Scenarier for Oppland

2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 Strukturelle Opplands attraktivitet 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 betingelser 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 Scenarier for Oppland Demografi, arbeidsplassvekst og kompetansebehov mot 2030 KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 397 2017

Tittel: Scenarier for Oppland Undertittel: Demografi, arbeidsplassvekst og kompetansebehov mot 2030. TF-rapport nr: 397 Forfatter: Knut Vareide Dato: 4. september 2018 ISBN: 978-82-336-0066-2 ISSN: 1501-9918 Pris: 200,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Figur Knut Vareide Prosjekt: Regionale analyser 2017 Prosjektnr.: 20170120 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver: Oppland fylkeskommune Spørsmål om denne rapporten kan rettes til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no Resymé: I denne rapporten er det utarbeidet fire ulike scenarier for utviklingen i Oppland. Scenariene baserer seg på ulike forutsetninger om nasjonal vekst, innvandring og fruktbarhet og viser hvordan utviklingen i Oppland vil bli med høy og lav attraktivitet for næringsliv og bosetting. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand. oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden 1996. 2 Scenarier for Oppland

Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Oppland fylkeskommune. Den er ment å være et underlag for tre nye planer: plan for verdiskaping, plan for samferdsel og plan for kompetanse. Disse tre planene skal utarbeides i løpet av 2017. Bø, 29 august 2017 Knut Vareide Prosjektleder Scenarier for Oppland 3

Innhold Sammendrag... 6 1. Innledning... 8 1.1 Scenarier om hva?... 8 1.2 Struktur og attraktivitet... 8 2. Strukturelle forhold... 10 2.1 Innvandring... 11 2.2 Fruktbarhet... 13 2.3 Hvilke bransjer vil vokse?... 14 2.4 Hvordan vil de strukturelle forholdene påvirke veksten i Oppland?... 15 3. Hvor attraktiv kan Oppland bli?... 17 4. Scenario 1: Attraktiv i medvind... 19 4.1 Historien om et attraktivt Oppland i oppgangstider... 19 4.2 Tallene bak scenariet «Attraktiv i medvind»... 20 4.2.1 Demografien... 20 4.2.2 Arbeidsplassene... 21 4.2.3 Sysselsetting og pendling... 23 4.2.4 Utdanning og rekrutteringsbehov... 25 5. Scenario 2: Nå er det krise!... 28 5.1 Historien om Oppland som mislykkes samtidig som det er harde tider... 28 5.2 Tallene bak scenariet «Nå er det krise!»... 29 5.2.1 Demografien... 29 5.2.2 Arbeidsplassene... 31 5.2.3 Sysselsetting og pendling... 33 5.2.4 Utdanning og rekrutteringsbehov... 34 6. Scenario 3: Tapte muligheter... 36 6.1 Historien om et mislykket Oppland i gode tider for Norge... 36 6.2 Tallene bak scenariet «Tapte muligheter»... 37 4 Scenarier for Oppland

6.2.1 Demografien... 37 6.2.2 Arbeidsplassene... 39 6.2.3 Sysselsetting og pendling... 41 6.2.4 Utdanning og rekrutteringsbehov... 42 7. Scenario 4: Attraktiv i motvind... 45 7.1 Historien om et attraktivt Oppland i vanskelige tider... 45 7.2 Tallene bak scenariet «Attraktiv i motvind»... 46 7.2.1 Demografien... 46 7.2.2 Arbeidsplassene... 48 7.2.3 Sysselsetting og pendling... 50 7.2.4 Utdanning og rekrutteringsbehov... 51 8. Scenariene i sammenheng... 54 8.1 Befolkningsveksten... 54 8.2 Demografien... 55 8.3 Forsørgerbyrden... 56 8.4 Utdanningsnivå... 57 8.5 Rekrutteringsbehov... 58 9. Regionene i Oppland... 59 9.1 Befolkningsutviklingen i regionene... 59 9.2 Forsørgerbyrden i regionene... 61 9.3 Antall barn i skolepliktig alder i regionene... 63 9.4 Arbeidsplassene... 65 Scenarier for Oppland 5

Sammendrag Utviklingen i Oppland vil være et resultat av ytre utviklingstrekk og Opplands egen evne til å skape attraktivitet for bosetting og næringsliv. De ytre utviklingstrekkene kan ikke Oppland gjøre noe med. Handlingsrommet til Oppland er å skape attraktivitet for næringsliv og bosetting. I denne rapporten beskriver vi fire scenarier for utviklingen i Oppland. Det er flere forhold som vil påvirke utviklingen i Oppland. Hvordan blir den økonomiske veksten i Norge? Blir det lavere innvandring og fallende befolkningsvekst i Norge, eller vil veksten bli høy? Fruktbarheten vil også kunne bli høyere eller lavere. Det vil etter hvert få stor betydning for alderssammensetningen. Den strukturelle utviklingen i næringslivet kan være til gunst for Oppland, dersom det blir gode vekstbetingelser for de bransjene som Oppland har mye av. Men utviklingen kan også gjøre det vanskeligere for næringslivet i fylket. Dette er forhold som vil bety mye for utviklingen i Oppland, men som Oppland selv ikke kan påvirke i særlig grad. Vi har lagt to scenarier det alle disse strukturelle forholdene utvikler seg gunstig for Oppland. Vi kan si at Oppland blir heldig. Så er det laget to scenarier der de strukturelle forholdene utvikler seg i ugunstig retning. Opplands handlingsrom er å skape kvaliteter som gjør at fylket blir mer attraktivt for næringslivet og som skaper bedre vekstbetingelser for det eksisterende næringslivet. Samtidig må Oppland også skape kvaliteter som gjør at fylket blir mer attraktivt som bosted. Oppland kan ikke velge om de strukturelle betingelsene blir gode eller dårlige. Men de kan velge å skape attraktivitet for næringsliv og bosetting. I to av scenariene lykkes Oppland i å skape høy attraktivitet, både for næringsliv og bosetting. Vi har da forutsatt at alle de seks regionene blir attraktive for næringsliv og bosetting. Verdiene for attraktivitet er satt slik at vi har eksempler på regioner med tilsvarende attraktivitet de ti siste årene. Vi tror det er nødvendig at kommunene og regionene deltar aktivt i innsatsen for å skape attraktivitet i Oppland for å skape denne høye attraktiviteten. I to av scenariene mislykkes Oppland i å skape attraktivitet. Scenariene viser at det er svært stor usikkerhet om hva utviklingen vil bli i Oppland, med hensyn til befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling og rekrutteringsbehov for ansatte med ulik grad av formell kompetanse. Ett forhold er ganske forutsigelig. Det vil bli en sterk økning i antall eldre innbyggere. Utviklingen i antall barn varierer mye i de ulike scenariene. Skapes det høy attraktivitet for næringsliv og bosetting, vil det ha spesielt stor betydning for hvor mange barn det vil bo i Oppland i 2030. Attraktivitet er derfor ikke bare viktig for vekst i befolkning og arbeidsplasser. Attraktivitet er også viktig for å få en yngre befolkning. Med lav attraktivitet vil antall barn falle dramatisk. Det vil legge press på skolestrukturen i retning av nedleggelser av skoler med påfølgende uro og misnøye. Det gjelder spesielt de minst sentrale regionene. Alle scenariene viser økt pendling ut og inn av fylket. Behovet for bedre kommunikasjoner er klart til stede. Forbedrede kommunikasjoner internt på Innlandet vil også være gunstig. Det gjør at arbeidsmarkene bli bedre integrert. Med bedre integrerte arbeidsmarkeder blir innbyggernes valgmuligheter for arbeid bedre. Om bedre kommunikasjoner vil slå ut i økt innflytting til Oppland er imidlertid ikke sikkert. Det planlegges bedre kommunikasjoner over hele Østlandet. Det er dermed mange steder som vil få bedre kommunikasjoner de neste årene. Alle kan ikke få økt innflytting samtidig. De som er mest attraktive som bosteder vil få de største gevinstene av 6 Scenarier for Oppland

bedre kommunikasjoner. Men det er naturligvis svært viktig at Oppland også får sin del av investeringer og forbedringer av kommunikasjoner. Ellers vil de sakke akterut i forhold til de som får forbedringer. Det er laget scenarier for utvikling av utdanningsnivå i Oppland og rekrutteringsbehov for ansatte med og uten høyere utdanning. Stadig flere tar høyere utdanning, og utdanningsnivået vil øke både i Oppland og resten av landet. Alle scenariene viser at det blir behov for mange nye ansatte med høyere utdanning i Oppland. En av årsakene til det, er at vi regner med en vekst i antall offentlig ansatte i alle scenarier. I det offentlige vil det være klart størst etterspørsel etter ansatte med høyere utdanning. Arbeidsplassutviklingen i næringslivet er langt mer usikker enn arbeidsplassutviklingen i offentlig sektor. Det kan bli sterk vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i Oppland, hvis næringsattraktiviteten er høy og de strukturelle betingelsene er gode. Det kan imidlertid også bli nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet, dersom attraktiviteten er lav. Næringslivet har størst etterspørsel etter ansatte uten høyere utdanning. Dermed får vi det noe overraskende resultatet at utdanningsnivået i Oppland blir høyere med lav attraktivitet enn med høy attraktivitet. Med lav attraktivitet og nedgang i næringslivet vil svært mye av rekrutteringsbehovet være fra offentlig sektor som ønsker høyt utdannede. Det vil skape sterk ubalanse i arbeidsmarkedet ettersom det fremdeles vil være mange innbyggere i Oppland som ikke har tre års høyskoleutdanning som vil stå utenfor arbeidsmarkedet eller være tvunget til å flytte. Det kan derfor se ut til at det er en større utfordring for Oppland å skape flere arbeidsplasser som ikke krever høy formell utdanning enn å skape såkalte kompetansearbeidsplasser. Til slutt i rapporten har vi vist scenarier for utviklingen av de seks regionene. Regionene har ulike forutsetninger for å oppnå vekst. Lillehammerregionen har en mer robust struktur og har liten risiko for sterk nedgang i antall arbeidsplasser. Hadeland har en beliggenhet som gjør regionen mer robust for utflytting og nedgang i folketallet. Regionene lengst nord, Midt- og Nord- Gudbrandsdal og Valdres, har klart størst sårbarhet for både nærings- og befolkningsnedgang. Alle regionene vil få en sterk økning i antall eldre. Det kommer av dagens aldersstruktur. Forsørgerbyrden vil øke, det vil si antall innbyggere i arbeidsaktiv alder per innbygger over 67 år vil gå ned i alle regionene. De seks regionene vil også med stor sannsynlighet oppleve at antall barn i grunnskolealder vil synke de neste seks årene. Det er mulig å snu denne nedgangen til vekst etter 2023, men da må det skapes høy attraktivitet både for næringsliv og bosetting. Scenarier for Oppland 7

1.1 Scenarier om hva? 1. Innledning Scenariene for Oppland skal brukes som grunnlag for utarbeidelse av tre regionale fylkeskommunale planer: Plan for verdiskaping, plan for samferdsel og plan for kompetanse. Scenariene vil derfor fokusere på utviklingen av samfunnstrekk som er relevante for disse planene. Scenariene skal vise hvordan utviklingen blir med hensyn til: Befolkningsvekst Utvikling i ulike aldersgrupper: Førskolealder, skolealder, videregående, unge voksne, voksne og eldre. Antall personer i yrkesaktiv alder per innbygger over 67 år (forsørgerbyrden) Sysselsetting og antall arbeidsplasser i ulike sektorer og bransjer Inn- og utpendling Antall sysselsatte og antall arbeidsplasser med og uten høyere utdanning og behov for rekruttering av personer med og uten høyere utdanning. 1.2 Struktur og attraktivitet Vi sorterer forhold som påvirker samfunnsutviklingen i to grupper. Den ene gruppen kaller vi strukturelle forhold. Det er forhold som har påvirket og vil påvirke utviklingen i Oppland, men som ikke kan påvirkes lokalt eller regionalt: Vil det bli vekst i antall arbeidsplasser og sterk befolkningsvekst i Norge de neste årene? Eller vil den økonomiske veksten bli lav slik at også innvandringen og befolkningsveksten reduseres? Det vil ha stor betydning for hvilken vekst det blir i Oppland og regionene i Oppland. Hvilke bransjer vil vokse mest og hvilke vil krympe de neste årene? Det vil ha stor betydning for hvorvidt Oppland får sterkere eller svakere næringslivsvekst enn andre fylker. Hvis veksten kommer i bransjer som det er mye av i Oppland, vil det skape større vekst i fylket. Vil det sentraliserende flyttemønsteret fortsette? Det vil svekke befolkningsveksten i små kommuner som ligger langt fra de største arbeidsmarkedene. Steder kan påvirke egen vekst gjennom å være attraktive. Steder som er attraktive vokser mer enn forventet ut fra de strukturelle forholdene. Attraktivitet skapes gjennom å endre stedets kvaliteter slik at det blir mer attraktivt å bo og flytte til stedet (bostedsattraktivitet) eller gjennom å endre kvaliteter slik at det blir mer attraktivt å drive næringsvirksomhet på stedet (næringsattraktivitet). Når Oppland skal lage nye planer for verdiskaping, kompetanse og samferdsel er det nettopp for å skape bedre kvaliteter i fylket og regionene og dermed bedre betingelser for vekst. Dersom Oppland lykkes, vil fylket blir mer attraktivt og veksten blir bedre enn forventet ut fra de strukturelle betingelsene. Vi vil derfor lage scenarioer for hvilken vekst og utvikling Oppland vil få dersom de oppnår høy attraktivitet for bosetting og næringsliv i alle regionene. Det er også interessant å se på scenarier for utviklingen dersom regionene får lav attraktivitet. 8 Scenarier for Oppland

