Klasseledelse Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

Transkript

1 Klasseledelse Det profesjonelle møtet med elever og foresatte Inger Bergkastet

2 MÅL FOR DAGEN: Bekrefte/bevisstgjøre egen og teamets gode praksis Få tips/verktøy til å møte utfordringer Få tips; hvordan jobbe aktivt for et godt læringsmiljø.

3 Mål for arbeid med læringsmiljøet Å skape et læringsmiljø der både elever og lærere; 1. føler seg trygge 2. kan bruke tid på læring

4 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 mill. elever (Hattie, J. (2009): Visible learning)

5 Lærer er viktigste enkeltfaktor (Hattie 2009) Klasseledelse Relasjon lærer/elev Tilbakemeldinger og støttende dialog Gode sosiale relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring Samarbeid med foreldre slik at hjem og skole drar i samme retning

6 Relasjoner og problematferd Elevenes opplevelse av relasjonen til læreren synes å være den enkeltfaktoren i skolen som har sterkest sammenheng med omfanget av lærings- og undervisningshemmende atferd. T.Nordahl

7 Elevundersøkelsen 2008 Opplevelse av hjelp og støtte Relasjon til læreren Innsats Karakterer

8 Hvilken hjelp og støtte?? Elevundersøkelsen 2010 Bruk av arbeidsplaner -elevmedvirkning Kunnskap om mål for læringsarbeidet/valg mellom oppgaver/vurderingsform Faglig støtte og faglig veiledning Trygghet til å stille/svare på spørsmål -arbeidsro -felles regelhåndtering Fysisk miljø struktur og orden

9 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Godt læringsmiljø

10 En vanlig klasse 1-5% av elevene 10-15% av elevene 80% av elevene

11 Skolens oppgave: Formidle forventninger Mål, rammer Synliggjøre støtte Kommunikasjon, strukturer

12 FORVENTNING LÆRERRUTINE

13 Gode beskjeder øker mestring, minsker avmakt Sikre oppmerksomhet Gi gjøre -beskjeder (teddybjørnregelen) Unngå spørsmål i beskjeder Formuler deg kort og enkelt Vær vennlig og bestemt Det første først, det siste sist Begrense antallet beskjeder i beskjeden Tid til fordøyelse Sjekke forståelse Stopp og gjør igjen hvis flere enn 3-4 gjør feil

14 Tenåringer kan trenge hjelp til å holde orden og struktur.. I puberteten starter en kraftig ombygging av hjernen Evnen til å planlegge, resonnere, tenke logisk og hemme impulser er faktisk ikke modnet ferdig før i 22 års alder Lisbeth Iglum, 2010

15 God klasseledelse reduserer: Usikkerhet Negativitet Utestenging/mobbing Elever som utfordrer lærerens lederskap Mistillit hjem/skole VERKTØY: Mer proakive Mindre reaktive

16

17 Huskeliste for skole-hjem samarbeid i forhold til elever som strever Aldri vente og se holdning i forhold til elever som strever Kartlegg elevens atferd Samarbeid med eleven om konkrete handlingsalternativ (bruk elevsamtalen) Vent på en ørliten fremgang Vekt fremgangen til eleven i samtale med foreldre

18 Summeoppgave med sidemannen: Fortell om en eller flere feller på trinnet der du jobber. Har du forslag til felles rutiner for lærere som kan hjelpe elevene i denne situasjonen?

19 Viktig spørsmål: Hva gjør du i det daglige for å skape god kontakt med elevene og vise dem at du bryr deg om dem? Signalisere interesse Signalisere tro på eleven Signalisere tillit

20

21 Skoleledelsen: Å arbeide med læringsmiljø er en del av skoleutviklingen som forankres og ledes fra toppen. sosial læreplan, gode ordensregler og beredskapsplaner for håndtering av mobbing, alvorlig utagering og vold. Interne rutiner må være utarbeidet og gjort kjent (for eksempel ved fravær, innleveringer, IOP, ressursteam). Lærerteamet må gjøre et systematisk arbeid slik at de har en felles forståelse og like rutiner for hvordan de skal møte og guide elevene. Ledelsen må gi aksept for tids- og ressursbruk i en periode der tiltak iverksettes og evalueres

22

23 Positiv kommunikasjon Læreren er et forbilde Ha bevissthet rundt kommunikasjon; verbal og nonverbal Læreren har muligheter til å modellere en inkluderende væremåte gjennom god klasseledelse.

24

25

26 Utarbeidelse av klasseregler Hvilke klasseregler ønsker vi at elevene skal mestre? 1. Hvordan ønsker jeg at den optimale læringssituasjon skal være? 2. Hvilken atferd ønsker jeg at elevene skal vise mot hverandre og mot lærerne? Lærerne reflekterer individuelt og i team skriftliggjør innspillene

27 Elevinnspill til klassereglene Elevene besvarer to spørsmål (skriftlig): 1. Hva er viktig for at jeg skal oppleve det trygt på skolen og i klassen? 2. Hva skal til for at jeg skal lære mest mulig? Det er viktig at elevene kan se spor etter sine innspill i klassens nye regler Utarbeid 3-6 klasseregler som er knyttet opp mot sosialt samvær, arbeidsro og orden

28 Slik vil vi ha det 5a: Komme presis til timene Vi skal ha arbeidsro Følg beskjeder fra lærerne Hold god orden Vis respekt for hverandre

29 Klasseregler for 9B Hold arbeidsro. Gjør lekser. Vær en god venn

30 Utarbeid TIPSPLAKATER eller kriterier sammen med elevene Elevene besvarer skriftlig eller muntlig: Hva må vi huske på for å følge reglene vi har laget?

31 Tipsplakat 1 Når du skal komme presis til timen: Stå opp og gå hjemmefra i god tid Pakk sekken kvelden i forveien Ta med bøker for de to neste timene Husk skapnøkkel Sjekk klokka ute/fellesrommet Tipsplakat 4 Når du skal holde orden: Rydd opp etter deg etter økter, spising Sett bord og stoler på plass Ta opp søppel fra gulvet Ikke gjør hærverk Tipsplakat 2 Når det skal være arbeidsro: Vær klar før timen starter Vær stille når du går inn døra Hvis du glemt en bok i skapet, gå stille ut å hente den Tipsplakat 5 Når du vil vise respekt: Være snill mot andre Ikke mobbe hverandre for klær, språk eller hudfarge Ikke baksnakke eller lyve om andre Har du ikke noe hyggelig å si, til stille Tenk på ansiktsuttrykket og kroppsspråket ditt Du må ikke være venner med alle, men du skal være hyggelig Tipsplakat 3 Når du vil følge beskjeder fra voksne: Lytt når beskjeder gis Se dit beskjeden kommer fra Følg reglene til de grønne, gule og røde tavleskiltene når de brukes Ikke snakke unødig i timen Ikke snakke i munnen på andre

32 Vise hva regelen eller forventningen består i Elevene må få anledning til å ØVE Konkrete tilbakemeldinger i form av ROS når de har en ørliten fremgang

33 Vær en god venn! Vi minner hverandre på: Gjør gode ting mot hverandre. Si gode ting til hverandre. Inkluder andre. Lytt på andre. Slipp andre til. Ikke baktal andre. Ikke le når du syns andre gjør noe dumt. Godta at folk er ulike.

34 Tipsplakat for mobil og PC Hvordan kan jeg bidra til at dagen/kvelden til de rundt meg blir hyggelig? - Tenk først, skriv etterpå. - Les meldingen før du sender den. - Skriv hyggelige ting. - Ikke send bilder av noen som ikke ønsker det.

35 Regler bør ses på som ferdigheter som lærerne har ansvar for å øve elevene opp i.

36

37 Lærerne sluser elevene inn i gode valg ved: Identifisere feller /risikofaktorer i organiseringen av skoledagen Lage felles rutiner for lærerne på disse områdene Positiv, støttende kommunikasjon er nøkkelen for å etablere, formidle og lære bort forventninger Anmerkninger som eneste tiltak gir sjelden god effekt for ca 20% av elevene

38 Summeoppgave med sidemann: Fortell om feller på trinnet der du jobber. Har du forslag til felles rutiner for lærere som kan hjelpe elevene i denne situasjonen?

39 Kartlegging av generell URO: Drikkeflaske Dorutiner Penal, ark, bøker Lager lyder, trommer på pulten Spising i timen Vandring/henter ting Kommer i gang i ulikt tempo med jobbing Kommentarer og utbrudd

40 Utarbeidelse av rutiner/felles praksis Lærerne besvarer skriftlig hver for seg: 1. Hvilke rutiner har jeg i løpet av dagen 2. Hvilke rutiner ønsker jeg å innføre 3. Hva gjør jeg for at elevene skal mestre reglene 4. Hvem trenger ekstra støtte og avtaler

41 Teamet samarbeider om å utarbeide en skriftlig liste over felles rutiner innenfor følgende områder: Ryddighet/Oversikt over fysisk miljø Oppstart av timen Overgangssituasjoner Avslutning av timer Forberedelse til økter med løsere struktur

42 Fysisk miljø (garderober, klasserom, ol.) Oppstart Overganger Avslutning Økter med løs struktur (friminutt, turer, ol.)

43 Fysiske miljøet: Klassekart Plassering av hyller Skrivebøker, løsark, permer m.m. Ekstra kopier og bøker Gruppeinndelinger i ulike fag Bøker med hjem

44 Eksempel på oppstartsrutiner Elevene hilses inn om morgenen/til timen; sikre øyekontakt med enhver Tydelig oppstart av timen; fokus på elevgruppa Plan for dagen/mål for timen synlig på tavla Spørsmål til dagen/opplegg Vise bøker og utstyr elevene skal finne frem Tydeliggjøre forventninger om arbeidsro/arbeidsform for økta Tilby støtte til de som trenger det.

45 Eksempel på avslutningsrutiner Arbeidet skal avsluttes i god tid før klokka ringer Oppsummere faglig og sosialt Minne på forventninger til Friminutt (gjennomgå tips) Neste time (legge frem bøker til faget) Neste dag (noe vi bør øve mer på i morgen?) Tydeliggjøre forventninger om ryddighet Elevene står bak pulten og får et nikk av lærer når arbeidsplassen er godkjent

46 Oppstart av timene: Vær presis til timen og hils elevene inn i rommet Ha et fast startpunkt når timen begynner Benevn hvordan du vil ha det klasseregler og tipsplakater. Gi oppmerksomhet til de som er raskt på plass og klare med bøker og utstyr. Alt du trenger til undervisningen må være på plass (cd, kritt, svamp, kopier, bøker osv.) Sjekk at sko og yttertøy ikke benyttes i undervisningsrommet Sjekk at alle elevene sitter slik klassekartet sier

47 Overgang til ny time: Avslutt timen i tide og minn elevene på hva de skal ha i neste time. La dem få tid til å rydde og hente nye bøker. Forespeil elevene på hvilke feller det er mulig å gå i ved flytting til et annet rom (gymsal, samlingssal, annet klasserom osv.) Gå igjennom tipsene -for å mestre overgangen Minn elevene på å gå på do og fylle opp vannflaske Vask tavle

48 Avslutning av dagen: Lekser og hvilke bøker du trenger fast oppslag i klasserommet. Oppsummere det som har vært fint og ha positive forventninger til neste dag. Felles takk for i dag.

49 Avslutning av timen: Oppsummere hva timen/timene har handlet om. Evaluer økta med fokus på det som gikk bra, og på hva vi må hjelpe hverandre med for å gjøre det bedre neste gang. Sjekk at viktige beskjeder er oppfattet og minn elevene på lapper og lignende. Gi spesifikke beskjeder omkring rydding Minn på ønsket atferd for friminuttet og tips til gode valg Avslutt timen i felleskap på en markert måte og la elevene gå en etter en når de er ferdige med sine oppgaver/har ryddet sin pult. Husk at ordenselevene skal gjøre sine oppgaver. Dette må de minnes på. Liste over oppgaver og elever må henge i klasserommet.

50 Overgang til ny time: Avslutt timen i tide og minn elevene på hva de skal ha i neste time. La de få tid til å rydde og hente nye bøker. Forespeil elevene på hvilke feller det er mulig å gå i ved flytting til et annet rom (gymsal, samlingssal, annet klasserom osv.) Gå igjennom tipsene til lure valg for å mestre overgangen Minn elevene på å gå på do og fylle opp vannflaske Vask tavle

51 Samarbeid mellom lærerne Sett av tid på teamtid til å reflektere over: Klarer vi å hjelpe elevene til å ta riktige og lønnsomme valg? Hva kan vi gjøre for å sikre oss at elevene får til? Er det enkeltelever som utfordrer? Hvem har erfart positive måter å hjelpe eleven på som resten av teamet kan ha nytte av? Trenger vi å forsterke rutiner for å sikre at elevene mestrer oppstart/overganger/avslutninger?

52 Sjekkliste når omfanget av problematferd er stor i en klasse Er regler og forventninger definert? Er de positivt formulert og angir de ønsket atferd? Er de tilstrekkelig spesifisert? Er de synlige i klasserommet? Er de voksne enige? Blir de referert til i hverdagen? Regulerer de utfordringene i klassen? Er det faste rutiner for oppstart, overganger og avslutninger på timene? Hvordan er relasjonene mellom de voksne og elevene? Hvordan er relasjonene mellom de voksne? Hvordan er klima i klassen? Hvordan er samarbeidet med foreldrene?

53

54 Individuelle tiltak/elevsamtaler: Samtaler knyttet opp mot forventningene (faglige, klasseregler og tipsplakater). Forebygge, rose, forsterke overfor de elevene som trenger ekstra støtte. Håndtere konkrete episoder når elevene har glemt seg. Skape gode og trygge relasjoner mellom lærer og elev Innhente kunnskap om og forståelse for elevens behov, tanker og følelser

55 Individuelle tiltak/elevsamtaler: Samtaler knyttet opp mot forventningene (faglige, klasseregler og tipsplakater). Forebygge, rose, forsterke overfor de elevene som trenger ekstra støtte. Håndtere konkrete episoder når elevene har glemt seg. Skape gode og trygge relasjoner mellom lærer og elev Innhente kunnskap om og forståelse for elevens behov, tanker og følelser

56 Praktisk tilrettelegging Bruk et egnet rom (uforstyrret, ryddig) Ha nok tid (for lengre samtaler bør tid avtales på forhånd) Hvis mulig; sett deg på skrå overfor eleven (ikke rett overfor). Gir mulighet for pause i blikkontakten Ha med notatblokk og penn slik at tiltak noteres, eller for gjenhenting av tidligere samtaler Sett ramme for samtalen innledningsvis: Dette vil jeg snakke med deg om Vi har x minutter Få bekreftelse fra eleven

57 Den lille elevsamtalen MINI-CHAT Relasjon er avgjørende Korrigeringssamtale: Start positivt: Fint at du ble igjen, det var viktig for meg å få snakke med deg! Lærer eier problemet: Dette er problemet slik jeg ser det hva tenker du? Vent: La eleven tenke/svare. Lytt! AVSLUTNING: Hva ønsker du av meg for at dette skal bli lettere? Hvordan vil du at jeg skal minne deg på hvis jeg ser at du glemmer deg? Gjenta avtale og takk for praten Du er viktig å ha i klassen

58 Mini-chat Hva tenker du om? Hvilken klasseregel er lett for deg? Det er fort å glemme seg Hva må du øve på? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe deg? Trenger du påminnelser? Er du en sånn som kan?

59 MIRAKELSPØRSMÅL SKALASPØRSMÅL

60

61 Foreldresamarbeid Viktig å huske på at ansvaret for samarbeidet ligger på skolen/læreren Informasjon til foreldre: 3-1 regelen: for hver utfordring/reglebrudd som informeres om til foreldrene må lærer presentere 2-3 tiltak skolen har valgt for å møte utfordringen Det er viktigere å ha relasjon enn å ha rett. Catch the child being good og ring hjem!

62 Foreldremøtet Skriv til hjem med mulighet for hjemmet til å komme med forslag til saker de ønsker å ta opp. Møte med foreldrekontakter Saksliste ferdigstilles Ta imot de foresatte Start møtet i rett tid Elevarbeider spor av elevenes læring Kjøreregler og tipsplakater på veggen

63 Navnelapper på pultene gir rask oversikt over foreldregruppa. Hold møtetiden Hold deg til møteagendaen Legg vekt på betydningen av at de foresatte viser positive holdninger til skolen. Instruer hvordan de skal melde fra om det er noe de er misfornøyde med eller undrer seg over. De foreldrene som ikke kommer på foreldremøte; direkte kontakt i etterkant

64 3-2-1 Skriv ned 3 stikkord noe du husker/har fått bekreftet/har lært Skriv ned 2 konkrete mål for noe du ønsker å gjøre mer av Skriv ned 1 ting du kunne ønske å lære/lese/diskutere mer i forhold til

65 Kunnskapsløftet s. 12 Lærerne avgjør ved sin væremåte både om elevenes interesse består, om de føler seg flinke og om deres iver vedvarer. En autoritær, ironisk og negativ lærer kan slokke interessen for faget og skade elevens selvoppfatning. En god lærer kan inspirere ved oppmuntring, ved å gi opplevelser av egen mestring og ved å gi bekreftende tilbakemeldinger om vekst.

66 TAKK FOR MEG! Utgivelser: Læreren lagleder og veiviser (Andersen/Bergkastet) PedLex 2006: Elevenes læringsmiljø-lærerens muligheter (Bergkastet, Dahl, Hansen) Universitetsforlaget 2009: Uro i skolen-hva gjør vi? (Amundsen, Bergkastet, Skjæret) PedLex 2010: