Møtereferat Arbeidsmråde/prsjekt : Høstmøte Vss Møtedat/tid : 31.ktber 2017 Sted Deltagere : 28 Referent Kpi : : Park Htel Vssevangen : Agnete Børresen Antall innkalte tillitsvalgte 31 Antall frammøtte tillitsvalgte 28 Sted Dat Vss 31.10.17 Kjønnsfrdeling 8 kvinner g 20 menn Frammøteprsent 90% Sak 1 Sak 2 Velkmst, pprp g gjennmgang av innkalling g sakliste - Styremedlem Ole Magnar Undheim ønsket velkmmen. Markedssituasjn g utsikter - Eksprten får økt betydning fr Gen - Kmmentar: Fôrsituasjnen gjør at flere livdyr/mrdyr er til salg, ne sm gir et signal angående insemineringer. Vanskelig på grunn av fôrmangel. - Kjøtt: underskuddet har gått betydelig ned, ca 8000 tnn i underskudd nå. Mrdyrtallet går nå ppver. - Kmmentar: Viktig å fkusere på kmbinasjnskua framver. Når melkekyra stuper g ammekua øker, bør det være fkus på kmbinasjnskua. Med KJS framver blir det viktigst med kmbinasjn. Det er best i et klimaperspektiv. Svar: Den mest klimavennlige prduksjnen å ha kmbinasjnskua. Her ligger det et ptensiale. - Trr dere det vil være økt fkus på kjøtt framver? Satt langt inne i nrd, enda de har mer tillegg. Svar: situasjnen framver blir annerledes når det blir mindre behv fr melk. Behlde dyretallet eller redusere dyretallet g ha kmbinasjnskua. Kurven fr ammeku må flates ut. Stre muligheter med KJS g kjøtt. Svar: Har et jag på mer melk, kun 2 av ksene har gde indekser på melk. Blir mer fkus på kjøtt. Må tilpasses bruket. Svar Gen: Må være tilpasset hvert enkelt bruk, g de rammene de har. - TYR har et annet syn på situasjnen enn Gen, mens Nrtura har fkus på at vi ikke går i «sauefella» på kjøtt gså. Virker sm det er mye kjøtt på gang, mange sm etablerer rene kjøttbesetninger. Bør sikre at underdekningen på kjøtt hentes ut via kmbinasjnsdyr, g ikke i rene kjøttfebesetninger. - Kmmentar: Hs Innvasjn Nrge får du ikke penger fr å utvide melkeprduksjnen, bare fr kjøttfefjøs. Pririterer kun ammeku. - Kmmentar: Kmbinasjnskua blir viktig, da spesielt med KJS-sæd. Bruke kjøttfe på dyr en vil utrangere. Gen Møtereferat side 1
- Semintilslutning: gd tilslutning i dette mrådet, men ikke frnøyd med at det er nedgang. Ikke en rask måte å endre på, men jbbes systematisk mt stre besetninger med gardskse sv. Har vært en nedadgående trend, men er på tur ppver. - Kmmentar: Gen må ut med skuddpremie på gardsksen! - Kmmentar: Viktig å tenke på ei kmbinasjnsku, med tanke på jrdbruksfrhandlinger sv. Viktig å ha trykk på avlen, men må ha fkus på klimaet gså, g ha fkus på grvfr. Viktig å hlde ppe antall mrdyr. - Kmmentar: NRF sm ei grvfreffektiv ku. Hvrdan jbber Gen med å ha fkus på dette. Svar: Anne Gur kmmer tilbake til dette. Men det er ne Gen har mer fkus på. Gen har fret fram kser, g sjekket tilveksten. Har vært i dialg med Tine m hvrdan det kan drives avlsarbeid på dette. Vi vet hvr mye kraftfr de spiser, g hvr mye de melker, g se på differansen på grvfrpptak. Ikke direkte tilknytning, men det er ne sm kan få mer fkus. Tine har jbbet fram ne på dette, sm det bør være et mål m å få mer av det inn i avlsmålet. Her kan det skje mye spennende framver, g hvr mange muligheter det ligger i registrering av metanutslipp. Sak 3 NRF-kua ute i verden - Selger bra, bedre i nen markeder enn frventet. Har 70 000 dser i påvente av salg, sm venter på myndighetsgdkjenninger, men det er frventet å få dette på plass. - USA øker, gså mer sm er på gang. - Ca 50 000 dser er snart på veg til Kina. - Økte priser i markedene. - Kmmentar: Pris i Tyrkia. Selger vi dser i disse landene sm det subsidieres fra Nrge? Svar: nei, men det er lavere pris. Prøver å bruke kser sm ikke er aktuelle fr det nrske markedet, men det er ulike preferanser. Har lyktes med å øke prisene. - Kmmentar: Salg til utlandet, har slgt til Italia med tap nen år. Hvrdan sikrer Gen seg i verden i frhld til tap, frsikringer e.l.? Svar: Italia der bygde vi pp med eget selskap g egne selgere, med mange faste kstnader. Får trykk på salg, men større risik. Kun igjen datterselskap i Hlland. Selger nå bare via agent, g det er mye tryggere. Tatt ned risik vesentlig, da vi får penger med en gang. Har ikke kredit- eller valutasikring. Har tatt pp lån på 1 mill eur fr å ha en buffer. - Økt salg g høyere pris enn budsjett per i dag. Veldig viktig! - Økt innhld av «kmplement» i melk av NRF, skal frskes mer på i Nrge fr å se hva effekten av dette kan være. Kmplement styrker immunfrsvaret. - Kmmentar: Klnihagen prøvde seg j på å bruke melk fra Nederland, da jersey hadde mer A2, men det viste seg at NRF hadde enda mer av dette innhldet i Nrge. - Kmmentar: Kan vi finne ut dette på GS-test (innhld av kmplement i melka)? Svar: Kun betakasin, ikke kmplement. - Kmmentar: Viktig å bruke penger på å frske på dette, da flk vil ha mer kunnskap g differensiering. Svar: må kunne dkumenteres. - Kmmentar: Når Gen/Tine går inn fr å betale frskning, så kmmer det bare tilbake at det er kjøpt g betalt frskning av dyrevernsrganisasjner sv (i frhld til kvalitet g innhld i melka, da med fkus på kmplement sv). Svar: NMBU skal gså være med på frskningen. GENO Møtereferat - side 2
Sak 4 Gen-inf a) Drifts- g øknmiresultat ++ - Markedsandel på ca 20% på SV i Nrge. Har kntrllerte frsøk med SV, har tilnærmet lik tilslagsprsent sm rdinær sæd. Men kmmer ne dårligere ut i Kukntrllen. Ulik bruk. Kmmentar: inngå samarbeid med visse besetningen fr at å se på bruken. Kmmentar: Brukes ikke pga usikker på brunst, men pga bsituasjn, at man skal slippe å ins 2 dager etter hverandre. Veldig frnøyd! Kmmentar: Sånn SV bør brukes, altså unngå dbbeltins. Ikke bruke på prblemkyr. Kmmentar: må synliggjøres g prfileres mer bruken, at de ikke brukes på prblemkyr. Er ikke et quick-fix pplegg, men lære å bruke det fr det det er verdt, g ikke prblemkyr. Svar: Bør bli mer presis på bruken. Kmmentar: Her har inseminerende persnell en viktig jbb å gjøre, frklare litt bruken. Og hvis h*n er uenig, så kan de begrunne det. Kmmentar: Har en effekt, bør gså brukes sånn bnden selv mener er rett. - Endring i faktureringsrutiner hs Gen, at det blir egen faktura. Ikke lv lenger på grunn av regnskapsregler. EHF faktura er mulig. Kmmentar: Hvrfr? Svar: Ikke lv til å ha et mellmledd på faktureringen, må faktureres direkte. Enten EHF eller autgir, ikke Landbrukets dataflyt enn så lenge. Ikke fakturagebyr ut 2017, men fra 2018. - SV-dser blir heretter på egenskaper g ikke enkeltkser. Vært mye klager på dette, både leveringsdyktighet i ttal g på enkelte kser. Håper dette skal bedre situasjnen. Ne lignende blir det mest sannsynlig gså på KJS-dser. Kmmentar: Jur. Når det gjelder baktunge g framtunge jur, fr lite fkus her. Spesielt i frhld til rbtfjøs. Dette er et prblem, g det må vektlegges i avlen. Svar: Får mye tilbakemeldinger på balanse g midtbånd. Får nå data på andre g tredjelaktasjnsdyr sm kan brukes i avlen. Jur er abslutt en egenskap sm bør frbedres. Svar: Må være nøye på hvilken type kyr en bruker hvilke kser på. - Markedsuker psitivt. - Braut. Mye psitivt, men ble mye negativt rundt slaktinga. Ris til egen bak når vi persnifiserte han såpass. Veganere g NOAH kastet seg på. Må ha fkus på dette framver, skal ha fkus på det vi gjør, spesielt med fkuset heretter. Kmmentar: 529,4 kg slaktevekt, O- Kmmentar: Hvrfr måtte det kmmentere han skulle slaktes? Svar: Ubetenksmt fra ss, vi tenkte ikke ver at det skulle bli en prblemstilling. Kmmentar: Er vi frberedt på det sm kmmer når hdet er utstppet? Svar: Nederland ville helst ha ksen, ble ikke ne av pga dyrevelferd. Ble irritert, ville ha hdet. Sagt ja, så hdet blir utstppet. Kmmentar: Greit håndtert fra Gen. Uansett hva sm skjer, kan vi ikke være redde fr dyrevernsrganisasjner fr alt vi driver med. Driver gdt, g må ikke være redde fr å vise hva vi driver med. Pelsdyrnæringa har vært harselert med i mange år, går på andre næringer nå. Må ha fkus på at dette er prduksjnsdyr, g at vi må stå i mt presset deres. Svar: Må være prfesjnelle i behandling av disse rganisasjnene, men være tydelige på at det er prduksjnsdyr sm blir til mat. Kmmentar: Må være bevisst på at dette er strømninger sm er økende, gde i media. Må være smarte i framlegginga. Var ikke heldig i Braut-sammenhengen, ikke på en smart nk måte, sett i ettertid. GENO Møtereferat - side 3
Kmmentar: Må gså ha fkus på at friske dyr kan slaktes, bevisst ikke trukket fram at han begynte å bli gammel, dårlige tenner sv. Kmmentar: Alle sm bønder har et ansvar, viktig ansvar med pplysning. Spesielt fr barn! Dyrevernsrganisasjner har mye makt. Kmmentar: Legger ut på sin prfil, g ikke felles grupper. Viktig å være bevisst på å prfilere seg til sine venner g bekjente sm stlt bnde, men være bevisst på hva man legger ut. b) Valgrdning i Gen - Ole Magnar rienterte m saken g redegjrde fr de ulike alternativene videre. - Valgkmiteen føler på et strt ansvar i stre mråder, vanskelig å plukke kandidater sine mråder, lite innspill g ingen benkefrslag. Er dette riktig g er det frslagene sm kmmer inn sm skal bli valgt? Delt pp i ulike valgmråder, ca fylkesvis. Må ha en dat fr benkefrslag, før årssamlingene. Hvem skal innstille på årsmøteutsendinger, g skal det srteres, g er sentral valgkmité skal velge dette. Skal det være hele mråder eller valgkretser. - 10 årsmøteutsendinger fra sørvest, 5 på valg i 2018. - Kmmentar: Benkefrslag. Bør være et fra man kan kmme med benkefrslag. Få fra der rganisasjnen er ute blant medlemmene. Liten struktur. - Kmmentarer gruppearbeid: Gruppe 1: Stre reginer krever en del reising, 2-dagers møte er en gd ting. Litt mer ssialt, litt lettere å kmme i kntakt med andre, bli kjent. Ikke står tr på digitale valg enda, skaper ikke bredt nk engasjement. Impnerende arbeid av valgkmiteen, sårbart, krever mye av de sm sitter i valgkmiteen. Alt 1 er ikke nen gd løsning pga det. Alt 2 gir en bedre diskusjn, gir bredere arbeid. Gruppe 2: Mye sm gruppe 1, uaktuelt med alt 3. Havna på alt 1, ptimalisering av dagens rdning. Alt 2 er heller ingen dum idé. Gruppe 3: Diskusjn mellm alt 1 g 2, gikk fr alt 2. med indirekte valg, med innstilling fra prdusentlaget. Frmalisere høstmøtene, få litt mer futt g fart. Skaper engasjement. Ha et demkrati er større sjans med en samla gjeng sm diskuterer, g ikke så str belastning på valgkmiteen. Blir gså rart å sitte her g stemme på hverandre. Gruppe 4: Opptatt av gegrafi, kjenne til hvem sm er på valg, må være litt mer innsnevret. Vanskelig å dekke hele mråder av valgkmiteen. Prdusentlaga må være flinkere til å melde inn. Blir priritert ned i årssamlingene. Vet ikke hvrdan det bør løses. Gruppe 5: Alt løses på alt 2, krter inn tida før man møter på årsmøte. Velger blant de sm er aktuelle å velge mellm (Gen-kntakter). Større arena, bedre diskusjn, valg, benkefrslag sv. De med flest stemmer blir valgt. Gruppe 6: Alternativ 2 er bra, men vil gjerne prøve digitale valg, alt 3. Må gjøres en gd jbb her i frkant. Vil ha 2-dagersmøte, men vil ha digitale valg gså. Kmmentar: Lkale årssamlinger må flyttes tidligere på året, fr sent å velges på årssamlingene. Kmmentar: ikke unrmalt å bli valgt sm årsmøteutsending ca 1 år i frkant, har 1 år å sette seg inn i det før man møter på årsmøtet. Viktig å gjøre en bedre jbb i frkant av årssamlingene. Bør være 1 møte i hele mrådet. Ha møte på Flesland. Sak 5 GS-hunndyr g Big Data - Kmmentar: Nen besetninger ble valgt ut til GS-prøver, fr å få pp sikkerheten. Tatt veldig lang tid før de har fått svar. Bør få mer infrmasjn m hvr lang tid det kmmer til å ta. Svar: Seminkseemner er priritert. Embry-kviger er gså priritert. Neste priritering er bøndene sm har sendt inn prøver. Så disse besetningene blir dessverre nedpriritert. GENO Møtereferat - side 4
- Gen kmmer til å frtsette med strategisk Gen-typing. Øker gså med prøver sm bønder sender inn. Har økt med 1000 prøver på bare et par uker. Skal Gen-types 30 000 dyr ila t år sm nå kmmer. Øker sikkerheten på GS-verdiene. - Håper å kunne ha kapasitet til å bruke det til å finne sikker seminfar etter hvert. - Kmmentar: Hvrdan skal Gen nå 30 000 GS-prøver ila 2 år, blir det nen kampanje e.l. Svar: Her inngår gså tester av seminksekalver, embrykviger, strategisk testing i tillegg til prøvene bestilt av bønder selv. Må se an frtløpende m det er behv fr nen frm fr kampanje. - Kmmentar: Er det mye avvik i frhld til gamle avlsverdier? Svar: En del ulike verdier nå ja. Frventer mindre avvik framver. Men når GSksene får døtre får vi enda bedre versikt ver det. - Kmmentar: Den feilen sm det er feil i egenskaper, er melk. Påvirker samla avlsverdi. - Kmmentar: sendt inn prøver av nen kalver, g får svar at de ikke er aktuelle på grunn av slektskap g alvsverdi. Er ikke dette pplysninger de har før kalven er født? Svar: lister ut mange aktuelle sønner etter hver enkelt brukte elitekse. Så er det å finne de beste sønnene igjen g sm har bedre snitt enn mr & far. Ikke mange kalver sm kjøpes etter hver elitekse. Så da kmmer situasjnen av vi har nk sønner etter aktuelle, g derfr avslås på det grunnlaget. Vet heller ikke hvr mye sm er arvet etter far eller mr før kalven GS-testet. - Kmmentar: krysning er ikke aktuelle, men hvr langt ned i slektskap Svar: ¾ får raskekde NRF g kan testes. - Kmmentar: Spennende med live-data innsamling fra melkerbt, g type rbt. Hvrdan er det med Heatime, kan den hentes ut data fra? Svar: Ikke ubetinget psitive de stre melkerbt-firmaene, men det har løsnet litt. Msegaarden er ivrige på dette, g er i gang med et prøveprsjekt på å hente ut data, g at dette kan brukes inn i avlsarbeidet. Tine har skrevet kntrakt med Lely med vanlige melkedata, kmmer inn i Kukntrllen. Jbbes videre med mer inf. Også signert med Delaval g Sac. Vil ikke dele alt av data, fr eksempel ikke speneplassering. Sak 6 Sak 7 Innfasing av embry i avlsarbeidet på NRF - Kmmentar: Får prdusent selv være med å bestemme far hvis man velger å kjøpe tilbake kviga? Svar: Ja, det bør være målet. - Kmmentar: Ved kjøpt av embry, g det gir 2 ksekalver, Gen vil kjøpe, hvem vil stå sm eier av kalven/ppdretter? Svar: Ikke ne gdt svar på det enda, men det kmmer mer inf på det. - Kmmentar: Frkjøpsrett, hvis Gen ikke kjøper ksekalven, hva gjøres fr at den ikke blir brukt sm gardskse? Svar: Må inngås en avtale her, m Gen kjøper den uansett, eller m det blir en annen løsning. - Må sikre at inseminerende veterinærer er gde på teknikken, derfr kan det ikke tilbys ver hele landet med det første. Status kjønnsseparert sæd - Gjrt en investering, g det er under mntering på Stre Ree. En del er likt med gammel teknlgi, men ne er videreutviklet. Litt mer skånsm behandling, gir frhåpentligvis bedre fruktbarhet g tilslagsprsent. - Går sakte å separere de. - 80 000 dser i året med 2 skift ligger det an til. - Strategisk riktig fr Gen g medlemmene å gjøre denne investeringen. - Får ikke redusert prisen sammenlignet med dagens pris. - Har et distribusjnsprsjekt fr å se på hvrdan dette best skal sendes ut til alle, g unngå spesialbestillinger. - Kmmentar: Hvrdan er frhldet mellm Gen g TYR? Tapper de selv g har alt på sin teststasjn? GENO Møtereferat - side 5
Svar: Mye g gdt samarbeid. Vi har all sædprduksjnen, vi gjør det praktiske, har gså distribusjnen. Samarbeider gså m aktiviteter. Har ulikt syn spesielt i frhld til jrdbruksprduksjnen, g har ulike innspill. - Kmmentar: Mer kapasitet, kan vi ikke bare kjøpe et par brd til? Svar: Vi bestilte først 1 maskin, men økte til 2. Må få dette pp å gå, før man evt vurderer ne annet. - Kmmentar: Er det aktuelt å ha en dunk på hver enkelt gård? Svar: Vi har et eget prsjekt på distribusjn. Svinnet er høyt, ønskelig å få dette ned. Målet er å skape best mulig kundetilfredshet. - Kmmentar: når dette er ppe g går. Ins tredjedelen med KJS, resten med kjøtt. Bestiller da mindre dser fra Gen, må j gjøre ne med prisen. NRF kua blir nå gjrt mer lik Hlstein pga høy melkeytelse sm et fkus internasjnalt. Svar: En str utfrdring å få denne investeringen til å være frsvarlig fr Gen, men bra fr bnden. Mer fkus på ptima bruk av sæd i sin besetning - Kmmentar: Med fkus på Braut g de reaksjnene sm km, men denne saken vil hvertfall bli en str utfrdring i frhld til frbrukerne. Viktig å ha fkus på det etiske. Strt sprang fra Braut til dette! Svar: ligger en fare i at vi blir teknlgiblinde, g at vi glemmer dette perspektivet. Har vært hs rådet fr dyreetikk, de var negative til å bruke embry inn i den nrske husdyrprduksjn. Hadde dårlige erfaringer fra 1998. Dette prblemet er ikke lenger tilstede. Vært inne hs rådet på nytt, sm et avlsmessig tiltak. Hadde en diskusjn på m de skulle endre sin uttalelse, men det har de ikke gjrt. Metde er gså et dilemma. Ønsker å være åpne m dette. Genredigering er neste sak sm kmmer. - Kmmentar: Betenkeligheter med dette. Så mye teknlgi, beveger ss brt fra avlen per i dag. Vet ikke hvem sm er mr eller far, vet mye mindre. Har klart å kmme ss langt fram i avlen per i dag, uten så mye teknlgi. Svar: Krevende situasjn. Utnytte ressursene enda mer. - Kmmentar: Vi er bare i starten på den teknlgiske utviklinga, så hvis vi ikke blir med nå, er vi akterutseilt i løpet av få år i dette løpet. Hvis vi skal selge teknlgien videre, detter vi av. - Kmmentar: Må vi faktisk gjøre dette. Vi har vært ettertraktet frdi vi har ne spesielt, ha ei ku sm fungerer i vårt driftspplegg. Skeptisk til hva sm blir framtida. Svar: Skal ikke gå brt fra dagens avlsmål, bare styrke vegen dit, g frtsatt være unikt. Må passe på å styrke dette. - Kmmentar: klarer vi å ta vare på de egenskapene vi har vektlagt så mye til nå? Svært viktig! - Kmmentar: Lå langt bak med GS, hadde ulikt syn på dette internt, hadde gde data, g det var vanskelig å gå brt fra. Ala «Kdak-situasjnen», viktig fr Gen å være med på utviklinga. - Kmmentar: Eksempel hrn. Fristende å bare ta det brt? Genredigering. Svar: Har brukt ver 20 år på avle på kllethet, denne teknlgien kunne vært fjernet ila krt tid. Bndelaget setter seg i førersetet på kmpetanse på genredigering. ABS er i førersetet på denne teknlgien, hvedsakelig på gris. - Kmmentar: Ikke det at man ikke skal følge med i timen, men må ha fkus på hva mverdenen vil tenke m det vi driver med. Mange blir invlvert i dette, g det er viktig å ha fkus på dette. Teknlgien er j facinerende, men viktig å ha fkus på hva mverdenen gså synes. Svar: Viktig å sparre med rganisasjner. Etisk frsvarlig. Men ha fkus på at dette øker avlsmessig framgang, g etikken. - Kmmentar: Rådet fr dyreetikk, hvis de ikke er med på laget, bør de jbbes mer med. Svar: Det gjør vi, prøver å få ut hvr prblemet ligger, g hva de ønsker mer inf på. Sak 8 Erfaringer med kser i nytt prduksjnssystem på Stre Ree Ole Magnar Undheim presenterte saken. GENO Møtereferat - side 6
Sak 9 Åpen pst 1. Fått e-pst fra veterinær/inseminør. Sendt sm frslag til Gen gså. Bør være en kde fr å registrere kviger med trang livmrhals. En egenskap sm er arvbar, bør fkuseres på i avl. Er det rett at bnden skal betale full pris fr en slik inseminering. 2. En bnde sm tk kntakt g sa han hadde 30% færre insemineringer, men hadde like stre kstnader på inseminering. Usikker på hva sm er årsaken. Ungkser kan være en mulighet, eller m det er teknikeren i mrådet. (Anne Stine Fldal Aam) 3. Lkalisering av høstmøter. Er Vss bestemt fr neste år gså, ellers bør møter være lkalisert nærmere en flyplass. Bør tenkes sånn i framtida. 4. Prblemer med å få sæd i jula, spesielt SV-dser. Teknikeren hldt tilbake dser da det var fr lite i det mrådet. Gen har fr tida et prsjekt sm ser på sæddistribusjn. 5. Frtelle litt m frhandlingene med TYR. Salg av embry g KJS-sæd. Vet vi hvrdan det går, virker sm de har hatt en svært gd avtale. TYR g Gen har svært ulik inngang i frhandlingene, pris har mye å si. Pris per dse er svært viktig. Må finne den riktige balansen på innkjøp vs kst. Må gi mest avlsmessig framgang. Skal klare å bli enige. 6. Indre Sgn hadde i fjr et mråde sm hadde prblemer med å få kalv i kyra. Viste seg å være ny veterinær, ble erstatningssak. Vanskelig å finne pplysning m erstatning g ansvar, ønsker mer åpenhet g infrmasjn m dette hvrdan dette blir håndtert. Etterslep på statistikk, følte det tk lang tid før de ble hørt. Og tk tid før det ble betalt ut igjen. 7. Prblem sist smmer med en nyutdanna veterinær/vikar, dårlig tilslag. Gikk bra i frhld til Gen, erstatning km. Reagerte på at erstatningen ikke gjaldt når kyra måtte insemineres pp igjen. Fått tilbud m ppfriskningsdag, fr tekniker. 8. Markedsukene. Viktig å få alternative temaer. Få tidlig innspill på temaer sm er aktuelle. 9. Fadderrdningene. Årsmøteutsendigene har nen Gen-kntakter hver seg. Må gå begge veger. 10. Innspill fra en prdusent m en representant fra Gen kan kmme g ta GS-prøvene. 11. Teknikerne, tilgang til avlsplan. Så teknikerne får tilgang til ksevalg når de er på gården. Er tenkt framver, at inseminøren skal få det pp via innrapprteringssystemet sitt. 1 år ca fram i tid. 12. Oksekatalgappen. Fungerer ikke lenger, websiden er tilpasset g kan lagres sm en favritt på hjem-skjerm, fungerer da sm en app. 13. Huskelistefunksjn ikke tilgjengelig til ksekatalgen på nett. Arbeides det med saken? Oppe g går igjen. 14. Gen avlsplan, er frbedringer tenkt, kan det legges inn flere egenskaper? Svar: Helt i startfasen på ppgradering. Ønske m å ha flere valg, g legge inn flere egenskaper per dyr. 15. Kjøttfekser i avlsplan. Mulig å bare registrere en type, bør brukes en lettere rase på kviger fr eksempel. Velge en rase fr kviger g en annen rase fr andre dyr/grupperinger fr eksempel. 16. Kvalitetstillegg på slakt, O+ sv, vanskelig å få NRF-ksene i den klassen. Hadde det vært en idé at Gen hadde jbbet mt Nrtura fr tillegg på marmrering sv? Ala TYR sm har jbbet fram gde avtaler. Er det gjrt frsøk på marmrering på NRF? Hjelper lettere raser. a. Svar: interessant prblemstilling. Kjøttfylden sm har ne å si. Hatt et prsjekt, mørhet har en arvegrad. Ingen signifikant frskjell mellm rasene. Str variasjn innenfr rasene gså. Ung ku g kastrat gir best kjøttkvalitet. Også mye landbruksplitikk her. Vanskelig å ta ut disse prisene i markedet. Sak 10 Sak 11 Framtidig avlsrådgivingsmdeller på strfe Sverre Bjørnstad infrmerte. Orientering fra valgkmiteen Leder i valgkmiteen, Gjertrud Svartveit Osmundsen rienterte. GENO Møtereferat - side 7