Hafjell, 7.-8. februar 2012 Kjetil Andreas Hansen Kjetil Andreas Hansen 1 13.02.2012 Hafjell, 7.-8. februar 2012 Kjetil Andreas Hansen Kjetil Andreas Hansen 2 13.02.2012 1
Når jeg drar hjem i morgen så har jeg 3 Hva er en god veileder? 4 2
Faktoren som skiller terapeuter som fortsetter å utvikle seg fra de som stagnerer og blir utbrente er kontinuerlig profesjonell refleksjon. (Skovholt og Rønnestad, følgeundersøkelse av 100 terapeuter Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Hva bidrar til å fremme dette? Effektiv bruk av tid og en trygg atmosfære Hvordan påvirker dette elevenes læring? 13.02.2012 Kjetil Andreas Hansen 6 3
læringsmiljøet som det miljøet, den atmosfæren, den sosiale interaksjonen og den undervisningen og veiledningen som elevene erfarer eller opplever på skolen. (Skaar, Viblemo & Skaalvik 2008, s. 26). 7 Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen som: Vennskap og relasjoner til jevnaldrende Relasjoner mellom elev og lærer Lærerens ledelse av klasser og undervisningsforløp Normer og regler Elevsyn og forventninger til læring Det fysiske miljøet i skolen Samarbeid mellom hjem og skole (Thomas Nordahl) 8 4
Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. (2009): Visible learning) Faktorer knyttet til organisering og ytre rammer syns å ha ingen effekt på læringsutbytte: Skolestørrelse Baseskoler/åpne skoler Nivådifferensiering Skolens ledelse Aldersblanding Små klasser 9 Tilbakemeldinger som er konstruktive, støttende og positive. Tydelighet og struktur i undervisningen. Positive og støttende relasjoner mellom lærer og elev. Bruk av kognitive strategier i undervisningen (dialog, spørsmål, klargjøring, repetisjon og oppsummering). Læringsmiljø med gode sosiale relasjoner mellom elevene og elevkultur som støtter læring. Foreldre med realistiske forventninger og støtte til barnas læring og skolegang. 10 5
Opplevelse av hjelp og støtte Relasjon til læreren Innsats Karakterer 11 Lærerens kompetanse i å etablere relasjoner til hver enkelt elev Lærerens kompetanse i å lede klassen gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutiner Lærerens didaktiske kompetanse i forhold til både den generelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag (Nordenbo mfl. 2008) 12 6
Veien til det gode læringsmiljøet går gjennom utviklingen av den enkelte læreres ferdigheter og fokus på skolen som et kollektiv. 13 Støttende relasjoner mellom lærer og elev Støttende samarbeid med foresatte Kollektive regler og forventninger Undervise og øve sosiale ferdigheter Fokus på øvelse og mestring av positive ferdigheter på ulike arenaer Relasjonsorientert og forebyggende ledelse Proaktiv ledelse av elevene; voksne som er i forkant Rutiner og rammer Bevisst bruk av positiv oppmerksomhet og tilbakemeldinger Planlagte reaksjoner Forutsigbar bruk av negative konsekvenser 14 7
Den gode klasseleder er den som binder alt dette sammen i en positiv samhandling med klassen, både som gruppe og mot enkeltelever. 15 Det har positive konsekvenser for barns utvikling at de ferdes i et miljø som er preget av varme, omsorg og innlevelse 8
Læring Omsorg Oppdragels e Vi har manglet et felles faglig språk for omsorgs- og oppdragelsesdelen Omsorgs- og oppdragelsesdelen er derfor blitt utført på bakgrunn av personlige holdninger og erfaringer. Elevens opplevelse av læreren er avgjørende for lærers innflytelse på eleven Den emosjonelle relasjonen Den faglige relasjonen Brusetkollen skole og ressurssenter - L.D - K.A.H 13.02.2012 18 9
De smiler og ler ofte. De hilser. De er inviterende en føler seg velkommen. De konverserer. (ikke for mye, ikke for lite og ikke for tøft) De deler De gir komplimenter. De har et tiltalende ytre. (looking right) 13.02.2012 19 Kjetil Andreas Hansen 20 13.02.2012 10
Kollektive regler og forventninger øker forutsigbarheten for elevene Kollektive regler og forventninger gjør det enklere for de voksne på skolen når de skal hjelpe elevene med å mestre skolens forventninger Kollektive regler og forventninger gjør det enklere for foresatte å støtte skolens arbeid. 21 Opplæringslovens 9a et trygt psykososialt miljø. Hvordan vil vi ha det sammen? Hvordan får vi lært best mulig? Orden, ryddighet, ansvarlighet. 22 11
Opplæringsloven 9a 3 første ledd Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Hvilke kjøreregler ønsker vi at elevene skal mestre? 1. Hvordan ønsker jeg at den optimale læringssituasjon skal være? 2. Hvilken atferd ønsker jeg at elevene skal vise mot hverandre og mot lærerne? Lærerne reflekterer individuelt og i team skriftliggjør innspillene 12
Elevene besvarer to spørsmål (skriftlig): 1. Hva er viktig for at jeg skal oppleve det trygt på skolen og i klassen? 2. Hva skal til for at jeg skal lære mest mulig? Det er viktig at elevene kan se spor etter sine innspill i klassens nye regler Utarbeid 3-6 klasseregler som er knyttet opp mot sosialt samvær, arbeidsro og orden Komme presis til timene Sitte på plassen og rekke opp hånda Være klare med bøker til timene Følg beskjeder fra lærerne Hold god orden Vis respekt for hverandre Det skal være trygt å snakke høyt i grupa 13
Elevene får følgende spørsmål som de svarer skriftlig på: Hva må vi huske på dersom vi skal klare å følge reglene vi har laget? 27 Tipsplakat 1 Når du skal komme presis til timen: Stå opp og gå hjemmefra i god tid Pakk sekken kvelden i forveien Ta med bøker for de to neste timene Husk skapnøkkel Sjekk klokka ute/fellesrommet Tipsplakat 4 Når du skal holde orden: Tipsplakat 3 Når du vil følge beskjeder fra voksne: Lytt når beskjeder gis Se dit beskjeden kommer fra Følg reglene til de grønne, gule og røde tavleskiltene når de brukes Ikke snakke unødig i timen Ikke snakke i munnen på andre Rydd opp etter deg etter økter, spising Sett bord og stoler på plass Ta opp søppel fra gulvet Ikke gjør hærverk 14
Tipsplakat 6 Det skal være trygt for alle å snakke i klassen Tenk på ansiktsutrykket ditt og kroppspråket ditt Dersom du er uenig trenger du ikke å vise det Dersom du er enig vis det ved å smile eller nikke Oppmuntre andre til å snakke Ikke hvisk med sidemannen når andre snakker La være å himle med øynene Har du ikke noe hyggelig å si, ti stille Du må ikke være venner med alle, men du skal være hyggelig 29 Vis respekt Vis ansvar Vis omsorg Rekk opp hånda når du vil si noe Hør etter og følg beskjeder Lytt når andre har ordet La andres ting være i fred Hold hender og føtter for deg selv Vær presis og forberedt til timen Arbeid rolig uten å forstyrre andre Gå rett til hylla og tilbake Kast søppel i søppelbøtta Mobiltelefonen er slått av og i sekken Samarbeid med alle Le med og ikke av andre Hjelp hverandre 15
Er de positivt formulert og angir de ønsket atferd? Regulerer de utfordringene du har i ditt klasserom? Er de voksne enige? Er de synlige? Blir de referert til i hverdagen? 31 Kjetil Andreas Hansen 32 13.02.2012 16
(1) Skape produktiv arbeidsro som er tilpasset læringsaktivitetene. (2) Fremme oppmerksomhet og engasjement hos elevene. (3) Fremme elevenes sosiale kompetanse og prososiale atferd. (4) Skape samhold og trivsel i klassen. (5) Stimulere elevenes motivasjon, skolefaglige innsats og prestasjoner. 33 God planlegging av undervisningen/aktivitetene. Tilpasninger i innhold, metode og mengde for elever som trenger det. Plan for dagen/timen/økten på tavle, flip-over. Etablere, undervise og øve positive forventninger med elevene. Etablere og undervise rutiner for oppstart, overganger og avslutninger. Bruke gode beskjeder (øker sjansen for at elever samarbeider). Bruk av positiv oppmerksomhet; ros, oppmuntring og belønning Etablere effektive og forutsigbare rutiner for håndtering av problematferd og bruk av konsekvenser (inkl. rutiner for å støtte eleven i å lykkes neste gang). Undervise og øve prosedyre for håndtering av problematferd med elevene. 34 17
Det verktøyet du bruker mest! Samle oppmerksomhet Gi instrukser Informasjon Når noen må hjelpes tilbake på sporet Det gis et sted mellom 35 og 70 beskjeder i halvtimen i et klasserom. 35 Sikre oppmerksomhet Formuler deg kort og enkelt Det første først, det siste sist Begrense antallet beskjeder i beskjeden Tid til fordøyelse Sjekke forståelse Stopp og gjør igjen hvis flere enn 3-4 gjør feil Bruk tavla!! 13.02.2012 Kjetil Andreas Hansen 36 18
Sikre oppmerksomhet gå 15 skritt Ha passe nærhet til den du gir beskjed til. Søk blikkontakt. Gjør det privat. Målet er samarbeid vær vennlig og bestemt Si hva du vil at eleven skal gjøre, ikke hva han/hun ikke skal gjøre Unngå spørsmål Formuler deg enkelt og tydelig, vis gjerne til en regel eller forventning Gi ros når eleven følger beskjeden Med negative følelser Med for mange ord Med argumentering og forklaringer Med for mange beskjeder på en gang Uten å sikre seg elevens oppmerksomhet Med usikkerhet Med uhøflighet Uten oppfølging fra de voksne Brusetkollen skole og ressurssenter - SG/AAM 13.02.2012 38 19
39 40 20
Konsekvenser Redusere uønsket atferd Motivasjon, belønning Oppmerksomhet, ros og oppmuntring Proaktiv tilnærming Bygge positive relasjoner KAH & LD 13.02.2012 41 Kjetil Andreas Hansen 42 13.02.2012 21
Observer atferd hva er dette? Ignorere? Engasjere medelever Gi en god beskjed Gjenta beskjed med en advarsel Gjennomføre avtalt, logisk konsekvens KAH & LD 13.02.2012 43 Avtalte med elever og foreldre Milde Naturlige eller logiske Nært knyttet i tid til atferden Jevn er bedre enn streng Brukes når voksne har kontroll på egne følelser Tap av goder / privilegier KAH & LD 13.02.2012 44 22
Tilbakeholdelse av grupper Å skrive opp navn på elever som har oppført seg dårlig på tavla Å sende barnet til rektor Å sende barnet hjem eller utvise dem midlertidig Avhør og skjennepreken vær kortfattet og respektfull Følelsesutbrudd og opptrapping Å heve stemmen KAH & LD 13.02.2012 45 Forebyggende innsatser på skole/klassenivå Individrettede tiltak med alternativ organisering i regi av hjemskolen Individ- tiltak i klasse Individrettede tiltak med alternativ organisering helt eller delvis utenfor hjemskolen 46 23
læringsmiljøet som det miljøet, den atmosfæren, den sosiale interaksjonen og den undervisningen og veiledningen som elevene erfarer eller opplever på skolen. (Skaar, Viblemo & Skaalvik 2008, s. 26). 47 Webster-Stratton Konsekvenser Redusere uønsket atferd Motivasjon, belønning Oppmerksomhet, ros og oppmuntring Proaktiv tilnærming Bygge positive relasjoner KAH & LD 13.02.2012 48 24
Har lærerne et opplevd behov for veiledning? Hvor stor er den emosjonelle blokkeringen? Hva anser ledelsen som sin rolle? Å ha ledelsen godt koblet på er helt avgjørende for å få til en endring! Dahl & Hansen 2011 Komme i posisjon Sikre et felles mål Sikre når, hvor, hvor ofte, hvem skal delta Følge opp i mellom veiledninger Kommunikasjon med ledelsen Evaluere (etter hver veiledning, og etter fullført veiledningsprosess) 50 25
Dahl & Hansen 2011 Overgår alle teknikker Høy grad av empati i relasjoner er muligens det mest potente og helt sikkert en av de mest potente faktorene for å kunne frembringe endring og læring (C. R. Rogers 1975). 26
Stor forskningsmessig enighet om betydningen av empati i hjelpesamtaler og veiledning. Omfanget av funnene er intet mindre enn overveldende (Bentley 2007) Den som mottar empati vurderer det som viktigere enn den som uttrykker empati (Hakansson og Montgomery 2003) Det vurderende øye Cato Bjørndal, Universitetet i Tromsø 27
Basert på 60 vurderingssamtaler av øvingsveiledninger 1. Metakommunisere mer aktivt 2. Klargjøre mål 3. Sikre essensiell og flersidig perspektivbelysning 4. Styrke veisøker og understøtte realistisk håp 5. Stille mer hensiktsmessige og varierte spørsmål 6. Sikre hensiktsmessig struktur og fokus 7. Stille seg mer åpen for VS s fortelling 8. Kommunisere klarere 9. Klargjøre eller endre roller/posisjonering 28
Kommunikasjon om kommunikasjonen Å ta ett skritt til siden Er en overordnet kategori som påvirker de øvrige kategoriene som for eksempel: Målet for møtet Struktur og fokus Endringer og klargjøringer Ulike typer av metakommunikasjon: Om innholdet i veiledningen Om forholdet mellom veileder og veisøker Om prosessen (tid, tempo osv) Hva er målet med samtalen? Hva er målet for handlingen etter samtalen? Sikrer at veileder og veisøker har samme forståelse av hva som er hensikten eller ønsket for veisøker. 29
Å sørge for at flere relevante perspektiver blir belyst For eksempel fra elevens perspektiv, foreldrene etc. Å sikre at essensielt viktige perspektiv har blitt belyst For eksempel opprettholde faktorer som bidrar til bråk og uro. Identifisere og fremheve hva som fungerer godt Understøtte et realistisk håp fremfor overpositivitet. 30
To monotone hovedmønstre: Overbetoning av lukkede spørsmål Mangel på oppfølgende spørsmål ift vesentlige forhold. Hva tenker du om.? Hva tror du er grunnen til? Hva tror du vil skje dersom du? Når han gjør hva tenker du da? Hva tror du er grunnen til at du tenker slik? Hvordan vil du beskrive? Hvilke andre måter kan du.? 31
To hovedmønstre: Svak eller manglende styring (syklubb ) Sterk mekanisk styring Mål, tid, deltakere, fordeling av ordet, presis start og slutt. Være mer tålmodig, empatisk og lyttende, til forskjell fra høyt tempo og manglende støtte. Stille mer åpne spørsmål i motsetning til lukkede og ledende spørsmål. Gi tid, våg å vente. 32
Være presis og klar når du stiller spørsmål, Unngå mange spørsmål på en gang, uklare formuleringer Sikre en rimelig felles fortolkning av nøkkelbegreper som er viktige for veiledningen Eksempler Tydelig struktur Forutsigbarhet Klare rammer Faste rutiner Etc A review of research carried out by Joyce and Showers shows that the traditional model of staff training has no effect on the classroom practice of the participants B Showers et al 'Synthesis of research on staff development' Educational Leadership (Nov 1987) Dahl & Hansen 2011 33
Teori (kunnskap): forklar og gi rasjonale for den nye måten å gjøre det på Demonstrasjon: Vis/modeller hvordan det kan gjøres i praksis Øvelse (praktisere): la lærerne prøve den nye måten å gjøre det på Tilbakemelding: gi lærerne tilbakemelding på sine førsøk på å gjøre det på den nye måten Coaching: hjelp lærerne å finne ut hvordan de skal jobbe for å forbedre sine forsøk på å gjøre det på den nye måten Dahl & Hansen 2011 Resultat Resultat Resultat Komponenter Kunnskap Ferdigheter Overføring til praksis Teori/ Kunnskap Demonstrasjon Praksis (øvelse) Tilbakemel ding og Coaching 10 5 0 30 20 0 60 60 5 90 95 95 Dahl & Hansen Joyce 2011 & Showers, 2002 34
2 timers kurs i klasseledelse 2 timers arbeidsøkt med fokus på kjennetegn ved god klasseledelse Lærere prøver ut i klasserommet og reflekterer sammen på team Lærere gir hverandre tilbakemeldinger i klasserommet 69 Ved oppstart av timer? Ved aktivitetsskifter? Ved avslutning av timer? Gjennom samhandling og tilbakemeldinger til elever, både faglig og sosialt? Når forstyrrende atferd må korrigeres? 70 35
Råd og veiledning om implementering av forbedrede lærerstrategier A blame-free culture : forsøk hvor lærer ikke lykkes tas lett på og ses på som uunngåelige, og som verdifulle læringsmuligheter Synliggjør hvordan ideer kan fungere på ekte (som seksåringen kaller det) Lærere går fra coaching-møtet med fordoblet tro og besluttsomhet Dahl & Hansen 2011 What the teacher THINKS about teaching determines what the teacher does when teaching Teachers are likely to keep and use new strategies and concepts if they receive COACHING Competent teachers with high SELF-ESTEEM usually benefit more from training Individual teaching styles do not often affect teachers' abilities to learn from staff development Initial enthusiasm for training is reassuring to the organisers but has relatively little influence upon learning What does matter is the TRAINING DESIGN not where it's done or who does it Dahl & Hansen 2011 36
There is more to coaching than advice and guidance on the implementation of improved teaching strategies however. A good coaching session is inspiring, it fosters a blame-free culture where initial failures are laughed off as inevitable, and seen as valuable learning experiences. It in the challenging shows how to make ideas work reality of the workaday teaching situation, and it reconfirms the goals and content of the training. Teachers often leave coaching sessions with their determination to succeed redoubled. Dahl & Hansen 2011 Være presis og klar når du stiller spørsmål, Unngå mange spørsmål på en gang, uklare formuleringer Sikre en rimelig felles fortolkning av nøkkelbegreper som er viktige for veiledningen Eksempler Tydelig struktur Forutsigbarhet Klare rammer Faste rutiner Etc 37
Dynamisk-mulighet for presis lokal tilpasning Involverer hele gruppen i opplæringssituasjonen Sparer tid Øker sjansen for praksisendring hos deltagerne 38
Eget forhold til rollespill Deltagernes forhold til rollespill Sikre at deltagerne opplever å lære noe av øvelsene Kall det øvelse, start tidlig Lag klare kjøreregler for øvelsene som sikrer god tilbakemelding og god kultur Gå fra enkelt til mer komplisert, men sørg for tydelige rammer for hva som skal øves Situasjonskort Vis oss Problemløsning; definere problemet, teste ideer Individuell støtte; øve på tiltak som skal settes i gang 39
Klargjør hva dere skal øve på Modeller øvelsen for deltagerne Lag klare roller (lærer, elev, medelev, observatør, etc) Følg manus, unngå ekstrem improvisasjon La den som øver kommentere egen innsats først La den som er elev kommentere sin opplevelse etterpå La de andre gi tilbakemeldinger på det som fungerte før de gir forslag om endring La den som øver velge hvilke endringer som passer La den som øver få prøve igjen Dahl & Hansen 2011 40
Alle har fått beskjed om å ta opp matteboka. Alle bortsett fra Jens gjør det. Lærerne avgjør ved sin væremåte både om elevenes interesse består, om de føler seg flinke og om deres iver vedvarer. En autoritær, ironisk og negativ lærer kan slokke interessen for faget og skade elevens selvoppfatning. En god lærer kan inspirere ved oppmuntring, ved å gi opplevelser av egen mestring og ved å gi bekreftende tilbakemeldinger om vekst. Inger Bergkastet 2011 41
kah@haugnett.no 83 http://www.lookiris.com/ Iris Educational Media Dahl & Hansen 2011 42
Litteratur: Webster Stratton: Hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn, Gyldendal. Arnesen, Ogden, Sørlie: Positiv atferd og støttende læringsmiljø i skolen, Universitetsforlaget. Ogden: Klasse- og undervisningsledelse, hefte i småskriftserien til Bedre skole. Andresen, Bergkastet: Læreren - lagleder og veiviser, hefte fra Pedlex. Nordahl, Sørlie, Manger, Tveit: Atferdsproblemer blant barn og unge, Fagbokforlaget. Bergkastet, Dahl, Hansen: Elevenes læringsmiljø lærerens muligheter, Universitetsforlaget (2009) Opplæringsprogram for skolens personale: Systematisk tilsyn og veiledning; dvd, veiledningshefte for ledelse og annet materiale, bestilles på www.atferdssenteret.no 85 43