FISKETS GA Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 7. januar 957 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr. 6.00 pr. år. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor..,fiskets Gang"s teefon 30 300. Postgiro nr. 69 8. Teegramadresse: "Fiskenytt". Nr. 3. Fiskerioversikt for uken som endte. Januar 957 Det var overveiende dårig vær angs hee kysten, dårigst fra Sogn og Fjordane og nordover. Finnmark hadde iten utror og ite fiskekvantum, men bra fangster for de en{ete detakere. Også Troms hadde et mere beskjedent fiske. Vesteråen be det tatt tides bra med sei og dessuten ende skrei. Oppsynet med skreifisket er satt for Andøya og Bø. Fisket for Møre og Romsda og Sogn og Fjordane var smått og stormhindret. Kystdistriktene sørover hadde devis drift. Fet- og småsidfisket er omtrent sutt sørfor Nordand. Nord-Norge be det tatt noe hermetikkvare på Hegeand og ende fabrikkråstoff i Nord-Troms og i Finnmark. Storsiden nærmer seg kysten og driverne hadde den første føing med den natt ti. januar. Fisket i Finnmark vat hennet av været og ut Toren var iten, nen de enkete fangstene bra. Ukefangsten oppgis ti 6 tonn not 39 tonn uken før. Av fangsten nevnes 495 tonn torsk, hvorav satet 90, hengt 67, fiet 50 og iset I tonn, hyse I tonn, sei 4,8 tonn, brostne 4,3 tonn, kveite,7 tonn, fyndre 0,5 tonn, ~tein bit 0,8 tonn, uer, tonn. Tro s nece~ on ukefangs t ( eksk. skrei) på 0 tonn ot.uken før 8 tonn. Det be fisket 8,3 tonn brosne, 85,5 tonn hyse,,8 tonn kveite, 5,9 tonn uer smnt itt steinbit og reket. Vesteråen: På grunn av injefei har det ikke ykkes å skaffe meding 0 seifisket for Andenes. Fra Bø deriot nedes det 0 ukefangst på 93 tonn sei og det er frencees bra utsikter for dette fiske. Der var dessu ten bra vær. Orn skreifisket for Vesteråen edes det, at Andr6ya hitti har et oppfisket kvantun på 56 tonn skrei, hvorav hengt 6 og iset 30 tonn. For Bø var ukefangsten 9 tonn, som også er totafangst. Der er satet 5, hengt g og iset tonn. Levencefisk: Der er ikke same fart i rusefisket son før nyttår devis på grunn av været, devis fordi fiskene har gått over ti storsidfiske. Trondhei be i uken fra Levendefiskagets distrikt tiført 5 tonn evende torsk og Bergen 5 tonn. Bank- o.g kystfisket:: Fra Mør.e og Romsda edes det 0 neget dår- 3
Nr. 3, 7. januar 957 ige værforhod. Sunnnøre og Rmnsda hadde noe snurrevaddrift og en enket dag devis utseiing for seigarnbåtene. Ukefangsten be 60 tonn, hvoray 5,5 tonn torsk, 3 tonn sei, 8,4 tonn hyse, ~.G tonn hå sant itt reker. Sogn og Fjordane neder 0 ignende e år] ige forhod. Noen få håbåter hadde ørdag. januar 3 9 tonn hå ( 4 båter). Hordaand neder om ukefangst på R,5 tonn fisk, nernig tonn ev. torsk, 5 tonn ]e,. smftsei og tisannnen,5 tonn søyd fise Rogaand hadde ukefangst på 50 tonn fisk. St orsi c/fis!< et: Det var neget dårig vær gjennmn størsteparten av uken. Imidertid hadde undersøkesesfartøyet «G. O. Sars» not sutten av uken påvist ti des store sideforekmnster på havet utfor Nordnøre. Noen få drivere forsøkte seg på disse fet natt ti. januar og fikk oppti IV:! h. Natt ti 4. januar be eet foretatt nere mnfattende forsøk på strekningen fra fetet ca. -5 n.. nord-vest av Runde ti Gripfetet, hvor det be tatt heer nindre drivfangster på oppti 70 h., tisamnen ca. 500 h. Ennvidere kmn det i gang itt snurping i ner skjennete farvann ved Buadjupet. Det be tatt 33 fangster på 30-800, tis. 7000 h. Det ot såedes ikke ti at noen større sidetyngde var inntruffet i kystfarvann. sid. Swgerah<ysten neder on 70 tonn fisk og 7 tonn Skadyr: På Skagerakkysten be det i uken iand brakt ~ tonn kokte og -:~ tonn rå reker, i Rogaand tonn reker og 0,5 tonn hunner, på Sunnmøre og Romsda 0,6 tonn reker og i Troms o,g tonn reker. Fet- og småsidfisket: Sør for Stad foregikk det intet fet- eer sinåsicfiske. Distriktet Stad-Buhohnsråsa hadde ukefangst på 33 b fetsid ti innenands bruk satnt 5;30 h sm.åsid, hvorav ti hernetikk ~ og innenandsbruk 8 h. Det oppyses at det nå bar,e er ett bruk igjen på fetene ved Levanger, og at nan ikke regner tned nevneverdige oppfiskete nengder før ti våren. I J.Vord-JVorge be ukefangsten 7 40 hj mot 3890 h uken før. Av fangsten be 700 h hennetikkvare fisket på Hegeand i Nordand. I Trons be eet vesentig av fabrikkråstoff tatt 7940 h, hvorav på Godfjord, Kv.efjord 500, Kasfjord, Trondenes 400, Ersfjord, vhiesøy 400, Sørfjord, Usfjord 350, Lyngspoen 00, Kåfjon 090 og Storfjord 600 h. De tre sistnevnte onuåder igger i Lyngen. Finn Inark hadde ukefangst på 7600 h, hvorav fisket på Repparfjord,.6500, Vargsund 400 og Langfjord, Ata 700 h. Brising: Ved Levanger be det i uken tatt 8 h brising, smn be evert ti hetnetikk. Brisingtråerne østpå hadde ingen fangst i siste uke heer. VIen det fåes brising i reketrå, sies eet, og en har håp mn at tråingen ska ta seg opp igjen. Summary The weather concitions were changeabe. A reduced Finnmark feet anred 6 tons against 39 tons ast week. Of the andings may be mentioned 95 tons of cod" tons of haddock) 4)8 tons of saithe) 4_,3 tons of tusk and ) tons of haibut. The Troms andings were 0 tons) spawning cod excuded) against 8 tons ast week. The andings incuded 85 )5 tons of haddock) 8 tons of tush) )8 tons of haibut and 5)9 tons of ocean jjerch. The saithe fishing off Vesteråen is std jjtomising. At Bø the week's and:ngs amounted to 93 tons. Supervis:on has been estabishec fot the spawning-cod fishery of AndØya and BØ at Vesteråen. The Andøya district has so fat tota andings of 56 tons of sjjawning-cod and the BØ district of 9 tons. The zueather concitions at sea and on the coast off AiØre og Rornsda and Sogn og Fjordane counties were extremey stormy. The N!Øre og Romsda district had ony one singe day of net fishing for saithe) and besides that same seiner catches. The weer's tota amounted to 60 tons of cod) haddock and saithe. The Sogn og Fjordane cistrict had ony a singe day of dogfish catching. Four boats anded 39 tons. Fishing.uas imited aso on the coast off Bergen mu southzuards and incuced smaer ots of white fish and same fn awns. Of fat and sma herrings J.Vorthern J.Vonuay had a tota catch of 7 40 hectoitres against 3890 hectoitres ast week. NI ost of the catch was sod to mea and oz: jjants. The fishing is ending in the T J Øndeag districts. As regarcs the winter herring fishery same drifters anded catches ujj to Y:! hectoittes on SatuTday ast. Herring shoas have been fou.nc by ins?:uments at sea off the NordmØre coast) and heavzer catches are exjjectcd to be anded at any t:me. 3'
Nr. 3, 7. januar 957 Hvittingundersøkeser Kattegat. Nordsjøen, Skagerak og Det Danske Fiskeriministerium ska i henhod ti «Dansk Fiskeritidende for 4. januar sette i gang undersøkeser av hvhtingbestandene i ovennevnte farvann. Ti formået har man eiet Esbjerg-kutteren «Guri tihørende Chr. Venø. FartØyet egger 0. januar ut på et 5-ukers tokt under edese av avdeingseder ved Danmarks Fiskeri- og Havundersøgeser, dr. phi. E. Bertesen. Arbeidet er et edd i mer omfattende danske undersøkeser av hvittinghestandens størrese og utbredese, som i 956 har vært drevet fra fere danske undersøkesesfartøyer. Som bekjent, skriver «Dansk Fiskeritidende, har NordsjØkonvensjonens minstemåsbestemmeser for hvitting skapt visse vansker for dansk sidefiske. Undersøkesens formå er å tiveiebringe et materiae, som kan beyse i hviken utstrekning danske sidefiskeres bifangster av undermås hvitting påvirker bestanden. Når materiaet er bearbeidet ska det foreegges den permariente kommisjon. Mindre av sid i Nordsjøen. Betraktninger etter fjorårets svenske sesong. «Svenska Vastkustfiskaren>> for 5. desember innehoder føgende artikke av badets ansvarshavende utgiver herr Georg A berg: «Tråsidfisket i NordsjØen, eet såkadte fadenfisket, samer hvert år stor interesse. Ikke bare de direkte engasjerte fiskerne, men også deres yrkeskamerater og mange fra den store amenhet føger interessert med i veksingene i de tre måneder fisket foregår eer fra en sesong ti en annen. Da fadensfisket begynte sesong en 956 var forhåpningene ganske gode. De første fangstene be tatt tidigere enn vanig og sideforekomstene syntes å være gode. Når sesongen nå er avsuttet må man imidertid betegne disse som under middes. Stormfut og ustadig vær i forbindese med stor variasjon i forekomstene har gjort fiskeresutatene meget ujevne. I noen år har vi i dette tidsskrifts desembernummer gitt våre esere et tibakebikk over sesongen gjennom kommentarer ti de preiminære ta, som er tigjengeige. Antaet av detakende fartøyer minket fra 58 i 955 ti 49 i 956. Leveransene disse båter foretok i Sverige minket i anta fra 496 ti 46. Da minkingen i anta everte fangster er proporsjonat større enn minkingen i båtantaet, skydes dette for det meste at en he de fiskebruk bare tok noen få turer. Ser man på den totafangst som be iandbrakt i Sverige, finner man at den ferske siden minket fra rundt regnet 7,7 mi. kg ti,7 mi. kg. Den sjøsatede siden derimot øket noe i siste sesong, nemig fra 5,03 ti 5,36 mi. kg. Den samede kvantitative nedgang i Sverige-everansene bir atså betydeig større enn 5 ~i. kg. Angående fordeingen av fersksicen på de forskjeige :tvsetningsområcer, mft det sies å være gedeig at ferskmarkedet viste Økning fr:t,05 ti,63 mi. kg. Kmservesindustriens innkjøp gikk noe ied, ug ~aterne minsket kjøpet av fersksid fra, ti 0,6: mi. kg. Eksporten ti forskjeige anc overtok,86 mi. kg, mens det i 955 ikke forekom noen motsvarende eksport. Nedgangen i sidetiføn;een merkes sterkest på overskuddstaene. I 955 overtok Vastkustfisk ikke mindre enn 4 55 860 kg fersksid, mens taet i 956 fat ti 7 33 455 kg. Uvær og ujevnhet fisket med derav føgende engre fisketurer forårsaket at kondemnasjonene be større enn i 9.55. Det kan konstateres en større interesse fra saterienes si~e for sj9jsatet sid. Disse økte nemig sine kjøp fra,9 ti 4,46 mi. kg. Nedgangen i overtakese av sjøsatet sid be betydeig for Vastkustfisk, nemig fra,07 mi. kg ti 0,86 mi. kg. Tross en større fastsatt fangstrasjon enn i tidigere år be antaet av kasser pr. fangsttur mindre. [ 955 var det 377, men i 956 bare 3. Det betyr, at eet anta turer, hvor man ikke nådde opp ti fangstrasjonen, var fere enn tidigere år. Mens vi syser med de svenske everingene, kan det nevn<>s at årets første fersksidevering be foretatt så tidig som 