redusere denne med 0,25 prosentpoeng. Nivået ble holdt uendret etter møtet 18.mars i år. Norges bank anslår at nivået reduseres ytterligere - til det igjen vil stige mot slutten av planperioden. Dagens lave rentenivå skaper et økonomisk pusterom for kommunen, men en renteheving vil gi konsekvenser for kommunens økonomi og driftsnivået på kommunens tjenester. Med anslåtte driftsresultater i planperioden på mellom 0,5 1,8 % av brutto driftsinntekter (5 mill. 18 mill. kroner), vil en renteøkning på 1 prosentpoeng (10 12 mill. kroner) få direkte påvirkning for virksomhetenes disponible rammer. Figuren viser anslåtte i renteutgifter i perioden 2015-2019 (målt i mill. kroner). Nytt anslag er basert på en innlånsrente som gradvis stiger fra 3,0 % i 2015 til 3,75 % i 2019 og en netto økning i lånegjeld på gjennomsnittlig 25 mill. kroner årlig: 60,0 Renteutgifter - lånegjeld (beløp i mill. kr) 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 2015 2016 2017 2018 2019 Renteutgiftene vil øke de kommende år, men det er uvisst når, hvor fort og hvor mye økningen vil utgjøre. Det er også av betydning hvorvidt innlånets rente er bundet eller er flytende. Per 31.12.2014 er om lag 49 % av låneporteføljen med rentebinding og følger kravene vedtatt i kommunens finansreglement. Kommunen er dermed mindre utsatt for rentesvingninger, men betaler 3 Pengepolitisk rapport (Norges bank) 1/2015 SIDE 10
noe mer når markedsrenten er lav. Rådmannen anser at rentesikringen er fornuftig for kommunens økonomi og forutsigbarhet. Utvikling i lånegjeld årlige låneavdrag Kommunens lånegjeld har steget til over 1,1 mrd. kroner i løpet de siste ti årene. Det vil fortsatt være en økning i netto lånegjeld fram til 2017, men i de siste årene av økonomiplanperioden vil gjelden kunne tilta noe. Figuren under viser utviklingen i lån til investeringer i bygninger og anlegg i perioden 2015-2019 (målt i mill. kroner): 1350 Lånegjeldsutvikling 2015-2019 1300 1250 1200 1150 1100 1050 1000 01.01.2015 01.01.2016 01.01.2017 01.01.2018 01.01.2019 Askim kommune praktiserer nedbetaling av lånegjeld i tråd med Kommunelovens krav til minimumsavdrag. Kravet tilsvarer rundt 3 % av lånegjeld til investeringer per 31.12. det foregående år. I tillegg kommer nedbetaling av Startlån 4. Rådmannen har i forslag til Økonomiplan lagt inn årlige låneavdrag i tråd med minstekravet etter kommuneloven. Dette innebærer at det ikke er funnet plass til ekstra låneavdrag i perioden. Befolkningsutvikling 2016-2019 Visjonsplan for Askim kommune 2006-2017 (kommuneplanens samfunnsdel) har mål om en årlig vekst på 100-200 innbyggere. I perioden 2000 2014 har befolkningen i gjennomsnitt økt med ca. 140 innbyggere per år, det vil si en befolkningsøkning på 14,1 % fra år 2000. Dette er omtrent det samme som landets samlede befolkningsøkning i samme periode. Forslag til Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 er under behandling i komité for samfunnsutvikling og skal sluttbehandles av bystyret i juni 2015. I planforslaget er et av målene at det fortsatt skal legges til rette for befolkningsvekst i Askim. Utvikling av boligtilbudet og befolkningsvekst i Osloregionen og landet for øvrig er faktorer som påvirker utviklingen i Askim. En befolkningsvekst høyere enn nå forutsetter økt satsing fra kommunen og/eller at Askim gjennom regionale planforutsetninger tildeles en ny rolle som tettsted. Det er ulike politiske oppfatninger om hvor høy befolkningsvekst det skal tilrettelegges for. I forslaget til kommuneplanens samfunnsdel er det derfor tatt med to alternativer: Alternativ 1: Tilrettelegge for en årlig befolkningsvekst på 100-150 innbyggere. Alternativ 2: Tilrettelegge for en årlig befolkningsvekst på 150-250 innbyggere. 100-150 vil i perioden 2016-2019 tilsvare en årlig befolkningsvekst på ca. 0,6-0,9 %. 150-250 vil tilsvare ca. 0,9-1,5 %. 4 Utlån fra låntakere nyttes til nedbetaling av lån i Husbanken SIDE 11
De aller fleste opplever Askim som en god kommune å bo i, med gode tjenester og et variert kultur- og fritidstilbud. Mange legger vekt på at det er lokale arbeidsplasser, variert handelstilbud, sosiale møteplasser og lett tilgang til frilufts- og naturområder. Askims attraktivitet som bosted er noe redusert de siste ti årene. Attraktiviteten kan ha blitt lavere fordi det er bygget for få boliger. Det kan hende at de boligene som bygges, ikke oppfattes som attraktive. Arbeidsplassutviklingen kan også ha betydning for Askims attraktivitet som bosted. Antall arbeidsplasser i Norge har økt med 15,8 % fra år 2000 til i dag. Veksten i Østfold har vært på 9,4 % og veksten i Askim har vært på 4 %. Dette viser at befolkningsveksten og arbeidsplassveksten i Askim ikke er i balanse. En økende andel innbyggere må reise til arbeidsplasser i andre kommuner, i hovedsak til Oslo og Akershus. Askim har på kort tid endret seg fra å være en industrikommune til å bli en by med varierte muligheter for sysselsetting og aktiviteter. Kommunen kjennetegnes av mange innflyttere fra inn- og utland. Befolkningen er mer mangfoldig og sammensatt enn tidligere. Statistikk viser at en økende andel av innbyggere har store levekårsutfordringer. Dette vil være en utfordring også for kommunens tjenestetilbud. SSBs prognoser legger til grunn en videreføring av befolkningsutviklingen de siste årene, som har vært preget av høy arbeidsinnvandring. Dårligere arbeidsmarked, slik det ser ut nå, vil kunne redusere arbeidsinnvandringen. Resultatet kan også bli at mange arbeidsinnvandrere vil forlate Norge. Befolkningsvekst har betydning for kommunens tjenestetilbud og kommuneøkonomien. En årlig befolkningsvekst over ca. 1,5 % vil være utfordrende for tjenestetilbudet og økonomien. I fylkesrådmannens saksframlegg til fylkesutvalget om uttalelse til Askim kommunes forslag til kommuneplanens samfunnsdel er dette påpekt med følgende formulering: «Dersom kommunen lykkes med boligbygging som tiltrekker seg mennesker med god skatteevne synes en befolkningsvekst på 1,5 % uproblematisk. I lys av dette er det viktig at kommunen ut i fra sine foreslåtte strategier jobber videre med god boligstandard, varierte boligtyper, boliger for barnefamilier og ungdom, kultur, fritidstilbud, skole/barnehage, byutvikling med flere urbane kvaliteter. Samtidig bør kommunen har et bevisst forhold til hvilke parametere kommunen selv kan påvirke som skaper attraktivitet for bosetting og næringsutvikling.» Kommunereformen Kommunereformen er iverksatt, og Askim vil sammen med kommune-norge for øvrig, foreta et retningsvalg i juni 2015 om hvilke kommunealternativ som skal utredes videre. Aktuelle alternativ for Askim kommune er en stor kommune i Indre Østfold eller en vest-kommune bestående av Hobøl, Spydeberg, Askim og eventuelt Skiptvet. Innen sommeren 2016 må kommunene ha tatt et endelig valg om eventuell kommunesammenslåing, og etter Stortingsvedtak om ny kommunestruktur i juni 2017 begynner arbeidet med å bygge den nye kommunen. Dette arbeidet vil derfor prege siste del av denne økonomiplanperioden og legge nye forutsetninger for planleggingen. En eventuell ny kommune trer i kraft fra 01.01.2020. SIDE 12
SIDE 13
