Del 3 Øvelser Overtalelsesøvelse A Nå vil jeg snakke med deg om dette med frukt og grønnsaker.



Like dokumenter
LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis?

Øvelser innføringsdel. Turi Enoksen, Seniorrådgiver. KoRus-Nord

Den motiverende samtalen

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Motiverende intervju Oslo Psykologspesialist Tore Børtveit

KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

God rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

1D E L. God rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon. Dag 1 del to side 1 D A G

Empatisk kommunikasjon

Livsstilsendring & motiverende intervju

Motiverende intervju Endringsfokusert rådgivning

MI noen ting som hang igjen fra i går?

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Gjennomføring av frisklivssamtalen

4. time Introduksjon til motiverende samtale (MI)

Aamodt Kompetanse. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Motiverende intervju - MI

1D E L. Empatisk kommunikasjon. Dag 1 del to side 1 D A G

Motiverende samtaler (MI)

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Motiverende Intervju. Psykolog Stian Midtgård Arbeidspsykolog.no

Erfaring med bruk av mo2verende intervju. Inger Arctander Fysioterapeut og kogni2v terapeut.

Mo#verende intervju - gjør det en forskjell?

MI#fordypning-dag-4- Silje-Wangberg- Sept-2013-

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

Samtalen som verketøy for å skape endring - Introduksjon til Motiverende samtale. Samtaler om endring. Øvelse - Spis mer frukt og grønt

Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon

Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

4. time Introduksjon til motiverende samtale (MI)

Mann 21, Stian ukodet

Transkribering av intervju med respondent S3:

Kommunikasjon med en smak av MI. Alor- nettverket på Kvilhaugen Tor Sæther- KoRus

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

CLAMI CLIENT LANGUAGE ASSESSMENT ON MOTIVATIONAL INTERVIEWING (CLAMI)SEGMENT UTVIKLET AV: MILLER, MOYERS, MANUEL, CHRISTOPER &AMRHEIN (2008)

Et lite svev av hjernens lek

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk

EIGENGRAU av Penelope Skinner

Hanna Charlotte Pedersen

Parallellsesjon 1A Endringens psykologi Hvordan bli god til å skape motivasjon? Psykologspesialist Tom Barth

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Innledning I del 1 og 2 av øvelsen demonstrerer kursleder først og deretter øver kursdeltakerne.

Motiverende samtaler (MI) Silje Lill Rimstad og Ingrid R. Strømsvold

MI, MOTIVATIONAL INTERVIWING SAMTALER OM ENDRING SMERTEKURS NOVEMBER 2016 PSYKOLOGSPESIALIST TORA GARBO

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

Motivasjonssamtaler Livsstilsarbeid i praksis

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

Tren deg til: Jobbintervju

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: ,

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Motiverende samtale med elever

Motiverende intervju klientsentrert kommunikasjon samtaler om endring

MI motiverende samtale

Motiverende intervju- og endringsfokusert veiledning i arbeid med

Motiverende Intervju. Psykolog Stian Midtgård

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Tre trinn til mental styrke

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

MI og Frisklivssentralen - en god match!

Seminar på Rena om Motiverende Intervju/Helsesamtalen

Bygging av mestringstillit

4. time Introduksjon til motiverende samtale (MI)

Intervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

OPPGAVEHEFTE EN GOD START PÅ SAMLIVET

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Bli venn med fienden

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

Gravide kvinners røykevaner

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Motiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag Turi E. Antonsen

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

motstand og motivasjon Kari Annette Os FoU leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

SALG. Hvorfor skal vi selge? For å sikre at. Hva er salg? Salg er å få. På samme måte

Transkript:

