Rapprt 2011 TJENESTEUTVIKLINGEN TIL MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE MED BEHOV FOR LANGVARIGE OG KOORDINERTE TJENESTER
Strategiplan 2012-2020 1 INNLEDNING... 3 2 BAKGRUNN FOR SAKEN... 4 2.1 KOMMUNALE PLANER OG FØRINGER... 4 2.2 NASJONALE PLANER... 5 3 LOVVERKET... 7 3.1 LOV OM KOMMUNEHELSETJENESTEN... 8 3.2 LOV OM SOSIALE TJENESTER... 8 3.3 NY LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER M.M. (HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN)... 8 4 MÅLGRUPPE... 9 4.1 UTVIKLINGSHEMMEDE... 9 4.2 UTVIKLINGSFORSTYRRELSER... 10 4.3 UNGE FYSISK FUNKSJONSHEMMEDE... 10 5 TALL OG FAKTA... 11 GENERELT... 11 5.1 STATUS 2011/PROGNOSE 2012... 11 5.2 SAMMENDRAG... 13 6 TJENESTEUTVIKLING 2012-2022... 13 6.1 TJENESTEPROFIL... 13 6.2 TJENESTER... 15 7 TOMTER... 18 7.1 GENERELT... 18 8 ANBEFALINGER... 21
Strategiplan 2012-2020 1 Innledning Kmmunens tjenestetilbud er grunnmuren i alt arbeid til barn, unge g vksne med nedsatt funksjnsevne g deres familier. Kmmunen skal sørge fr nødvendige helse- g msrgstjenester; et ansvar sm innebærer tiltak i frm av aktiv behandling g pptrening, pplæring g veiledning til freldrene, samt bistand knyttet til ulike frmer fr tilrettelegging. I tillegg kmmer viktige kmmunale tjenester sm ulike frmer fr praktisk bistand, brukerstyrt persnlig assistanse, avlastning, støttekntakt, msrgsbliger, miljøarbeidertjeneste, aktivitet g arbeid g transprt. En velfungerende kmmunal helse- g msrgstjeneste er helt avgjørende fr at mennesker med funksjnsnedsettelser skal sikres likeverdige tjenester. Et viktig kvalitetsaspekt er at tjenestene må ha riktig kapasitet i frhld til behvene g at helhetstenkning legges til grunn i all planlegging g dimensjnering av tjenestetilbudet. Et barn med funksjnsnedsettelse gir freldre ekstra utfrdringer i møte med barnehage, skle eller hjelpeinnstanser i kmmunen. Et gdt system fr tidlig utredning, ppfølging, gd sammenheng mellm barnehage g skle g samhandling mellm ulike hjelpeinnstanser er viktig fr at freldre skal ppleve at barnets behv ivaretas. Alle barn har rett til barnehageplass g utdanning; g spesialpedaggisk hjelp når det er behv fr det. Når barn parallelt med dette har behv fr helse g ssialtjenester fra kmmunen krever det høy bevissthet g kunnskap g et utstrakt ansvar fr samhandling g krdinering av de ulike tjenestene slik at barnet g familien pplever en dør inn til de kmmunale tjenestene. Det første møtet g den videre samhandlingen med det kmmunale hjelpeapparatet må gi freldrene nødvendig trygghet g kunnskap slik at kmmunen ppleves sm en gd å likeverdig samarbeidspartner. Det er nå gått 6 år siden plan fr funksjnshemmede ble vedtatt av Kmmunestyret. I den periden er det bygget ut 21 msrgsbliger g ytterligere 32 er vedtatt utbygget. Avlastningstilbudet har økt sin kapasitet med 3,5 plasser. Det er satt fkus på samrdning av tjenester til barn g unge ved å etablere en barne- g familieenhet. Frtsatt er det utfrdringer sm må løses i tjenestetilbudet til denne målgruppen, ne blant annet ventelisten til msrgsbliger indikerer. Erfaringen viser at det er svært viktig å være tidlig ute med planlegging g utbygging av msrgsbliger slik at det nødvendige antallet bliger er tilgjengelig når unge vksne g vksne er i behv av å flytte ut fra freldrehjemmet. Lykkes vi med en slik sirkulasjn i tjenesten vil det være med på å frigjøre ressurser til frebyggende tiltak sm støttekntakt g avlastning til de yngste barna. En slik tjenesteprfil bidrar til kntinuitet g frutsigbarhet fr familiene sm kan planlegge langsiktig g legge pp til et livsløp fr barnet sm både er realistisk g tilpasset skiftende behv. I dag er det 95 barn g unge i målgruppen innenfr aldersgruppene 6 til 15 år. Denne kunnskapen gir kmmunen en unik mulighet til å tenke langsiktig g allerede nå tilrettelegge fr tidlig innsatsen i frm av avlastning g støttekntakt. Rett tilbud til rett tid kan utsette ressurskrevende msrgstjenester. Asker Juni 2011
2 Bakgrunn fr saken I Handlingsprgrammet 2010 2013 vedtk kmmunestyret følgende verbalvedtak: Kmmunestyret ber rådmannen utrede en fremskrivning av behvet fr tjenester til persner med funksjnshemninger under 67 år. Omfang g behv innen dette tjenestemrådet synes å være økende, g det trengs en trendanalyse, med tanke på behv fr avlastning, aktiviteter, persnlige assistenter, spesielt tilrettelagte bliger. Rådmannen følger pp saken med denne rapprten. Rapprten følger sm vedlegg til sak til behandling i kmité helse g msrg g Kmmunestyret høsten 2011. 2.1 Kmmunale planer g føringer Samrdning g helhetstenkning har hatt strt fkus i utviklingen av tjenester til funksjnshemmede de siste årene. SAFT-prsjektet førte til etablering av en ny barne- g familieenhet (BFE) fra 2011. Hvedfkus fr BFE er samrdning g tidlig innsats g med en dør inn til tjenestene. Barnehage, skle g avlastning er i dag gde læringsarenaer g viktige innsatsfaktrer fr det funksjnshemmede barnet g deres familier. Gde lærings- g fagmiljøer, felles tilnærming til metder fr trening g pplæring er en viktig målsetting i alt arbeidet til funksjnshemmede barn g unge. Asker har lang erfaring med tett samhandling mellm hjem, barnehage/skle g avlastning blant annet fr å ptimaliseres ressurs- g faginnsatsen til beste fr barnet. 2.1.1 Plan fr Funksjnshemmede 2006-2016 I 2006 vedtk Kmmunestyret plan fr funksjnshemmede 2006-2016. Det ble vedtatt at planen skulle rulleres etter 4 år. Planen fra 2006 er svært mfattende på tiltakssiden; det ble satt mange mål fr de ulike tjenestene. Et fkusmråde i planen var samhandling g samrdning av tjenester. SAFT - prsjektet (Samrdning av tjenester til barn g unge) g etableringen av en barne- g familieenhet fra 1.1.2011 er et tiltak sm blant annet skal bidra til gde løsninger med fkus på samrdning. Et annet tiltak i planen var å bygge ut antall msrgsbliger. Dette ble fulgt pp i 2006 ved å etablere 21 leiligheter i Bndihagen. Avlastningstilbudet økte kapasiteten med 3,5 døgnplasser i 2010. Tilbudet ble på det tidspunktet gitt på flere steder i kmmunen g det var behv fr å samlkalisere tilbudet. Hensikten var å få etablert et større fagmiljø samt å få bedre tilpassede lkaler. Tidligere Bndi sykehjem ble rehabilitert til frmålet g i dag et det ttalt 20 avlastningsplasser frdelt på Bndi g Engløkka. 4
2.1.2 Hp 2011-2014 Kmmunestyret vedtk i HP 2011-2014 utbygging med ttalt 32 msrgsbliger g et aktivitetssenter med 12 plasser til målgruppen på Brgen (Brgenbråten g Brgenfaret). Omsrgsbligene frventes ferdigstilt i periden 2012-2014. Videre ble det i samme HP lagt inn en prgnse fr fremtidige investeringsbehv i nye msrgsbliger til målgruppen fra 2015; ttalt med 170 mill. kr. Av ttalbeløpet er 20 mill kr. avsatt til yngre fysisk funksjnshemmede. Tjenesten ble ytterligere styrket med 10,5 mill kr. i frbindelse med halvårsrapprten i 2011. 2.1.3 Dialgmøter 2011 Kmité helse g msrg gjennmførte våren 2011 dialgmøter med brukerrådene innenfr helse g ssialtjenesten. Innspillene ga grunnlaget fr de plitiske pririteringene sm legges til grunn fr det videre arbeidet med HP 2012-2015. (Handlingsprgrammet). Følgende pririteringer er vedtatt av kmité Helse g msrg: Utviklingshemmede avlastning: Akutt bedre kapasiteten i avlastningstilbudet, herunder avlastningspphld g Etter Skle Tilbud (EST) Utviklingshemmede msrgsbliger: Frsere bligutbyggingen 2.2 Nasjnale planer 2.2.1 Handlingsplan fr habilitering av barn g unge 09/2009 Helsedirektratet har utarbeidet en handlingsplan fr habilitering av barn, unge g unge vksne pp til 26 år. Planen er utgitt med målsettingen m å styrke helse- g msrgstjenestens innsats fr barn g unge med funksjnsnedsettelser. Planen presenterer ulike tiltak innen fr seks mråder: Kapasitet g tilgjengelighet av helse g msrgstjenester Samhandling tiltak fr et mer samrdnet g helhetlig tjenestetilbud Behvs- g virksmhetsdata Faglig kvalitet Kmpetanse Finansiering Samlet sett innehlder handlingsplanen 24 ulike tiltak sm Helsedirektratet vil følge pp i årene framver. Helsedirektratet frutsetter at kmmunen, de reginale helsfretakene g helsemyndighetene må løfte fram g priritere habiliteringsinnsatsen til barn g unge i sine budsjettprsesser. Asker kmmune har et nært samarbeid med Habiliteringsavdelingen ved Sykehuset Buskerud HF. Avdelingen tilbyr spesialiserte helsetjenester innen habilitering til barn, ungdm g vksne med medfødte g tidlig ervervede sammensatte funksjnshemminger. 5
2.2.2 Bedre samrdning av tjenester til utsatte barn g unge - NOU 2009:2 NOU 2009:22 belyste behvet fr bedre samrdning g krdinering av tjenester til utsatte barn g unge. I frslag til tiltak ble det satt fkus blant annet på viktigheten av bruk av individuell plan (IP) g mttakers rett til å få ppnevnt en persnlig krdinatr. En dør inn til tjenestene ble i den sammenheng sett på sm et viktig virkemiddel. Kmmunestyret i Asker sluttet seg blant annet til dette da de avga sin høringsuttalelse 31.8.2010. 2.2.3 Læring g fellesskap - Strtingsmelding 18 (2010-2011) Meldingen bygger på tre strategier fr å vise utfrdringene g frbedringene i utdanningssystemets evne til å møte mangfldet av barn, unge g vksne med behv fr særskilt hjelp å støtte i sin læring g utvikling: Fange pp følge pp Barnehagen g sklen skal bli bedre til å fange pp g følge pp dem sm trenger hjelp g støtte. Gde læringsmiljøer skal stimulere elevenes mtivasjn g arbeidsinnsats. Skler må bli mer bevisst på spesialundervisningens mål, varighet g resultater. Barnehagens innhld må frmidles på en måte sm gjør at ulike barn kan delta på ulike måter, ut fra egne interesser, kmpetanser g utviklingsnivå. Målrettet kmpetanse styrket læringsutbytte Etter hvert sm utdanningssystemet har blitt mer tilgjengelig fr alle, har mangfldet av behv g egenskaper blant barn g unge gitt barnehagen g grunnpplæringen nye utfrdringer. Det har endret kravene til førsklelærere g læreres kmpetanse. Dersm barnehagen g sklen skal klare å møte mangfldet av barn g unges egenskaper g behv, er det nødvendig med mer spesialisert g målrettet kmpetanse. Det skal bygges et lag rundt læreren blant annet ved at PP-tjenesten kmmer tettere på g at assistenter skal brukes riktig. Samarbeid g samrdning bedre gjennmføring Samarbeidet med freldre til barn med behv fr særskilt hjelp g støtte skal bli bedre gjennm infrmasjn g samrdning. Freldre skal ikke selv måtte krdinere tjenester til sine egne barn, g de ulike tjenestene skal ikke ppleves sm «del-tjenester». I meldingen freslås det blant annet å innføre bestemmelser i barnehagelven g pplæringslven sm presiserer at barnehagen g sklen skal delta i samarbeid m utarbeiding g ppfølging av tiltak g mål i individuell plan. Barne- g familieenheten i Asker kmmune samhandler med barnehager g skler når individuell plan utarbeides. 2.2.4 Samhandlingsrefrmen Strtingsmelding nr.47. (2008-2009) Samhandlingsrefrmen vektlegger tidlig innsats g tverrsektrielt samarbeid. Barnehager g skler er i den sammenheng viktige arenaer fr et tidlig lærings- g utviklingsmiljø. Det freslås en lvpålagt plikt til å sørge fr at brukere med behv fr krdinerte helse g msrgstjenester får én persn sm kntaktpersn i tjenestene. Dette er fulgt pp i frslaget til ny lv m kmmunale helse g msrgstjenester. Krdinatrrllen skal, sm i dag, innebære at vedkmmende skal være kntaktpersn g ha et hvedansvar fr å følge pp innspill fra tjenestemttaker g pårørende. 6
2.2.5 Nasjnal helse g msrgsplan Strtingsmelding nr. 16. (2010-2011) I innledningen til planen legges det vekt på at det er det ffentliges ansvar å sikre nødvendige helse g msrgstjenester. Alle skal ha et likeverdig tilbud m helsetjenester, uavhengig den enkeltes livssituasjn. Det skal være helhet g sammenheng i tjenestetilbudet sm skal kjennetegnes ved gd kvalitet, høy pasientsikkerhet g tilpasset den enkelte bruker. Det skal videre blant annet legges vekt på habilitering, tiltak rettet mt persner med medfødte eller tidlig ervervete tilstander. Habilitering fregår både i spesialisthelsetjenesten g i kmmunen. Spesialisthelsetjenesten skal sørge fr nødvendig undersøkelse g utredning av pasienter med behv fr habilitering, samt trening g ppøving av funksjn sm krever spesialisert tilrettelegging, veiledning g intensiv trening. 3 Lvverket Kmmunen har etter Ssialtjenestelven plikt til å gi tjenester til persner sm ikke kan dra msrg fr seg selv eller sm er avhengig av praktisk g persnlig hjelp til å greie dagliglivets gjøremål. Persner sm er i en slik situasjn, har rett til kmmunale tjenester. Tjenestene skal tilpasses brukeren, ikke mvendt. Lv m ssiale tjenester, sm trådte i kraft i 1993, lvfestet tjenestemttakernes rettigheter g stiller krav til saksbehandling g beslutningsprsesser i frvaltningen. I 1999 trådte ssialtjenestelvens kapittel 6A m tvang g makt i kraft sm en midlertidig bestemmelse, g ble i 2004 permanent regelverk under lvens kapittel 4A m rettsikkerhet ved bruk av tvang g makt verfr persner med utviklingshemming. Vedtakskntret er det frvaltningsrganet i kmmunen sm ivaretar tildeling av pleie g msrgstjenester. Med pleie g msrgstjenester etter lvverket menes: (Listen er ikke uttømmende) Hjemmesykepleie Sykehjem eller bfrm med heldøgns msrg g pleie Praktisk bistand g pplæring Brukerstyrt persnlig assistanse - BPA Omsrgslønn Avlastningstiltak Støttekntakt Plass i institusjn eller blig med heldøgns tjenester. Avgjørelser m tildeling av pleie g msrgstjenester regnes sm enkeltvedtak g det stilles strenge frmkrav til saksbehandlingen. Saksbehandlingen skal blant annet ta stilling til m søkeren fyller vilkårene fr å få hjelp. Avgjørelsen skal skje på bakgrunn av en individuell vurdering g et helse- g ssialfaglig skjønn. Dersm vilkåret fr å få en tjeneste er ppfylt må saksbehandler ta stilling til hvilket mfang av tjenester sm skal settes inn fr å dekke det nødvendige behvet. Et bærende prinsipp fr tjenesten er at vedtak fattes på bakgrunn av lver, regler, kmmunale retningslinjer, faglig skjønn g øknmiske rammer. Utmåling av tjenestebehvet kan frt kmme i knflikt med retten til en individuell vurdering g tilpasset hjelp ut fra den enkeltes behv. Kmmunen har utarbeidet kriterier, men disse kan ikke erstatte det faglige skjønnet i den enkelte sak. Samhandling med utførerne i saksbehandlingsprsessen er helt avgjørende fr et gdt resultat. 7
3.1 Lv m kmmunehelsetjenesten Alle har rett til helsehjelp i den kmmunen de br eller midlertidig pphlder seg i. Frvaltningslven gjelder ikke fr vedtak m helsetjenester, med unntak av vedtak m hjemmesykepleie g vedtak m tildeling eller brtfall av plass i sykehjem eller bfrm fr heldøgns msrg. Den sm søker helsehjelp, kan påklage avgjørelsen til det rgan kmmunestyret bestemmer. I Asker kmmune er dette klient g klageutvalget. Går avgjørelsen klager i mt eller avises klagen, kan det klages til Fylkesmannen (Helsetilsynet). 3.2 Lv m ssiale tjenester Vedtak etter ssialhelsetjenestelven følger frvaltningslven. Det er egne regler fr vedtak med hjemmel i lvens kapittel 4A, m bruk av tvang g makt verfr enkelte persner med psykisk utviklingshemming. Her er vedtaksmyndigheten i lven lagt direkte til den sm har det daglige ansvaret fr tjenesten, eller dersm det ikke er tid til dette, av tjenesteyteren. Vedtak i medhld av 4A-5 treffes av den sm har det verrdnede faglige ansvaret fr tjenesten. Dette er rådmannen, eller den rådmannen har delegert myndigheten til. Myndigheten er delegert til kmmuneverlege 3 i Asker. Fylkesmannen skal verprøve disse vedtakene. 3.3 Ny lv m kmmunale helse- g msrgstjenester m.m. (Helse- g msrgstjenestelven) Ny lv m kmmunale helse- g msrgstjenester ble vedtatt av Strtinget i juni 2011. Lven erstatter kmmunehelsetjenestelven g ssialtjenestelven. Lven trer i kraft 1.1.2012. Lven tydeliggjør kmmunenes verrdnede ansvar fr helse- g msrgstjenester, men uten at kmmunen samtidig pålegges bestemte måter å rganisere tjenestene på. Kmmunens plikter videreføres, men pliktene freslås utfrmet mer verrdnet g prfesjnsnøytralt. Skillet mellm helsetjenester g msrgstjenester ppheves g erstattes med en felles helse- g msrgstjeneste med felles regelverk, herunder felles klage- g tilsynsinnstans. Pasient- g brukerrettigheter knyttet til kmmunale helse- g msrgstjenester videreføres, men de samles i pasientrettighetslven. Det vil medføre at rettighetene blir mer entydige g helhetlige fr pasientene g brukerne. 8
4 Målgruppe Målgruppen fr denne rapprten er barn, unge g vksne pp til 67 år sm på grunn av medfødt eller ervervet funksjnsnedsettelse eller på grunn av krnisk sykdm har behv fr langvarige g sammensatte tjenester fra kmmunen. Det kan være mange ulike årsaker til funksjnsnedsettelsen: fr tidlig fødte barn med nevrlgiske funksjnshemninger, medfødte misdannelser, sykdmmer eller utviklingsavvik, skader i mrs liv eller rundt fødselen, alvrlige ulykker i løpet av ppveksten, alvrlige nevrpsykiatriske utviklingsfrstyrrelser eller psykiske lidelser sm medfører varige funksjnsnedsettelser. Diagnstikk g utredninger gjennmføres i spesialisthelsetjenesten mens tiltak g tjenester blir gjennmført i kmmunen g fregår i str grad på de vanlige arenaene hvr barn ungdm g vksne pphlder seg. I hjemmet, i barnehagen, på sklen, i avlastningen, i barnebligen, i msrgbligen, på aktivitets- eller arbeidssentret. I denne planen er målgruppen delt inn i tre hvedgrupper: Utviklingshemmede Utviklingsfrstyrrelser Unge fysisk funksjnshemmede 4.1 Utviklingshemmede Utviklingshemmede utgjør en str andel av målgruppen sm rapprten mhandler. Fr 20 år siden ble HVPU-refrmen eller ansvarsrefrmen vedtatt. Hvedinnhldet i refrmen var at mennesker med utviklingshemming har rett til et selvstendig liv g til å være en del av samfunnet sammen med andre. Utviklingshemmede skal gså ha de samme valgmulighetene sm andre g skal ikke diskrimineres. Høsten 2010 vedtk Barne- likestillings- g inkluderingsdepartementet infrmasjns- g utviklingsprgrammet: Mennesker med utviklingshemming skal heller ikke diskrimineres! Prgrammet gjelder fr periden 2010-2013 g setter fkus på mråder sm det frtsatt må være knyttet høy bevissthet rundt. Spesielt nevnes: Selvbestemmelse g brukerinnflytelse Muligheten til å leve g b selvstendig g ha en aktiv å meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. 9
Hvert år rapprter kmmunen til Helsedirektratet på hvr mange persner med utviklingshemming ver 16 år sm mttar tjenester fra kmmunen etter Ssialtjenestelven g/eller Kmmunehelsetjenestelven. Fra 2011 var det ikke lenger krav m rapprtering på antall barn under 16 år med utviklingshemming. Rapprteringen danner grunnlaget fr tildeling av rammetilskudd til kmmunene. Tall på persner med utviklingshemming innrapprtert til Helsedirektratet: Aldersgrupper Pr. 1.januar 2008 Pr. 1. januar 2009 Pr. 1. januar 2010 Pr. 1. januar 2011 Under 16 år 59 50 52 Over 16 år 127 133 130 Ingen rapprteringsplikt 139 Ttalt 186 183 182 4.2 Utviklingsfrstyrrelser Barn g unge med sammensatte nevrpsykiatriske tilstander sm ADHD, Turette syndrm, Asperger syndrm m. flere mfattes gså av denne planen. I dag er det ca. 25 barn g unge i denne målgruppen sm mest sannsynlig vil ha et behv fr langvarige g krdinerte tjenester fra kmmunen. Det er fte vanskelig å frutsi hvrdan barn g unge i denne målgruppen vil utvikle seg frdi det i str grad vil være avhengig av m det settes inn riktige tiltak i rett tid. Med tilrettelagte miljøterapeutiske tiltak vil flere klare seg relativt selvstendig etter hvert, mens nen vil ha strt behv fr ppfølging gså i vksen alder. 4.3 Unge fysisk funksjnshemmede De aller fleste med fysisk funksjnshemning hvr kgnitiv svikt ikke er en del av sykdmsbildet, klarer å b hjemme i sin egen tilrettelagte blig. I den grad man trenger hjelp i dagliglivet bistår kmmunen med hjemmesykepleie g/eller praktisk bistand. Der den funksjnshemmede selv kan påta seg rllen sm arbeidsleder, g pplæring av assistenter, kan brukerstyrt persnlig assistent (BPA) tildeles. BPA er en alternativ måte å rganisere praktisk bistand på g selvstendiggjør den funksjnshemmede i frhld til den hjelp han/hun trenger. De fleste i denne målgruppen br i egen eid eller leid tilrettelagt blig. Her har gså kmmunen, via Husbanken, diverse øknmiske tilskuddsrdninger. I dag er det i underkant av 10 persner i denne målgruppen sm er i behv av en msrgsblig med heldøgnsbemanning. Pr i dag har Asker kmmune ikke et tilrettelagt btilbud til denne gruppa. Denne gruppen er en priritert målgruppe i Bligssial Handlingsplan 2010-2013. 10
5 Tall g fakta Generelt Tallmaterialet sm benyttes sm grunnlag fr å fremskrive behvet fr tjenester er basert på faktiske pplysninger g kunnskap m det enkelte barn, ungdm eller vksne. Kmmunen har gd versikt ver antall persner i de ulike aldersgruppene g dermed et gdt grunnlag fr å fremskrive tjenestebehvet. Tilveksten av antall barn pr. år i Asker innen de frannevnte målgruppene har vært relativt stabil de siste 10 til 15 årene. Asker har ca. 600 barnefødsler pr. år. Av disse 600 barna blir ca. 5 til 6 barn født med nedsatt funksjnsevne. Erfaringen viser at dette tallet stiger ytterligere med et gjennmsnitt på ca. 2 til 3 barn da enkelte funksjnsnedsettelser ppdages når barnet vkser til. Antall dødsfall i målgruppene pr. år ligger på ca. 1 persn i gjennmsnitt. Til sammenligning viser statistikk fra Bærum kmmune ca. 11 nye barn hvert år, mens turn-ver ligger på 2 hvert år. En eventuell økt bligutbygging i Asker med et økt innslag av yngre familier, vil kunne medføre en økning i antall barnefødsler/barn. Sm en knsekvens av dette er det str sannsynlighet fr at antall barn i målgruppen vil stige de kmmende årene. Det er ikke tatt høyde fr dette i denne rapprten da det knytter seg str usikkerhet til dette. Det anbefales en årlig gjennmgang av prgnsene fr å kvalitetssikre tallene. 5.1 Status 2011/prgnse 2012 Grafen nedenfr viser antall persner i dag, ttalt 229, frdelt på aldergrupper sm mfattes av planen. Det er betydelige variasjner i antall persner innen årsgruppene g det er frventet at antall barn i de laveste årsklassene vil øke. De 32 persnene sm har fått tilsagn m msrgsblig på Brgen ligger inne i tallgrunnlaget sm vises i grafen, men trekkes ut når behvet fr nye msrgsbliger beregnes. 30 25 20 Antall persner frdelt på årsgrupper 21 0-5 år : 12 barn 6-12 år: 55 barn 13-15 år : 40 barn 16-24 år : 85 pers. 25-30 år : 11 pers. 31-66 år: 26 pers. 26 16 15 14 10 6 8 6 10 8 10 7 6 7 12 9 11 8 11 12 5 3 3 4 3 3 4 2 2 0 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 Fødselsår 11
5.1.1 Barn 0-5 år I 2012 vil det være ca. 12 barn i målgruppen i alder fra 0-5 år. Dette utgjør 0,2 % av alle barn i kmmunen innen denne aldersgruppen. Erfaringstall viser at antall barn mellm 0 g 5 år med nedsatt funksjnsevne vil stige med 2 til 3 barn innen hvert av årskullene. Årsaken til dette er at barns utvikling, særlig innen autismespekteret, er vanskelig å bedømme før barnet er rundt 2-3 års alder g språkutvikling g andre mtriske ferdigheter blir tydeligere. Barna i disse årskullene br hjemme hs sine freldre g har barnehagetilbud med spesialpedaggisk hjelp. Enkelte av barna har avlastningstilbud i et familiehjem eller på Bndi eller Engløkka avlastningssenter. 5.1.2 Barn 6-12 år I 2012 vil det være 55 barn i målgruppen i aldersgruppen 6 til 12 år. Dett utgjør 0,9 % av alle barn i kmmunen i denne aldersgruppen. Barna br hjemme hs freldrene g de fleste barna får sitt skletilbud ved en av Asker kmmunes skler sm har spesialavdeling. De aller fleste har et avlastningstilbud ved Bndi eller Engløkka avlastningssenter; nen av barna har gså støttekntakt g nen familier mttar msrgslønn. 5.1.3 Unge 13-15 år I 2012 vil det være 40 unge i målgruppen i denne aldersgruppen. Dette utgjør 1,5 % av alle unge i aldersgruppen. Fem av ungdmmene har fått tilbud m blig på Brgen. De resterende 35 av ungdmmene vil være i behv av msrgsblig fra 2015-2017. 5.1.4 Unge vksne16-24 år I disse årsklassene vil det i 2012 være 85 unge vksne g vksne i målgruppen. Dette utgjør 1,2 % av alle persner i disse aldersgruppene. Det er i dag 19 persner sm har fått tilbud m blig på Brgen. Av de resterende 66 er det ca. 14 persner sm har vedtak m blig. 5.1.5 Vksne 25-29 år Ttalt 11 persner i 2012 i disse årsgruppene. Dette utgjør 0,4 % av alle persner i disse aldersgruppene. Fem persner har fått tilbud m blig på Brgen. Ytterligere fire har vedtak m blig. 5.1.6 Vksne 30-66 år I 2012 vil det være 26 persner i disse årsgruppene. Tre persner har fått tilbud på Brgen. Tre har vedtak m blig. 12
5.2 Sammendrag I tabellen nedenfr vises en samlet versikt ver antall persner sm frventes å være i de ulike årsgruppene i 2012. Tabellen viser gså en versikt ver antall persner sm har fått tilsagn m blig samt hvr mange sm har vedtak m blig. I tillegg kmmer ca. 10 persner (unge g unge vksne) med fysisk funksjnshemming med behv fr msrgsblig. Samlet versikt ver persner i 2012 frdelt på årsgrupper: Aldersgrupper Antall persner Omsrgsblig tildelt Vedtak m blig 0-5 år 12 6-12 år 55 13-15 år 40 5 16-24 år 85 19 14 25-29 år 11 5 4 30-66 år 26 3 3 Ttalt 229 32 21 I klnnen Omsrgsblig tildelt er det angitt antall persner sm har fått tildelt msrgsbliger på Brgen. Disse bligene frventes å stå ferdigstilt i periden 2012-2014. I klnnen til høyre, vedtak m blig, er det angitt antall persner sm etter søknad m msrgsblig har fått vedtak m slik blig. Blig er ikke tildelt grunnet mangel på relevante bliger. 6 Tjenesteutvikling 2012-2022 6.1 Tjenesteprfil Tiltak g tjenester til målgruppen mfatter alle de livsmrådene g livsarenaene hvr barn, ungdm g vksne trenger ekstra bistand fr å mestre de utfrdringene de stilles venfr. Innsatsen fra kmmunen er kmpleks g tverrfaglig. Målet fr tjenesten er at den enkelte bruker g familie skal ppleve sammenheng, helhet g kntinuitet, gd krdinering g langsiktighet både i planlegging av tjenester g i gjennmføring av tiltak. Sett i lys av kmmunens nylig etablerte barne- g familieenhet bør det vurderes m det er behv fr å utvide enhetens ansvar til gså å mfatte tjenestetilbud sm blant annet avlastning til barn g barneblig. Brukermedvirkning legges til grunn fr alt arbeid fra kmmunens side på samme måte sm samarbeid legges til grunn fr alle tjenester sm utføres. Kmmunen har i dag et bredt 13