UTVIKLINGSTREKK OG STRATEGISKE GREP INNLEDNING Økonomiplanen representerer prioriteringer og verdivalg når det gjelder kommunens oppgaver og roller som tjenesteprodusent, myndighetsutøver og samfunnsutvikler. De forpliktelser Askim kommune har påtatt seg gjennom tidligere vedtak innebærer behov for omstillinger og omprioriteringer. Dette gjelder ny ungdomsskole og bofelleskap, lokalmedisinsk senter med sengepost (interkommunalt) og driftstilskudd til nye barnehageplasser ved Rom gård. De nevnte tiltakene vil ytterligere øke kommunens økonomiske utfordringer. Store låneopptak utfordrer og begrenser kommunens økonomiske handlefrihet. De aller fleste kommuner opplever dilemmaet mellom krav til (økte) velferdstjenester og begrensede midler (inntekter). Opplevelsen er at midlene ikke strekker til for å løse velferdsoppgavene fullt ut. Kommuner velger ulike veier for å bringe balanse mellom inntekter og utgifter. Tre hovedretninger peker seg ut: Strukturelle tiltak Strengere prioritering av tjenester Økte kommunale inntekter Askim er en kommune med befolkningsøkning innbyggertallet nærmer seg 16.000. Målsettingen i Visjonsplanen (kommuneplanens samfunnsdel) er en årlig befolkningsvekst på 100-200 nye innbyggere. Befolkningsveksten har betydning for Askim kommunes prioriteringer når det gjelder drift, investeringer og Askim kommunes rolle og innsats som samfunnsutvikler. En sentral utfordring er at veksten i antall arbeidsplasser i Askim og i Østfold er lavere enn befolkningsveksten. Fra 2000 til 2014 økte befolkningen i Askim med 14,1 % (ca. innbyggere per år). Samtidig økte antall arbeidsplasser i Askim med 4 %. Dette innebærer at innbyggerne i Askim i stadig større grad blir avhengige av arbeidsmarkedet i Oslo og Akershus. For å oppnå bedre balanse mellom befolkningsvekst og arbeidsplassvekst, må kommunen ha høye ambisjoner og stor aktivitet i arbeidet for utvikling av eksisterende næringsvirksomheter og etablering av nye. Det må satses for å skape attraktive arbeidsplasser i framtiden. For å få en god vekst, må Askim sammen med de øvrige kommunene i Indre Østfold gjøre seg attraktiv for eksisterende og framtidige næringsvirksomheter. BYSTYRETS DIALOGSEMINAR 2015 Bystyrets Dialogseminar 2015 ble gjennomført 16.april 15. Rammene for dialogseminaret og resultatene fra seminaret framgår av eget notat (vedlegg til Økonomiplanen). HOVEDUTFORDRINGENE Hovedutfordringene slik de er beskrevet i punktene under, henger sammen. Realisering av nye investeringstiltak de siste årene stiller krav til effektiv drift og prioritering av tjenester. Rådmannen vil oppsummere Askim kommunes hovedutfordringer de nærmeste årene i følgende punkter: Å innpasse de økte utgiftene som følger av ny ungdomsskole, nye omsorgsboliger og øvrige vedtatte nye drifts- og investeringstiltak i kommunens økonomi. Å bedre utnytte det potensialet for gode tjenester som ligger i at Askim er en tettbygd og oversiktlig kommune. Å sørge for et særlig fokus på tidlig innsats og forebyggende arbeid i hele organisasjonen. Å lykkes i gjennomføringen av Samhandlingsreformen innen områdene forebygging og behandling, pleie og omsorg. Å sørge for et aktivt eierskap i de ulike samarbeidsløsninger kommunen deltar i. Å legge til rette for et levende lokalsamfunn med nyskapingsevne, verdiskaping, kulturelt mangfold, frivillig innsats, like muligheter for alle og fravær av diskriminering. SIDE 14
