GREP OM BEGREPER. -en metodikk for begrepslæring. v/ Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen. Østlandske lærerstevne 4. november 2016
|
|
- Astrid Torgersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 GREP OM BEGREPER -en metodikk for begrepslæring v/ Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen Østlandske lærerstevne 4. november Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 1
2 Kort om Grep om begreper Metode for strukturert begrepslæring: Lære å lære begreper Inspirert av Bredtvet kompetansesenter Startet med utprøving i en Bærumsbarnehage i 2011 For barn med forsinket språkutvikling, flerspråklige barn, alle barn Kan brukes med enkeltbarn, smågrupper, hele barnegrupper Kan brukes ned til 3 års alder Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 2
3 En metodikk og et materiell Metodikken kan brukes uten hjelpemidler Fins også som materiellboks med veiledningsbok, øvingshefter og magnetbilder Utgitt av GAN Aschehoug, september Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 3
4 Grep om begreper inneholder En veiledningsbok som beskriver metodikken og det teoretiske grunnlaget 10 øvingshefter. Hvert hefte inviterer til samtale og undring rundt ett begrep En magnettavle + ca 10 magnetbilder knyttet til hvert av heftene Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 4
5 Teoretisk forankring Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 5
6 Begrepslæring Begrepslæring er grunnleggende for språk-kompetansen, og har betydning for alle andre utviklingsområder. I 1-6 års alder lærer barn gj.sn 10 nye ord hver dag Ordforrådet vokser raskest hos barn med størst ordforråd! (nye begreper bygges på de etablerte) Dette skaper store forskjeller mellom førskolebarn Forskjellene holder selg relativt stabile Det er en tydelig sammenheng mellom antall lærte begreper i førskolealder og leseferdigheter i ungdomsskolen Viktig å få barna inn i gode læringsspiraler tidlig! (Jørgen Frost, Bente Hagtvedt o.a) Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 6
7 Tidlig innsats er viktig! The Language Gap ( fra Jørgen Frost, 2011) Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 7
8 Dette betyr - at tidlig innsats er viktig - at det er nødvendig med strukturert språkinnsats over tid - at hovedtiltaket må være kompetanseheving som endrer de voksnes praksis (Arne Lervåg) Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 8
9 To hovedmål Målene med Grep om begreper er at barna som har særlig behov for det, får et strukturert tiltak knyttet til begrepslæring voksne får et verktøy og en ramme til å øve seg i språklig refleksjon og samtale med barn, slik at de kan bli enda bedre i å støtte alle barn i deres begrepslæring i alle situasjoner, gjennom hele dagen Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 9
10 Systematikk eller spontanitet? Veslemøy Rydland, UiO: Ja takk, begge deler! Gjennom systematisk språkarbeid blir man mer bevisst på hvordan man kan jobbe med språk spontant. Det er gjennom det systematiske man legger grunnlaget for det spontane som skjer resten av dagen. Det er viktig å lage gode forbindelser mellom de to arbeidsmåtene Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 10
11 Språktreet et bilde på språkets deler, forutsetninger og utvikling Toppen av treet: Språklydene, språklig bevissthet og lese- og skriveferdigheter. Grener: Evne til å uttrykke seg verbalt i en meningsfylt kontekst Stamme: Velutviklet begrepsapparat med en god språkforståelse. Vokabular. Holder treet oppe. Røtter: Forutsetninger for å lære språk: motivasjon, hukommelse, hørsel, syn, kognitive evner, oppmerksomhet, samspill med andre, m.m (fritt etter James Law, 2000, i Espenakk m.fl., 2007) Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 11
12 GREP OM BEGREPER Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 12
13 Språkets komponenter Innhold: Hva barnet forstår av språk, betydning Form: Hvordan språket er bygget opp med setninger, ord, uttale Bruk: Kommunikasjon, sosialt samspill Bloom og Lahey (1978) Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 13
14 Begrepslæring: Isfjellmetaforen OVER HAVFLATEN Ordet (begrepsuttrykket) Språklige benevnelser Det synlige /hørbare UNDER HAVFLATEN Begrepets innhold Erfaringer som generaliseres, = forkunnskaper Det «usynlige»/ikke hørbare BEGREPSLÆRING er å fylle opp både over og under havflaten Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 14
15 Dual-isfjellmodellen (Cummins, 1984) - Førstespråk - - Andrespråk Felles underliggende språklig fundament Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 15
16 Ord versus begrep Man kan lære et ord uten å kunne begrepsinnholdet Man kan kjenne et begreps betydning uten å kunne selve ordet Vi kan stå i fare for å overvurdere eller undervurdere barn! Konsekvens: Tilrettelegger på et for høyt/lavt nivå Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 16
17 Eksempel Amir på 4 har tegna trollet og fossen og forteller den voksne: Her er trollet i det vannet med fart i. Senere sier den voksne at Amir, han kan ikke begrepet foss. (Kjelaas, 2009) Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 17
18 Praktisk gjennomføring Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 18
19 Grep om begrepers hovedprinsipper Jobber med ett begrep om gangen Bygger på barnas forkunnskaper Samtaler og reflekterer rundt begrepets innhold, form og bruk Bruker tankekart som læringsverktøy Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 19
20 Praktisk beskrivelse Planlegging: Finn faste tider og før opp på ukeplanen Velg barnegruppe Velg begreper Gjennomføring: Grupper på 3-6 barn (evt. større grupper) 1 ord per økt En økt varer ca. 30 minutter Anbefaler 3 økter per uke Periode på 8-12 uker Barn og voksne reflekterer rundt dagens begrep Tankekart for visuell oppsummering Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 20
21 Merk! Bruk alltid konkreter så langt det er mulig! Alle barna skal inkluderes og oppleve at de deltar og er aktive! Hver pedagog kan gjøre sine tilpasninger etter ønsker og behov. Deretter følger øktene den samme «formen». Bruk din selvstendige, pedagogiske innsikt! Det er f.eks. lov å ha språksamling ute! Metodikkens ramme er ment som en støtte ikke en begrensning. Tilpass metodikk, form og aktiviteter etter barnegruppa, rom og andre praktiske forhold Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 21
22 Valg av begreper Begrepene i øvingsheftene Følger en progresjon fra konkrete til mer abstrakte begreper Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 22
23 Selvvalgte begreper Velg ord knyttet til samme tema bidrar til å bygge opp begrepssystemer Voksne må kjenne barnas språkmiljø og språknivå! Språkmiljø: Velg ord som knytter barna til fellesskapet. Hva "trenger" de nå? Eksempler på ulike tema: hverdagsord, månedens fellestema, leketema, bøker Språknivå: Velg passe vanskelige ord Utnytt forkunnskapene Abstrakte eller konkrete ord? Nærmeste utviklingssone Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 23
24 Refleksjonspunktene Stikkord for samtalene Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 24
25 Tankekart Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 25
26 Ulike abstraksjonsnivåer Tenk at tankekartet skal være mest mulig selvinstruerende etterpå Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 26
27 Eksempel på tankekart Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 27
28 Eksempel på tankekart laget med Kidspiration-app Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 28
29 Samtalens betydning Samtaler er språkutviklende og har egenverdi Lærer viktige språkferdigheter: gjenfortelle, reflektere, argumentere, forklare, fantasere, forhandle, spørsmål/svar, o.a Det er i samtalen begrepene settes i relasjon til noe, og det kan knyttes til en større helhet. Når flere deler sine ulike forkunnskaper og assosiasjoner, gis begrepet flere nyanser og en bredere forståelse av begrepet Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 29
30 Hva vil det si å samtale om..? Samtale og refleksjon er ikke det samme som å «spørre ut» barna Å hente fram forkunnskaper er ikke et intervju Åpne spørsmål mest språkutviklende Lukkede spørsmål kan brukes for å inkludere barn som ikke mestrer åpne spørsmål Inviterende spørsmål Både åpne og lukkede spørsmål må være inviterende i sin form Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 30
31 Introduksjonen er viktig! Gjør oppstarten og introduksjonen av dagens ord fristende og spennende! Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 31
32 Avslutning av samling Bruk tankekartet til å avslutte med en kort oppsummering av hva dere har vært igjennom La gjerne barna få gjenfortelle Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 32
33 Supplerende aktiviteter Et mangfold av aktiviteter kan benyttes: Tegne begrepet Formingsaktiviteter Sang, rim og regler Drama og bevegelse Bruk av digitale verktøy Barnebøker F.eks lage memoryspill for repetisjon og «belønning» Forskjellige aktiviteter gir ulike sanseopplevelser! Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 33
34 Suksess eller fiasko? Nysgjerrighet og engasjement Hyppighet og kontinuitet Involvert leder Litt veiledning underveis For voksenstyrt Belærende i stedet for utforskende monolog i stedet for dialog Tatt ut av kontekst, løsrevet fra bhg s øvrige språkarbeid Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 34
35 Øvingsheftene Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 35
36 Vi blir kjent med fire barn og en voksen som er med i alle heftene Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 36
37 Øvingsheftene til Grep om begreper «Du tror kanskje dette er et hefte som handler om eple, men det er det ikke. Dette heftet handler om det å samtale med barn om eple!» Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 37