Del 3 Øvelser Overtalelsesøvelse Formål: Illustrere noen dilemma som vi møter når vi forsøker å overtale en annen til å endre sin atferd. Tid: ca. 20 minutter Gå sammen med sidemannen. Én er rådgiver, én forteller. Rådgiver spør ut etter versjon A. Forteller svarer. Når dere har gjennomført versjon A, spør rådgiver ut etter versjon B. A Nå vil jeg snakke med deg om dette med frukt og grønnsaker. o Hvor mange porsjoner frukt og grønnsaker spiser du hver dag? o Du burde spise minst 4-5 porsjoner frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen. o Det eneste du behøver å gjøre, er å spise grønnsaker til alle måltider, og ta en frukt iblant som mellommat. o Har du f. eks. prøvd å ta med deg et eple i vesken? Det er så greit å ha om man skulle bli sulten. o De fleste forklaringene på at man ikke spiser nok frukt og grønnsaker er egentlig unnskyldninger. Hvis man vil, så får man det til! o For at jeg skal kunne hjelpe deg som rådgiver, er det viktig at du investerer i dette. B Kan vi snakke litt om dette med å spise frukt og grønnsaker? o Det er en helsegevinst i å spise minst 4-5 porsjoner frukt og grønnsaker hver dag. Hvordan høres dette ut for deg? o Hva er du ikke så glad i når det gjelder frukt og grønnsaker? o I tilfelle du har bekymringer om ditt inntak av frukt og grønnsaker, hva skulle det være? o Hvilke forandringer har du tenkt deg å gjøre når det gjelder frukt og grønnsaker? o Som helserådgiver vil jeg gjerne oppmuntre deg til å spise mer frukt og grønnsaker. Det vil bedre din helse, og gi deg mer motstandskraft mot sykdommer. Det er selvfølgelig du som bestemmer når det kommer til stykket. Hva tenker du om dette? Oppsummering i plenum Hvordan var det å være forteller i versjon A versus versjon B? Hva tenkte du, hvilke følelser, reaksjoner fikk du underveis? Hva førte tankene, reaksjonene dine til med hensyn til å endre vaner? Åpne spørsmål Gjør om disse lukkede spørsmålene til åpne: o Kan du si noe om situasjonen din? o Er det ok at jeg sier noe om dette? o Kan du greie dette? o Vil du jobbe videre med saken? o Har du gjort noe av det vi snakket om sist? o Er situasjonen din vanskelig akkurat nå?

Åpne og lukkede spørsmål Lag åpne og lukkede spørsmål til hvert av følgende tema: Konsekvenser av å fortsette som nå Bekymring over nåværende situasjon Behov for forandring Forandringens resultat; håp, tro og optimisme Tillit til å klare, tiltro til å lykkes Måter å løse problemet på Kjennskap til metoder Veier å gå Enkle refleksjoner Valg av refleksjon får konsekvenser for hvor pasienten beveger seg videre i samtalen. Eks.: Jeg trives ikke på jobben. Sjefen overøser meg med oppgaver og jeg har vanskelig for å si nei. Noen ganger vurderer jeg å slutte men jeg vet ikke om jeg kan få en ny jobb. Ulike refleksjoner ulike retninger o Du trives ikke på jobben Pasienten går videre med det som er dårlig på jobben. o Du har vansker med å si nei og å sette grenser Pasienten går videre på dette. o Din sjef forstår ikke hvordan du har det Pasienten går videre på å beskrive sin sjef. o Du vil ha en ny jobb Pasienten går videre på tanker om å bytte jobb. o Du føler deg låst, ettersom du er redd for å bli arbeidsløs Pasienten går videre på sin vanskelige situasjon. o Du vet ikke om du kan få en ny jobb Pasienten går videre på hva hun tenker om dette. Hvilken refleksjon ville du ha valgt? Hvilket spor er mest hjelpsomt for pasienten å utforske videre sammen med deg som rådgivere? Øv to og to sammen på ulike refleksjoner til dette utsagnet: Jeg sover så dårlig og føler meg ofte trøtt og slapp. Jeg kjenner meg liksom aldri glad, og klarer ikke jobben så godt. Jeg trenger virkelig hvile. Komplekse refleksjoner Gå sammen i par. Lag refleksjoner av underliggende meninger og/eller følelser. Forsøk å få frem, og forsterke skjult motivasjon, mestring og beslutningstaking. o Jeg holdt opp i fire uker for et par år siden o Jeg har aldri klart å få det til o Det er barnevernet som synes at jeg skal gjøre noe med dette

Oppsummeringer To og to går sammen, én forteller, én lytter. Fortelleren snakker uavbrutt i 90 sekunder om en vane, atferd eller situasjon man tenker å endre. Det er også mulig å snakke om en klient man er opptatt av. Lytterens oppgave er å høre nøye etter og gi en oppsummering av det fortelleren har fortalt. Du skal ikke si noe, eller spørre om noe underveis. Bare lytte interessert. Når du gir oppsummeringen skal du forsøke å unngå å legge til noe nytt eller å forandre på noe av det som er sagt. Forsøk å gi en så nøyaktig oppsummering som mulig. Bytt roller Bytt samtalepartner Fortelleren snakker uavbrutt i 90 sekunder om den samme vanen, atferden osv. man tenker å endre. Lytterens oppgave er å høre etter og gi en oppsummering av det fortelleren har fortalt. Du skal ikke si noe, eller spørre om noe underveis. Bare lytte interessert. Når du oppsummerer skal du ta med det du vurderer som er underliggende mening eller følelser I det som er sagt, det du tror er betydningsfullt eller kjernen i fortellerens dilemma. Bytt roller Bekreftelse - ressursspotting Bestem deg før tre bestemte samtaler at du skal komme med minst to bekreftende/anerkjennende utsagn. Noter ned i etterkant hva klienten sa, og hva dine utsagn var Noter ned hvordan samtalen forløp videre Noter også til neste gang de 3 viktigste læringspunktene fra samtalene: 1. Hva fungerte godt? Hvorfor fungerte det godt? 2. Hva var vanskelig? Hva gjorde det vanskelig? 3. Hvor har jeg utviklingsbehov? Hva vil jeg gjerne bli bedre til? Bekreftelse - ressursspotting Lag anerkjennende/bekreftende refleksjoner ut fra følgende utsagn pass på at det ikke blir overfladisk/falskt. o Nå har jeg sprukket for tredje gang o Jeg har forsøkt å regulere kosten i familien i fem måneder nå, og har fått med alle på tur i helgene uten at det har endret på vekten til tiåringen o Jeg prøver virkelig å spise sunnere, men det er bare ikke så lett det lykkes kun i tre uker o I virkeligheten har jeg jo ønsket å kvitte meg med snusen i de siste tre årene o Siste gang jeg prøvde å bli stoffri, trodde jeg at jeg skulle dø o Puh, det er vanskelig; parforholdet mitt fungerer dårlig, barna er i trassalderen så det holder, og på jobben er jeg den eneste som gjør noe hvordan skal jeg orke å få et barn til da?

Å gjenkjenne endringssnakk Vurder hvorvidt følgende uttalelser er endringsutsagn. Vurder hvilken type. o Jeg elsker å røyke sigaretter o Jeg hater denne behandlingen kan dere ikke bare la meg være? o Jeg er nødt til å få meg en jobb o Jeg vil gjerne våkne og føle at jeg skal noe o Det er bare helt utelukket at jeg skal være arbeidsløs igjen o Jeg har ikke råd til å ta så mye stoff o Hvis jeg fortsetter, risikerer jeg å miste jobben min o Jeg tror faktisk jeg kan kutte ned på forbruket mitt o Jeg er sikker på at jeg kan få en jobb Endringssnakk Fokus: Hva mener du vil være bra for klienten å snakke videre om? Gå sammen tre og tre. En er rådgiver, en er klient og en observatør. Bytt roller. Bruk spørsmål for å få frem Opplevelse av problem Uttrykk for bekymring Ønske og intensjon om endring Planer og fremgangsmåter Tiltro til egen mestringsevne Bruk oppsummeringer og refleksjoner etter hvert åpne spørsmål. Spørsmålsformuleringene bør være direkte, åpne og ikke konfronterende eller stigmatiserende. Endringssnakk - diskusjonsoppgave Hva har klienten godt av, og hva har klienten ikke godt av å høre seg selv si? Hva vil du at klienten skal si til deg? Hva tror du at klienten har godt av å høre seg selv si? Hvorfor? Hva vil du ikke at klienten skal si til deg? Hva tror du at klienten ikke har godt av å høre seg selv si? Hvorfor?

Endringssnakk kategoriser disse utsagnene Emne: Røykeslutt o Jeg er nødt til å slutte å røyke o Jeg skulle ønske jeg kunne stoppe o Jeg slutter den 1. o Jeg ville være sunnere hvis jeg sluttet o Jeg tror faktisk jeg kan gjøre det o Jeg tygger faktisk nikotintyggegummi nå Endringssnakk kategoriser disse utsagnene Emne: Vekttap o Jeg kunne godt tenke meg å gå ned noen kilo o Jeg tror jeg kunne gå ned 10 kilo o Jeg har begynt å sykle til jobb o Jeg ville få mer energi o Jeg skal gå ned 10 kilo jeg starter mandag! o Jeg er nødt til å gå ned 10 kilo Ti strategier for å fremkalle endringsutsagn 1. Still spørsmål som henter frem endringsutsagn. Still åpne spørsmål, som legger opp til å bli besvart med endringsutsagn f.eks.: Hvorfor vil du gjøre denne forandringen? Hvordan kan du gå frem for å lykkes? Hva er de tre beste grunnene dine for å gjøre denne forandringen? Hvor viktig er det for deg å gjøre denne forandringen? Så hva tror du at du vil gjøre? 2. Utforsk ambivalens. Spør først om de gode sidene ved tingenes tilstand, dernest om de mindre gode sidene. 3. Be om en utdypning. Når det dukker opp endringsutsagn, spør da om flere detaljer. På hvilke måter? Fortell meg litt mer om det.? Hvordan føles det? 4. Be om eksempler. Når det oppstår endringssnakk, be om spesifikke eksempler. Når skjedde dette sist? Gi meg et eksempel. Hva mer? 5. Se tilbake i tid. Spør om et tidspunkt før den aktuelle bekymringen oppsto. Hvordan var ting annerledes, bedre? 6. Se fremover i tid.

Spør om hva som kan skje hvis ting fortsetter som nå (status quo). Prøv med mirakelspørsmålet: Hvis du lykkes 100 % i å gjøre de endringene du ønsker, hva ville være annerledes? Beskriv det konkret. Hvordan vil du at livet ditt skal se ut om fem år? 7. Still spørsmål om det ekstreme. Hva er det verste som kan skje hvis du ikke foretar denne endringen? Hva vil være det beste som kan skje hvis du foretar denne endringen? 8. Bruk skaleringsspørsmål. Spør: På en skala fra 0-10, hvor 0 betyr «ikke viktig i det hele tatt» og 10 betyr «svært viktig»; hvor viktig er det for deg å (mål for endringen)? Følg opp: Og hvorfor sier du og ikke (et lavere tall)? Hva kunne eventuelt bevege deg opp på (et høyere tall)? I stedet for Hvor viktig? (behov) kan du også spørre Hvor mye vil du? (ønske), eller Hvor sikker er du på at du kan (evne) eller Hvor engasjert er du (forpliktelse)? 9. Utforsk mål og verdier. Spør etter vedkommendes styrende verdier. Hva ønsker han/hun seg i livet? Bruk av verdikort kan være nyttig. Hvis det dreier seg om en «problematisk» atferd, spør da om hvordan denne atferden passer med vedkommendes mål og verdier. Er den til hjelp for å realisere disse målene eller verdiene? 10. Møt folk der de er. Fokuser på den negative siden (status quo) ved ambivalens. Kanskje er så viktig for deg at du ikke vil gi det opp, uansett hva det måtte koste. Bonusspørsmål: Unntaket. Spør om når problemet kunne ha inntruffet, men ikke gjorde det. F.eks.: Når har du opplevd at du hadde lyst til å drikke sammen med vennene dine, men lykkes i å la være? Eller Når har du opplevd at du var stresset, men klarte å la være å drikke? Ved å jobbe med unntakene, har vi muligens prototypen på en løsning vedkommende behøver dermed ikke finne opp noe nytt, men bare gjøre mer av det man allerede har lykkes med. Resultatet av dette er at personen ser seg selv som ressursrik og kompetent i forhold til å endre sin atferd.

