Fylkesmannen i Oslo og Akershus
|
|
- Julia Møller
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Informasjonsmøte for kommunale og fylkeskommunale barnehage- og skoleeiere Fredag 23 november 2012 Kunnskapsløftet som styringsreform et løft eller et løfte? Petter Aasen
2
3 Evalueringen av Kunnskapsløftet Informasjonsmøte for kommunale og fylkeskommunale barnehage- og skoleeiere Reformens begrunnelse Styringsreformen Sentrale myndigheters håndtering av reformen Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Spenninger og brytninger i grunnopplæringen
4 Reformens begrunnelse Kulturelt mangfold Endringer i arbeidslivet Underyting Sviktende grunnleggende ferdigheter
5 Evalueringen av Kunnskapsløftet Avslutningskonferansen 31. oktober 2012 Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen Reformens begrunnelse Styringsreformen Sentrale myndigheters håndtering av reformen Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Spenninger og brytninger i grunnopplæringen
6 Grunnopplæringen som fugl i bur
7 Krav til nytt styringssystem Vi må desentralisere ansvar, bedre kvalitetskontrollen og gi økt innflytelse til brukerne. Skolen skal styres nedenfra, ikke ovenfra, innenfor nasjonalt opptrukne mål. Sitat: Statsråd Kristin Clemet (2002).
8 Tre hovedmotiv for desentralisering av beslutnings- og forvaltningsmyndighet: Demokratimotviet Effektiviseringsmotivet Profesjonaliseringsmotivet
9 Sentralmakt - lokalmakt Fra nasjonal input- til nasjonal outputstyring. Fra regler og instrukser til kvalitetsindikatorer Staten skal stoppe ved kommunegrensen!
10 Politikk og profesjon Skape bedre balanse mellom politikk/forvaltning og pedagogisk/faglig profesjonalitet, herunder den profesjonelle skoleleder. Politikerne skal stoppe ved skoleporten!
11 Styringsreform som virkemiddel Kvalitetsutvikling gjennom nytt styringssystem Desentralisert beslutningsmyndighet og forvaltning; ny ansvarsplassering Større lokalt handlingsrom Organisasjonsendring; rollefordeling, ansvarsfordeling, rolleutøvelse Resultatansvar: Elevenes kompetanse/læringsutbytte (Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem) Mer og bedre læring for alle!
12 Styringsreformen Mål og resultatstyring Kunnskapsbasert skoleutvikling Myndiggjøring av profesjonen Ansvarliggjøring av skoleeier og skolen
13 Evalueringen av Kunnskapsløftet Avslutningskonferansen 31. oktober 2012 Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen Reformens begrunnelse Styringsreformen Sentrale myndigheters håndtering av reformen Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Spenninger og brytninger i grunnopplæringen
14 Lokal versus sentral styring Vi må desentralisere ansvar, bedre kvalitetskontrollen og gi økt innflytelse til brukerne. Skolen skal styres nedenfra, ikke ovenfra, innenfor nasjonalt opptrukne mål. Statsråd Kristin Clemet 2002 Vi må stramme inn på den lokale handlefriheten, for skole og kunnskap er ikke et hvilket som helst lokalt spørsmål Statsråd Bård Vegar Solhjell 2009
15 Politikk - Forvaltning «De folkevalgte organer bestemmer gjennom sine vedtak hva som skal gjøres, mens administrasjonen gis stor grad av frihet til å bestemme hvordan (NOU 1990:13, S. 137)
16 Ingen helhetlig implementeringsstrategi
17 Systemiske forbindelseslinjer som forutsetning for vellykket reformimplementering Tilslutning til reformens målsettinger og tillit til reformens virkemidler på underliggende nivå, Dialog og partnerskap mellom nivåene Kompetanseutvikling på det operative nivået (rektorer, lærere), Finansiell og politisk oppfølging og insentiver Lokalt lederskap og engasjement fra skoleeiere, lærere og lokalpolitikere, Tillit mellom aktørene på og mellom de ulike nivåene, Kobling mellom nye tiltak og etablert praksis Fleksibilitet og åpenhet i forhold til lokale forutsetninger og løsninger Felles forståelse av reformen mellom aktører på ulike nivåer Et tydelig og gjennomgående ansvarsregime
18 Evalueringen av Kunnskapsløftet Avslutningskonferansen 31. oktober 2012 Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen Reformens begrunnelse Styringsreformen Sentrale myndigheters håndtering av reformen Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Spenninger og brytninger i grunnopplæringen
19 Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Mottakelsen God mottakelse på skoleeier- og skolenivå Positivt implementeringsklima Fremdeles overveiende positive etter fem år
20 Skoleeiers håndtering av reformen Skoleeierne har opplevd Kunnskapsløftet som krevende. Skoleeierne er positive til at de har fått større tilgang til resultater og data for styring av skolene. Skoleeiere, skoleledere og lærere har etter 5 år med reformen, har fått en bedre forståelse av og tatt et sterkere grep om reformen slik den ble formulert i reformdokumentene. Det gjelder lokal politisk styring, bevisst prioritering, aktiv utnyttelse av handlingsrommet, rolleforståelse og ansvarstaking. Evaluering viser at på flere områder er reformens faglige ambisjoner i ferd med å bli innfridd. Spesielt på vurderingsfeltet har Kunnskapsløftet gitt grunnopplæringen et løft. Reformen har gitt betydelig bedre læringsresultater, bidratt til mindre spredning mellom elevene og gitt et kunnskapsløft for de svakeste.
21 The State Strikes Back! Sentrale myndigheter har gjennom ord og handling skjerpet den nasjonale styringen gjennom reformperioden. Den sentrale styringen har blitt mer aktivitets- og tiltaksorientert enn mål- og retningsorientert.
22 Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Det lokale handlingsrommet Skoleeier: 2007: Opplevelse av større handlingsrom til å treffe selvstendige beslutninger, og at skolelederne har fått økt innflytelse 2011: Kun et mindretall blant kommuner og fylkeskommuner mener dette 41 % av kommunene og 8 av 19 fylkeskommuner mener i 2011 at reformen gir fleksibilitet til lokale løsninger Skolenivå i % av rektorene i grunnskolen og 17 % av rektorene i videregående skole mener at de har fått mer selvstendig beslutningsmyndighet 12 % av lærerne i videregående opplæring, 16 % av lærerne på 10. trinn og 22 % av kontaktlærerne på 4. og 7. trinn mener at de har fått mer selvstendig beslutningsmyndighet
23 Styringsreformen som bærebjelken i Kunnskapsløftet Er bærebjelken i ferd med å gi etter?
24 Evalueringen av Kunnskapsløftet Avslutningskonferansen 31. oktober 2012 Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen Reformens begrunnelse Styringsreformen Sentrale myndigheters håndtering av reformen Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Spenninger og brytninger i grunnopplæringen
25 Skole og samfunn Utdanning som et felles gode Utdanning som et individuelt gode Like muligheter som resultatlikhet Tilpasset opplæring på samfunnsgruppenivå (kjønn, geografisk tilhørighet, etnisitet, sosial klasse) Like muligheter som likeverdig opplæring Tilpasset opplæring på individnivå
26 Styring Nasjonal styring Lokalt selvstyre
27 Desentralisering Desentralisering som oppgavedelegering til underliggende forvaltningsnivå Desentralisering som myndiggjøring og profesjonalisering
28 Brytninger mellom ansvarsregimer Overnasjonal styring Skoleeier Bruker Lærerprofesjonen
29 Politikk vs forvaltning Kunnskapsdepartementet Politisk skoleeier Utdanningsdirektoratet Administrativ skoleeier
30 Politikk Mål og retningsorientering Tiltak- og aktivitetssorientering
31 Politikk/forvaltning vs. profesjon Tillit til profesjonen Kollektive yrkesnormer, frihet og ansvar Politisk styring/ Teknokrati Standardisering, tilsyn, rapportering og kontroll
32 Vektleggingen av støtte vs. kontroll Motta støtte Statlig/skoleeier: intervensjon som myndiggjøring «Feeding the beast» Statlig/skoleeier: intervensjon som kontroll (revisjons/ tilsyn)
33 Kunnskapsgrunnlaget for politikk og praksis Standardiserte målinger og forskningsbaserte løsninger Erfaringsbasert profesjonelt skjønn Evidence-based practice Effektiv intervensjon Practice-based evidence Profesjonell refleksjon What works When and whom it works for
