Rådmannens forslag til budsjett økonomiplan 2016-2019 Satser på vekst Gjesdal omstiller seg
Innhold Status og den økonomiske situasjonen Utfordringer i planperioden Behov for omstillinger Forutsetninger og økonomiske rammebetingelser Driftsbudsjett 2016-2019 Investeringsbudsjett 2016-2019 Oppsummering
Status generelt Gode tjenester og fornøyde brukere til tross for store driftstilpasninger i 2014 og 2015 Tilpasninger i 2014 og 2015 gir et godt grunnlag for videre bærekraftige omstillinger Generelt høyt nærvær (men under press) og høy medarbeidertilfredshet Attraktiv bokommune med høy vekst Dyktige og engasjerte medarbeidere som leter etter løsninger og strekker seg lenger Betydelige behovsøkninger særlig knyttet til barn og unge
Status økonomi 2015 Skatteinngangen for 2015 antas å bli som rev. budsjett bruker 4 mill av reservene Skatt pr innbygger er fallende Anslag netto driftsresultat 2015: mellom 0,5 og 1 % Høyt investeringsnivå høyt låneopptak Befolkningsvekst på 2,6 % Stort trykk på tjenestene til barn og unge, ressurskrevende tjenester og sosialhjelp
Større usikkerhet nasjonalt og regionalt Økt arbeidsledighet Større usikkerhet om befolkningsveksten Usikkerhet om skatteinntekter Økt mottak av flyktninger og asylmottak
Utfordringer i planperioden Befolkningsvekst noe lavere vekst enn tidligere antatt Vekst i skatteinntektene vil sannsynligvis avta avkjøling i økonomien Høyt investeringsbehov/høy gjeldsgrad Stor omprioritering til sosialhjelp, barnevern og ressurskrevende tjenester Økt mangfold og kompleksitet i brukerbehov Forventningsgap Rekruttere/beholde, nærvær og heltidskultur
Omstilling er jobb nummer en! Utgiftene vokser mer en inntektene Kostnadsutviklingen er spesielt merkbar innen tjenesteområdet Helse og velferd - en stor del er knyttet til relativt få innbyggere Enda mer bevisste og dyktige i arbeidet for å utvikle kloke og bærekraftige løsninger Vi blir flere innbyggere og bruker stadig større del av disponibel inntekt til å betjene lån Behov for å bygge opp økonomisk buffer for å gjøre kommunen mer robust
Omstillingstiltak og bærekraftige strategier «Oppskriften» skal være å ta vare på alt det positive og samtidig lete etter og iverksette løsninger som gir mer igjen for investert ressurs Skal forankres i endrede behov, oppdatert fagkunnskap, teknologiutvikling og innbyggermedvirking I forslaget er det lagt inn omstillingstiltak for ca. 8 mill. - i tillegg er det lagt inn investeringer som skal medvirke til raskere og mer bærekraftig omstilling
Omstilling- Tidlig innsats Representerer en måte å tenke og handle på Fokus på tidligst mulig oppdaging, forebygging og iverksetting av tiltak Iverksette løsninger tidlig og der de er mest virkningsfulle få mest igjen for de investerte ressursene
Omstilling - Smart City - tenkemåte Bærekraft, økonomisk utvikling og høy livskvalitet Ambisjon om å være en nytenkende og bærekraftig kommune. Viktige spørsmål: Er dagens prioritering og arbeidsmåter smarte og bærekraftige? Hvordan utnytter vi optimalt de betydelige ressursene som er investert i idrettsanlegg, kulturlokaler, kirke osv? Hvordan kan vi utnytte teknologi (eks. IKT i Oppl, velferdsteknologi i HV og IKT i SU) Hvordan kan vi i enda større grad dra nytte av frivillighetsressurser i fremtiden?
Omstillingen vil og skal merkes Større fokus på kostnad/nytte av tiltak hvor får vi størst utbytte av ressursene? Større fokus på «tilrettelegger»- enn «utfører»- rollen Større fokus på tiltak som fører til selvhjelp og mestring fremfor passivitet Redusert nivå på tjenester som innbyggerne og frivillige kan overta Redusert standard på tjenester hva er godt nok?
Kritiske spørsmål Hvorfor investerer vi mye når gjelden alt er høyere enn handlingsregelen tilsier? Hvorfor så stor investering i sentrum og relativt mindre til formålsbygg? Hvorfor investere i Midtfjell utviklingsselskap AS? Hvorfor så stor økning av rammer til Helse og velferd på bekostning av de andre tjenesteområdene? Hvorfor er netto driftsresultat høyere enn måltallet? (hvorfor ikke heller bruke mer i drift?)
Folketallsutvikling Gjesdal 2010-2015 og anslag 2016-2019 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% -10,00% 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019-20,00% -30,00% -40,00% Innb. 0-5 år Innb. 6-15 år Innb. 16-66 år Innb. 67-79 år Innb. 80-89 år Innb. o/90 år Samlet vekst
Forutsetninger for Gjesdalbudsjettet 2016 Befolkningsvekst 1,9 % (230 nye innb) Lønnsvekst 2,7 % Prisvekst 2,1 % Pensjonskostnadene øker Utsikter til lave renter gir lav avkastning på kommunens pensjonsmidler i planperioden Renter 2016 Pengemarked = 1,15 % Kommunens innlån = 1,7 % (flytende rente) Frie inntekter øker med 7,4 %, realvekst 2 %
Forslag til statsbudsjettet 2016 2016: Økning i frie inntekter på 4,2 mrd, betyr en realvekst på 1,4 % (ca 2 % for Gjesdal) Skatt hele landet: vekst på 7,4 % i forhold til forventede inntekter i 2015 Skatt Gjesdal: vekst på 7,4 % Antatt folkevekst Gjesdal ca. 1,9 %, landet for øvrig ca. 1 %. Skatt pr innbygger i Gjesdal reduseres ut fra lavere aktivitet i regionen
Handlingsregel for sunn kommuneøkonomi Netto driftsresultat - justert målsetting til 2 %, dvs 15-20 mill av driftsinntektene overføres til investering. Netto lånegjeld = max 80 % av brutto driftsinntekter Oppfylt dersom investering i tomteutvikling holdes utenom Nye lån som får varige konsekvenser for driften (tjenesteproduksjonen) skal ikke overstige 8 % av frie inntekter. Oppfylles hvert år i planperioden Frie inntekter = skatt og rammetilskudd, 590 mill i 2016. (2 % til finansiering av investering = 11,8 mill)
Økonomiplanens oppbygning - metode Vedtatt budsjett 2015 pr april 2015 som utgangspunkt for hvert område + Lønns- og pensjonsjusteringer + Prisjusteringer +- Helårsvirkning av vedtatt tiltak/ interne justeringer +- Innarbeidede tiltak/endringer 2016 = Budsjettramme 2016 Forutsetninger i statsbudsjettet oppdateres Befolkningsprognosen oppdates
Eksempel Barnehage (tall i hele tusen) Vedtatt budsjett 2015 110 600 Lønn- og pensjonsjusteringer 1 840 Prisjusteringer 486 Helårsvirkning av vedtatte tiltak/interne justeringer 1 025 Innarbeide tiltak 2016-300 Budsjettramme 2016 113 650
Inntekstutviklingen rammetilskudd = + 17 mill Inntekter (tall i hele 2015 2016 2017 2018 2019 tusen) Utgiftsutjevningen -7 552-2 555-1 883-504 2 339 Inntektsutjevning 2 165 5 235 5 288 5 339 5 393 Innbyggertilskuddet 257 548 267 101 267 369 268 104 268 930 Overgangsordn/tillegg 2 501 1 164 1 839 1 839 1 839 Veksttilskudd 5 621 6 422 6 759 5 752 4 649 Skjønnsmidler m.m 600 600 600 600 600 Rammetilskudd 260 883 277 967 279 972 281 129 283 749
Inntektsutviklingen skatt + 18 mill Skatteveksten i 2015 antas å bli som budsjettert Skatteanslag i 2016 på samme nivå som statsbudsjett/landet forøvrig (Gjesdal +7,4 %, statsbudsjett +7,4 %). Realvekst skatt på 1 % videre i planperioden (2017-2019) begrunnes i fortsatt høyere vekst i folketall i Gjesdal i årene fremover målt mot resten av landet. Gjesdal vil gå fra en skatteinntekt pr innbygger som utgjorde (i % av landsgjennomsnitt) 98,7 % i 2014 til ca 95 % fra 2016 og utover Usikkerhetsfaktor utviklingen i sysselsetting og arbeidsmarked
Endringer fra 1.juli 2014 til 1.juli 2015 1.juli 2014 1.juli 2015 Endring Endring % Innb. 0-5 år 1 134 1 210 76 6,70 % Innb. 6-15 år 1 641 1 655 14 0,85 % Innb. 16-66 år 7 818 7 962 144 1,84 % Innb. 67-79 år 657 721 64 9,74 % Innb. 80-89 år 183 187 4 2,19 % Innb. o/90 år 52 48-4 -7,69 % Totalt 11 485 11 783 298 2,59 %
12,00% 10,00% 8,00% 6,00% 4,00% 2,00% 0,00% -2,00% -4,00% -6,00% -8,00% -10,00% Endring i aldersgrupper 2014-2015 Gjesdal Landet
Hva går økningen i frie inntekter til? (fra 2015 til 2016) Samlet økning Herav anslagsvis: Lønn, pensjon og prisvekst Barnehage Opplæring Helse og velferd Samfunnsutvikling Renter og avdrag Forbedret netto driftsresultat Omstillinger/effektiviseringer 35 mill 13,5 mill 2,5 mill 1,4 mill 9,5 mill 1,5 mill 5,9 mill 8,0 mill - 7,3 mill
Driftsbudsjett 2016 - og planer videre 2017-2019
Samlede endringer 2016 2019 tjenesteområdene Samlet endring pr område 2016 2017 2018 2019 Fellestjenester/alle -1 150-1 050-1 050-1 050 Opplæring 400 1 100 2 500 3 900 Samfunnsutvikling 900-650 -700-700 Helse og velferd 5 200 6 750 7 350 7 100 Barnehage -300-100 -100-100 Kirkelig fellesråd 500 500 500 500 Totalt 5 550 6 550 8 500 9 650
Tjenesteområdet barnehage Nye plasser høsten 2016 anslås til 900 000 + ytterligere vekst fra 2017 anslås å være moderat. Omstillingstiltak for 1,2 mill (2016) og 2,1 mill fra og med 2017 Tjenesteområde barnehage 2016 2017 2018 2019 Nye barnehageplasser høsten 2016 900 2 000 2 000 2 000 Reduksjon utvidede avdelinger -420-1 000-1 000-1 000 Omstilling spes ped tiltak -780-1 100-1 100-1 100 Sum -300-100 -100-100
Prioritering Kvalitet i det ordinære tilbudet: Grunnbemanningen skjermes Rekruttere og beholde barnehagelærere Generell kompetanseheving Tidlig innsats (0-3 år) Investering: Oppgradering av arbeidsrom i Bamsebo barnehage - i tråd med lovkrav Bygging av Øygardsvatnet barnehage Ferdigstilles i 2017
Omstilling («Mer til flere mindre til de få»): Tiltak og grep i perioden: Omlegging av styrket barnehagetilbud jobbe mer forebyggende mindre klientifiserende Redusere ressursene til styrket barnehagetilbud som en konsekvens av omleggingen - 1 ½ stilling Redusere ekstra barn i 3 barnehager og pedagogisk bemanning som er knyttet til disse 2 stillinger Økning i antall barnehageplasser - for barn med rett til plass fra 2016 Konkrete FFI prosjekter
Tjenesteområdet opplæring Antall elever øker, Solås skole øker med en klasse Voksenopplæringen har betydelig økning i antall elever Omstillingstiltak for 2 mill innen 2017 Tjenesteområde opplæring 2016 2017 2018 2019 Økning naturfag 200 400 400 400 Økning elevtall/klassetall 700 2 200 3 600 5 000 Voksenopplæring 500 500 500 500 Omstillinger -1 000-2 000-2 000-2 000 Sum 400 1 100 2 500 3 900
Prioritering Opplæring Tidlig innsats 1.- 4.klasse. Kompetanseheving for lærere IKT- satsing 2. spesifikke satsingsområder for hver skole
Omstilling Opplæring («Mer til flere mindre til de få»): Tiltak og grep i perioden: Svømmeundervisning fram til elevene tilfredsstiller kravene til ferdighet Størst lærertetthet i 1. 4.klassetrinn.Vurdere å svekke lærertettheten noe på elever på mellomtrinnet/ungdomstrinnet. Vurdere bruken av ressurser mot elever med omfattende behov Utnytte mulighetene ved IKT. (Fremme læring og bedre tilpasset opplæring.) Vurdere skolestruktur for å skape enda bedre kvalitativt skoletilbud.
Tjenesteområdet Samfunnsutvikling Ekstraordinære vedlikeholdsmidler i 2016 Asfaltering prioritert med 400 000 pr år Omstillinger - gå igjennom renholdstjenestene Tjenesteområde samfunnsutvikling 2016 2017 2018 2019 Ekstraordinære vedlikeholdsmidler 1 100 Asfaltering kommunale veier 400 400 400 400 Økte leieinntekter utleieboliger -550-1 200-1 400-1 600 Driftskostnader nye bygg 550 1 000 1 300 1 500 Økt behovsstyrt renhold -600-850 -1 000-1 000 Sum 900-650 -700-700
Prioritering Samfunnsutvikling Fokus på innføring av IKT system for å jobbe mer målrettet Planstrategi Barn og unge (ungdomshus/ungdomspanel) Vedlikehold
Omstilling Samfunnsutvikling Tiltak og grep i perioden: Kvalitet og standard på renhold Brukeroppgaver/vedlikehold Utnyttelse av ressursene
Tjenesteområdet Helse og velferd Barnevern øker med 1,1 mill Ressurskrevende tjenester øker med 2 mill Økt kapasitet sykehjem 900 000 Drift personalbase boliger Flassabekken 2,6 mill Avvikling av salg 5 sengeplasser sykehjem (fra 2017) Styrking hjemmetjenester/rehabilitering 1,6 mill (fra 2017) Heldøgnstilbud personer med rusproblemer 2 mill (fra 2017) Omstillinger -1,5 mill ( - 4,5 mill i 2017) Utsatt økning av institusjonskapasitet sykehjem Reduksjon av tjenestenivå og omfang
Prioriteringer Helse og velferd Innbygger mobilisering Kompetanse og utvikling Tidlig innsats Barn og unge forebygging og oppfølging helsestasjon/skolehelsetjeneste, psykisk helse og rus, barnevern og oppvekstteam styrkes samlet med 1,6 mill. Arbeidslag samordne kompetanse og ressurser arbeidslag ut i skole og barnehage. Bærekraftige løsninger Eks velferdsteknologi boliger Flassabekken Helse, trygghet og mestring
Omstilling Helse og velferd («Mer til flere mindre til de få»): Omstilling i arbeidet med vurdering av behov, planlegging og utmåling av tjenester Tiltak i hjemmet fremfor institusjon Omstilling av organisasjonen for forbedring og forenkling Eks- økt bruk av velferdsteknologi
Fellestjenester og kirkelig fellesråd Avvikle seniorordning Stillingsvurdering ifm vakanser Økte kostnader drift ny kirke Ålgård Fellestjenester 2016 2017 2018 2019 Office 2013 og 365 - nye lisenser 600 700 700 700 Tilskudd LEAN - avdelinger 100 100 100 100 Julegaver -250-250 -250-250 Stillingsvurdering/kontroll vakanser -1 000-1 000-1 000-1 000 Seniorordningen -500-500 -500-500 Sum -1 050-950 -950-950 Kirkelig fellesråd 2016 2017 2018 2019 Driftskostnader ny kirke Ålgård 900 900 900 900 Omstillinger og reduksjon kostnader -400-400 -400-400 Sum 500 500 500 500
Omstilling «Mer til flere mindre til de få» Effektivisering; håndterer økt innbyggertall og antall ansatte med eksisterende årsverk Vakanser; omstilling/omorganisering på tvers Forbedringskultur; bedre samhandling på tvers, effektive rutiner og system, bedre og ny bruk av IKT Seniorpolitikk; tilpasset til dagens situasjon
Investeringer 2015 - og planer videre 2016-2018
Investeringer (1) Hovedprioriteringer 2016: Øygardsvatnet barnehage (55 mill) Ålgård sentrum (32 mill) Ferdigstillelse torggate, oppstart grøntområder og kanal. Midtfjell utviklingsselskap AS (10 mill) Boliger med heldøgns omsorg -rus/psykiatri (12 mill) Flyktningeboliger/kommunale utleieboliger (7,5 mill) Påkostninger Ålgård Svømmehall (2,5 mill) IKT utstyr til bruk i skolen (1,5 mill)
Investeringer (2) Investeringer 2017 2019 Solås skole og Ålgård skole økt kapasitet Modulbygg (2016 og 2017) og Husafjell barnehage tas i bruk til skole/sfo (2017) Totalt 13,5 mill IKT utstyr til bruk i skolen 5,5 mill Ålgård sentrum Fullføring grøntområder og kanal (22 mill - 2017) Torg (21 mill - 2017) Infrastruktur boligområder Midtfjell og Kodlidalen Totalt 156 mill vurderes i forhold til markedsutviklingen
Investeringer (3) Investeringer 2017 2019 (fortsettelse) Påkostninger skoler (15,4 mill) Gjesdal u-skole, Dirdal skule/barnehage Kommunale boliger inkl flyktningeboliger (22,5 mill) Boliger med heldøgns omsorg (30 mill) Påkostninger Ålgård svømmehall (16,5 mill) Utskifting kvikksølvpærer gatelys (5,3 mill) Påkostninger Gjesdal kirke (3 mill) Vann, ledningsnett og renovasjon (18,4 mill)
Skyves ut i tid /ikke funnet rom for Utbygging av Solås skole (Husafjell barnehage og modulbygg øker kapasiteten) Lokaler kulturskolen Flere prosjekter som ligger i gjeldende plan er skjøvet ut i tid
Investering og låneopptak (tall i hele tusen) 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Lån til andre investeringer Lån til nærings- og boligformål Lån til investeringer VAR Lån til videreutlån (Husbanken) 20 000 0 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Tall i hele tusen Netto rente- og avdragsbelastning Utvikling renter og Netto rentekostnader Avdrag 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 25 780 26 780 28 780 31 280 20 000 15 000 10 000 5 000 0 12 300 13 200 14 400 16 100 2016 2017 2018 2019
Gjeldsutviklingen (tall i hele tusen) 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Samlet lånegjeld 1/1 774 299 830 364 898 734 954 334 966 964 954 524 Låneopptak 94 000 104 630 87 000 75 330 51 560 46 480 Avdrag 37 935 36 260 31 400 62 700 64 000 60 800 Samlet lånegjeld 31/12 830 364 898 734 954 334 966 964 954 524 940 204 Pr innbygger. 73 77 82 82 79 76
Netto driftsresultat i % 2009-2014 budsjett 2015 og 2016 og handlingplan 2017-2019 2,97% 1,81% 2,39% 1,87% 1,94% 2,01% 2,06% 1,69% 0,39% 0,77% 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019-0,41%
Oppsummering (1) Gjesdal har hatt stor vekst vi legger til rette for fortsatt stor vekst i den krevende situasjonen vi er inne i Vi har og tar «grep» om ønsket og høgt investeringsnivå samtidig som vi holder igjen på drift for å bygge opp en økonomisk buffer som gjør Gjesdal mer robust for å møte fremtidige utfordringer Stort fokus på omstilling gjennom Tidlig innsats og Smart City- tenking Forbedringskulturen i Gjesdal er god og stadig under utvikling Vi vil invitere innbyggerne til «medvirkningsverksted» for å involvere dem i prosesser med hovedfokus på behov framfor tradisjonelle løsninger
Oppsummering (2) Vi justerer egne «handlingsregler» økt gjeldsgrad krever økt driftsresultat. Vi tar steg i planperioden som underbygger dette og som medfører innsparinger. Vi tar «grep» for å håndtere økt risiko for ubalanse i økonomien
Spørsmål og service Sendes via gruppeledere til økonomisjef: bjarte.madland@gjesdal.kommune.no Besvares så fort som mulig med kopi til alle gruppeledere Dersom behov for gjennomgang med partigrupper - avtales med økonomisjef/ kommunalsjefer