Barnehage Tverrfaglig prosjekt 3-6 år 2013 INDIANERNE KOMMER!

Like dokumenter
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

SIRKUS BANANAS. Båsmobakken barnehage KORT OM PROSJEKTET RAMMEFAKTORER

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

MÅNEDSBREV FOR OKTOBER, DRØMMEHAGEN 2016

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

PERIODEPLAN FOR KREKLING

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Progresjonsplan fagområder

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

ÅRSPLAN FOR KREKLING

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Månedsbrev for januar på Toddlerne

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Den fjerde uken er turuke, der hver gruppe har en fast turdag. På disse turene vil vi utforske nærmiljøet.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER

Plan for Sønnavind

Hei alle sammen. Prosjekt

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Årsplan Gimsøy barnehage

MÅNEDSPLAN FOR MARS 2015 HJØRNETANNA

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Kropp, bevegelse og helse

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Kommunikasjon, språk og tekst

JEG KAN! " PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR

Plan for Vestavind høsten/vår

PERIODEPLAN FOR KREKLING

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

" JEG KAN! " PERIODE:VÅR Januar, Februar, Mars, April, Mai.

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

ÅRSPLAN SiO BARNEHAGE BAMSEBO

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Progresjonsplan Trollungene

Hei alle sammen. Prosjekt

Årsplan Trygghet og glede hver dag!

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

BJØRNENYTT JANUAR 2014

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

Prosjekt. Hei alle sammen

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

HAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur

Kommunikasjon Språk Tekst

Året rundt. Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon. 1. august 18.november: Nye vennskap

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai MÅL: Skogen som læringsarena

Barna på Humor tok spikkesertifikat 1.november 2011 På lang, lang rekke mot livslang læring.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Gips gir planetene litt tekstur

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Barnehage Drama 1-6 år 2014 TROLLFJELL HER NORD

Våren. Elvland naturbarnehage

Årsplan for 2013/2014

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende

Månedsbrev for februar på Toddlerne

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

MÅNEDSRAPPORT MAI FOR REGNBUEN

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Månedsbrev januar og februar for Småbarnsfløyen

Månedsbrev desember for Småbarnsfløyen

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for

- et godt sted å være - et godt sted å lære

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

MÅNEDSPLAN OKTOBER 2019

Månedsrapport for februar

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

Årsplan Barnehage Avd.Gul.

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede

Månedens sang: Ai, ai, ai, Peter er her. Vi tar hverandres hender Lille Petter edderkopp Om jeg er liten eller stor

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, APRIL, Hei alle sammen!

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Halvårsplan for Trestubben, Maurtuå og Steinrøysa. Høst 2017

- et godt sted å være - et godt sted å lære

PERIODEPLAN Avdeling: Spurven

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Transkript:

Qmarkå FUS barnehage INDIANERNE KOMMER! KORT OM PROSJEKTET I barnehagen ble barna malt i ansiktet fra tid til annen. En ting som både gutter og jenter ville være var indianer! Personalet identifiserte flere verdier som barnehagen delte med indianerne og som de ville formidle til barna: Vern og respekt for natur, en kreativitet som bruker alt som finnes i naturen og et rikt, skapende miljø som berører alle sansene. Personalet ville gi barna så mange estetiske opplevelser som mulig ved å bruke flere teknikker og ulike materialer. 1/6

FORANKRING I RAMMEPLAN Kapittel 3: Barnehagens formål og innhold, Barnehagen skal ivareta barnas behov for lek Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling. Barnehagen skal inspirere til og gi rom for ulike typer lek både ute og inne. Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek alene og sammen med andre (s.20). Barnehagens fagområder er sett i sammenheng, og alle områdene er brukt i prosjektet i ulik grad. Her kan trekkes fram «Kommunikasjon, språk og tekst» gjennom litteratur og fortellinger, «Kropp, bevegelse, mat og helse» gjennom lek og dans, «Kunst, kultur og kreativitet» gjennom formingsaktiviteter, «Natur, miljø og teknologi» og «Etikk, religion og filosofi» gjennom kunnskap og respekt for naturen, «Nærmiljø og samfunn» med å bruke turområder i prosjekt og «Antall, rom og form» med å planlegge og bygge en «landsby» i skogen. 2/6

BAKGRUNN FOR PROSJEKTET I barnehagen malte vi barna i ansiktet fra tid til annen. Jentene ville stort sett være prinsesser og «Hello Kitty» mens guttene ville være superhelter. Men en ting som både gutter og jenter ville være var indianer! Selv om guttene og jentene hadde forskjellige fortolkninger av hva en indianer holder på med, var det en felles interesse som vi voksne så at vi kunne bruke videre. Vi identifiserte flere verdier som barnehagen delte med indianerne og som vi ville formidle til barna: Vern og respekt for natur Et øye for detaljer; indianere brukte alt som de fant i naturen og mange av ritualene er basert på observasjoner av dyr eller natur En glede av å være ute Bruk av sang og dans for å skape stemning og markere viktige handlinger Indianer var et så vidt tema at det var mulig å dra fram det barna ville. Prosjektet var et eventyr for både voksne og barn. Vi har brukt indianer som inspirasjon fordi indianere er et veldig bredt tema som fungerer mer som en ramme enn et prosjekt hvor vi skal lære barn om indianerne og herme etter det de gjorde. Indianere er brukt som inspirasjon og en arbeidsmåte som kan frigjøre barnas inntrykk og utløse deres kreativitet. MÅL FOR PROSJEKTET Vi ville gi barna så mange estetiske opplevelser som mulig ved å bruke flere teknikker og ulike materialer. Dermed kunne barnet finne den uttrykksformen som passet best til barnet selv. Vi ville gjøre ting som var litt utradisjonelle og ikke en gjentakelse av hva de har gjort før i barnehagen. Vi ville stole på barna og vise dem tillit med bruk av verktøy som er sett på som farlig og voksent. Vi ville bruke hele barnet i prosjektet. Det skulle ikke bare handle om forming, musikk, kunst, fysiske utfordringer eller formidling av fakta; men av alle disse ting og mer. Vi ville bruke barns medvirkning for å fremme deres kreativitet for at de kunne finne fram ting som de syns er interessante og kjekke. De voksne er til stede for å støtte, veilede og ha det gøy. Vi ville skape magiske øyeblikk, med kostymer, musikk og aktiviteter som barna kommer til å huske og å snakke om i framtiden. Vi ville være lekende, lærende voksne som utfordrer oss selv og lærer sammen med barna. 3/6

GJENNOMFØRING Lek med leire Planen var klar. For første gang hadde barnehagen kjøpt inn ekte leire og barna skulle få lov å lage det de ville; lekefigurer, skåler, kopper eller bare nyte den nye opplevelsen med et nytt materiell. Alt gikk veldig bra, noen av ungene syntes at det var veldig kjekt å lage pølser med leire og sette dem opp på hverandre for å lage en kopp, som de voksne hadde vist, mens andre plasket med våt leire og lagte pizza. Som med så mye annet var prosessen mye viktigere enn resultatet. Brenneovn Etter at barna var ferdig å forme leiren, snakket vi litt sammen om hva som skulle skje videre. Det er en ungdomsskole i nabolaget med egen brenneovn og de voksne hadde planlagt å bruke den for å brenne barnas arbeid. Hva gjorde indianerne? spurte en fireåring. De voksne var ikke helt sikre, men de trodde at indianerne lagte et slags bål i et hull. Vi husket hvor gøy det var å lage bål i skogen og vi begynte å tenke. Kan vi brenne leiren slik som indianerne gjorde? Sammen med barna gikk vi på nettet og vi bestemte oss for å prøve. Rett utenfor barnehagen begynte vi å grave et hull, og det tok noen dager og så måtte vi vente på at regnet skulle stoppe og vinden slutte å blåse. Endelig kom dagen. Vi hev inn papp, sagspon, kull og ved i hullet. Til slutt plasserte vi arbeidet vårt og tente på bålet. Bålet brant hele dagen og barna kunne se på det fra innsiden av barnehagens gjerde. Neste dag gravde vi ut arbeidet. Produktene var svarte, men de fleste var hele og klar til bruk! Det var en stor suksess og noe som barn og voksne snakket om i flere dager. 4/6

Indianerskog Som indianere ville vi være ute så mye som mulig. Det var flere muligheter for valg av indianerskog, men til slutt fant vi en lite brukt skog som var 5 minutts tur fra barnehagen. Den var liten, men den var vår! Her hadde vi samlinger, her lekte vi, her bygget vi hva de voksne trodde skulle være en bolig, men ungene gjorde om til et fengsel! Vi kunne tenne bål, finne bær, pinner og steiner for å lage bilder med og klatre og springe i skogen vår. Den var en perfekt arena for å jobbe med verktøy som hammer, sag og drill. Ungene fikk glede av å bruke farlige verktøy og til slutt laget vi et fengsel som barna kunne leke i og vite at de hadde laget selv. Skattejakt! Vi brukte naturen for å lage kunst og for å leke. Ungene lette etter bær, pinner og steiner. Litt senere i prosjektet lagte vi pannebånd til alle barna og de fikk en kunstig fjær hver for å vise at de var ekte indianere. Barna lette etter ekte fjær å ha i pannebåndene sine og hver tur tok dobbelt så lang tid fordi alle barna var så mye mer oppmerksom på ting som lå på bakken. Vi fant fjær, sopp og søppel som gamle billetter og sjokoladepapir. Etter hvert funn sa barna Se hva jeg har funnet eller det kan vi bruke som. Vi begynte å se muligheter i vanlige ting som vi nesten ikke hadde lagt merke til før. Vi lagte fine bilder med blad, stein og pinner. Vi også gikk på skattejakt med indianertegn laget av pinner og stein. Etter en voksen planlagt skattejakt, begynte barna å lage flere for seg selv. 5/6

Musikk og dans Musikk og dans var veldig viktig for indianerne og det var viktig for oss også! Musikk og dans gjør det mye lettere å sette seg inn i en rolle. Vi bruker hørsel, vestibularsansen og taktilsansen for å føle musikken. Vi tok en tur til biblioteket for å finne indianermusikk noen syntes at det var litt skummelt første gang vi hørte på det. Vi fikk tak i 3 djember som er afrikanske trommer, men som fungerer like godt som indianertrommer! Alle fikk spille trommene og danset til musikk inspirert av det vi hadde hørt på CD-ene og på musikalen Hiawatha. Noen barn fikk også framføre indianersanger foran hele barnehagen under en fellessamling. 6/6