34 Skolens pedagogiske organisering Samværsfellesskapet Organisatorisk differensiering
35 Vektleggingen av skolens innhold Kunnskap Læringsprosesser Patient approach to learning Kompetanse/Ferdigheter Dokumenterte læringsresultater Early intervention
36 VEKTLEGGING AV LEDELSESFUNKSJONER ENDRING Arbeidsgiver- og personalfunksjon Strategiutvikling INTERN EKSTERN Økonomi/administrasjon Faglig/pedagogisk arbeid STABILITET
37 Kompetanseutvikling Faglig og metodisk oppdatering 1. Etter- og videreutdanning. Strategi for kompetanse-utvikling 2. Lokalt arbeid med læreplanutvikling, vurderingskriterier Individ 3. Individuell utprøving av nye ideer 4. Utviklingsprosjekter som skolene deltar i Kollektiv Handling lokalt
38 Kunnskapsløftet som styringsreform
39
Kunnskapsløftet som styringsreform - et løft eller et løfte?
Kunnskapsløftet som styringsreform - et løft eller et løfte? Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen Petter Aasen, Jorunn Møller, Ellen Rye, Eli Ottesen, Tine S. Prøitz
DetaljerDialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet
Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Skolelederdagene 2012 Jorunn Møller og Eli Ottesen Prosjektets formål Å undersøke om det nye styrings- og forvaltningssystemet fungerer i tråd med intensjonene.
DetaljerAnsvarliggjøring av skolen
Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten
Detaljer15. april Skoleutvikling i praksis
15. april 2013 Skoleutvikling i praksis Utgangspunkt Mye er bra i norsk skole men det er også mye som må bli bedre! Kunnskapsgrunnlaget har fremdeles huller men vi vet mer enn noen sinne, og vi vet mye
DetaljerUtdanningsforbundet og KS om lærerrollen
Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og
DetaljerArbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen
www.malvik.kommune.no Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen Kristel Buan Linset Hommelvik ungdomsskole kristel.linset@malvik.kommune.no 29.11.2012 1 29.11.2012
DetaljerNy desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen
Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177
DetaljerKvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning. Marianne Lindheim, KS
Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning Marianne Lindheim, KS Hvem er skoleeier? KS FOU Hvordan lykkes som skoleeier?
DetaljerOm skoleeiers ansvar. Jan Sivert Jøsendal, KS Nina Sandberg, Ordfører Geir Grimstad, Rådmann
Om skoleeiers ansvar Jan Sivert Jøsendal, KS Nina Sandberg, Ordfører Geir Grimstad, Rådmann Ole kan ikke lese og skrive det er ordførerens og rådmannens ansvar! En workshop der deltakerne diskuterer hvordan
Detaljer7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner
DetaljerOverordnet del og fagfornyelsen
Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av
DetaljerStortingsmelding om Kunnskapsløftet Ny GIV-konferanse 14. juni Prosjektleder Borghild Lindhjem-Godal
Stortingsmelding om Kunnskapsløftet 2013 Ny GIV-konferanse 14. juni Prosjektleder Borghild Lindhjem-Godal Mandatet Redegjør bredt for status for Kunnskapsløftet og vurderer utviklingen av grunnskolen og
DetaljerUtarbeidet av Nina Nordvik/Eirik Lund Dato: Referanse: 17/ Utfordringer med dagens regelstyring innspill fra Utdanningsforbundet
Utdanningsforbundet Notat 1 av 5 Utarbeidet av Nina Nordvik/Eirik Lund Dato: 26.02.2018 Referanse: 17/02131 Kunnskapsdepartementet v/sekretariatet for opplæringslovutvalget Utfordringer med dagens regelstyring
DetaljerSkoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg. Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap
Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap 21.01.2015 Politikernes ansvar Tema Skoleeier Politisk skoleeier: Kommunestyret Skoleeier
DetaljerDesentralisert ordning lokal kompetanseutvikling
Desentralisert ordning lokal kompetanseutvikling ARTIKKEL SIST ENDRET: 16.10.2018 Den desentraliserte ordningen skal bidra til at alle kommuner og fylkeskommuner gjennomfører egne kompetanseutviklingstiltak.
DetaljerInnhold. Del 1 KUNNSKAPSLØFTET: PRINSIPPER, INNHOLD OG STYRING 21. Forord 11. Kapittel 1 Opptakten 13
Innhold Forord 11 Kapittel 1 Opptakten 13 Berit Karseth, Jorunn Møller og Petter Aasen Innledning 13 Forskningsbasert evaluering av reformen Kunnskapsløftet 14 Bokas innhold og struktur 15 Referanser 20
DetaljerSammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl
Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler Thomas Nordahl 21.05.15 Læreren må i undervisningen velje framgangsmåtar dei har tru på uttrykker Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerMål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng
Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt
DetaljerUtdanningensforsknings bidrag til praksis
Petter Aasen Utdanningensforsknings bidrag til praksis Praksisrettet FoU Oslo 29.10.08 Forskningsbasert samfunnsutvikling Innenfor offentlig sektor ( ) spiller forskningen en viktig rolle som grunnlag
DetaljerSentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling
Vedlegg 2 Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Modellene og figurene er utviklet i sekretariatet for programmet, eller av våre sentrale samarbeidspartnere, og er hyppig
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerKS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS
KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS Hovedspørsmålet for barnehage og skoleeiere Får barn og unge i vår kommune og fylkeskommune
DetaljerKunnskapsløftet tung bør å bære?
RAPPORT 42/2009 Kunnskapsløftet tung bør å bære? Underveisanalyse av styringsreformen i skjæringspunktet mellom politikk, administrasjon og profesjon Jorunn Møller, Tine S. Prøitz og Petter Aasen (red.)
DetaljerVest-Agder fylkeskommune
Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom
DetaljerNasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007
Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver Presentasjon våren 2007 Om innlegget Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem lokalt ansvar Nasjonale prøver Kartleggingsprøver Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem
DetaljerInnhold. Forord... 13
Innhold 5 Innhold Forord... 13 Kapittel 1 Styring, ledelse og kunnskapsutvikling i skolen... 15 Jorunn Møller og Eli Ottesen Innledning... 15 Relasjoner mellom styring, ledelse og kunnskapsutvikling...
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016
Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger Utdanningsnivået i befolkningen i Hedmark skal forbedres,
DetaljerDEKOMP - REGIONAL SAMLINGER MARS 2019 PARTNERSKAP FOR SKOLEBASERT UTVIKLING BJART GRUTLE, HVL. Regional samling mars Bjart Grutle
DEKOMP - REGIONAL 1 SAMLINGER MARS 2019 PARTNERSKAP FOR SKOLEBASERT UTVIKLING BJART GRUTLE, HVL 2 Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i grunnopplæringen - DeKomp HVL`s rolle Koordinator for
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerUtdanningsforbundet Hordaland 9.mars 2015 Kampen om kvalitetsbegrepet utfordringer og muligheter i et lederperspektiv
Utdanningsforbundet Hordaland 9.mars 2015 Kampen om kvalitetsbegrepet utfordringer og muligheter i et lederperspektiv Kvalitetens begrunnelse hvordan lykkes med barns og elevers sosiale, emosjonelle og
DetaljerLærerrollen sett utenfra og innenfra Sølvi Mausethagen
Lærerrollen sett utenfra og innenfra 18.11.16 Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no 18.11.2016 Ekspertgruppa om lærerrollen Hvorfor et ekspertutvalg? Nye krav og forventninger Men også en knute
DetaljerDen gode skuleeigar Skuleeigar si styringsrolle, kva ligg i denne og korleis gjer vi det?
Den gode skuleeigar Skuleeigar si styringsrolle, kva ligg i denne og korleis gjer vi det? Førde 16.01 2014 Rådmann Geir Grimstad 18000 innbyggere -1300 ansatte - 1.000.000.000 ( 1 milliard) i budsjett
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner
DetaljerStrategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.
Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt
DetaljerFylkesmannen i Telemark Desentralisert ordning
Desentralisert ordning FM kontaktmøte høst 2017 1 Kompetanse for utvikling 2005 2008 Kunnskapsløftet Fra ord til handling 2005 2009 Ny GIV Ungdomstrinn i utvikling FYR De nasjonale satsingene som er gjennomført
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom)
Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom) Nyvågar 17.10.2018 Maja Henriette Jensvoll Maja.H.Jensvoll@nord.no Eleven i
DetaljerSkolen er god men hvordan veit vi det? Erling Lien Barlindhaug Avdelingsdirektør, Utdanning
Skolen er god men hvordan veit vi det? Erling Lien Barlindhaug Avdelingsdirektør, Utdanning PISA til besvær PISA utfordringer Norge i verden Forskjeller i skolene Gutter og jenter «Det finns itte lærere
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerKVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG
KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring Oppfølgingskonferanse i Karmøy 2012 Reidunn Aarre Matthiessen og Dag Johannes Sunde Mål for satsingen har vært å legge til rette for at skoleeier, skoler og lærebedrifter
DetaljerEkspertgruppa om lærerrollen. Siw Skrøvset 2017
Ekspertgruppa om lærerrollen Siw Skrøvset 2017 Disposisjon Hva er Ekspertgruppa? Hvorfor en slik gruppe? Hvem har vært med og hvem har ikke vært med? Rapportens inndeling Sluttrapporten: anbefalingene
DetaljerStrategisk styring av universitets- og høyskolesektoren. Ekspedisjonssjef Toril Johansson DFØs styringskonferanse 22. januar 2014
Strategisk styring av universitets- og høyskolesektoren Ekspedisjonssjef Toril Johansson DFØs styringskonferanse 22. januar 2014 Disposisjon Kort om UH-sektoren, hovedvekt på statlige institusjoner Noen
DetaljerImplementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl 10.04.15
Implementering og skoleutvikling Thomas Nordahl 10.04.15 Innhold Forståelse av implementering Implementeringsstrategier Et rammeverk for implementering Fra rammeplan til måloppnåelse Rammeplan Implementering
DetaljerEkspertgruppa om lærerrollen. Siw Skrøvset 2016
Ekspertgruppa om lærerrollen Siw Skrøvset 2016 Disposisjon Hva er Ekspertgruppa? Hvorfor en slik gruppe? Hvem har vært med og hvem har ikke vært med? Rapportens inndeling Sluttrapporten: anbefalingene
DetaljerSkolen som arena for barn og unges psykiske helse
Skolen som arena for barn og unges psykiske helse ET FoU-PROSJEKT FOR Å STYRKE SKOLENES ARBEID MED Å FREMME ELEVENES PSYKISKE HELSE 28. Februar 2017 ØYVIND PÅLSHAUGEN Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerKRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN
Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling Pilot Sluttsamling 28.-29.05. 2013 Gardermoen Fra kommunestyre til klasserom Noen momenter U-trinnssatsingen - Pilotavslutning 28.-29.05. 2013 Reformere et helt system Sette fokus
DetaljerNasjonale prøver et lederansvar på skolenivå
Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing og regning, og i deler av faget engelsk.
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl
Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Thomas Nordahl 02.06.15 Forskningsbasert kunnskap om læring Evidens er spørsmål om hva som virker, forstått som hvilke resultater har vi av ulike innsatser
DetaljerSøknad til Skoleeierprisen for 2016
Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør
DetaljerUngdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle
Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerPRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD
PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerOpplæringslova med forskrifter
Opplæringslova med forskrifter 2016-2017 Staten griper i meget stor grad inn i grunnskolens virksomhet gjennom et omfattende lovverk. Samtidig har innføring av rammefinansiering innen skolesektoren medført
DetaljerKunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, 19.10.10 Professor Senter for praksisrettet utdanningsforskning Innledning og avgrensning Det er vanskelig å gi et sikkert svar på tittelen på fordraget Kunnskapsløftet
DetaljerProfesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl
Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter Thomas Nordahl 14.03.17 Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner Mer enn 3 års høyere utdannning 537 1-3 års høyere utdanning
DetaljerJens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND
Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND 13.12.12 AGENDA Forslag til økt kvalitet i lærerprofesjonen og sammenhengen med satsingen på ungdomstrinnet Partnerskapets
DetaljerDet nasjonale styringsnivået Intensjoner, forventninger og vurderinger
RAPPORT 42/2008 Det nasjonale styringsnivået Intensjoner, forventninger og vurderinger Delrapport I Evaluering av Kunnskapsløftet Nina Sandberg og Petter Aasen NIFU STEP Norsk institutt for studier av
DetaljerBarnehagen for det gode liv - Kommunenes rolle i utvikling av norsk barnehagesektor Erling L. Barlindhaug
Barnehagen for det gode liv - Kommunenes rolle i utvikling av norsk barnehagesektor Erling L. Barlindhaug Avdelingsdirektør, KS-Utdanning Historien noen knagger 1837 Første barnehage som pedagogisk institusjon
DetaljerNorsk barnehage og skole i et internasjonalt lys. Marianne Lindheim, KS Tromsø,
Norsk barnehage og skole i et internasjonalt lys Marianne Lindheim, KS Tromsø, 09.03.2017 Hovedfunn fra medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke
DetaljerFAGFORNYELSEN HVORDAN BYGGE FELLES KOMPETANSE OG FORSTÅELSE? Arena for skoleledere 24. april 2018
FAGFORNYELSEN HVORDAN BYGGE FELLES KOMPETANSE OG FORSTÅELSE? Arena for skoleledere 24. april 2018 innspill fra rektormøte i oktober 2017 info til egne ansatte om pågående arbeid innspill til kjerneelementene
DetaljerKultur for læring. Thomas Nordahl
Kultur for læring Thomas Nordahl 20.09.17 Innhold Hva er kultur i skolen og hvordan kan den endres? Kultur for læring i Hedmark Kultur i skolen (Reeves, 2009) Kultur kan defineres som; den måten vi gjøre
DetaljerHvordan ivareta likeverdsprinsippet? Julie Ek Holst-Jæger Avd. leder Bærum PPT
Julie Ek Holst-Jæger Avd. leder Bærum PPT 5 dilemmaer knyttet til vurderingen av likeverdsprinsippet 1) Definisjonsdilemmaet 2) Identifikasjonsdilemmaet 3) Innholdsdilemmaet 5) Ressursfordelingsdilemmaet
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...
DetaljerKompetanseplan for grunnskolen 2016 2017
Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling
DetaljerLedelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor
Ledelse i skolen Krav og forventninger til en rektor Innledning Skoleledelsen, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innvirkning på læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Dette forutsetter utøvelse
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger
DetaljerSkoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg. Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap
Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap 22.01.2015 Politikernes ansvar Tema Skoleeier Politisk skoleeier: Kommunestyret Skoleeier
DetaljerLærende regioner Facebookcom/fylkesmannen/oppland
Lærende regioner Bakgrunn for Lærende regioner - PRAKUT PRAKUT Praksisrettet utdanningsforskning Forskningsprogram administrert av Norges forskningsråd Initiert og finansiert av Kunnskapsdepartementet
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15
Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og
DetaljerHvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss?
Hvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss? Divisjonsdirektør Erik Bolstad Pettersen 17. September 2014 Sektormål for grunnopplæring Alle
DetaljerMetodefrihetens vilkår i bergensskolen. Bergenskurset 2014 Anders Pedersen
Metodefrihetens vilkår i bergensskolen Bergenskurset 2014 Anders Pedersen «Sammen for kvalitet» Bergen kommune en ansvarlig skoleeier Et «helhetlig system for kvalitetsutvikling» Definere kvalitet Drøfte
DetaljerKunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde
Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde Hvor står vi? Evalueringen av Kunnskapsløftet. Liten del av forskningen handler om endringer i klasserommet. Lærerne
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Hovedfunn i medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp 3. Nye samarbeidsformer 4. Nye arbeidsformer
DetaljerFramtid, fornyelse og digitalisering - Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen Utdanningsdirektoratet Ingunn Bremnes Stubdal
Framtid, fornyelse og digitalisering - Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017-2021 Utdanningsdirektoratet Ingunn Bremnes Stubdal Utfordringsbilde Grønt skifte Eldrebølge Sikkerhet Endringstakt
DetaljerHvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl
Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert
DetaljerSkoleeierskap og kvalitetsutvikling
Skoleeierskap og kvalitetsutvikling Forventningsbasert ansvarsstyring og ansvarsdialog Telemark 24.01.2013 Arne Rekdal Olsen spesialrådgiver utdanningsavdelingen KS Spesialrådgiver avdeling Utdanning i
DetaljerNasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis
Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Møte om eksamen og vurdering i Molde 15.02.13 Hedda Birgitte Huse, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Forskning
DetaljerNOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?
DetaljerKVALITETSMELDING SKOLE 2013
KVALITETSMELDING SKOLE 2013 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 13.11.2013 Kommunestyret 12.12.2013 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2013/6056-5 RÅDMANNENS
DetaljerAnalyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien
DetaljerLæringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen. Thomas Nordahl
Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen Thomas Nordahl 03.06.15 Innhold Bedre læringsmiljø en kartleggingsundersøkelse Forskningsbasert kunnskap i skolen Implementering av kunnskapsbasert praksis Forståelse
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR
KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MARS 2006 1. Innledning KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner Kunnskapsløftet er en ny og omfattende
DetaljerFagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir
Fagfornyelsen Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet «Formålet med å fornye
DetaljerSTYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 LM-SAK 6.2/15 STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE 6.2.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak:
DetaljerSWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov
1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis
DetaljerHva gjør vi når variasjonene mellom skoler og elever øker - implikasjoner av kunnskapsløftet? Sten Ludvigsen InterMedia UiO
Hva gjør vi når variasjonene mellom skoler og elever øker - implikasjoner av kunnskapsløftet? Sten Ludvigsen InterMedia UiO Hva ønskes det svar på? Utgangspunkt: Er reformen rett tenkt? Rett gjennomført?
DetaljerVeilederkorps. tilbud om støtte til kvalitetsutvikling
Veilederkorps tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Fra Meld. St.31 (2007-2009) Om kvalitet i skolen Departementet vil styrke arbeidet rettet mot skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å komme
DetaljerForeldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn
Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Skolen kan skole Skolen har sitt mandat, men dette klarer vi ikke å gjennomføre uten samarbeid Grenseoppgangen
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger
DetaljerRegelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog
1 Utkast til delprosjektplan Fylkesmannen i Nordland Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog Målsetting Målet for satsingen Regelverk i praksis er økt kompetanse i Utdanningsdirektoratet
DetaljerAnalyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper,
DetaljerKompetanse for en rektor - forventninger og krav Grunnlagsdokument og utgangspunkt for anbudsutlysning
Endelig versjon 18.12.08 Vedlegg 2 Kompetanse for en rektor - forventninger og krav Grunnlagsdokument og utgangspunkt for anbudsutlysning Kompetansemodellen (fig. 1) beskriver fire hovedområder for kompetanse.
DetaljerSkoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt
Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene
DetaljerKompetansepakken. Høgskolen i Innlandet
Kompetansepakken Høgskolen i Innlandet Hvor er vi i prosessen nå? Modul 1 ferdig pilotert Pilotering modul 2, 3 og 4 625 lærere 138 skoleledere/skoleeierrepresentanter/uh Modul 0 åpner 1. oktober på https://kompetanse.udir.no/
Detaljer