Bjørnar Dagstad, rådgiver Kvam herad. 40% avsatt til utgreiing av alternativ sør (2 alternativ) Alt 1: Ullensvang, Odda og Jondal Alt 2: Odda, Jondal og Kvam Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik) 1
Lagt frem i forb med kommuneprop 2015. 50 år sia siste reform mye har endra seg, Norge er i endring befolkningsmønstre, komm.muligheter, næringsstruktur og velferdsbehov. Kommunene fått mange nye oppgaver. Flertall på St.t for en reform, og bred politisk tilslutning til behov for endringer i kommunestrukturen og målene for reformen. Regjeringa sier at dette er en velferdsreform. Handler om bedre velferdstjenester der folk bor (nå og i fremtiden), gode skoler, pleie og omsorg når vi blir eldre. Regjeringas mål: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 2
4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. 2
Forskjellen mellom en administrativ utgreiing og politisk viljefråsegn/ politiske prosessar. De to utgreiingene i nord og sør er «følelsesløse» og basert på kalde fakta. En kommunesammenslåing vil selvsagt innebære mye følelser og beslutninger som er mye mer politiske. Kan godt være de går på tvers av de helt praktisk naturlige, fordi det går på tvers av innbyggerne sine ønsker. Dette blir en del av den politiske prosessen, som må gå parallelt med utgreiingene, men som vil strekke seg iallfall et år lenger frem i tid (til vedtak i kommunestyrene sommeren 2016). De administrative utgreiingene blir et av flere innspill og grunnlag for de politiske avgjørelsene. 3
Er skissert tre kommunale prosesser som skal lede til samme mål: Kommunesammenslåing/ eller et vedtak om å bli værende som en kommune Vi er på prosess to nå kommunene utreder sammenslåing. Skal fatte vedtak innen sommeren 2016, enten slå seg sammen eller om en mener en klarer seg alene. De kommunene som ikke har fattet noen vedtak innen sommeren 2016, vil Staten vurdere og konkludere på vegne av (tvang?). I løpet av våren 2017 kommer en samlet proposisjon (forslag til vedtak som regjeringen legger fram for Stortinget) fra Regjeringen til Stortinget om ny kommunestruktur. Den vil bygge på de vedtakene som er gjort i kommunene, pluss de som evt Staten vurderer og konkluderer for. Sammenslåingene skal iverksettes senest 1. januar 2020 (tiden frem til da blir det forhandlinger mellom kommunene og avklaring av alt det juridiske med sammenslåing). 4
Bakgrunnen for utgreiinga er utgreiingsansvaret som er gjeve til kommunene (presisert av flertallet i kommunal og forvaltningskomiteen på Stortinget). To utgreiingar i gang (foreløpig) i Hardanger: Utgreiinga i sør skal ta for seg to moglege alternativ: Ullensvang, Odda og Jondal, og Kvam, Jondal og Odda. Utgreiinga i Nord skal ta for seg Ulvik, Granvin, Eidfjord og Ullensvang. Utgreiingane skal peike ut felles framtidige moglegetsbilete for aktuelle kommunesamanslåingar i dei fire deltakarkommunene. Skal gje svar, avklaringar og utfyllande informasjon av konsekvensen av ei kommunesamanslåing, og ved å ikkje slå saman kommunane. Utgreiinga skal leia dei folkevalde fram mot å formulere konkrete mål for ei samanslåing. Dette er ein rein administrativ, og så langt råd er, ei politisk nøytral utgreiing. Mandatet for utgreiinga er gjeve av dei ulike kommune/heradsstyrene nokremeir konkrete enn andre. Nokon har vedtak om utgreiing av ein Hardangerkommune, medan andre har konkretisert og presisert dette til å gjelda andre alternativ innad i Hardangeralternativet. Utgreiinga skal uansett vere del av kommune/ heradsstyra sitt avgjerdsgrunnlag i kommunereforma. Kommunene er ikkje låst til å berre utgreie desse alternativa. På trappane med utgreiinga av Kvam, Samnanger, Fusa (og Jondal?). 5
Utgreiinga skal ha ei eigenkartlegging av kvar kommune, konsekvensen av dei ulike samanslåingane og konsekvensen av å ikkje endra strukturen i eit 30 års perspektiv. Hovudtema som skal utgreiast: Mange baller som skal sjongleres. Fakta om om noverande og framtidig kommune basert på kjent statistikk og prognosar, t.d demografiske tihøve som folketal, alderssamansetting, busetjing. Kartlegging av identitet Økonomiske forhold ( Statlige overføringar, eigedomsskatt, kraftproduksjon, fond, lån og gjeld, reformstøtte osv). Kommunen som tenesteytar kartlegging av tenestenivået i dag, og samanlikna med situasjonen i dei nye alternativa, kartlegging av interkommunalt samarbeid, ressursar i sentaladministrasjonen, kompetanse og kapasitet Næringsutvikling samanstilling av næringsstruktur i dei fire kommunane, pendling (kor reiser folk for å jobbe?) Kultur og idrett vurdere føresetnadene for vekst og utvikling av kulturliv og idrettsaktivitet i dei to alternativa. Fjellforvaltning særleg viktig for Odda og Ullensvang! Dialog med fjellstyra for å gje ein oversikt over korleis forvaltninga er organisert i dag, og korleis ivareta dette i dei nye alternativa. Kommunen som demokratisk arena oversikt over politisk organisering i dag, synleggjera vesentlege skilnader i delegering. Samfunnsutvikling korleis vil ein ny kommune sin evne til å påvirke samfunnsutviklinga i kommunen/ regionen vere (eks infrastruktur, samferdsle, utdanning, lokalisering av fylkeskommunale/ statlege tenestetilbod). 6
Reglar og verkemiddel ved endringar av kommunestruktur Inndelingslova, rettane til dei tilsette. 6
((Regjeringen legg opp til at kommunene fatter vedtak om sammenslåing innen sommeren 2016 og at det kjem ein samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017. Sammenslåingene skal iverksettes seneste fra 1. januar 2020. )) De to administrative utgreiinga skal vere klar 30.4. og til politisk behandling juni 2015. Det vert sett opp ein eigen framdriftsplan for dei politiske delane, dvs viljeserklæring og innbyggarinvolvering/ medverking vil vere ulik frå kommune til kommune. Denne prosessen bør gå parallelt. Sjølvsagt svært viktig at ungdomsråda engasjerer seg sterkt i desse prosessane. Det er lagd en enkel kommunikasjons og involveringsplan retta mot politikarar og tilsette. Kommunikasjon og involvering retta mot innbyggjarar vert ein del av den politiske prosessen. 7
Har tatt utgangspunkt i de administrative utgreiingene i min presentasjon. Prosessen parallelt (politisk) og etterpå blir de mest spennende, og krevende. Det er da de store politiske spørsmålene skal drøftes av både innbyggere og politikere. En god involvering og åpen kommunikasjon utad er helt sentralt for en vellykket prosess. Kommunesammenslåing og reformen blir nesten garantert et hett tema i valgkampen både lokalt i 2015 og stortingsvalget i 2017. 8