Utforskning av ambivalens - noe jeg har motstridende tanker om og følelser for Øvelse i å bruke åpne spørsmål, refleksjon og oppsummeringer til å utforske ambivalens. Tid: 30 min Gå i grupper à 3. Rollene er forteller, intervjuer og observatør. Fortelleren presenterer et personlig tema som han/hun har motstridende følelser og tanker i forhold til. Intervjuer bruker åpne spørsmål, refleksjoner (særlig dobbeltsidige) og oppsummeringer til å få fram og forstå så godt som mulig fortellerens situasjon. Observatøren registrerer intervjuerens ytringer. Bytt om på rollene slik at alle får prøvd seg i de ulike rollene. Reflekter sammen etter hver runde drøft erfaringer fra hver rolle. Hvordan svarer du på denne typen ambivalensytringer? Skriv ned forslag til respons. Anvend det du har lært om MI. o Jeg har forstått at jeg burde kutte ut alkoholbruken, men jeg vet ikke om det er verd det. o Jeg drikker ett glass vin i blant, men jeg er usikker på om det er så lurt. o Det er sikkert lurt å ikke drikke i svangerskapet, men jeg kjenner flere som har tatt et glass vin uten at barnet har tatt skade av det. o Jeg har jo lyst til å prøve å kutte helt ut, men jeg er usikker på om jeg greier å gjennomføre det helt og holdent. o Ja, jeg vet jo at man frarådes helt å drikke, men jeg tror ikke et glass vin en sjelden gang skader på noen måte. Motiverende respons på ambivalens Øvelse i å bli bevisst hvordan ulik respons fra helsearbeider påvirker forandringsmotivasjon Tid: 15 min Deltagerne skriver ned forslag til respons på tenkbare utsagn fra kvinner som kommer til svangerskapskontroll. Deretter prøver de dem ut i ulike mini-rollespill to og to. Legg merke til hvordan ulik respons fra helsearbeider påvirker klientens forandringsmotivasjon og hvordan hun snakker videre om saken. Motstandsutsagn Gå i grupper på 4-5 Skriv tre motstandsutsagn En av gruppene gir ut utsagn til en av de andre gruppene som får ½ - 1 minutt på å finne refleksjon og sende den tilbake Fortsett slik for alle gruppene

Håndtering av motstand Gå sammen tre og tre en forteller, en hjelper og en observatør. Bytt roller 10 min. på hver. Diskuter dere frem til en aktuell klient som kommer med en del motstand (men ikke «the client from hell») Forteller er «klienten» Hjelper tar i bruk åpne spørsmål, refleksjoner, oppsummeringer og andre motstandsstrategier Observatør registrerer hva hjelper bruker av kommunikasjonsferdigheter og andre strategier, og gir tilbakemelding Drøfte i etterkant: Hva virker åpnende og hva lukker igjen? Forteller sier noe først og deretter sier hjelper noe om egne bidrag. Her er noen spørsmål til drøftingen: Hva opplevde du var nyttig at din lytter gjorde? Hvilke teknikker dempet motstanden din? Var det noen ganger din motstand eller snakk om status quo økte? Var det noe din lytter kunne ha gjort for å hjelpe deg til å dempe motstanden igjen? Hva lærte du om din klient gjennom å rollespille ham/henne? Motstand 1 Gå sammen i grupper på 4. Finn fram til 6 forskjellige motstandsytringer dere har møtt i jobbsammenheng. Skriv disse ned og forsøk å klassifisere dem i forhold til motivasjon, mestring, beslutningstaking, bakgrunnen for kontakten, målsetting eller relasjon. 2 Gå sammen i grupper på 4. Diskuter og skriv ned forslag til refleksjoner for å håndtere ulike motstandsytringer. En person prøver ut en eller flere av motstandsytringene i et rollespill hvor de 3 andre gruppedeltakerne tar felles ansvar for å forsøke å møte utsagnene, enten ved å bruke de nedskrevne refleksjonene eller med nye. Bytt roller og prøv å møte nye utsagn. Husk at hovedsaken her er å forsøke å dempe motstanden for at den i minst mulig grad skal komme i veien for endring.

