Ingvild Aas Grove Karmøy kommune, 6. mars, 2014 06.03.2014 Ingvild Aas Grove 1
Plan for dagen 09.00-10.00 Begrepslæring 10.15-11.15 «Begrepsblomsten» 11.15-12.00 Lunsj 12.00-12.45 «Begrepsblomsten» forts. 13.00-13.45 «Grep om begreper» 14.00-15.00 Gob. forts.: Praktisk gjennomføring og dokumentasjon av arbeidet Ingvild Aas Grove 2
Språkets komponenter Innhold: Hva barnet forstår av språk, betydning Form: Hvordan språket er bygget opp med setninger, ord, uttale Bruk: Kommunikasjon, sosialt samspill Bruk Innhold Bloom og Lahey (1978) Form
Språktreet Et bilde på språkets deler, forutsetninger og utvikling Toppen av treet: Språklydene, språklig bevissthet og lese- og skriveferdigheter. Grener: Evne til å uttrykke seg verbalt i en meningsfylt kontekst Stamme: Velutviklet begrepsapparat med en god språkforståelse. Vokabular. Holder treet oppe. Røtter: Forutsetninger for å lære språk: motivasjon, hukommelse, hørsel, syn, kognitive evner, oppmerksomhet, samspill med andre, m.m (fritt fra Språkveilederen, 2007) Ingvild Aas Grove 4
Begrepslæring er viktig! Grunnleggende for språkkompetansen! Begrepene er knagger for all læring Viktig for selvstendighet og praktisk fungering Viktig for sosiale relasjoner Stor betydning for senere leseferdighet og skolemestring Støtte for følelsesregulering og -bevisshet Språk Sosialt Begreper Emosjonelt Kognitivt
Begrepslæring I 1-6 års alder lærer barn ca 10 nye ord hver dag! Ordforrådet vokser raskest hos barn med størst ordforråd! (Nye begreper bygges på de etablerte) Store forskjeller mellom førskolebarn (3-4 ganger flere ord) Klar sammenheng mellom antall lærte begreper i førskolealder og leseferdigheter i ungdomsskolen Viktig å få barna inn i gode læringsspiraler tidlig! (Jørgen Frost, Bente Hagtvedt o.a) Ingvild Aas Grove 6
Vokabularutvikling cirkatall FORSTÅR 0-1 ÅR Noen enkeltord BRUKER De første ordene kommer 1-2 ÅR 400 ord Minst 20-50 ord 2-3 ÅR 1000 ord 3-4 ÅR 8000 ord 2000 ord 4-5 ÅR 4000 ord 5-6 ÅR 12 000 Kilde: Språkveilederen (2007), o.a
Ordforrådet vokser raskest hos barn med størst ordforråd! Tidlig innsats er viktig! The Language Gap ( fra Jørgen Frost, 2011) Ingvild Aas Grove 8
Ord versus begrep BIL ORDENE tilhører språket BEGREPENE tilhører tanken Man kan kjenne et begreps betydning uten å kunne selve ordet Man kan lære et ord uten å kunne begrepsinnholdet
Begrepslæring: Isfjellmodellen OVER HAVFLATEN Ordet (begrepsuttrykket) Språklige benevnelser Det synlige /hørbare UNDER HAVFLATEN Begrepets innhold Det «usynlige»/ikke hørbart Erfaringer som generaliseres FORKUNNSKAPENE BEGREPSLÆRING er å fylle opp både over og under havflaten (Fritt fra Cummins 1984)
Formell og uformell språkstimulering Uformell språkstimulering Oftest uplanlagt Spontant, her og nå situasjoner Gjelder alle barn Gjelder alle voksne Mål: Øke barnas språkkompetanse Formell språkstimulering Planlagt Tilrettelagt med spesielle rammer Gjelder ofte få barn Gjelder ofte få voksne Mål: Øke barnas språkkompetanse En barnehage med godt språkmiljø har et bevisst forhold til begge former! Ingvild Aas Grove 11
Uformell språklæring Språkstimulering skjer hele dagen Benytt hverdagssituasjonene!
Formell språklæring Samling Språkgrupper
Begrepsblomsten
Veileder: Språk i barnehagen (2013) Tre-delt veileder. Første del om språkstimulering: «Arbeidet med språk i barnehagen må være systematisk. Arbeidet skal være kunnskapsbasert, reflektert, planlagt, begrunnet, organisert, målrettet og helhetlig.» (s. 8)
Benevning Benevning Vær kommentator! Beskriv og sett ord på det barna ser og opplever: Arne Scheiemetoden Hvor har barnet sin oppmerksomhet? Benevn! Mrk. felles fokus Benevn ikke still spørsmål Språkstimulering skjer hele dagen! Benytt hverdagssituasjonene! Benevning vårt viktigste verktøy!
Benevning og følelsesbegreper Hvordan kan barn bli bevisste sine egne følelser, og klare å sette seg inn i andres følelser? Sett ord på følelsene! ( Du gråter, for du er lei deg. ) Tolk og gjett deg inn i barnets følelser ( Nå tror jeg du ble redd... ) Sett ord på det barnet opplever av triste, skumle, morsomme ting ( Det er morsomt å se på! ) Sett ord på og forklar andres følelsesuttrykk ( Ser du, han er sint i ansiktet sitt ) For eldre barn: Husk å nyansere begrepene (sjenert, bekymret, tenksom, flau, etc.)
Konkreter og visualisering Må gripe for å begripe! Gjør det lettere å få felles fokus Aldri tomhendt til samling! Flere sanser tas i bruk Følelse av deltagelse og inkludering
De 7 gyldne M er! Med konkreter og visualisering kan språk og kommunikasjon bli Fanny Platou MENINGSFYLT MOTIVERENDE MORSOMT gi MESTRING + Mye Mindre Mas!
Konkreter til bøker og fortellinger
Til-overs-ting kan brukes til så mangt! For eksempel å generalisere begreper Gullhaug barnehage
Magnettavle - Flanellograf Aktivitetskort Aktivitetskort: Tydeliggjør beskjeder Gjør det lettere å velge akt. Gir oversikt med dagsplan Mye kan lages selv: Trekk en sponplate med filt Ta bilder/tegn selv og laminer Bruk velcro eller sandpapir Bruk løse puslespillbrikker og magnetbiter Kort fra www.karinwest.no
Sangplakater, sang- og værkort
Ryddekort
Oversikt over rutiner - bruk av dagtavle
Jobb tematisk For å raskt finne fram til de ordene vi behøver, trenger vi et godt begrepssystem Avsender uttrykker et budskap Barnet må fange opp og tolke budskapet Noen barn strever her Barnet må finne fram til riktige begreper og uttrykke sitt svar TEMPO Barnet må bestemme seg for en respons
Betydningen av T I D Barn trenger tid til å tenke og planlegge respons, men blir ofte kuttet av for tidlig
Jobb tematisk For å raskt finne fram til de ordene vi behøver, trenger vi et godt begrepssystem Begrepene må systematiseres i ulike kategorier Vi lærer nye begreper ved å bygge på andre, lignende begreper Hjelp barnet å bygge opp en språk-kommode med mange skuffer (en matskuff, en klærskuff, en følelsesskuff, etc )
Jobb tematisk forts. Jobb med samme tema over tid - og i mange sammenhenger Bygg opp eget språkrom/språkhylle Lag temaposer/-bokser Bilde-/kortsamlinger Tema-Lotto Bøker + konkreter Begreps-Lotto fra Berger barnehage: Tema: Vinter Hva hører sammen?
Temapose Lurt å ha i hver pose: - Stoffstykke - Innholdslapp Tema: Skogsdyr
Eksempel: Gå i dybden på bøker over tid - Alle fagområdene i Rammeplanen kan inkluderes - Kan tilpasses alle aldersnivå - Hele personalet kan involveres, med sine ulike interesser og styrker! Bruke konkreter Finne larver, sommerfugler, etc, - studere med forstørrelsesglass Dramatisere på ulike måter Ulike formingsaktiviteter Lage flanellografbilder Motorisk lek (bukting, kryping, sakte, rask ) Snakke om kosthold, -vondt i magen Smake på søtt, surt, salt, osv. Ukedager Telling Mye begrepslæring; reflektering og filosofering rundt begreper
Badedrakt Sandaler Flytur Flymat Koffert Pass Håndkle Vann og strand Sydenfrukt Paraplydrink Disko Solkrem Tema: Syden
Sortering Barnet får en forståelse av at språket er bygget opp av kategorier Overbegreper, størrelsesbegreper, farger, form, etc... Sortering er også en matematisk ferdighet Fast sorteringsøkt i samlingsstunden Sortèr i rokkeringer stort og smått Knapper
Ulike sorteringskategorier o overbegrep o underbegrep o farge o størrelse o antall o form o vekt o tekstur o osv Tilpass barnets nivå! Sortering forts.
Målet er at det skal se slik ut inni barnas hoder
Ryddetiden en sorteringsøkt og en språkstimuleringsmulighet! Sorteringen blir enklere med god oversikt og praktiske løsninger: Faste plasser og tydelige kategorier Skattekisten barnehage
Sorteringsmuligheter og lek med språk og begreper fins overalt! Pinner og kongler, for eksempel
Egenerfaring Egenerfaring
For en læringsarena! Vi fyller opp under havflaten Bake Dekke bord Klatre Busstur Skogstur Grille på bål LEKE Dyrke poteter Bondegårdstur Rydde Kunstutstilling Handle i butikken Vaske bord Danse Male Kle seg ut Snekre Pynte Skjære grønnsaker Feire bursdag Synge Gym Forming Tur til brannstasjon Ordensbarn Teater
Egenerfaring strukturert eksempel: tur til butikken Før Under Etter + Introduser begreper Førstehåndsopplevelse Gjenkall og bruk bildene Hent fram forkunnskaper Bruk sansene Repetisjon Forklar og informer Fyll opp under Gjenfortellingskompetanse Bruk bøker, bilder, etc havflaten (jfr. Isfjellet) Ta bilder Situasjonsuavhengig språk
Bruk av bøker Bruk av bøker Hvorfor? Hvilke? Hvordan?
Hvorfor lese bøker? Fordi det er morsomt! Gir felles opplevelser og referanser Språkstimulering Lære nye ord- og begreper God start på lese- og skriveutviklingen Utvikler fantasi og nysgjerrighet MÅL: At barna skal bli glade i å lese!
Hvilke bøker velger man? Hva er en god bok og for hvem? Tilpasset språkalder Tilpasset biologisk alder Bøker som interesserer, fenger, vekker nysgjerrighet Les gjerne bøkene om igjen og om igjen! Det øker den språkstimulerende verdien Det er bedre med få, utvalgte bøker, enn mange man ikke har et forhold til
Bøker som tar opp spesielle tema (vennskap, få søsken, sorg, ) barn velger selv (Disney, myldrebøker, ) leker med språket (rim, formsiden) har tydelige tekstmønstre (eventyr, gjentagelse) "pedagogiske" bøker (ordbøker, faktabøker) passer de yngste (pekebøker) utgis på flere språk (jfr. Det flerspråklige bibliotek) gir felleskulturelle referanser (klassikere, fortsettelsesbøker, eventyr) (Hoel m.fl., 2011)
Tilgjengelig og fristende v.s Bøkene må være synlige og innby til utforskning Bøkene må være lett tilgjengelige for barn og voksne Må ikke nødvendigvis ha en fast plass. Bør kanskje være i nærheten av ventestasjoner?
Hvordan lese en bok? Hva gjør vi FØR vi leser, NÅR vi leser og ETTER lesing? FØR: Skape forventning Forkunnskaper språk knagger NÅR: Vis motivasjon og entusiasme! Formidlingsmåte boknær/løsrevet Bruk av konkreter, bilder, flanellograf Dialogisk lesing, fokusord, gjenfortelling, meddikting, spørsmål, egne fortellinger ETTER: Samtale, lek, dramatisering, formingsaktiviteter
Temabasert/prosjektbasert bruk av bøker Jobbe med en spesiell bok/bokserie over lengre tid Fordype seg i tema/begreper, og utforske fra mange sider og med mange sanser Alle fagområdene i Rammeplanen kan inkluderes Kan tilpasses alle aldersnivå Hele personalet kan involveres, med sine ulike interesser og styrker
Tilgjengelighet
«Om en skal lykkes med å skape leseglede hos alle barna, har jeg troen på at vi må starte jobben med oss selv som personale. Skal en skape motivasjon hos barna, må vi som voksne være motiverte og engasjerte» (Hoel m.fl. 2011) Voksenrollen
Veien videre: Praksisutvikling Velg ut noen kronblader eller gå gjennom alle Hva gjør vi allerede? På hvilket område / kronblad vil vi fokusere på og øve oss på (ett om gangen)? Hvor lang øveperiode? Når skal vi evaluere? Ros hverandre!
- En metode for strukturert begrepslæring Ingvild Aas Grove 52
Formell og uformell språkstimulering Uformell språkstimulering Oftest uplanlagt Spontant, her og nå situasjoner Gjelder alle barn Gjelder alle voksne Mål: Øke barnas språkkompetanse Formell språkstimulering Planlagt Tilrettelagt med spesielle rammer Gjelder ofte få barn Gjelder ofte få voksne Mål: Øke barnas språkkompetanse En barnehage med godt språkmiljø har et bevisst forhold til begge former! Ingvild Aas Grove 53
Kort om Grep om begreper Metode for strukturert begrepslæring: Lære å lære begreper Inspirert av Bredtvet komp.senter (jfr. artikkel) Startet med utprøving i Berger barnehage 2011 For barn med spesifikke språkvansker, flerspråklige barn, alle barn Kan brukes med enkeltbarn, smågrupper, hele barnegrupper Kan, med tilpasninger, brukes ned til 2 års alder Ingvild Aas Grove 54
Språktreet Et bilde på språkets deler, forutsetninger og utvikling Toppen av treet: Språklydene, språklig bevissthet og lese- og skriveferdigheter. Grener: Evne til å uttrykke seg verbalt i en meningsfylt kontekst Stamme: Velutviklet begrepsapparat med en god språkforståelse. Vokabular. Holder treet oppe. Røtter: Forutsetninger for å lære språk: motivasjon, hukommelse, hørsel, syn, kognitive evner, oppmerksomhet, samspill med andre, m.m (fritt fra Språkveilederen, 2007) Ingvild Aas Grove 55
Språkets komponenter Innhold: Hva barnet forstår av språk, betydning Innhold Form: Hvordan språket er bygget opp med setninger, ord, uttale Bruk: Kommunikasjon, sosialt samspill Bruk Bloom og Lahey (1978) Form Ingvild Aas Grove 56
Begrepslæring: Isfjellmodellen OVER HAVFLATEN Ordet (begrepsuttrykket) Språklige benevnelser Det synlige /hørbare UNDER HAVFLATEN Begrepets innhold Det «usynlige»/ikke hørbart Erfaringer som generaliseres FORKUNNSKAPENE BEGREPSLÆRING er å fylle opp både over og under havflaten (Fritt fra Cummins 1984)
Grep om begreper - Hovedprinsipper Jobber med mindre om gangen (1 ord) Arbeider bredere/dypere (innhold, form, bruk) Utnytter forkunnskapen til barna Bruker tankekart som visualisering og oppsummering/systematisering Ingvild Aas Grove 58
Praktisk beskrivelse Mål: Å styrke barns ord- og begrepsforråd Planlegging: Velg ord som du vil jobbe med (gjerne knyttet til felles tema i barnehagen) Gjennomføring: Grupper på 3-6 barn (evt. større grupper) 1 ord per økt En økt varer ca. 30 minutter Anbefaler ca. 3 økter per uke Periode på 8-12 uker Barn og voksne reflekterer rundt dagens begrep Tankekart for visuell oppsummering Hver pedagog kan gjøre sine tilpasninger etter ønsker og behov. Deretter følger alle øktene den samme malen. De første øktene må den voksne være aktiv for å lære barna malen. Barna skal gradvis bli de som ordsetter. Alle barna skal inkluderes og Ingvild oppleve Aas Grove at de deltar og er aktive! 59
Merk! Metodens ramme er ment som en støtte ikke en begrensning Ikke glem din selvstendige, pedagogiske innsikt! Det meste er lov (f.eks: Bruk konkreter der mulig, gå ut i skogen om det er ønskelig ) Man må tilpasse metodikk, form og aktiviteter etter barnegruppe, rom og andre praktiske forhold Kan være lurt å holde seg litt stramt til malen i læringstiden, så løsrive seg mer etter hvert Ingvild Aas Grove 60
Sammensetning av barnegruppe Gjør vurderinger i forhold til: Gruppestørrelse vs. antall voksne Aldersnivå vs. språknivå Behov Samme nivå eller noen ressursbarn Fra samme avd. eller på tvers av avd. Ingvild Aas Grove 61
Valg av ord Lurt å velge ord knyttet til et tema ord som hører sammen (bygge opp begrepssystemer) Voksne må kjenne barnas språkmiljø og språknivå Velge ord som knytter barnet til fellesskapet Ex. på ulike tema: hverdagsord, bøker, månedens fellestema, leketema Velge passe vanskelige ord Takeffekt Utnytt forkunnskapene Abstrakt vs. konkret? Nærmeste utviklingssone Ingvild Aas Grove 62
Refleksjonspunktene Innhold Form Forkunnskaper! Betydning Synonym Antonym, Dobbel betydning Overbegrep /klassifisering Ordbilde, Langt/kort ord, Stavelser klappe, Rimer på?, Begynner på lyden?, Lydere Sammensatt ord? Morsmål Bruk Hva brukes ordet til / Når bruker vi ordet? Har du noen gang sett/hørt om X? Fortell! Oppsummering Muntlig oppsummering av hovedpunktene i økta. Lage en skriftlig oversikt som kan henges i garderobe eller evt. være med hjem Ingvild Aas Grove 63
Ett klapp (= en stavelse) MJAU PUS KATT Pels, fire bein, hale DYR K Bisad (somali) Jeg så en gang en katt og den var svart Ingvild Aas Grove 64
Ulike abstraksjonsnivåer Konkret Foto Tegning Symbol X X Skrift KYLLING Alder og modning; evne til å bearbeide og tolke synsinntrykk (persepsjonsevne) Tenk at tankekartet skal være mest mulig selvinstruerende etterpå. Ingvild Aas Grove 65
Eksempel på tankekart Ingvild Aas Grove 66
Hva vil det si å samtale om? Samtale og refleksjon er ikke det samme som å «spørre ut» barna Å hente fram forkunnskaper er ikke et intervju Både åpne og lukkede spørsmål kan være inviterende i sin form. «Er det noen her i barnehagen som spiller gitar, tro?» Kolsåstrollet barnehage Ingvild Aas Grove 67
Introduksjonen er viktig! Gjør oppstarten og introduksjonen av dagens ord fristende og spennende! Ingvild Aas Grove 68
Tegning, klipping, synging En mangfold av aktiviteter kan benyttes: Tegne begrepet Klippe ut og lime på bilder Sanger, rim og regler Drama og bevegelse Plastelina eller trolldeig Bruk av pc Noen lager egne Lottospill til repetisjon og belønning Forskjellige aktiviteter gir ulike sanseopplevelser! Fra Berger barnehage
Suksesskriterier To voksne per gruppe hvis mulig Praktisk gjennomføring Sikrer kontinuitet Ressursavklaring Ledelse involvert Veiledning underveis Engasjement! Ingvild Aas Grove 70
Fallgruver For voksenstyrt Monolog istedenfor dialog Belærende vs. utforskende og lekende Tatt ut av kontekst, løsrevet fra bhg s øvrige språkarbeid En metode blir aldri bedre enn den som utfører den Ingvild Aas Grove 71
Foreldresamarbeid Involvere foreldre så tenkningen kan videreføres hjemme Be flerspråklige foreldre om å gi dere ordene på barnets morsmål Heng for eksempel opp tankekart så foreldre ser det ved henting Informasjonsbrev Kan åpne for samtaler om barn vi er bekymret for Ingvild Aas Grove 72
Hvorfor dokumentere? «Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes.» (jfr. Rammeplanen) Bevisstgjøring vekker nysgjerrighet og refleksjon Måle effekt av tiltak Gode resultater inspirerer!
Ulike former for dokumentasjon Kartlegging via ordlister - effektmåling Nedtegnelse av barnas utsagn Praksisfortellinger Tankekart Barnas tegninger Foto Film Case-beskrivelser «Tårn» - Lommedalen barnehage Ingvild Aas Grove 74
Kartlegging via ordlister (effektmåling) Velg dobbelt så mange ord som man skal jobbe med Del lista i to: øvingsord og referanseord Alle barna i gruppen kartlegges hver for seg før perioden og etter Barna blir spurt om alle ordene: Hva er en / Hva betyr? Øveordene jobbes det med Ordene i referanselista skal det ikke jobbes med
Eksempel på ordliste Øveord: skøyter staver akebrett skisko sokker hansker kald våt snøfreser snømann gulrot ekorn mus elg Referanseord: fleece ulltrøye vinterstøvler snø is måkebil snøskuffe ski dress fryse skjerf reinsdyr rev bjørn
Nedtegnelser av barnas utsagn Eksempler øveord: Om begrepet staver Før: Gjør skibevegelser. Etter: Gå på skitur. Gå ned en bakke. Om begrepet snøfreser Før: Vet ikke. Etter: Det som man kan ta vekk all snøen. Gressklipper er nesten det samme, bare at den tar bort gress.
Eksempler referanseord: Om begrepet fryse Før: Har ikke sett fryse. Vet ikke. Etter: Da må man ta på varme ting. Om begrepet fryse Før: Erter som å fryse. Etter: Hvis man er i trøye og uten jakke og uten dress om vinteren. Da kan det bli kaldt.
Generaliseringseffekt! For barna Barna forholder seg til ukjente begreper på en mer systematisk måte (Ottem, 2009) Lærer å lære begreper Fått økt nysgjerrighet i forhold til ords betydning og form Møter engasjerte voksne For de voksne Økt engasjement og bevisstgjøring i forhold til begrepslæring i mange situasjoner Fått tankekart på hjernen Bedre språkmiljø! Ingvild Aas Grove 79
Hva er målet? Kontinuerlige språkgrupper - eller bevisst begrepstenkning integrert i hverdagen? Ingvild Aas Grove 80
+ = Språktre i full blomst etter god begrepslæring!
Referanser Bjerkan, Kirsten, May-Britt Monsrud, Anne Cathrine Thurmann-Moe: Ordforråd hos flerspråklige barn. Oslo, Gyldendal, 2013 Bloom, L og M. Lahey: Language Development and Language Disorders. New York, John Wiley & Sons, 1978. Cummins, J.: Bilingualism and Special Education: Issues in Assessment and Pedagogy. Austin, Texas: Pro-Ed, 1984. Espenakk, Unni m.fl.: Språkveilederen. Bredtvet kompetansesenter, 2007. Grove, Ingvild Aas: Grep om begreper. En metode for strukturert begrepslæring i barnehagen. Psykologi i kommunen nr. 3, 2012 Hagtvedt, Bente m.fl: Ordforråd i førskolealder og senere leseferdigheter En metaanalytisk tilnærming. Spesialpedagogikk nr. 1, 2011 Hoel, Trude, Gunn Helen Ofstad Oxborough og Åse Kari Wagner: Lesefrø. Språkstimulering gjennom leseaktiviteter i barnehagen, 2011. Kjelaas, Irmelin: Trollet bodde i vann med fart i om stimulering av ord- og begrepskompetanse hos flerspråklige førskolebarn, NOA nr.2, 2009. Lyster, Solveig-Alma H., Erna Horn og Anne-Lise Rygvold: Ordforråd og ordforrådsutvikling hos norske barn og unge. Spesialpedagogikk nr. 9, 2010 Ottem, Ernst, Fanny Platou, Olaug Sæverud og Bente Ursin Forseth: Begrepslæring for barn og unge med språkvansker effekten av en strukturert undervisningsmodell. Skolepsykologi nr.5, 2009. Sæverud, Olaug, Bente Ursin Forseth, Ernst Ottem og Fanny Platou: Begrepslæring en strukturert undervisningsmodell. En veileder om strukturert begrepslæring for barn og unge med språkvansker. Bredtvet kompetansesenter, 2011. Ingvild Aas Grove 82