Tromsø, 11. oktober Kjetil Andreas Hansen

Transkript

1 Tromsø, 11. oktober 2017 Kjetil Andreas Hansen Kjetil Andreas Hansen } Forståelsen av PPT sitt systemmandat } Premisser for å jobbe godt på systemnivå } Hvordan legge til rette for utvikling av lærings- og utviklingsmiljøer i barnehager og skoler? } Kvalitet i veiledningssamtaler 2 1

2 } Jobbe på systemnivå } Systemperspektiv } Systemisk perspektiv } Systemarbeid } Systemrettet arbeid } Hva legger vi i disse begrepene? Gi noen konkrete eksempler. Tenk ett minutt for deg selv. Drøft med sidemannen Dahl / Hansen 2015 } Opplæringsloven 5-6 Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. } Barnehageloven 19c Den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal bistå barnehagen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med særlige behov. Dahl / Hansen

3 } PPT tettere på for tidlig innsats } Bistå skoler og barnehager med å sikre at alle barn og unge med behov for særskilt hjelp og støtte får ta del i gode utviklings- og læringsprosesser } Krever en tydeliggjøring av mandatet og utdype nærmere hva som ligger i kravet om at PPT skal jobbe systemrettet. Dahl / Hansen 2015 } PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste } PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng } PP-tjenesten arbeider forebyggende } PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats 6 3