Meny og agenda Økonomi Rus Fysisk aktivitet Familie Nettverk Kosthold Kosthold Kosthold Gå i grupper på 3 eller jobb i plenum. Én er behandler, én er klient. Gjennomfør en samtale hvor det er mange aktuelle tema, hvor det kan være nyttig å sortere hva behandler har behov for å ta opp/informere om og hva klienten selv er opptatt av å snakke om. Det kan være en førstegangssamtale, eller en samtale litt lengre ut i kontakten hvor det har samlet seg opp mange «baller i luften». Tren på å bruke meny-agenda-skjema hvor noen felter inneholder tema det er naturlig/nødvendig å komme inn på, noen felter står åpne og klienten kan her fylle inn aktuelle punkter. Drøft i etterkant erfaringene med bruk av skjema. UTU - utforske og tilby informasjon/gi råd Gå sammen to og to. Tilby informasjon eller gi råd på MI-måten: Be om tillatelse, utforske, gi informasjon/råd, utforske videre. En forteller om noe han/hun strever med, synes er utfordrende akkurat nå Den andre forsøker å tilby informasjon eller råd på MI måten. Hente ut mestringstillit Tema: En ting jeg vil bli bedre på i MI Gå sammen to og to. Lytter stiller 4 spørsmål: 1. Skaleringsspørsmål 0 10 om mestringstillit Hvorfor x og ikke et lavere tall? Hva skal til for å komme opp på.et høyere tall? 2. Hvilke styrker har du som vil hjelpe deg med dette (talenter, ressurser)? 3. Hvordan kan du gå frem for å lykkes? 4. Fortell om tidligere eksempler som har fungert/hvor du har lykkes med å nå målet ditt?

Tilbakefall Gå sammen sidemannen, en forteller og en intervjuer. Rådgiver bruker følgende åpne spørsmål, i tillegg til å reflektere og oppsummere på svarene: o Når du ser tilbake, hva var det som gjorde at du begynte igjen å..? o Hva utløste tilbakefallet? o Du hadde et tilbakefall, og i en måned, men så sluttet du for en uke siden. o Hvordan klarte du å slutte/stoppe? o Hvorfor bestemte du deg for å slutte igjen? Bytt roller. Autonomi og personlig kontroll Bestem deg før tre bestemte samtaler at du skal gi uttrykk for klientens autonomi mht å skulle gjøre en forandring. Bruk evt. notater for å forberede deg. Noter ned i etterkant hva klienten sa, og hva ditt autonomiutsagn var Noter hvordan samtalen forløp videre Noter også til neste gang de 3 viktigste læringspunktene fra samtalene: 1. Hva fungerte godt? Hvorfor fungerte det godt? 2. Hva var vanskelig? Hva gjorde det vanskelig? 3. Hvor har jeg utviklingsbehov? Hva vil jeg gjerne bli bedre til? Tre MI samtaler Gjennomfør 3 samtaler hvor du bevisst bruker teknikker og strategier du har lært i MI så langt åpne spørsmål, refleksjoner, oppsummeringer, skaleringsspørsmål, utforskning av ambivalens, UTU. Et godt råd: Bestem deg før samtalen for en bestemt målsetting. F.eks. at målet for denne første samtalen med en ny klient er å stille minimum 5 åpne spørsmål. F. eks. o Hva er den viktigste grunnen til at du kommer hit i dag? o Hva kunne du tenke deg å få ut av denne samtalen? o Hva er det du setter pris på ved røykingen? o Hva er de mindre gode sidene ved røyken? o Hva har vært de største ulempene med. Avtal med kollegene dine en plan for gjennomføring: I samtalen med Eva vil jeg utforske ambivalens og med Reidun bruke UTU Noter til neste gang de 3 viktigste læringspunktene fra samtalene: 1. Hva fungerte godt? Hvorfor fungerte det godt? 2. Hva var vanskelig? Hva gjorde det vanskelig? 3. Hvor har jeg utviklingsbehov? Hva vil jeg gjerne bli bedre til?

Øvelse i ulike teknikker og strategier 3 deltagere - «klient», rådgiver og observatør bytter roller og gjennomfører én samtale hver på ca. 20 minutter observatør passer tiden. Prøv verktøy fra: UTU Meny og agenda Spørreteknikk åpne spørsmål Bekreftelser Reflekterende lytting Oppsummering Etter hver samtale bruker du ca. 5 minutter på å snakke om samtalen: Hvor ble det skapt god relasjon, hvor var den ikke fullt så god? Ble det skapt en samarbeidende relasjon? Klarte rådgiveren å lokke frem klientens egne grunner til forandring? Alle tre høres ut i følgende rekkefølge: Rådgiver, klient, observatør. Planleggingsprosessen Gå i grupper på 3 eller jobb i plenum. Ta gjerne utgangspunkt i case eller gjennomfør et rollespill hvor én er behandler, én er klient. Klienten er vag mht å uttrykke motivasjon, kommer med lite endringssnakk, kaster frem planer om endring, men vender samtidig tilbake til fordelene ved status quo, trekker seg når samtalen nærmer seg hva som skal til for å oppnå endring. Drøft i etterkant: I hvilken prosess tenker du henholdsvis klient og behandler befinner seg? Hvilke grep tenker du behandler kan ta for å styrke klientens motivasjon for endring? Hvordan balansere fremdrift i samtalen opp mot ikke å forsere planleggingsprosessen? Egenrefleksjon drøftes med kollegaer Beskriv MI med dine egne ord Hva er en ting du alltid prøver å gjøre/gjøre mer av i møte med klient? Hva er en ting du prøver å unngå å gjøre/gjøre mindre av i møte med klient? Nevn en ting du er usikker på når det gjelder MI?

Toms Kjappe Tenk på en forandring i livet du enten er i gang med eller du ønsker å komme i gang med. Eller en endring i livet du har gjort, og som du fremdeles går og tenker på. Det kan være noe med endringer i arbeid, jobbe mer/mindre, begynne på et studium, trimme mer, slanke deg, eller slutte å røyke. Sett dere sammen to og to. En forteller sin historie om endring i 1 1/2 minutt, en lytter uten å kommentere eller å stille spørsmål. Deretter bytter dere roller og gjennomfører en gang til. Føroverveier Overveier Forbereder Handler Vedlikehold Ser ikke at det er nødvendig med endring, ikke problem. Ser det gode og det mindre gode ved status quo, lurer på om endring er nødvendig?? Hva kan jeg vinne, hva kan jeg tape? Tenker at nå skal jeg i gang, har kanskje gjort små endringer, «stukket tåen i vannet» for å ta tempen. Er i gang med endringen, synlig for seg selv og andre at det skjer noe. Må fremdeles ta noen tankerunder for å begrunne nødvendigheten av endringen, stort sett går det bra. Når begge har fortalt sine historier: Tenk på din egen «endringsfortelling». Plasser deg selv i en av fasene. Tenk på historien du ble fortalt. Plasser din partner i en av fasene. Sammenlign, hvor dere plasserte dere selv og den andre. Diskuter viktigheten av å være i samme fase. Endringsplan Momenter til samtale om plan for endring: Den endringen jeg vil gjøre er. Jeg vil gjøre det fordi Det som kan gjøre det vanskelig for meg er. Derfor trener jeg på De styrkene og ressursene jeg har som kan være til hjelp, er Andre kan hjelpe meg ved å De steg jeg skal ta, er Når hvordan, på hvilken måte På denne måten skal jeg følge opp min endringsplan Når jeg tenker på hva jeg kommer til å vinne på en endring, kjenner jeg

Siden sist Gå i grupper på 3 personer. Del gode erfaringer med å anvende elementer fra MI. Ha et ekstra fokus på prosessene fremkalle/hente frem og planlegge. I hver gruppe høres én av gangen i ca. 3 minutter, de andre i gruppen lytter med det formål å la seg inspirere av hva de andre gjør. Hvilke gode erfaringer har dere allerede hatt med MI? Hva gjør dere annerledes nå enn før MI-kurset? Hvordan gjør det en forskjell for klientene dere møter? Hvordan har dere øvd på MI siden sist? Hver gruppe bruker 5 minutter på å snakke sammen om hvordan det de hører kollegaene forteller kan inspirere dem selv i eget arbeid.