Relasjonsorientert læringsledelse. Inger Bergkastet 29/9-16

Transkript

1 Relasjonsorientert læringsledelse Inger Bergkastet 29/9-16

2 MÅL: Få bekreftelser/bli bevisstgjort egen og skolenes gode praksis Påminnelse om kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med relasjoner og elevenes skolemiljø Konkrete tips; hvordan jobbe aktivt for å lede klassen og læringen Refleksjon rundt ledelse av den individuelle og kollektive læringen i personalene Dele erfaringer rundt skolemiljøarbeid og prosesser i personalet med andre skoleledere

3 Historikk Undervisning Læringsmiljø

4 Læringsmiljø Undervisning

5 Noen tanker om blinde flekker og harde nøtter

6 Det er stadig rom for forbedring, også for skoler som jobber godt "Du ser det ikke før du tror det" nulltoleransens bakside Mer av det som er utfordrende foregår i det skjulte Behovet for elevstemmen for at vi skal få innsikt Behovet for at voksne har både direkte og indirekte autoritet Betydningen av et gyldig "vi" i klassefellesskapet

7 Relasjonsarbeidet Positivt elevsyn Å forsterke det positive fremfor det negative Gi relasjonsarbeid prioritet Ledelsen følger opp arbeidet Mange av prinsippene går igjen i lærernes samarbeid og relasjon til foreldrene De ansatte tar ansvar for relasjonen

8 Mål for arbeid med læringsmiljøet Å skape et læringsmiljø der både elever og lærere; 1. føler seg trygge 2. kan bruke tid på læring

9 Vi skal bidra til : Faglig styrking av skolen Mindre variasjon mellom lærere

10 Forskning skal informere praksis Full frihet for den enkelte lærer: Hver enkelt lærer står fritt til å velge hvilken praksis han mener er til nytte for elevene Profesjonelt skjønn med metodeansvar: Praksis velges basert på kunnskap som både er forskningsbasert og erfaringsbasert. Det reflekteres i kollegiet rundt hvordan bruk av ulike prinsipper bidrar til at elever når både faglige, sosiale og emosjonelle mål, slik de er beskrevet i Kunnskapsløftet Hvor autonome kan vi være? Pålagt bruk av en type praksis: Lærere beordres av arbeidsgiver til å bruke spesifikke metoder på en spesifikk måte, uten at lærerne inviteres til å reflektere rundt om metoden er til nytte for elevene

11 Hva forventer du? Hva skal til for at du går hjem i ettermiddag med en følelse av at dette var nyttig? Think-pairshare

12 Detaljer teller.. Timing Summekurven Oppmerksomhetskurven

13 Skolens oppgave: Formidle forventninger Mål, rammer Synliggjøre støtte Kommunikasjon, relasjon, strukturer

14 Struktur Undervisning Godt skolemiljø Samarbeid mellom hjem og skole Kommunikasjon og relasjon Vennskap og et trygt sosialt miljø

15 Struktur omsorgsfull kontroll Undervisning Fellesskap/fore byggende Godt skolemiljø NOVA 14/15 Samarbeid mellom hjem og skole skolen har relasjonsansvar Kommunik asjon og relasjon vinne hjerter Vennskap og et trygt sosialt miljø klassefellesskap/gyldig vi

16 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte? Lærerens kompetanse i å lede klassen gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutiner Lærerens didaktiske kompetanse i forhold til både den generelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag. Lærerens kompetanse i å etablere relasjoner til hver enkelt elev (Nordenbo mfl. 2008)

17 Rektorer fra hele landet har gitt ferske lærere karakterer Hovedfunn: Best score i undervisningsfagene sine (4,45) Under middels når det kommer til atferdshåndtering - sosial kompetanse (2,87)

18 112 rektorer har vurdert på en skala fra 1 til 6 Undervisningsfag 4,45 Læreplanforståelse 3,59 Vurderingsarbeid 3.49 Klasseledelse 3,36 Klassemiljøarbeid 3,34 Tilpasset opplæring 3,23 Elevsamtaler 3,23 Den generelle delen av læreplanen 3,21 Lokalt læreplanarbeid 3,11 Skole-hjemsamarbeid 2,98 Utviklingssamtaler 2,98 Atferdshåndtering-sosial kompetanse 2,87 Analyse og oppfølging av resultater 2,85 Spesialundervisning 2,79 Juss 2,42 Skolelederforbundet 2016

19 Suksess skyldes: 5 % gode planer og strategier, 15 % en sterk posisjon 80 % gjennomføringsevne Kristin Skogen Lund

20 SYSTEMATISK ARBEID GIR RESULTATER EN LÆRER arbeider systematisk = BRA LÆRERTEAMET arbeider systematisk= BEDRE SKOLEN arbeider systematisk= BEST

21 Skolebasert utvikling Robinson 2013 Forskjellige lærere formidler samme budskap bruker samme begrepsapparat forbedrer undervisningen basert på felles evalueringer for å kommunisere om praksis vet hvordan de skal skape forbindelse til det som er tatt opp tidligere større sannsynlighet for engasjerte elever og gode resultater

22 Hvor har dere innflytelse hvordan får dere arbeidet til å henge sammen Skolens planarbeid Årshjul med overordnede mål for skolens arbeid Fellestid Ledermøte Teammøte Medarbeidersamtaler

23

24 Hva kreves av oss? Bevissthet om ansvaret i å bli invitert inn i en annens liv Ansvar for å ivareta lærerens selvforståelse og integritet. IKEA-effekten (Ariely, 2010) Anerkjenne læreren og bringe han fra der han er til der du(han/skolen) ønsker dere skal komme veiledningsferdigheter. Kunnskap om hva virker og hvorfor

25 Blame-free culture Skoler som generelt har et godt læringsmiljø, er gjerne preget av gode samarbeidsrelasjoner på flere plan (Hattie, 2009). Lærer - elev Leder - lærer Lærer - lærer Skole - hjem

26 Motivasjon for arbeidet Sette på fjernlyset motivere for oppdraget Læringsplakaten? Formålsparagrafen? Sitater? Elever bryr seg ikke om hvor mye du vet før de vet hvor mye du bryr deg Martine Næss Sorthe (19)Aftenposten 5/9-16

27 Hvorfor er utviklingsarbeid krevende? Et vellykket utviklingsarbeid avhenger 25% av innhold og 75% av godt implementeringsarbeid. (Fullan, 2005). Culture eats strategy for breakfast Peter Drucker Kultur skaper vi sammen over tid den må vedlikeholdes og skjermes

28 Making it happen Hvordan overføre ny kunnskap til bedre praksis? A review of research carried out by Joyce and Showers shows that the traditional model of staff training has no effect on the classroom practice of the participants B Showers et al 'Synthesis of research on staff development' Educational Leadership (Nov 1987)

29 Making it happen (Joyce & Showers, 2002) Teori (kunnskap): forklar og gi rasjonale for den nye måten å gjøre det på Demonstrasjon: Vis/modeller hvordan det kan gjøres i praksis Øvelse (praktisere): la lærerne prøve den nye måten å gjøre det på Tilbakemelding: gi lærerne tilbakemelding på sine førsøk på å gjøre det på den nye måten Coaching/veiledning: hjelp lærerne å finne ut hvordan de skal jobbe for å forbedre sine forsøk på å gjøre det på den nye måten

30 Læringskomponenter og resultater målt i prosent av deltakerne Resultat Resultat Resultat Kompone nter Teori/ Kunnska p Demons tra- sjon Praksis (øvelse) Tilbake melding og Coachin Kunnskap Ferdighet er Overførin g til praksis Joyce & Showers, 2002

31 Hva kjennetegner effektiv coaching? Råd og veiledning om implementering av forbedrede lærerstrategier A blame-free culture : forsøk hvor lærer ikke lykkes tas lett på, og ses på som uunngåelige, og som verdifulle læringsmuligheter Synliggjør hvordan ideer kan fungere på ekte (som seksåringen kaller det) Lærere går fra coachingmøtet med fordoblet tro og besluttsomhet

32 All læring og all atferd skjer i en kontekst. For å endre på situasjonen må vi endre en eller flere faktorer i kontekst. Viktig å få inn flersidig perspektiv. ( f eks elevstemmen gjennom elevsamtaler, klassesamtaler eller logg)

33 Diskusjonsoppgave Hvilke tanker og hvilken praksis kjennetegner utviklingsarbeid på din skole? Hvilke muligheter ser dere for å kunne bidra til en kultur som fremmer utvikling av god praksis?

