Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide
Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2
Befolkningsvekst Fødselsbalanse Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet
Fødsels-balanse Flytting Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Befolkningsvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Norge indeksert vekst Sverige indeksert vekst Hedmark og Dalarna To fylker (län) med lavere befolkningsvekst enn landene. 115 110 Hedmark indeksert vekst Dalarna indeksert vekst 112,9 108,3 105 103,4 100 100,1 95 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Den indekserte befolkningsveksten i Norge, Sverige, Hedmark og Dalarna. Tallene for Sverige er målt 31. desember i inneværende år, mens tallene for Norge er målt 1. januar året etter.
De fem kommunene som er analysert: 105 100 Säter indeksert vekst Smedjebacken indeksert vekst Trysil indeksert vekst Vansbro indeksert vekst Rendalen indeksert vekst 97,5 Alle med nedgang i folketallet 95 93,9 93,2 90 85 84,9 80 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Den indekserte befolkningsveksten i Norge, Sverige, Hedmark og Dalarna. Tallene for Sverige er målt 31. desember i inneværende år, mens tallene for Norge er målt 1. januar året etter.
Det er nettoflyttingen som må bli bedre. Vansbro, Säter og Smedjebacken har alle svak nettoflytting 257 222 218 217 213 210 206 171 166 155 130 121 118 110 47 Rättvik Leksand Orsa Borlänge Falun Mora Avesta Ludvika Gagnef Hedemora Vansbro Älvdalen Malung-Sälen Säter Smedjebacken 2,7-2,2-2,6-2,8-3,5-4,7-5,0-5,1-7,4-7,6-7,9-8,1-8,1-8,4-11,3-15 -10-5 0 5 Relativ nettoflytting i kommunene i Dalarna etter 2000. Kommunens rangering i forhold til de 290 kommunene i Sverige er vist til venstre.
Rang Kommune 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Prog snitt Trend 2004-2013 82 Hamar 0,9 0,3 0,4 0,3 0,4 0,3 0,7-0,4 0,1-0,3 0,3 0,6 0,3 0,0 0,2 0,0 108 Stange 0,7-0,6 0,4 0,6 0,5 0,6-0,3 0,0 0,0 0,0-0,5-0,7 0,2 0,8 0,1 0,0 115 Åmot 0,6 0,1-0,3 0,6-0,6-1,1-1,5 0,5-2,0-0,5 0,1 0,2 0,6 0,9 0,0 0,2 117 Elverum 0,9 1,1 0,3 0,3-0,1 0,3 0,8 0,0 0,0-0,2-0,2-0,3-0,2 0,2 0,0 0,0 147 Kongsvinger 0,1-0,1-0,1 0,0-0,6-0,6-0,1-0,1-0,9-0,1-0,2-0,2-0,1 0,4-0,2 0,1 151 Løten 0,5 0,5 0,1-0,6-0,3 0,0-0,6-1,1-0,6-0,3 0,4 0,6-0,9 0,2-0,2 0,1 174 Nord-Odal 0,2-0,3-0,2 0,6 0,2-0,7 0,2 0,2-0,3 0,2-0,4 0,0 0,1-1,3-0,3-0,1 182 Ringsaker 0,0 0,0 0,1-0,5-0,1 0,0-0,3-0,4-0,3-0,5 0,2 0,0-0,4-0,6-0,3 0,0 185 Stor-Elvdal -1,9 0,1-1,3-1,4 0,9-0,7-3,1-0,7 0,2-0,7-0,3-0,1-1,7 1,8-0,3 0,1 197 Åsnes -0,4-0,3-0,2-0,2-1,4-0,3-1,0-0,6 0,0-0,1-0,4-0,1-0,1-0,6-0,3 0,1 221 Sør-Odal 0,8 1,5 0,8 1,0 0,4 0,4 0,6 0,2-0,7-0,6 0,0-0,4-1,7-0,1-0,4-0,1 229 Tynset -0,8-0,6-0,3 0,4-1,2-0,6-0,4-0,2-0,7 0,8-1,1 0,4-0,8-1,0-0,4 0,0 248 Eidskog 0,4 0,5 0,1 0,4 1,2-0,4-0,9-0,1 0,1-1,1-0,7-0,5-0,4-0,5-0,5-0,1 264 Grue 1,8-1,3 0,0-1,1-0,4-0,7-1,1-1,3 0,2 0,1-1,0-0,7-0,2-0,8-0,6 0,0 284 Våler -0,1 0,6-1,1-1,1 0,5-0,4-0,7-0,2-0,1-0,2-0,3-1,4-1,1-0,7-0,6-0,1 298 Trysil -0,2 0,4-0,1-0,6-0,8-0,5-0,9-1,2-0,6 0,0-0,3-0,5-1,1-1,0-0,7 0,0 348 Alvdal -0,1-1,2 0,1 0,1 0,3-1,3 0,7-1,5-1,7 0,5-0,7-1,4-0,4-1,7-0,9-0,1 380 Rendalen 2,3-1,5-0,4-1,1-0,3-0,5-0,9-1,2-0,7-0,1-1,1-0,9-1,8-1,4-1,1-0,1 386 Os 1,0-1,3-1,0-0,7-2,1-0,9-0,7-1,3-0,7-1,4 0,2-1,1-1,2-2,0-1,1 0,0 399 Tolga 0,4-0,2-0,7-1,2-0,3-1,2-2,6-1,5-1,7-1,6 0,4-0,3-0,9-2,2-1,2 0,0 400 Folldal 0,1-2,7 0,5-1,4-0,5 0,1-1,8-1,9-1,2-0,4-0,9-1,6-0,5-1,9-1,2-0,1 409 Engerdal -2,3-1,7-0,1-0,2 0,1 0,3-2,6-0,2-1,8-0,1-1,8-1,6-1,4-1,6-1,3-0,1 Det samme gjelder Trysil og Rendalen
Fødsels-balanse Flytting Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Befolkningsvekst Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Hedmark og Dalarna har lavere vekst enn sine respektive land. 115 110 105 Norge Sverige Hedmark Dalarna 114,2 110,4 106,9 105,2 100 95 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 Indeksert arbeidsplassutvikling i Norge, Sverige, Hedmark og Dalarna fra 2002 til 2012. Antallet arbeidsplasser i 2002 er indeksert til å være lik 100.
Säter har hatt god arbeidsplassvekst, de andre fire kommunene har hatt svak arbeidsplassvekst. 115 110 105 100 95 90 Säter Trysil Rendalen Smedjebacken 120 Vansbro 114,7 101,2 97,2 93,3 91,9 85 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 Indeksert arbeidsplassvekst i de fem kommunene i attraktivitetsprosjektet fra 2002 til 2012. Antall arbeidsplasser i 2002 er indeksert til å være lik 100.
Utviklingen i næringslivet Trysil og Rendalen har hatt svak utvikling i antall arbeidsplasser i sitt næringsliv. Rang Kommune 2001 2002 2003 2004 2005 2006 195 Alvdal -1.8 4.9-3.5 10.5-1.9-2.2-2.8 2.9 2.1-0.2-1.6-4.1-0.7-0.4 199 Stange -0.4 0.2 3.4 1.7-5.7-1.7 1.2-1.6-0.4-0.6-3.5 2.4-0.7-0.1 225 Løten -4.2 1.7 2.6-2.2-4.6-1.3-5.8-0.6-5.9-1.2-6.0 11.1-0.9 0.3 231 Ringsaker 0.4 0.4-2.3-3.8-1.6-0.3-1.0-3.6-2.5-1.0-0.4 1.9-0.9 0.3 238 Eidskog -3.4 4.8 3.6-3.1 1.4 0.2-11.1 3.9 0.5-4.5-1.0 1.7-1.0-0.1 241 Hamar -2.4 5.4 2.0 1.1-3.6-0.1-0.8 0.9-2.3-0.4-0.8-2.1-1.0-0.2 252 Elverum -0.3 0.8-0.8 1.4-0.8-5.4 1.3 3.8 0.8-0.8-3.6-3.4-1.1-0.2 253 Nord-Odal 0.2 0.0 1.5-0.1 2.9-3.4-1.3-0.2-1.7-4.0 1.8-2.1-1.1-0.3 287 Tynset -3.6 1.1 0.6 0.5-0.9-3.3 2.9-2.8-5.0 7.6-3.2-5.4-1.3-0.3 299 Åsnes -7.0-2.2 2.9-2.3 1.5-1.4-2.1-0.4 1.2-4.8-0.6-3.3-1.5-0.4 301 Trysil -4.3-2.1 4.8-1.7-2.8 0.6 0.8-3.2 0.1 0.2-7.1-0.4-1.5-0.5 328 Kongsvinger 2.7-1.8-1.1 3.7-3.6 1.8-0.4 0.3-7.8-2.7-4.0 0.8-1.8-0.4 331 Rendalen -2.2 0.9 3.5 0.8-0.6 0.4 1.7-2.6 1.5-7.4-7.1 1.1-1.9-0.7 338 Våler -6.2-6.0 3.5-0.4 0.0 3.8-10.9 4.2-1.4-6.3-4.6 0.3-2.0-0.5 356 Sør-Odal -0.2-1.5-2.2 0.6-4.3-8.4-4.9-3.2-1.5 1.2-2.7-0.3-2.2 0.3 359 Grue -0.2 2.5 4.1-4.8-1.4-1.0-3.3-2.1-0.6-1.5-4.0-2.8-2.2-0.3 362 Åmot -3.9-2.0 9.9 1.2-0.5-9.4-5.7-4.0 1.4-1.7-1.5-2.9-2.3-0.6 377 Os -3.8-4.3 4.0-2.5-8.5 2.3-0.9-1.4 1.1-4.8 0.8-9.0-2.6-0.5 397 Tolga -1.5 0.7-1.1-0.3-12.5-0.3-1.1-7.5 12.5-1.2-4.2-11.5-3.0-0.2 403 Folldal -5.3 4.5 1.4-1.3-0.9 1.9-3.5-8.0-3.0-2.5-5.7-2.7-3.3-0.6 414 Stor-Elvdal -8.2 1.1-6.8 3.3-0.3-2.7-3.1 0.6-5.5-5.2-7.8-3.0-3.7-0.4 425 Engerdal 0.9-7.3 9.0-2.2-6.4 0.7 0.8-7.3-5.4-9.6-4.2-5.6-4.8-1.1 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Prog snitt Trend Relativ vekst, differanse mellom prosentvis vekst i kommunen og veksten på landsbasis, i antall arbeidsplasser i næringslivet, i kommunene i Hedmark.
Utviklingen i næringslivet Säter har hatt sterk vekst i sitt næringsliv. Vansbro og Smedjebacken har hatt nedgang 257 239 172 171 170 137 133 128 119 111 99 91 52 38 31 Orsa Leksand Säter Gagnef Rättvik Borlänge Malung-Sälen Älvdalen Hedemora Avesta Mora Ludvika Falun Vansbro Smedjebacken -0,5-6,3 33,2 30,6 26,4 20,2 19,2 17,8 16,6 15,4 14,7 13,8 9,9 9,9 9,8-10 0 10 20 30 40 Vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet fra slutten av 2000 til slutten av 2012.
Hvordan er arbeidsplassene på et sted fordelt mellom sektorer (privat og offentlig), og hvordan er næringslivet fordelt på ulike bransjer Hva er den den generelle veksten for landet? Hvordan er den veksten fordelt på sektorer og bransjer? Strukturelle forhold + = Næringsattraktivitet Arbeidsplassvekst
Basisnæringer: Landbruk, industri og teknologiske tjenester Besøksnæringer: Butikkhandel, overnatting, servering og aktiviteter. Regionale næringer: Bygg og anlegg, tjenesteyting, engros, transport. Kommune; 457 050; 18 % Fylke og stat; 320 750; 12 % Regionale næringer; 843 172; 33 % Kommune 260 35 % Lokal 12 2 % Fylke og stat 22 3 % Besøksnæringer 111 15 % Regionale næringer 155 21 % Basisnæringer 181 24 % Lokale; 106 149; 4 % Besøksnæringer; 376 524; 14 % Basisnæringer; 484 666; 19 % Norge Arbeidsplassenes sammensetning i Rendalen
Basisnæringer: Landbruk, industri og teknologiske tjenester Besøksnæringer: Butikkhandel, overnatting, servering og aktiviteter. Regionale næringer: Bygg og anlegg, tjenesteyting, engros, transport. Kommune; 457 050; 18 % Fylke og stat; 320 750; 12 % Regionale næringer; 843 172; 33 % Kommune 740 27 % Lokal 143 5 % Fylke og stat 149 5 % Besøksnæringer 746 27 % Regionale næringer 640 23 % Basisnæringer 372 13 % Lokale; 106 149; 4 % Besøksnæringer; 376 524; 14 % Basisnæringer; 484 666; 19 % Norge Arbeidsplassenes sammensetning i Trysil
Sverige Norge Lokal; 212741; 6 % Basis; 952724; 29 % Lokal; 106149; 6 % Basis; 485039; 27 % Regional; 1553576; 47 % Besøk; 583879; 18 % Regional; 842799; 46 % Besøk; 376524; 21 % Basisnæringer: Landbruk, industri og teknologiske tjenester Besøksnæringer: Butikkhandel, overnatting, servering og aktiviteter. Regionale næringer: Bygg og anlegg, tjenesteyting, engros, transport. 01.10.2014 19
Mye sterkere vekst i svensk næringsliv, og et helt annet vekstmønster. 35,0 30,0 25,0 20,0 Sverige Norge 33,0 15,0 10,0 7,6 7,2 7,2 Lokale næringer: Førskoler, barneskoler, eldreomsorg, renovasjon, helsetjenester etc. 5,0 0,0-5,0 Har det skjedd en privatisering i Sverige? 0,8-0,8-0,9-3,1 Basis Besøk Regional Lokal Vekst i antall arbeidsplasser fra 2008 til 2012
Vekst i de ulike kategorier av næringer i Sverige fra 2008 til 2012. Bransjestruktur vil bety mye for veksten i næringslivet i kommunene. Basis Basis Basis Besøk Besøk Besøk Besøk Lokal Reg Reg Reg Reg Reg Reg Transport Forr tjenesteyting Finans, eiendom, uteie Diverse Bygg og anlegg Agentur og Engros Servering Overnatting Handel Aktivitet Tekn tjenester Natur Industri -11,1-0,9 13,2 3,9 8,9 11,4 1,6 8,7 3,5 7,7 8,0 22,2 33,0 33,5 01.10.2014-20,0-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 21
Norge Sverige Sammenliknet med Norge: Problem er endring av statistikkmetode i Sverige gir urealistisk vekst i landbruk spesielt. Større forskjeller mellom ulike bransjer i Sverige enn i Norge. Basis Basis Basis BesøkBesøkBesøkBesøk Lokal Reg Reg Reg Reg Reg Reg Transport Forr tjenesteyting Finans, eiendom, uteie Diverse Bygg og anlegg Agentur og Engros Servering Overnatting Handel Aktivitet Tekn tjenester Natur Industri -3,6-0,9-0,3-2,9-0,2-2,9-10,7-7,5-11,1 2,1 13,2 3,9 0,8 8,9 5,5 11,4 1,6 7,2 3,2 22,2 8,7 3,5 4,9 7,7 18,2 8,0 33,0 33,5 01.10.2014-20,0-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 22
Hvordan svensk næringsliv er delt opp. Store variasjoner i veksten i ulike bransjer Type Kategori Branjse Basis Industri Summer av 2008.Arbpl Summer av 2012.Arbpl Endring Andre transportmidler 14482 14860 2,6 Annen industri 64712 59270 8,4 Bil 76161 62986 17,3 El 10753 11047 2,7 Elektronikk 39242 34949 10,9 Farma 16062 12828 20,1 Gummi og plast 22741 20781 8,6 Maskiner 110579 97780 11,6 Metallvarer 84643 74021 12,5 Møbler 16827 14862 11,7 Næringsmiddel 59187 56411 4,7 Prosessindustri 95685 84286 11,9 Reparasjon 22949 22013 4,1 Trevare 37729 31126 17,5 Natur Gruver 8160 9003 10,3 Landbruk og fisk 68568 93434 36,3 Tekn tjenester Teknisk/vitenskap 109685 119897 9,3 Tele og IKT 124571 133170 6,9 Aktiviteter 105310 113411 7,7 Besøk Handel 319559 330697 3,5 Overnatting 31991 34761 8,7 Servering 85944 105010 22,2 Lokal 159933 212741 33,0 Regionale Agentur og engros 227607 231248 1,6 Bygg og anlegg 276395 307875 11,4 Diverse 269444 293373 8,9 Finans, eiendom, uteie 162912 169190 3,9 Forr tjenesteyting 305783 346109 13,2 Transport 207617 205781 0,9
Ulike typer basisnæringer i Norge: Næring Industri Natur Tekn. tjenester Næringstype-sub 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Anna industri 100 93,4 88,9 84,0 83,8 83,3 85,5 87,0 83,2 80,6 78,5 78,4 75,8 Næringsmidler 100 98,9 97,2 95,7 92,4 89,5 88,5 88,9 87,9 84,6 84,4 85,7 86,3 Olje og gass utvinning 100 102,2 103,0 103,5 103,6 107,1 117,5 120,8 128,7 131,0 137,8 147,3 157,5 Prosessindustri 100 96,1 95,4 92,9 89,2 86,8 84,5 82,7 82,6 75,8 74,7 73,6 68,0 Verkstedindustri 100 102,4 97,2 90,3 89,3 92,1 99,1 105,6 108,1 100,4 91,1 93,0 96,3 Fiske/havbruk 100 95,8 94,9 91,8 88,4 86,2 86,1 83,2 84,4 84,1 81,8 83,8 80,1 Gruve 100 99,1 96,4 95,9 100,5 102,0 102,8 107,6 109,3 100,2 103,4 109,0 112,8 Landbruk 100 92,3 89,5 93,5 86,1 89,0 91,7 87,2 87,4 85,3 79,0 75,6 74,4 Olje og gass 100 108,0 106,0 101,5 102,8 107,0 121,7 139,3 151,3 158,2 216,9 230,8 264,4 Teknisk/vitenskap 100 101,4 147,1 129,9 132,2 136,6 149,1 154,4 168,5 148,9 149,1 156,6 165,0 Telekom og IKT 100 109,0 99,7 94,7 95,6 101,2 105,7 113,8 120,0 120,7 124,0 126,5 132,1 Struktureffektene er et resultat av at ulike bransjer innenfor basisnæringene har svært ulik vekst. Noen steder har en stor andel av sine basisnæringer i vekstbransjer, mens andre har tyngdepunktet i nedgangsnæringer.
01.10.2014 25
01.10.2014 26
Data for Sverige: En laaaang historie 01.10.2014 27
Attraktivitet som bosted
4 3 Arbeidsplassveksten i kommunene forklarer en del av flyttestrømmene, men langt fra alt. 2 1 0-1 -2-3 y = 0,207x + 0,654 R² = 0,1421-6 -4-2 0 2 4 6 Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner 2009 2011 01.10.2014 29
Noen har systematisk høyere innflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi Andre har systematisk høyere utflytting Andre forhold enn arbeidsplassvekst betyr mye 4 3 2 1 0-1 -2-3 y = 0,207x + 0,654 R² = 0,1421-6 -4-2 0 2 4 6 Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner 2009 2011 01.10.2014 30
3 Alle Hedmark Trysil Lineær (Alle) 2 Relativ nettoflytting 1 0-1 -2-3 -4 y = 0,2857x - 0,1412 R² = 0,2156-5 -4-3 -2-1 0 1 2 3 4 5 Relativ arbeidsplassvekst 01.10.2014 31
Relativ arbeidsplassvekst 3-årig Alle Dalarnas län Vansbro Lineær (Alle) 1,5 1 0,5 Relativ nettoflytting 0-0,5-1 Vansbro Rättvik Säter Smedjebacken -1,5 y = 0,11x - 0,30 R² = 0,09-2 -5-4 -3-2 -1 0 1 2 3 4 5 Relativ arbeidsplassvekst 01.10.2014 32
Strukturelle forhold:
Arbeidssted 2012 Bosted 2012 Vansbro Malung-Sälen Gagnef Leksand Rättvik Orsa Älvdalen Vansbro 82,0 2,9 1,8 0,8 0,2 0,1 0,0 0,2 1,2 1,6 2,5 0,0 0,2 0,0 1,3 5,2 Malung-Sälen 2,0 87,6 0,0 0,3 0,1 0,1 0,4 0,1 1,6 0,5 1,2 0,0 0,0 0,1 0,1 5,8 Gagnef 0,9 0,1 49,1 6,7 0,4 0,1 0,0 0,1 0,2 7,3 27,8 0,7 0,2 0,2 1,4 4,7 Leksand 0,2 0,2 2,9 71,0 3,7 0,2 0,0 0,0 1,5 5,8 7,5 0,2 0,2 0,1 0,2 6,3 Rättvik 0,1 0,3 0,5 8,6 66,2 0,7 0,2 0,1 5,7 7,8 2,5 0,1 0,2 0,0 0,1 7,0 Orsa 0,2 0,4 0,0 0,5 1,2 56,7 1,5 0,0 29,9 1,2 0,9 0,0 0,2 0,0 0,2 6,9 Älvdalen 0,1 2,1 0,1 0,2 0,3 0,8 77,3 0,0 11,9 1,0 0,7 0,0 0,1 0,1 0,1 5,2 Smedjebacken 0,0 0,0 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 53,7 0,1 1,0 2,7 0,4 0,4 0,5 26,1 14,9 Mora 0,2 0,9 0,0 0,9 1,2 3,6 2,1 0,1 83,2 1,6 1,1 0,1 0,1 0,0 0,1 4,8 Falun 0,1 0,1 0,3 0,8 0,5 0,1 0,0 0,0 0,4 77,2 12,2 0,6 0,6 0,3 0,4 6,5 Borlänge 0,1 0,1 0,9 0,9 0,1 0,1 0,0 0,2 0,1 11,3 77,7 1,8 0,8 0,3 1,3 4,4 Säter 0,0 0,1 0,3 0,4 0,1 0,0 0,0 0,5 0,1 8,6 24,6 47,1 9,6 2,4 0,9 5,1 Hedemora 0,0 0,0 0,1 0,2 0,1 0,0 0,0 0,1 0,1 3,5 5,3 5,0 71,2 6,9 0,3 7,3 Avesta 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 1,2 1,7 0,6 4,0 81,2 0,1 11,0 Ludvika 0,1 0,1 0,1 0,2 0,0 0,0 0,0 3,7 0,2 1,5 3,1 0,2 0,2 0,1 84,6 5,9 Utenfor 2,9 13,1 2,0 4,4 3,2 2,4 3,0 5,9 3,3 4,7 4,0 2,7 5,5 12,0 5,6 Smedjebacken Mora Falun Borlänge Säter Hedemora Avesta Ludvika Utenfor 01.10.2014 35
2012 2002 265 251 240 239 231 226 205 177 170 161 157 120 115 98 62 Säter Gagnef Smedjebacken Orsa Borlänge Hedemora Leksand Rättvik Falun Mora Avesta Ludvika Älvdalen Malung-Sälen Vansbro 84,2 73,3 68,6 66,8 56,4 54,6 53,6 52,5 45,9 39,2 38,9 36,7 36,1 32,3 29,4 0 20 40 60 80 100 393 348 308 293 290 286 260 247 217 197 185 177 176 149 141 140 134 104 78 60 58 41 Løten Sør-Odal Stange Hamar Våler (Hedemark) Tolga Nord-Odal Ringsaker Grue Kongsvinger Os (Hedemark) Eidskog Åsnes Alvdal Elverum Tynset Rendalen Åmot Stor-Elvdal Engerdal Folldal Trysil 104,0 95,5 95,4 88,4 80,7 72,0 70,6 70,4 69,0 62,5 62,2 61,1 58,5 54,6 50,1 48,5 45,6 43,8 43,7 41,7 2012 2000 34,8 27,4 Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Hedmark og Dalarna 0 20 40 60 80 100 120
Er de strukturelle trekkene konstante eller endres de over tid? Variabel 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Arbeidsmarkedsintegrasjon 0,15 0,27 0,26 0,28 0,25 0,26 0,26 0,24 0,34 0,34 Befolkningens størrelse 0,33 0,37 0,35 0,29 0,19 0,22 0,32 0,39 0,49 0,50 Nabovekst 0,24 0,28 0,22 0,29 0,29 0,25 0,15 0,10 0,13 0,18 Standardisert beta fra regresjonsanalyse, Sverige Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon stadig viktigere i svenske kommuner
Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkning Nabovekst Säter, Smedjebacken og Vansbro har et handicap for å oppnå innflytting, på grunn av at de er små kommuner, og fordi nabokommuner har lav arbeidsplassvekst. Säter og Smedjebacken har høy arbeidsmarkedsintegrasjon og tjener på det, mens Vansbro har lav arbeidsmarkedsintegrasjon. -0,7-0,7-0,6-0,4-0,3-0,3-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,1 0,2 0,3 Falun Borlänge Ludvika Mora Gagnef Avesta Hedemora Leksand Säter Smedjebacken Rättvik Malung-Sälen Vansbro Älvdalen Orsa -0,2-0,2-0,2-0,2-0,3-0,2 0,2-0,8-0,3 0,2
Samlet analyse av flyttingen
1 0,8 Arbeidsmarkedsintegrasjon Attraktivitet Nabovekst Størrelse Arbeidsplassvekst Nettoflytting 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0,6 0,0 0,8 0,6 0,4 0,3 0,1 0,2 0,0 0,1 0,1-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,1-0,1-0,2-0,2-0,1-0,4-0,4-0,2-0,5-0,7-0,8-1 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Trysil
1 Arbeidsmarkedsintegrasjon Bostedsattraktivitet Nabovekst Befolkningsstørrelse Arbeidsplassvekst Relativ flytting 0,5 0 0,1 0,1 0,1 0,4 0,1 0,6 0,7 0,1-0,5-0,5-0,2-0,2-0,1-0,1-0,3-0,1-0,2-0,1-0,7-0,7-0,7-1 -1,5 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Rendalen
1 Bostedsattraktivitet Effekt av arbeidsmarkedsintegrasjon Effekt av nabovekst Effekt av befolkningsstørrelse Arbeidsplassvekst (vekstimpuls standardisert) Relativ nettoflytting (standardisert) 0,5 0-0,5-1 -0,1-0,2-0,7 0,0 0,0-0,2-0,2-0,6-1,2 0,0-0,2-0,5 0,3-0,1-0,2-0,1-0,2-0,3 0,3 0,5 0,4-0,2-0,2-0,2-0,9-1,0-1,5 0,1-0,2-0,4-1,5-2 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Säter
1,5 Effekt av nabovekst Effekt av arbeidsmarkedsintegrasjon Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst (vekstimpuls standardisert) Effekt av befolkningsstørrelse Relativ nettoflytting (standardisert) 1 0,5 0-0,5-1 -0,4-0,2-0,2-0,2-0,3-0,2-0,3-0,2-1,3-0,7-0,2-0,3-0,2 0,0 0,9 0,6 0,4 0,3-0,4-0,3-0,3-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2 0,0-0,2-0,2-1,5-1,6-2 -2,5-3 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Smedjebacken
1,5 Effekt av nabovekst Effekt av arbeidsmarkedsintegrasjon Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst (vekstimpuls standardisert) Effekt av befolkningsstørrelse Relativ nettoflytting (standardisert) 1 0,5 0-0,5-1 0,4 0,4 0,1 0,0-0,3-0,3-0,3 0,0 0,0 0,2-0,6-0,3 1,0-1,2 1,2-1,6 1,0-1,0 0,5-0,5-0,3 0,2 0,4 0,1-0,2-0,3-0,3-1,5-0,3-0,3-2 -0,3-2,5 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Vansbro
Oppsummering
Rendalen, siste ti års utvikling Fargeskala i forhold til rang: Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 1 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 300 325 350 375 400 425 428 Relativ vekstimpuls -14,7 Privat sektor -6,2 Offentlig sektor -8,5 Strukturfaktorer -11,4 Attraktivitet Besøk 2,9 Attraktivitet Regionale 1,0 Attraktivitet Basis 1,3 Befolkningsvekst -23,9 Fødselsbalanse -14,6 Flytting -9,0 Andre flyttefaktorer -2,0 Strukturelle flyttefaktorer -3,2 Attraktivitet Bosted 1,1
Befolkningsvekst -15,7 Fødselsbalanse -8,9 Flytting -7,0 Offentlig sektor -5,8 Strukturfaktorer -6,9 Arbeidsplassvekst -12,0 Privat sektor -6,2 Flyttefaktorer 0,1 Strukturelle faktorer -2,2 Attraktivitet Basis -1,0 Attraktivitet Regionale -3,3 Besøksoverskudd 5,0 Bostedsattraktivitet 2,3 Trysil
Hva blir veksten i framtiden? Hvordan kan Attraktivitetsmodellen vise framtidig utvikling? Eksempel med Fredrikstad
Hva blir arbeidsplassveksten i Fredrikstad? Nasjonale forutsetninger: Fredrikstads forutsetninger: Hva blir den nasjonale veksten i arbeidsplasser? Bransjefordelingenhva betyr den for veksten? Hvordan vil veksten fordele seg mellom bransje og sektorer? Antatt befolkningsvekst i Fredrikstad Prognose: Attraktivitet: Arbeidsplassvekst, med «normal utvikling» Historisk attraktivitet Attraktivitet som oppfyller målene
Hva blir den nasjonale veksten i arbeidsplasser? 3000000 2900000 2800000 2700000 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 Hvis befolkningen øker i henhold til SSBs framskrivinger Og sysselsettingsandelene blir uendret fra 2012 Arbeidsplassveksten blir etter hvert lavere 2600000 2500000 2400000 2300000 2200000 Arbeidsplassvekst med uendret sysselsettingsandel og befolkning somframskrevet i 4M 1,5 1,0 0,5 0,0 0,5 1,0 1,5
Framskriver historisk utvikling i bransjene Justerer slik at samlet vekst for Norge blir som forutsatt Type Bransje 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020SUM vekst Agentur og Engros 0,6 0,5 0,4 0,4 0,3 0,3 0,1 0,0 2,6 Bygg og anlegg 3,2 3,0 2,9 2,8 2,6 2,6 2,3 2,2 23,8 Regionale Diverse 0,8 0,7 0,6 0,6 0,5 0,5 0,3 0,3 4,6 næringer Finans, eiendom 0,5 0,4 0,3 0,3 0,2 0,2 0,0 0,1 1,5 Forr tjenesteyting 4,3 4,1 3,8 3,7 3,5 3,3 3,1 2,9 32,5 Transport 0,5 0,6 0,7 0,7 0,8 0,8 1,1 1,1 6,2 Basisnæringer Anna industri 2,1 2,2 2,4 2,4 2,6 2,7 3,0 3,1 18,8 El 0,0 0,1 0,2 0,2 0,3 0,3 0,5 0,6 2,3 Næringsmidler 0,7 0,8 0,9 0,9 1,0 1,1 1,3 1,3 7,8 Olje/gass utv 5,2 4,8 4,5 4,3 4,1 3,9 3,6 3,4 39,3 Prosessindustri 3,7 4,0 4,2 4,4 4,8 5,0 5,5 5,9 31,9 Verkstedindustri 0,1 0,0 0,1 0,1 0,2 0,2 0,4 0,5 1,6 Fisk 1,4 1,6 1,7 1,7 1,9 1,9 2,1 2,2 13,6 Gruve 2,7 2,5 2,3 2,3 2,1 2,1 1,9 1,8 19,2 Landbruk 2,7 2,9 3,1 3,2 3,4 3,5 3,9 4,1 23,7 Olje og gass tjen 13,0 11,4 10,2 9,2 8,4 7,7 7,1 6,6 101,8 Teknisk/vitenskap 2,3 2,2 2,0 2,0 1,9 1,8 1,6 1,6 16,5 Tele og IKT 3,4 3,2 3,0 2,9 2,7 2,6 2,4 2,3 24,8 Besøk 0,7 0,6 0,5 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 10,9 Fylke og stat 1,4 1,3 1,1 1,1 1,0 1,0 0,8 0,8 1,0 Kommune og lokal 1,7 1,6 1,5 1,5 1,4 1,3 1,1 1,1 0,0
Befolkningsvekst Fødselsbalanse Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Bostedsattraktivitet Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Basis Attraktivitet Attraktivitet Regionale Attraktivitet Besøk Nøytral attraktivitet
45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Kommune/lokal Fylke/stat Besøk Arbeidsplassutvikling i Fredrikstad Basisnæringer Regionale næringer Nasjonalt bidrag Struktureffekter Vekst 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 0,2 0,4 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Årlig vekst i arbeidsplasser i Fredrikstad
Hva hvis den strukturelle utviklingen blir helt annerledes? Scenario hvor det blir nedgang i oljerelatert virksomhet, og Norge greier å omstille seg
Alternativt scenario: Nedgang i olje, mer vekst i tradisjonell industri Mindre vekst i statlig sektor og bygg og anlegg Vellykket omstillingspolitikk som gir samme arbeidsplassvekst Attraktiv NY Underunder 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020Hele Agentur og Engros 0,8 0,7 0,7 0,7 0,6 0,4 0,4 0,3 4,5 Bygg og anlegg 2,1 2,0 1,9 1,9 1,8 1,5 1,5 1,4 15,0 Diverse 1,0 0,9 0,9 0,9 0,8 0,6 0,6 0,5 6,6 Finans, eiendom, uteie 0,7 0,6 0,5 0,5 0,4 0,2 0,2 0,2 3,4 regional Forr tjenesteyting 4,5 4,2 4,1 3,9 3,7 3,4 3,3 3,1 34,4 e Transport 0,3 0,4 0,4 0,4 0,5 0,7 0,7 0,8 4,3 Anna industri 3,1 2,9 2,8 2,7 2,6 2,3 2,3 2,2 23,0 El 0,2 0,1 0,1 0,1 0,0 0,2 0,2 0,3 0,4 Næringsmidler 2,1 2,0 1,9 1,9 1,8 1,5 1,5 1,4 15,0 Olje/gass utv 1,9 2,0 2,1 2,1 2,3 2,6 2,6 2,8 17,0 Prosessindustri 2,1 2,0 1,9 1,9 1,8 1,5 1,5 1,4 15,0 Verkstedindustri 0,3 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,2 0,3 Fisk 1,2 1,4 1,4 1,4 1,5 1,8 1,8 1,9 11,7 Gruve 2,9 2,7 2,6 2,6 2,4 2,2 2,1 2,0 21,1 Landbruk 2,5 2,7 2,7 2,8 3,0 3,3 3,4 3,7 21,8 Olje og gass tjen 4,9 5,3 5,5 5,9 6,4 7,1 7,6 8,4 41,0 Teknisk/vitenskap 2,5 2,4 2,3 2,3 2,1 1,9 1,9 1,7 18,5 Basis Tele og IKT 3,6 3,3 3,2 3,1 3,0 2,7 2,6 2,5 26,8 Besøk 0,9 0,8 0,7 0,7 0,6 0,4 0,4 0,3 5,1 Fylke og stat 1,1 1,0 1,0 1,0 0,9 0,7 0,7 0,6 7,0 Kommune og lokal 1,9 1,8 1,8 1,7 1,6 1,4 1,4 1,3 13,7
Strukturendringer som før Nye mønstre: Relative forskjeller:
Hvordan tror vi de svenske bransjene vil utvikle seg i framtiden? Type Kategori Branjse Basis Industri Summer av 2008.Arbpl Summer av 2012.Arbpl Endring Andre transportmidler 14482 14860 2,6 Annen industri 64712 59270 8,4 Bil 76161 62986 17,3 El 10753 11047 2,7 Elektronikk 39242 34949 10,9 Farma 16062 12828 20,1 Gummi og plast 22741 20781 8,6 Maskiner 110579 97780 11,6 Metallvarer 84643 74021 12,5 Møbler 16827 14862 11,7 Næringsmiddel 59187 56411 4,7 Prosessindustri 95685 84286 11,9 Reparasjon 22949 22013 4,1 Trevare 37729 31126 17,5 Natur Gruver 8160 9003 10,3 Landbruk og fisk 68568 93434 36,3 Tekn tjenester Teknisk/vitenskap 109685 119897 9,3 Tele og IKT 124571 133170 6,9 Aktiviteter 105310 113411 7,7 Besøk Handel 319559 330697 3,5 Overnatting 31991 34761 8,7 Servering 85944 105010 22,2 Lokal 159933 212741 33,0 Regionale Agentur og engros 227607 231248 1,6 Bygg og anlegg 276395 307875 11,4 Diverse 269444 293373 8,9 Finans, eiendom, uteie 162912 169190 3,9 Forr tjenesteyting 305783 346109 13,2 Transport 207617 205781 0,9
Tilbake til Fredrikstad: Prognose basert på fortsettelse av strukturendringer og nøytral attraktivitet: 45000 40000 35000 Kommune/lokal 115 110 Regionale næringer Basisnæringer 30000 25000 20000 Fylke/stat Besøk 105 Besøk Fylke/stat 15000 10000 5000 0 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Basisnæringer Regionale næringer 100 95 90 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Kommune/lokal SUM Fredrikstad Fredrikstad får en nedgang i basisnæringene, men vekst i regionale næringer. Samlet sett vil veksten bli nesten lik landsgjennomsnittet.
Fredrikstad vekst fram til 2020 Innflyttingseffekt: +4000 9,3% Befolkning svekst +6800 Innflytting +6200 Fødselsbalanse +600 Fylke og stat +421 Kommune/lokale næringer +795 SUM Arbeidsplasser +2289 6,3% Struktureffekt +2200 Basisnæringer 324 Næringsliv +1073 Regionale næringer +1287 Besøksnæringer +111 Folketallet i Fredrikstad vil vokse raskere enn antall arbeidsplasser
Hvordan har Fredrikstads attraktivitet vært for bedrift, besøk og bosetting? Fredrikstad, siste tiårsperiode Befolkningsvekst 0,1 Flytting 3,0 Fødselsbalanse -3,1 Offentlig -0,4 Strukturfaktorer -0,1 Attraktivitet Basis -3,8 Arbeidsplassvekst 7,9 Privat sektor -7,4 Attraktivitet regionale -3,9 Arbeidsplassutvikling Attraktivitet besøk 0,4 Flyttefaktorer 7,5 Attraktivitet Bosted 4,2 Befolkningsutvikling Strukturelle faktorer 3,3 1 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 300 325 350 375 400 425 428
Hva blir utviklingen dersom attraktiviteten til Fredrikstad fortsetter som før? 2,0 Hist attraktivitet bidrag Struktur Nasjonalt bidrag Arbplassvekst 1,5 1,0 0,5 0,0 0,5 1,0 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Utvikling Fredrikstad med historisk næringsattraktivitet framskrevet 01.10.2014 62
Fredrikstad vekst fram til 2020 Innflyttingseffekt: +2150 11,3% Befolkning svekst +7150 Innflytting +6550 Fødselsbalanse +600 Fylke og stat +421 Kommune/lokale næringer +795 SUM Arbeidsplasser +1226 3,4% Bostedsattraktivitet +2200 Struktureffekt +2200 Basisnæringer 884 Næringsliv +10 Regionale næringer +629 Besøksnæringer +265 Folketallet i Fredrikstad vil vokse mye raskere enn antall arbeidsplasser
For å nå målene om balansert vekst i befolkning og arbeidsplasser må Fredrikstad: Bevege seg fra svak næringsattraktivitet til høy Fylke og stat 5 654 16 % Regionale næringer 10 433 29 % Må også få vekst i regionale næringer Lokale næringer og kommunen vil vokse i takt med folketallet. Kommune 6 472 18 % Lokale 1 768 5 % Besøksnæringer 5 273 15 % Høyere besøksattraktivitet vil ikke være tilstrekkelig. Basisnæringer 6 062 17 % Og da må nok også basisnæringene vokse igjen
Hva er nytten av disse analysene? Se hvordan utviklingen blir, med ulike forutsetninger Vurdere om målsettingen er realistiske Se hva som kreves for å oppnå målsettingene, hvor mye attraktiviteten må forbedres (B BB) Strategi basert på fakta, historisk utvikling og analyser Ha regelmessig sjekk på om kommunen eller regionen virkelig er på vei mot målet
Regelmessig sjekk: Hva har skjedd med nasjonale forhold i forhold til tidligere prognoser og utvikling: Har netto innvandring blitt som framskrevet? Er det nye strukturelle mønstre i arbeidsplassutviklingen? Hva betydde dette for kommunens utvikling, og hvordan påvirker det framtidsutsiktene? Bør målene revideres? Hvordan har utviklingen vært i kommunen siden sist, i forhold til målene? Hva er resultatet av nasjonale forhold, strukturelle trekk og attraktivitet? Hvis utviklingen i attraktivitet har vært svak, bør strategier og tiltak revideres?
Hva skaper attraktivitet? 01.10.2014 67
Bostedsattraktivitet Boliger Omdømme (og salg) Ameniteter (goder, tilbud, tjenester) Identitet og stedlig kultur 01.10.2014 68
Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene kan gjøres gjeldende både for bedrifts besøks og bostedsattraktivitet 01.10.2014 69
Attraktivitet Bedrift Besøk Bosted Omdømme Omdømme som sted å drive næringsliv Omdømme som sted å besøke Omdømme som sted å bo Regionale faktorer Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Næringsarealer Lokaler Næringshager Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Kommunens tjenester, Barnehager, skoler, etc. Natur, tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilb. Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til økt attraktivitet! Hva som virker, vil variere fra sted til sted. Og det er summen av alle forhold som avgjør. 01.10.2014 70
Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur
Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også sentral verdi for å skape endring i andre faktorer
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill og vekstkultur
Hvem skal spille sammen? Politikere fra ulike partier Næringsliv og kommunen Næringsliv i nabokommuner Politikere og administrasjon Næringsliv med hverandre Kommuner fylke og stat Ulike etater i kommunen Frivillig sektor og kommunen Nabokommuner med hverandre Kan en skape større vekst gjennom samspill og samarbeid, enn hver kommune enkeltvis?
Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill og vekstkultur Samspillskultur samarbeidsstruktur Utvikle nye samspillsmønstre som skaper ny adferd og nye tiltak som øker kvaliteter på steder og som igjen faktisk øker attraktiviteten.
Attraktivitet for bosted, bedrift og besøk Bedrift Besøk Bosted Areal og bygg Ameniteter Identitet og stedlig kultur Vekst i næringslivet? Få flere til å besøke stedet? Få flere til å flytte til stedet? Omdømme Hvordan få alle til å bli enig om mål og strategier? Hvordan få alle til å bidra sammen? En samspills og vekstkultur!
Lykke til og takk for meg! Knut Vareide