5. juni. Den. jui kom nok en båt og den 6. jui den første større fangst på 304 kasser. Den første sjøsatede sid be evert den. jui. Vastkustfiskernes fiskforading har også i år forestått utenancseveringene. I Vest-Tyskand begynte disse tidig, nemig med en fangst på 55 kasser den 5. jnni, men desverre kom sesongen ikke riktig i gang før temmeig sent. Leveringstaet sank derfor fra 50 båter (turer) i 955 ti 96 i 956. Det Økonomiske utbytte av disse everinger be dog ganske bra. Gjennomsnittsprisen pr. kasse å nemig fere DM høyere pr. kasse enn i fjor. De kvantitative sammenigningstaene viser en nedgang fra 6,83 mi. kg ti 5,5 mi. kg. Angående direkteeveransene i Storbritannia kan det nevnes at sve også i 956 gikk inn for en viss reguering av tiførseen ti Aberdeen. Enkete fiskere har undret seg på om dette var nødvendig. Herti kan det svares et tydeig ja. Ti tross for at kjøperne sevsagt gjerne vi ha svensk sid derti, har dog repre sentanter bant de fremste av dem, tydeig att oss forstå, at det er bedre om vi får inn en båt for ite enn en for meget. De kjedeige erfaringene fra 954, da ganske store partier fugod vare gikk ti sidojefremstiing, bør unngås. Leveransene i Aberdeen gikk ned fra 98 ti 85 og det everte kvantum fra, ti,03 mi. kg. Leveransene i Hu samer atid stor interesse bant fiskerne. På grunn av de tidigere nevnte årsaker be det nedgang også her. I 955 everte 84 båter sine fangster i Hu, mens taet for 956 stopper ved 40. At i at be det i 956 evert 3,54 mi. kg mot 4,75 mi. kg året før. De første fangster be evert i Hu 6. jui og de siste 9. oktober. Ti sutt kan det nevnes at en de båter sogte sine fangster i Hirtshas, Skagen og Esbjerg. Dessverre foreigger det ingen ta for disse fersksideveranser. Gjennom VFF's formiding har båter Danmarke evert 309 tønner sjøsatet sid. Ny britisk sideomsetningspan? De britiske sidefiskerne kan se tibake på en carig sesong først under det skotske, senere også under det øst-engeske fi~ket. Herring ndustry Boards president, Sir Frederick Be, O.B.E., M.C. har i henhod ti «Fish Trades Gazette» (5. desember) fremhodt, at det faktisk er muigheter for stadig mindre og n)ere uregemessige fangstmengder, dersom. sidefisket ikke kan gjøres mer fristende for fiskerne. Denne advarse be fremsatt ti representanter for næringens fangst- og avtaksgrener i Edin-_ burgh for kort tid siden. 33
Nr. 3, 7. Januar 957 Hans bemerkninger dannet innedningen ti et forsag om et nytt system for omsetning av 'id, som The Baard anser som nødvendig i den nåværende situasjon. I forsaget forutsettes det, at auksjonssag med bundne minimumspriser ska avøse de fastpris-kontrakter som hitti har vært av3uttet hvert år meom fiskere og tivirkere. For å imøtegå de uhedige virkninger av den store fm skjeighet i fangstmengde fra dag ti annen er det hensikten, at The Baard ska overta a usogt sid på auksjonene ti forut bestemte priser. Forsaget er nå sendt handesforbundene ti overveiese og et nytt rådsagningsmøte ska avhodes i j.anuar. Presidenten avsår toforhøyeser på fiet i USA. «Fisheries Counci of Ca~ada Buetin» for J 5. des~mber inr,f!hoder en gjengivese av bekjentgjøresen fra Det Hvite Hus ang ående Tariff Commission's apport vedr. bmmfiskfieter. Nedenfor føger en de av innhodet: «Presidenten bekjentgjor?e i dag at han har truffet besutning mot den toforhøyese som United States Tariff Commission anbefate i bunnfiskfiet (escape cause»-saken. I ikeydende brev