34 Kritiske suksessfaktorer Lærer/leder tar ansvar for relasjonen/modellering Språket er avgjørende God og tydelig struktur Vær våken, våg å undre deg Tydelige beskjeder, visuell støtte - Bli vist og forklart Påminnelser, Øve

35 Fra 11 års alder Ombyggingsarbeid pågår, en del besvær må påregnes! Resonere, tenke logisk, se konsekvenser, hemme impulser, Planlegge, strukturere (Lisbeth Iglum Rønhovde 2011, Og noen går det trill rundt for )

36

37 Egenvurdering etter denne dagen? Hva husker du best? 1 2 Hva vil du ta med deg? 3 4

38 KUNNSKAP Lovverk, forskning, resultatanalyse, elevundersøkelse, elevsamtaler, logg, erfaring kunnskap om diagnoser

39 INSIDE THE BLACK BOX Bakgrunnen for et internasjonalt fokus: Forskningsprosjektet Assessment Reform Group (ARG) Elevenes læringsutbytte kan kun forbedres ved hjelp av endringer som gjøres av lærere og elever i klasserommet (Black og William 1998: 19 oversatt Trude Slemmen)

40 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. 2009: Visible learning) Hattie bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 millioner elever

41 Enkeltfaktorer med høy effekt på læring (Synlig læring, Hattie 13) Egenvurdering Formativ vurdering Microteaching Lærerens struktur og formidling av forventning Kognitive strategier, dialog, spørsmål, klargjøring, repetisjon, oppsummering Tilbakemeldinger Lærer-elev-relasjon Vise eksempler på gode prestasjoner En tenkemåte, ikke en oppskrift.. Hvilken effekt jeg har på elevenes faglige og sosiale læring?

42 Hjelpe eleven til å beskrive seg på en sunn måte Elev: Jeg er dum Jeg kommer aldri til å få det til Jeg gidder ikke Lærer: -du mistet timen, du var syk -vi har ikke øvd nok -jeg har ikke undervist på forskjellige måter -du/vi har ikke knekket koden ennå.. Vis at kunnskapsbroen ble for lang

43 Stjernedryss Timing : Stjernedryss? Frampek?

44 Liker du meg? Elevenes opplevelse av læreren er avgjørende for lærerens innflytelse på elevens læring og utvikling n

45 Relasjoner og problematferd Elevenes opplevelse av relasjonen til læreren synes å være den enkeltfaktoren i skolen som har sterkest sammenheng med omfanget av lærings- og undervisningshemmende atferd. T.Nordahl

46 Hvilke elever er det vanskeligst å etablere en god relasjon til? (Drugli 2012) Lærere svarer i intervju: Elever med atferdsvansker: utagerende, provoserer, hører ikke etter, ikke respekt for skolen/lærer Elever med internaliserte vansker: trekker seg unna kontakt, som ikke byr på seg selv, som er vanskelige å nå inn til Stemmer med funn fra internasjonale og nasjonale studier

47 Viktig spørsmål: Hva gjør du i det daglige for å skape god kontakt med elevene og vise dem at du bryr deg om dem?

48 Signalisere interesse Signalisere tro på eleven Signalisere tillit Interesse +rettferdighet + verdighet +respekt

49 SMIL! Mennesker har en egen evne til å avslører uekte, falske smil og ironiske smil

50 Relasjoner og selvutvikling Barn og unges identitet dannes i gjensidig samspill med andre mennesker Uten anerkjenelse fra betydningsfulle voksne - barn og unge vil ikke utvikle trygghet i forhold til egne behov og tro på muligheten til å realisere egne ferdigheter Barn og unge er prisgitt viktige voksne i utviklingen av selvtillit, selvbevissthet og selvverd De er sårbare for fravær av anerkjennelse Opplever alle elever seg anerkjennelsesverdig i din klasse/gruppe? Drugli 2016

51 Roorda & Koomen (Meta analyse, 2011) Lærer-elev relasjonen påvirker elevens engasjement som igjen påvirker faglig resultat Negative relasjoner mer stabile enn positive relasjoner

52 Læring og følelser Elever som føler seg alene og isolerte på skolen Dårlige relasjoner Mister energi til faglige aktiviteter dårligere faglig resultat Alltid sjekke psykisk helse og trivsel når karakterer dropper Mer irrasjonell og læringshemmende aktivitet Drugli 2016

53 En «vanlig» klasse Lærer for alle 1-5% av elevene 10-15% av elevene 80% av elevene

54 Alle elever må få støtte til å være den beste utgaven av seg selv Faglige forventninger og støtte Sosiale forventninger og støtte

55 Læringsstøtte faglig sosialt

56 Ulike elever trenger ulik støtte

57 Hvordan motivere og hjelpe alle?

58 ulike mennesketyper C.G Jungs typelære om mennesker Ekstrovert Mot den ytre verden Aktiv Utover Sosial Tale-tenke Handle-tenke-handle Uttrykksfull Lærer ved utprøving Får energi gj. andre Introvert Mot den indre verden Reflekterende Innover Reflekterende Tenke-tale Tenke-handle-tenke Stille Vil forstå før utprøving Får energi gj. alenetid

59 2/3 ytringer i et klasserom kommer fra læreren 0,8-1,5 sek ventetid på spørsmål Lærer svarer ofte selv Black og William TID

60 Lærere stiller ofte faktaspørsmål og velger spørsmål elever kan svare riktig eller galt på innen akseptert tid 70% av svarene er kortere enn 5 sekunder og inneholder færre enn 3 ord Mange elever lar være å tenke fordi de vet svaret kommer fra andre elever innen kort tid Black og William

61 Hva kan vi gjøre? Ingen hender, korsvar Jeg venter (tre) ti sek White-board Totrinnsraketten Snakk med sidevennen i 30 sek Skriv det du tenker på nå i boka di totre ord Alle svar inn og vi ser etter: Interessante feil Øve på spørsmål som er åpne og krever refleksjon

62 Å fremme refleksjon Liste opp svar: Hva trenger planten for å overleve? Hva trenger vi på en øde øy? Påstand: Gullhår er en innbruddstyv! Enig eller uenig? Høna kom før egget? Motsetninger: Hvordan kan Snehvit hjelpe stemor til å bli et bedre menneske? Hva kan vi lære av de fattigste i verden? Gi eksempler: på et regnestykke der du må bruke minst to regningsarter, på hva et eventyr inneholder

63 Å fremme refleksjon Humor: Hvorfor krymper gamle mennesker? Hvor mye matematikk kan vi finne i en dorull? Svar til spørsmål: Svaret er kvadrat. Hva er spørsmålet? Svaret er Ozonlalag. Svaret er 7? Svaret er Oslo? Reflektere/utforske: Hvorfor tror du Askeladden alltid er sist til å gå løs på oppdraget? Hva ville du gjort om du fant en mobiltelefon? Hva tror du forfatteren vil si oss?

64 Hvilke type spørsmål fremmer refleksjon? Hva mener vi med? Kan du forklare det på en annen måte? Kan du komme på andre eksempler? Hva må vi ha med her? Hvorfor er den god? Hvorfor er det viktig? Hva er forskjell på? Når får vi bruk for det? Har du hørt om andre?

