Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkesmannen i Oslo og Akershus"

Transkript

1 Informasjonsmøte for kommunale og fylkeskommunale barnehage- og skoleeiere Fredag 23 november 2012 Kunnskapsløftet som styringsreform et løft eller et løfte? Petter Aasen

2

3 Evalueringen av Kunnskapsløftet Informasjonsmøte for kommunale og fylkeskommunale barnehage- og skoleeiere Reformens begrunnelse Styringsreformen Sentrale myndigheters håndtering av reformen Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Spenninger og brytninger i grunnopplæringen

4 Reformens begrunnelse Kulturelt mangfold Endringer i arbeidslivet Underyting Sviktende grunnleggende ferdigheter

5 Evalueringen av Kunnskapsløftet Avslutningskonferansen 31. oktober 2012 Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen Reformens begrunnelse Styringsreformen Sentrale myndigheters håndtering av reformen Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Spenninger og brytninger i grunnopplæringen

6 Grunnopplæringen som fugl i bur

7 Krav til nytt styringssystem Vi må desentralisere ansvar, bedre kvalitetskontrollen og gi økt innflytelse til brukerne. Skolen skal styres nedenfra, ikke ovenfra, innenfor nasjonalt opptrukne mål. Sitat: Statsråd Kristin Clemet (2002).

8 Tre hovedmotiv for desentralisering av beslutnings- og forvaltningsmyndighet: Demokratimotviet Effektiviseringsmotivet Profesjonaliseringsmotivet

9 Sentralmakt - lokalmakt Fra nasjonal input- til nasjonal outputstyring. Fra regler og instrukser til kvalitetsindikatorer Staten skal stoppe ved kommunegrensen!

10 Politikk og profesjon Skape bedre balanse mellom politikk/forvaltning og pedagogisk/faglig profesjonalitet, herunder den profesjonelle skoleleder. Politikerne skal stoppe ved skoleporten!

11 Styringsreform som virkemiddel Kvalitetsutvikling gjennom nytt styringssystem Desentralisert beslutningsmyndighet og forvaltning; ny ansvarsplassering Større lokalt handlingsrom Organisasjonsendring; rollefordeling, ansvarsfordeling, rolleutøvelse Resultatansvar: Elevenes kompetanse/læringsutbytte (Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem) Mer og bedre læring for alle!

12 Styringsreformen Mål og resultatstyring Kunnskapsbasert skoleutvikling Myndiggjøring av profesjonen Ansvarliggjøring av skoleeier og skolen

13 Evalueringen av Kunnskapsløftet Avslutningskonferansen 31. oktober 2012 Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen Reformens begrunnelse Styringsreformen Sentrale myndigheters håndtering av reformen Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Spenninger og brytninger i grunnopplæringen

14 Lokal versus sentral styring Vi må desentralisere ansvar, bedre kvalitetskontrollen og gi økt innflytelse til brukerne. Skolen skal styres nedenfra, ikke ovenfra, innenfor nasjonalt opptrukne mål. Statsråd Kristin Clemet 2002 Vi må stramme inn på den lokale handlefriheten, for skole og kunnskap er ikke et hvilket som helst lokalt spørsmål Statsråd Bård Vegar Solhjell 2009

15 Politikk - Forvaltning «De folkevalgte organer bestemmer gjennom sine vedtak hva som skal gjøres, mens administrasjonen gis stor grad av frihet til å bestemme hvordan (NOU 1990:13, S. 137)

16 Ingen helhetlig implementeringsstrategi

17 Systemiske forbindelseslinjer som forutsetning for vellykket reformimplementering Tilslutning til reformens målsettinger og tillit til reformens virkemidler på underliggende nivå, Dialog og partnerskap mellom nivåene Kompetanseutvikling på det operative nivået (rektorer, lærere), Finansiell og politisk oppfølging og insentiver Lokalt lederskap og engasjement fra skoleeiere, lærere og lokalpolitikere, Tillit mellom aktørene på og mellom de ulike nivåene, Kobling mellom nye tiltak og etablert praksis Fleksibilitet og åpenhet i forhold til lokale forutsetninger og løsninger Felles forståelse av reformen mellom aktører på ulike nivåer Et tydelig og gjennomgående ansvarsregime

18 Evalueringen av Kunnskapsløftet Avslutningskonferansen 31. oktober 2012 Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen Reformens begrunnelse Styringsreformen Sentrale myndigheters håndtering av reformen Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Spenninger og brytninger i grunnopplæringen