ti formannen i Senate Finance and House \Vays and Mean<> Committees uttate han, at han ikke var overbevist om at den foresåtte toforhøyese vie danne et sunt steg ti øsing av de vansker den innenandske bunnfisk fiskerinæring står overfor. «På grunn av denne overbevisning>>, fortsatte presidenten, «har jeg i betraktning av.ae de faktorer som har med enne sak å gjøre besuttet, at jeg ikke kan akseptere Tariff Commission's anbefainger». «I sitt brev ti formannen uttate presidenten at han var «uviig ti å skape en barriere mot vår hande med vennskapeige nasjoner medmindre et sådant titak er nødvendig og tyqeig over positive produktive resutater ti beste for den innenandske næring det er tae om. Min motvije mot å skape en sådan barriere forsterkes i denne sak ved at de andre nasjoner det er tae om er ikke bare våre nære venner, men deres økonomiske styrke er av strategisk betydning for oss i den fortsatte kamp mot verdenskommunismens truse.>> Canada, Isand og Norge er de betydeigste eksportører av bunnfiskfieter ti United States. Økende etterspørse på torskeevertran. Eksport fra Storbritannia ti USA? «Fish Trades Gazette» 5. januar innehoder føgende: Amerikanske farmere roper etter mer torskeevertran som vitamin A- og D-kideT ti husdyrfor. Prisen på de begrensete kvantiteter som er ti forføyning har steget med 0 pst. i Øpet av en måned og de vi være steget med yterigere 0 pst. ti hegynnesen av januar. Idet det fremhoder at torskeevertran og annen fiskeeverran nå everes nesten 40 pst. av den samete mengde vitamin A, som forbrukes av US' formiddeindusri, tiføyer det amerikanske uketidsskrift «Feedstuffs», at det har foregått en omskifting fra syntetisk ti naturige vitaminer i den senere tid. Dette kan skydes den hurtig omseggripende bruk av «highenergy»-rasjoner, som innehoder ekstra oje eer fett. Torskeevertran er den rikeste og etteste fordøyeige energikide tiikemed det ideee og naturige vitamin A- og D-suppement. Andre faktorer som bidrar ti knappheten på evertraner innbefatter en utvidet etterspørse fra U.S. margarinfabrikker samt en nedgang i forsyningene fra Japan og Europa, hvor konsumet ogs~ er steget. «Virkningen på prisstrukturen er aerede iøynefaende>>, fremhoder «Feedstuffs». «Ferdige traner ti bruk i formidde industrien er i forøpne måned steget med ca. 0 pst. og vi sannsynigvis stige ytterigere I5-0 pst. i begynnesen av 957.» Påiteige amerikanske observatører tiføyer a det aerede finnes en udekket forskje meom etterspørse og tigjeng eige forsyninger på meom O og pst. Mr. G. E. Tunniciffe, som er generadirektør for British Coc Liver Ois -- verdens største torsketran-raffineri, uttate i Hu at hans firma nøye voktet på utvikingen på det amerikanske marked. «Dersom vi har noe ti overs etter å ha forsynt våre vanige britiske og oversjøiske kunder, kan vi sikkerig eksportere ti USA. «Vi er aerede doar-samere i ganske stor utstrekning og kan vi gjøre mer foy å hjepe på betaingsbaansens stiing ska vi gjøre det.» Begisk fiske. Føgende gjengis fra desemberutgaven av «Fiskeribadet»: Når man i Begia taer om kystfiskeriene, mener man fiske som foregår innenfor en maksimumsgrense av 30 sjømi fra kysten meom Kap Griz-Nez og Rock van Hoand. I sutningen av 955 besto denr.. e fåte av skip, hvorav de H7 var såkate reisebåter mec en motorkraft avere enn 80 hk, men resten var hva man i Begia kaer for kysttråere på meom 80 og 9 hk. 70 av fartøyene var hjemmehørende i