65 Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative Hattie and Timperley, 2007

66 Lederen er modell

67 Hvordan fremme refleksjon? Liste opp svar: Hvilke elementer tenker du var med på å motivere elevene til innsats i starten av økten? Reflektere: Hvorfor tror du akkurat det ga effekt? Påstand: Min påstand er: Erlend og Mari fikk en aha- opplevelse i løpet av din introduksjon. Når og hvorfor? Svar til spørsmål: Hvem hang seg fort på læringstoget i dag?

68 Hva mener vi med? Kan du forklare det på en annen måte? Kan du komme på andre eksempler? Hva måtte du ha med der for å lykkes? Hvorfor ble den god? Hvorfor var det viktig? Hva var forskjellen på?

69 Hva tenker du om.? Hva tror du er grunnen til? Hva tror du vil skje dersom du? Når han gjør hva tenker du da? Hva tror du er grunnen til at du tenker slik? Hvordan vil du beskrive? Hvilke andre måter kan du.?

70 DERFOR; Jeg la merke til det du valgte å gjøre da Ali ikke kom igang i starten av timen. Det var helt supert taklet! (forsterkning) Hva tenkte du da du valgte å gjøre det på den måten?. Smart! Si litt mer om det..

71 Når lærere selv oppdager forbedringspunkter følg opp Lærer: "Jeg merket at klassen ble ukonsentrert etter ti min" Hva tenker du om.? Hva tror du er grunnen til? Hva tror du vil skje dersom du? Når de/han gjør hva tenker du da? Hva tror du er grunnen til at du tenker slik? Hvordan vil du beskrive? Hvilke andre måter kan du.?

72 Privat & profesjonell? Privat: Bekymret Usikker Underlegen Maktesløs Frustrert Sint Profesjonell: Oversikt Kontroll Analyse Tiltak Måling Revurdering Nye tiltak

73 Betydning av empati Høy grad av empati i relasjoner er muligens det mest potente og helt sikkert en av de mest potente faktorene for å kunne frembringe endring og læring (C. R. Rogers 1975)

74 Empati overgår alle teknikker Stor forskningsmessig enighet om betydningen av empati i hjelpesamtaler og veiledning (Cato Bjørndal) Omfanget av funnene er intet mindre enn overveldende (Bentley 2007) Den som mottar empati vurderer det som viktigere enn den som uttrykker empati 2003) (Hakansson og Montgomery

75 Hvorfor læringspartner? Aktiviserer alle, logger elever på læringen Tenketid Er ikke alene om svaret Alle kan svare etter samtale/diskusjon (forberedt)

76 hmmm Hvordan deler man i par? Kan alle jobbe med alle? Hvor lenge har man en læringspartner? Sitter de sammen hele tiden? Når er det hensiktsmessig å være sammen med læringspartner? Hvordan kan jeg starte?

77 Åpne oppgaver

78 Effekten Svarene blir lengre Mer begrunnede svar Frykten for å svare feil blir mindre Elever lærer å lytte og lytter på en annen måte, mer undring Elevene blir mer sikre i sine svar, de åpner opp for å spørre Elevene utfordrer svarene til medelever Flere svaralternativer og løsninger kommer frem Rowe, Black og Wiliam mf 2006 Svake elever bidrar mer. Også lærerne endret sine samtalemønster. Det var åpenbart at det ble færre faktaspørsmål fra lærerne, og spørsmålene ble mer varierte. Lærerne hevdet også at de svake elevene deltok på en mer aktiv måte, noe som førte til at lærerne etter hvert fikk andre forventninger til dem. Pedagogisk forskningsinstitutt UiO

79 Egen/skolens praksisutvikling Mange skoler har utarbeidet dokumentet Den gode timen (NIFU 2013) Team- og fellestid benyttes til å fylle den gode timen med innhold Den gode timen er et dynamisk dokument

80 Den gode timen(dagen) Struktur og sammenheng, Fritt etter NIFU rapporten: Den gode timen i gangen, i trappa før timen, smil og småsnakk SMIL og HILS 4-7 minutter komme på plass startaktivitet Hente frem kunnskap motivasjon Introduksjon Hva skal vi lære og gjøre Læringsaktiviteter Læringsstøtte Dialog Feedback Oppsummering faglig/sosialt avslutning Læringssjekk Timer bør ligne på hverandre, forutsigbarhet øker læringsutbytte T Nordal

81 Formidle forventninger Synliggjøre støtte

82 Lærerrutiner- opplevelse av støtte.

83 FORVENTNING LÆRERRUTINE

84 FORVENTNING LÆRERRUTINE

85 FORVENTNING LÆRERRUTINE

86 FORVENTNING LÆRERRUTINE/STØTTE

87 ORDEN og lekser, FORVENTNING LÆRERRUTINE STØTTE

88 FORVENTNING LÆRERRUTINE

89 80% av henvendelser handler om logistikk. T. Nordahl, P. Haug

90 Utarbeidelse av rutiner/felles støtte Lærerne besvarer skriftlig hver for seg Samarbeider deretter om felles rutiner og støtte til elevene 1.Hvilke rutiner har jeg i løpet av dagen 2.Hvilke rutiner ønsker jeg å innføre 3.Hva gjør jeg for at elevene skal mestre reglene 4.Hvem trenger ekstra støtte og avtaler 5.Sikrer jeg at alle føler seg LIKT og IVARETATT?

91 Skanne feller velg område let etter nye tiltak/rutiner Drikkeflaske Pennal, ark, bøker, blyant Innlevering av lekser Spising i timen Forsentkomming Komme seg ut til friminutt Vikardager/timer Ryddighet Skating, sykling, sparkesykke l

92 Få oversikt

93 Systematisk arbeid Leder motiverer for garnnøstetesten Garnnøstetesten i egen praksis Garnnøstetesten i teamet/klassen. 1. Grønne 2. Gule 3. Røde Nærvær/fravær + faglig + sosialt(emosjonelt)

94 Eierskap til forventningene Elevene besvarer to spørsmål (skriftlig): Hva er viktig for at jeg skal oppleve det trygt på skolen og i klassen? Hva skal til for at jeg skal lære mest mulig?

95 Modell for strukturen i miljøene (S. Størksen, Senter for atferdsforskning) Periferien Gråsonen Kjernen

96 Elevinnspill synliggjøres Lærerne utarbeider 3-6 klasseregler knyttet opp mot; sosialt samvær, arbeidsro orden KLASSEREGLER 1. Vi skal si hyggelige ting til hverandre 2. Vi følger beskjed fra voksne 3. Vi skal ha arbeidsro 4. Vi skal komme tidsnok til timen 5. Vi skal ha med skolebøker og utstyr.

97 Slik vil vi ha det i 1ida Komme presis til timene Vi skal ha arbeidsro Følg beskjeder fra lærerne Hold god orden Vis respekt for hverandre

98 Behov for påminnelser Vis hva regelen eller forventningen består i.. Elevene bør være med på å lage kriterier eller; TIPS FOR Å FØLGE REGLENE Hva vil dere at lærer skal minne på i forhold til reglene vi har laget?

99 Å være godt publikum, 2.vg (b) Gode blikk Vi lytter og gir tid Skikkelig klapp Støttekommentarer og avklarende spørsmål på veggen Det er noe annet å le av noen enn å le med noen Tenk på at det er tøft å stå der og vi gjør hverandre gode ved kroppsspråket vårt

100 Tips: Vis respekt for hverandre i fellesundervisning og diskusjoner Tenk på ansiktsutrykket ditt og kroppsspråket ditt Dersom du er uenig, trenger du ikke å vise det Dersom du er enig, vis det ved å smile eller nikke Oppmuntre andre til å snakke Ikke hvisk med sidemannen når andre snakker La vær å himle med øynene Har du ikke noe hyggelig å si, ti stille Du må ikke være venner med alle, men du skal være hyggelig

101

102

103 Hvordan inkludere hverandre? Tar to skritt tilbake hvis noen står utenfor ringen. Skifter tema eller sier heller noe positivt hvis noen sier noe stygt om andre. Sier ikke noe stygt for så å si tulla etterpå. Unngår ikke andre bevisst.

104 Hvordan inkludere hverandre? Gjør plass ved kantinebordet dersom det er plass og mulig. Lar alle delta i samtalen og baksnakker ikke andre. Inkluderer andre uansett hvilket forhold vi har til hverandre.

105

106

107 å hjelpe Læreren er alltid ute etter meg

108 Å være den viktige voksne En relasjon bygges vanligvis opp ved en gjensidighet, men noen sårbare elever står i liten grad selv på for å skape en relasjon. Det krever derfor en aktiv lærer som målrettet arbeider for å få en god relasjon til eleven. (Drugli 2011)

109 VÅG Å LYTTE TIL ELEVSTEMMEN

110 LOGG nyttig feedback Hva lærte du, fag/sosialt/struktur? Hva var vanskelig, fag/ sosialt/ struktur Hvordan lærer du best? Når lærer du best? Hva er du stolt over at du klarte? Hva trenger du hjelp til? Hva var høydepunktet? Et stikkord Ditt nøkkelord Din favorittsetning i dag Overskrift til dagen Oppdrag til læreren, hva er det viktig at vi vet

111 LÆRER ELEV ELEV... feedback is most powerful when it is from the student to the teacher... ( John Hattie, 2009)

112 SØK STRUKTURERT FEEDBACK Hva opplevde du var den mest nyttige delen av timen? Hva opplevde du var den minst nyttige delen av timen? Hva var det viktigste ubesvarte spørsmålet du ikke fikk svar på? Hva er det viktigste du tok med deg fra denne timen?

113 Mestring Hyppig ubehag ved ikke å lykkes, fører til motstand som lett kan ende i aversjon M.Raundalen

114 LÆRING Panic Zone Learning Zone Comfort Zone Source : Colvin 2009

115 Gode beskjeder Det verktøyet du bruker mest! Samle oppmerksomhet Gi instrukser Informasjon Når noen må hjelpes tilbake på sporet korrigering Det gis et sted mellom 35 og 70 beskjeder i halvtimen i et klasserom.

116 STARTER`S skal ta ansvar for å motivere for læring 2-7 minutter Alle skal mestre noe og interessen skal vekkes Sette elever i læringsmodus (roe ned eller gire opp?) Innlede til aktivitet/mål Motivasjonsfremmende Samlende, litt morsom og lærende Henter frem kunnskap/tanker om emnet Mest mulig åpen og reflekterende, lukkede oppgaver er ikke nødvendigvis så læringsfremmende for alle (Alternativ til HYSJ!!! eller Nå venter jeg på )

117 Å hente frem førkunnskap ved bruk av STARTERE: Hvem skal ut oppgaver? Fleip eller fakta Fun facts Humorsprøsmål Finn fem feil Tegneserien mangler et bilde hva skjer i bildet som mangler? Regnestykker, vis et svaret og elevene lager regnestykker Finn mønster, tallrekke, figurer i bilder Bingo Bruk hverdagen, aviser, nyhetsklipp på NRK (NRK skole) Youtube klipp

118 Eller bruk det som et avbrekk Musikk med oppgave Let etter ord i tekster (eks bindeord i engelsk) Quiz Et ord: hva tenker du på? (tenkerekker) Bruke sansene: lytte, smake, kjenne Ordkort, ordbilder Mimelek Optisk illusjon Lag ordskyer

119 Gode beskjeder øker mestring, minsker avmakt Sikre oppmerksomhet Gi gjøre -beskjeder (teddybjørnregelen) Unngå spørsmål i beskjeder Formuler deg kort og enkelt Vær vennlig og bestemt Det første først, det siste sist Begrense antallet beskjeder i beskjeden Tid til fordøyelse korrigering med empati

120 Betydningen av voksen barn relasjoner i skolen (Drugli 2012) Kvaliteten på relasjon mellom lærer og elev påvirker også samspill og relasjoner mellom elevene. Elever følger nøye med på hvordan læreren forholder seg til andre elever dette påvirker hvordan de selv forholder seg til disse elevene. Denne observasjonen har større effekt på hvordan elevene oppfatter en elev enn for eksempel elevens negative atferd. De bruker de voksne som en referanse

121 Hvordan merker dere at en lærer ikke liker en elev? (Gruppeintervju av elever - Drugli 2012) Behandler eleven urettferdig Er sur på eleven uansett om hun/han ikke har gjort noe galt Hører det på stemmen, ser det på blikket eller kroppen Gir ikke ros Går ikke bort og hjelper eleven Ser oppgitt ut Kjefter, er sint Lasse Dahl 121

122 Den lille elevsamtalen MINI-CHAT Relasjonsbyggende korrigeringssamtale: Start positivt: Fint at du ble igjen, det var viktig for meg å få snakke med deg! Lærer eier problemet: Dette er problemet slik jeg ser det hva tenker du? Jeg har lagt merke til at mild, ikkedømmende tilnærming til utfordringen. Vent: La eleven tenke/svare. Lytt, nikk, bekreft! AVSLUTNING: Hvordan kan vi samarbeide slik at dette blir lettere hva trenger du av meg?, sånn kan det jo ikke være Hvordan vil du at jeg skal minne på? Kanskje jeg kan prøve å? Gjenta avtale og takk for praten. Sjekk ut elevens opplevelse Denne samtalen har vært viktig for meg, Dette skal vi få til Følg opp og legg merke til en ørliten fremgang. Blås den opp og ikke nøl med ros og støtte.

123 Foreldresamarbeid Viktig å huske på at ansvaret for samarbeidet ligger på skolen/læreren Informasjon til foreldre: 3-1 regelen: for hver utfordring/reglebrudd som informeres om til foreldrene må lærer presentere 2-3 tiltak skolen har valgt for å møte utfordringen «Det er viktigere å ha relasjon enn å ha rett»

124 Til slutt. E-post: Bare til enkle beskjeder, ingen anklager eller personlige kommentarer. Telefon: For å sjekke ut om du har oppfattet en situasjon riktig og eventuelt for å avtale videre kommunikasjon. Personlig møte: For alvorlige saker.

125 Refleksjon over egen praksis Hva er bra i din praksis? Hvorfor? Hva kan bli bedre i din praksis? Hvordan?

126 Undervisning: Faglige mål Sosiale og emosjonelle mål Engasjerte elever Samarbeidslæring Tilpasset Variert Læringsstøttende tilbakemeldinger Struktur: Rammer og rutiner Øvelse Påminnelser omsorgsfull kontroll Læringsstøttende tilbakemeldinger Godt skolemiljø Samarbeid mellom hjem og skole: Relasjonsansvar Tillitsbygging Empatisk inngang til samarbeid om utfordringer Kommunikasjon og relasjon: Relasjonsansvar og -kvalitet Empati Varme Anerkjennelse Klok korrigering Elevsamtaler Vennskap og et trygt sosialt miljø: Raushet for hverandre Samarbeid om læring Inkludering i og utenfor klasserommet

127 Kunnskapsløftet s. 12 Lærerne avgjør ved sin væremåte både om elevenes interesse består, om de føler seg flinke og om deres iver vedvarer. En autoritær, ironisk og negativ lærer kan slokke interessen for faget og skade elevens selvoppfatning. En god lærer kan inspirere ved oppmuntring, ved å gi opplevelser av egen mestring og ved å gi bekreftende tilbakemeldinger om vekst.

128 LYKKE TIL!

129 TAKK FOR MEG! " Inkluderende læringsmiljø, faglig og sosialt (Bergkastet, Duesund, Westvig) Gyldendal 2015 Læreren lagleder og veiviser (Andersen/Bergkastet) Ped Lex 2006: Elevenes læringsmiljø- lærerens muligheter (Bergkastet, Dahl, Hansen) Universitetsforlaget 2009: Uro i skolen- hva gjør vi? (Amundsen, Bergkastet, Skjæret) Ped Lex 2010: Klasseledelse varme og tydelighet (Andersen/Bergkastet) Ped Lex 2013: