Læringsledelse. Læringsstøtte faglig og sosialt. Inger Bergkastet Sinusseminaret 15/4-2016

Transkript

1 Læringsledelse Læringsstøtte faglig og sosialt Inger Bergkastet Sinusseminaret 15/4-2016

2 MÅL : Få bekreftelser/bli bevisstgjort egen/avdelingens gode praksis. Få tips; hvordan arbeide aktivt for et godt læringsmiljø for den den enkelte elev og for elevgruppen.

3

4 Hovedmål Skape et læringsmiljø der både elever og lærere; 1. føler seg trygge 2. kan bruke tid på læring

5 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte? Lærerens kompetanse i å lede klassen gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutiner Lærerens didaktiske kompetanse i forhold til både den generelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag. Lærerens kompetanse i å etablere relasjoner til hver enkelt elev (Nordenbo mfl. 2008)

6 SYSTEMATISK ARBEID GIR RESULTATER EN LÆRER arbeider systematisk = BRA AVDELINGEN arbeider systematisk= BEDRE SKOLEN arbeider systematisk= BEST

7 Struktur Rutiner Regler Undervisning Et godt læringsmiljø Samarbeid mellom hjem og skole Kommunikasjon og relasjon Vennskap og et trygt sosialt miljø

8 Forskning skal informere praksis Full frihet for den enkelte lærer: Hver enkelt lærer står fritt til å velge hvilken praksis han mener er til nytte for elevene Profesjonelt skjønn: Praksis velges basert på kunnskap som både er forskningsbasert og erfaringsbasert. Det reflekteres i kollegiet rundt hvordan bruk av ulike prinsipper bidrar til at elever når både faglige, sosiale og emosjonelle mål, slik de er beskrevet i Kunnskapsløftet Pålagt bruk av en type praksis: Lærere beordres av arbeidsgiver til å bruke spesifikke metoder på en spesifikk måte, uten at lærerne inviteres til å reflektere rundt om metoden er til nytte for elevene Hvor autonome kan vi være?

9 Enkeltfaktorer med høy effekt på læring (Synlig læring, Hattie 13) Egenvurdering Formativ vurdering Lærerens struktur og formidling av forventning Kognitive strategier, dialog, spørsmål, klargjøring, repetisjon, oppsummering Tilbakemeldinger Lærer-elev-relasjon Vise eksempler på gode prestasjoner En tenkemåte, ikke en oppskrift.. Hvilken effekt har jeg på elevenes faglige og sosiale læring?

10 Hjelpe eleven til å beskrive seg på en sunn måte Elev: Jeg er dum Jeg kommer aldri til å få det til Jeg gidder ikke Lærer: -du mistet timen, du var syk -vi har ikke øvd nok -jeg har ikke undervist på forskjellige måter -du/vi har ikke knekket koden ennå.. Vis at kunnskapsbroen ble for lang

11

12 Stjernedryss Timing : Stjernedryss? Frampek?

13 Kanskje lærene har arbeidet systematisk med Synlige læringsstrategier Usynlige læringsstrategier

14 Læringsstrategier er prosedyrer eller teknikker som den lærende kan bruke for a gjennomføre en oppgave (learning task). Noen læringsstrategier kan observeres, som a ta notater eller lage grafiske fremstillinger, mens andre læringsstrategier er mentale prosesser og kan derfor ikke observeres. Læreren kan fa innsikt i elevenes mentale prosesser ved a diskutere deres tilnærminger på spesielle læringsoppgaver. Disse samtalene hjelper ikke bare læreren til a forsta eleven bedre, de hjelper ogsa eleven til a forsta seg selv bedre som lærende. (oversatt T. Hopfenbeck, Chamot 1999)

15 Billig inngangsbillett v/startere 2-5 minutter Alle skal mestre Sette elever i læringsmodus Innlede til aktivitet/mål Motivasjonsfremmende Samlende for gruppa og lærende

16 Grublis med støtte fra læringspartner og åpen samtale om prosessen og løsningsforslag Elevene lager grubliser To grubliser løses hver mattetime Elevene jobber en og en i noen minutter Elevene jobber med læringspartner, har vi likt svar? hvordan har vi løst det? Felles gjennomgang i klassen