Å sørge for å gjennomføre prioriterte strategier og tiltak i energi- og klimaplan som er vedtatt av kommunene i Indre Østfold (kommunedelplan). Å legge til rette for en god sentrumsutvikling, attraktive sentrumsområder med tilgjengelige arealer og lokaler og god dialog med næringsvirksomheter, utbyggere og innbyggere. Å makte å stanse opp, og helst redusere det store vedlikeholdsetterslepet på bygninger, veger og anlegg. VIKTIGE STRATEGIER OG TILTAK Økte utgifter som følge av ny investeringer og nye driftstiltak er krevende for kommunens økonomi. Samtidig skal viktige velferdstjenester av god kvalitet opprettholdes. Det er beskrevet fem utvalgte områder med viktige strategier og tiltak for perioden 2016-2019. Til hvert av de strategiske områdene er det redegjort for mål og hensikt og prioriterte tiltak: Samfunnsutvikling med særlig fokus på folkehelse, næringsutvikling og kultur som viktige byggesteiner for lokalmiljøet Askim kommune skal bygge opp under en bærekraftig samfunnsutvikling som sikrer livskvalitet og et godt livsgrunnlag for alle. For å lykkes med dette må vi fokusere på positive opplevelser, identitetsbygging, inkludering, medvirkning og helhetstenkning om hvordan Askim skal være både som by og som samfunn. Med en høy og voksende andel innbyggere med innvandrerbakgrunn, må det legges til rette for en utvikling som er proaktiv mot det flerkulturelle og internasjonale samfunnet. Kommunen skal sette folkehelsen først i alt vi gjør gjennom å ta ansvar tidlig, tett på der vi bor, lever og jobber. Vekst i befolkningen og et voksende næringsliv har betydning for kommunens fremtidige økonomi, handlefrihet og tjenestetilbud. Tiltak som skal følge opp mål og hensikt i dette strategiske området er: Folkehelse: Helseoversikten for Askim kommune skal løpende oppdateres. Legge til rette for at innbyggerne skal være i stand til å ta ansvar for egen helse ved blant annet å tilrettelegge for bruk av gang- og sykkelveier, turveier, parker og sosiale møteplasser. Sikre at folkehelse er beskrevet og vurdert i alle saker til politisk behandling. Sikre at alle kommunens virksomheter har strategier, mål og konkrete tiltak for å utjevne sosial ulikhet og bedre den generelle folkehelsen innen sitt område. Sikre en sentrumsutbygging som ivaretar innbyggernes folkehelse, skaper møteplasser og bevarer byens identitet. Tilrettelegge for trafikksikkerhet, spesielt der barn og unge ferdes. Legge vekt på god vannkvalitet i bekker og vassdrag og i vannforsyningen. Sikre sunne hus i Askim kommune gjennom godt vedlikehold og tilsyn. Næringsutvikling: Sikre at kommunen er attraktiv for næringsutvikling, og at veksten i arbeidsplasser er i takt med befolkningsveksten. Utvikle en helhetlig arealplan for sentrumsområdet som ivaretar en forutsigbar videreutvikling av det tredelte handelskonseptet. Stimulere, utvikle og engasjere et lokalt næringsliv som blomstrer gjennom dialog og ulike møteplasser. Ta en regional rolle for å sikre samarbeid om næringsutvikling på tvers av kommunegrensene. Kultur: Ivareta og å videreutvikle den kulturelle grunnmuren; kulturskole, idrett, bibliotek og ungdomsklubb. Legge til rette for videre godt samarbeid med frivillige, næringslivet og andre aktører. Videreutvikle Askim som regionalt senter for kultur, blant annet gjennom arrangementer og festivaler. Ha fokus på at kultur- og organisasjonslivet i Askim skal speiles av at vi er en internasjonal by. SIDE 15
Tidlig innsats barn og unge Hovedhensikten med tidlig innsats er å identifisere og iverksette tiltak så tidlig som mulig i barnas oppvekst. Målet er å gi det enkelte barn bedre forutsetninger for å realisere sitt potensial og fullføre et opplæringsløp. Oppvekstområdet i Askim skal tidligst mulig hjelpe, stimulere, veilede og motivere den enkelte til å strekke seg lengst mulig for å realisere sitt læringspotensial - uavhengig av den bakgrunnen de har. Vi skal utvikle et sosialt utjevnende utdannings- og kompetansesystem til beste for den enkelte og for samfunnet. (Basert på St.mld. nr. 16 (2006-2007) Tiltak som skal følge opp mål og hensikt i dette strategiske området er: Videreutvikle tverrfaglig koordinering og samhandling på systemnivå. Stafettloggen Implementering av IT-verktøy for kvalitetssikring og koordinering av tjenester til enkeltbarn. Lederutvikling lærende møter refleksjon på tvers av fagområder. Økt fokus på struktur og kultur for systemisk kvalitetsutvikling. Økt fokus på sosial kompetanse som grunnlag for å realisere det enkelte barns potensiale. Deltakelse i regionale- og nasjonale relevante satsinger og prosjekter. Prioritere ressursinnsats mot de yngste barna (0-10 år). Vurdere alternative opplæringsarenaer for barn og unge. Implementere 4-årskontakten i barnehage i ordinær drift sikre oppfølging av avdekket behov. Bidra til at foresatte og frivillige involveres. Samhandling levekårsutsatte familier. Vri ressursinnsats fra spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning til allmennpedagogikk/tilpasset opplæring. Tidlig innsats sosial inkludering Sosial tilhørighet og deltakelse er en forutsetning for å kunne ta ansvar for eget liv. Folkehelseprofilen for Askim viser at det er en lav yrkesaktivitet blant utsatte grupper og at vi har en stor og økende utfordring når det gjelder barnefattigdom. For barn og unge er deltakelse i og tilhørighet til familie, skole- og fritidsmiljø forutsetninger for en god oppvekst og senere godt liv. Sett fra samfunnets side er sosial inkludering viktig for å forstå og delta i samfunnet samt for å forebygge fremmedgjøring, sosial uro, kriminalitet mv. Gjennom å delta i sosiale fellesskap og ulike nettverk utvikler den enkelte selvstendighet og knyttes til samfunnet gjennom sosiale og kulturelle bånd. Sosial inkludering samfunnsdeltakelse: Legge til rette for at alle våre innbyggere kan forstå og delta i samfunnet: Grunnleggende lese - og skriveferdigheter. Tilby tilpasset aktivitets- og arbeidsrettede tiltak, eksempelvis gjennom ulike hospiteringsordninger i kommunale virksomheter, arbeidspraksis og språktrening. SIDE 16
Tydeliggjøring av ansvar for eget liv gjennom individuell oppfølging, råd og veiledning aktivitetskrav. Bidra til at frivillige og pårørende involveres. Sosial inkludering rus og psykisk helse: Forebyggende tiltak. Helhetlige og koordinerte tjenester mellom virksomhetene videreutvikle felles faglig plattform. Forpliktende samarbeid. Sikre at tjenestene innehar nødvendig kompetanse. Hjelp med boliger for de som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Sosial inkludering familier med barn Sikre tilstrekkelig økonomi til livsopphold med særlig fokus på barnefattigdom. Tilrettelegge for at familier med barn med nedsatt funksjonsevne kan mestre hverdagen. Oppfølging av resultatet fra kartlegging gjennom Sjumilssteget barnekonvensjonen. Tidlig innsats forebygging og rehabilitering Askim kommune skal legge til rette for at eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne kan bo hjemme og være mest mulig selvhjulpne. Dette skal oppnås ved: Dreining av faglig, administrativ og politisk tenkning til å omfatte innsats som fremmer størst mulig grad av selvhjulpenhet. Økt innsats på forebygging og rehabilitering. Bruk av velferdsteknologi. Tiltak som skal følge opp mål og hensikt i dette strategiske området er: Videreutvikling av ambulerende rehabiliteringstjenester og av kommunens demensteam. Tilbud om ulike gruppeaktiviteter i et forebyggende perspektiv. Vurdere områder hvor velferdsteknologi vil kunne ha gevinst. Iverksette Kommunedelplan for folkehelse, omsorg og samhandling gjennom det årlige planog budsjettarbeidet, herunder virksomhetenes målkart. Med fokus på egenmestring å legge til rette for at pasienter opplever å få et tilbud med god og tilpasset behandling. Å være en pådriver og bidra til et godt gjensidig og forpliktende samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Bidra til at pårørende og frivillige oppleves som en ressurs og involveres på en god og inkluderende måte. Sikre at tjenestene innehar nødvendig kompetanse om folkehelse, forebyggende tiltak og rehabilitering (herunder hverdagsrehabilitering). Rasjonell bygningsdrift Rasjonell bygningsdrift med vekt på effektiv arealbruk, energiøkonomisering og profesjonalisering av interne tjenester. Tiltak som skal følge opp mål og hensikt i dette strategiske området er: Innføre internkontroll bygg (IK-bygg) som et verktøy for å kartlegge og rapportere til eier om tilstand og skaderisiko på byggene, og andre forhold som er relevante for HMS. Ta i bruk elektronisk verktøy for smartere og effektiv oppfølging av driftsoppgavene og renhold. Sikre bedre oppfølging av avtaler ved å samle alle avtalene i egen portefølje. Sikre drift og vedlikehold av utearealene ved kommunale bygg. Gjennomføre mulighetsstudie for tilrettelegging av fornybar energi til kommunale bygg som del av ENØK-investeringene, for å følge opp den vedtatte klimaplanen. Innføre et nytt internkontrollsystem på elektro. Styrke det planmessige bygningsvedlikehold ytterligere for å hindre enda større økning av vedlikeholdsetterslepet og store investeringer i framtiden. SIDE 17
Kommunale betalingsordninger - Selvkost Utnytte selvkostgrunnlaget og øke satsene for betalingstjenester som kan finansieres ved brukerbetalinger: Behandling av private detaljreguleringsplaner, behandling av byggesaker og behandling av saker for fradeling av eiendommer. VAR-gebyrene for å kunne gjennomføre oppgradering og rehabilitering av ledningsanleggene. Øke brukerbetalingen for tjenester innen pleie og omsorg for brukere med høy betalingsevne. VIRKSOMHETENES OPPFØLGING AV VIKTIGE STRATEGIER OG TILTAK Strategier og tiltak i avsnittet over uttrykker ønsket politisk retning for utvikling og prioriteringer innen de strategiske områdene. I kapitlet om Kommunens virksomheter og selskaper er det redegjort for hvordan virksomhetene i løpet av økonomiplanperioden (2016-2019) skal følge opp strategiene, slik de er beskrevet i avsnittene over. Virksomhetenes oppfølging må skje innenfor de foreslåtte budsjettrammer. Dette er krevende, og de fleste nye tiltakene må gjennomføres i etapper gjennom hele økonomiplanperioden. Enkelte av de nye tiltakene kan først påregnes gjennomført i årene etter denne økonomiplanperioden. AREALEFFEKTIV KOMMUNE Askim kommune er en arealeffektiv kommune med korte avstander og bare ett samlet tettstedsområde. En hovedutfordring er å sikre at kommunen evner å utnytte de fordeler som ligger i korte avstander og konsentrasjon om ett tettstedsområde. Dette henger i stor grad sammen med om kommunen har en organisasjonsstruktur og en tjenestestruktur som gir effektive tjenester med god kvalitet. Ved korte reiseavstander og ett tettstedsområde reduserer staten sine overføringer til kommunene. Dette har betydning for grunnskoleundervisning og for pleie- og omsorgstjenestene. For Askim kommune innebar dette en reduksjon på ca.12 millioner kroner i 2015. Beslutningen om å samle tre kommunale barnehager i en ny stor barnehage er et eksempel på et tiltak med gevinster vi kan oppnå i driften (mer tjenester per krone) når tjenestene organiseres mer effektivt. SIDE 18
MANGFOLDSSTRATEGI Innvandrerbefolkningen 01.01.15 i Askim utgjør nå en andel på ca. 20 % av kommunens befolkning (19,2 % 01.01.14 og 18,5 % 01.01.13). Askim har den høyeste andelen innvandrerbefolkning av kommunene i Østfold. Den største andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn er ungdom og unge voksne. Det er nødvendig å sikre at alle innbyggere opplever tilhørighet til lokalsamfunnet. Askim kommunes ansvar som arbeidsgiver, tjenesteyter, myndighetsutøver og samfunnsutvikler må utvikles og tilpasses til den nye befolkningssammensetningen. Innvandrergruppene har også selv et medansvar for å sikre en god integreringsprosess. Kommunen har ikke lenger stilling som mangfoldsrådgiver da denne ble avviklet etter bystyrets budsjettvedtak i 2013. Det forutsettes at virksomhetene selv ivaretar mangfoldsarbeidet. Mangfoldsamarbeidet gjennomføres i tråd med kommunens mangfoldstrategi som har tre hovedfokus: Gjennomført utdanningsløp Aktiv deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv Framtidsrettede tjenester KOMMUNAL PLANSTRATEGI Plan- og bygningsloven forutsetter at bystyret/kommunestyret skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering. Planstrategien skal som et minimum ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Plan- og bygningsloven angir at planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Etter kommunevalget i september 2015 blir det lagt fram sak til politisk behandling om planstrategi for perioden 2016 2019. Bystyret vedtok kommunal planstrategi for perioden 2012-2015 i møte 06.12.12, sak 44/12. I planstrategien er det lagt til rette for et begrenset antall planer på tvers av virksomhetsområder. Hensikten er å sørge for effektiv bruk av kommunens administrative og politiske planressurser. Samtidig vil det administrative og politiske grunnlaget for prioriterings- og verdidebatter komme tydeligere fram, enn slik det er i dag med et stort antall planer. I tillegg til kommuneplanens samfunnsdel og arealdel forutsetter planstrategien at syv plantema skal inngå i kommunedelplaner. I oversikten under er det redegjort for status og planlagt framdrift for disse kommunedelplanene: 1. Kommunedelplan for folkehelse, omsorg og samhandling vedtatt mars 2015. 2. Kommunedelplan for oppvekst vedtas 2016. 3. Kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv vedtatt 2014. 4. Kommunedelplan for næringsutvikling vedtas 2016. 5. Kommunedelplan for klima og energi vedtas 2017. 6. Kommunedelplan for teknisk og grønn infrastruktur vedtas 2017 7. Kommunedelplan for samfunnssikkerhet og beredskap vedtas 2018. Eiendom og Intern Service og Teknikk (ikke beredskap) skal slås sammen til en virksomhet. Det vil da være aktuelt å utvide kommunedelplanen for teknisk og grønn infrastruktur til også å omfatte Askim kommunes bygg. Vedlikeholdsetterslepet for Askim kommunes bygg er kartlagt og dokumentert. Tilsvarende kartlegging av vedlikeholdsetterslepet på Askim kommunes vei- og grøntanlegg må inngå i arbeidet med kommunedelplanen. Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 er under sluttbehandling og skal vedtas av bystyret i juni 2015. Arbeidet med kommuneplanens arealdel, basert på arealstrategien i kommuneplanens samfunnsdel, startes 2. halvår 2015 og vedtas av bystyret 2. halvår 2016. SIDE 19