38 Øvingsheftenes oppbygning Hver side i heftene vektlegger ulike språkelementer knyttet til innholds-, form- eller brukssiden av begrepet Heftene har ikke en sammenhengende historie, men en handlingsmessig rød tråd Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 38
39 Forberedelse Hva tror du barna kommer til å fortelle? Ta med konkreter du syns er aktuelle til dette begrepet. Ta gjerne med aktuelle bilder som supplement til magnetene Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 39
40 Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 40
41 Side 1 Forkunnskaper Hent fram barnas forkunnskaper om maur. Har noen sett en maur før? Hvor da? Lignet den på mauren i boka? INNHOLD FORM BRUK Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 41
42 Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 42
43 Side 2 3 Begrepet satt i kontekst Snakk med barna om hvem som bor i maurtua. Se på Tom. Hvorfor holder han seg i bakgrunnen, tro? Er det noen av dine barn som synes det er litt skummelt med maur? Hva tror dere Nuura sier? Hvilken årstid tror dere det er? Prøv å sette ord på refleksjonen. Prøv om dere kan finne igjen de tingene som er avbildet nederst på hovedbildet. Sett ord på hva det er og hvor det er. INNHOLD BRUK Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 43
44 Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 44
45 Side 6 7 Beslektede begreper Se på maurene inne i tua. Hvordan tror dere maurene har det inni maurtua? Tror dere det er mørkt eller lyst? Tror dere de har soverom, kjøkken og stue? Hvordan finner maurene mat, tro? Hvorfor har maurtua så mange innog utganger? Tror dere maurene leker av og til? Hvor mange maur ser dere? Snakk om at det egentlig bor mange, mange flere i en ekte maurtue. Se på maurene inne i tua. Hvilken tror dere kommer først ut? BRUK INNHOLD Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 45
46 Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 46
47 Side 8 9 Over- og underbegrep Her vil vi fram til at maur ikke bare er et dyr, men et insekt. Hva er likt med alle insekter? (Hint: Alle insekter har seks bein.) Hva er forskjellen mellom insekter og andre dyr? Klarer dere å finne to av hvert dyr? Det er bilde av mange ting som ikke hører til overbegrepet dyr, hva heter de (= planter)? Hvor tror dere mauren på stien er på vei? INNHOLD BRUK Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 47
48 Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 48
49 Side Formsiden Finn ord som rimer på maur. Det trenger ikke være ordentlige ord. Finn gjerne på tulleord, bare de rimer. Snakk om diktet. Hva handlet det om? Finner dere ord i diktet som rimer? Her dukker det opp et vanskelig ord, nemlig ferden. Stopp opp ved dette ordet, og snakk om hva det betyr. Snakk om de fem tusen vennene, som alle bor i samme maurtue! Hvordan går det an? Hvem er frua (= dronningen)? INNHOLD FORM BRUK Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 49
50 Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 50
51 Side Abstrakt bruk av språket - etisk dilemma Er det greit å tråkke på maur slik at de dør? Er det forskjell på om maurene er ute eller inne? Her finnes det ingen fasitsvar, og barna kan ha ulike meninger om dette. Hva tror dere maurene skal med eplet? Spiser de det? Skal de ta det med til maurtua? Skal de kaste det i søppelbøtta? Hva tror dere hadde skjedd i naturen hvis vi ikke hadde maur? (Hint: Maurene er naturens «søppelmenn»...) BRUK Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 51
52 Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 52
53 I veiledningsboka finnes: Forslag til supplerende aktiviteter knyttet til hvert begrep i øvingsheftene En kopieringsoriginal til hvert hefte Kopieringsark av magnetbildene Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 53
54 Dokumentasjon Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 54
55 Hvorfor dokumentere? «Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes.» (jfr. Rammeplanen) Bevisstgjøring vekker nysgjerrighet og refleksjon Måle effekt av tiltak Gode resultater inspirerer! Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 55
56 Ulike former for dokumentasjon Kartlegging via ordlister - effektmåling Nedtegnelse av barnas utsagn Praksisfortellinger Tankekart Barnas tegninger Foto/Film Case-beskrivelser «Tårn» Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 56
57 Kartlegging med ordlister effektmåling Velg dobbelt så mange ord som man skal jobbe med Del lista i to: øvingsordliste og referanseordliste Alle barna i gruppen kartlegges hver for seg før perioden og etter Barna blir spurt om alle ordene (øvingsord og referanseord): Hva er en / Hva betyr? Svarene skåres med 0, 1 eller 2 poeng ut fra gitte kriterier (beskrives i veiledningsboka) Øveordene jobbes det med Referanseordene skal det ikke jobbes med Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 57
58 Eksempel Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 58
59 Øveord Pretest Posttest 5 0 Barn 1 Barn 2 Barn 3 Barn 4 Barn 5 Barn 6 Barn Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 59
60 Referanseord Barn 1 Barn 2 Barn 3 Barn 4 Barn 5 Barn 6 Barn 7 Pretest Posttest Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 60
61 Varige positive resultater? Kan strukturert ordforrådsarbeid i førskolealder gi varige positive resultater? Lignende metodikk gjennomført av Unni Espenakk og Merethe Mørk (Statped) i Oslo-barnehager i Oppfølgingsstudie etter seks måneder. De samme ordene ble benyttet. 18 barn mellom 2½ og 5½ år. Ja, de positive resultatene holdt seg! Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 61
62 Resultater Studie 1 og 2 Disse resultatene viser at fremgangen fortsetter for de aller fleste barna ut over intervensjonsperioden både på øvingsordlisten og kontrollord listen. Merethe Mørk, Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 62
63 Generaliseringseffekt! For barna Barna forholder seg til ukjente begreper på en mer systematisk måte (Ottem, 2009) Lærer å lære begreper Fått økt nysgjerrighet i forhold til ords betydning og form Møter engasjerte voksne For de voksne Økt engasjement og bevisstgjøring i forhold til begrepslæring i mange situasjoner Fått tankekart på hjernen Bedre språkmiljø! Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 63
64 Språk, kognisjon og motivasjon Samtaler skal være kognitivt utfordrende og skape engasjement! Det kognitivt utfordrende er motoren i språkutviklingen Språket utvikles ved å bruke hue! Veslemøy Rydland Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 64
65 Effektive språklæringsstrategier 1. Relatere til barnets erfaringer 2. Positiv feedback 3. Utvidelser 4. Åpnende spørsmål 5. Følge barnets interesse Fra metaanalyse gjennomført av C.M Trivette 2010, her fra D. Bleses Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 65
66 Grip begrepene! Lykke til! Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 66
67 Referanser Bjerkan, Kirsten, May-Britt Monsrud, Anne Cathrine Thurmann-Moe: Ordforråd hos flerspråklige barn. Oslo, Gyldendal, 2013 Bloom, L og M. Lahey: Language Development and Language Disorders. New York, John Wiley & Sons, Cummins, J.: Bilingualism and Special Education: Issues in Assessment and Pedagogy. Austin, Texas: Pro-Ed, Espenakk, Unni m.fl.: Språkveilederen. Bredtvet kompetansesenter, Grove, Ingvild Aas: Grep om begreper. En metode for strukturert begrepslæring i barnehagen. Psykologi i kommunen nr. 3, 2012 Hagtvedt, Bente m.fl: Ordforråd i førskolealder og senere leseferdigheter En metaanalytisk tilnærming. Spesialpedagogikk nr. 1, 2011 Ibsen, Helle og Ingvild Aas Grove: Grep om begreper en metodikk for begrepslæring. Oslo, GAN Aschehoug, Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 67
68 Kjelaas, Irmelin: Trollet bodde i vann med fart i om stimulering av ord- og begrepskompetanse hos flerspråklige førskolebarn, NOA nr.2, Lyster, Solveig-Alma H., Erna Horn og Anne-Lise Rygvold: Ordforråd og ordforrådsutvikling hos norske barn og unge. Spesialpedagogikk nr. 9, 2010 Ottem, Ernst, Fanny Platou, Olaug Sæverud og Bente Ursin Forseth: Begrepslæring for barn og unge med språkvansker effekten av en strukturert undervisningsmodell. Skolepsykologi nr.5, Rydland, Veslemøy: Filmopptak, Udir, 2015 Sæverud, Olaug, Bente Ursin Forseth, Ernst Ottem og Fanny Platou: Begrepslæring en strukturert undervisningsmodell. En veileder om strukturert begrepslæring for barn og unge med språkvansker. Bredtvet kompetansesenter, Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 68
GREP OM BEGREPER. -en metodikk for begrepslæring. v/ Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen. Østlandske lærerstevne 30. oktober 2015
GREP OM BEGREPER -en metodikk for begrepslæring v/ Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen Østlandske lærerstevne 30. oktober 2015 30.10.2015 Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 1 Kort om Grep om begreper Metode
DetaljerGAN Aschehougs Barnehagekveld 12.05.14 v/ Helle Ibsen, Språksenter for barnehagene i Bærum
GAN Aschehougs Barnehagekveld 12.05.14 v/ Helle Ibsen, Språksenter for barnehagene i Bærum Lille Ole spurte en av de voksne i barnehagen: - «Hvorfor hadde Askeladden med seg strykejern ut i skogen?» Den
DetaljerIngvild Aas Grove Karmøy kommune, 6. mars, 2014. 06.03.2014 Ingvild Aas Grove 1
Ingvild Aas Grove Karmøy kommune, 6. mars, 2014 06.03.2014 Ingvild Aas Grove 1 Plan for dagen 09.00-10.00 Begrepslæring 10.15-11.15 «Begrepsblomsten» 11.15-12.00 Lunsj 12.00-12.45 «Begrepsblomsten» forts.
DetaljerStyrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN
Styrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN Politisk forankring Barnehagemeldingen: Språk et spesielt innsatsområde fra barnehageåret 2018/2019 Politisk vedtatt at Bærum skal ha
DetaljerFra 2008 til 2010 var verdier vårt satsingsområde i personalgruppen.
Stabekk barnehages fokusområder er språk og relasjoner. Gjennom flere år har vi fokusert på teori og konkrete metoder som omhandler verdier, språk og sosial kompetanse. Dette er gjort på kurs, gjennom
DetaljerPia Paulsrud Stab for barnehage
Pia Paulsrud Stab for barnehage Mål for dagen: Kjennskap til veilederen Språk i barnehagen. Inspirasjon til å bruke og anbefale veilederen. Bakgrunn for veilederen St. meld 41 (2009) - tilbud om språkkartlegging
DetaljerPLAN FOR DAGEN. Språk i barnehagen - språkutvikling og språkstimulering. Veilederen har tre hoveddeler: 15.10.2014 SPRÅKTEORETISKE MODELLER
PLAN FOR DAGEN Språk i barnehagen - språkutvikling og språkstimulering Helle Ibsen Hammerfest 23.10.14 og Alta 24.10.14 Første økt: Språkteoretiske modeller Språkutvikling 0-6 år Andre økt: Språkutvikling
DetaljerKristiansand. 21.november Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped
Kristiansand 21.november 2016 Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped Hva er er et observasjonsmateriale med fokus på sentrale områder knyttet til yngre barns språklige utvikling. Observasjon
DetaljerSPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole
SPRÅKVERKSTED på Hagaløkka skole Språkverkstedet er en strukturert begrepslæringsmodell for barn og unge med ulike språkvansker. Modellen ble utprøvd i flere barnehager og skoler i Sør-Trøndelag i 2008/2009,
DetaljerKartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013
Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne
Detaljer4. sept Dysleksi Norge. Perspektivkonferanse om spesifikke språkvansker
4. sept. 2019 Dysleksi Norge. Perspektivkonferanse om spesifikke språkvansker Guro Bergseth Barnehagelærer Spesialpedagog (master i spes.ped.) Barnehage Skole Forskning Leder i FBS Sitter i Faglig Samarbeidsråd
DetaljerKvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene
Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Pedagogisk psykologisk tjeneste
Detaljersom Strukturert begrepsundervis-
FAGFELLEVURDERT Ernst Ottem Strukturert begrepsundervisning I opplæringen som omfattes av permen Strukturert begrepsundervisning har en forsøkt å legge til rette for en bedret vokabularutvikling for barn
DetaljerSpråkplan for barnehagene i Stange kommune
Språkplan for barnehagene i Stange kommune 1 SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGENE I STANGE Innledning Skolene i Stange kommune har utarbeidet en felles leseplan for 1. til 10. trinn. I den forbindelse ble det bestemt
DetaljerSkjema for egenvurdering
Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare
DetaljerÅ bli kjent med matematikk gjennom litteratur
Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur Hva sier Rammeplan for barnehagen? I Rammeplanens generelle del skal barna oppleve et stimulerende miljø i barnehagen som støtter deres lyst til å leke, utforske,
DetaljerSammen leker vi matematikk
Sammen leker vi matematikk Bergen, 10.11.17 Kontakt oss gjerne på: Anne.Nakken@matematikksenteret.no Camilla.Justnes@matematikksenteret.no Helhet Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig
DetaljerOPPVEKST. Veiledning. Språkstandard. for Kristiansandsbarnehagen
OPPVEKST Veiledning Språkstandard for Kristiansandsbarnehagen Hvorfor innføre en standard? Rammeplan for barnehagen sier at «Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen
DetaljerÅrsplan for Solstrålen barnehage Barnehageåret Visjon: Her får eg visa kem eg e!
Årsplan for Solstrålen barnehage Barnehageåret 2018-2019 Visjon: Her får eg visa kem eg e! Rammeplanen sier: Prosjekt plan for fagområde: Natur, miljø og teknologi. Barnehagen skal legge til rette for
DetaljerPia Paulsrud Stab for barnehage
Pia Paulsrud Stab for barnehage Mål for ettermiddagen: Kjennskap til veiledningsheftene Språk i barnehagen og Barns trivsel voksnes ansvar Informasjon om prosessen med revidering av rammeplan for barnehagens
DetaljerOppgaver knyttet til filmen
Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse
DetaljerMÅNEDSBREV NOVEMBER 2010
MÅNEDSBREV NOVEMBER 2010 AVD. SIGRID Å spreng i bærfotan e hærli Litt om tiden som har vært: Nå er vi allerede ferdig med oktober måned. Tiden fra oppstart og fram til nå, har hatt fokus på trygghet og
DetaljerStrukturert ordforrådsarbeid i førskolealder. Unni Espenakk, Ernst Ottem, Merethe Mørk
1 Strukturert ordforrådsarbeid i førskolealder 2012 Unni Espenakk, Ernst Ottem, Merethe Mørk 2 Sammendrag Hensikten med dette prosjektet var å undersøke effekten av begrepsarbeid for barn i førskolealder
DetaljerHvordan engasjere alle barn i samtale? Av Fikria Akkouh
Hvordan engasjere alle barn i samtale? Av Fikria Akkouh Barns språktilegnelse skjer kontinuerlig. Naturlige sosiale situasjoner der barn er sammen om noe de er opptatt av, er gode utgangpunkt for å tilegne
DetaljerFlerspråklighet en ressurs eller et problem???
Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet
DetaljerSpråkpermen Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt 1
Språkpermen 1 Hvorfor kartlegge språkferdigheter? Rammeplanens krav til dokumentasjon 4.2 Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen
DetaljerSpråkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13. v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum)
Språkkista App GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13 v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum) Agenda Flerspråklig utvikling IKT i barnehagen Språkkista App Film Veiledningen noen eksempler Utviklingsfaser
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerHOLE KOMMUNE presenterer. SpråkPROSJEKT
HOLE KOMMUNE presenterer SpråkPROSJEKT 2013-2015 2 PROSJEKT beskrivelse TEMA: SPRÅK JFR. LOKAL RAMMEPLAN FOR HOLEBARNEHAGENE Gjennom systematisk tilrettelegging og tidlig stimulering har Holebarnehagene
DetaljerSPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen
SPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen Revidert utgave høsten 2013 Bakgrunn For at barn skal utvikle språk trenger de å være i gode språkmiljøer. Forskning viser at ordforråd og begrepsforståelse er sentralt
DetaljerLOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE
LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE 2016 raus - engasjert - kompetent - reflektert 1 Denne lokale årsplan for Skoglund barnehage bygger på felles Årsplan for Virksomheten Søndre Slagen barnehager 2016,
Detaljer«Språkstimulering i barnehagen - Hva har vi i verktøykassa?»
«Språkstimulering i barnehagen - Hva har vi i verktøykassa?» Østlandsk Lærerstevne 31.10.14 Helle Ibsen GAN Aschehoug / Språksenter for barnehagene i Bærum Program Kort om noen språkteoretiske modeller
DetaljerÅrsplan Gimsøy barnehage
Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.
DetaljerFlerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst
Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter
DetaljerBarns møter med litteratur og tidlig skriving 18. oktober Heidi Sandø
Barns møter med litteratur og tidlig skriving 18. oktober 2017 Heidi Sandø Rammeplan Tidlig skriving Barns møter med litteratur Ny rammeplan for barnehagen Rammeplan for fremtidens barnehager Barnehagen
DetaljerPROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE
PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE Kommunikasjon, språk og tekst 0-3 år Barna skal forstå hverdagsord Barna skal forstå enkle instrukser Barna skal kunne henvende seg verbalt på eget initiativ Barna skal
Detaljerfinnborg.scheving@statped.no
finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen
DetaljerÅrsplan 2018 for Den tyske barnehagen Oslo. Versjonsnummer 1 - Godkjent av Samarbeidsutvalget 06/12/2017
Årsplan 2018 for Den tyske barnehagen Oslo Versjonsnummer 1 - Godkjent av Samarbeidsutvalget 06/12/2017 Om årsplanen og kommunens mål for barnehagene Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Faste aktiviteter gjennom hele året
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 1. trinn 2018/19 I gjennom hele året skal vi arbeide med de grunnleggende ferdighetene i norskfaget; lesing, skriving, regning, muntlige og digitale
DetaljerPLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART
1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud
DetaljerTILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering
TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering Barnehagebasert vurdering er et ledd i Trondheim kommunes tilsyn med barnehagene. Tilsynet er hjemlet i Lov om barnehager 8 og 16. I følge loven skal kommunen gi
DetaljerSPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende
DetaljerBÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene
BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan
DetaljerPedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen
Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Utfylling av rapport gjøres av pedagogisk leder/styrer. Rapporten skal gi nøyaktige og relevante beskrivelser av barnet og dets fungering
DetaljerBarnehagen mål og satsingsområder.
1 Barnehagen mål og satsingsområder. SPRÅK OG KOMMUNIKASJON. LEK. Våre tiltak for å oppnå dette. Vi bruker litteratur aktivt i språkarbeidet. Vi er bevisst på at vi er viktige språkmodeller for barna Vi
DetaljerOslo kommune Bydel Bjerke. Språkbading. bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen. Sigrunn Skretting og Marit Sivertsen 10.05.12
Språkbading bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen Oslo kommune Kartleggingsverktøy for ett- og flerspråklige barn På norsk og på morsmål Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen
DetaljerArbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.
PERIODEPLAN PÅ KNALL HØSTEN 2017 Tema: Å skape/bygge gode relasjoner Dagsrytme; NÅR HVA 07.15-07.30 Lunta åpner Knall og Lunta 07.30-08.30 Frokost og frilek 09.30-08.45 Rydding 08.45-09.00 Samling 09.00-09.30
DetaljerKommunikasjon Språk Tekst
PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV 2019/2020 Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med de syv fagområdene som er beskrevet i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Fagområdene vil sjelden
DetaljerÅrsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager
Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager Varteig barnehage Innledning Enhet Raet barnehager skal ha en felles faglig plattform. Vi har en felles virksomhetsplan for enheten som sier noe overordnet om enhetens
DetaljerVi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.
Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna
Detaljer-den beste starten i livet-
Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen
DetaljerBarnehagens progresjonsplan
Barnehagens progresjonsplan «Progresjon i barnehagen innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal
DetaljerÅrsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager
Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager Hafslundsøy barnehage Innledning Enhet Raet barnehager skal ha en felles faglig plattform. Vi har en felles virksomhetsplan for enheten som sier noe overordnet om
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerSamtaleguide om barnets morsmål
Samtaleguide om barnets morsmål Til foreldresamtaler i barnehagen Fotograf Jannecke Jill Moursund Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Når et barn lærer flere språk samtidig, vil språkene
DetaljerHandlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen
Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Rennesøy kommune, Oppvekst og læring Målsetting Ha tidlig fokus på flerspråklige barns språkutvikling på morsmålet og på norsk,
DetaljerÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE
ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE 2019 Lek og glede - voksne tilstede Lek er barnas viktigste aktivitet, og har stor betydning for alle sider av barnets utvikling. Personalet skal sørge for lek i et positivt
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerRammeplanarbeid. Språkkommunesamling for pulje oktober 2017 Gunn H. Ofstad, Lesesenteret Heidi Sandø, Skrivesenteret
Rammeplanarbeid Språkkommunesamling for pulje 1 31. oktober 2017 Gunn H. Ofstad, Lesesenteret Heidi Sandø, Skrivesenteret Rammeplan Progresjon Digital praksis Ny rammeplan for barnehagen Rammeplan for
DetaljerSpråkutvikling og språklæring
Språkutvikling og språklæring kompetansesenter.kap.1 og 4 Gabrielsen, Nina N. og Oxborough, Gunn H.O. (2014). Det gode grunnlaget. I Lundetræ, K. og Tønnessen, F.E. (red). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats
DetaljerBorghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger
Borghild Børresen FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger Språklig bevissthet Våre hovedområder 1. Lytte leker 2. Regler og rim 3. Setninger og ord 4. Stavelser 5. Framlyd 6. Fonemer FRA
DetaljerFORELDREMØTE 8.februar 2017
FORELDREMØTE 8.februar 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Utfordringer - Erfaringer - Hvordan kan foresatte hjelpe? Hentet fra Russland
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerOmsorg Trygghet skolegruppa, mellomgruppa og de minste.
Hei alle sammen! Da har et nytt barnehageår startet og vi ønsker gamle og nye hjertelig velkommen til oss på Hompetitten! Vi gleder oss til et spennende år med nye utfordringer og mye latter og glede!
DetaljerSpråkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart
Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart 1 Bordaktivitet 2 Målsettinger med prosjektet: Utvikle metoder og verktøy for
DetaljerBARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver
BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)
DetaljerProgresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk
Progresjonsplaner Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk Lokale planer for barnehagene i Rennebu kommune Gjeldende fra 1.januar 2009 PROGRESJON: Gjennom progresjon vil barna oppleve at hvert barnehageår
DetaljerEmneplan Barns språkutvikling og språklæring-nettstudie
Emneplan Barns språkutvikling og språklæring-nettstudie Studiepoeng: 30 Undervisningsstart: høst 2018 Undervisningssemester: høst 2018 / vår 2019 Vurdering: og skriftlig eksamen Kode: Faglig ansvar: Lesesenteret
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
Detaljer- et godt sted å være - et godt sted å lære
- et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 11
DetaljerTILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering
TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering Barnehagebasert vurdering er et ledd i Trondheim kommunes tilsyn med barnehagene. Tilsynet er hjemlet i Lov om barnehager 8 og 16. I følge loven skal kommunen gi
DetaljerVURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO
VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerHva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no
Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.
DetaljerOverordnet handlingsplan
Overordnet handlingsplan 2013 2016 Innholdsfortegnelse: Innledning akgrunn for det pedagogiske arbeidet Satsningsområder Handlingsplan Innledning Virksomhetsplanen er en fireårig plan. Den vil bli jevnlig
DetaljerMed mattebriller ute. 3. samling 20. april Kari Seljenes Indrøy 2009
Med mattebriller ute 3. samling 20. april 2009 Plan for dagen Med mattebriller ute Teoretisk gjennomgang Rammeplanen Med fokus på de yngste i barnehagen Planlegging, gjennomføring og evaluering Oppsummering
DetaljerOversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer
Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer Kristian E. Kristoffersen og Hanne Gram Simonsen Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo Jubilæumskonferencen
DetaljerSatsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.