4 } PP-tenesta har fagkunnskap om allmennpedagogikk og spesialpedagogikk, organisasjons- og kompetanseutvikling, utfordringar som kan føre til at barn, elevar og vaksne har eller kan få behov for spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning, kva for konsekvensar nedsett funksjonsevne og andre utfordringar kan ha for læring og utvikling, og behov for tilrettelegging, rammeplanen for innhald og oppgåver i barnehagen, Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) og godkjende læreplanar for friskolar, grunnleggjande ferdigheiter som trengst og bør haldast ved like i eit vaksenliv, individuell vurdering (undervegs- og sluttvurdering) og barnehagelova og opplæringslova med forskrifter, og anna relevant regelverk } PP- tenesta bruker kunnskap, teori og forsking i arbeidet. } Tilsette i PP-tenesta har gode kommunikasjonsferdigheiter. } Kommunar og fylkeskommunar har eit system for kompetanseutvikling for PP-tenesta. } Kommunar, fylkeskommunar, PP-tenesta, barnehagane og skolane har avklart kva som er ei god sakkunnig vurdering. } PP-tenesta har kunnskap om miljøet for barna i den enkelte barnehagen, om skolemiljøet på den enkelte skolen, og dei kjenner faktorar som har noko å seie for å fremje eit godt og trygt barnehage- og skolemiljø. } Kommunar, fylkeskommunar, PP-tenesta, barnehagane og skolane har ei felles forståing av at PP-tenesta har eit sjølvstendig ansvar og ei sjølvstendig rolle ved sakkunnig vurdering. } PP-tenesta har ei avklart rolle i den kommunale og fylkeskommunale organisasjonen. } PP-tenesta har tid og ressursar til å utføre organisasjons- og kompetanseutvikling og sakkunnig arbeid innan rimeleg tid. } Kommunar, fylkeskommunar, PP-tenesta, barnehagane og skolane har rutinar for PP-tenesta sitt arbeid med organisasjons- og kompetanseutvikling i barnehagane og på skolane. } Kommunen og fylkeskommunen har gode rutinar for overgangar mellom fasar i utdanningsløpet, og PP-tenesta deltek aktivt i samarbeidet. } PP-tenesta bidreg med kompetanse, rettleiing, råd og hjelp til barn, elevar, lærlingar, lærekandidatar, vaksne, foreldre, skolar, barnehagar og andre kommunale og fylkeskommunale tenester. } PP-tenesta er tydeleg på når og kvar ein kan nå dei, kva dei kan bidra med, og når dei kan gi hjelpa. } PP-tenesta har felles rutinar med barnehagane og skolane for samhandling om organisasjons- og kompetanseutvikling, samhandling om sakkunnig arbeid, oppfølging av sakkunnige vurderingar og samhandling med andre kommunale tenester og andre samarbeidspartnarar } Kommunen og fylkeskommunen har avklart og tydeleggjort kva som er PP-tenesta sitt ansvar, ansvaret til andre tenester og forventningar om samarbeid mellom dei ulike tenestene. Andre tenester kan mellom anna vere Statped, NAV, helsetenesta, SFO, psykisk helsevern og habiliteringstenesta. } PP-tenesta følgjer opp eller deltek i vurderinga av arbeidet som blir gjort for barn som får spesialpedagogisk hjelp. } PP-tenesta bidreg med råd og rettleiing knytte til pedagogisk leiing, klasseleiing, skolemiljø og spesialpedagogiske og didaktiske spørsmål. } Kommunen og fylkeskommunen har i samarbeid med PP-tenesta, barnehagane og skolane konkretisert det ansvaret og dei rollene PP-tenesta har i det førebyggjande arbeidet. } Det førebyggjande arbeidet inngår i felles rutinar for PP-tenesta, barnehagar og skolar. } Barnehagemyndigheit, barnehageeigar, PP-tenesta og barnehagane har ei felles forståing av ein inkluderande barnehage og eit godt miljø for læring og utvikling for alle barn i barnehagen } Skoleeigar, PP-tenesta og skolane har ei felles forståing av inkluderande opplæring, tilpassa opplæring og tilfredsstillande utbytte av opplæringen } Skoleeigar, PP-tenesta og skolane har avklart det ansvaret og den rolla PP-tenesta har i arbeidet med skolemiljøet (opplæringslova kap. 9a). } Barnehagemyndigheit, barnehageeigarar, skoleeigar, barnehagane, skolane og PP-tenesta har felles rutinar for bruk av kartleggingsverktøy. } PP-tenesta og barnehagane har rutinar for korleis PP-tenesta kan gjere seg kjend med dokumentasjon i barnehagane. } Skoleeigar, PP-tenesta og skolane har rutinar for korleis PP-tenesta kan gjere seg kjend med skolebasert vurdering. } PP-tenesta følgjer opp eller deltek i vurderinga av arbeidet som blir gjort for dei som får spesialundervisning. } Barnehageeigar, skoleeigar, PP-tenesta, barnehagane og skolane har avklart kva tidleg innsats inneber, og har konkretisert ansvar og roller ut frå dette. } PP-tenesta, saman med barnehagen og skolen, bidreg til å setje inn tiltak raskt når barn, unge og vaksne er tilviste til PP-tenesta. } Barnehageeigar, skoleeigar, PP-tenesta, barnehagane og skolane samarbeider om pedagogisk og organisatorisk tilrettelegging for tidleg innsats. Samarbeidet kan dreie seg om: organiseringa av barnehagetilbodet og opplæringa for elevar, arbeidsmåtar eller undervisningsmetodar, læremiddel og læringsressursar, progresjon i barnet si utvikling og eleven si opplæring og observasjon og undervegsvurdering } Skoleeigar, PP-tenesta og skolane har felles rutinar for kva skolane skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut av tiltak før tilvising til sakkunnig vurdering av behovet for spesialundervisning, og for korleis PP-tenesta bør involverast i dette arbeidet (opplæringslova 5-4). } PP-tenesta hentar inn eksisterande dokumentasjon frå foreldra, barnehagen, skolen og andre relevante instansar som bakgrunn for sitt sakkunnige arbeid. } PP-tenesta, barnehagen, skolen, kommunen og fylkeskommunen samarbeider med foreldra, eleven, lærlingen, lærekandidaten og den vaksne i prosessen med den sakkunnige vurderinga. } Dersom PP-tenesta sjølv ikkje har nok fagkunnskap i ei sak, må dei hente inn nødvendig kompetanse utanfrå. } PP-tenesta, saman med barnehagen og skolen, har gode rutinar for når det er nødvendig å tilvise barn og elevar til PP-tenesta på nytt, dersom det blir avdekt endra behov. 7 } PP-tenesta har fagkunnskap om allmennpedagogikk og spesialpedagogikk, organisasjons- og kompetanseutvikling, } Tilsette i PP-tenesta har gode kommunikasjonsferdigheiter. } PP-tenesta har kunnskap om miljøet for barna i den enkelte barnehagen, om skolemiljøet på den enkelte skolen, og dei kjenner faktorar som har noko å seie for å fremje eit godt og trygt barnehage- og skolemiljø. 8 4

5 } PP-tenesta har ei avklart rolle i den kommunale og fylkeskommunale organisasjonen. } PP-tenesta har tid og ressursar til å utføre organisasjons- og kompetanseutvikling og sakkunnig arbeid innan rimeleg tid. } Kommunar, fylkeskommunar, PP-tenesta, barnehagane og skolane har rutinar for PP-tenesta sitt arbeid med organisasjons- og kompetanseutvikling i barnehagane og på skolane. 9 } PP-tenesta har felles rutinar med barnehagane og skolane for samhandling om organisasjonsog kompetanseutvikling, samhandling om sakkunnig arbeid, oppfølging av sakkunnige vurderingar og samhandling med andre kommunale tenester og andre samarbeidspartnarar. } Kommunen og fylkeskommunen har avklart og tydeleggjort kva som er PP-tenesta sitt ansvar 10 5

6 } Førebyggjande arbeid inneber at PP-tenesta bidreg til at barnehagar og skolar kjem i forkant av problem og lærevanskar ved å setje i gang tiltak. Det kan vere universelle tiltak eller spesielle tiltak for barnehagar eller skolar med utfordringar. 11 } PP-tenesta bidreg med råd og rettleiing knytte til pedagogisk leiing, klasseleiing, skolemiljø og spesialpedagogiske og didaktiske spørsmål. } Kommunen og fylkeskommunen har i samarbeid med PP-tenesta, barnehagane og skolane konkretisert det ansvaret og dei rollene PPtenesta har i det førebyggjande arbeidet. } Barnehagemyndigheit, barnehageeigar, PPtenesta og barnehagane har ei felles forståing av ein inkluderande barnehage og eit godt miljø for læring og utvikling for alle barn i barnehagen 12 6

7 } Skoleeigar, PP-tenesta og skolane har avklart det ansvaret og den rolla PP-tenesta har i arbeidet med skolemiljøet (opplæringslova kap. 9a) 13 } Barnehageeigar, skoleeigar, PP-tenesta, barnehagane og skolane har avklart kva tidleg innsats inneber, og har konkretisert ansvar og roller ut frå dette. } Barnehageeigar, skoleeigar, PP-tenesta, barnehagane og skolane samarbeider om pedagogisk og organisatorisk tilrettelegging for tidleg innsats. 14 7

8 } PP-tjenesten har både system- og individrettede arbeidsoppgaver. Det er viktig at oppgavene ses i sammenheng. Både de system- og individrettede oppgavene skal ivaretas før tjenesten utfører andre oppgaver som for eksempel å bistå i skolemiljøsaker. 15 } PP-tjenesten skal hjelpe barnehager og skoler med kompetanse- og organisasjonsutvikling slik at de tilrettelegger for barn, elever, lærekandidater, lærlinger, praksisbrevkandidater og voksne med særskilte behov. } I følge rammeplanen skal barnehagen tilpasse det allmennpedagogiske tilbudet etter barnas behov og forutsetninger, også for barn som har behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. } I følge opplæringsloven 1-3 skal opplæringen tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten. } PP-tjenesten skal samarbeide med barnehagene og skolene om tidlig innsats og forebygging. Tjenesten skal gi generell støtte til god faglig og sosial utvikling for barn og elever. } 16 8

9 } Det systemrettede arbeidet kan foregå i: et tverrfaglig samarbeid barnehage og skole avdelingen/gruppen/på trinnet } Arbeidet kan foregå ved deltakelse i møter, samtaler og andre rådgivningsaktiviteter. 17 Individarbeid Systemarbeid 18 9

10 Individarbeid Systemarbeid 19 Ulike perspektiver på elevers handlinger og læring i skolen Kontekst Læringsmiljø Klasseledelse Undervisning Tilpasning og tilrettelegging Relasjon til lærer Aktørperspektivet Systempersepektivet Individuelle forutsetninger hos eleven. Individuelle faktorer Elevens virkelighetsoppfatning, selvoppfatning og mestringsstrategier 10

11 } Bidra til endringer i et helt system (organisasjons- og kompetanseutvikling) Jobbe med en skole/barnehages læringsmiljø Pedagogisk utviklingsarbeid. Endring av forståelsen av hvordan møter vi barn med spesielle behov best mulig Bedre tilpasning og tilrettelegging } Systemarbeid rundt enkeltbarn Endre/veilede det sosiale systemet rundt individet Klassen, medelever Endring av de voksnes samhandling med barnet/eleven } Forstå en vanske eller utfordring i et systemperspektiv Å ikke utelukkende se etter individuelle forutsetninger, begrensninger eller vansker. Dahl / Hansen 2015 } At kommunen/fylkeskommunen bidrar til å gi PPtjenesten en rolle hvor de får legitimitet til å jobbe på systemnivå. } At skoler og barnehager ønsker eller opplever det meningsfylt å samarbeide med PP-tjenesten om dette. } At PP-tjenesten har den kompetansen som er nødvendig Veiledning, implementering og utviklingsprosesser. Hva som er kvalitet i ordinær opplæring/barnehagetilbud Hva som fremmer inkludering i et felleskap } At PPT, skoleeier og barnehageeier har en felles forståelse av hva PPT skal bidra med, hvilken rolle de skal ha. Dahl / Hansen

12

13 } Veilederens mest grunnleggende redskap? } Å kunne innta en annen persons perspektiv, ståsted eller å forstå hvordan et annet menneske erfarer verden. 25 } Overgår alle teknikker Høy grad av empati i relasjoner er muligens det mest potente og helt sikkert en av de mest potente faktorene for å kunne frembringe endring og læring (C. R. Rogers 1975). 13

14 } Stor forskningsmessig enighet om betydningen av empati i hjelpesamtaler og veiledning. } Omfanget av funnene er intet mindre enn overveldende (Bentley 2007) } Den som mottar empati vurderer det som viktigere enn den som uttrykker empati (Hakansson og Montgomery 2003) } Basert på 60 vurderingssamtaler av øvingsveiledninger Fokus: } Veiledningens relevans for veisøker } I hvilken grad bidrar veiledningen til økt tankerikdom og klarhet? } I hvilken grad gir den økt styrke og håp? 14

15 } Noter for deg selv underveis hvilke veiledningstemaer du kjenner deg mest igjen i. Hva er du god/bevisst på? Hvor kan du bli bedre/mer bevisst? Metakommunisere mer aktivt 2. Klargjøre mål 3. Sikre essensiell og flersidig perspektivbelysning 4. Styrke veisøker og understøtte realistisk håp 5. Stille mer hensiktsmessige og varierte spørsmål 6. Sikre hensiktsmessig struktur og fokus 7. Stille seg mer åpen for VS s fortelling 8. Kommunisere klarere 9. Klargjøre eller endre roller/posisjonering 15

16 } Kommunikasjon om kommunikasjonen } Å ta ett skritt til siden } Er en overordnet kategori som påvirker de øvrige kategoriene som for eksempel: Målet for møtet Struktur og fokus Endringer og klargjøringer } Ulike typer av metakommunikasjon: Om innholdet i veiledningen Om forholdet mellom veileder og veisøker Om prosessen (tid, tempo osv) } Hva er målet med samtalen? } Hva er målet for handlingen etter samtalen? } Sikrer at veileder og veisøker har samme forståelse av hva som er hensikten eller ønsket for veisøker. 16

17 } Å sørge for at flere relevante perspektiver blir belyst For eksempel fra elevens perspektiv, foreldrene etc. } Å sikre at essensielt viktige perspektiv har blitt belyst For eksempel opprettholde faktorer som bidrar til bråk og uro. } Identifisere og fremheve hva som fungerer godt } Understøtte et realistisk håp fremfor overpositivitet. 17

18 } To monotone hovedmønstre: Overbetoning av lukkede spørsmål Mangel på oppfølgende spørsmål ift vesentlige forhold. } Hva tenker du om.? } Hva tror du er grunnen til? } Hva tror du vil skje dersom du? } Når han gjør hva tenker du da? } Hva tror du er grunnen til at du tenker slik? } Hvordan vil du beskrive? } Hvilke andre måter kan du.? 18

19 } To hovedmønstre: Svak eller manglende styring (syklubb ) Sterk mekanisk styring } Mål, tid, deltakere, fordeling av ordet, presis start og slutt. } Være mer tålmodig, empatisk og lyttende, til forskjell fra høyt tempo og manglende støtte. } Stille mer åpne spørsmål i motsetning til lukkede og ledende spørsmål. } Gi tid, våg å vente. 19

20 } Være presis og klar når du stiller spørsmål, } Unngå mange spørsmål på en gang, uklare formuleringer } Sikre en rimelig felles fortolkning av nøkkelbegreper som er viktige for veiledningen } Eksempler Tydelig struktur Forutsigbarhet Klare rammer Faste rutiner Etc } Posisjonering en metafor hentet fra militær strategi/markedsføring. } Hvordan posisjonerer man seg som veileder? Ekspert - nøytral } Hvordan posisjonerer veisøker seg? Mestrende ikke mestrende 40 20

21 1. Metakommunisere mer aktivt 2. Klargjøre mål 3. Sikre essensiell og flersidig perspektivbelysning 4. Styrke veisøker og understøtte realistisk håp 5. Stille mer hensiktsmessige og varierte spørsmål 6. Sikre hensiktsmessig struktur og fokus 7. Stille seg mer åpen for VS s fortelling 8. Kommunisere klarere 9. Klargjøre eller endre roller/posisjonering 21

22 43 22

23 } Utvikling av egen kompetanse handler om to grunnleggende forhold: 1. Aktivere kompetanse som du har, men ikke bruker eller ikke bruker nok 2. Tilegnelse og bruk av ny kompetanse Ferdigheter er en viktig del av lærerens kompetanse (Thomas Nordahl) Se nt er fo r pr ak sis re tte t ut da nn in gs fo rs kn in g } Need: Det må være et høyt samsvar mellom opplevd behov og den faktiske endringen. } Clarity: Det må være stor grad av klarhet i det som skal gjøres. Klarhet innebærer å få tak i kjernekomponentene og hvordan disse skal gjennomføres

24 } Complexity: Endringsarbeid er sterkt preget av kompleksitet. Skal man lykkes må man mestre denne kompleksiteten. } Quality and practicality: Det må være gjennomførbart 47 } Et vellykket utviklingsarbeid avhenger 25% av innhold og 75% av godt implementeringsarbeid. (Fullan, 2005). } Culture eats strategy for breakfast Peter Drucker } Er det tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre endringsarbeidet? 48 24

25 } Hvordan overføre ny kunnskap til bedre praksis? } A review of research carried out by Joyce and Showers shows that the traditional model of staff training has no effect on the classroom practice of the participants B Showers et al 'Synthesis of research on staff development' Educational Leadership (Nov 1987) Dahl & Hansen 2011 } Teori (kunnskap): forklar og gi rasjonale for den nye måten å gjøre det på } Demonstrasjon: Vis/modeller hvordan det kan gjøres i praksis } Øvelse (praktisere): la lærerne prøve den nye måten å gjøre det på } Tilbakemelding: gi lærerne tilbakemelding på sine førsøk på å gjøre det på den nye måten } Coaching/veiledning: hjelp lærerne å finne ut hvordan de skal jobbe for å forbedre sine forsøk på å gjøre det på den nye måten Dahl & Hansen

26 51 Resultat Resultat Resultat Komponenter Kunnskap Ferdigheter Overføring til praksis Teori/ Kunnskap Demonstrasjon Praksis (øvelse) Tilbakemel ding og Coaching Dahl & Hansen Joyce 2011 & Showers,

27 } 2 timers kurs i Den gode time } 2 timers arbeidsøkt med fokus på kjennetegn på gode timer. } Lærere prøver ut i klasserommet og reflekterer sammen på team } Lærere gir hverandre tilbakemeldinger i klasserommet 53 } Ved oppstart av timer? } Gjennomføring? } Ved avslutning av timer? } Gjennom samhandling og tilbakemeldinger til elever, både faglig og sosialt? } Når forstyrrende atferd må korrigeres? 54 27

28 } Råd og veiledning om implementering av forbedrede lærerstrategier } A blame-free culture : forsøk hvor lærer ikke lykkes tas lett på og ses på som uunngåelige, og som verdifulle læringsmuligheter Dahl & Hansen 2011 } What the teacher THINKS about teaching determines what the teacher does when teaching } Teachers are likely to keep and use new strategies and concepts if they receive COACHING } Competent teachers with high SELF-ESTEEM usually benefit more from training } Initial enthusiasm for training is reassuring to the organisers but has relatively little influence upon learning } What does matter is the TRAINING DESIGN not where it's done or who does it Dahl & Hansen

29 } I hvilken grad kan dere bruke disse fem elementene i utviklingsarbeid sammen med skoler/barnehager? 57 KONTAKT: kah@haugnett.no 58 29