UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 1968 32

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 968

fi~k<t~ GANG 8. A U G U ST 968 5. A R GA N G A V N N H O LD ET D ETT E N R.: Fiskeriinspektørenes kvartasberetninger:. kvarta, Side Møre og Romsda................ 56 Stortingstrykksaker............... 565 Fiskerioversikt for uken som endte. august 968. Det gode sommerværet i SørNorge fortsatte også siste uke. NordNorge er det imidertid fortsatt dårig vær med kude, regn og tåke. hee NordNorge har det vært en nedgang i fiskeutbyttet. Det rapporteres at det ikke bare skydes været, men at det også er store avtaksvansker for de feste fiskesorter. Trøndeag, Møre og Romsda og resten av SørNorge be det et tifredsstiende utbytte av siste ukes fiske. Spesiet var det en gedeig stigning i rekefisket på Rogaandskysten. Ae inefartøyene som har detatt i fisket VEd VestGrønand og Newfoundand har nå avsuttet. tur, med et meget godt utbytte. at har det vært 0 fartøyer på førstegangs tur og disse har evert over 9000 tonn satfisk. Loddefisket ved Bjørnøya ser nå ut ti å være sutt mens det derimot medes om øket aktivitet for makrefisket på Sørandet. Også sidefisket i'" Nordsjøen tok seg godt opp siste uke. Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskerd i rektoratet Rådstupass O Bergen Teefon: 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved Innbetaing av abonnementsbeøpet på postgiro konto 698, eer på bankgrokonto 55/8 og 98/8 eer direkte Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr. 5,oo pr. r. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 5,oo pr. r. Øvrige utand kr.,oo pr. år. Prstariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 558 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Fisk m.v. utenom sid, brising, øyepå og odde. Finmnark: I Finnmark be det i uken som endte. august brakt i and 9 tonn fisk mot 6 tonn i foregående uke. Av fangsten var 56 tonn torsk, 805 tonn hyse, tonn sei, tonn brosme, tonn kveite, tonn fyndre, tonn steinbit, ever 96 h og 8 h tran. Det detok i at 77 fartøyer, hvorav motorfartøyer, tråere og åpne båter. Fartøyene hadde en samet besetning på 6 mann. I forrige uke detok det fartøyer og 78 mann. Av ukens fangst brakte tråerne i and 6 tonn, 79 tonn be tatt med garn og not, 857 tonn med ine, mens 9 tonn be tatt med håndsnøre. Troms: Ukeutbyttet i Troms be på 857 tonn mot 86 tonn i uken før. Det be iandført tonn torsk, 9 tonn sei, 8 tonn brosme, 7 tonn hyse, 557 tonn båkveite, tonn uer, tonn steinbit, tonn ange og tonn med reke. Av ukens kvantum be tonn anvendt ti fiet. Vesteråen: Andenes meder om en samet ukefangst på 0 tonn, hvorav 7 tonn sei, tonn uer, tonn torsk, 5 tonn båkveite og tonn diverse fisk. Fra Bø foreigger det ikke meding om siste ukes fiske. SørHegeandSørTrøndeag: I uken som endte 7. jui be det i distriktet iandført 89 tonn fisk fordet på føgende sorter: Torsk 96 tonn, sei 78 tonn, yr tonn, ange 5 tonn, båange tonn, brosme 79 tonn, hyse tonn, kveite 8 tonn, uer tonn og pigghå tonn. Levende fisk: Ti Trondheim be det tiført O tonn med evende småsei siste uke. Hordaand hadde 5 tonn F. G. nr., 8. august 968

Fis< bra<t i and i Finnmar< i tiden. januar. august 968. Fiskesort Meng Ising og tonn frysing Rund Fiet Anvendt ti ting gmg tonn tonn tonn tonn Sa ~ende Her tonn Skrei....... 9 970 07 6 9 767 8 Loddetorsk.. 5 0 9 9 8 8 Annen torsk. 5 899 59 608 5 65 Hyse... 988 6 5 7 9 Sei... 50 9 75 9 5 Brosme... 8 8 Kveite... 7 7 Båkveite... 8 8 Fyndre... O O Uer... 99 99 Steinbit... 5 5 Reke... 07 07 Annen fisk.. ne tikk Opp rna ing tonn I at 79)6 76 50 95! 95 j 0 55j «pr. 5/867 8 578j9 06 78j 98 j 5 68 «pr. 6/866 j96 680j 8 90! 56 006 608 5 057 08 Lever 96 h. Tran 065 h, rogn 50 h hvorav satet 70 h og fersk 80 h. Tran 6960 h. Rogn 97 h, herav 86 h satet, h fersk. Herav 69 tonn rotskjær. evendefisk. Dessuten fikk fyket tiført tonn fra Trøndeag. I Rogaand be det tiført O tonn evendefisk. Møre og Romsda: På Nordmøre be det i uken son endte 7. jui oppfisket 5 tonn fisk, hvorav 0 tonn torsk, 55 tonn sei, tonn yr, 5 tonn ange, tonn båange, 6 tonn brosme, tonn hyse, tonn kveite, tonn hyse, tonn rødspette og tonn uer. Siste uke meder Nordmøre om 0 seifangster fra O ti 8 tonn på båten, tisammen ca. 500 tonn. Seien er åssatt. I Møre og Romsda var det et oppsving i fiske sammeniknet med foregående uke. Det skydes et godt torskefiske meom Færøyane og Isand. Ukens samete utbytte be 96 tonn mot 58 tonn i forrige uke. Av torsk be det andet 9 tonn, av sei 8 tonn, ange 55 tonn, båange tonn, brosme 7 tonn, hyse tonn, kveite tonn, pigghå tonn, skate 5 tonn og diverse fisk tonn. Fjerne farvann: Fra VestGrønand og Newfoundand kom det siste uke inn inebåter med tisammen 0 tonn satfisk og 5 tonn kveite. Dermed har samtige inebåter avsuttet sin første tur. I at er det 0 inefartøyer som har everet fangst fra F. G. nr., 8. august 968 Fis< bra<t i and i Troms i tiden. januar. august 968. Fiskesort Meng Ising og Sa Hende frysing Rund Fiet Anvendt ti ting ging tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... 59 9 0 7 800 Annen torsk. 88 7 5 8 75 Sei... 85 6 899 5 586 Lange... 7 5 Brosme... 69 68 Hyse... 86 0 55 8 Kveite... 6 6 Båkveite... 07 5 090 5 98 Fyndre... Uer... 7 99 7 Steinbit... 8 6 : Annen... = = Reke... 76 75 Her me tikk tonn 0 I at 57 06 8 0j0 675 0 Dyre for tonn «pr.s/767 I008J5558 557 6 «pr. 6/766 8056 8j 6 6j' 6 80 J 5 Tran 579 h, ever 70 h, rogn 66 h, hvorav satet 97 h, fersk 9 h. VestGrønand og Newfoundand. Det samete kvantum for. tur igger over fjorårets utbytte ti samme tid. I at er det hitti iandført 9 05 tonn satfisk, 87 tonn fiet, 9 tonn frossenfisk og 8,5 tonn kveite fra VestGrønand og Newfoundand. Sogn og Fjordane: Pigghåfisket er ennå ikke kommet i gang i Sogn og Fjordane. Ukens utbytte be bare på 65 tonn mot tonn i uken før. Av fangsten var 8,8 tonn torsk,,8 tonn sei,, tonn yr, 7,5 tonn ange,,7 tonn brosme,,9 tonn kveite,, tonn fyndre,, tonn å, 0,6 tonn havå, 5, tonn skate og 5,5 tonn med diverse fisk. Hordaand: Ukefangsten i Hordaand be på 5 tonn dødfisk, 5 tonn evende fisk og 8 tonn med reke. Rogaand: Ti Rogaand be det brakt i and 5 tonn dødfisk, 0 tonn evende fisk, tonn å og 57 tonn med reke. Skagerakkysten: Ukekvantumet var på 60 tonn fisk, 7 tonn sid (hvorav 0 tonn ti sating), 5 tonn å og O tonn reke. Osofjorden: Fjordfisk meder on et ukekvantum på 6 tonn fisk, 7 tonn sid, 8 tonn å og tonn med reke. 559

Fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand i tiden. januar. jui 968. Anvendt ti Fisk brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag Uken ti M eng Her Opp Sat Heng de Fryst me maing ing tikk ing tonn tonn tonn tonn i tonn tonn tonn i 66 59 /7 968 90 76 8 5 I at pr. 75 90 69 957 0Io no 6/7 968 97 I at pr. '76 850 00 69 890 8 /7 968 0 I at pr. 5/7 967 505 70 575 86 5555 9 Iføge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Dessuten av sjøtivirket fisk: pr. 6/8 0 tonn tørrfisk, 9 tonn satfisk. Pr. f7 0 tonn tørrfisk, 9 tonn satfisk. MakTefisket: Det medes om et godt makrefiske på Sørandet. I at be det oppfisket 690 tonn m.akre ti konsum. Fra Trondheim medes det dessuten om 676 h snurpemakre fra Nordsjøen, som be anvendt ti me og oje. SkadyT: I SørNorge, spesiet på Rogaandskysten medes det om en sesongmessig stigning i rekefisket. Siste uke hadde Fjordfisk tonn kokt reke, Skagerakfisk 7 tonn kokte og tonn rå reke, Rogaand 50 tonn satkokte og 7 tonn produksjonsreke, Hordaand tonn satkokte og 5 tonn med produksjonsreke, og Troms hadde tonn med reke. MakTestørjefisket: Torsdag den. august kom størjefisket i gang vest av Turøy. Første ukes fiske ga et utbytte på 6 størjer. Sid, brising, øyepå og odde. Feit og småsid fisket: I NordNorge be det siste uke iandført ca. 6 000 h sid fordet på føgende områder: Varangerområdet 5 7 50 h, Troms 6 55 h og Nordand 9 h. Rørvikdistriktet hadde 0 h, hvorav 7 h gikk ti hermetikk, 65 h be satet og h gikk ti me og oje. i tiden. januar 7. jui 968. Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising Her ting Sa Henog fry sing ging Fiskeme me og tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... Annen torsk... 696 67 75 67 5 Sei... 97 6 0 06 0 Lyr... 85 76 5 Lange... 78 Båange... 6 6 Brosme... 658 97 557 Hyse... 5 6 Kveite... 67 67 Rødspette... 5 5 Marefyndre... Uer.... 7 i 69 Steinbit... 8 8 Skate og rokke. Håbrann... Pigghå... 6 6 Makrestørje.. Annen fisk... 8 8 I at... 9 7 705 5 7 0 «9/7 967 9 90 89 97 5 «0/7 966 0 5 866 567 5 I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 768 h. Rogn 79 h. oje, 9 h ti agn og ti fersk bruk innenands 65 h. Av småsid be det tatt 65 h, 6 h gikk ti hermetikk og tonn be forbrukt innenands. Sør for Stad be det oppfisket 8 h feitsid, 5 h gikk ti agn og 0 h ti sating. Småsidkvantumet be på 00 h, 7 58 h ti hermetikk og 7 h ti innenands forbruk. Fjordsid: Fjordfisk hadde 7 tonn fjordsid, som be anvendt fersk, og Skagerakfisk også 7 tonn, hvorav O tonn be satet. N otdsjøfisket: Nord for Stad be det iandbrakt 76 h nordsjøsid, hvorav 68 h gikk ti fiet. Resten gikk ti me og oje. Sør for Stad medes om ukeutbytte på 8 90 h nordsjøsid. 00 h be eksportert fersk, mens resten gikk ti oppmaing. Sidefisket ved B jøtnøya: Siste uke be det på Bjørnøyfetet bare tatt 8 00 h sid. BuhomsTåsaStad: Her be ukefangsten 7 58 h feitsid, hvorav 6 h ti sating, 8 h ti me og 560 BTisingfisket: Nord for Stad be det fisket 790 h brising, som gikk ti hermetikkindustrien. Sør for F. G. nr., 8. august 968

Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden. januar 7. jui 968, Anvendt ti Ising H.en Her Fiske Fiskesort Mengde Sa me og og fryting me dyresing gmg tikk for tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... 5 7 80 Annen torsk... 0 690 6 998 7 Sei... 05 5 5 895 6 56 9 Lyr... 9 8 0 Lange... 9 75 85 7 70 80 Båange... 69 69 Brosme... 6 55 08 699 Hyse... 79 689 50 Kveite... 5 5 Rødspette... Marefyndre... Å... Uer... 8 8 Steinbit... Ska te og rokke. 8 8 Håbrann... Pigghå... 775 775 Makrestørje... Annen fisk... 6 6 Hummer... 8 8 Krabbe... 5 5 I at... 5 96 98 988 568 9 Herav: Nordmøre... 75 5 77 5 0 6 6 9 Sunnmøre og Romsda... 9 89 87 5 9 785 05 5 I at 9/7 967 9 8 5 09 658 500 09 86 «0/7 966 7 5 6 887 69 57 76 Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7%. Lever 507 h. Rogn h. Herav 6 h satet 980 fersk. Tran 89 h. Herav 7 50 tonn satfisk ::>: 90 tonn råfisk. 5 Herav O 08 tonn satfisk, ::>: 7 tonn rå fisk. Stad be utbyttet 8 78 skjepper, hvorav 8 skjepper gikk ti hermetikk og 6 skjepper be anvendt som dyrefor. Loddefisket ved Bjørnøya: Også oddefisket ved Bjørnøya ga minimat utbytte siste uke. I at be det oppfisket 8 00 h odde. Øyepå: Trondheimskontoret meder at det nord for Stad be tatt 67 5 h øyepå, som gikk ti me og oje. Sør for Stad be ukekvantumet av øyepå og annen iandbrakt vrakfisk 58 h. F. G. nr., 8. august 968 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar 7. jui 968, Fiskesort I at tonn Av dette ti Ising og. heng~ her opp frysmg. satm g mg.. metkk mamg tonn tonn tonn tonn tonn Torsk o 585 0 5 Sei o o 6 809 705 8 Lyr o o Lange... 89 89 Brosme o o 70 58 6 Hyse o. o 67 67 Uer... 5 5 Kveite... 9 9 Rødspette.. Skate '.o Pigghå... 7 508 7 508 Makrestørje 9 9 Å o Havå.... 5 5 Hummer... 9 9 Krabbe... Annenfisk.. 57 57 I at... 8 005 6 5 «pr. 9/767 900 0 055 569 76 «pr. 0/766 9 9 006 95 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Lever 97 h, 9 h rogn. Beretning for. kvarta 968. Fra fiskeriinspektøren i Møre og Romsda, Reidar Dybos. Det var særdees vanskeige værforhod på de feste fiskefetene både ved norskekysten og i fjerne farvann. Sidefisket i Nordsjøen be i stor utstrekning værhindret, og vintersidfisket be totat værhindret med bare noen få devise sjøværsdager i hee sesongen. Storsida som var på innsig først i februar, stanset opp 7 000 n. m. fra and, og bare en mindre de av sida fortsatte nærmere and. Det er ikke karagt hva som var årsaken ti denne særegne atferd av storsida på gytefetene i år, men muigens kan temperaturforhodene ha vært årsaken; Det var stor innsats av snurpefåten med omkring 50 godt utstyrte snurpenotbruk og en betydeig fåte av hjepefartøyer som å kar i havnene på Vestandet. Men bare få hadde noen fangst, og det samete kvantum vintersid be bare 50 h storsid. 56

Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken 7/7/8 og pr. /8 968. I uken I at Feitsidjiskernes Sagsag, H H Harstadkontoret (Grense Jakobsev B uhomsråsa) Feitsid... 69 9 79 556 Småsid... Ia Lodde... 6 5 67 69 Øyepå... Tobis... F'ersk, ising Ftysing Brukt ti Eksp0 t Innen. Konsum Agn H H H H 0 9Ia 97 9 5 ~ Jf He;.."e Dyre og Me og a mg tikk fiskef6r oje H H H 669 a 0 a7 H. 6 6 9 65 9 5 67 a I at... j aa 57 57j 565 a7a 59 55 Feitsidfiskernes Sagsag, \ Trondheimskontoret. (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid... 76 70 75) 98 Feitsid... 75a 7a aa 7 95 5 5 790 756 69 I a99 Småsid... 65! 5 as 590 965 aa9 67 9 79 0 aaa M Øyepå... 6~ 9 = = ~ 9~ 67 a To bis... I at... 9 6 5 6 60 6 7 6 679 asa 9 9a 5a 5 5a oregs Sidesasag ( Sør for Stad) Nordsjøsid Feitsid... Småsid.. '... Øyepå... Tobis... I at... / I at: Nordsjøsid.... Feitsid.... Småsid.... Vintersid.... Isandssid.... Fjordsid.... Sid i a...,»» pr. 5/a67 Lodde... Øyepå.... Tobb.... >~tp~. sia _:_5 7 / Brising, skjepper..» pr. 5/a67 Makre, tonn» pr. 9 76 7 a7 a 90 705 a7 6 0 5 a 657 009 00 0 700 5a 7 ~ 6~, 70 a 76 09 66 7 sa 5 09 a7 6 a6 076 6 6 0 5 5 75 7 07! 6 0 6 5 6a 86 7, 96 60 75 50 6 a6 77 5_0' 5 7a_7: 7 90, 5 6 _\ 66 559 a99. 66 607 665 a 57 95 96 90 56' 95 9 750 55 95 99! 0 79 58 70 0 6a aa 80 8 6 5a6 5 69, 99 8 70: 90 5a 9 5 505 5 05 6a 67 7 00 6 a5 555 a6 50, 6 5 5 59~ 5 95 0a 777 70 0a 6! 05/ 95/9696 6a! 67 7 00 I 9ao 667 7! 7 9a 7 97 67 97 0 9 59 67' 9 99 7 7~ 7 :~ 8~ ~; ~it 5 69 5 79 9 9j5 7 Ia 0 67 0 a 7 79, 665 a 7a6 579 ~~~=~~~~ = = = a75 67 a 6 9 0 665 _!,, 6 65 7 69 05 50 67 70 ~~~ ooo a 0 0 5 59 6 a5 50, 6 ao a 6 a! 0 9 555 : 6, 9 86 70 oa9 Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. Ti ansjos. Pr. 7/7. Herav 0 h røket. Storsidsesongen be avsuttet 6. mars. Tisvarende kvantum vintersid samme tid i 967 var nærmere mi. h. Vårsidfisket ga het ubetydeige fangster, og vårsidkvantumet be bare 5 0 h. Vintersidfisket be en stor skuffese for fiskerne og rederne, ikseå for de bedrifter som hadde satset stort på best muig utnyttese av vintersida. For det store anta arbeidsfok som var tisagt ti ossing og behanding av sida i den påventete sidesesong, 56 men som be gående uten beskjeftigese hee sesongen, var det betydeige omkostninger og tapt fortjeneste. Da det be medt om oddefangster i Varangerfjorden 0. februar, var det mange notbruk som ga opp forventningene ti vintersidfisket og gikk ti Finnmark på oddefiske. Loddefisket i Finnmark har, ti tross for devis dårige værforhod også der, gitt gode fangstresutater, og de som detok i dette fiske gjorde gode F. G. nr., 8. august 968

Makrefisket. Anvendese 968 967 i tiden i at i at 0/77/7 pr. 7/7 pr. 9/7 tonn tonn tonn innenands... 96 9 eksport.... 0 99 90 Frysing, rund... 6 677 078 Frysing, fietert... 6 598 Frysing, søyd... 6 5 69 Sating... 59 85 Hermetikk... 6 50 Agn... 7 69 67 Dyre og fiskef6r... 6 Røking... Me og oje... 9 0 58 Diverse... 9 at 5 5 6 7 06 Etter oppgaver fra Norges Makreag SJL. Levert ti sidemeindustrien. fangster. Sev om prisen var dårig, antas de feste å ha brukbare inntekter på dette fiske. Det er mottatt betydeige kvanta odde på industribedriftene i Trøndeag og Møre, og dette råstoff har i noen grad hodt produksjonen i gang og på den nåten i en viss utstrekning kompensert det fustendig feisåtte vintersidfisket. Det var bare noen av de mindre snurpenotbrukene, noen tråere og andnotbruk som fisket etter småsid ti hermetikk Det be gitt dispensasjon for fiske etter mussa i februar for evering ti hermetikk, men de ga ikke noe resutat av betydning. Seifisket. Av småtråere er det fra eggakanten iandført regemessige fangster av småsei som er anvendt ti henging og sating. Det be i siste uken av januar tatt noen gode garnfangster av storsei på Aktivnesset og senere på de vanige seigarnfetene utenfor Møre og på Hatenbanken. Det var en tid vansker med everanse av sei i Møre, men dette har ordnet seg etter hvert, og en de Mørefiskere har også i år, som tidigere, evert seifangster i Trøndeag. Det var en tid koisjoner med utenandske tråere på Hatenbanken, og noen norske fiskere hadde betydeige redskapstap. Det har i den forbindese vært forespørse fra enkete fiskere om bruksvakthod på disse fiskefetene den mørkeste vintertid. Fra ensmannen i Frøya er oversendt krav om erstatning for tapte seigarn forvodt av tråer, men tråerens navn og nasjonaitet var ukjent. Ingen av fiskaragene i distriktet har de siste år reist krav om bruksvakthod på seigarnfetene. F. G. nr., 8. august 968 Skreifisket be i det vesentigste værhindret utenfor kysten av Møre og Trøndeag, mens det på gytefetene på indre strøk var ti des gode forekomster av gytetorsk, og det var bra fiske på enkete steder i fjordene. Det var ti des vanskeige omsetningsforhod for fersk torsk på enkete steder, og den prisen som be betat ti fisker var mindre enn tidigere år. Enkete steder i Trøndeag innstite kjøperne mottaket av fisk, og fiskerne be i noen utstrekning nødt ti å kjøre rundt på bygdene for å sege fisken direkte ti forbrukere. Dette forhod hindret en de utøvesen av fisket på enkete steder. I Viknaområdet var det vesentig bare Rørvik Fryseri som. tok imot fisk for sating og henging. Den vesentigste de av fisken be tatt på garn, og bare en ubetydeig de av kvantumet kunne derfor anvendes ti fietproduksjon. Disse vintertorskefiskerier drives i det vesentigste av fiskere fra de nærmeste distrikter som heimefiske, men enkete båter fra andre distrikter. På Møre er de feste game fiskevær, der det tidigere var stor detakese av tireisende fiskere på de ytterste øyene, nå bare bosted for et fåta fastboende fiskere. I SørTrøndeag har det på Kya og Haten siste år detatt en de tireisende fiskere fra de nærmeste distrikter i vintertorskefisket. Det samme er også tifee på Nordøyan og Skjærvær i NordTrøndeag. På Nordøyan detar også noen båter fra Møre. I Lofotfisket detok det i år båter med 89 mann fra Møre. De feste fisket med garn. Fra SørTrøndeag detok 5 båter med 9 mann. Bare fra Frøya kommune detak 6 båter med 0 mann i dette fiske. De feste fisket med juksa. Fra NordTrøndeag detok 9 båter med 58 mann. av båtene fisket med juksa, resten med garn. Fangstresutatet for dette fiske be i år betegnet som meget tifredsstiende, og best be det fisket på garn. Også dette fiske be ti å begynne med i noen utstrekning hindret av vanskeige omsetningsforhod med devis kjøpestopp i ØstLofoten. Bankfisket fisket på fjerne farvann. Fisket på kystbankene be i stor utstrekning hindret av dårige værforhod med mange avbrudd av fangstturene, men med gode fangster for de som trosset været og fortsatte fisket. En av Fiskeridirektoratet engasjert forsøksbåt kom ti Åesund etter veykket satfisktur ti områdene vest for Irand, der det var drevet inefiske etter bankfisk med meget godt resutat. Værforhodene 56

der var betydeig bedre enn på bankene utenfor norskekysten, og forekomstene av bankfisk syntes også noe bedre. Fiske i disse farvann vi gi bedre muighet for norsk bankfiske på vinterstid, når værog temperaturforhod i farvann enger nord ofte kan skape store probemer. På fiskefetene ved VestGrønand og Newfoundand detok 8 norske inebåter og tråere. Dessuten var det ved Newfoundand 5 ine båter som detok i håbrannfisket. Det var brukbare værforhod i disse områdene og ti des gode fiskeforekomster. Men både inefiskerne og tråerne var i noen utstrekning hindret av isforhodene. De båtene som kom inn ti Norge fra disse fiskefetene hadde gode fangster med satfisk, frosset fisk og fiskefiet. Det var vanskeige omsetningsforhod for satfisken sev ti betydeige prisreduksjoner. Fabrikktråeren «Gadus» kom inn fra VestGrønand med 00 tonn fiskefiet etter måneders tur, men denne asten be evert i Hu. Også de andre fabrikktråerne hadde gode fangster i dette kvarta. shavsfangsten. Det var 9 fangstfartøyer som gikk på sefangst ti Vesterisen og 6 fartøyer ti Newfoundand fra Møre. Sefangsten begynte noe senere i år enn tidigere år, og det endret i noen utstrekning fangstkvaiteten, men fangstkvantumet be ikeve tifredsstiende. Den første skuta var på heimtur fra Newfoundand med fu ast aerede medio apri. Rusefisket, snørefisket m. v. etter torsk for omsetning som evendefisk var etter forhodene bra i januar. Detakesen var muigens noe bedre enn tidigere i Trøndeag. Omsetningsforhodene for evendefisk var vanskeig, og fiskemottaket måtte derfor begrenses ti bare rusefisk og snørefisk, mens snurrevadfiskerne nåtte finne annen anvendese for sine fangster. Det be da også het stopp i fiskemottaket av evendefisk i uker i mars. Omsetningen av evendetorsk har i årene etter krigen utviket et meget betydningsfut torskefiske med ruser, snøre og snurrevad på mange steder der det ikke er muig å sege annen fersk fisk. Den svikt i omsetningen av evendetorsk som utviket seg i vinter fikk derfor meget føbare virkninger for fiskerne på sike steder. Rekefisket kom ikke ordentig i gang i januar, og i februar be det fiskestopp for reke etter devaueringen av engesk vauta, da prisen for reke ikke var drivverdig. Først etter at det var stiet ti rådighet pristibud fra staten, kom rekefisket i gang i mars. 56 Rekefisket for Møre og Trøndeag synes ikke å være noe bedre enn tidigere år. Det er ikke funnet nye rekefeter av betydning på denne deen av kysten, og de game rekefetene synes å være utistrekkeige ti regningssvarende drift i engden. Det er foretatt forsøk etter sjøkreps, men værforhodene vanskeiggjorde forsøkene, som derfor ikke ga vesentig positive resutater. Forsøk med en særskit sjøkrepstrå syntes å gi itt bedre resutat enn tisvarende fiske etter sjøkreps med reketrå. Det meder seg i den forbindese spørsmå om anvendese av trå etter sjøkreps er ovig innenfor misgrensen, hvis sjøkreps ikke kan betraktes som reker i ovens forstand. En fisker fra Hitra be i februar fremstit for Fosen herredsrett titat for uovig fiske med reketrå etter fisk på Frohavet. Titate be frifunnet på grunn av unnskydeige rettsvifarese. Rettens formann mente at titate ikke hadde vært i rettsvifarese, og at det fiske som titate og fere andre driver med reketrå på Frohavet strider kart mot bestem.mesen i Kronprinsregentens resousjon av. desember 955. Også domsmennene, som frifant titate, var enig i at det faktum som var beskrevet i titaebesutningen er bevist, og at titate hadde forhodt seg sik som beskrevet der, men de fant at titate hadde vært i god tro bant annet med henvisning ti I i forannevnte resousjon. Saken er av påtaemyndighetene anket ti Høyesterett. De impiserte fiskere synes å ha misforstått frifinnesen av titate som rettens erkjennese av at fiske med reketrå etter fisk på Frohavet er ovig, uten å iaktta begrunnesen om rettsvifarese. Merkeregisteret for fiskefarkoster. Det kom inn 6 innberetninger ti merkeregisteret dette kvarta. (Det tisvarer tinærmesesvis det anta son kom inn hee året 966.) Av innberetningene omfattet nybygde farkoster og 9 andre nyregistreringer. De feste andre innberetninger gjadt utmedinger av farkoster som etter fiskerinemndenes anvisning utgår av merkeregisteret da de enten er kondemnert eer ikke brukes ti ervervsmessig fiske. Det viser seg at den utrenskning som be satt i gang etter anmodning fra Norges Fiskarag har redusert antaet av registrerte fiskebåter med fere hundre i dette distrikt. Det er imidertid enkete fiskenemnder som enda ikke har imøtekommet Fisekridirektoratets anmodning om å bistå med sik korrigering av merkeregisteret. Fytting fra utvær. Det kom inn søknader om statsstøtte ti fytting fra utvær, derav fra Smøa, F. G. nr., 8. august 966

for fytting fra Brattvær ti Råket og ti Frosta, og fra Fresøy ti Ramstad i Vikna. Det be foretatt befaring på Brattvær og Råket i Smøa og på Ramstad i Vikna, samt Ho fes og Stats øy i Nærøy i forbindese med tidigere innkommet søknad om sik stønad. Naturskadefondet. Det foreå ti uttaese en søknad om erstatning for stormskade på fiskebåt på Tautra i NordTrøndeag. De foreiggende oppysninger var utistrekkeige, og det var ikke muig å vurdere skadens o mf ang. T råkonsesjoner. Det kom inn søknader om tråkonsesjon, derav for farkost over og under 00 tonn. Søknad om ån i Statens Fiskarbank. Ti uttaese har foreigget søknad om stønadsån ti fiskebåter i størresen 8, 87 og 0 fot, og søknad om ån ti fiskeindustrianegg. Disse søknader be sendt vedkommende distriktsfiskarag ti uttaese og deretter oversendt Statens Fiskarbank Andre saker. Fiskeriinspektørens kontor be ved kvartaets begynnese fyttet ti Søndre gate, etter overenskomst med Direktoratet for jakt, vitste og ferskvannsfiske. Det er som tidigere etabert fiskerioppsyn under vintertorskefisket for Frøyaværene og Viknaværene og tisynsmannsordning for Vasfjord i Bjugn og området Osen, Roan og Åfjord. Fiskeriinspektøren innedet ti ordskifte om «Panegging av fiskeriene» på fiskerikonferanse arrangert av SørTrøndeag Fiskarag i januar, og han detok i fiskerikonferanse på Levanger i februar arrangert av NordTrøndeag Fiskarag, der det be redegjort for behanding av spørsmået om forurensning av sjøen ved Nordenfjeske Treforedingsindustri på Fiborgtangen. Det be også redegjort for behandingen vedkommende fying av gråfje og sam fra Fosda Bergverks anegg ved Beitstadsundet. Det be fra fere fiskere bekaget at den foretatte utfying av Beitstadsundet har endret strømforhodet, og anvendesen av nøter etter sid er derfor på enkete steder bitt vanskeigere enn tidigere. Det be også fremhodt nødvendigheten av å undersøke om grunnforhodene under den oppsatte moo er tistrekkeig stabi ti å tåe den beastning som en videre oppfying av området vi medføre. Det be også fremhodt at mooen må forenges, sik at sammassene ved videre oppfying ikke føres ut i sundet. F. G. nr., 8. august 968 De interesserte bedrifter er bitt orientert om de uttaeser som fremkom på konferansen. Fra Frosta formannskap er n.ottatt ti uttaese søknad fra Tautra trafikknemnd med paner om forengese av riksvei 7 5 ti Tautra ved utfying av Tautrasvaet, som vi gi Tautra andverts forbindese med riksveinettet. Et aternativ med fustendig stenging av motorbåttrafikken øst for Tautra må ansees for å være betenkeig, og det be tirådd et gjennomfartsøp for små motorbåter. Fisker samvirket. De fiskersamvirekag som har sendt inn regnskapsoppgave for 967, har etter forhodene hatt bra driftsresutat, såfremt de oppførte varebehodninger kan seges ti den pris som er beregnet. Det har i dette kvarta vært betydeig vanskeigere å drive ønnsomt med de priser som nå betaes for fisken og ferdige produkter, men enkete fiskersamvirkeag som har omsatt fisken vesentig som ferskfisk synes å ha kart en sags baanse i driften. Det arbeides videre med utbygging av Mausund Fiskarsamvirkes anegg i Mausundvær. Lagets forretningsfører har sagt opp stiingen som er kunngjort edig. Veidhomen Fiskersamvirkeag, som hodt årsmøte i mars, har også utbyggingspaner bant annet med kippfisktørkeri. Fiskeridirektoratet panegger utbyggingen. Det er konstituert fiskersamvirkeag på Ramsøy i Osen. Laget forhander med Norges Bank om overtakese av et tivirkningsanegg på Ramsøy. Det er hensikten fortrinnsvis å produsere tørrfisk av sei, såfremt det bir muighet for regningssvarende omsetning av tørrfisk sei. St.med. nr. 87 (96768). Mottatt i jui. Om pris og inntektspoitikken. Innst. S. nr. (96768}. Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om veferdsarbeidet bant fiskere og om tieggsbevigning ti sosiae titak for fiskere. (St.prp. nr. 7). nnst. S. nr. 8 (96768). Tråding frå kommqna.komiteen om:. Verks~rnda, ti 565

Distriktenes utbyggingsfond i 966,. Verksemda ti Distriktenes utbyggingsfond i 967 og om visse administrative spørsmå. Innst. S. nr. 75 {96768). Tiråding frå sjøfarts og fiskerinemnda om ekstraordinær åneordning for fartyeigarar som er komne i vanskar på grunn av det misukka vintersidfisket 968. St.prp. nr. 9. Innst. S. nr. 8 {96768). Innstiing fra Sjøfarts og fiskerikomiteen om avtae meom Fiskeridepartementet og Norges Fiskarag om støttetitak for fiskerinæringen og om tieggsbevigning under kap 076. (St. prp. nr. 5). Innst. S. nr. 87 (96768). Innstiing fra vagkomiteen om vag av medemmer med varamenn ti styrer og Råd for Statens Fiskarbank. Forhandinger i Stortinget nr. 50. Sak nr.. Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om veferdsarbeidet bant fiskere og om tieggsbevigning ti sosiae titak for fiskere (innst. S. nr., jfr. St.prp. nr. 7). Forhandinger i Stortinget nr. 5. Spørsmå 7, fra rep. Vater Gabriesen, om vår tørrfiskproduksjon bør gå inn i vår mer angsiktige matvarehjep ti utvidingsand. ForhandingeT i Stortinget nr. 59. Sak nr. 7. Tiråding frå Sjøfarts og fiskerinemnda om ekstraordinær åneordning for fartyeigarar som er komne i vanskar på grunn av det misukka vintersidfisket 968 (innst. S. nr. 75, jfr. St.prp. nr. 9). Forhandinger i Stortinget nr. 59, 59, 59 og 595. Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om avtae meom Fiskeridepartementet og Norges Fiskarag om støttetitak for fiskerinæringen og om tieggsbevigning under kap. 076 (innst. S. nr. 8, jfr. St.prp. nr. 5). Forhandinger i Odestinget nr. 50, 5, 5, 55, 56 og 57. Møte. juni. (Sak ). Dagsorden punkt. Tiråding frå sjøfarts og fiskerinemnda om ov om brigde i meombes ov av 9. juni 956 om eigedomsretten ti fiskeog fangstfarkoster (innst. O. XIII, jfr. Ot.prp. nr. 9). Forhandinger i Lagtinget nr.. 968. 0. juni. Lov om brigde i meombes ov om eigedomsretten ti fiskeog fangstfarkostar. Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i mai 968. Nedenunder gis en oppgave over Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i mai 968 og i tiden januar/mai 968: Mai Januar/mai tonn sv.frs. tonn sv.frs. Norge 5,0 0 70 6,8 009 50 Danmark...., 977 5 0,9 6 95 8 VestTyskand 0, 89 07,5 66 00 Frankrike.. 9, 9 85 66, 5 00 Itaia........,0 65 85.,8 9 Nederand 59,0 7 097 8, 90 6 Storbritannia 0,0 590,9 7 56 Portuga.. 9,0 7 700, 5 790 Tunisia.. 0, 80,5 70 Marokko.. 0,9 5 0, 0 99 Senega,6 6,0 5 Etiopia 0,0 775 0,0 0 Kenya.. 0,0 5 7 0,06 87 Ceyon 0,0 80 0,0 8 9 Singapore.. 0,0 565 0,0 999 Canada, 0 09 5,5 80 806 USA...,5 8 00 5, 956 Isand.... 5, 0 0 Spania,0 5 6 Austraia.. 0,0 6 Beg./Lux...,5 9 58 Diverse and 0, 799,6 7 75 Tota 968 56,8 66 5 69,7 0 7 67 Tota 967.. 57,0 89 579 8,7 0 99 56 Dessuten kom det fra Norge i mai 968 5 0 kg annen fisk og andre skadyr ti en verdi av 7 9 sv.frs. Unngå ergreserreduser kostnadene Bruk tette, kontroerte SILDETØNNER O. C. AXELSENS FABRIKKER /s FLEKKEFJORD EKSPORT AV FROSSEN SILD, FISK, KVALKJØTT. KJØLELAGERISFABRIKKRØKERI STATENS FRYSERI ALESUND TELEFON TELEGRAM: FROSTPRODUKT 566 F. G. nr., 8. august 968

Fra steinaderbåt ti moderne fiskekutter. De nigerianske fiskerne i Chadsjøen driver fremdees sitt fiske fra papyrusbåter av den samme type som be brukt i steinaderen. Uten noen meomiggende utviking er disse fokene nå i ferd med å øpe direkte inn i det 0. århundre når det gjeder skipsbygningskunst. Den siste årstid har den 9årige skipsbygger Hans C. Christensen fra Esbjerg undervist i moderne båtbyggerteknikk i Maamfatori, en avsidesiggende by. Hans C. Christensen be sendt ti Nigeria av FAO og har siden hodt 0 dagers kurs for tømrere, hvor han ærer dem å bygge en soid 0 fots båt som kan seges for ca. 500 kroner. Arbeidsforhodene er primitive. På et tidspunkt da de stoppet opp for nager og det var håpøst å skaffe nye ti den avsidesiggende byen, måtte Christensen sev sette i gang å smi de nagene han skue bruke. Ti gjengjed er tremateriaene førstekasses, idet det vokser mahognitrær ike i nærheten. Båtene bir bygget med høyt fribord. Chadsjøen er godt og ve et par hundre kiometer i diameter, og der kan bi temmeig grov sjø, kanskje også fordi den ingen steder er mer enn en hav snes dyp. Man kan vasse fere kiometer utover fra kysten. Hans C. Christensen bemerket for øvrig at på grunn av det ave vannet er der atskiige fiskere som adri har ært å ro, men karer seg med å stake seg frem. Hans C. Christensen er nå kommet tibake fra sin «ærergjerning» i Nigeria, og kort tid etter startet han mot et ike avsides må, nemig Grønand. («Dansk Fiskeritidende» 8. juni 968). Tysk tokontingent for sid. Iføge «AFZ» har Feesmarkedskommis j on en innrømmet F orbudsrepubikken Tyskand en tokontingent for sid og brising på 75 000 tonn. Derav kan 00 tonn importeres ti tosats 0,0 og 700 tonn ti tosats 0,5 prosent. Normatoen for sid og brising andrar ti prosent. Fiskekonsumet i Heas. «Aieia» (juniutgaven) oppyser at fiskekvantumet i Heas i 967 nådde 8 kio pr. innvåner. Av dette stammet kio fra nasjona produksjon, hvorav 0, kio fersk og,7 kio frossen fisk Importen på kio pr. innvåner besto av,5 kio på forskjeig måte preservert fisk og O, 7 5 kio frossen fisk Canadas fiskerier og fiskeeksport i 967. I 967 nådde Canadas fangstutbytte av fisk og skadyr,7 miiarder pund, som var 5,5 prosent mindre enn i 966. Førstehåndsverdien var $ 9,7 mi. mot $ 59 mi. året før, 5,8 prosent nedgang). Omsetningsverdien nådde $ 00 mi. Fangstutbyttet i Atanterhavsområdet på,05 miiarder pund hadde verdi av $ 96,98 mi. ($ 96, mi. i 966). I området var fangstene av brosme, piggvar, å, sid, aks, sverdfisk, skje, akkar og sjøpanter større enn i 966. Sideutbyttet aene nådde 76 mi. pund og steg med 9 prosent. Utbyttet av steinbit, torsk, fyndre og omre, hyse, ysing, kveite, yr, uer, aewives, odde, makre, smete, hummer, østers og kamskj e gikk tibake. Størst verdi hadde hummer med $, mi. for 5, mi. pund mot $ mi. for 7, mi. pund i 966. Torskefisket hadde nest størst verdi, nemig $,08 mi. for 5 mi. pund sammeniknet med $ 5,09 mi. for 56 mi. pund. Stiehavsfiskeriene ga 9,9 mi. pund og gikk, prosent tibake i forhod ti 966. Laksefangsten fat med 0, prosent fra 6,9 ti 9,9 mi. pund. Sidefangsten på 0,8 mi. pund viste tibakegang på 6,9 prosent. Innandsfiskeriene med fangstutbytte på 0 mi. pund ti verdi av $ 5 mi. viste ingen forskje av betydning i forhod ti 966. Eksporten av kanadiske fiskeprodukter nådde verdi av $ 5,5 mi. i 967 og betegner ny rekord, 7,5 prosent høyere enn den foregående i 966. Canada kom dermed på annen passen med hensyn ti eksportverdi bant de fiskeeksporterende and. Japan igger på førstepass. Skipninger fant sted ti 77 and. Prominente eksportvarer var tørket satet bunnfisk (kippfisk) og hermetikk (især aks og sardiner). Verdien av totaeksporten av hermetisk fisk og skadyr nådde $,9 mi. mot $ 8,5 mi. i 966. Den kanadiske fiskerinærings stiing ved begynnesen av 967 var vanskeig. Prisene praktisk tat på de feste frosne fiskeriprodukter på det betydningsfue USmarked fat høsten 966 på grunn av opphevesen av det katoske fastepåbud og økt utbytte i Europa. Imidertid hadde totabehodningene av frossen fisk og skadyr både i Canada og USA tendens ti å etne i første havpart av 967 og cif.prisene ti grossister i Boston, Mass., især for frosne torskebokker, økte fra et aveste punkt på 9 ti 0 cents pundet ti 5 a 6 cent senhøstes. En føese av forsiktig optimisme var ti stede, idet en antok at næringen var kommet gjennom den muigens verste storm i sin historie. Eksportørene anstrengte seg kvaitativt og to forhodsvis nye produkter i tiegg ti individuet frosne fietter av bunnfisk (torsk og besektete sorter) nådd frem på markedet. Atantic Queen crab og Atanterhavsreke (shrimps) be produsert i fersk og frossen stand og møtte viig etterspørse. En nyhet i 967 var eksporten av frossen pink samon ti europeiske og andre kjøpere. Restriksjon ene denne eksport var beheftet med siden 98 be etnet i august 967 og et temmeig stort kvantum gikk inn i eksporthandeen. Skjønt totaproduksjonen av hermetisk aks be mindre enn året før oppnådde en den største produksjon av sockey siden 958. Det be fremstiet 559 000 kasser mot 07 000 i 966. På grunn av eksepsjone iten produksjon av sockey aks i Aaska var etterspørseen stor på ae vanige markeder for det kanadiske produkt. Handeen gedet seg over fremgangen departementet gjorde i Kennedyrunden hvorved toen be opphevet på fere fiskeriprodukter USA og tariffene dessuten senket på et betydeig anta produkter både i USA og Europa. Denne gede kjønet noe grunnet devaueringen på fere tradisjonee markeder, derunder det britiske og karibiske. Lavere frossenfisknoteringer i Austraia og US fra Storbritannia og Danmark hadde dempende virkning på den tidigere bedrete stiing. Isand, som er den skarpeste konkurrent i frossenfisk, tok også skritt ti vautadevauering og dette vodte handeen store bekymringer ved utgangen av 967. Skipningene av kanadisk satet torskeartet fisk utgjorde 80, mi. pund, verdi $,6 mi. mot 70,5 mi. pund og $ 8, mi. i 966. På grunn av svekkesen på markedene for frossen torsk i 967 foregikk det en omegging av produksjonen i visse områder fra frysing ti sating. Sattorskproduksjonen i Newfoundand å prosent høyere enn året før. Markedssituasjon en for satfisk i første havpart av 967 var fast. Overføringen av agre fra 966 var moderat både på markedene og i produsentandene. Situasjonen endret seg imidertid ut på høsten grunnet devaueringen på noen av de edende markeder (inkusive Jamaica), og i sike produsentand som Isand, Spania og Danmark Jamaica var fortsatt den mest betydeig avtaker. F. G. nr., 8. august 968 567

Portuga, USA, Puerto Rico og Spania var andre viktige kjøpere. Skarp konkurranse fra Spania og Frankrike virket hemmende på saget ti Brasi, og ingen skipninger fant sted ti Cuba grunnet vautamange. Maksimaprisordningen i Jamaica sto fortsatt ved makt. Skipningene av futørket, ettsatet torsk ( prosent vanninnhod eer mindre) utgjorde, mi. pund($,9 mi.) mot,7 mi. pund ($, mi.) i 966. Puerto Rico, Spania, Portuga, Jamaica og Itaia var de viktigste avtakere. Eksporten av fuastet torsk ( prosent vanninnhod) utgjorde 8, mi. pund ti $ 0,5 mi. mot 0 mi. pund og $ 7, mi. i 966. Jamaica, Portuga, Puerto Rico, Trinidad, Spania, Leeward og Windward Isands samt Barbados var hovedmarkedene. Kjøp av betydeig interesse av våtsatet torsk for videre tivirking var de på,9 mi. pund, som VestTyskand foretok. Av samme sag kjøpte for øvrig Portuga,9 mi. pund og Norge, mi. pund. Norge kjøpte dessuten 5 mi. pund fusatet fisk med 650 prosent vanninnhod. Eksporten av benøs kippfisk utgjorde 8, mi. pund ($, mi.) sammeniknet med 8, mi. pund ($ mi.) i 966. Hovedtyngden gikk ti USA, Puerto Rico, Bermuda og Nederandske Antier. Totakvantumet av satet yr, ysing og brosme gide ned ti 8, mi. pund fra 0, mi. pund i 966. Guyana, Puerto Rico og Dominican Repubic var hovedkonsumen te ne. Eksporten av «piced herring» i he eer fietert stand tiikemed picked spit mackere og fieter gide ned. Kvantiteten av «hardcure» røykt sid nådde bare 5, 7 mi. pund sammeniknet med 0,9 mi. pund i 966. Årsaken ti dette var den svake økonomiske stiing på de to viktigste markeder Dominican Repubic og Haiti. (Kide: «Foreign Trade»). Fiskeriavtae meom Indonesia og Japan. «Djakarta Times» oppyser at Indonesia og Japan etter angvarige forhandinger er kommet ti enighet om en fiskeriavtae, som på samme tid gir japanske tråere fiskerirettigheter i indonesisk farvann og gir de indonesiske fiskere den ønskete beskyttese. Lederen for den indonesiske deegasjon under forhandingene uttate at etter at avtaen var undertegnet, vie man kunne påbegynne «another tak with Okinawa fishermen», men han kunne ennå ikke si 568 når disse forhandinger vie finne sted. Indoneserne ønsker særforhandinger med sistnevnte fiskere (i motsetning ti Japan) som føge av at Okinawa er underagt amerikansk administrasjon. Videre erkærte han at konsesjonen ti de japanske fiskere ikke betød at det vie være forbudt for «andre fok» å fiske i farvannet omkring Banda og Seram (i Moukkasarkipeet). Nærmere enketheter om avtaen foreigger ikke ennå. Et av de opprinneige tvistepunkter var at man i Djakarta fasthodt en tovmis grense for indonesiske farvann «and that the entire waters encirced by the Indonesian isands are her interna waters», mens japanerne kun vie godkjenne en tremis grense. Indoneserne stiet videre en rekke betingeser angående antaet av og størresen på de japanske tråere, samt det totae tiatte fangstkvantum pr. år (5 000 tonn), innkrevning av havneavgift m. m. Indoneserne vie såedes ikke tistå fiskerettigheter ti mer enn i at 50 tråere, hvorav 66 med en maksimumstonnasje på 0 tonn, og de øvrige på maksimum 00 tonn. (Japan har imidertid aerede søkt om å få økt dette anta tråere med ytterigere 70 båter). For førstnevnte kategori skue fiskeriavgiften (fiskeisensen) fastsettes ti US $ 00 pr. båt, og for de større tråerne på US $ 90 pr. båt. Denne isensavgiften kommer i tiegg ti eventuee havneavgifter. Det be også krevet at tråerne måtte godta indonesisk inspeksjon (i en på forhånd fastsatt havn: Ambon) av fiskefangsten før båtene bega seg hjem etter fisket. Isands torskefiske.. januar JO. apri 968. Iføge oppgaver fra Fiskifeag Isands utgjorde de isandske fangster av torskefisker i årets fire første måneder tisammen 65 76 tonn, mot 69 86 tonn i 967. Herav utgjorde tråerfangstene 7 tonn i 968, mot 0 77 tonn i 967. Fangstene er i de to år anvendt som føger: 968 967 Fietert 67 700 7 kg 6 908 99 kg Satet 7 9 996» 7 8» Hengt 7 70 99» 05 8» Hermetikk 0 08» Me og oje 07 70» 685 76» Innenandsk bruk 80 5» 56 07» Iset 79 89» 85 79» Det hoandske sidefiske. I uken ti. jui be det i hoandske havner andet 6 605 tønner fiskepakket satet norcsjøsid, mens tisvarende periode i fjor utbrakte 0 86 tønner. Siden sesongens begynnese utgjør andingene 7 tønner matjessid og 0 tønner rundsatet vare tisammen 7 tønner sammeniknet med 9 008 tønner i fjor. Mexicos fiskerier. Det oppyses at Mexicos fiskebåtfåte nå består av ca. 000 fartøyer. Men av dette totaantaet er bare 500 fartøyer på 60 fot eer over og av disse er 60 foredet. Det hevdes at ved en fornyese av fåten kunne fiskeriene bi Mexicos viktigste vautakide. På grunn av dårig materie fisker Mexico nå bare 50 Ofo av hva som eers vie ha vært muig. Dersom man i 967 hadde hatt en moderne fåte kunne oppfisket kvantum bitt 85 000 tonn ti en verdi av,6 miiard pesos (n. kr. 900 miioner). Modernisering av Mexicos fåte ansåes ti å vie koste ca. miiarder pesos, hvorav bare 7 50 miioner vie måtte brukes ti innkjøp i utandet. Investeringene vie kunne inntj enes over en tiårsperiode gjennom øket avkastning av fisket. I Mexico er praktisk tat hee fiskebåtfåten engasjert i rekefisket. I 967 var oppfisket kvantum ar reke 65 tonn og rekeeksporten ga en vautainntekt på 800 miioner pesos. Dette passerer reke som Mexicos fjerde viktigste eksportvare. (De andre tre er bomu 70 mi., korn 90 mi. og sukker 80 mi.). Pressen meddete at Finansdepartementet nettopp har godkjent en kreditt på 50 miioner pesos (n. kr. 86 miioner) ti å begynne moderniseringen av Mexicos fiskefåte for å gjøre den mer konkurransedyktig. Kreditten vi b. a. bi brukt ti å bygge 00 nye reketråere ved skipsverftet Astieros N acionaes, men det vi også bi bygget noen større tråere for annet fiske. Samtige båter vi bi utstyrt med fryseanegg. 50 tonns kutter ti Hirtshas. Tråerfåten i Hirtshas er nyig bitt forøket med, hva som må betegnes som den danske fiskefåtes sagskip, nemig den 50 tonn store ståkutter HG 7 5 «Ey Pedersen». Kutteren eies av et partsrederi bestående av Pou Pedersen, Høng, og fiskeskipper Frederik Rasmussen, Hirtshas. Fartøyet er bygget på Søby motorfabrikk og ståskipsverftet på Ærø, og er den første danske kutter, hvis tegninger er F. G. nr., 8. august 968

bitt ti på basis av oppysni nger fra en eektroni sk hjerne. Kutteren er het moderne utstyrt, også med frysetank. Fartøyet har kostet, mi. d. kroner. («Dansk FiskeriT idende» 6. jui 968). Arbeid søshet sstøtte ti danske fiskere når været er for dårig? Ska fiskere i ikhet med f. eks. arbeidsmen n kunne heve understø ttese når været er så dårig at de ikke kan utføre sitt arbeid? Det er et spørsmå arbeidsm inister Lauge Dahgaa rd ska ta stiing ti etter at han har mottatt en henvende se fra fiskere, fiskeindu strien og arbeidsm annsforb undet i Lemvig. Skrivese n er underteg net av formanne n for Thyborø n Fiskerifo rening, Ejner Rom, formanne n for Lemvig Fiskerifo rening, Christian Røn, direktør Jes Petersen, Fiskeme sfabrikke n Rønand, og formannen for Dansk Arbeidsm anns og SpeLemvigavdei\g, ciaarbej derforbu nds Svend Viandse n. I skrivese n ti arbeidsm inisteren heter det at det må være rimeig at fiskere som arbeider i and, ska kunne oppe bære understøt tese for de dagene de ikke har kunnet arbeide på grunn av været. En endring av ovens bestemm eser, så fiskere kan få utbetat erstatnin g for tapt arbeidsfo rtjeneste for uværsdager, vi rent økonomisk ikke komme ti å bety større utgifter for arbeidsø shetskassen. Derimot mener en at en endring vi medføre at fisket og de derti knyttete erverv vi kunne oppnå betydeig fere arbeidsda ger, da fiskerne kan reise ut på fiske uten å sette famiiens økonomi på spi, heter det i brevet ti ministere n. Forsage t om understøt tese for arbeidsøsh et ti fiskere be fremsatt aerede ved Danmark s Havfiske riforenin gs kongress i Esbjerg den 5. juni, hvor den var på dagsorde nen som forsag fra Lemvig. Forsage t be ikeve ikke møtt med overved ende entusiasm e fra de andre vestkystfiskernes side. Forsage t be igjen agt frem på feesmøtet meom hovedbes tyresene for Danmark s Havfiske riforenin g og Dansk Fiskerifo rening i Århus nyig. Heer ikke her var der særig stemning for forsaget. Det be innvendt at det vie medføre et arbeidsgi verforeni ngs/fagforenings forhod meom kuttereie re og mannskap, og at det vie være en truse for partsfiske t. Hovedbe styresen e vedtok ikeve i feesskap å undersøk e muighet ene for understøtte se ti fiskerne. Nå har de to vestjydsk e fiskerifor eninger tisyneatende besuttet å ta saken i egne hender. («Dansk FiskeriT idende» 6. jui 968). Byggingen av fiskefar tøyer i ØstTyskand. I 967 hadde ØstTysk and iføge ikke offentig jort statistikk fra Loyd's skipsregister en ande av verdensp roduksjo nen av fiskefartø yer på 9,6 /o. Anta fartøyer Land 0 Japan 8 ØstTysk and Poen 5 Spania 0 Andre and Verdensproduksj on 95 Br. reg. tonn 990 0 9 968 57 009 58 7,8 9,6 7,8 0,8 0,0 57 55 00,0 O/o Kide: «Schiffba u Informat ionen», Rostock. Mødern machin~s ~r~;mt for. economieatprocess ing The BAADER 0 ma chinefor the production of sat fish. processes 5 fish per minute, ength of fish up to?0cm We sha be g.ad to give you our detaied advice D00 Lubec k Postfach 0 Teef on 5 9 F. G. nr., 8. august 968 F68E 569

TOLLSTEDER 0 Fredrikstad 06 Oso.... 7 Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... 5 Kopervik.... 6 Haugesund 8 Bergen.... 9 Forø.... 0 Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim 5 Bodø.... 5 Svovær.... 55 Tromsø.... 56 Hammerfest.... 58 Vardø.... 6 Måøy.... 6 Andre.... storsid I O Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti. jui og uken som endte. 968. Tonn. vårsid 0 : sd og sid og brising brising eers i at 0 I aks 0 kveite 0 rødspette 0 hyse 0 torsk 05 yr og sei 06 ange 07 \makremakre størje 08 09 \skate og pigghå håbrann rokke 0 å Annen fersk fisk fisk i at Frossen Frossen storsid våni.c. 0 0 Stat. nr.i,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,::tat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 5 5 559 559 0 55 7 8 8 85 86 87 9 99 5 5 5 7 88 9 86 767 9 6 i 6 69 '7 0 5 6 68 5 8 O 77 755 6 5 86 7 0 68 55 856 96 767 78 55 79 5 9 89 6 6 8 7 O 6 8 8 9 5 8 5 6 ~ 7 O 8 60 7 O 5 5 78 7 6 87 60 7 68 57 8 7 7 8 88 80 6 5 8 9 6 9 s I 9 5 7 5 6 7 8 9 58 7 8 50 S 790 9 8 5 0 0 5 6 66 5 8 7 55 0 5 6 05,. 6 I at... I 787 96 667 6 85 5. 9 95 605 8 8 I 5 I 85 9 5 65 50 7 909 085 6 I uken... 7 6 7! 8 65 6 8 7 79 6 MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at>>. Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet. TOLLSTEDER 0 Fredrikstad.... 06 Oso.... 7 Kristiansand.... Egersund... Stavanger.... 5 Kopervik.... 6 Ha.gesund.... 8 Bergen.... 9 Forø.... Frossen sid eers og brising 0 Frossen sid i at Rundfrossen aks 0 Rundfrossen kveite 0 Rund Rund Rund~ Rund Annen Rund frossen frossen frossen frossen rund {rossen e. kjøt makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, størje fisk hyse 0 0 05 06 07 5 X e. kjøt fiet eers 5 x Frossen hysefiet 60 Frossen torskefiet 60 Frossen seifiet 60 Frossen Frossen steinbit uerfiet fiet 60 605 F:ossen sidfiet 606 Frossen fiet eers 607 8 557 059 59 86 9 5 85 88 Frossen Satet fiet torskei at fisk i at 6 7x Stat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.j\stat. nr.istat. nr.istat. nr.ist;~0= Stat. nr.istat. nr.istat. nr.i\stat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr. oor. oor. oor. oo. ooi. ooi. oo. ooi. oor. oor. oot. 5 5 9 559 559 0 5 8 8 85 86 89 50 50:599' 70 70 70 79 79 750 009 75 75 9 868 75 75 8 50 59 8 869 ' 00 570 67 0 8 0 7 9 88 00 5 67 57 7 7 8 0 Åesund... 0 6 5 0 70 59 5 \ 8 0 8 oor. oor. ooj. ooi. oor. oor. oor. oo. oo. 5 0 78 7 0 6 6 7 06 7 6 7 79 0 95 9 69 79 8 86 906 Mode.......... 6 9 5 6 9 8 9 Kristiansund..... 5 0 6 0 66 86 999 76 Trondheim... 86 7 5 6 9 5 69 9 9 86 6 68 7 75 5 Bodø............ 5 Svovær......... 69 7 0 759 65 5 58 55 Tromsø......... 8 5 9 7 958 8 50 9 6 5 90 56 Hammerfest..... 0 890 6 66 7 58 7 9 68 58 Vardø.......... 9 9 780 7 9 0 6 60 08 89 6 Måøy.......... 7 5 0 7 5 76 66 0 6 6 56 6 Andre........... 66 658 j 87 75 7, 57 ) 9 8 I at... j 65 07 9 67 85 I 7 9! 98 0 95 99 6 78 956 9 85 9 0 \ 677 \ 67 \ 5 8 8 I uken... 65 0 7! 0 78 9 6 55 897 U... o :n p :: :' w!''!d J OQ c c... C>... "' o CIO

Satet Satet Satet Satet Satet Annen Kipp Kipp Kipp Hai tran Vebetristorsid bank isands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt Hum Reker Seoje, Sid og høgv. Medisin nærog sid sid eers i at fisk torsk sei eers torsk ange eiers sid mer rå oje, hod. tran tran vårsid i at tran, oje TOLLSTEDER 80 80 80 80 8 9x I 9x 9 x 9 x 9x5 I9x6 9x7 9x8 0x 0x 0x 0x 0 0 0 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. ~Stat. nr. S Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 0 Fredrikstad... 00. 00. 00. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. nr. 00 Stat. nr. tat. nr.i00 07 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 06 50 50. 60 00 00. 00. 08 i605 0: 0 0, 0 006 00, 08, 09 08 09 8 6 75 06 Oso... 0 5 5 8 0 7 Kristiansand... 5 8 6 0 77 Egersund... 9 7 6 Stavanger... 0 69 9 0 00 6 5 Kopervik... 6 8 7 8 6 Haugesund 89 6 05 560 59 5 7 58 8 Bergen... 6 0 80 680 8 669 6 5 9 8 80 57 9 6 0 57 9 Forø 68 0 Åesund: : : : : : : : : : 88 8 96 56 75 7 6 090 59 68 0 00 60 6 6 6 6 Mode... 69 69, 505 7 Stat. nr. 7 Kristiansund... 5 96 86 579 60 O 0 Trondheim... 8 55 8 7 58 5 Bodø... 65 8 50 0 9 Si 5 Svovær... 7 7 85 7 6 55 Tromsø... 59 5 0 55 0 56 Hammerfest... 8 50 58 Vardø... 7 8 = = 6 Måøy... 6 95 77 07 6 Andre... 9 7 5 9 50 5 I at... 86 86 58 I 80 I 08 9 96 5 8 90 6 987 i 0 7 I 959 665 6 77 9 60 58 I uken... 6 6 8! 8 58 5 5 90 TOLLSTEDER 0 Fredrikstad 06 Oso.... 7 Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... 5 Kopervik.... 6 Haugesund Industri Raff. etc. Herme Herme Annen Mid Annen Fiske Fisk, sid Spt'Sia t; ~ e i Skadyr Fiske Annet Tang ~o~ tran, b. ~:'in sjø~yr?s~ t~~ Kippers sid Meke dags fiske he:me i hav be.:; ~ he;me Side ever fiske og ~t]enhg R~. seog avf. t og fiske bnsmg smasd herme herme herme ukk konserv. handet ~ ~ >::: tikk me me me tareme u men skinn tran, oje ojer røykt tikk tikk tikk i at sid Jj c ~::; ncske 05 x 0 0 0 05 06 07 08 X 5x ~~~ 5x 5x 5x5 5x6 5x7 fø<ie 5x9 Cf.) o... 5x8 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. StfJ 0 nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. S;~ x Stf~ 05 nr. Stat. nr. 50. 50. 50. 60. 60. 60. 60. 60. 60. 9090 908 i 9 9 9 996 0 g 60. 60. 60. 00 _ 7 ~ 0 I O 9 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 0. 0. 0. 05. 055. 0. 9 9 099 889 60 : 89 9 9 00 0 0 oo oo5 60609 8 7 5 9 60 58 j j 968 5 = 5 6 = = = 9 ~~ ~~ = ~ 6 = = = = ~ 67 0 70 5 0 7 56 9 6 5 8 7 8 6 5 6 6 0 9 6 7 8 Bergen.... 050 85 500 8 7 660 0 9 8 059 8 5 9 Forø.... 7 67 0 Åesund.... 06 895 58 7 55 8 88 55 5 68 9 6 0 7 0 0 Mode.... ~ 000 Kristiansund.... Trondheim 9 6 7 8 88 5 58 0 6 7 765, 5 88 9 6 5 85 50 8 6 66 5 5 Bodø.... 8 8 5 Svovær.... 8 87 97 0 7 5 568 55 Tromsø.... 6 6 55 00 7 56 Hammerfest.... 58 Vardø.... 6 Måøy.... 6 Andre.... 6 6 9 7 06 896 88 65 0 8 9 8 57 6 5 ~ 7 795! 500. 55 8 59 76 8 85 8 0 007[ 9 7 =I=a=t.....,_ :5 8i9T6 69 js 58 557 77 55 078 5 5 067 8 ji059i 9 67j85 I uken... ~55 9 5 87 5 7 00! 6 :n p ::: :s w.!''?' ~ c: ()'Q 5i........0 ~ (X) U.....

OM TRANSPORT Transport er et edd i den totae distribusjon. Når De ska vege den gunstigste transportmåte ti et gitt distribusjonsoppdrag, har De derfor rett ti å forange at Deres forespørse bir behandet på den bakgrunn. Det gjør vi. Bergenske. Når De spør oss hva transport koster, kan vi ikke bare fortee Dem hva vår de av transporten koster, vi kan også ved hjep av for og etterfrakter fortee Dem hva transporten av Deres varer koster het frem ti bestemmesesstedet. Norges Levendefiskag S/L Trondheim Feitsid:fiskernes Sagsag Teegramadresse: Sidkontoret Hovedkontor: TRONDHEIM Teefoner: Sentrabord............ 069 Direktør Nordheim...... 067 Sagsavdeing......... 08 Hovedkontor: HARSTAD Teefoner: Nyhetstjenesten....... 6 07 Kontorsjei O. Rørbakk 6 08 Direktør Nordheim, pers. 6 09 O. Rørbakk, privat.. 6 576 Distriktskontorer: Åesund, Mode, Kristiansund N., Rørvik, Sandnessjøen, Tromsø, Honningsvåg, Vadsø Norges Makreag sk Kristiansand S Makrefiskernes sagsorganisasjon Sentrabord 60 Teegramadresse: Norges mak rei Teex 6 Eksport av fersk, frossen og satet makre Dypfrossen makrefiet i protangee Forme og ojefabrikk TIL ENGLAND NEWCASTLE ti og fra Bergen fere ganger for uken. Ti og fra Stavanger og Haugesund ukentig. Fryse og kjøerom. NEWCÅSTLE og FELIXSTOWE ti og fra steder nordenfor Bergen t. o. m. Trondheim "dagig direkte, og Newcaste via Bergen g. i uken. LONDON ti og fra vestnorske havner meom Stavanger og Bergen "dagig. WESTON POINT og SWANSEA, og andre vestengeske, skotske og irske havner etter avtae isdagig. Ae rutene tar ast fra og ti samtige steder nord for Bergen. MED BERGENSKE A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen