Beate Indrebø Hovland og Jorunn Vindegg

Transkript

1 Om yrkeskultur, ansvar og profesjonell feilbarlighet Beate Indrebø Hovland og Jorunn Vindegg FO-dagene Sundvollen,

2 Hvorfor yrkesetikk? Hvorfor et yrkesetisk råd? Forholdet mellom profesjonsorganisasjon og arbeidsorganisasjon

3 Det må av og til gå galt i sosialfaglig arbeid: Ansvarsområdet er krevende Klienter i utsatte livssituasjoner (potensielt ekstra krenkbare) Lite takknemlighet Komplekse problemstillinger Få bagatellmessige oppgaver Trange rammer (tid; organisering, målstyring) Det som sies og gjøres i et konkret møte, vil alltid påvirkes av samspill og kontekst

4 Blir formelle Strammer inn kommunikasjonen Viser til generelle kvaliteter Plasserer ansvaret hos den andre Plasserer ansvaret hos kollektivet

5 Blir formelle «Vi kan ikke se at våre medarbeidere har gjort noe som bryter med gjeldende lover og reguleringer» Strammer inn kommunikasjonen «Går vi inn i det konkrete, kan konflikten eskalere. Det er best å si så lite som mulig» Viser til generelle kvaliteter «Vi er svært opptatt av etisk refleksjon på arbeidsplassen» «De innklagede er noen av våre beste medarbeidere....med høy grad av etisk bevissthet»..med stor personlig integritet» «Det er alltid «barnets beste» som ligger til grunn for våre vurderinger» Plasserer ansvaret hos den andre «Det har vært svært vanskelig å samarbeide med klienten» Plasserer ansvaret hos kollektivet «Det er tjenestestedet som er ansvarlig for kvaliteten på tjenestene, ikke den enkelte arbeidstaker»

6 Yrkeskulturen Er det rom på arbeidsplassen for å Innrømme feil? Gi og motta kritikk? Diskutere/reflektere over vanskelige situasjoner? Være uenige i faglige/verdimessige spørsmål? Be om råd? Forstås et feiltrinn som en trussel mot arbeidsstedets omdømme? Selvforståelsen/profesjonsforståelsen Anses et feiltrinn/en uheldig håndtering som et tegn på inkompetanse eller dårlige holdninger? Har vi et ideal om profesjonell ufeilbarlighet?

7 Tillit eller mistillit til profesjonene? Arbeidsro eller merarbeid? Økt eller redusert opplevelse av krenkelse? Styrket eller svekket (profesjonell) selvfølelse?

8 Å forstå for tidlig Generalisere ut fra tidligere erfaringer Kategorisere og handle på for tynt grunnlag (Be)slutte på grunnlag av risiko Å ville (for mye) på andres vegne Å definere den andres beste (uten å sjekke den andres ståsted) Å forveksle usikkerhet med inkompetanse Å ukritisk tilpasse seg kulturen på arbeidsplassen

9 En yrkeskultur som Er bevisst hvem tjenestene er der for Har syn for kompleksitet og aksept for profesjonell feilbarlighet Gir rom for å diskutere og reflektere over vanskelige situasjoner Er åpen for skjønnsutøvelse Anerkjenner verdimangfold og verdikonflikter Inviterer til dialog og aktivt etterspør de involvertes synspunkter Legger vekt på åpenhet og tydelige begrunnelser Har lav terskel for å beklage

10 Å analysere personer og situasjoner Personen i situasjonen og situasjonen i personen Å stille kritisk reflekterende spørsmål Hva gjør dette med meg? Egne reaksjoner og følelser Hvordan kommer makt til uttrykk i denne situasjonen?

11 Vi har ansvar for det vi har innflytelse over Forholdet mellom idealer og realiteter Faren for å bli forherdet/avstumpet når mismatchen blir for stor (moralsk stress) Muligheten for å gå fra idealisme til realisme: «Hva er det beste jeg kan få til innenfor de til enhver tid gjeldende rammene» Muligheten for å påvirke rammevilkårene Yrkeskultur og handlingsrom påvirkes både av individ og kollektiv, føringer fra ledelse og politiske reguleringer

12 Utdanningene Den enkelte yrkesutøver Arbeidsplassen nærmeste leder FO

13 Vi er mindre til hjelp for andre hvis vi ikke erkjenner og innrømmer at vi både gjør og tar feil; at vi er like feilbarlige som de vi skal forsøke å hjelpe. Hvis vi skal lære av feilene, og unngå å gjøre de samme igjen, er andres tilbakemeldinger gull verdt, også når de risper i selvbildet vårt som gode hjelpere. Skal kritikk kunne møtes konstruktivt, trenger vi også arbeidskulturer som ikke ser negative tilbakemeldinger som et tegn på de ansattes inkompetanse, men som et tegn på vår felles menneskelighet. YERs ønske er at vi med våre ulike roller kan bistå hverandre i å skape og utvikle denne typen kulturer i hjelpetjenestene.

14