Høy attraktivitet Ugunstige vekstbetingelser Attraktiv i motvind Strukturelle Nå er det krise! Opplands attraktivitet Attraktiv i medvind betingelser Tapte muligheter Gunstige vekstbetingelser Lav attraktivitet Vi vil lage fire scenarier: I to av disse vil Norges vekst være sterk og den strukturelle utviklingen vil være til gunst for Oppland. Dette vil representere en heldig utvikling for Oppland. Scenariet der Oppland er attraktivt og vekstbetingelsene er gode har vi kalt «Attraktiv i medvind». Det er naturligvis det beste scenariet, der alt lykkes for Oppland. Scenariet der Oppland har gunstige vekstbetingelser samtidig som attraktiviteten blir lav kalles «Tapte muligheter». I de to andre scenariene vil Norges vekst bli svak samtidig som den strukturelle utviklingen vil være ugunstig for Oppland. Scenariet der Oppland lykkes i å bli et attraktivt fylke både for bosetting og næringsliv, men hvor vekstbetingelsene er lite gunstige er kalt «Attraktiv i motvind». Scenariet der vekstbetingelsene for Oppland blir lite gunstige samtidig som Oppland mislykkes med å skape attraktivitet er kalt «Nå er det krise!». Dette er scenariet der alt slår feil for Oppland. Scenarier for Oppland 9

2. Strukturelle forhold Vi skal nå gjøre rede for hvordan utviklingen i de strukturelle forholdene av betydning for Opplands utvikling har vært, hvordan de tenkes å utvikle seg og på hvilken måte de vil påvirke utviklingen. Historien om et gunstig scenario for Oppland: Norge opplever en jevn og sterk økonomisk vekst, som de hadde i perioden 2000 til 2015, men uten store kriser og tilbakeslag. Næringslivet har vekst i antall arbeidsplasser. Veksten i næringslivet blir spesielt sterk innen bioøkonomi, landbruk, skogbruk, industri som foredler produkter fra landbruket, og reiseliv. Dette er bransjer som Oppland hadde mye av i 2017 og som ble satset spesielt mye på. Norge blir gradvis mindre oljeavhengig. Som følge av den gode økonomiske veksten blir det ganske sterk netto innvandring til Norge, spesielt fra andre europeiske land som blir lokket til Norge på grunn av det gode arbeidsmarkedet. Flyttemønsteret blir mindre sentraliserende. God økonomisk utvikling utenfor de store byene skaper større optimisme og bolyst på mange småsteder, samtidig som den høye befolkningsveksten skaper pressproblemer og høye boligpriser i de store byene. Den generelle optimismen gir også høyere fruktbarhetstall og fødselstallene stiger. Historien om et lite gunstig scenario for Oppland: Den økonomiske utviklingen i Norge hangler. En lykkes ikke med så skape vekst i næringslivet. Oljeavhengigheten fortsetter, men lønnsomheten i oljebransjen når aldri gamle høyder. Fiske og havbruk overtar som de store eksportbransjene. Det offentlige må spare, og velger å foreta kuttene i offentlig forbruk i kommunesektoren. Tjenesteytende næringer har noe vekst, mens landbruk og tradisjonell industri har nedgang og preges av stadig rasjonalisering slik at antall ansatte stadig synker. Nettoinnvandringen til Norge blir lav og gir små vekstimpulser til folketallsvekst. Fruktbarheten synker mot nivåer som er vanlige i resten av Vest-Europa. Det sentraliserende flyttemønsteret forsterkes, ettersom det er rikelig med boliger i de største byene med et lavere prisnivå enn tidligere. Utsiktene til jobb er mye bedre i byene, som har en stor tjenesteytende sektor. Begge disse scenariene er mulige scenarier for årene fram til 2030. Vi har ingen muligheter til å vite hvilket som blir realisert. Nye forhold og trender vil oppstå som vi aldri har tenkt på. Hensikten med scenariene er å vise hvordan ulike scenarier vil slå ut for utviklingen i Oppland. Det gir oss bedre innsikt i hvordan ting henger sammen. I resten av dette kapitlet skal vi gjøre rede for de ulike betingelsene vi legger inn i scenariene i detalj. 10 Scenarier for Oppland

2.1 Innvandring Norges innvandring betyr mye for befolkningsutviklingen, både i Oppland og alle andre steder i Norge. For å få et bilde på hva innvandringen har betydd for befolkningsutviklingen i Oppland, kan vi se hvordan nettoinnvandring, innenlands flytting og fødselsbalansen har påvirket befolkningsveksten i Oppland etter 2000. 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0,6 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflyttingprosent -0,8 2017K1 2016K1 2015K1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Figur 1: Befolkningsendringer, dekomponert, siste 12 måneder, målt hvert kvartal. Oppland har fødselsunderskudd. Det har dødd fler enn det er født i fylket siden 2000. Samtidig har flyttebalansen mellom Oppland og resten av Norge vært negativ i nesten alle periodene etter 2001. Uten innvandring ville folketallet i Oppland ha sunket ganske mye. Det er derfor ganske innlysende at nivået til Norges nettoinnvandring vil ha stor betydning for hvilken befolkningsutvikling det vil bli i Oppland de neste årene. Scenarier for Oppland 11

Lav vekst Høy vekst SSBs 4M Faktisk 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 2: Årlig nettoinnvandring til Norge i prosent av folketallet. Den svarte linjen viser hvordan nettoinnvandringen til Norge ha utviklet seg fra 2000 til og med 2016. Nettoinnvandringen økte fra et nivå rundt 0,2 prosent av folketallet til nesten en prosent i 2012 og 2013. Etter 2013 har nettoinnvandringen nesten blitt halvert. SSB har i sin middelframskriving av folketallet beregnet at nettoinnvandringen til Norge skal bli 0,71 prosent i 2017. Så langt ser det ut til at nettoinnvandringen i 2017 blir mye lavere. I 2016 ble nettoinnvandringen til Norge 0,5 prosent. Vi har lagt til grunn et 0-scenario der nettoinnvandringen blir som framskrevet av SSB. I lavvekst-scenariet vil nettoinnvandringen til Norge falle til nivået på begynnelsen av 2000-tallet. I høyvekstscenariet vil nettoinnvandringen til Norge øke til 0,8 prosent. 12 Scenarier for Oppland

2.2 Fruktbarhet Når vi skal beregne den demografiske utviklingen i framtida, får utviklingen i fruktbarhet stor betydning. SSB beregner såkalte fruktbarhetstall. Tallet viser hvor mange barn en gjennomsnittskvinne vil få over livsløpet. 2,5 Lav Høy SSBs 4M Faktisk 2 1,5 1 0,5 0 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Figur 3: Fruktbarhetstall for Norge, 2000 til 2016, samt fruktbarhetstall for scenariene. Fruktbarhetstallene endres over tid, og varierer mye fra land til land. Det er derfor ikke usannsynlig at fruktbarhetstallene for Norge vil endres de neste årene. Hvilken vei endringene vil gå er naturligvis vanskelig å spå. I høyvekstscenariet er fruktbarhetstallet antatt å stige til 2. Det er en økning fra 2016, da fruktbarhetstallet var på 1,71. I 2009 var fruktbarhetstallet i Norge 1,98. Et fruktbarhetstall på 2 er derfor ikke usannsynlig. I lavvekstscenariet er fruktbarhetstallet forventet å synke til 1,5. Trenden i fruktbarheten har vært negativ de siste åtte årene. Et fortsettelse av denne trenden er derfor tenkelig. Fruktbarhetstall på 1,5 er heller ikke oppsiktsvekkende lavt. Tyskland og Sveits hadde til sammenlikning et fruktbarhetstall på henholdsvis 1,44 og 1,55 i 2016 (tall fra CIA: The world factbook). Fruktbarheten påvirker ikke befolkningsveksten så mye på kort sikt. Men når vi skal beregne hvor mange barn det er i framtiden på ulike steder, vil endringer i fruktbarheten ha mye å si. Scenarier for Oppland 13

2.3 Hvilke bransjer vil vokse? Vi har laget et 0-scenario som vi mener er den mest nærliggende framskrivingen av vekst i ulike bransjer og sektorer, samt et gunstig og et lite gunstig scenario for Oppland i henhold til historiene vi gjenga innledningsvis. I tabellen under ser vi de årlige vekstratene i de tre ulike scenariene, samt de årlige vekstratene i de siste ti årene. Tabell 1: Årlige vekstrate i ulike bransjer og sektorer. Gjennomsnitt 2007-2016 0-scenario Høy Lav Anna industri -2,0-2,4 2,0-3,0 Næringsmidler -0,4-0,5 1,0-1,0 Olje- og gass utvinning 2,7-1,9-3,0 0,0 Prosessindustri -2,1-1,7-1,7-1,7 Verkstedindustri -1,3-2,6 0,0-2,6 Fisk -0,3-0,1-1,0 1,5 Gruve 0,3-1,2-1,2-1,2 Landbruk -4,1-2,7 1,0-3,0 Olje- og gass tjenester 6,7-1,8-2,5 0,0 Teknisk/vitenskap 1,0 0,5 0,5 1,5 Tele og IKT 2,9 2,0 0,5 2,0 Aktivitet 1,6 1,4 1,4 1,4 Handel 0,1-0,4-0,4-0,4 Overnatting 0,3-0,1 1,5-0,5 Servering 2,6 3,1 3,1 3,1 Agentur og engros -0,2-1,0-1,0 0,0 Bygg og anlegg 2,8 1,3 1,9 0,5 Diverse 1,1 0,7 0,7 0,7 Finans, eiendom, utleie -0,8-1,3-1,3 1,0 Forr tjenesteyting 3,3 1,4 0,5 1,8 Transport -0,4-0,7-0,7-0,7 Utleie av arbeidskraft 1,6 0,0 0,0 0,0 Lokale næringer 2,1 1,2 1,2 1,2 Kommune 1,9 1,6 2,0 0,5 Stat 1,9 2,0 0,5 2,0 Fylke 0,9 0,5 1,0 0,0 0-scenariet er hovedsakelig en framskriving av trender fra de siste ti årene med unntak av at oljenæringene antas å krympe. Veksten blir også generelt lavere de neste årene i forhold til de ti foregående. Det er fordi befolkningsveksten i arbeidsdyktig alder forventes å bli lavere. Høyvekstscenariet har bedre vekst i landbruk og næringsmiddelindustri samt anna industri som omfatter trevareindustri. Det er også sterkere vekst i overnatting. Veksten i det offentlige i dette scenariet kommer hovedsakelig i kommunal sektor. Høyvekstscenariet har en svakere utvikling innen olje og gass, fisk og flere tjenesteytende næringer. Det er altså et høyvekstscenario for Oppland, med bedre utvikling i de bransjene Oppland har mye av og svakere utvikling i bransjer som det er lite av i Oppland. I lavvekstscenariet er endringene i forhold til 0-scenariet motsatt av høyvekstscenariet. Det en strukturell utvikling som vil gi lavere arbeidsplassvekst i Oppland. 14 Scenarier for Oppland

2.4 Hvordan vil de strukturelle forholdene påvirke veksten i Oppland? Så langt har vi redegjort i detalj for hvordan vi har valgt ut verdier for strukturelle forhold for to scenarier. I høyvekstscenariet er den økonomiske veksten i Norge høy, innvandringen blir høy og fruktbarheten øker. Samtidig er den bransjemessige strukturelle utviklingen til gunst for Oppland. I lavvekstscenariet er bildet speilvendt. Norge får lav vekst, innvandring og fruktbarhet samtidig som bransjer som Oppland har mye av får lav vekst. I figuren under ser vi hvordan dette slår ut i befolkningsveksten i Oppland. 210000 205000 200000 195000 190000 185000 0-scenario Lav innvandring Høy innvandring Lav innvandring og fruktbarhet Høy innvandring, fruktbarhet og gunstig bransjeustvikling Lav innvandring, fruktbarhet og ugunstig bransjeutvikling Høy innvandring og fruktbarhet 189 479 209 154 206 569 203 327 196 359 188 984 186 755 185 290 180000 175000 170000 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 4: Folketallet i Oppland med ulike strukturelle betingelser. 0-scenariet har en vekst i folketallet i Oppland fra 189 479 innbyggere i 2017 til 196 359 innbyggere i 2030. Det er noe lavere vekst enn SSBs middelframskriving. Årsaken til at vårt 0-scenario er lavere enn SSBs framskriving er at veksten i 2016 og så langt i 2017 allerede har vært lavere enn SSB framskrev. For årene fra og med 2018 har vi lagt til grunn samme netto innvandring som SSB framskrev i sitt hovedalternativ. I høyvekst-scenariet vil folketallet i Oppland øke til 209 154 innbyggere i 2030. Vi ser at høyere innvandring til Norge alene gjør at veksten i folketallet blir omtrent 7 000 sterkere. Høyere fruktbarhet vil øke folketallet i Oppland med omtrent 3 000 og en mer gunstig bransjeutvikling gjør at folketallet øker med ytterligere 3 000. Det er fordi Oppland får sterkere arbeidsplassvekst med en mer gunstig bransjeutvikling og vi har beregnet hva dette vil utgjøre i økt innflytting til Oppland. I lavvekstscenariet vil folketallet i Oppland synke til 185 290 innbyggere i 2030. Scenarier for Oppland 15

Vi kan også vise hvordan arbeidsplassveksten i Oppland vil bli i høy- og lavvekstscenariet. 100000 98 280 95000 94 423 90000 85000 86 942 90 674 86 764 84 646 80000 75000 0-scenario Lav innvandring Høy innvandring Lav innvandring og gunstig bransjeutvikling Høy innvandring og gunstig bransjeutvikling 70000 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Figur 5: Antall arbeidsplasser i Oppland med ulike strukturelle betingelser. I høyvekstscenariet vil antall arbeidsplasser i Oppland øke fra 86 942 i 2016 til 98 280 i 2030. I lavvekstscenariet vil antall arbeidsplasser i Oppland synke til 84 646. 16 Scenarier for Oppland

3. Hvor attraktiv kan Oppland bli? Vi har så langt vist hvordan utviklingen i Oppland vil bli sterkt påvirket av ytre forhold. Dersom veksten i Norge blir høy, med høy innvandring, sysselsettingsvekst og høy fruktbarhet samtidig som den strukturelle bransjeutviklingen er til gunst for Oppland, vil det bli en ganske god vekst i både befolkning og antall arbeidsplasser i Oppland. Dersom det motsatte skjer, ligger det an til å bli nedgang. Dette er strukturelle utviklingstrekk som ikke Oppland selv kan påvirke. Når Oppland fylkeskommune setter i gang med nye planer for verdiskaping, samferdsel og kompetanse, er det nettopp for å påvirke egen utvikling. Gjennom plan for verdiskaping skal en skape mer vekst i næringslivet. Planene for samferdsel og kompetanse skal også virke simulerende for veksten i antall arbeidsplasser. Samtidig arbeides det også for å skape bostedsattraktivitet. Den nye samferdselsplanen vil også bidra til å styrke bostedsattraktiviteten gjennom å gjøre større arbeidsmarkeder tilgjengelig for de som er bosatt i fylket. Vi skal lage to scenarier for Oppland og regionene der vi se hvordan utviklingen blir dersom en lykkes med å skape gode vekstbetingelser for næringslivet og samtidig skaper attraktive bosteder som folk ønsker å flytte til. Regionene i Oppland er attraktive for både næringsliv og bosetting i disse scenariene. I ett av scenariene faller den positive attraktiviteten sammen med at den strukturelle utviklingen i Oppland er gunstig. I det andre av disse scenariene er regionene i Oppland attraktive, men de strukturelle betingelsene er vanskelige. Tilsvarende lager vi to scenarier der regionene i Oppland blir lite attraktive for både bosetting og næringslivet. Hvor attraktiv kan en region bli? Hvis vi skal lage scenarier for Oppland og regionene som viser utviklingen dersom de lykkes med å bli attraktive for næringsliv og som bosted, må vi ha en oppfatning av hvor attraktiv det er realistisk å bli for en region. Hvor stor ekstra vekst i næringslivet er det mulig å skape? Og hvor mye ekstra innflytting kan skapes gjennom å bli et attraktivt bosted? Svaret på dette spørsmålet kan løses gjennom å se på hvor stor ekstra vekst de mest attraktive regionene har hatt de siste årene. Vi velger da ikke tilfeldige størrelser for ekstra vekst som skapes av attraktivitet. Verdiene for attraktiviteten er satt slik at vi kan finne eksempler på regioner som har hatt en like høy attraktivitet de siste ti årene. Da unngår vi å lage scenarier som er helt urealistiske. På neste side kan vi se hvor høy attraktivitet de mest attraktive regionene i Norge har hatt de siste ti årene. Samtidig kan vi se hvor attraktive regionene i Oppland har vært. Scenarier for Oppland 17

Bostedsattraktivitet Hitra/Frøya 0,8 0,5 0,3 Hallingdal Oppdal/Rennebu Øvre Romerike 0,0 Valdres Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Hadeland Kongsberg/Numedal Gjøvikregionen Lillehammerregionen Voss -0,3-0,5-2,0-1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 Næringsattraktivitet Figur 6: Verdier for bosteds- og næringsattraktivitet for regionene de ti siste årene. For bostedsattraktivitet er verdiene årlig ekstra nettoinnflytting. For næringsattraktivitet er verdiene årlig ekstra vekst i næringslivet. De mest attraktive regionene de ti siste årene har vært Hitra/Frøya og Øvre Romerike. Det er regioner som både har hatt langt sterkere vekst i næringslivet enn forventet samtidig som at de har hatt høyere nettoinnflytting enn forventet. Gjøvikregionen har hatt bedre næringslivsvekst og bedre nettoflytting enn forventet og hører til blant regionene som har vært attraktive. Valdres og Lillehammerregionen har hatt bedre nettoflytting enn forventet og har vært attraktive som bosted, men har hatt svakere vekst i næringslivet enn forventet og derfor lav næringsattraktivitet. Midt- og Nord-Gudbrandsdal og Hadeland har verken vært attraktive for næringsliv eller bosetting. Den blå prikken i figuren viser hvor høy attraktivitet vi legger inn for regionene i scenariene med høy attraktivitet. Regionene vil da skape bostedsattraktivitet som tilsvarer en ekstra innflytting på 0,24 prosent av folketallet hvert år. Vi ser at regioner som Hallingdal og Oppdal/Rennebu er regioner som har hatt høyere bostedsattraktivitet en dette. Det er derfor ikke umulig for regionene i Oppdal å oppnå en slik bostedsattraktivitet. Verdiene for næringsattraktivitet er satt slik at de er noe lavere enn næringsattraktiviteten som for eksempel Voss og Kongsberg/Numedal har oppnådd de ti siste årene. Vi lager også to scenarier med tilsvarende lav attraktivitet. Verdiene for disse scenariene er vist med den røde prikken. 18 Scenarier for Oppland

4. Scenario 1: Attraktiv i medvind 4.1 Historien om et attraktivt Oppland i oppgangstider Årene mellom 2017 og 2030 var en periode hvor alt lykkes for Oppland. Gjennom plan for verdiskaping i Oppland fant en nøkkelen til å skape vekst i næringslivet i fylket. Fylkeskommunen fikk med seg regionene for en ny giv for næringsutvikling. Regionene fikk mobilisert kommunene sine i forsterket satsing på innovasjon, nyskaping og vekst i verdiskaping og arbeidsplasser i næringslivet. Samtidig virket de parallelle planene for kompetanse og samferdsel til å forsterke næringsutviklingen i stor grad. Næringslivet i Oppland hadde vekst og behov for nye arbeidstakere og fikk god tilgang på kompetent arbeidskraft, både fra kompetanseinstitusjoner i eget fylke og gjennom god rekruttering fra andre steder. Det ble lagt merke til at Oppland var blitt et vekstkraftig og innovativt fylke. Både byer og mindre tettsteder hadde arbeidet målrettet for å styrke attraktiviteten som bosted. Det gjorde at det ble lett å få kompetente søkere til ledige stilinger. Gjennom den nye samferdselsplanen hadde kommunikasjonene ut av fylket, spesielt til Oslo blitt bedre. Det ble lett å bo i sørlige deler av Oppland og pendle til Oslo og Akershus. Ikke minst ble det bedre kommunikasjoner mellom de ulike regionene og kommunene på Innlandet. Arbeidsmarkedene vokste sammen. Folk opplevde at en kunne nå mange interessante arbeidsplasser med adresse i Oppland. Kommunikasjonene ble forbedret, både internt på Innlandet og mellom Oppland og Oslo. Det gjorde at antall pendlere ut og inn til Oppland økte. Det ble spesielt sterk økning i antall personer som pendlet inn til Oppland. Det var fordi arbeidsplassveksten i Oppland ble sterk. Den vellykkede satsingen på verdiskaping, kompetanse og samferdsel falt sammen med en stabil vekstperiode for Norge. Norge fikk høy økonomisk vekst og høy vekst i folketallet gjennom at det var høy innvandring fra andre land i Europa. Det gode arbeidsmarkedet i Norge gjorde at det var stabil og høy arbeidsinnvandring. Veksten i næringslivet kom spesielt innen bioøkonomi og eksportrettet industri. En vellykket internasjonal satsing på klima førte til at rammebetingelsene ble langt bedre både for landbruk, skogbruk og industriell utnyttelse av råvarer fra landbruket. Olje- og gassnæringene ble gradvis bygd ned og erstattet av vekst i den nye bioøkonomien. Oppland satset tidlig på bioøkonomi og var en pioner på området. De gode økonomiske tidene førte til optimisme og fruktbarheten økte. Oppland fikk en sterk vekst i folketallet, som økte til 223 000 innbyggere i 2030. Veksten i folketallet kom som følge av stor netto innflytting, både fra utlandet og andre deler av Norge. Innflyttingen kom dels av at arbeidsplassutviklingen i Oppland var god, og dels fordi mange steder i Oppland hadde arbeidet aktivt for å bli mer attraktive bosteder. Innflyttingen var spesielt sterk for unge voksne, og småbarnsfamilier. Den sterke innflyttingen av unge førte til at barnetallene i Oppland økte. Det ble flere barn i barnehagealder og i skolealder. Mange barnehager og skoler måtte bygges ut. Antall ungdom i videregående alder begynte etter hvert å øke også. Oppland hadde en ganske stor andel eldre i befolkningen i 2016. Antall eldre i Oppland økte da også ganske mye fram mot 2030. Forsørgerbyrden, det vil si antall personer i yrkesaktiv alder per pensjonist fortsatte å gå ned fram til 2030, men mindre enn i mange andre fylker. Scenarier for Oppland 19

Kompetansenivået blant arbeidstakere og innbyggere i Oppland økte litt mer enn ellers i landet. Som følge av sterk vekst i tradisjonell industri, reiseliv og handel, hadde Oppland mange arbeidsplasser å tilby også til unge mennesker uten høyere utdanning. Arbeidsledigheten ble dermed blant de laveste i landet. 4.2 Tallene bak scenariet «Attraktiv i medvind» Historien om scenariet er ikke fri fantasi. Den er basert på framskrivinger med Telemarksforskings attraktivitetsmodell. Det er lagt til grunn at Norge får høy vekst i sysselsetting, høy netto innvandring, at fruktbarheten øker og at den strukturelle utviklingen er gunstig for Oppland. Disse forutsetningene er redegjort for i kapittel 2. Samtidig har vi lagt til grunn at alle de seks regionene greier å skape høy attraktivitet for både bosetting og næringsliv. Verdiene for attraktivitet er ikke urealistisk høye hver for seg. Vi har valgt verdier for attraktivitet som noen norske regioner har hatt de siste ti årene. Vi skal nå redegjøre for tallene i dette scenariet for fire tema: demografi, arbeidsplasser, sysselsetting og pendling og utdanningsnivå. Det er disse tallene som ligger til grunn for historien. 4.2.1 Demografien Folketallet i Oppland økte ganske raskt og passerte 223 000 innbyggere i 2030. På samme tid økte befolkningen i Norge til 6,17 millioner innbyggere. Befolkningsveksten i Oppland var omtrent den samme som veksten i befolkningen på landsbasis. Men Oppland fikk ganske høy netto innflytting, noe som gjorde at befolkningen ble forynget. Det var spesielt barnefamilier som flyttet inn til Oppland. Som følge av det, og at fruktbarheten ble høyere, ble den negative fødselsbalansen i Oppland snudd til et positivt fødselsoverskudd. Ikke minst ble det en etterlengtet vekst i antall barn og unge i Oppland. I tabellen under ser vi hvordan antall innbyggere i ulike alderstrinn utviklet seg. Tabell 2: Antall innbyggere i ulike alderstrinn i 2000, 2017 og i 2030 i scenariet «attraktiv i medvind». 2000 2017 2030 0-5 år 13 037 11 033 16 470 6-15 år 22 179 21 435 23 854 16-19 år 8 504 9 637 9 090 20-29 år 22 768 22 889 25 907 30-67 år 87 681 92 381 105 386 67 + 28 532 32 104 42 626 Oppland hadde hatt en urovekkende nedgang i antall barn fra 2000 til 2017. Dette svekket grunnlaget for mange barnehager og skoler, særlig i minst sentrale områdene. Etter hvert begynte barnekullene å vokse. Mot slutten av perioden ble det vekst i antall barn i alle regionene. Antall ungdom i typisk videregående alder fortsatte å synke, men de store barnekullene i yngre aldersgrupper gjorde at en forventet vekst i denne aldersgruppen de neste årene. 20 Scenarier for Oppland

Den største veksten kom i aldersgruppen 30-50 år. Dette er den typiske aldersgruppen for innflyttere til Oppland. Antall eldre fortsatte å øke ganske mye. Det var mange innbyggere i Oppland i 50- og 60-årene i 2017. Folk i denne aldersgruppen flytter ikke så ofte. Innbyggerne i Norge levde gradvis lenger, og det bidro også til vekst av antall eldre. Dermed ble det stadig færre personer i arbeidsdyktige alder i forhold til antall eldre. 4,0 3,5 3,0 3,6 3,3 2,9 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 7: Antall personer i arbeidsdyktig alder (20-66) per person 67 år eller eldre i Oppland. I 2017 var det 3,3 bosatte i Oppland for hver person som var 67 år eller eldre. I 2030 ble tilsvarende tall 2,9. Dette er en utvikling som var generell for hele landet i denne perioden. Oppland klarte seg tross alt bedre enn de fleste fylker på grunn av at det ble en sterk vekst i antall personer i yrkesaktiv alder. 4.2.2 Arbeidsplassene I dette scenariet økte antall arbeidsplasser i Oppland raskt. I starten av 2017 var det i underkant av 87 000 arbeidsplasser i fylket. I 2030 ble det nesten 109 000. Veksten i antall arbeidsplasser ble drevet fram av flere positive faktorer som virket gjensidig forsterkende. For det første var det en høy næringsattraktivitet i Oppland. Gjennom en vellykket næringspolitikk fikk næringslivet en ekstra vekst. Dernest var også Oppland et attraktivt bostedsfylke. Økt innflytting ga en ekstra vekst i folketallet. Det ga vekstimpulser til bransjer i næringslivet som var innrettet mot det lokale markedet og til kommunesektoren. I dette scenariet er det vekst i de bransjene som Oppland har mye av. Denne strukturelle utviklingen ga også bedre vekst i næringslivet i Oppland. Scenarier for Oppland 21

Næringsliv Offentlig 120 000 100 000 80 000 60 000 39 645 38 919 38 198 37 500 36 814 36 145 35 495 34 866 34 256 33 652 33 075 32 508 32 000 31 579 31 229 31 230 30 862 30 625 30 009 29 356 28 825 28 179 27 687 26 707 27 149 26 704 27 070 27 288 26 315 26 518 26 105 40 000 20 000 69 142 68 094 67 038 65 966 64 904 63 859 62 836 61 841 60 869 59 937 59 007 58 081 57 132 56 319 55 713 55 555 57 011 56 932 57 387 58 272 58 489 58 467 60 424 61 153 58 484 57 033 56 117 56 222 56 386 56 118 56 557 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 8: Antall arbeidsplasser i Oppland, fordelt på offentlig og privat sektor. Vi kan også bryte ned tallene for å se utviklingen i de forskjellige bransjene og sektorene Tabell 3: Antall arbeidsplasser i Oppland i 2000, 2016 og 2030, samt veksten mellom 2016 og 2030. 2000 2016 2030 Vekst 2016-2030 Kommune 16794 20627 27867 7240 Bygg og anlegg 5720 7973 11540 3567 Anna industri 4858 2618 3973 1355 Diverse 4089 4719 5961 1242 Landbruk 5540 3267 4325 1058 Servering 1269 1521 2489 968 Stat 4107 8526 9391 865 Handel 9040 8841 9607 766 Aktivitet 1706 1982 2720 738 Lokal 3081 3553 4257 704 Overnatting 2465 1639 2324 685 Forr tjenesteyting 1962 2875 3553 678 Næringsmidler 1625 1553 2056 503 Verkstedindustri 4370 3154 3638 484 Fylke 5204 2076 2386 310 Tele og IKT 885 1262 1560 298 Teknisk/vitenskap 500 911 1118 207 Utleie av arbeidskraft 1251 1212 1409 197 Transport 3684 3250 3419 169 Agentur og Engros 1985 2475 2476 1 Gruve 104 144 140-4 Prosessindustri 449 1035 946-89 Finans, eiendom, utleie 1974 1729 1630-99 SUM 82662 86942 108786 21844 22 Scenarier for Oppland

Veksten i antall arbeidsplasser i dette scenariet er sterkest i kommunesektoren, bygg og anlegg, anna industri og landbruk. I kommunesektoren og bygg og anlegg blir veksten forsterket av befolkningsveksten. Servering, handel og lokale næringer (private grunnskoler, barnehager og primærhelsetjeneste) vil også bli positivt påvirket av høy befolkningsvekst. 4.2.3 Sysselsetting og pendling I dette scenariet øker antall arbeidsplasser raskere enn befolkningen i arbeidsdyktig alder, dersom vi regner med at andelen sysselsatte innenfor hvert alderstrinn er konstant (det har det stort sett vært de siste årene). Andelen av de sysselsatte som pendler har økt siden 2000. Det er rimelig å anta at økningen fortsetter. Kommunikasjonene blir gradvis bedre, noe som gjør pendling lettere. Derfor er det sannsynlig at det blir en økning i både inn- og utpendling til Oppland. Vi kan se hvordan antall personer som pendler ut og inn av Oppland utvikler seg i figuren under. 25060 22 299 20060 Ut 19762 15060 13770 Inn 13747 10060 5060 4982 7574 60 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Figur 9: Antall ut- og innpendlere i Oppland. Siden veksten i antall arbeidsplasser er raskere enn antall sysselsatte i Oppland, vil det etter hvert bli flere som pendler inn enn ut. Oppland vil da få netto innpendling før 2030. Fordi Oppland har fått sterk vekst i antall arbeidsplasser, blir det spesielt sterk vekst i antall personer som pendler inn. Scenarier for Oppland 23

Oppland er et fylke som grenser til mange andre fylker. Fram mot 2030 ble det en økning i pendling i alle retninger. Andelen av befolkningen som pendler økte jevnt mellom 2000 og 2016. Denne økningen fortsatte fram mot 2030. Tabell 4: Antall pendlere i 2000, 2016 og 2030 i scenariet «attraktiv i medvind. Ut 2000 Ut 2016 Ut 2030 Inn 2000 Inn 2016 Inn 2030 Oslo og Akershus 8 798 7 285 10473 940 1 933 5 691 Hedmark 1 735 2 610 3752 2 130 3 121 9 189 Buskerud 1 546 2 030 2918 720 881 2 594 Andre 1 691 1 822 2 619 1 192 1 639 4 826 Antallet som pendlet inn til Oppland fra Hedmark økte fra 3 121 i 2016 til 9 189 i 2030. Fra Oslo og Akershus økte antallet innpendlere til Oppland fra 1 933 til 5 691. Det ble også økt innpendling fra Buskerud og andre fylker. 24 Scenarier for Oppland

4.2.4 Utdanning og rekrutteringsbehov En vanlig og enkel måte å måle utdanningsnivået på, er å se på andelen av de sysselsatte som har minst tre års høyere utdanning. Utdanningsnivået i Norge har økt ganske mye de siste årene. En oppvoksende generasjonen tar utdanning i langt høyere grad enn før. Etter hvert som de unge sluses inn i arbeidslivet øker det formelle kompetansenivået. I 2000 hadde 26,8 prosent av de sysselsatte i Norge minst tre års høyere utdanning. I 2016 var denne andelen økt til 37,8 prosent. Oppland har hatt lavere utdanningsnivå blant sine sysselsatte. I 2000 hadde 20,6 prosent av de sysselsatte høyere utdanning. I 2016 var andelen økt til 29,9 prosent. Avstanden til landsgjennomsnittet økte i denne perioden. I dette scenariet, hvor alt lykkes for Oppland, øker Oppland sitt formelle kompetansenivå litt langsommere enn gjennomsnittet for landet, og andelen med høyere utdanning i 2030 har økt til 37,6 prosent. Det er fremdeles lavere utdanningsandel enn landet, og avstanden til landsgjennomsnittet har faktisk økt litt. 50 45 45,9 40 37,8 35 37,6 30 25 20 15 10 26,8 20,6 29,9 5 0 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 Figur 10: Andel med minst tre års høyere utdanning i Norge og Oppland, faktiske tall fram til 2016, deretter framskrevne tall. Utdanningsnivå og bransjer og sektorer Utdanningsnivået varierer mye mellom ulike bransjer og sektorer. Vi kan se hvor veksten vil komme i dette scenariet, og hva det innebærer for endringer i arbeidsstyrken og utdanningsnivået. Scenarier for Oppland 25

Basisnæringer lokale og regionale Besøksnæringer Offentlig Tabell 5: Vekst i antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer fra 2016 til 2030, og fordeling på ansatte med og uten minst tre års høyere utdanning i scenariet «attraktiv i medvind». Vekst Over 3 års utdanning Uten 3 års utdanning Anna industri 1 355 437 847 Næringsmidler 503 164 305 Prosessindustri -89 33 142 Verkstedindustri 484 169 125 Gruve -4 1-16 Landbruk 1 058 337 223 Teknisk/vitenskap 207 189 46 Tele og IKT 298 186 103 Aktivitet 738 190 568 Handel 766 359 236 Overnatting 685 304 341 Servering 968 97 982 Agentur og Engros 1 51-5 Bygg og anlegg 3 567 495 3301 Diverse 1 242 931 294 Finans, eiendom, utleie -99 170-241 Forr tjenesteyting 678 624 16 Transport 169 67-54 Utleie av arbeidskraft 197 109 99 Lokal 704 873-237 Kommune 7 240 5261 2294 Stat 865 2543-1764 Fylke 310 438-172 SUM 21 844 14027 7431 Veksten i antall arbeidsplasser i Oppland fram til 2030 blir på 21 844 arbeidsplasser. Av disse er 14 027, tilsvarende 64 prosent, arbeidsplasser med minst tre års høyere utdanning. Ut fra veksten kan det se ut til at nesten to av tre nye arbeidstakere skal ha høyere utdanning de neste 14 årene. Men vi må også ta i betraktning at ganske mange arbeidstakere vil tre ut av arbeidslivet og gå ut i pensjon i den samme perioden. Dersom vi regner med at 30 prosent av arbeidsstyrken vil gå ut av næringslivet fram til 2030, og at utdanningsnivået til denne gruppen er som gjennomsnittet i Oppland i 2000, kan vi beregne netto antall personer som skal rekrutteres fram til 2030. Tabell 6: Netto rekrutteringsbehov i Oppland i perioden 2016-2030. Over 3 års utdanning Uten 3 års utdanning SUM Offentlig 11768 6199 17967 Basisnæringer 2111 5370 7481 Besøksnæringer 1262 6009 7271 Regionale 4527 10294 14821 SUM 19668 27872 47540 26 Scenarier for Oppland

Når vi betegner dette med netto rekrutteringsbehov, er det fordi vi har sett bort fra utskifting som følge av at ansatte skifter jobb. Tallene viser at netto rekrutteringsbehov blir på 47 540 ansatte de neste 14 årene. Av disse vil 27 872 ha mindre enn tre års høyere utdanning. Det er også verd å merke seg at 60 prosent av rekrutteringsbehovet for arbeidskraft med over tre års høyere utdanning blir i offentlig sektor. For næringslivet vil det fortsatt vært behov for mange nye ansatte med mindre enn tre års høyere utdanning. 73 prosent av de som skal rekrutteres inn i næringslivet vil ha mindre enn tre års høyere utdanning. I denne gruppen vil ulike typer fagutdannelser vært viktige kvalifikasjoner. Scenarier for Oppland 27

5. Scenario 2: Nå er det krise! 5.1 Historien om Oppland som mislykkes samtidig som det er harde tider Dette er scenariet hvor det meste går feil vei for Oppland. Norge får svak vekst i økonomien. Det blir også mye lavere befolkningsvekst enn forventet, som følge av at innvandringen til Norge blir mye lavere enn i den foregående 15-årsperioden. Omstillingen av næringslivet blir liten. Fisk og olje er fremdeles de største eksportnæringene. Omstillingen mot andre typer næringsliv skjer ikke, til tross for at det satses på nye og bærekraftige næringer. Den generelle økonomiske utviklingen er lite gunstig for Oppland. De bransjene som Oppland hadde mye av i 2016 fikk vanskeligere vekstvilkår. Det ble gjort spede forsøk på å skape attraktivitet for både næringsliv og bosetting i starten. Etter hvert som den positive utviklingen uteble, økte pessimismen i fylket. De ulike regionene ble ikke enige om en felles strategi. Regionene i Oppland hadde ganske forskjellig næringsstruktur og hver og en kjempet for sine hjertesaker. Fylkeskommunene forsøkte ulike kompromisser, men det førte til at alle regionene ble misfornøyde. Tilliten til fylkeskommunen sank, og regionene så hverandre mer som konkurrenter enn som samarbeidspartnere. Det politiske miljøet evnet ikke å samarbeide, verken tverrpolitisk eller mellom de ulike regionene. Dermed fikk Oppland lite gjennomslag for sine ønsker om utbygging av infrastruktur. Andre fylker mobiliserte med langt større effektivitet og fikk investeringer til vei, bane og annen infrastruktur til sine områder. Ettersom Oppland hadde sterk nedgang i både befolkning og næringsliv, fikk fylket et omdømme som taperfylke. Det førte til ytterligere svekkelse av flyttetallene og at svært få ønsket å investere i boliger og næring i fylket. Folketallet i Oppland sank fra 189 000 til 175 000 innbyggere. Målt i prosent var ikke nedgangen spesielt sterk. Det største problemet var at det var de unge som flyttet ut, mens de godt voksne og eldre ble værende. Fødselsbalansen ble stadig mer negativ og antall barn sank. I 2030 var antall barn i grunnskolealder gått ned med 5 000, mens antall ungdom i videregående skolealder gikk ned med 2 000. Mange skoler måtte legges ned. Det skapte uro, mange protester og forsuret det politiske arbeidet. Antall arbeidsplasser gikk også ned. Antall ansatte i det offentlige holdt seg noenlunde konstant, fordi det var en generell vekst i offentlig virksomhet i Norge. Statlig sektor, spesielt sykehusene fortsatte å vokse. I kommunesektoren ble det etter hvert en nedgang, fordi innbyggertallet gikk ned. Næringslivet tapte mange arbeidsplasser, og det gitt hardest ut over bransjer som landbruk, industri, handel og bygg og anlegg. Utdanningsnivået i Oppland ble stadig høyere. Det skjedde dessverre ikke fordi Oppland hadde spesielt sterk vekst i kompetansearbeidsplasser, men fordi antall arbeidsplasser i lavkompetansebransjer i næringslivet gikk kraftig ned. Det skapte sterke ubalanser i arbeidsmarkedet. Det ble nesten håpløst for unge menn uten høyere utdanning å få seg arbeid og mange av disse ble langtidsarbeidsledige eller uføre i ung alder. 28 Scenarier for Oppland

5.2 Tallene bak scenariet «Nå er det krise!» Historien om scenariet er som tidligere nevnt basert på framskrivinger med Telemarksforskings attraktivitetsmodell. Det er lagt til grunn at Norge får lav vekst i sysselsetting, lav netto innvandring, at fruktbarheten synker og at den strukturelle utviklingen er lite gunstig for Oppland. Disse forutsetningene er redegjort for i kapittel 2. Samtidig har vi lagt til grunn at alle de seks regionene mislykkes i å skape høy attraktivitet for både bosetting og næringsliv. Verdiene for attraktivitet er ikke urealistisk lave hver for seg. Vi har valgt verdier for attraktivitet som noen norske regioner har hatt de siste ti årene. Vi skal nå redegjøre for tallene i dette scenariet for fire tema: demografi, arbeidsplasser, sysselsetting og pendling og utdanningsnivå. Det er disse tallene som ligger til grunn for historien. 5.2.1 Demografien Folketallet i Oppland sank raskt og endte opp i under 175 000 innbyggere i 2030. På samme tid økte befolkningen i Norge til 5,57 millioner innbyggere. Mens folketallet i Norge økte, om enn med lavere takt enn tidligere, fikk Oppland en sterk nedgang i antall innbyggere. Oppland fikk stor netto utflytting, noe som gjorde at befolkningen ble foreldet. Det var spesielt de unge som flyttet ut av Oppland. Som følge av det, og at fruktbarheten ble lavere, ble den negative fødselsbalansen i Oppland stadig større. I tabellen under ser vi hvordan antall innbyggere i ulike alderstrinn utviklet seg. Tabell 7: Antall innbyggere i ulike alderstrinn i 2000, 2017 og i 2030 i scenariet «Nå er det krise!». 2000 2017 2030 0-5 år 13 037 11 033 8 001 6-15 år 22 179 21 435 16 820 16-19 år 8 504 9 637 7 673 20-29 år 22 768 22 889 16 830 30-67 år 87 681 92 381 83 555 67 + 28 532 32 104 41 723 Oppland hadde en urovekkende nedgang i antall barn fra 2000 til 2017. Dette svekket grunnlaget for mange barnehager og skoler, særlig i minst sentrale områdene. Denne negative utviklingen skjøt fart. Mellom 2016 og 2030 sank antall barn i førskolealder fra omtrent 11 000 til 8 000. Antall barn i grunnskolealder sank med 4 600 barn og antall ungdom i videregående alder sank med nesten 2000. Dette satte mange barnehager og skoler under press. Stadige nedleggelser skapte mye uro og bråk i mange kommuner. Nedgang i antall arbeidsplasser førte til nedgang i befolkning i yrkesaktiv alder også. Den eneste aldersgruppen som øke, var de over 67 år. Antall eldre økte med nesten 10 000. Scenarier for Oppland 29