Byvekstavtaler: Hva er intensjonen og hvordan fungerer det? Tone M Oppedal Avdelingsdirektør Statens vegvesen Bytransport og byutvikling i endring Bergen 1.-2. november 29.06.2017
Forventa utvikling Byene våre både vokser og blomstrer
Bymiljøavtaler kom først Regjeringens viktigste verktøy for å nå nullvekstmålet Rammevilkår gitt i NTP 2014-2023 og brev til Vegdirektoratet i juni og juli 2014 Første bymiljøavtale inngått for Trondheim i 2016 Andre bymiljøavtale inngått med Oslo og Akershus tidlig i 2017 Det blir ikke flere bymiljøavtaler
Egen avtale for arealdimensjonen som supplement til bymiljøavtalen Byutviklingsavtale Bruk av byutviklingsavtaler skal sikre at arealbruk, boligbygging og infrastrukturtiltak bidrar til å oppnå nullvekstmålet for personbiltrafikk. Første byutviklingsavtalen ble inngått mellom staten gjennom KMD, Oslo og Akershus sommeren 2017 Den angir hvordan partene skal følge opp gjennomføringen av Regional plan for areal og transport Det blir ikke flere byutviklingsavtaler, i stedet skal det forhandles om byvekstavtaler
Byvekstavtaler Den 12. desember 2016 sendte Samferdselsdepartementet og KMD ut en felles pressemelding der man informerer om at regjeringen har besluttet å slå sammen bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler til byvekstavtaler. I første omgang skal dette gjøres i Bergen og på Nord-Jæren som sto i tur å begynne på forhandlinger om bymiljøavtaler. I Trondheim som har bymiljøavtale, og Oslo som er i ferd med å inngå avtale, vil byvekstavtale bli aktuell først ved neste revidering av avtalene. Dette blir i 2018. For de øvrige fem byene vil det vurderes byvekstavtale på bakgrunn av erfaring med de fire største.
Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Rammevilkår for byvekstavtaler Nullvekstmålet skal ligge til grunn Stor frihet i lokale tiltak Partene skal være likeverdige i forhandlingene Hver part har ansvar for finansiering av tiltak og oppgaver innenfor sine ansvarsområder Foto: Knut Opeide
Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Rammevilkår (forts.) Staten bidrar med Midler til store viktige fylkeskommunale kollektivprosjekter i de fire største byområdene (50 prosent) Belønningsmidler Tiltak for kollektivtrafikk, gåing og sykling langs riksveg (egen underpost på programområdemidler) Midler til stasjons- og knutepunktutvikling langs jernbanen (nytt for NTP 2018-2029) Forsterket arealfokus: Det skal legges særlig vekt på at lokale parter forplikter seg til arealbruk som bidrar til å øke nytten av investeringene 07.11.2017
Store forventninger til byvekstavtalene i Bergen og Stavanger
Forhandlinger før avtale Byvekstavtalene er resultat av forhandlinger mellom stat(veg og bane), fylke, kommune(ar) og fylkesmann som observatør.
0-vekst mål i byene
Nasjonal transportplan 2018-2029 Regjeringen sitt overordnede mål for transport i Norge Et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet FREMKOMST Bedre fremkomst for personer og gods i hele landet TRANSPORTTRYGGHET Redusere transportulykkene i tråd med nullvisjonen KLIMA OG MILJØ Redusere klimagassutslepp i i samsvar med en omstilling mot et lavutslippssamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvenser
Hovedmålet for byutredningene og byvekstavtalene Nullvekstmålet for persontransport med bil «Regjeringen vil: - At persontransportveksten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.» (NTP 2018-2029:142) De ni byområdene som er aktuelle for byvekstavtaler Gjelder hele avtaleområdet Unntatt: Gjennomgangstrafikk Gods, lettere næringstransport og mobile tjenesteytere Foto: Colorbox 29.06.2017
Mange virkemidler i by én hensikt Bymiljøavtaler Belønningsavtaler Byutviklingsavtaler Byvekstavtaler Byutredninger Bypakker/bompengepakker Tids- og miljødifferensierte bompenger Beredskapstakster Lavutslippssoner Bidra til å oppnå målet om at «veksten i persontransporten skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing» 29.06.2017
Byvekstavtale Et viktig verktøy for å nå nullvekstmålet Byvekstavtale = bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler i en felles avtale Hensikten er å integrere arealog transportpolitikken ytterligere Bybanestopp Fleasland. llustrasjon: Nordic Office of Architecture 29.06.2017
Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Byvekstavtale Bergen inngikk avtale med departementene 1. september 2017 Nord-Jæren er ferdigforhandlet men det pågår fortsatt en prosess i departementene Begge avtalene skal reforhandles i 2018 I tillegg blir det forhandlinger med 7 andre byområder 07.11.2017
Status byvekstavtaler Bymiljøavtaler inngått i Trondheim og Oslo/Akershus skal reforhandles til byvekstavtaler i 2018 I Kristiansandsregionen, Grenland, Buskerudbyen, Nedre Glomma og Tromsø vil forhandlinger om byvekstavtale kunne starte høsten 2017/våren 2018 Pågående byutredninger (trinn 1) må være gjennomført før avtale kan inngås 29.06.2017
Byutredninger som grunnlag for byvekstavtale Skal gi et samlet bilde av virkemidler og kostnader for å nå nullvekstmålet To hensikter: Trinn 1: Faglig grunnlag for byvekstavtaler Trinn 2: Grunnlag for NTP 2022-2033 Gjennomføres i åtte byområder Samarbeid mellom stat, kommune og fylkeskommune Frist trinn 1: 2017 29.06.2017
Omforent faglig grunnlag Aktuelle virkemidler: Areal Gang- og sykkeltiltak Veg- og jernbaneprosjekter i vedtatt KVU + bundne prosjekter i NTP Øvrig kollektivtransport Bilregulerende tiltak Ny teknologi (håndteres i et felles prosjekt) Analyseperioden for trinn 1 er 2030 Foto: Knut Opeide 29.06.2017
Byvekstavtaler Økonomiske rammer i NTP 2018-2029 Staten bidrar med 66,4 mrd. kr (2018-2029) Midler til store viktige fylkeskommunale kollektivprosjekter i de fire største byområdene (50 prosent): 24,1 mrd. kr Belønningsmidler: 17,3 mrd. kr Tiltak for kollektivtrafikk, gåing og sykling langs riksveg (egen underpost på programområdemidler): 24,0 mrd. kr Midler til stasjons- og knutepunktutvikling langs jernbanen (nytt for NTP 2018-2029): 1,0 mrd. kr Fordelt i de fire avtaler som er inngått: 26,3 mrd. kr (2017-2023) Store kollektivprosjekter: 15,2 mrd. kr Belønningsmidler: 5,3 mrd. kr Programområdemidler: 5,8 mrd. kr 29.06.2017