Systematisk arbeid med læringsmiljø

Transkript

1 Systematisk arbeid med læringsmiljø Det profesjonelle møtet med elevene Tone Skyseth Westvig 2011

2 MÅL: Bekrefte/bevisstgjøre din egen og teamets gode praksis Få tips/verktøy til å møte utfordringer Få tips om hvordan jobbe aktivt med læringsmiljø.

3 Systematisk arbeid med læringsmiljøet DEL 1: foredrag (inkl pauser) Forankring i forskning Hva bidrar til å fremmer et godt læringsmiljø? Sosial kompetanse må læres og øves på over tid - lærerrollen Lunsj Del 2: foredrag (inkl pauser) Aktiv bruk av klasseregler. Tips og kriterier for å nå reglene Elevsamtalen og foreldresamarbeid

4 Læringsmiljøteamet Gratis, utadrettet veiledningsteam i Osloskolen Refleksjon med skoleledere Veiledning av lærere/team/trinn Skole-hjem samarbeid Enkeltelever Elevsamtaler Uro/mobbing/utestenging i elevgruppen Samarbeid med andre instanser Teach First

5 Målet for arbeidet Å skape et læringsmiljø der både elever og lærere; 1. føler seg trygge 2. kan bruke tid på læring

6 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Godt læringsmiljø på skolen

7 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte Hattie (2009) har samlet, gjennomgått og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 millioner elever (Hattie, J. (2009): Visible learning)

8 Betingelser knyttet til skolenivå og organisering har blitt tillagt overdrevet betydning (Hattie 2009) Betingelser effekt Nivådifferensiering Ingen effekt Baseskoler/åpne skoler ingen effekt Aldersblanding ingen effekt Redusert klassestørrelse liten effekt

9 Læreres betydning for elevens læringsutbytte (Hattie 2009) Lærerens tilbakemelding til elevene (positiv, støttende og konstruktiv) Lærerens tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer Stor effekt Stor effekt Stor effekt

10 Lærer utgjør en forskjell (Hattie 2009) Klasseledelse Relasjon lærer/elev Direkte instruksjon og støttende dialog Gode sosiale relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring Samarbeid med foreldre slik at hjem og skole drar i samme retning

11 Elevundersøkelsen 2008 Opplevelse av hjelp og støtte Relasjon til læreren Innsats Karakterer

12 Relasjoner og problematferd Elevenes opplevelse av relasjonen til læreren synes å være den enkeltfaktoren i skolen som har sterkest sammenheng med omfanget av læringsog undervisningshemmende atferd.

13 Elevundersøkelsen 2010 Struktur, oversikt - Positivt emosjonelt forhold til lærerne Bruk av arbeidsplaner - (hjelp til hva, hvordan og når differensierte oppgaver) Kunnskap om mål for læringsarbeidet Faglig støtte og faglig veiledning Trygghet til å stille/svare på spørsmål Fysisk miljø

14 Hvor settes tiltak inn? 1-5% av elevene 10-15% av elevene 80% av elevene

15 Tenåringshjernen under ombygging! (Lisbeth Iglum Rønhovde 2011) Krav og forventninger utenfra: Nesten voksen Ansvar for egen læring Forventninger om oversikt og konsekvensbevissthet Krav og forventninger til seg selv: Nesten voksen: klare skole, trening, venner, image Takle fysiske og psykiske endringer i kropp og hjerne Føle seg liten og usikker på seg selv og rollen(e) sin(e), men late som man er kul, tøff og balansert.

16 Hvordan utvikle verktøy som Formidler forventninger Tydelige mål og kriterier faglig og sosialt. Synliggjør støtte til elevene Elever har ulikt behov

17 : Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Kjenner til hva læreren ser etter når en prestasjon vurderes (Hentet fra Udir, Vurdering for læring)

18 Vi må øve på å gi gode beskjeder Sikre oppmerksomhet: beskjedplass og signal Gi gjøre -beskjeder Unngå spørsmål En ting av gangen eller noen få ting i riktig rekkefølge. Det første først, det siste sist Visuell støtte - eller demonstrert av lærer Vær vennlig og bestemt Begrense antallet beskjeder i beskjeden Tid til fordøyelse Sjekke forståelse Stopp og gjør igjen hvis flere enn 3-4 gjør feil

19 Ulike elevtyper (C.G Jungs typelære om mennesker) Ekstrovert Mot den ytre verden Aktiv Utover Sosial Tale-tenke Handle-tenke-handle Uttrykksfull Lærer ved utprøving Får energi gj. andre Introvert Mot den indre verden Reflekterende Innover Reflekterende Tenke-tale Tenke-handle-tenke Stille Vil forstå før utprøving Får energi gj. alenetid

20 Relasjonsansvaret og læringsmiljøansvaret ligger hos de voksne.

21 Summeoppgave Hva gjør du i det daglige for å skape god kontakt med elevene og vise dem at du bryr deg om dem? Signalisere interesse Signalisere tro på eleven Signalisere tillit

22 God klasseledelse reduserer: Usikkerhet/Negativitet Utestenging/mobbing Elever som utfordrer lærerens lederskap Mistillit hjem/skole Uro Mer i forkant mindre på etterskudd

23 Arbeid med atferdsvansker i skolen Forskningsbaserte metoder og virkemidler. Fokus på tidlig intervensjon og forebygging. Som hovedregel bør tiltak rettes inn mot alle elever først

24 Jente 15: Jeg hater det...når vi f eks skal velge hvem vi samarbeider med i mattetimen -så vinker og roper alle på de andre for at de skal sette seg ved siden av dem. Ingen roper på meg...

25 Utestenging/mobbing Ledelsen og skolens handlingsplan mot mobbing Elevsamtalen Strakstiltak - Langsiktige tiltak Vær bevist lærers definisjonsmakt bruk den positivt Skolen må ta høyde for og verdsette forskjellighet.

26 For det var stort sett at jeg var ganske provoserende i både oppførsel og klesstil, så lærerne på en måte skjøv det tilbake på meg, at det var bare meg som kunne gjøre noe med det, at det var jeg som var problemet Så det var litt sånn, jeg vil ikke kalle det rare lærere, men at de ikke helt forstod meg og mitt problem. Jeg syns det var urettferdig, jeg lå hjemme og var lei meg hver kveld etter skolen, fordi jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle takle det, og fordi jeg synes det var urettferdig fordi folk trakk seg vekk fra meg

27 Elever som utfordrer læreres lederskap

28 Hvis noen var slemme mot meg da, sånne ting, da tok jeg igjen på andre måter Du tok igjen ved å ikke følge regler? Ja, eller dreit dem ut foran hele klassen, sånn at klassen begynte å le av dem. Tok ikke av meg lua hvis folk ba meg om det og mister liksom respekten for de som bare var strenge og slemme mot meg. Hvis de jeg likte spurte meg, da var det helt greit

29 TILTAK Sjekk inn-sjekk ut Lapp i pennalet Avtale om å gå et sted Frustrasjonsbok Minisamtale før friminutt eller timer Påminnelser Ros, oppmuntring Informasjon til alle lærere Vektlegg en ørliten fremgang i møte med elev og foresatt!

30 Dårlige valg kan være gode valg for eleven. For å komme unna nederlagsfølelse, eller for å oppnå status Viktig å søke etter mening bak uønsket atferd - Elevsamtalen er ofte et godt verktøy her som hjelp til å korrigere på en måte som hjelper eleven. Tydelige forventninger (gjelder alle) Synliggjøre støtte

31 Opprettholdelse og økende problematferd ved bruk av f. eks: Lite faglig og emosjonell støtte fra de voksne Lite/ingen positiv respons på forventet god, positiv atferd Uklare forventninger, regler og rutiner Begrenset voksen oppfølging/ tilsyn Inkonsekvent bruk av utvisning fra klassen ( inn/ut ) Manglende hensyn til individuelle forskjeller Manglende støtte i personalet

32 Privat & profesjonell Privat: Bekymret Usikker Underlegen Maktesløs Frustrert Sint Profesjonell: Oversikt Kontroll Analyse Tiltak Måling Revurdering Nye tiltak

33

34 Hva kreves av skoleledelsen? Innovasjon kan defineres som en planlagt endring som har til hensikt å forbedre gjeldende praksis Skoleledelsen har en avgjørende rolle i utarbeidelsen av gode ordensregler og beredskapsplaner for håndtering av mobbing, alvorlig utagering og vold. Interne rutiner må være utarbeidet og gjort kjent (for eksempel ved fravær, innleveringer, IOP, ressursteam). Legges til rette så lærerne får gjort et systematisk arbeid slik at de har en felles forståelse og like rutiner for hvordan de skal møte og guide elevene. Ledelsen må gi aksept for tids- og ressursbruk i en periode der tiltak iverksettes og evalueres

35

36 Positiv kommunikasjon Læreren er et forbilde Ha bevissthet rundt kommunikasjon; verbal og nonverbal Læreren har muligheter til å modellere en inkluderende væremåte gjennom god klasseledelse.

37 Positiv og støttende kommunikasjon LEDELSE I KLASSEROMMET Jakt etter positiv atferd og forstørrer dette opp for elevene Gi positiv respons til elever fra andre lærere Bruk naboros for å hekte på enkeltelever Ignorer uønsket atferd, ta det opp i ettertid Minst mulig offentlig irettesettelse Gi mulighet for å gjøre et nytt valg Vær bevisst avstand ved irettesettelse Negativ korrigering har ikke effekt på motivasjon og samarbeid med eleven(e) Gi ros til elever med atferdsproblemer oftere Gi ros til forsøk og fremgang La elevene få høre at du bryr deg om dem

38 Ballanser de individuelle behovene og klassebehovet Forespeil mulige feller Ta skylda på deg Gi all honnør til elevene Sett på vent Bekreft emosjoner Alminneliggjør utspill og følelser Sett en norm: sånn skal vi ha det, dette øver vi på, dette kommer jeg til å legge merke til Øv på å gi gode beskjeder, avgjørende suksessfaktor

39 Forene omsorgslæreren og kunnskapslæreren. Vi må forstørre oss opp som lærere da bygger vi tillit og autoritet

40 Har alltid hatt det skjoldet rundt meg, da. Tøff, frekk, morsom, alt det der da, så, som de fleste så da, lærere også videre. Men de lærerne som jeg likte fikk liksom, de fikk meg da, ikke bare alt det andre

41

42 1. Utarbeidelse av klasseregler Hvilke kjøreregler ønsker vi at elevene skal mestre? Hvordan ønsker jeg at den optimale læringssituasjon skal være? Hvilken atferd ønsker jeg at elevene skal vise mot hverandre og mot lærerne? Lærerne reflekterer individuelt og i team skriftliggjør innspillene

43 Elevinnspill til klassereglene Elevene besvarer to spørsmål (skriftlig): 1. Hva er viktig for at jeg skal oppleve det trygt på skolen og i klassen? 2. Hva skal til for at jeg skal lære mest mulig? Viktig at elevene ser spor etter sine innspill i klassens regler Utarbeid 3-6 klasseregler knyttet opp mot; sosialt samvær, arbeidsro og orden

44 Slik vil vi ha det i kl.8a: Komme presis til timene Vi skal ha arbeidsro Følg beskjeder fra lærerne Hold god orden Vis respekt for hverandre

45 Klasseregler for 9b Sørg for arbeidsro. Gjør lekser. Vær en god venn

46

47 Regler er ferdigheter som lærerne har ansvar for å øve elevene opp i.

48 Utarbeid TIPSPLAKATER eller kriterier sammen med elevene Elevene besvarer skriftlig eller muntlig: Hva må vi huske på for å klare og følge reglene vi har laget?

49 Vise hva regelen eller forventningen består i Elevene må få anledning til å ØVE Konkrete tilbakemeldinger i form av ROS når de har en ørliten fremgang Majorstuteamet, Duesund og Westvig 2011

50 Tipsplakat 1 Når du skal komme presis til timen: Stå opp og gå hjemmefra i god tid Pakk sekken kvelden i forveien Ta med bøker for de to neste timene Husk skapnøkkel Sjekk klokka ute/fellesrommet Tipsplakat 4 Når du skal holde orden: Rydd opp etter deg etter økter, spising Sett bord og stoler på plass Ta opp søppel fra gulvet Ikke gjør hærverk Tipsplakat 2 Når det skal være arbeidsro: Vær klar før timen starter Vær stille når du går inn døra Hvis du glemt en bok i skapet, gå stille ut å hente den Tipsplakat 5 Når du vil vise respekt: Være snill mot andre Ikke mobbe hverandre for klær, språk eller hudfarge Ikke baksnakke eller lyve om andre Har du ikke noe hyggelig å si, til stille Tenk på ansiktsuttrykket og kroppsspråket ditt Du må ikke være venner med alle, men du skal være hyggelig Tipsplakat 3 Når du vil følge beskjeder fra voksne: Lytt når beskjeder gis Se dit beskjeden kommer fra Følg reglene til de grønne, gule og røde tavleskiltene når de brukes Ikke snakke unødig i timen Ikke snakke i munnen på andre

51 Vær en god venn! Tips: Gjør gode ting mot hverandre. Si gode ting til hverandre. Inkluder andre. Lytt på andre. Slipp andre til. Ikke baktal andre. Ikke le når du syns andre gjør noe dumt. Godta at folk er ulike.

52 Tips for å inkludere hverandre: Tar to skritt tilbake hvis noen står utenfor ringen. Skifter tema eller sier heller noe positivt hvis noen sier noe stygt om andre. Sier ikke noe stygt for så å si tulla etterpå. Unngår ikke andre bevisst.

53 Tips for å inkludere hverandre Gjør ting som som alle kan være med på. Spør andre om de vil være med og spør selv om å få være med andre. Deler med hverandre. Lar alle delta i samtalen og baksnakker ikke andre. Inkluderer andre uansett hvilket forhold vi har til hverandre.

54

55 Tipsplakat for mobil/sosiale medier Hvordan kan jeg bidra positivt? - Tenk først, skriv etterpå. - Les meldingen før du sender den...og vent gjerne ti minutter... - Skriv hyggelige ting. - Ikke send bilder av noen som ikke ønsker det.

56 Tipsplakat for Facebook: sier hei eller hva skjera? på chatten til noen man ikke snakker med så ofte. inviterer venner til å treffes. legger igjen hyggelige meldinger i innboks, på veggen eller chatten. tenker hva ville jeg følt om noen skrev dette til meg? før man skriver til noen.

57 Regel 2: Lærer minner på... Hold faglig fokus Kom presis til timene Rekk opp hånden før du snakker Ikke gå rundt i klasserommet Ikke forstyrr andre Sitt stille og jobb rolig

58 Regel 5: Lærer minner på... Gjør ok ting mot hverandre. Si ok ting til hverandre. Inkluder andre. Lytt på andre. Slipp andre til. Ikke baktal andre. Ikke le når du syns andre gjør noe dumt. Godta at folk er ulike.

59 KRITERIER Vurderingskriterier beskriver hva som forventes for å nå et læringsmål Kriterium betyr kjennemerke (gresk) Elevene bør være med på å lage kriterier ELEVMEDVIRKNING Det er forbudt å vurdere etter andre kriterier enn de som er avtalt

60 å hjelpe Læreren er alltid ute etter meg

61

62 Lærerne sluser elevene inn i gode valg ved: Identifisere feller /risikofaktorer i organiseringen av skoledagen Lage felles rutiner for lærerne på disse områdene Positiv, støttende kommunikasjon er nøkkelen for å etablere, formidle og lære bort forventninger Anmerkninger som eneste tiltak gir sjelden god effekt for ca 20% av elevene

63 Summeoppgave med sidemann: Fortell om feller på trinnet der du jobber. Har du forslag til felles rutiner for dere lærere som kan hjelpe elevene i denne situasjonen?

64 Kartlegging av generell URO: Drikkeflaske Dorutiner Pennal, ark, bøker Lager lyder, trommer på pulten Spising i timen Vandring/henter ting Kommer i gang i ulikt tempo med jobbing Kommentarer og utbrudd

65 Utarbeidelse av rutiner/felles praksis Lærerne besvarer skriftlig hver for seg: 1. Hvilke rutiner har jeg i løpet av dagen 2. Hvilke rutiner ønsker jeg å innføre 3. Hva gjør jeg for at elevene skal mestre reglene 4. Hvem trenger ekstra støtte og avtaler

66 Teamet samarbeider om å utarbeide en skriftlig liste over felles rutiner innenfor følgende områder: Oversikt over fysisk miljø Oppstart av timen Overgangssituasjoner Avslutning av timer Forberedelse til økter med løsere struktur

67 Fysisk miljø/orden Klassekart Plassering av skap Pc, skrivebøker, løsark, permer m.m. Ekstra kopier og bøker Gruppeinndelinger i ulike fag Avkoding av arbeidsplaner

68 Oppstart av timene: Vær presis til timen og hils elevene inn i rommet Ha et fast startpunkt når timen begynner Gi håndtegn for å minne på at pc lukkes og caps tas av Gi oppmerksomhet til dem som er raskt på plass og klare med bøker og utstyr. Alt du trenger til undervisningen må være på plass (pc, kritt, svamp, kopier, bøker osv.) Sjekk at alle elevene sitter slik klassekartet sier

69 Avslutning av timen: Oppsummere hva timen/timene har handlet om. Evaluer økta med fokus på det som gikk bra, og på hva vi skal forbedre neste gang. Sjekk at viktige beskjeder er oppfattet. Gi spesifikke beskjeder omkring rydding Minn på ønsket atferd for friminuttet Avslutt timen i felleskap på en markert måte og la elevene gå en etter en når de er ferdige med sine oppgaver/har ryddet sin pult.

70 Overgang til ny aktivitet/time: Avslutt timen i tide og minn elevene på hva de skal ha i neste time. La de få tid til å rydde og hente nye bøker. Forespeil elevene på hvilke feller det er mulig å gå i ved flytting til et annet rom (gymsal, samlingssal, annet klasserom osv.) Gå igjennom tipsene til lure valg for å mestre overgangen Minn elevene på å gå på do og fylle opp vannflaske Vask tavle

71 Avslutning av dagen Lekser og hvilke bøker du trenger - fast oppslag i klasserommet. Oppsummer det som har vært fint og ha positive forventninger til neste dag. Felles takk for i dag.

72

73 Aktiviteter med løsere struktur: Turer, T-bane, konserter, samlinger, mediateket Er forventningene tydelige nok? Publikum Hva må vi huske på? Tipsplakater Individuelle avtaler

74 Betydningen av felles praksis. Så, og så fikk jeg tilrettelagt lekseplan. For andre hadde jo sånn derre A-plan som det kalles. Sånn du får det i to uker og den må være ferdig til da. Men det ville jeg ikke ha. Det ville jeg ikke ha på skolen, så han sa: bare prøv å gjør det du klarer, og det du ikke klarer lar du bare være, men prøv å gjøre litt av alle fagene. Litt er bedre enn ikke no. Så -, men alle lærerne var ikke informert om det, så jeg fikk jo anmerkninger i hytt og pine for at jeg ikke hadde gjort ferdig leksene.

75 Lærerrutiner i 9B: Elevene har faste plasser. Se klassekart på kateteret. Lærer skal på begynnelsen av timen møte elevene i døren. Tips for å få dem raskt og rolig inn: Ta tiden på dem, bruk humor!!! (lodd i døra). Elevene skal gå stille inn og ut av klasserommet. Lærer gir et nikk og sender ut en og en rekke

76 Lærerrutiner forts Elevene skal stå stille og hilse i begynnelsen av alle timer. Lærer skal vise hvilken bok elevene skal arbeide med i alle timer og gi beskjeder både muntlig og på tavlen. Lærer må ta med ekstra kopier av papirer siden noen elever roter dem vekk (Nå er det sjeldent behov for det).

77 Lærerrutiner forts På slutten av timen: Eleven skal legge bok for neste time klar på pulten. Eleven skal stå ved siden av pulten. Læreren skal si ifra når elevene får lov til å gå. I siste time er det valgfritt om han vil slippe elevene samlet eller etter hvert som de står klare.

78 Lærerrutiner forts Før ekskursjoner og samlinger i aula tar vi en prat om våre forventninger til klassen. I god tid før prøver får elevene oppsummeringsark av lærer. Jakten på treeren Lærer minner på lekser og bøker som skal være med hjem Vi sjekker lekser! Elevene skal ha læringsutbytte når de gjør lekser. Alle passer på at elevene bruker permene sine. Lærerne jakter på elever som tar gode valg (pos. Oppmerksomhet)

79 9b lykkes fordi elevene fikk mange mestringsopplevelser og klare, positive tilbakemeldinger på forventet atferd. Lærerne samlet seg om en praksis og evaluerte ofte.

80 Her er jeg meg selv, kommer jeg inn, tar jeg av meg lua, uten noe problem liksom, lærerne mine blir mer sånn kompislærere, da, selv om de er strenge som faen. Så, jeg kan sitte og følge med liksom. Jeg kan gjøre det jeg får beskjed om.

81 Samarbeid mellom lærerne Sett av tid på teamtid til å reflektere over: Klarer vi å hjelpe elevene til å ta riktige og lønnsomme valg? Hva kan vi gjøre for å sikre oss at elevene får til? Er det enkeltelever som utfordrer? Hvem har erfart positive måter å hjelpe eleven på som resten av teamet kan ha nytte av? Trenger vi å forsterke rutiner for å sikre at elevene mestrer oppstart/overganger/avslutninger?

82 Sjekkliste når omfanget av problematferd er stor i en klasse Er regler og forventninger definert? Er de positivt formulert og angir de ønsket atferd? Er de tilstrekkelig spesifisert? Er de synlige i klasserommet? Er de voksne enige? Blir de referert til i hverdagen? Regulerer de utfordringene i klassen? Er det faste rutiner for oppstart, overganger og avslutninger på timene? Hvordan er relasjonene mellom de voksne og elevene? Hvordan er relasjonene mellom de voksne? Hvordan er klima i klassen? Hvordan er samarbeidet med foreldrene?

83

84 Individuelle tiltak/elevsamtaler: Samtaler knyttet opp mot forventningene (faglige, klasseregler og tipsplakater). Forebygge, rose, forsterke overfor de elevene som trenger ekstra støtte. Håndtere konkrete episoder når elevene har glemt seg. Skape gode og trygge relasjoner mellom lærer og elev Innhente kunnskap om og forståelse for elevens behov, tanker og følelser

85 Den gode samtalen Etablere kontakt, tilby øyekontakt Aktiv lytting; Tid til pause, vent på eleven/de foresatte. Nærvær; bemerk og vær oppmerksom på elevens/de foresattes initiativ og respons. Bruk informasjon du har om eleven. Bruk navn. Viktig med åpne og undrende spørsmål. Unngå hvorfor, men og jammen. Unngå du-budskap, bruk jeg-utsagn. Omforming, reformulering Speiling og oppsummering

86 Hva tenker du om? Hvilken klasseregel er lett for deg? Det er fort å glemme seg Hva må du øve på? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe deg? Trenger du påminnelser? Er du en sånn som kan?

87 MIRAKELSPØRSMÅL SKALASPØRSMÅL

88

89 Huskeliste for skole-hjem samarbeid i forhold til elever som strever Aldri vente og se holdning i forhold til elever som strever Kartlegg elevens atferd Samarbeid med eleven om konkrete handlingsalternativ (bruk elevsamtalen) Vent på en ørliten fremgang Vekt fremgangen til eleven i samtale med foreldre

90 Foreldresamtalen Ansvaret for samarbeidet ligger på skolen/læreren Hva er målet med møtet? Hva gir best mulig effekt? (foreldrenes perspektiv) Øv før møtet! Møte foreldrene som likeverdige deltakere i samarbeidet Synliggjør at du bryr deg om eleven 3-1 regelen: for hver utfordring/reglebrudd som informeres om til foreldrene, presenteres 2-3 tiltak skolen har valgt for å møte utfordringen Vis til tiltak og synliggjør fremgang Catch the child being good og ring hjem!

91 Har alltid hatt det skjoldet rundt meg, da. Tøff, frekk, morsom, alt det der da, så, som de fleste så da, lærere også videre. Men de lærerne som jeg likte fikk liksom, de fikk meg da, ikke bare alt det andre

92 Systemiske tiltak Videreutvikle skolens samlede kompetanse Bevisstgjøring av lærernes gode praksis (skolevandring, team- og medarbeidersamtaler) Tydelige forventninger til elevene Legge til rette for en felles praksis som støtte for elevene (lærernes rutiner) Effektive elevsamtaler/individuelle tiltak for enkeltelever Effektivt samarbeid med foreldre

93 Hvis det butter - hovedpunkter for analyse av situasjonen: Er forventningene tydelige nok for eleven? Er det mulig å tilrettelegge mer fra lærernes side for at eleven skal mestre forventningene? Er det mulig å samarbeide mer med eleven (oftere/mer detaljert)? Er det mulig å trekke foreldrene mer aktivt med i prosessen?

94 Kunnskapsløftet s. 12 Lærerne avgjør ved sin væremåte både om elevenes interesse består, om de føler seg flinke og om deres iver vedvarer. En autoritær, ironisk og negativ lærer kan slokke interessen for faget og skade elevens selvoppfatning. En god lærer kan inspirere ved oppmuntring, ved å gi opplevelser av egen mestring og ved å gi bekreftende tilbakemeldinger om vekst.