Samskapt Læring: Hvordan lede og drive utviklingsarbeid i skolen? Erlend Dehlin

Like dokumenter
Samskapt Læring: Hvordan lede utviklingsprosesser gjennom medvirkning. Erlend Dehlin Førsteamanuensis

Hvordan lede endring gjennom samskapt læring? Erlend Dehlin Førsteamanuensis

Hvordan lede endring gjennom samskapt læring? Erlend Dehlin Førsteamanuensis

Hvordan lede endring gjennom samskapt læring? Erlend Dehlin Førsteamanuensis

Hvordan lede kunnskapsarbeidere i utvikling? Erlend Dehlin Førsteamanuensis

Hva betyr medvirkning for ledelse av kunnskapsarbeidere? Erlend Dehlin Førsteamanuensis

Samskapt læring. - et verktøy for å lede utvikling. Erlend Dehlin Førsteamanuensis

Hvordan lede kunnskapsarbeidere i endringsarbeid: Et forskerblikk.

«Å stå i det» Om improvisasjon i spennet mellom styring og ledelse. Erlend Dehlin Professor

TTT Tålmodig Trykk over Tid. -erfaringer og noen råd fra utviklingsarbeidet i Bodø

Mer mening i jobblivet? Mer mening i livet? Oppsøk SMIA!

Erfaringsbasert ledelse. Olav Johansen

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

På tvers av det meste sammen med de fleste

Å lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø

INNOVASJONER I DET OFFENTLIGE. Kvantesprang og andre slags innovasjoner

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

Ledelse og hverdagsrehabilitering KS nettverk Vigdis Galaaen Helse og omsorgssjef Hamar kommune

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

Hvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over?

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

Motstand og motivasjon. Kari Annette Os Seniorrådgiver

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune

Samhandling om lokalt selvhjelpsarbeid

Fladbyseter barnehage 2015

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Dialogbasert ledelse. Intersubjektiv utveksling, samhandling og samskaping. Anne Berit Emstad Innovasjonsleder ILU NTNU

Menneskelige reaksjoner på endring. Læringsnettverk sepsis, 4 april 2019

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Samarbeid for et godt arbeidsmiljø. Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Mulighetsskapernes. ledetråd. Kulturetaten i Porsgrunn

ENDRING OG LEDELSE. Flytting av grenser på sykehus. Frode Heldal onsdag 11. september 13

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Handlingsplan for grunnskolen

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv!

Ledelse forankret i verdier

Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom)

Sortland ungdomsskole

Gullet kom hem. Suksessfaktorer

Framtid, fornyelse og digitalisering - Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen Utdanningsdirektoratet Ingunn Bremnes Stubdal

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

Omstilling? Har du husket det viktigste?

Tydelig kommunikasjon gir Arbeidsglede ANNE GRETE HOELGAARD BEDRIFTSSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER FOREDRAG M

Lederskap eller tjenerskap? Endringsledelse i motvind

Innhold. Oppsummering... 43

De yngste barna i barnehagen

FORSKERPERSPEKTIVET FORMÅLET MED DENNE FORSKNINGEN HAR VÆRT:

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

HJELP ENDA FLERE PROSJEKTER

FUELGUIDE FuelBox BARNESKOLE

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017


Lederskap og kommunikasjon i klasserommet. Inger Bergkastet Februar 2017

Ledelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB

FUELGUIDE FuelBox BARNESKOLE

Lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling en introduksjon.

Sammenligningsrapport

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

Arbeidsgiverpolitikk ved kommunesammenslåing. Jorunn T. Leegaard, 28.oktober 2015

Strategisk plan for Fridalen skole

«Møtet mellom lege og pasient. IKT støtte hvor vil vi?»

Medarbeiderskap, innhold og føringer.

Plan for arbeid med førskolegruppa 2018 og 2019

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

Vurdering for læring i organisasjonen

Lærerprofesjonens etiske plattform

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften

Studieplan 2004/2005

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Institutt for medskapende ledelse

Verdier og organisasjonskultur - kan det måles?

Veileder. Utfordringer og muligheter

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

IdBygge. Pål Solhaug og Ruben Gausdal Kristiansand

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

Vi har vært opptatt av å få frem "de gode historiene" som viser eksempler på endrings- og innovasjonsarbeid og som kan deles med andre ledere.

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Transkript:

Samskapt Læring: Hvordan lede og drive utviklingsarbeid i skolen? Erlend Dehlin

Agendarium Sentrale spørsmål Hvordan lede og drive utviklingsarbeid i skolen når lærere er kunnskapsarbeidere (som vet «mer» enn lederen? nøkkelpersonell byttes ut? nye utfordringer, satsinger, modeller stadig dukker opp? et kollegium er blitt seg selv nok? Mulige svar «Samskapt læring» Organisasjonslæring gjennom medvirkning, mening og anerkjennelse Verktøy for kunnskaping (og ikke for dumskaping) En klok og tydelig ledelse

Vet du hvem din leder er?

Regjeringen i Sveits kalles Forbundsrådet, har syv medlemmer, og velges av underhuset for en periode på fire år. Alle større politiske partier deltar i regjeringen. Presidenten og visepresidenten for Forbundsrådet velges hvert år av nasjonalrådet. Fast praksis at dette vervet går på rundgang, slik at alle forbundsrådets medlemmer får ett av vervene i løpet av en periode. Presidenten er landets høyeste embetsperson, men har faktisk ikke status som statsoverhode, da alle medlemmer av Forbundsrådet er likeverdige. Presidenten - en slags primus inter pares, og tar seg av representasjonsoppgaver utenlands.

Er lærere her et sted, sånn circa? ENDRING I ARBEIDSFORMER Hvordan lede eksperter (som vet mer enn deg) i utvikling? De arbeidsformene som stadig vokser: - Komplekse: som krever mønstergjenkjenning i nye situasjoner. - Empatiske: som krever relasjonell kompetanse.

Kunnskapsarbeidere - hvem? Egenrådige genier Tenk: Katt, ikke hund Komplekse oppgaver Kan ikke eies av foretaket Håndverk, men hodet likevel «større» rolle enn hendene Hodeverk?! Skreddersøm, ikke samlebånd Nytenkning og erfaringsdeling

Vi reflekterer Tenk på din Komplekse eller kompliserte oppgaver? organisasjon, hvem har full oversikt & kontroll? Hvem har kontroll i kunnskapsorganisasjoner?

Hvorfor bidra til kollektivet? Medvirkning skaper praksisfellesskap fordi: Hvis organisasjonen visste det organisasjonen vet ville organisasjonen vite mer!

Uten samskaping og erfaringsdeling forsvinner all kunnskap når medarbeideren forsvinner Samskaping er et kollektivt og individuelt gode

«Gjøre sjøl!», krever kunnskapsmedarbeideren Svar: Ja, men i relasjon til/med andre Utvikle kunnskap kollektivt og systematisk det gjennom er å lage anerkjennende noe samspill («praksisfellesskap») Rutiner for organisasjonslæring hvor ansatte må «virke med» og «virke sammen» Ikke overdriv rene info-møter, la fellestid bli samvirkearenaer Vi må øve, prøve og feile! Samvirkelag? Samskaping er mer enn «samarbeid»; sammen

Plan Struktur Kollegaveiledning Prosedyre System Målsetning Rutine Kollegaobservasjon SOP Et Regel utvalg Modell verktøy Organisasjonskart Mal Plan IKT Verdi Visjon Regnskap Arkitektur Teori Oppskrift Veiledningsmetode

Verdien til hammeren ligger i hamring Martin Heidegger

Når verktøyet «tar» styring «Frisørmaskin» Verktøyet bli tvangstrøye Husk: Bruk, ikke følg I alle fall ikke følg blindt! Blindhet kommer fra manglende mestring og fremmedgjøring

Litt metafôr «gir du mannen en fisk, så har han mat for dagen. Lærer du ham å fiske, så har han mat for livet» (fra rapporten, kap 4) Verktøy + Læring/mestring Noen konsekvenser: «Mannen» bør være sulten, og det er ikke en ulempe at han liker fisk (hvis ikke bør han introduseres til fisk på en tålmodig, utforskende, prøvende måte) Det bør sjekkes ut om «mannen» allerede holder på med noe, har ferdigheter innen noe, som er direkte relevant for fiske Opplæringen må foregå systematisk og dialogisk

På vei mot kunnskapsledelse? Hvis ansatte ikke deler erfaringer med verktøy, skapes ikke en felles erfaring, og man får ikke fram: Hvordan de funker Hvordan de IKKE funker Ikke å møtes i lærende dialog er med andre ord å motvirke at organisasjoner lærer

Sammenheng og kontinuitet Betydningen av En god oppstart Kontekst: lokalt basert utvikling Relevans «Matnytte»!!! Utdanningsdirektoratet endret våren 2015 sin benevnelse fra «tilbyder» til «utviklingspartner» underveis i UiU, og understreket samtidig at lærerutdannerne skulle være prosesshjelpere for skolene, og ikke foredragsholdere Konsekvens: Møt energien der den allerede er!

Samskaping er anerkjennelse «Ikke sjelden opplever en forbryter på tiltalebenken Anerkjennelse for aller i første gang en bekreftelse på ekte interesse for sosialt seg fellesskap; og sitt forkvaklede liv. Noen blir så påvirket at de tilstår mer ikke et enn nødvendig i ren fryd over å bli lyttet til. Kanskje lederansvar ville slike alene folk aldri blitt forbrytere Men hvis det man er hadde et latt dem få smake anerkjennelsens dyre lederansvar eliksir litt å tidligere.» - Sacha Arango legge til rette for kollektive prosesser

«Anerkjennelse er mer viktig enn kampen for tilværelsen» (Aksel Honeth)

Ledelse for vellykket omstilling Ledere må selv delta i lærende forandringer (Quinn, 1995) Unngå uforpliktende snakk og tomme løfter Alle må være ledere, ikke bare en sterk leder «på toppen» F eks «Forbundsrådet» (Mintzberg, 1999) Innenfra-og-ut, ikke skyv! F eks «Democratic leadership» (Lewin, 1950) «Sola og vinden»

Motstand? «Mennesker er ikke i stand til å tenke rasjonelt når de føler seg truet, dette innebærer at motivasjon for endring må ivareta emosjonelle aspekter. Trussel aktiverer flukt-kamp responsen.» (Argyris, 1990) «Folk har sjeldent noe i mot endring; de har noe imot å bli endret» (Roger Klev)

Konstruktiv motstand? Mobilisering av motstand, en nødvendig betingelse for suksessfylt forandring? Forandring uten motstand, en umoden endringsprosess som ikke gir vedvarende endringer? Motstand er et signal om at vi må ta en dobbelkrets og forsøke å lære av det som skjer

Bruk motstand til læring!? Handling - Hva vi (tror vi) gjør Konsekvens (Opplevd) «Dobbelkretslæring»

5 argumenter for medvirkning Jus: Kultur: Mening: Sosialitet: Pragmatikk: Det er lovbestemt! Det er en demokratisk grunnverdi Det lar medarbeidere utvikle egen identitet Det skaper tilhørighet, trygghet og fellesskap Det funker! Erlend Dehlin

Logikk bak samskapt læring Bygge selvgående medarbeidere (ledere: gjøre seg selv unnværlig) Invitasjon og tillit MIA: Medvirkning = involvering + ansvarliggjøring Fokusér på læring, så kommer prestasjon og resultat i kjømda Pass på overdreven/misforstått medvirkning

Sammen skal vi få båten til å gå rundt... A healthy organization does not have to leap from one hero to another; it is a collective social system that naturally survives changes in leadership. Henry Mintzberg

Hva enn du gjør: Ikke gjør autonomi til din motstander