Satsningsområder Kremmerhuset barnehage ønsker å utvikle et anerkjennende miljø og bygge gode relasjoner mellom alle i barnehagen. Barn foreldre ansatte.for å oppnå dette jobber vi med: - De Utrolige Årene
DetaljerPlan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende
Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som
DetaljerBarnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK
Kirkebakken kulturbarnehage SE! KJENN! - SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK Ny teknikk prøves ut. Bobleplast lager spennende struktur. Å male sammen er gøy. Vi erfarer og lærer
DetaljerStrukturert vokabularundervisning i grunnskolen og førskolen:
Ernst Ottem Jan G. Mossige Strukturert vokabularundervisning i grunnskolen og førskolen: Undervisningseffekt, generaliseringseffekt og stabilitetseffekt. Strukturert arbeid med ords betydning har vist
DetaljerMånedsbrev februar. Bukkene bruse
Månedsbrev februar Bukkene bruse Januar Kropp, bevegelse, mat og helse med fokus på Kroppen var inngangen til januar hos oss på Bukkene. Målet for måneden var at barna skulle få kjennskap til hvor på kroppen
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
DetaljerAndre måter å oppdage og avdekke språkvansker
Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker I tillegg til samtale med foresatte og observasjoner av hvordan barnet forstår og bruker språket i hverdagen, finnes det noen verktøy som du kan bruke for
DetaljerÅRSPLAN FOR 2015/2016
ÅRSPLAN FOR 2015/2016 PERSONALET 2015/2016 Enhetsleder kommunale barnehager: Laila Linn 100% Styrer: Ann Kristin Brudal (Anki) 100% Telefon nr barnehagen: 61 22 09 79 / mobil: 948 59 097 / 977 68 292 (Anki)
DetaljerÅrsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager
Årsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager Varteig barnehage Hafslundsøy barnehage Fosbyløkka barnehage Stasjonsbyen barnehage Innhold Innledning... 2 Barnehagens formål og innhold... 3 Progresjon...
DetaljerDigital kompetanse. i barnehagen
Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,
DetaljerHalvårsplan våren 2016 på Tyrihans
Halvårsplan våren 2016 på Tyrihans Personal på Tyrihans våren 2016 Therese R Marcussen (pedagogisk leder) Marlen Trømborg (pedagogisk leder) Karin Brenden (fagarbeider) May B. Nilsen (assistent) Ismet
DetaljerArbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa
Arbeid med fagområdene i rammeplanen FISKEDAMMEN - Innegruppa Fagområde Mål for barna Innhold Kommunikasjon, språk og tekst Lære å lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne
DetaljerÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014
ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014 Innledning Denne årsplanen har som intensjon å fortelle hvordan vi ønsker å arbeide på avdelingen dette året. Utgangspunktet for vårt arbeid er rammeplan for barnehager,
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET AUGUST 2018 Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet! August nærmer seg slutten og vi har hatt noen interessante uker her på Skjoldet. Det er
DetaljerÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019
ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019 VÅR VISJON ER: VI LEKER OSS KLOKE! Lov om barnehager; 1 formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme
DetaljerBarnehage Drama 1-6 år 2014 TROLLFJELL HER NORD
Vågønes musikk- og friluftsbarnehage TROLLFJELL HER NORD KORT OM PROSJEKTET Vågønes musikk- og friluftsbarnehage har som en del av prosjektet Bodøpiloten jobbet med drama, og har i den forbindelse hatt
DetaljerSkolegruppen Rogabarn:
Skolegruppen 2019 I høst har vi jobbet med forskjellige oppgaver i blant annet matematikk og språk. Slik at barna skal få tidlige erfaringer og kjennskaper til disse begrepene når de begynner på skolen.
DetaljerÅRSPLAN FOR TOMMELITEN
ÅRSPLAN FOR TOMMELITEN 2013-2014 Innledning Denne årsplanen har som intensjon å fortelle hvordan vi ønsker å arbeide på avdelingen dette året. Utgangspunktet for vårt arbeid er rammeplan for barnehager,
DetaljerMasteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO
Bergen, 23.05.2011 Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO Formål: Få mer kunnskap om barnehagens egen erfaring med bruk av TRAS-registreringa Hvem registrerer og hvordan? Hvordan følges bekymringsbarna
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerFOKUSPLAN 2017 / -18 for Blåklokkene Barnehagens visjon : Den gode barndommen (se en mer utfyllende beskrivelse i barnehagens årsplan)
FOKUSPLAN 2017 / -18 for Blåklokkene Barnehagens visjon : Den gode barndommen (se en mer utfyllende beskrivelse i barnehagens årsplan) AVDELINGENS FOKUS : Personalet på Blåklokkene har barnet i fokus,
DetaljerIMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE
IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE «Først i rekka» Heve kvaliteten i arbeid med språk, lesing og skriving. INNLEDNING: Språkløyper er en nasjonal strategi og et helhetlig løft som
Detaljer