Relasjon som verktøy Stine Marlen Henriksen, vernepleier, sosialantropolog og universitetslektor ved vernepleierutdanningen

Like dokumenter
RELASJONSKOMPETANSE OG PERSONLIG KOMPETANSE I VEILEDERROLLEN ENDRING OG UTVIKLING

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Gode fagfolk vokser: Personlig kompetanse i arbeid med mennesker

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Hvem er du som kommunikasjonspartner i din profesjonelle rolle?

Helsesøsterkongressen Tromsø april Greta Marie Skau Førsteamanuensis

Forutsetninger for medborgerskap i barnehagen

SOR Konferanse 4. og 5. mai Hverdagsmakt avtale eller tvangsvedtak? Stine Marlen Henriksen, vernepleier og sosialantropolog

Forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming

Grunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger

Veiledningspedagogikk 1, Levanger-Namsos

Veiledningspedagogikk 2

Miljøarbeid/ miljøterapi. Sølvi Linde

AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering

Personlig kompetanse. -Hva legger du i dette begrepet?

Høgskolen i Molde Vernepleier utdanningens fokus på utfordrende atferd, aggresjon og vold

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Legitimitet og lojalitet to sider av samme sak

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

Relasjonskompetanse i skole og barnehage

Undring provoserer ikke til vold

innhold Kapittel 1 Innledning Jan Tøssebro Noen overordnete refleksjoner Gangen i boka... 20

KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1

Fladbyseter barnehage 2015

«På like fot» Høringssvar fra Norsk forening for Angelman syndrom, NFAS. Kommentar til «Åtte løft» Løft 1 Selvbestemmelse og rettssikkerhet

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.

Psykisk helse og rusteam/recovery

Veiledningspedagogikk 1

Handlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager

VIRKSOMHETSPLAN

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

MORGENSTUND HAR GULL I MUNNEN

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

På tvers av det meste sammen med de fleste

LFB DRØMMEBARNEVERNET

Gjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL

innhold Kapittel 1 Vorspiel Kapittel 2 Teorier som kan inspirere Til lærende lederskap... 27

KONFLIKTER OG KONFLIKTLØSING

Krav til kompetanse ved bruk av tvang. SOR konferanse i Bergen 25. april Torill Vebenstad

Praksis i Zambia På hvilken måte er studentenes praksis relevant i en norsk ergoterapeutisk kontekst

Disposisjon. Hvem er voldsutøveren? Omfang Data fra egen undersøkelse. Bemanningsfaktorer. Konsekvenser. Habiliteringstjenesten for voksne

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

«Med tillit som bærebjelke»

Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen

Barnehagen som lærende organisasjon

PUA fordypning: Behandling av angstlidelser

Tydelig kommunikasjon gir Arbeidsglede ANNE GRETE HOELGAARD BEDRIFTSSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER FOREDRAG M

Veiledningspedagogikk 1, Levanger-Namsos

Evaluering for avdelingsledere i prosjekt Målrettet miljøarbeid og Hverdagsmestring 2017 og 2018.

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Forebygging og alternativ til tvang og makt under BPA-kontrakten. Bjørg Røstbø, BPA-konsulent JAG Assistanse AS

Emneplan for: Motiverende samtale

Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/

«Hva skjer med kvaliteten og kontinuiteten i tjenestetilbudet når en lykkes med å skape heltidskultur?»

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

«Hva skjer med kvaliteten og kontinuiteten i tjenestetilbudet når en lykkes med å skape heltidskultur?»

Koordinering i Bindal

Handlingsplan mot mobbing

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede

Hvem kan bestemme hva om meg og mitt liv?

Økonomisk bistand som annen løsning

Er det god nok kunnskap og fokus på kosthold og ernæringsarbeid hos ansatte i tjenestene for personer med utviklingshemming? Erfaringer.

KLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage

Bufdirs arbeid med CRPD. Karen-Sofie Pettersen, Bufdir

Omsorgstjenesten Sørøya er underlagt pleie- og omsorgssektoren i Tromsø kommune.

Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003

Hans Petter Iversen og Atle Ødegård Høgskolen i Molde og Helse Nordmøre og Romsdal HF

Møte med det krenkede mennesket. Heidi Hetland 2008

RELASJONSLEDELSE Elin Gullesen Bratt

Snuoperasjon. Disposisjon

Miljøterapi og sikkerhetspsykiatri et paradoks, eller? Ole Greger Lillevik, psykiatrisk sykepleier, førstelektor

Ikke bare si at det er et spill for det er noe

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

Beate Indrebø Hovland og Jorunn Vindegg

FRITIDSAKTIVITETER, FRITID MED BISTAND ALTERNATIVER TIL STØTTEKONTAKT OG AVLASTNING V/ SENIORRÅDGIVER ANDERS MIDTSUNDSTAD. Bodø, 2.

Ledersamlingen september. Tonje Elgsås, Habiliteringspsykolog, Avd. Voksenhabilitering Ahus

Kultursensitiv omsorg HH - LUH - BZ 1

Skau, Greta Marie (2005) Gode fagfolk vokser. Oslo: Cappelen Akademiske

Studieplan 2017/2018

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle.

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017

Noen tips til håndtering av utfordrende atferd

Fylkesmannen i Oppland

Et dilemma mellom selvbestemmelse og omsorg

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Klæbu kommune. Sørborgen skole og SFO

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Marte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal

Veiledningspedagogikk 2

Eksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle

Strategiplan Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

Omfang tjenestetilbud


Transkript:

SOR 26. og 27. oktober 2017 Relasjon som verktøy Stine Marlen Henriksen, vernepleier, sosialantropolog og universitetslektor ved vernepleierutdanningen

Relasjon som verktøy Tema Kritisk blikk på bruk av «relasjon» i miljøarbeid Kritisk blikk på relasjonskompetanse Bakgrunn Masteroppgave i sosialantropologi Rom for selvbestemmelse (Henriksen, 2015) Metode: Deltagende observasjon i fire måneder + fokusgruppeintervju av bo-koordinatorer og ansatte med vaktbokansvar + intervju av ansatte og ledelse (enhetsleder og fagleder) Funn er her satt i en større helse- og sosialfaglig kontekst

«Borken» Om «Borken» Norsk bofellesskap for personer med utviklingshemming og utfordrende atferd Stort bofellesskap Over seks beboere Ansatte jobbet én-til-én og to-til-én Overordnede mål for miljøarbeidet Lav bruk av tvang og makt Så høy selvbestemmelse som mulig Bygge «relasjon» med beboere Oppnå tillitt Skape trygghet Beboere tar imot bistand Beboere blir med på aktiviteter Beboere utagerer mindre

Hvordan gode relasjoner blir et verktøy Operasjonalisering av relasjonen mellom beboere og ansatte Gjør relasjonen klar til bruk; funksjonsdyktig Bruke relasjonen i miljøarbeidet Oppnåelse av helse- og sosialfaglige mål Verktøy Noe som brukes for å produsere noe eller oppnå resultat og mål Vi gir av oss selv Vi bruker oss selv i omsorgsarbeidet

Operasjonaliseringen er intet nytt Carl Rogers klientsentrerte terapi: «There must be a warmth of relationship between the counsellor and counselee if any progress is to be made» (Rogers 1940/1992:163) Ledelsesfag Trening av ledere for å oppnå bedre resultater gjennom samhandling (Spurkeland, 2012:318) Utfordringer Har vi anerkjent at det er et verktøy? Hvordan bruke verktøyet på en god måte? Faglig og etisk forsvarlighet i tjenestene Hvem har kompetanse til å anvende verktøyet? Relasjonskompetanse

Relasjonskompetanse ved Borken «De trygge ansatte» Klarte å bygge gode relasjoner og forhindre utagering Dyktige og profesjonelle Genuint opptatt av beboerne, ser personen bak diagnosen Ikke redd utagerende beboere Reell back-up Fleksible Trygge [ansatte] roer ned hele [Borken] Relasjonskompetansen, slik som jeg ser den, er det evnen til å analysere folk og tilpasse seg deres behov og deres utrykk - Enhetsleder - Vaktbokansvarlig Helgener Engler Uunnværlige - Ansatte Sånne som kan gå hvor som helst og ikke føler noen frykt - Enhetsleder

Tre funn 1. Er det å være «trygg» det samme som å ha relasjonskompetanse? Hvordan tildeles ansatte relasjonskompetanse? 2. Relasjonskompetanse vs. faglig kompetanse 3. Relasjonskompetansens økonomiske goder

Er det å være «trygg» det samme som å ha relasjonskompetanse? Trygge ansatte Trygge ansatte uten relasjonskompetanse Trygge ansatte med relasjonskompetanse

Trygge ansatte uten relasjonskompetanse «Sto i utageringer» Forhindret utageringer beboere var «rolige» Bruk av «tips og triks» Vær rak og stødig Ta et steg mot beboeren og han vil ta et steg tilbake Trengte ikke å ha kjent beboeren lenge Lite kommunikasjon med beboeren og hadde fokus på beboeren ved tegn på utagering Tilpasset seg egne behov Tjenesteyteren er i stand til å bygge relasjoner ved å være ekte (Røkenes & Hanssen, 2012) En relasjon må bygges opp over tid (Røkenes & Hanssen, 2012) En bærende relasjon bygges opp av god kommunikasjon (Røkenes & Hanssen, 2012) Anerkjennelse: den andre skal bli akseptert, anerkjent, respektert og bekreftet av tjenesteyteren (Røkenes & Hanssen, 2012)

Trygge ansatte med relasjonskompetanse «Sto i utageringer» Forhindret utageringer men beboeren var ikke alltid rolig Mindre bruk av tips og triks Hadde kjent beboere over lengre tid Kommuniserte mer og hadde fokus på beboeren også utenfor utageringssituasjoner Så seg selv som mulig utløsende faktor til utagering Ga tilbake den «ulovlige» kaffekoppen En bærende relasjon skal også gi «større handlingsrom» (Røkenes & Hanssen, 2012:28) Ansattes evne til empati og nestekjærlighet (Skau, 2011) Tjenesteyteren vurderer om egen væremåte og stil fremmer eller hindrer relasjonsbygging (Røkenes & Hanssen, 2012) Å være et subjekt innebærer å være en aktør; et selvstendig og selvbestemmende individ (Røkenes & Hanssen, 2012).

Hvorfor ble trygge uten relasjonskompetanse tildelt relasjonskompetanse? - Beboere var rolige - Mer bruk av tips og triks enn samhandling og relasjonsbygging? - Ble sett på som dyktige av ledelsen vanskelig å være kritisk? - Utrygge ansatte opplevde trygghet lite kritisk? Det handler om «hvem vi er som personer» (Skau, 2011:61) Det er ansattes verdier og væremåte som skal være i fokus (Skau, 2011; Røkenes & Hanssen, 2012)

Relasjonskompetanse vs. faglig kompetanse Relasjonskompetansen er det jeg vil sette mye høyere enn fagkompetanse - Enhetsleder Relasjonskompetanse Faglig kunnskap eks: etikk, miljøarbeid, juss Yrkesspesifikke ferdigheter eks: kommunikasjonsferdigheter Relasjonskompetanse er kun en del av helhetlig helse- og sosialfaglig kompetanse (Skau, 2011; Røkenes & Hanssen, 2012) Skiller vi disse fra hverandre, kan vi få ansatte som kan «analyserer» brukerne godt, men som ikke nødvendigvis tilpasser seg brukerne?

Relasjonskompetansens økonomiske goder Trygge ansatte Krevde mindre sikkerhetsutstyr Kunne være alene sammen med beboere som vanligvis hadde to-til-én-bemanning Kunne være sammen med alle beboerne Hadde ikke behov for back-up personale Hadde «relasjonskompetanse», men ikke nødvendigvis formell faglig kompetanse Mulige innsparinger 1. Unngår kjøp av sikkerhetsutstyr 2. Kan ha lavere bemanning 3. Kan ha billigere bemanning En bevisst taktikk? Aner ikke. Håper ikke.

Oppsummering Anerkjenne operasjonalisering Ethvert verktøy krever retningslinjer for anvendelse En god relasjon går alltid to veier og har en jevn maktbalanse Foregår på individnivå «Personlig kritikk» En god personlig relasjon er kanskje effektiv, men er den et etisk egnet verktøy? Økonomisk press fører til «kreative» definisjoner relasjonskompetanse vs. faglig kompetanse Hva gjør vi med uegnede ansatte i våre helse- og omsorgstjenester? Brukernes rett på faglig og etisk forsvarlig bistand vs. ansattes rett på jobb og økonomisk trygghet

Kilder Henriksen, Stine. (2015). Rom for selvbestemmelse. Hentet 29.09.2015 fra: http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/1910817?show=full. Røkenes, Odd H. & Hanssen, Per-Halvard. (2012). Bære eller briste. Kommunikasjon og arbeid med mennesker (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. relasjon i Skau, Greta M. (2011). Gode fagfolk vokser: personlig kompetanse i arbeid med mennesker. (4. Utg.). Oslo: Cappelen Damm akademiske.