Ostende, 95 i ZeebrUgge, 4 i Bankenberge og 53 i Nieuport. Fangsten fra kystfisket er av stor betydning på grunn av det rikhodige utvag av etterspurte fiskesorter av fin kvaitet. Båtene opphoder seg sjeden mer enn to døgn på havet, og de viktigste fiskesorter som iandbringes er skate, Lvitting, ~andfyndre, rødspette, skrubbe, tunge, hestemakre, tomsid, brising, torsk, piggvar og hestereker. Den samete verdi av det begiske kystfiske ansås for I 955 ti knapt I5 mi. kroner. Kystfisket betraktes som grunnaget for det begiske satvannsfiske og drives for det meste som famiiefiske. Kystfisket tjener som utdannesesskoc for dyktige fiskere, som for handesog krigsmarinens fok. I de senere åt synes kystfisket å ha hatt store vansker. Et for intenst fiske synes å ha fått merkbare føger for disse båter, som er så avgjort henvist ti kystområdet. Utbyttet har vært jevnt faende fra år ti år uten at det har vært en prisstigning, som kunne oppveie det avtakende utbytte. Dette gjeder særig for reke-, brising- og sidefiskeriene. Kystfisket må dessuten kjempe med meget høye driftskostnader. Edre båter ider av betydeige manger, og game motorer har et for stort forbruk av brennstoff og smøreoje. Og i kystsonen finne<> det mange vrak, som medfører betydeige Ødeeggeser av garn og andre redskaper. Den beste de av det begiske fiske er det som betegnes som «meomfisket» - a peche moyenne - som drives av tråere av to kategorier med motorer henhodsvis på 0 ti 39 HK og 40 ti 349 HK. Bruttotonnasjen av båtene er henhodsvis 33 ti I 5 tonn og 75 ti 85 tonn. Fisket foregår særig i den sydige og sentrae NordsjØ, den engeske kana, Bristokanaen samt ved Nord-, Syd- og Øst-Irand. De aer største av tråerne fisker dess uten i den nordig~ de av Nordsjøen og ved Isand. Den samede verdi av dette fiske beøp seg ti ca. 4 mi. kr. Fangsten består for en vesentig de av sterkt etterspurte sorter av finfisk, som tunge og piggvar, dessuten av skate, hå, torsk, fusid, tomsid knurr. makre og hummer. Den iandbrakte fisk er gjennomgående av god kvaitet. Meomfisket drives også for det meste som famiieforetakender og mannskapene er som rege godt utdannete. Av de fartøyene det dreier seg om er 97 hjemmehørende i Ostende, 75 i Zeebri.igge og 9 i Nieuport. Det sies om dette fi<>ke, at de priser som oppnås for en rekke fiskesorter ikke er tistrekkeig rentabe på grunn av de høye 34
Nr. 3, 7. januar 957 kostnader, som er nødvendige for fartøyenes drift. Dette gjeder naturigvis særig for de edre skips vedkommende, idet de krever hyppige reparasjoner og har et stort bunkers og smøreoje forbruk. Den st!i>rste type av begiske fiskefartøyer er tråere på 8 ti 0 br. tonn med en maskinkraft på 350 ti 499 hk og de aer største på 34 ti 599 br. tonn med motorer på over 499 hk. Av den førstnevnte kategori er der 8 og av den sistnevnte 9 fartøyer, hvorav de aer feste er hjemmehørende i Ostende. Denne de av den begiske fiskefåte er den mest moderne, og nesten ae tråerne er utstyrt med de nyeste av nåtidens utstyr og hjepemider. Disse tråere driver det egentige havfiske i Nordsjøen og Yed Isand. De iandbringer torsk, hyse, skate, ysing, hvitting, knur, uer, sei, fusid og makre. Den samede fangst ansåes for 955 å ha en verdi av over 0 mi. kr. Det er denne de av den begiske fiskerinæring som særig har forstått å gjøre sin innfytese gjedende med hensyn ti streng kontingentering av innførseen av fisk ti Begia. Kvaiteten av den fisk disse tråere iandbringer fra sine ange turer, er ikke atid særig strående og er ikke så ettertraktet bant befokningen smn for eks. importert fise. Men om forbrukernes ønsker spørres det ikke i sike tifeer i det eers så demokratiske Begia. I Begia foregår også et visst ferskvannsfiske. Landet har 4 700 km foder og vannøp (hvorav 400 kiometer seibare), og prinsipiet finnes det fisk i ae disse. Det dreier seg særig om karper, gjedde, å samt Ørret i fodene i det sydvestige Begia. 