sammensatt tjenestetilbud til målgruppen. Den stre utfrdringer er til enhver tid å ha nk kapasitet i msrgsbligtilbudet. Målet fr tjenesten er at den enkelte bruker g familie skal ppleve sammenheng, helhet g kntinuitet, gd krdinering g langsiktighet både i planlegging av tjenester g i gjennmføring av tiltak. Gd g detaljert kunnskap m målgruppen gir kmmunen en gd mulighet til å tenke langsiktig g allerede nå planlegge nødvendige msrgstjenester sm avlastning, fritid, msrgsblig, aktivitet g arbeidstilbud. I planlegging g dimensjnering av utbyggingen av msrgsbliger er det svært viktig å være i frkant slik at det nødvendige antallet med msrgsbliger er tilgjengelig når unge vksne er i behv av å flytte fra freldrehjemmet. Nk kapasitet i msrgsbliger vil bidra til at avlastningsplasser frigjøres g ledig kapasitet kan tilbys familier med yngre barn. Det er frtsatt en ønsket utvikling i kmmunen at frebyggende tjenester sm avlastning, støttekntakt g EST (Etter Skle Tilbud) dimensjneres slik at det kun i få tilfeller vil være behv fr barnet å flytte ut av freldrehjemmet på heltid før fylte 18 år. Kmmunens ressursinnsats må i enda større grad ha fkus på frebygging gjennm utvikling av fleksible avlastningsrdninger sm må tilpasses den enkelte families behv. En fremtidig tjenesteprfil må basere seg på å bygge videre på den erfaring sm kmmunen sitter på i dag med nødvendige justeringer i frhld til ny kunnskap g nye virkemidler. Sett i lys av samhandlingsrefrmen g kmmunens egen satsning på tidlig innsats, helhet g krdinering av tjenestene er kmmunen kmmet langt i å utvikle en tjenesteprfil med fkus på frbygging g tidlig innsats. I frhld til målgruppen kan tjenesteprfilen illustreres slik: Omsrgsblig med heldøgnstjeneste Miljøarbeidertjeneste i egen blig Arbeids- g aktivitetstilbud Avlastning, msrgslønn, BPA, støttekntakt, EST (Etter Skle Tid) Rådgivning, veiledning, IP (utarbeidelse av Individuell Plan) Jrdmrtjenesten, legetjenesten, helsestasjnstjenesten J mer innsats sm legges i det laveste nivået, j mer frebyggende effekt vil det ha. Trappa illustrerer gså muligheten fr å tilby et individuelt tjenestetilbud sm kan utfrmes sm skreddersøm. Bruker kan bevege seg på frskjellige nivå i trappa. Dette frutsetter imidlertid en fleksibel tjeneste, hvr hjelpen flyttes dit behvene er. En frtsatt ønsket tjenesteutvikling er i enda større grad å dreie tjenestene g ressursinnsatsen mt tidlig innsats g tjenester av frebyggende art. 14
6.2 Tjenester Individuell Plan IP Individuell Plan skal være et hjelpemiddel fr å sikre at den enkelte får samrdnende helse- g ssialtjenester ut fra sine individuelle behv. Plikten til å sørge fr at individuell plan utarbeides fr tjenestemttakere med behv fr langvarige g krdinerte tjenester er hjemlet i lv m Ssiale tjenester. Det er en egen frskrift tilknyttet rettigheten. En Individuell Plan skal være knkret g synliggjøre hvilke behv fr tjenester brukeren har g hvrdan behvene skal dekkes. Det skal til enhver tid være én ansvarspersn sm har hvedansvaret fr ppfølgingen g krdineringen. Individuell Plan er et viktig verktøy fr å gi helhetsversikt g samrdne tiltak i de tjenestene sm gis. Fr barn sm gis spesialundervisning skal de etter Opplæringslven ha en individuell pplæringsplan (IOP). Skal den enkelte bruker ppleve helhet g gd krdinering, frutsettes det at det er sammenheng mellm innhldet i Ipén g IOPén. Den nyetablerte barne- g familieenheten i kmmunen har ansvar fr å se til at barn g unge i pp til 18 år denne målgruppen sm har krav på individuell plan (IP) får dette. 6.2.1 Omsrgslønn Omsrgslønn er en kmmunal betaling til pårørende eller frivillige msrgsytere med msrg fr persner sm har strt msrgsbehv på grunn av alder, funksjnshemming eller sykdm. Omsrgslønn kan gis til freldre sm har særlig tyngende msrgsarbeid fr barn med nedsatt funksjnsevne. Tjenesten er ikke øknmisk behvsprøvd g er ikke en reell kmpensasjn fr tapt arbeidsfrtjeneste. Omsrgsarbeidet må fregå i eget hjem g er blant annet ment fr å styrke barnets muligheter fr å b hjemme. I dag er det 83 barnefamilier sm mttar msrgslønn. 6.2.2 Avlastning Avlastning er et tilbud sm gis til den sm gir mfattende msrg til en persn med strt msrgsbehv. Frmålet er å avlaste den sm gir msrg. Avlastning kan gis sm nen timer enkelte dager eller sm et lengre døgnbasert avlastningstiltak. Det skal i størst mulig grad rganiseres etter familiens ønsker. Det må søkes m avlastningstiltak g kmmunen vurderer mfang g innhld g fatter enkeltvedtak. Avlastning kan gis både i private hjem g i særskilte avlastningsbliger. I frslag til ny lv m kmmunale helse g msrgstjenester står det blant annet følgende m avlastning - kap. 13.3.5: Avlastningstjenester skal gi msrgsytere nødvendig g regelmessig fritid g ferie g mulighet fr å delta i vanlige aktiviteter. Det har str betydning at tilbudet er tilpasset den enkeltes behv g at det gir trygghet g kntinuitet. I HP 2011-2014 er tjenesten vedtatt styrket med 1 mill kr. i 2012. En ytterligere styrking med 0,5 mill. kr. i 2012 freslås spesielt til utvikling av fleksible avlastningsrdninger. 15
Individuell avlastning Gde g fleksible avlastningstjenester tilpasset barnefamiliens behv vil kunne utsette en permanent utflytting fra hjemmet før barnet fyller 18 år. Tidlig innsats g gradvis økning g tilpassning er viktig. Tjenesten må utvikles i tråd med dette. Avlastning i institusjn I dag har kmmunen 20 plasser frdelt med 12 på Bndi g 8 på Engløkka. Fra 2012 vil avlastningsplassene på Engløkka flytte til Bndi avlastningssenter g det vil ttalt være 20 plasser her. Når msrgsbligene på Brgen er ferdigstilt vil avlastningsplasser på Bndi frigjøres g ledig kapasitet vil kunne tildeles nye barnefamilier. Det er pr. i dag ne usikkert hvr strt behv det eventuelt er fr en økning av avlastningsplasser i institusjn fremver frdi det avhenger av utbyggingstakten på msrgsbliger. 6.2.3 Støttekntakt Funksjnshemmede har rett til et selvstendig liv g til å være en del av samfunnet, med de samme valgmulighetene sm andre. Dette innebærer en aktiv g meningsfylt tilværelse gså i fritiden ne sm kmmunen har plikt til å bidra til. (HOD rundskriv I-5/2007 Aktiv msrg.) Når denne planen skrives har rådmannen sendt ut på høring Kmmunal plan fr fysisk aktivitet 2012-2015. Planen er et styringsdkument fr fysisk aktivitet g fritidstilbud i kmmunen. I planen er mennesker med nedsatt funksjnsevne valgt ut sm en av tre målgrupper sm er pririterte. Hvedmålet er at barn unge g vksne med nedsatt funksjnsevne skal være inkludert i kmmunens fritids- g idrettstilbud, men i tillegg er det behv fr ne tilpassning av både anlegg g aktivitet fr at alle skal få være delaktige i tilbudene. Støttekntakter er en viktig tjeneste fr at funksjnshemmede har mulighet fr å være aktive i fritiden. De fleste funksjnshemmede trenger hjelp å støtte fr å kunne delta aktivt g en støttekntakt er en gd støtte både når det gjelder hjelp til mtivasjn g nødvendig bistand fr å kunne delta. Tjenesten er lvpålagt g det er pr. i dag venteliste til denne tjenesten. Det blir et viktig mål å redusere denne venteliste, særlig med tanke på barn g unge. Nrdre Bndi gård er i dag på gd vei til å utvikles til en aktivitetsarena spesielt tilrettelagt fr målgruppen. En videreutvikling av sentret blir svært viktig fr å frtsette tilretteleggingen av tilpassede aktiviteter til målgruppen. Stedet er en gd møteplass både med sin sentrumsnære beliggenhet g eiendmmens beskaffenhet. Eiendmmen er gså gdt egnet til en videreutvikling med tanke på et aktivitetssenter g/eller et tilbudet m EST etter skle tid. 6.2.4 EST Etter Skle Tilbud Tilbudet gis til elever i målgruppen sm går i den videregående sklen. Elevene har behv fr et sted å være etter skletid. Fylkeskmmunen sm har ansvaret fr pplæringen. Kmmunen har ansvaret fr tilbudet etter skletid. Antall elever varierer fra år til år g fra 2012 er det behv fr 5 nye plasser. I periden 2013 til 2015 er det behv fr ytterligere 34 plasser. I HP 2011-2014 er tjenesten vedtatt styrket med 2 mill kr. i 2012. 16
6.2.5 Miljøarbeidertjeneste Miljøarbeidertjenesten er en ambulerende tjeneste sm bistår med tilrettelegging, veiledning g hjelp i det daglige. Tjenesten er et viktig bidrag til at mennesker med nedsatt funksjnsevne kan flytte ut g b i egen blig. En videreutvikling av denne tjenesten, f. eks med veiledningsbistand inn i freldrehjemmet før utflytting til egen blig, vil være i tråd med tjenesteprfilen g kmmunens fkus på tidlig innsats. 6.2.6 Aktivitets- g arbeidstilbud Når videregående skle avsluttes er det behv fr et aktivitets- eller tilrettelagt arbeidstilbud fr persner i denne målgruppen. Asker har i dag ett aktivitetssenter g tre arbeidssentre fr mennesker sm trenger et individuelt tilrettelagt aktivitets- g arbeidstilbud. I tillegg bygges det et aktivitetssenter med 12 plasser i tilknytning til msrgsbligene på Brgen. De fleste sm har et tilbud i et aktivitets- eller arbeidssenter har behv fr et slikt tilbud gjennm hele sitt vksne liv. 6.2.7 Blig Etter lv m ssiale tjenester 3-4 skal ssialtjenesten medvirke til å skaffe blig til persner sm ikke selv kan ivareta sine interesser på bligmarkedet. Dette mfatter gså bliger med særlig tilpasning g med hjelpetiltak fr dem sm trenger det på grunn av alder, funksjnshemming eller andre årsaker. Kmmunens bligplanlegging mfatter blant annet tilrettelegging g utbygging av bliger til målgrupper sm kmmunen etter ssialtjenestelven har et særlig ansvar fr å bistå. Bligssial Handlingsplan 2010-2013 beskriver hvilke målgrupper kmmunen planlegger fr g hvilke utbyggingsbehv kmmunen står verfr. Planen ble vedtatt av kmmunestyret 23.3.2010 g la følgende føringer fr målgruppen: Bygge tilstrekkelig med msrgsbliger til utviklingshemmede i året Behvet fr bliger til yngre persner med fysisk funksjnshemming vil bli revidert når strategiplan er utarbeidet (denne planen). Fr at kmmunen skal kunne ha et gdt grunnlag fr en langsiktig planlegging av bligbehvet bør grunnlaget fr en gd bligsituasjn være en del av individuell plan. Barneblig Når barn under 18 år har et mfattende msrgs- eller ppfølgingsbehv, kan det være behv fr et b g msrgstiltak. Dersm barnet må ha egen fast blig, er det aktuelt med en barneblig. Freldrene har frtsatt freldreansvaret, mens kmmunen ivaretar den daglige msrgen fr det enkelte barn på vegne av freldrene. Dette stiller krav til tjenesten m å sørge fr en tydelig ansvarsavklaring med freldrene. Barneblig er i ssialtjenestelven definert sm blig med heldøgns msrgstjeneste g barneblig brukes fte sm krtnavn. I frskrift til lv m ssiale tjenester mv 7-2 bkstav b brukes betegnelsen blig fr barn g unge under 18 år sm br utenfr freldrehjemmet sm følge av behv fr særlig msrg, herunder avlastningsbliger. I praksis skilles det fte mellm begrepene barneblig g avlastningsblig avhengig av m barnet br fast eller i perider i bligen. 17
Statens Helsetilsyn gir begrepene følgende betydning: Barneblig: Bligen utfører den daglige msrgen på vegne av freldrene på permanent basis. Barnas faste bpel er i barnebligen. Avlastningsblig: Tilbud m avlastning til familier med hjemmebende barn. Barnas faste bpel er hs freldrene. Avlastningsbligen ivaretar i krtere eller lengre perider freldres daglige msrgsppgave ved at barna flytter inn i avlastningsbligen. Det vil til enhver tid være behv fr barnebliger g ved utbygging av nye msrgsbliger vil nen bliger øremerkes til dette frmålet etter behv. Omsrgsblig med heldøgnstjeneste En msrgsblig er tilrettelagt slik at beberne etter behv skal kunne mtta heldøgns pleie g msrg. Tjenesten kan rganiseres sm hjemmebaserte tjenester/miljøarbeidertjeneste eller med stasjnær bemanning. Det er den enkelte brukers faktiske behv fr pleie- g msrgstjenester etter kmmunehelsetjenestelven g ssialtjenestelven sm avgjør hvilken bistand brukeren får. Omsrgsbligen er sm ftest en leieblig g leiligheten leies ut til beber i samsvar med husleielven. Beberens rettslige stilling er sm fr alle andre sm br i eget hjem. I dag er det 21 persner sm har vedtak m blig g sm ønsker dette innfridd umiddelbart. 6.2.8 Transprt Kmmunens transprttilbud til målgruppen mfatter blant annet transprt mellm msrgsblig g arbeids/aktivitetssenter. Med et økende antall tjenestemttakere øker antall transprtppdrag. 7 Tmter 7.1 Generelt Kmmunens eiendmsfrvaltning har sammen med tjenesten anbefalt følgende kmmunale tmter sm egnet til frmål fr utbygging. Antall tmter, beliggenhet g beskaffenhet gir kmmunen en gde muligheter fr framtidig utbygging av msrgsbliger til målgruppen. 7.1.1 Brgenfaret Del av gbnr 5/2 g 7/161. Tmten er på ca 3 da. Tmten er regulert til msrgsbliger g er ferdig regulert samtidig med nabtmt sm er planlagt utbygget med bfellesskap fr 10 utviklingshemmede. Reguleringsplanen tillater maks tillatt bruksareal er 40 %. Tillatt i 2 etasjer. Kan bebygges med inntil 20 msrgsbliger. 18
7.1.2 Gullhella Del av gbnr 61/704. Tmten er på ca 6,5 da. Flat tmt med TU på 25 %. Tmten ligger nær Aktivitetssenteret m/basseng g bliger fr multifunksjnshemmede på Gullhella, samt Gullhella sykehjem. Tmten bør benyttes bygging av bliger til persner sm kan ha nytte g glede av nærheten til aktivitetshus m/ basseng. Kan bebygges med inntil 20-30 msrgsbliger. 7.1.3 Fredtunveien Gbnr 50/1. Tmten er på ca 4,5 da. Tmten ligger nrd fr Nrdre Bndi gård. Fremtidig regulering tilsier ikke bebyggelse på stre deler av mrådet. Ca 1 da sm ligger vest fr hvedhus på Nrdre Bndi gård kan vurderes til bliger. Usikkert når reguleringsarbeide fr mråde vil starte. 7.1.4 Nrdre Bndi Gbnr 52/1 g 52/ 84. Bygningene på Nrdre Bndi er i versikt ver faste kulturminner i Asker plassert i gruppe C. Dette betyr at de er verneverdige, men ingen spesiell vernestatus. Dette kan tlkes sm at bygningsmiljøet på tunet bør bevares. De enkelte bygningene sm det gule huset kan evt. rives g erstattes med et nytt bygg. Det gule huset er undersøkt g funnet lite funksjnelt i bruk pga. lav takhøyde g dårlig bygningsstandard. De andre bygningene på tunet er i bruk av Aktiv fritid. Bygningene bør kunne benyttes i frbindelse med aktivitetstilbud, sm i dag. 7.1.5 Iduns vei Gbnr 55/436. Tmt på ca 7 da. Bebygget tmt. I dag bebygget med trygdebliger. Disse er lite tidsmessige g bør rives g erstattes med nye bliger til frskjellige grupper. Området er en del av plan fr Bndiparken. Det må utarbeides en helhetlig plan fr mrådet. Kan bebygges med inntil ca 10 msrgsbliger i tillegg til bliger fr andre grupper 19
7.1.6 Bleiker Del av gbnr 54/48. Tmten er på ca 30 da. En eiendm sm Asker kmmune er i gang med å kjøpe. Tmten er delvis bebygget med kntrer g institusjn. Ne av eksisterende bebyggelse er lite tidsmessig g bør rives. Del av tmten kan bebygges med msrgsbliger. Det må utarbeides en helhetlig plan fr hele mrådet sm kan innehlde barnehage m/spesialavdelinger g msrgsbliger til funksjnshemmede. Kan bebygges med inntil 20 msrgsbliger. 7.1.7 Drengsrudveien Del av eiendm på sørsiden av Drengsrudveien Eiendmmen eies av Asker kmmune g Ellen Drengsrud, eier av Drengsrud gård, med en halvpart hver. Usikkert når eiendmmen kan reguleres. 7.1.8 Bjerkås Gbnr 70/102. Tmten er på ca 25 da. Ubebygd tmt. Del av denne tmten kan bebygges med msrgsbliger til funksjnshemmede. Det må utarbeides en helhetlig plan fr hele mrådet sm kan innehlde bliger til ulike grupper. Kan bebygges med inntil 20 msrgsbliger. 20
8 Anbefalinger Samhandlingsrefrmens målsetting m større innsats på frebyggende arbeid g kmmunens fkus på tidlig innsats fr barn g unge legges til grunn fr tjenesteutviklingen til målgruppen. Utvikling av nye b- g tjenestetilbud sees i sammenheng med Bligssial Handlingsplan. Nett vekst på ca. 5 persner pr. år legges til grunn fr utvikling av antall msrgsbliger. Organiseringen av tjenestene vurderes med hensyn til ptimal samhandlingskraft g gd utnyttelse av ressursene. Kvalitetsutvikling sees i sammenheng med pprettelsen av en egen FOU enhet i helse g msrg. 21