19 Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Mottakelsen God mottakelse på skoleeier- og skolenivå Positivt implementeringsklima Fremdeles overveiende positive etter fem år

20 Skoleeiers håndtering av reformen Skoleeierne har opplevd Kunnskapsløftet som krevende. Skoleeierne er positive til at de har fått større tilgang til resultater og data for styring av skolene. Skoleeiere, skoleledere og lærere har etter 5 år med reformen, har fått en bedre forståelse av og tatt et sterkere grep om reformen slik den ble formulert i reformdokumentene. Det gjelder lokal politisk styring, bevisst prioritering, aktiv utnyttelse av handlingsrommet, rolleforståelse og ansvarstaking. Evaluering viser at på flere områder er reformens faglige ambisjoner i ferd med å bli innfridd. Spesielt på vurderingsfeltet har Kunnskapsløftet gitt grunnopplæringen et løft. Reformen har gitt betydelig bedre læringsresultater, bidratt til mindre spredning mellom elevene og gitt et kunnskapsløft for de svakeste.

21 The State Strikes Back! Sentrale myndigheter har gjennom ord og handling skjerpet den nasjonale styringen gjennom reformperioden. Den sentrale styringen har blitt mer aktivitets- og tiltaksorientert enn mål- og retningsorientert.

22 Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Det lokale handlingsrommet Skoleeier: 2007: Opplevelse av større handlingsrom til å treffe selvstendige beslutninger, og at skolelederne har fått økt innflytelse 2011: Kun et mindretall blant kommuner og fylkeskommuner mener dette 41 % av kommunene og 8 av 19 fylkeskommuner mener i 2011 at reformen gir fleksibilitet til lokale løsninger Skolenivå i % av rektorene i grunnskolen og 17 % av rektorene i videregående skole mener at de har fått mer selvstendig beslutningsmyndighet 12 % av lærerne i videregående opplæring, 16 % av lærerne på 10. trinn og 22 % av kontaktlærerne på 4. og 7. trinn mener at de har fått mer selvstendig beslutningsmyndighet

23 Styringsreformen som bærebjelken i Kunnskapsløftet Er bærebjelken i ferd med å gi etter?

24 Evalueringen av Kunnskapsløftet Avslutningskonferansen 31. oktober 2012 Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen Reformens begrunnelse Styringsreformen Sentrale myndigheters håndtering av reformen Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Spenninger og brytninger i grunnopplæringen

25 Skole og samfunn Utdanning som et felles gode Utdanning som et individuelt gode Like muligheter som resultatlikhet Tilpasset opplæring på samfunnsgruppenivå (kjønn, geografisk tilhørighet, etnisitet, sosial klasse) Like muligheter som likeverdig opplæring Tilpasset opplæring på individnivå

26 Styring Nasjonal styring Lokalt selvstyre

27 Desentralisering Desentralisering som oppgavedelegering til underliggende forvaltningsnivå Desentralisering som myndiggjøring og profesjonalisering

28 Brytninger mellom ansvarsregimer Overnasjonal styring Skoleeier Bruker Lærerprofesjonen

29 Politikk vs forvaltning Kunnskapsdepartementet Politisk skoleeier Utdanningsdirektoratet Administrativ skoleeier

30 Politikk Mål og retningsorientering Tiltak- og aktivitetssorientering

31 Politikk/forvaltning vs. profesjon Tillit til profesjonen Kollektive yrkesnormer, frihet og ansvar Politisk styring/ Teknokrati Standardisering, tilsyn, rapportering og kontroll

32 Vektleggingen av støtte vs. kontroll Motta støtte Statlig/skoleeier: intervensjon som myndiggjøring «Feeding the beast» Statlig/skoleeier: intervensjon som kontroll (revisjons/ tilsyn)

33 Kunnskapsgrunnlaget for politikk og praksis Standardiserte målinger og forskningsbaserte løsninger Erfaringsbasert profesjonelt skjønn Evidence-based practice Effektiv intervensjon Practice-based evidence Profesjonell refleksjon What works When and whom it works for

34 Skolens pedagogiske organisering Samværsfellesskapet Organisatorisk differensiering

35 Vektleggingen av skolens innhold Kunnskap Læringsprosesser Patient approach to learning Kompetanse/Ferdigheter Dokumenterte læringsresultater Early intervention

36 VEKTLEGGING AV LEDELSESFUNKSJONER ENDRING Arbeidsgiver- og personalfunksjon Strategiutvikling INTERN EKSTERN Økonomi/administrasjon Faglig/pedagogisk arbeid STABILITET

37 Kompetanseutvikling Faglig og metodisk oppdatering 1. Etter- og videreutdanning. Strategi for kompetanse-utvikling 2. Lokalt arbeid med læreplanutvikling, vurderingskriterier Individ 3. Individuell utprøving av nye ideer 4. Utviklingsprosjekter som skolene deltar i Kollektiv Handling lokalt

38 Kunnskapsløftet som styringsreform

39

Kunnskapsløftet som styringsreform - et løft eller et løfte?

Kunnskapsløftet som styringsreform - et løft eller et løfte? Kunnskapsløftet som styringsreform - et løft eller et løfte? Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen Petter Aasen, Jorunn Møller, Ellen Rye, Eli Ottesen, Tine S. Prøitz

Detaljer

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Skolelederdagene 2012 Jorunn Møller og Eli Ottesen Prosjektets formål Å undersøke om det nye styrings- og forvaltningssystemet fungerer i tråd med intensjonene.

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

15. april Skoleutvikling i praksis

15. april Skoleutvikling i praksis 15. april 2013 Skoleutvikling i praksis Utgangspunkt Mye er bra i norsk skole men det er også mye som må bli bedre! Kunnskapsgrunnlaget har fremdeles huller men vi vet mer enn noen sinne, og vi vet mye

Detaljer

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og

Detaljer

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen www.malvik.kommune.no Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen Kristel Buan Linset Hommelvik ungdomsskole kristel.linset@malvik.kommune.no 29.11.2012 1 29.11.2012

Detaljer

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177

Detaljer

Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning. Marianne Lindheim, KS

Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning. Marianne Lindheim, KS Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning Marianne Lindheim, KS Hvem er skoleeier? KS FOU Hvordan lykkes som skoleeier?

Detaljer

Om skoleeiers ansvar. Jan Sivert Jøsendal, KS Nina Sandberg, Ordfører Geir Grimstad, Rådmann

Om skoleeiers ansvar. Jan Sivert Jøsendal, KS Nina Sandberg, Ordfører Geir Grimstad, Rådmann Om skoleeiers ansvar Jan Sivert Jøsendal, KS Nina Sandberg, Ordfører Geir Grimstad, Rådmann Ole kan ikke lese og skrive det er ordførerens og rådmannens ansvar! En workshop der deltakerne diskuterer hvordan

Detaljer

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner

Detaljer

Overordnet del og fagfornyelsen

Overordnet del og fagfornyelsen Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av

Detaljer

Stortingsmelding om Kunnskapsløftet Ny GIV-konferanse 14. juni Prosjektleder Borghild Lindhjem-Godal

Stortingsmelding om Kunnskapsløftet Ny GIV-konferanse 14. juni Prosjektleder Borghild Lindhjem-Godal Stortingsmelding om Kunnskapsløftet 2013 Ny GIV-konferanse 14. juni Prosjektleder Borghild Lindhjem-Godal Mandatet Redegjør bredt for status for Kunnskapsløftet og vurderer utviklingen av grunnskolen og

Detaljer

Utarbeidet av Nina Nordvik/Eirik Lund Dato: Referanse: 17/ Utfordringer med dagens regelstyring innspill fra Utdanningsforbundet

Utarbeidet av Nina Nordvik/Eirik Lund Dato: Referanse: 17/ Utfordringer med dagens regelstyring innspill fra Utdanningsforbundet Utdanningsforbundet Notat 1 av 5 Utarbeidet av Nina Nordvik/Eirik Lund Dato: 26.02.2018 Referanse: 17/02131 Kunnskapsdepartementet v/sekretariatet for opplæringslovutvalget Utfordringer med dagens regelstyring

Detaljer

Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg. Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap

Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg. Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap 21.01.2015 Politikernes ansvar Tema Skoleeier Politisk skoleeier: Kommunestyret Skoleeier

Detaljer

Desentralisert ordning lokal kompetanseutvikling

Desentralisert ordning lokal kompetanseutvikling Desentralisert ordning lokal kompetanseutvikling ARTIKKEL SIST ENDRET: 16.10.2018 Den desentraliserte ordningen skal bidra til at alle kommuner og fylkeskommuner gjennomfører egne kompetanseutviklingstiltak.

Detaljer

Innhold. Del 1 KUNNSKAPSLØFTET: PRINSIPPER, INNHOLD OG STYRING 21. Forord 11. Kapittel 1 Opptakten 13

Innhold. Del 1 KUNNSKAPSLØFTET: PRINSIPPER, INNHOLD OG STYRING 21. Forord 11. Kapittel 1 Opptakten 13 Innhold Forord 11 Kapittel 1 Opptakten 13 Berit Karseth, Jorunn Møller og Petter Aasen Innledning 13 Forskningsbasert evaluering av reformen Kunnskapsløftet 14 Bokas innhold og struktur 15 Referanser 20

Detaljer

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler Thomas Nordahl 21.05.15 Læreren må i undervisningen velje framgangsmåtar dei har tru på uttrykker Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt

Detaljer

Utdanningensforsknings bidrag til praksis

Utdanningensforsknings bidrag til praksis Petter Aasen Utdanningensforsknings bidrag til praksis Praksisrettet FoU Oslo 29.10.08 Forskningsbasert samfunnsutvikling Innenfor offentlig sektor ( ) spiller forskningen en viktig rolle som grunnlag

Detaljer

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Vedlegg 2 Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Modellene og figurene er utviklet i sekretariatet for programmet, eller av våre sentrale samarbeidspartnere, og er hyppig

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS

KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS Hovedspørsmålet for barnehage og skoleeiere Får barn og unge i vår kommune og fylkeskommune

Detaljer

Kunnskapsløftet tung bør å bære?

Kunnskapsløftet tung bør å bære? RAPPORT 42/2009 Kunnskapsløftet tung bør å bære? Underveisanalyse av styringsreformen i skjæringspunktet mellom politikk, administrasjon og profesjon Jorunn Møller, Tine S. Prøitz og Petter Aasen (red.)

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver Presentasjon våren 2007 Om innlegget Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem lokalt ansvar Nasjonale prøver Kartleggingsprøver Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

Detaljer

Innhold. Forord... 13

Innhold. Forord... 13 Innhold 5 Innhold Forord... 13 Kapittel 1 Styring, ledelse og kunnskapsutvikling i skolen... 15 Jorunn Møller og Eli Ottesen Innledning... 15 Relasjoner mellom styring, ledelse og kunnskapsutvikling...

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger Utdanningsnivået i befolkningen i Hedmark skal forbedres,

Detaljer

DEKOMP - REGIONAL SAMLINGER MARS 2019 PARTNERSKAP FOR SKOLEBASERT UTVIKLING BJART GRUTLE, HVL. Regional samling mars Bjart Grutle

DEKOMP - REGIONAL SAMLINGER MARS 2019 PARTNERSKAP FOR SKOLEBASERT UTVIKLING BJART GRUTLE, HVL. Regional samling mars Bjart Grutle DEKOMP - REGIONAL 1 SAMLINGER MARS 2019 PARTNERSKAP FOR SKOLEBASERT UTVIKLING BJART GRUTLE, HVL 2 Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i grunnopplæringen - DeKomp HVL`s rolle Koordinator for

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Utdanningsforbundet Hordaland 9.mars 2015 Kampen om kvalitetsbegrepet utfordringer og muligheter i et lederperspektiv

Utdanningsforbundet Hordaland 9.mars 2015 Kampen om kvalitetsbegrepet utfordringer og muligheter i et lederperspektiv Utdanningsforbundet Hordaland 9.mars 2015 Kampen om kvalitetsbegrepet utfordringer og muligheter i et lederperspektiv Kvalitetens begrunnelse hvordan lykkes med barns og elevers sosiale, emosjonelle og

Detaljer

Lærerrollen sett utenfra og innenfra Sølvi Mausethagen

Lærerrollen sett utenfra og innenfra Sølvi Mausethagen Lærerrollen sett utenfra og innenfra 18.11.16 Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no 18.11.2016 Ekspertgruppa om lærerrollen Hvorfor et ekspertutvalg? Nye krav og forventninger Men også en knute

Detaljer

Den gode skuleeigar Skuleeigar si styringsrolle, kva ligg i denne og korleis gjer vi det?

Den gode skuleeigar Skuleeigar si styringsrolle, kva ligg i denne og korleis gjer vi det? Den gode skuleeigar Skuleeigar si styringsrolle, kva ligg i denne og korleis gjer vi det? Førde 16.01 2014 Rådmann Geir Grimstad 18000 innbyggere -1300 ansatte - 1.000.000.000 ( 1 milliard) i budsjett

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner

Detaljer

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1. Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Desentralisert ordning

Fylkesmannen i Telemark Desentralisert ordning Desentralisert ordning FM kontaktmøte høst 2017 1 Kompetanse for utvikling 2005 2008 Kunnskapsløftet Fra ord til handling 2005 2009 Ny GIV Ungdomstrinn i utvikling FYR De nasjonale satsingene som er gjennomført

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom)

Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom) Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom) Nyvågar 17.10.2018 Maja Henriette Jensvoll Maja.H.Jensvoll@nord.no Eleven i

Detaljer

Skolen er god men hvordan veit vi det? Erling Lien Barlindhaug Avdelingsdirektør, Utdanning

Skolen er god men hvordan veit vi det? Erling Lien Barlindhaug Avdelingsdirektør, Utdanning Skolen er god men hvordan veit vi det? Erling Lien Barlindhaug Avdelingsdirektør, Utdanning PISA til besvær PISA utfordringer Norge i verden Forskjeller i skolene Gutter og jenter «Det finns itte lærere

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring Oppfølgingskonferanse i Karmøy 2012 Reidunn Aarre Matthiessen og Dag Johannes Sunde Mål for satsingen har vært å legge til rette for at skoleeier, skoler og lærebedrifter

Detaljer

Ekspertgruppa om lærerrollen. Siw Skrøvset 2017

Ekspertgruppa om lærerrollen. Siw Skrøvset 2017 Ekspertgruppa om lærerrollen Siw Skrøvset 2017 Disposisjon Hva er Ekspertgruppa? Hvorfor en slik gruppe? Hvem har vært med og hvem har ikke vært med? Rapportens inndeling Sluttrapporten: anbefalingene

Detaljer

Strategisk styring av universitets- og høyskolesektoren. Ekspedisjonssjef Toril Johansson DFØs styringskonferanse 22. januar 2014

Strategisk styring av universitets- og høyskolesektoren. Ekspedisjonssjef Toril Johansson DFØs styringskonferanse 22. januar 2014 Strategisk styring av universitets- og høyskolesektoren Ekspedisjonssjef Toril Johansson DFØs styringskonferanse 22. januar 2014 Disposisjon Kort om UH-sektoren, hovedvekt på statlige institusjoner Noen

Detaljer

Implementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl 10.04.15

Implementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl 10.04.15 Implementering og skoleutvikling Thomas Nordahl 10.04.15 Innhold Forståelse av implementering Implementeringsstrategier Et rammeverk for implementering Fra rammeplan til måloppnåelse Rammeplan Implementering

Detaljer

Ekspertgruppa om lærerrollen. Siw Skrøvset 2016

Ekspertgruppa om lærerrollen. Siw Skrøvset 2016 Ekspertgruppa om lærerrollen Siw Skrøvset 2016 Disposisjon Hva er Ekspertgruppa? Hvorfor en slik gruppe? Hvem har vært med og hvem har ikke vært med? Rapportens inndeling Sluttrapporten: anbefalingene

Detaljer

Skolen som arena for barn og unges psykiske helse

Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Skolen som arena for barn og unges psykiske helse ET FoU-PROSJEKT FOR Å STYRKE SKOLENES ARBEID MED Å FREMME ELEVENES PSYKISKE HELSE 28. Februar 2017 ØYVIND PÅLSHAUGEN Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling Pilot Sluttsamling 28.-29.05. 2013 Gardermoen Fra kommunestyre til klasserom Noen momenter U-trinnssatsingen - Pilotavslutning 28.-29.05. 2013 Reformere et helt system Sette fokus

Detaljer

Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå

Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing og regning, og i deler av faget engelsk.

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Thomas Nordahl 02.06.15 Forskningsbasert kunnskap om læring Evidens er spørsmål om hva som virker, forstått som hvilke resultater har vi av ulike innsatser

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

Opplæringslova med forskrifter

Opplæringslova med forskrifter Opplæringslova med forskrifter 2016-2017 Staten griper i meget stor grad inn i grunnskolens virksomhet gjennom et omfattende lovverk. Samtidig har innføring av rammefinansiering innen skolesektoren medført

Detaljer

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, 19.10.10 Professor Senter for praksisrettet utdanningsforskning Innledning og avgrensning Det er vanskelig å gi et sikkert svar på tittelen på fordraget Kunnskapsløftet

Detaljer

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter Thomas Nordahl 14.03.17 Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner Mer enn 3 års høyere utdannning 537 1-3 års høyere utdanning

Detaljer

Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND

Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND 13.12.12 AGENDA Forslag til økt kvalitet i lærerprofesjonen og sammenhengen med satsingen på ungdomstrinnet Partnerskapets

Detaljer

Det nasjonale styringsnivået Intensjoner, forventninger og vurderinger

Det nasjonale styringsnivået Intensjoner, forventninger og vurderinger RAPPORT 42/2008 Det nasjonale styringsnivået Intensjoner, forventninger og vurderinger Delrapport I Evaluering av Kunnskapsløftet Nina Sandberg og Petter Aasen NIFU STEP Norsk institutt for studier av

Detaljer

Barnehagen for det gode liv - Kommunenes rolle i utvikling av norsk barnehagesektor Erling L. Barlindhaug

Barnehagen for det gode liv - Kommunenes rolle i utvikling av norsk barnehagesektor Erling L. Barlindhaug Barnehagen for det gode liv - Kommunenes rolle i utvikling av norsk barnehagesektor Erling L. Barlindhaug Avdelingsdirektør, KS-Utdanning Historien noen knagger 1837 Første barnehage som pedagogisk institusjon

Detaljer

Norsk barnehage og skole i et internasjonalt lys. Marianne Lindheim, KS Tromsø,

Norsk barnehage og skole i et internasjonalt lys. Marianne Lindheim, KS Tromsø, Norsk barnehage og skole i et internasjonalt lys Marianne Lindheim, KS Tromsø, 09.03.2017 Hovedfunn fra medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

FAGFORNYELSEN HVORDAN BYGGE FELLES KOMPETANSE OG FORSTÅELSE? Arena for skoleledere 24. april 2018

FAGFORNYELSEN HVORDAN BYGGE FELLES KOMPETANSE OG FORSTÅELSE? Arena for skoleledere 24. april 2018 FAGFORNYELSEN HVORDAN BYGGE FELLES KOMPETANSE OG FORSTÅELSE? Arena for skoleledere 24. april 2018 innspill fra rektormøte i oktober 2017 info til egne ansatte om pågående arbeid innspill til kjerneelementene

Detaljer

Kultur for læring. Thomas Nordahl

Kultur for læring. Thomas Nordahl Kultur for læring Thomas Nordahl 20.09.17 Innhold Hva er kultur i skolen og hvordan kan den endres? Kultur for læring i Hedmark Kultur i skolen (Reeves, 2009) Kultur kan defineres som; den måten vi gjøre

Detaljer

Hvordan ivareta likeverdsprinsippet? Julie Ek Holst-Jæger Avd. leder Bærum PPT

Hvordan ivareta likeverdsprinsippet? Julie Ek Holst-Jæger Avd. leder Bærum PPT Julie Ek Holst-Jæger Avd. leder Bærum PPT 5 dilemmaer knyttet til vurderingen av likeverdsprinsippet 1) Definisjonsdilemmaet 2) Identifikasjonsdilemmaet 3) Innholdsdilemmaet 5) Ressursfordelingsdilemmaet

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor Ledelse i skolen Krav og forventninger til en rektor Innledning Skoleledelsen, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innvirkning på læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Dette forutsetter utøvelse

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg. Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap

Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg. Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap 22.01.2015 Politikernes ansvar Tema Skoleeier Politisk skoleeier: Kommunestyret Skoleeier

Detaljer

Lærende regioner Facebookcom/fylkesmannen/oppland

Lærende regioner  Facebookcom/fylkesmannen/oppland Lærende regioner Bakgrunn for Lærende regioner - PRAKUT PRAKUT Praksisrettet utdanningsforskning Forskningsprogram administrert av Norges forskningsråd Initiert og finansiert av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Hvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss?

Hvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss? Hvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss? Divisjonsdirektør Erik Bolstad Pettersen 17. September 2014 Sektormål for grunnopplæring Alle

Detaljer

Metodefrihetens vilkår i bergensskolen. Bergenskurset 2014 Anders Pedersen

Metodefrihetens vilkår i bergensskolen. Bergenskurset 2014 Anders Pedersen Metodefrihetens vilkår i bergensskolen Bergenskurset 2014 Anders Pedersen «Sammen for kvalitet» Bergen kommune en ansvarlig skoleeier Et «helhetlig system for kvalitetsutvikling» Definere kvalitet Drøfte

Detaljer

Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde

Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde Hvor står vi? Evalueringen av Kunnskapsløftet. Liten del av forskningen handler om endringer i klasserommet. Lærerne

Detaljer

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Hovedfunn i medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp 3. Nye samarbeidsformer 4. Nye arbeidsformer

Detaljer

Framtid, fornyelse og digitalisering - Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen Utdanningsdirektoratet Ingunn Bremnes Stubdal

Framtid, fornyelse og digitalisering - Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen Utdanningsdirektoratet Ingunn Bremnes Stubdal Framtid, fornyelse og digitalisering - Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017-2021 Utdanningsdirektoratet Ingunn Bremnes Stubdal Utfordringsbilde Grønt skifte Eldrebølge Sikkerhet Endringstakt

Detaljer

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert

Detaljer

Skoleeierskap og kvalitetsutvikling

Skoleeierskap og kvalitetsutvikling Skoleeierskap og kvalitetsutvikling Forventningsbasert ansvarsstyring og ansvarsdialog Telemark 24.01.2013 Arne Rekdal Olsen spesialrådgiver utdanningsavdelingen KS Spesialrådgiver avdeling Utdanning i

Detaljer

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Møte om eksamen og vurdering i Molde 15.02.13 Hedda Birgitte Huse, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Forskning

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

KVALITETSMELDING SKOLE 2013

KVALITETSMELDING SKOLE 2013 KVALITETSMELDING SKOLE 2013 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 13.11.2013 Kommunestyret 12.12.2013 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2013/6056-5 RÅDMANNENS

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien

Detaljer

Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen. Thomas Nordahl

Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen. Thomas Nordahl Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen Thomas Nordahl 03.06.15 Innhold Bedre læringsmiljø en kartleggingsundersøkelse Forskningsbasert kunnskap i skolen Implementering av kunnskapsbasert praksis Forståelse

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MARS 2006 1. Innledning KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner Kunnskapsløftet er en ny og omfattende

Detaljer

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet «Formålet med å fornye

Detaljer

STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE

STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 LM-SAK 6.2/15 STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE 6.2.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak:

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Hva gjør vi når variasjonene mellom skoler og elever øker - implikasjoner av kunnskapsløftet? Sten Ludvigsen InterMedia UiO

Hva gjør vi når variasjonene mellom skoler og elever øker - implikasjoner av kunnskapsløftet? Sten Ludvigsen InterMedia UiO Hva gjør vi når variasjonene mellom skoler og elever øker - implikasjoner av kunnskapsløftet? Sten Ludvigsen InterMedia UiO Hva ønskes det svar på? Utgangspunkt: Er reformen rett tenkt? Rett gjennomført?

Detaljer

Veilederkorps. tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps. tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Fra Meld. St.31 (2007-2009) Om kvalitet i skolen Departementet vil styrke arbeidet rettet mot skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å komme

Detaljer

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Skolen kan skole Skolen har sitt mandat, men dette klarer vi ikke å gjennomføre uten samarbeid Grenseoppgangen

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog

Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog 1 Utkast til delprosjektplan Fylkesmannen i Nordland Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog Målsetting Målet for satsingen Regelverk i praksis er økt kompetanse i Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper,

Detaljer

Kompetanse for en rektor - forventninger og krav Grunnlagsdokument og utgangspunkt for anbudsutlysning

Kompetanse for en rektor - forventninger og krav Grunnlagsdokument og utgangspunkt for anbudsutlysning Endelig versjon 18.12.08 Vedlegg 2 Kompetanse for en rektor - forventninger og krav Grunnlagsdokument og utgangspunkt for anbudsutlysning Kompetansemodellen (fig. 1) beskriver fire hovedområder for kompetanse.

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

Kompetansepakken. Høgskolen i Innlandet

Kompetansepakken. Høgskolen i Innlandet Kompetansepakken Høgskolen i Innlandet Hvor er vi i prosessen nå? Modul 1 ferdig pilotert Pilotering modul 2, 3 og 4 625 lærere 138 skoleledere/skoleeierrepresentanter/uh Modul 0 åpner 1. oktober på https://kompetanse.udir.no/

Detaljer