Kompetanseutvikling i lærerprofesjonen sett utenfra og innenfra 19.09.17 Holmen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no
18.09.2017
Sentrale begreper Lærerprofesjon Profesjonskunnskap Profesjonelt skjønn Profesjonsfellesskap Profesjonalisering ovenfra og innenfra Hvordan står disse begrepene i relasjon til kompetanseutvikling?
Er læreryrket en profesjon? Det er særlig tre kjennetegn ved profesjoner og profesjonelt arbeid som er relevante i vår sammenheng: (1) at de bygger på et distinkt teoretisk og metodisk kunnskapsgrunnlag ervervet gjennom høyere utdanning (2) at de har et handlingsrom for profesjonell skjønnsutøvelse (3) at de har et spesielt ansvar gitt deres samfunnsmandat Det er i dag en tradisjon for å betegne læreryrket som en profesjon Goodson & Hargreaves, 1996; Brusling, 2001; Freidson, 2001; Molander & Terum, 2008
Sentrale tiltak Mange tiltak har rettet mot skolefeltet de siste 15 årene for å styrke lærerprofesjonen og lærernes kunnskapsgrunnlag i Norge («profesjonalisering ovenfra - og innenfra»): Reformer i lærerutdanningene Etter- og videreutdanning Kompetansekrav for lærere Utdanningsdirektoratets veiledninger Nasjonale satsninger (f.eks. fra ord til handling, veilederkorpset, ny giv, vurdering for læring, ungdomstrinn i utvikling) Lokale satsninger (f.eks. «kultur for læring», atferdsprogrammer) Reformene og tiltakene må kunne beskrives som (delvis) kompensatoriske Mange av tiltakene har hatt størst innvirkning på skoleledernivå og kommunalt nivå Samtidig forskning som tyder på endringer på noen områder
Hva er viktigst for å lykkes som lærer? Variabel Obs. Gj.snitt St.avvik God kunnskap om fagene du underviser i 2158 5,67 0,58 God kunnskap om barn og unges utvikling 2152 5,53 0,69 God kunnskap om læring 2139 5,65 0,60 God kunnskap om læreplananalyse 2127 4,13 1,17 God kunnskap om gruppeprosesser og sosiale relasjoner 2132 5,20 0,84 Å kunne skape trivsel og trygghet 2148 5,71 0,55 Å kunne begrunne valg og prioriteringer 2141 5,02 0,92 Å kunne motivere 2145 5,77 0,48 Å beherske mange måter å undervise på 2149 5,62 0,62 Å holde disiplin i elevgruppen 2153 5,62 0,62 Å holde kontroll i elevgruppen 2140 5,61 0,65
PRESENTASJONE NS TITTEL Læreres oppfatning av profesjon og profesjonstilknytning Variabel Obs. Gj.snitt St.avvik Jeg leser regelmessig fagblader eller tidsskrifter rettet mot lærere 1969 4,03 1,48 Jeg er stolt over å kunne fortelle andre at jeg er lærer 1964 4,80 1,30 Det er viktig at lærerne støtter opp om yrkesorganisasjonene sine 1950 5,16 1,15 Lærerne må først og fremst ha sin lojalitet hos elevene 1928 4,74 1,15 Stor frihet til selvstendig faglige vurderinger er noe av det viktigste for en lærer 1931 4,36 1,14 Dersom man kan snakke om at noen yrker er mer samfunnsnyttige enn andre, må lærere plasseres nær toppen 1942 5,16 0,94 Foreldrene må vise respekt for lærernes faglige autoritet 1949 5,29 0,82 Klare instrukser for hvordan arbeidet skal utføres er viktig, selv om det begrenser læreres handlingsrom 1922 4,07 1,22 En lærer må prioritere høy faglig standard selv om det går utover effektiviteten 1905 4,54 1,00 Lærere må følge sin faglige overbevisning uansett hva ledelse eller elever måtte mene 1915 3,28 1,34 Man kan godt tøye lover og regler dersom det er til beste for elevene 1925 2,69 1,43
Å ta ansvar for de bredere utdanningsmålene Fredrik: Jeg tenker litt på klare instrukser på hva jeg SIRI: skal Det Er gjøre.. gir i du trygg altså hvertfall så hva tar det en du forventes veldig sånn inn mange at jeg trygghet måter skal komme for læring. Der har jo vi Zippy ikke sant, som alle har vært det å vise igjennom i løpet til snart. av forskning et Og år øvd da, synes for på å å si si det jeg. hva sånn. Fordi vi føler og øvd på å sette ord på følelsene våre. Det tror jeg Moderator: det var jeg På som innholdet? hadde jobben med å har vært veldig bra. Fredrik: holde Ja, foreldrekursene på innhold. Mens da, stor om frihet.. litt sånn handlefrihet i LISE: forhold tips Og det og til organisering sånn, synes og jeg du og har føler arbeidsmetode vært deg ålreit. jo på Det tenker har jeg vi i 1 og 2, og da har du satt av tid til det. For jeg og kjenner, ( ) altså at når hvis jeg jeg skreller må jobbe ned på den og hva måten, er lærerjobben, så det måte litt tryggere når du kan henvise til så er det jo nettopp det der. Men jeg synes at slik som ikke sikkert høyrevinden at det passer har blåst meg i i det skolen, hele tatt.. så synes ( litt sånne anerkjente, enn sånn vi på jeg jo at det faglige fokuset, lære seg å lese og skrive Fredrik: Linde og regne.. Eller elevene. Mens selvsagt samtidig må du jo ha i bakhodet skole mener. at noen elever Altså treffer du føler du på jo den og MAGNE: måten at foreldrene Skal og andre være på tar målbart, den det måten. mer skal på At du alvor, være må variere kvantifiserbart. enn på LISE: det. sånn Ja, Men at at der jeg det ønsker kjenner de jeg på at meg Linde det stor av som frihet, og til maser. i at, å variere Lise, nå på må du bremse. Det er faktisk andre ting som i grunnmuren. det. Så Både det organisering Og tyngde da synes bak og jeg metode, det. det er hvordan så godt vi jobber å ha timeplanfestet en time i uken, da er det det jeg skal med lærestoffet. Men kanskje minst mulig frihet i ha fokus på. forhold til innholdet i det, på en måte. MAGNE: Du kan jobbe med det med god samvittighet. hvilke Det kompetansemål står på timeplanen. som skal nås og prøver som skal gjennomføres Da og alle gir de det tingene, en det trygghet rent formelle i LISE: Ja, ikke bare på timeplanen, men jeg er faktisk forpliktet til å gjøre det. Og da må fag komme jobben og kunne vise til litt tid side. For jeg synes at de siste årene så har fag Lars: kommet Ja, det langt, er jeg enig, jeg vet og så ikke er om det, jeg det har klarer.. vi sikkert Jeg merker at jeg gjerne skulle klart å leve opp til det du sier, men jeg forskningsresultater merker det er andre ting for som, ja, jeg tror ikke hovedfokuset mitt er helt der ( ) Da var vurdering jeg mye som mer eksempel. mulig, fokusert det tror på jeg Altså mestring, er viktig vise mye til mer en variert. Mye som var bedre. Det er det å få det opp igjen. MAGNE: Mener å se en større grad av ensretting av fokus. Spisset inn mot for eksempel nasjonale noen mener at det fører prøver, 2, 4, 7. Og det er jo grundig terpet på gang på gang at elevene skal være forberedt på det. Og det krever tid i så fall. en vei, at dette er veien LISE: Verkstedpedagogikk har jeg jo ikke drevet med på flere år. Tone: Det jo viktig å få stor frihet inne i klasserommet tenker jeg og legge opp timene, ja frihet til å legge opp timene sånn som du føler er best, men det er viktig å ha klare instrukser på snakket om før at det er jo å etterstrebe en så felles kultur på pedagogisk retning, at Tone: Ja, der må vi ha frihet og så er det viktig å få en klar og tydelig instruks på at nå må vi ha fagteam og nå må dere faglærere sette dere sammen og bli enige om hvordan det er dere skal gjøre det. Da har vi friheten til å gjøre det sånn som vi blir enige om, men instruksen er nå må dere samarbeide frem. MAGNE: Liksom sånn som helt er på sidelinjen i forhold til det det er rom for nå ( ) nå skal det vises, kvantifisere så mye.. SPS- KONFERANSEN
Lærerprofesjon og handlingsrom Lærerne ønsker styring og klare instrukser på innhold og vurderingskriterier, men frihet når det gjelder metode ikke så overraskende? Ulike læreplantradisjoner og didaktikk som core of professionalism for lærere Det er en ny utvikling at det lokale nivået i større grad enn tidligere «griper inn i» i ansvarsfordelingen mellom stat og profesjon. Lærernes konstruksjoner kan fremstå som noe paradoksale, samtidig som de gir mening ut fra lærerens vektlegging av metodefrihet og at behovet for å holde kontroll over det som skjer i klasserommet er det viktigste for lærerne Hvordan stiller dette seg med hensyn til spørsmål om kompetanseutvikling? Vanskelig å diskutere dette uten å gå til spørsmål om kunnskapsbase. Hopmann, 2003; Mausethagen & Mølstad, 2015; Ekspertgruppa om lærerrollen, 2016 18.09.2017
Hvordan styrke lærerarbeidet og profesjonens kunnskapsbase? Litt forenklet - 3 posisjoner Kompetanseutvikling gjennom erfaringer og praktisk kunnskap Kompetanseutvikling gjennom forsknings-/evidensbasert kunnskap Kompetanseutvikling gjennom å styrke integrasjon mellom ulike kunnskapskilder En fjerde posisjon? Om forholdet mellom profesjonskunnskap og pedagogikken. 18.09.2017
Lærernes kunnskapsbase (i endring) Ulike elementer i profesjoners kunnskapsbase er relatert til hverandre fordi det er den spesifikke og praktiske karakteren ved oppgaven som bestemmer hva slags kunnskapskilder som er relevante å knytte sammen Abstrakte (og delvis nye) kunnskapskilder, som forskningsresultater og elevresultater, ofte presentert i et statistisk og generalisert språk møter lærernes mer situasjonsavhengige, personlig og erfaringsbasert språk Et behov for rekontekstualisering av (abstrakt) kunnskap: meningsskaping og (kritisk) diskusjon rundt eksisterende så vel som ny kunnskap Shulman, 1987; Grimen, 2008; Guile, 2010; Hermansen & Mausethagen, 2016; Whitty & Furlong, 2017
Zooming in: «resultatmøtet» Som en følge av økt tilgang til elevresultater har nye organisasjonsrutiner utviklet seg. Resultatmøtene er interessante å studere fordi de: (1) Representerer en konkret arena hvor resultatene tas i bruk av ledere og lærere i skolen (2) Representerer en arena der den doble funksjonen knyttet til kontroll og kompetanseutvikling kan studeres (3) Representerer en arena der en form for abstrakt kunnskap må oversettes og gjøres relevant for det praktiske arbeidet til lærerne Feldman og Pentland, 2003; Feldman, 2000; Spillane 2012
Lærernes bruk av ulike kunnskapskilder 8 % 27 % 35 % 30 % Utprøvd erfaring/fagdidaktikk Kontekstuell/relasjonell kjennskap Data/statistikk Forskning Mausethagen, Prøitz & Skedsmo: Thin data and thick data use. Teachers use of knowledge sources in result meeting. Kommer i Teachers and Teaching. 18.09.2017
Utprøvd praksis/ (fag) didaktikk Diskusjoner av konkrete tiltak for å utvikle/forbedre praksis Elever og foreldre Kollegaer Kunnskapskilder Data/statistikk Forskningsresultater Forskning fra «brokers» Bakgrunnskunnskap som trekkes inn i diskusjoner Utfordring: Hvordan styrke integrasjonen mellom ulike kunnskapskilder? Og hva slags kunnskap skal «profesjonalisere» utdanningene?
PRESENTASJONE NS TITTEL
Spørsmål til videre diskusjon? 1. Hvilke muligheter finnes mellom profesjonalisering ovenfra og innenfra? Hvilke utfordringer? Hva kan være hensiktsmessige balansepunkter? 2. Hvilken betydning har etablerte rutiner (eller møtearenaer) for kompetanseutvikling, hvilken betydning har innholdet i arbeidet og hvilken betydning har det hvem som har initiert rutiner, kunnskapskilder og arbeidsmåter? 3. Hvordan rette oppmerksomheten både mot organisering av og innholdet i kompetanseutvikling i skolen? Hvordan rekontekstualisere kunnskap lokalt og støtte opp om integrasjonen av ulike kunnskapskilder? Hva slags kunnskap vektlegges? Og: Hvilket ansvar har henholdsvis lærere, skoleledere og ansvarlige på kommunalt nivå for å legge til rette for (hva slags) kompetanseutvikling? 18.09.2017