17 HVILKET BILDE SKAL UT?

18 Reflektere Argumentere Diskutere Begrunne valg muntlig Bli kjent med sentrale ord og begreper innenfor faget K-06

19 LÆRER ELEV ELEV... feedback is most powerful when it is from the student to the teacher... ( John Hattie, 2009)

20 Den gode timen Læringsaktiviteter. 30 sekunder SMÅPRAT/SMIL 4-7 minutter komme på plass startaktivitet Hente frem kunnskap motivasjon Introduksjon Hva skal vi lære og gjøre Lærer er tett på elevene avklarer, oppklarer, oppsummerer, presiserer, repeterer Oppsummering faglig/sosialt /strukturelt avslutning Teaching and learning Timer bør ligne på hverandre, forutsigbarhet øker læringsutbytte T Nordal

21 VÅGE Å LYTTE TIL ELEVSTEMMEN

22 SØKE STRUKTURERT FEEDBACK Hva opplevde du var den mest nyttige/effektive delen av timen? Hva opplevde du var den minst nyttige/effektive delen av timen? Hva var det viktigste ubesvarte spørsmålet du ikke fikk svar på? Hva er det viktigste du tok med deg fra denne timen?

23 KJEMI 1, (VG2) Tre ting du husker etter timen Tema: Varme, uorden og spontanitet

24 Struktur Rutiner Regler Undervisning Et godt læringsmiljø Samarbeid mellom hjem og skole Kommunikasjon og relasjon Vennskap og et trygt sosialt miljø

25 Struktur og rammer Formidle forventninger Synliggjøre støtte

26 En «vanlig» klasse Lærer for alle 1-5% av elevene 10-15% av elevene 80% av elevene

27 Ulike elever trenger ulik støtte

28 Alle elever må få støtte til å være den beste utgaven av seg selv Faglige forventninger og støtte Sosiale forventninger og støtte

29 Læringsstøtte faglig sosialt

30 Tenåringshjernen Fra 11 års alder kan barn og ungdom trenge hjelp til å holde orden og struktur Ombyggingsarbeid pågår, en del besvær må påregnes! Evnen til å planlegge, resonnere, tenke logisk og hemme impulser (Lisbeth Iglum Rønhovde 2011, Og noen går det trill rundt for )

31 Synliggjøre forventninger Sikre oppmerksomhet Gi gjøre -beskjeder Unngå spørsmål En ting av gangen eller noen få ting i riktig rekkefølge. Det første først, det siste sist Begrense antallet beskjeder i beskjeden Vær vennlig og bestemt Sjekke forståelse

32 Visuell støtte på alle språk

33 Hva forventer vi av elevene? Har vi kommunisert forventningene? Har vi involvert elevene i forventningene? Forstår elevene hva som ligger i forventningene? Husker de det?

34 Elevinnspill til forventningene Elevene besvarer to spørsmål (skriftlig): Hva er viktig for at jeg skal oppleve det trygt på skolen og i klassen? Hva skal til for at jeg skal lære mest mulig?

35 DE FLESTE ELEVER ØNSKER REGLER/RAMMER I FORHOLD TIL: ARBEIDSRO SOSIALT SAMVÆR ORDEN

36 Slik vil vi ha det 1ida: Komme presis til timene Vi skal ha arbeidsro Følg beskjeder Hold god orden Vise respekt for hverandre

37 Behov for påminnelser Elevene bør være med på å lage kriterier eller; TIPS FOR Å FØLGE REGLENE Tipsene eller kriteriene er en huskeliste for lærer

38 Jeg ser på læringspartneren når jeg snakker eller lytter Jeg lytter og gir bekreftelse på at jeg lytter Jeg stiller spørsmål til det som blir sagt Jeg «backer opp» positivt Jeg deler det jeg kan Vi venter på tur og sørger for at begge får snakket Vi oppsummerer sammen og står for det vi har sagt Soufia Aslam

39 Å være godt publikum, 2.vg (b) Gode blikk Lærer minner på. Vi lytter og gir tid Skikkelig klapp Støttekommentarer og avklarende spørsmål på veggen Det er noe annet å le av noen enn å le med noen Tenk på at det er tøft å stå der og vi gjør hverandre gode ved kroppsspråket vårt

40 SCANNE FELLER- lete etter gode tiltak: Gjennomgang av nytt stoff Gjennomgang av lekser Datarom/bibliotek Spisesituasjonen Pararbeid Presentasjon og framføringer Hente i skap Motivasjon Oppsummering/avslutning Drikkeflaske, dorutiner, mobil, PC Forsentkomming

41 Struktur Rutiner regler Undervisning Et godt læringsmiljø Samarbeid mellom hjem og skole Kommunikasjon og relasjon Vennskap og et trygt sosialt miljø

42 Liker du meg? Elevenes opplevelse av læreren er avgjørende for lærerens innflytelse på elevens læring og utvikling n

43 Betydning av empati Høy grad av empati i relasjoner er muligens det mest potente og helt sikkert en av de mest potente faktorene for å kunne frembringe endring og læring (C. R. Rogers 1975)

44 Relasjoner og problematferd Elevenes opplevelse av relasjonen til læreren synes å være den enkeltfaktoren i skolen som har sterkest sammenheng med omfanget av lærings- og undervisningshemmende atferd. T.Nordahl

45 Hvilke elever er det vanskeligst å etablere en god relasjon til? (Drugli 2012) Lærere svarer i intervju: Elever med atferdsvansker: utagerende, provoserer, hører ikke etter, ikke respekt for skolen/lærer Elever med internaliserte vansker: trekker seg unna kontakt, som ikke byr på seg selv, som er vanskelige å nå inn til Stemmer med funn fra internasjonale og nasjonale studier

46 Viktig spørsmål: Hva gjør du i det daglige for å skape god kontakt med elevene og vise dem at du bryr deg om dem?

47 Signalisere interesse Signalisere tro på eleven Signalisere tillit Interesse +rettferdighet + verdighet +respekt

48 SMIL! Mennesker har en egen evne til å avslører uekte, falske smil og ironiske smil

49 Positiv og støttende kommunikasjon Læreren er et forbilde Ha bevissthet rundt kommunikasjon; verbal og nonverbal Læreren har muligheter til å modellere en inkluderende væremåte gjennom god klasseledelse.

50 Mestring Hyppig ubehag ved ikke å lykkes, fører til motstand som lett kan ende i aversjon M.Raundalen

51 Undervisning: Faglige mål Sosiale og emosjonelle mål Engasjerte elever Samarbeidslæring Tilpasset Variert Læringsstøttende tilbakemeldinger Struktur: Rammer og rutiner Øvelse Påminnelser Læringsstøttende tilbakemeldinger Godt læringsmiljø Samarbeid mellom hjem og skole: Relasjonsansvar Tillitsbygging Empatisk inngang til samarbeid om utfordringer Kommunikasjon og relasjon: Relasjonsansvar Empati Varme Anerkjennelse Klok korrigering Elevsamtaler Vennskap og et trygt sosialt miljø: Raushet for hverandre Samarbeid om læring Inkludering i og utenfor klasserommet

52 Refleksjon over egen praksis Hva er bra i din praksis? Hvorfor? Hva kan bli bedre i din praksis? Hvordan?

53 Kunnskapsløftet s. 12 Lærerne avgjør ved sin væremåte både om elevenes interesse består, om de føler seg flinke og om deres iver vedvarer. En autoritær, ironisk og negativ lærer kan slokke interessen for faget og skade elevens selvoppfatning. En god lærer kan inspirere ved oppmuntring, ved å gi opplevelser av egen mestring og ved å gi bekreftende tilbakemeldinger om vekst.

54 TAKK FOR MEG! " Inkluderende læringsmiljø, faglig og sosialt (Bergkastet, Duesund, Westvig) Gyldendal 2015 Læreren lagleder og veiviser (Andersen/Bergkastet) Ped Lex 2006: Elevenes læringsmiljø- lærerens muligheter (Bergkastet, Dahl, Hansen) Universitetsforlaget 2009: Uro i skolen- hva gjør vi? (Amundsen, Bergkastet, Skjæret) Ped Lex 2010: Klasseledelse varme og tydelighet (Andersen/Bergkastet) Ped Lex 2013: