Oljevekster og belgvekster

Oljevekster og belgvekster Interessen for dyrking av oljevekster har økt betydelig, og arealet i 2001 og 2002 var omtrent dobbelt så stort som i tidligere år. I dette kapitlet presenteres resultatene fra de offisielle verdiprøvingsforsøkene i vårrybs og kombinerte forøk med vårraps og gjødsling. Produksjon av planteprotein til kraftfor er mer aktuelt igjen. Forbud mot kjøttbeinmjøl er en årsak. Og etter hvert som kornproduksjonen dekker det innenlandske behovet, kommer også ønsket om å dyrke mer av de øvrige kraftforråvarene innenlands. Resultater fra sortsforsøk med erter og forsøk med blå søtlupin presenteres. Foto: Unni Abrahamsen

Oljevekster Sortsforsøk i vårrybs Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Vårrybssorter på Østlandet I 2002 ble det prøvd 8 sorter og linjer av vårrybs i 9 godkjente forsøk på Østlandet. Agena ble brukt som målestokksort. Avlingsnivået varierte sterkt i forsøkene, og til tross for høy avling i enkelte felt, ble gjennomsnittsavlingen bare middels høy. Forsøkskvaliteten var imidlertid relativt bra. Kulta og Valo gjorde det best av de godkjente sortene (tabell 1). Den sist godkjente sorten, Tuli, lå prosentenheter bak i avling. Agena gjorde det svært dårlig med 14 prosentenheter lavere avling enn Valo. Denne tendensen gikk igjen i mange av forsøkene. Det er vanskelig å si om dette er naturlige utslag for den spesielle vekstsesongen, eller om for eksempel svak såfrøkvalitet kan ha bidratt til resultatet. Det er ikke registrert dårligere oppspiring for Agena i forsøkene, men de oppspirte plantene kan jo ha vært svakere enn for de andre sortene, og dermed fått problemer på grunn av ugunstige vekstforhold etter spiringen. I sammendraget over år (tabell 2) ser en at de to nyeste sortene, Valo og Tuli, kommer best ut avlingsmessig med 7 prosent høyere avling enn Agena og 4 prosent høyere enn Kulta. En vet lite om spesifikke kvalitetsegenskaper hos vårrybssortene under norske dyrkingsforhold, m.a. når det gjelder fettinnhold, proteininnhold, fettsyre og aminosyresammensetning. Dette vil bli nærmere undersøkt gjennom analyser i tiden som kommer. Agena var den dominerende vårrybssorten med over 50 prosent av dyrkingsarealet til og med sesongen 2000. Nå er sorten helt ute av Tabell 1. Forsøk med vårrybssorter, Østlandet 2002 Kg frø pr.daa og rel.avl. Andre karakterer Hele Østlandet Hele Sør Nord Vann% Plantehøyde Legde% Dager til blomstr. Østl. Østl. Østl. v/høst. cm tidl. seint beg. avsl. Ant. felt 9 5 4 5 3 2 5 1 1 Agena Kulta Valo Tuli 189 112 181 199 110 17,9 16,7 16,8 17,4 117 116 117 120 50 60 54 65 59 62 44 84 84 84 Bor 4132 MDA 1501 MDA 13 SWF 3164 112 112 116 104 113 115 119 107 111 108 113 17,5 16,9 17,2 18,0 121 117 118 118 53 53 48 50 52 52 83 85 LSD 5% 12 19 13 i.s. i.s. i.s. i.s. Planteforsk Grønn forskning 12003

Tabell 2. Forsøk med vårrybssorter, Østlandet 19972002 Kg frø pr.daa Vann% Plantehøyde Legde% Dager til blomstr. og rel. avl. v/høst. cm tidl. seint beg. avsl. Ant. felt 52 52 41 18 18 25 9 3 Agena Kulta Valo Tuli 210 216 224 224 103 107 107 19,0 18,1 18,2 18,1 117 119 123 49 59 58 59 47 48 74 LSD 5% 9 0,6 5 i.s. i.s. 1 i.s. markedet. Kulta ble aldri noen betydelig sort i og med at Valo ble godkjent og fikk en betydelig markedsandel allerede i 1999. Nå er Valo den viktigste markedssorten med prosent av arealet i 2002. Tuli er imidlertid på vei inn i markedet, og hadde en andel på vel 23 prosent i 2002. Interessen for oljevekstdyrkingen har økt betydelig de siste par årene, og det totale rybsarealet ble fordoblet fra 2000 til 2001. I 2002 lå dyrkingsomfanget på samme nivå som året før, ca. 110 000 dekar. Det er rom for en betydelig økning av oljevekstdyrkingen, både rent agronomisk og når det gjelder utnyttelse av oljevekster i kraftfôrblandingene. Det er prisen på oljevekstfrøet i forhold til alternative proteinkilder som til slutt bestemmer hvor mye som kan blandes inn i kraftfôret. Av nyere sortsmateriale er den finske linja Bor4132 prøvd i 3 år, og kan nå vurderes for godkjenning. Denne linja har ikke gitt høyere gjennomsnittlig avling enn Valo og Tuli i prøvingsperioden, og den har minst like lang veksttid. Hvis en ikke kan vise til at Bor4132 har spesielt gode kvalitetsegenskaper, er linja neppe noen forbedring i forhold til de sortene vi allerede har på markedet. Tabell 4 angir foredlingsnummer og foredler/sortseier for sorter og linjer som er med i Tabell 3. Avlingsoversikt for vårrybssorter, Østlandet 1992 2002 Kg frø pr. dekar og relative avlinger for de enkelte år Forsøksår 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Ant. felt 8 6 10 4 8 10 6 8 8 11 9 Agena Kulta Valo Tuli 195 97 231 188 97 228 94 97 216 93 103 218 102 104 111 216 94 101 108 208 107 209 102 111 218 102 106 189 112 Bor4132 MDA1501 MDA13 106 110 107 112 112 Tabell 4. Ulike opplysninger om sorter og linjer av vårrybs Sort/linje Foredlingsnr. Foredler/sortseier Godkj.år/prøvd ant. år Agena Kulta Valo Tuli SV03228 Jo4003 Jo4 Bor4189 SvaløfWeibull, S Boreal, FIN Boreal, FIN Boreal, FIN 1991 1995 1997 2000 Bor 4132 MDA 1501 MDA 13 SWF 3164 Boreal, FIN Mildola, FIN Mildola, FIN SvaløfWeibull, S 3 2 2 1 Planteforsk Grønn forskning 12003 115

offisiell verdiprøving. Dessuten viser tabellen når markedssortene ble godkjent, og hvor lenge de øvrige sortene og linjene har vært med i verdiprøvingen. Vårrapssorter og gjødsling Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no I de tidligste områdene i Norge kan vårraps være et alternativ til dyrking av rybs. Vårrapsen har større krav til veksttid enn rybsen, men har òg et høyere avlingspotensial. Rapsfrøet er noe større en rybsfrøet, og har normalt et noe høyere fettinnhold. Rapsfrøet er egnet til bruk i kraftfôr, og til fremstilling av matolje og biodiesel. Forutsetningen for at raps skal være aktuelt å dyrke er at sortene er såpass tidlige at en kan regne med å treske under noenlunde gode forhold. Dersom frøet er svært umodent ved tresking, kan nedtørkingen bli vanskelig. Ujevnt og dårlig modent frø vil kunne føre til at klorofyllinnholdet i eventuell olje blir høyt. Høyt klorofyllinnhold er en kvalitetsfeil både i matolje og i olje til teknisk bruk. I forbindelse med prosjektet «Alternative proteinrike kraftfôrråvarer» ble det i 2002 satt i gang en forsøksserie med vårrapssorter kombinert med ulike gjødslingsstrategier. Det var 5 sorter med i forsøkene, Sponsor, Wildcat, Eagle, Hyola 38 og Sanni. Feltene ble grunngjødslet med ca. 10 kg nitrogen i form av 21410 eller 2526. Rett etter såing fikk ledd 1 et tillegg på 4 kg nitrogen i form av kalksalpeter, ledd 2 fikk 4 kg nitrogen i form av svovelkalksalpeter. Det tredje leddet fikk et tillegg på 4 kg nitrogen i form av svovelkalksalpeter når 10 30% av plantene var begynt å blomstre. Den totale nitrogenmengden ble dermed lik for alle ledd. Noen opplysninger om forsøkene er presentert i tabell 5. Det var 4 godkjente forsøk i denne serien i 2002. I gjennomsnitt for forsøkene lå rapsavlingen på ca. 250 kg/daa. Det var ingen store forskjeller i avlingsnivå mellom feltene. Noe vanskelige spireforhold våren 2002 førte til noe ujevn spiring i flere av feltene, og ved høsting var det fremdeles en del grønne skolmer. Samtidig førte det varme tørre været til at en var utsatt for dryssing fra modne skolmer. Noe av avlingen gikk nok tapt ved høstingen på grunn av dryssing og grønne skolmer som passerte hele gjennom treskeren. Den ekstra svoveltilførselen som ble gitt i 2 av gjødslingsleddene ved å erstatte 4 kg nitrogen i kalksalpeter med svovelkalksalpeter, var ikke på mer enn 0,4 kg/daa. I forsøkene har likevel ledd 2, der den ekstra svovelmengden ble gitt ved såing om våren, gitt en tidligere modning. Dette gikk igjen i alle de 4 forsøkene. Ledd 3 som fikk like mye svovel, men der en del av nitrogenet og svovelet ble gitt ved blomstring, ga ikke den effekten. Ekstra svovel ga ikke noe påvisbart utslag på avlingen, verken når det ble gitt om våren eller ved blomstring. Det var ikke registrert symptomer på svovelmangel i noen av feltene. I forsøk med svovelgjødsling til vårrybs som ble utført i perioden19951998 (Stabbetorp et al. 1999), fant en at tydelig svovelmangel ga forsinket og Tabell 5. Noen opplysninger om feltene i 2002 Sum Nitrogen kg/daa Sum Svovel kg/daa Sådato Grunngjødsling Høstedato ledd 1 ledd 2 og 3 Østfold Vestfold Øvre Østfold Apelsvoll 20/4 26/4 25/4 26/4 37,4 kg 2526 42,0 kg 2526 47,6 kg 21410 47,6 kg 21410 23/8 3/9 3/9 3/9 13,2 14,3 14,0 14,0 1,5 1,7 1,3 1,3 1,9 2,1 1,7 1,7 116 Planteforsk Grønn forskning 12003

Tabell 6. Resultater fra forsøkene i 2002, hovedeffekter, og gjennomsnitt av 7 felt i 2001 2002 Gjennomsnitt av 4 felt i 2002 7 felt 2001 2002 Avling Vann% Planteh. Legde % Avsl. Avling Vann% Sort/gjødsling kg/daa v/høst. tidlig seint blomstr.* kg/daa v/høst. 1. All gjødsel om våren 2. Som 1 med ekstra svovel 3. Delt gjødsling og ekstra svovel 242 244 247 15,1 13,8 15,3 108 29 30 27 19 17 23 20 20 21 P% 1,6 14 Sponsor Wildcat Eagle Hyola 38 Sanni 254 247 242 228 250 15,8 13,5 14,4 15,2 14,8 118 108 98 104 3 17 28 74 20 13 11 14 52 8 21 21 21 18 19 247 249 249 25,5 21,3 20,5 P% 7,0 <0,01 2 3 0,4 7,1 Ant. felt 4 4 3 0,02 >0,01 2 7 7 * Dato i juli ujevn modning i MidtNorge, mens en ikke klarte å påvise noen effekt av svovel på modningen på Østlandet. I disse forsøkene varierte svoveltildelingen fra 0 2,8 kg/daa. Ved å øke svovelgjødslinga fra 0 1,7 kg/daa fikk en store avlingsøkinger i Trøndelag og 4 5 % større avling på Østlandet. En kunne ikke påvise noen effekt av å øke svovelgjødslinga ut over 1,7 kg S/daa. Svenske anbefalinger (www.lantmannen.se) er å gi 2 3 kg svovel til vårraps. Delgjødsling med nitrogen og svovel (ledd 3) ga ingen forskjeller i avling i gjennomsnitt for de 4 forsøkene i 2002. Det var ingen sikre forskjeller i avling mellom sortene i 2002. Den tilsynelatende lavere avlingen hos Hyola 38, skyldes betydelig lavere avling i ett felt. De andre feltene bekrefter ikke den forskjellen. Forskjellene i vanninnhold ved høsting var små i 2002, og det kan være vanskelig å skille sortene i tidlighet denne årgangen. Noen av sortene var med i forsøk også i 2001, og sammendrag av alle feltene for de to årene er også vist i tabell 6. Ut i fra resultatene de to årene ser det ut til at både Hyola og Wildcat er tidligere enn Sponsor. I ett forsøk i Østfold i 2000 var Eagle betydelig tidligere enn Sponsor. Resultatene fra 2002 kan også tyde på at Eagle er tidligere enn Sponsor. Hyola 38 skiller seg ellers ut fra de andre sortene ved at plantehøyden er lavere, og at den har gitt mye mer legde. Dette er imidlertid ikke bare en negativ egenskap, da legde i oljevekster kan redusere dryssingen noe. Prøver av sorter og gjødslingsledd vil bli analysert for fettinnhold og sammensetning, og proteininnhold. Litteratur Stabbetorp, H. & A. Øverli 1999. Svovel, bor og delt nitrogengjødsling til oljevekster. Planteforsk Grønn forskning 1/1999 s. 148150. Planteforsk Grønn forskning 12003 117

Belgvekster Prøving av ertesorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Lasse Weiseth, Planteforsk Kvithamar forskingssenter mauritz.aasveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no, lasse.weiseth@planteforsk.no Sortsforsøkene i erter ble videreført fra 2001, og i 2002 ble det prøvd 13 sorter og linjer av erter i 6 godkjente forsøk på Østlandet og i Midt Norge. 5 av forsøkene lå på Østlandet og 1 i MidtNorge. Delta ble brukt som målestokksort. Avlingsnivået var høyt og forsøkskvaliteten bra. Den høye temperaturen gjennom hele vekstsesongen gjorde at alle sorter gikk greit fram til modning i alle felt både på Østlandet og i MidtNorge. Ertene var faktisk så nedtørket ved høsting at vannprosenten sa lite eller ingenting om sortenes veksttid. Når vi snakker om belgvekster som proteinkilde i kraftfôret, må erter betraktes som en av de viktigste artene under våre dyrkingsforhold. Andre arter kan også bli aktuelle framover. Selv om det flere ganger har vært tatt til orde for økt ertedyrking de siste 20 årene, har en ikke fått etablert noen praktisk dyrking av betydning. For år siden dyrket vi erter på 4050 000 dekar i Norge. Fram mot 2. verdenskrig ble dette arealet gradvis redusert til under 10 000 dekar, og i dag er ertearealet tilnærmet null. Det kan være mange årsaker til denne utviklingen der korndyrkingen har økt kraftig mens ertedyrkingen er nærmest utradert. Tilgang på rimelig Ngjødsel har utvilsomt favorisert korndyrkingen framfor ertedyrkingen. Ertene mistet også på mange måter sin betydning som proteinkilde i kraftfôret fordi en har hatt rikelig tilgang på andre proteinkilder både av animalsk og plantemessig opprinnelse, mellom annet importert soyaprotein. Inntil vi fikk de halvt bladløse ertesortene, var det sortsmaterialet vi hadde meget dårlig tilpasset høsting med skurtreskere. Dette ga generelt en mye større usikkerhet og mer variabel avling i ertedyrkingen enn i korndyrkingen. Selv med dagens sorter kan innhøstingen bli problematisk, men de nyeste og beste sortene holder seg vanligvis bra oppe helt fram mot høsting. Dette er en vel så viktig sortsegenskap som spesifikk tidlighet fordi det bidrar til raskere opptørking og enklere høsting. Hovedhensikten med sortsforsøkene er å kartlegge et utvalg av sorter og linjer når det gjelder avlingspotensiale, tidlighet og andre viktige agronomiske egenskaper. Et utvalg av sortene vil også bli fulgt opp med ulike kvalitetsanalyser. Tabell 1 viser at mange av sortene og linjene ga et bedre avlingsresultat enn målestokksorten Delta på Østlandet. For en del av sortene var avlingsforskjellen i forhold til Delta betydelig. Av godkjente sorter var Celine og Faust de mest yterike, men også Pinochio, Karita og Integra gjorde det bra. Celine ga høy avling også i 2001, men den krever noe lengre veksttid enn Delta. Den holder seg bedre oppreist enn Delta fram mot høsting. Celine kan være et alternativ til Delta i de områdene som har lengst veksttid. Pinochio, Integra og Faust er alle relativt tidlige og yterike sorter som holder seg godt oppreist fram mot høsting. En eller flere av disse bør erstatte Delta raskest mulig. Det vil kunne bidra til økt dyrkingssikkerhet og stigende interesse for ertedyrkingen. 118 Planteforsk Grønn forskning 12003

Tabell 1. Forsøk med ertersorter, Østlandet 2002 Frøavling Vann% Plantehøyde, cm Legde% Dager til blomstr. kg/daa rel. v/høst. tidl. v/høst. seint beg. avsl. Ant.felt 5 5 5 3 4 1 3 3 Delta Odin Celine Integra 437 355 1 499 81 128 13,5 13,7 14,0 13,8 69 62 81 13 11 26 31 87 87 53 43 58 77 Pinochio Karita Nessie Faust 531 514 4 5 122 118 125 13,5 14,5 14,2 13,0 87 77 71 86 28 39 18 27 43 70 47 59 58 Bor 915 Bor 97043 Bor 919 Sv 9496 Ceb 4098 4 413 403 8 526 102 95 92 130 120 13,0 15,0 13,7 14,1 14,3 84 74 72 96 16 19 16 36 19 60 63 47 73 58 83 LSD 5% 0,9 13 12 i.s. 3 Tabell 2. Forsøk med ertersorter, MidtNorge 2002 Frøavling Vann% Plantehøyde, cm Legde% Dager til blomstr. kg/daa rel. v/høst. tidl. v/høst. seint beg. avsl. Ant.felt 1 1 1 1 1 1 1 1 Delta Odin Celine Integra 534 405 5 423 104 79 16,8 16,7 15,2 16,5 73 72 89 32 35 55 67 70 40 0 66 66 65 62 73 72 89 Pinochio Karita Nessie Faust 503 491 522 552 94 92 98 103 15,7 15,3 15,6 14,7 74 77 40 70 48 50 67 0 40 47 67 65 65 67 74 77 Bor 915 Bor 97043 Bor 919 Sv 9496 Ceb 4098 416 7 437 529 505 87 99 95 15,3 15,5 14,5 15,0 15,6 85 83 89 70 37 22 37 70 38 60 90 63 13 37 64 68 68 67 64 85 83 89 70 LSD 5% 79 i.s. 8 23 41 1 3 Av de nyeste linjene gjorde Sv9496 det svært bra, men dette er nok en relativt sein linje, kanskje så mye som 23 dager seinere enn Delta. Det begrenser i stor grad aktuelt dyrkingsområde. I forsøket i MidtNorge gjorde Celine og Faust det best sammen med Delta (tabell 2). Celine er nok for sein for MidtNorge i en normal sesong. Faust virker å være noe tidligere, men det må klarlegges nærmere i neste års forsøk. Integra skuffet i dette forsøket med bare 79 prosent avling i forhold til Delta. Utprøvingen vil fortsette i 2003 med et utvalg av de mest lovende sortene fra disse forsøkene pluss eventuelt nye som vi kan få tak i. Det trengs flere års prøving for å få sikre resultater, særlig når vekstforholdene varierer så mye fra år til år. Planteforsk Grønn forskning 12003 119

Tabell 3. Forsøk med ertersorter, Østlandet 2001 2002 Frøavling Vann% Plantehøyde, cm Legde% Dager til blomstr. Prot. 0frøv. kg/daa rel. v/høst. tidl. v/høst. seint beg. avsl. % g Ant.felt 9 9 8 6 8 2 7 6 3 3 Delta Odin Celine Karita 7 404 6 409 87 121 88 20,3 20,5 21,9 22,2 65 62 79 71 16 13 28 38 65 67 35 37 22,1 22,0 22,8 23,2 259,3 209,8 269,6 299,0 Nessie Integra Bor 97043 Bor 915 471 511 431 470 101 92 101 21,2 19,1 23,1 18,6 69 71 81 21 35 20 21 50 33 44 37 55 55 55 74 79 77 22,7 21,7 22,5 21,6 313,1 310,5 227,5 192,6 Pinochio Faust 535 549 115 118 20,4 19,9 85 84 30 29 40 30 58 77 LSD 5% i.s. i.s. 7 7 19 1 2 Dyrking av erter med korn som støttevekst Unni Abrahamsen, og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no I 2002 ble det startet opp en forsøksserie med erter blandet med en liten mengde korn. Hensikten med korninnblandingen i denne forsøksserien var ikke å produsere en «ferdig» kraftfôrblanding, men å bruke kornplantene som en støttevekst for å redusere legdeproblemene som en ofte har i en erteåker. Et mest mulig «stående» bestand er en forutsetning for å høste avlinga som produseres. Et bestand der det er mye flat legde vil for det første gi vanskelig høsting og stort spill ved tresking. Dessuten er en utsatt for at duer høster ertene i legda, og en er også utsatt for groskader i legda. I forsøkserien ble Lena havre og Bjarne vårhvete prøvd som støttevekster. Såmengden av kornet var 15 og 30 prosent av normal såmengde for korn, mens såmengden for ertene ikke ble forandret ved korninnblanding. I forsøkene inngikk 2 ertesorter, Delta som har vært på markedet en stund, og Pinochio, en ny sort som i forsøk har sett ut til å ha en noe større plantehøyde ved høsting. Forsøkene ble ikke gjødslet med nitrogen. Værforholdene i mai med god jordvarme var ideell for etablering av erter, og i feltene spirte både erter og korn raskt. Opplysninger om plassering av forsøkene er vist i tabell 4. Ertebestandet ble raskt tett og høyvokst, og utpå sommeren var det vanskelig å se innblandingen av korn i feltene. Forsøkene ble ikke gjødslet, og dette reduserte nok også konkurranseevnen til kornet. Opprinnelig var det meningen å telle antall kornaks pr. løpemeter i feltene, men det ble en vanskelig jobb. Tellingen ble bare utført i ett av feltene. Resultatene fra 4 forsøk i 2002 er vist i tabell 5. Tabellen viser de samme forskjellene mellom Delta og Pinochio som er beskrevet i artikkelen om prøving av ertesorter. Delta har lavere avling enn Pinochio, og har lavere plantehøyde/mer legde ved tresking. Det ble ingen sikre forskjeller i totalavling eller erteavling ved innblanding av korn i Delta i gjennomsnitt for feltene i 2002. En kunne heller ikke påvise sikre forskjeller i modning eller legde/plantehøyde. Det samme gjelder for Pinochio, bortsett fra at erteavlingen ble noe redusert ved største havreinnblanding i gjennomsnitt for feltene. 120 Planteforsk Grønn forskning 12003

Tabell 4. Opplysninger om forsøkene med dyrkingsteknikk i erter i 2002 Forgrøde Sådato Høstedato Vann% v/høst. Døgngrader fra såing høst. Østfold Telemark Apelsvoll Romerike Hvete Potet Grasfrø Havre 17/4 26/4 26/4 10/5 21/8 19/8 23/8 28/8 1416 1416 1618 1719 1905 14 1772 18 Andelen av korn i avlinga ble svært lav, i gjennomsnitt for de 4 feltene under 5 % for hveteinnblanding, og i overkant av 10 prosent for den største havreinnblandingen. Kornmengden som ble sådd tilsvarte 20 og 40 korn pr. 2 m rad for både hvete og havre. Tellingene av antall aks som ble gjort i Østfold viste at i det feltet var det noe færre kornaks enn det var sådd såkorn i hvete, litt flere der det var sådd havre. Feltet i Østfold hadde høyere kornandel i avlinga enn de andre feltene, og havreandelen var på henholdsvis 11 15 prosent og 22 24 prosent ved innblanding med 15 prosent og 30 prosent havre. Også i dette feltet var hveteandelen i avlinga under 5%. Også i andre forsøk, blant annet på dyrkingssystemforsøket på Apelsvoll, ble det registrert en mye høyere erteandel i 2002 ( 97% erter i avlinga ved såing av 21 kg Delta erter og 5,5 kg Lena havre pr. daa) enn det en normalt får ved såing av korn og erter i blanding. Tidligere forsøk med erter og korn i blanding (med mye større korninnblanding) har vist stor variasjon i andelen av erter i blandinga. Variasjonen er stor mellom årganger, men også mellom felt. Variasjonen kan skyldes både spireforholdene for erter, og kornets konkurransekraft. Kjølige våte forhold etter såing kan føre til at en del erter råtner før spiring. I forsøk med økologisk dyrking av korn/erter fant en at erteandelen ble mindre når næringstilgangen var god (Abrahamsen og Eltun 2001). Figur 1 viser plantehøyde (høyde av ertebestandet) og legde i feltene. En ser at forskjellene i plantehøyde og legde er små og forskjellene er langt fra sikre. På grunn av varmt vær i modningsfasen gikk nedtørkingen av erteriset raskt, og det ble også registrert tvangsmodning. Det er sjelden at erter blir tresket så godt modne og med så lavt vanninnhold som i 2002. I to av feltene ble det notert % legde ved høsting på alle ruter, men på grunn av tørre forhold gikk likevel høstingen greit. Kornandelen var ikke stor nok til å klare å holde ertebestandet oppe i feltene i 2002. Tabell 5. Resultater fra forsøkene med dyrkingsteknikk i erter i 2002 Avling korn og erter Avling erter Vann% % Korn Proterin % Antall aks/2 m kg/daa rel. kg/daa v/høst. i avlinga erter korn rad* Delta Delta + 15% Bjarne Delta + 30% Bjarne Delta + 15% Lena Delta + 30% Lena 4 489 496 504 507 103 104 106 107 4 484 483 5 1 16,9 16,3 16,8 16,8 17,1 1,0 2,6 7,8 11,5 23,0 22,7 22,5 22,5 22,6 18,5 18,2 14,9 14,9 14 33 30 51 P% 0,8 <0,01 <0,01 Pinochio Pinochio + 15% Bjarne Pinochio + 30% Bjarne Pinochio + 15% Lena Pinochio + 30% Lena 534 539 526 1 532 101 99 533 531 511 523 471 15,7 16,4 16,7 16,5 16,4 1,5 2,8 6,6 11,3 21,7 21,7 21,6 21,7 22,1 18,4 18,0 15,1 15,1 19 33 34 38 P% 1,4 0,6 0,02 <0,01 * Notater fra et felt Planteforsk Grønn forskning 12003 121

120 Proent eller cm 60 40 20 0 Delta Delta + 15% Bjarne Delta + 30% Bjarne Delta + 15% Lena Delta + 30% Lena Pinochio Pinochio + 15% Bjarne Pinochio + 30% Bjarne Pinochio + 15% Lena Pinochio + 30% Lena Tidlig legde % Sein legde % Plantehøyde v/tresk., cm Figur 1. Plantehøyde og legde i gjennomsnitt for 3 felt i 2002 Forholdene i 2002 var svært gode både ved etablering av erter og i modningsfasen. Innhøstinga var tidlig og under tørre forhold, og ertetreskingen var «problemfri» i 2002. Slike forhold kan en ikke regne med å få i alle år, og forsøkene vil derfor fortsette med ertesorten Pinochio. Litteratur: Abrahamsen, S. og R. Eltun 2001. Korn og erter for tidlig høsting til kraftfôr. Planteforsk Rapport 12/2001. 12 pp 122 Planteforsk Grønn forskning 12003

Forsøk med blå søtlupin Unni Abrahamsen, og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Det fins en rekke arter innen lupin, noen er ettårige, noen vinterettårige og noen flerårige. De velkjente hagelupinene er flerårige. Lupiner som er aktuelle til frøproduksjon til kraftfôr er ettårige. Lupinene som er aktuelle til kraftfôr deles i tre grupper, hvit lupin (Lupinus albus), gul lupin (Lupinus luteus ) og blå lupin (Lupinus angustifolius). Hvit lupin er den mest varmekjære, deretter kommer gul lupin, mens blå lupin har kortest veksttid av disse. Blå lupin kalles også smalbladet lupin. Det er et bedre navn enn blå lupin, da blå lupin også kan ha hvite eller røde blomster. Lupiner som er aktuelle til fôrproduksjon er søtlupiner, det vil si lupiner med lavt alkaloidinnhold. Lupiner har vært for seine til å dyrkes til modning under skandinaviske forhold, men de siste årene har det kommet nye sorter av blå lupin som ikke forgreiner seg. På denne måten har en klart å forkorte kravet til vekstsesong noe. De nye danske sortene/linjene som en nå prøver i Norge, oppgis å være ca. 14 dager seinere enn erter. En sort, Prima, er nå på markedet i Danmark. Avlingen av lupinfrø er normalt lavere enn for erter. Proteininnholdet i frøet er imidlertid høyere, ca. 25% hos ert mot ca. 35 % hos lupin, og proteinsammensetningen er oppgitt å være gunstigere til fôr. Lupin har enda høyere lysininnhold enn erter. Lupinene er seinere modne enn ertene, og det gjør dem mindre interessante. Men i motsetning til ertene står de oppreist utover høsten. Det kan gjøre opptørking og tresking seint på høsten lettere. Ved siden av forsøkene med dyrkingsteknikk i erter som er beskrevet i kapitlet foran, ble det dyrket Prima blå søtlupin. Frøet ble smittet med bakteriekultur før såing. I tabell 6 er resultater fra forsøksrutene med Prima blå søtlupin presentert. En ser at avlingsvariasjonen mellom stedene er stor. Mye av forskjellen kan skyldes ugrasituasjonen, da det ikke er mulig å bekjempe ugras med kjemiske middel i lupin i Norge. I en større åker ville det imidlertid vært fullt mulig å ugrasharve i lupiner. En ser at på tross av svært gode modningsforhold i 2002, var vanninnholdet i lupinene mye høyere enn i erter ved tresking. Det bekrefter at lupinene er betydelig seinere enn ertene. I 2001 prøvde en også Prima i noen få forsøk (Jord og plantekultur 2002 s. 188). Avlingene i 2001 var omtrent på samme nivå som i 2002, men med høyere vanninnhold ved tresking på tross av like høy varmesum fra såing til høsting. En kan konkludere med at Prima blå søtlupin bare er aktuell for årssikker dyrking i de beste områdene i Norge. Analyser av Prima fra forsøk på Ås og Apelsvoll i 2001 viste et proteininnhold på 30 %, mens det var 21 22 % for Delta erter fra de samme lokaliteter. Tabell 6. Forsøk med Prima blå søtlupin 2002 Avling Plantehøyde Vann% Vann% Døgn Sådato Høstedato kg/daa cm v/høst. i erter* grader** Østfold Buskerud Telemark Apelsvoll Romerike 17/4 15/5 26/4 26/4 10/5 21/8 28/8 19/8 23/8 14/9 298 247 186 226 113 42 68 ikke målt 40 26,2 31,7 23,9,1 37,0 15,5 14,9 15,0 16,5 18,4 1905 1734 14 1772 2012 * høsting samtidig som ertene, bortsett fra på Romerike der lupinene ble tresket litt over 2 uker seinere ** fra såing til høsting Planteforsk Grønn forskning 12003 123

Bilde 1. Prima blå søtlupin på Apelsvoll i 2002. Usmitta såfrø til venstre og smitta såfrø til høyre. På Apelsvoll ble det også sådd Prima søtlupin som ikke ble smittet med bakteriekultur. På forsommeren var det stor forskjell i farge på smitta og usmitta ruter (bilde 1), og lupinen på de usmitta rutene var seinere i utvikling og mer kortvokste. Ved undersøkelse av røttene fant en store bakterieknoller på smitta ruter, mens det ikke var knoller på usmitta planter (bilde 2). På seinsommeren var det bakterieknoller på samtlige planter, og fargeforskjellen var utvisket. På grunn av seinere utvikling, ble ugraset mer problematisk på usmitta ruter. Avlingen på usmitta ruter ble kg/daa og vanninnholdet ved høsting var 50,2%. Avlingen var dermed halvert i forhold til der det var smittet før såing. For å sikre rask etablering av bakterieknoller på lupinene, og dermed god vekst også i starten av vesksesongen, bør derfor lupinene smittes med bakterieknoller dersom det ikke har vært dyrket lupiner på skiftet tidligere. Bilde 2. Bildet viser bakterieknoller på røttene tidlig i vekstsesongen. 124 Planteforsk Grønn forskning 12003