75 pst. av vannøpene i det nordige Begia er forurenset av avfa og avøp fra ae muige fabrikker. Dette er imidertid ikke tifee i det sydige Begia, ganske spesiet ikke i den sydøstig e de, hvor det på grunn av ringe industrie virksomhet er muig ft bevare et fiske av et visst omfang. Noen tamessige oppgaver over det begiske ferskvannsfiske finnes det ikke, men man ansår den årige produksjon ti ft igge meom 500 og 600 tonn. Kunstig oppdrett av visse av ferskvannsfiskeartene foregår. Det finnes ikke i Begia Østerskuturer eer Østersparker i nevneverdig omfang som i Hoand. Østersoppdrett foregår i Ostende og Bankenberghe, og virksomheten søkes nå utvidet, såedes at man håper å komme opp i samme produksjon som før krigen, nemig ca. mi. stykker årig. Dansk syn på Nordsjøkonvensjonen. Føgende gjengis fra desemberutgaven av «Fiskeribadet»: ««Dansk Fiskeritidende>> har fiskeriminister Chr. Christiansen skrevet en artikke om nordsjøfisket og Nordsjøkonvensjonen. I denne fremhever han bant annet de punkter på hvike Danmark kunne ønske endringer i konvensjonens bestemmeser eer måten hvorpå bestemmesene praktiseres: ) Danmark mener, at en rimeig forhøyese av minstemaet for en rekke fiskearer må gjennomføres, da Danmark egger mer vekt på minstemå enn på maskestørrese. Fra dansk side finner ma.n det på den annen side riktig at de større sjøgående fartøyer over 50 tonn og 50 hk får større maskevidde i redskapene enn små fartøyer. ) ::\hu har fra dansk side foresått, at hviting og sandfyndre (ising) tas ut av konvensjonen, ea man ikke anser disse fiskeartesom betydningsfue for konsumfisket. 3) De seneste års uviking av fisket har brakt en het ny fartøys- og 'angst'onn frem, nemig fabrikkskip. Disse skip har kunnet arbeide uten noen som hest kontro ti og med på samme fiskepasser, hvor andre fiskefartøyer tar sin fangst og etterpå må stie ti kontro i sine hjemmehavner. Dette forhod kan ikke med noen rimeighet toereres, så meget mer som det må befryktes, at nettopp sådanne fabrikkskip tar opp at uten hensyn ti minstemås- og andre konvensjonsbestemmeser. Vi må betrakte det som uomgjengeig nødvendig, at fabrikkskipene må underegges en kontro av samme effektivitet som gjeder for annet fiske i Nordsjøen. 4) Endeig egges de fra dansk side overordentig stor vekt på at kontro- og straffebestemmesene bir gjort gjenstand for en inngående overveiese. Vi må tiegge det avgjørende betydning for Norcsj~konvensjonens fortsatte oppretthodese, at eet innføres absoutt ensartede kontro- og straffebestemmeser for ae medemsandene. De nåværende tistander ar seg ikke opprethode. Det må være muig, hvis de forskjeige and tiegger konvensjonen tistrekkeig vekt, å finne frem ti emartede reger, som kommer ti å gjede for fiskere i ae Nordsjøkonvensjonens and. Det nye havforskningsski pef bygges ved AirS M J E LLEM & KA R L S E N 35
Nr.. 3, 7. januar 957 Lofotfiskets ønnsomhet 956 Ved sekretær Georg OjJjJeca. Forts. fra nr.. VI. SnurjJenot bruh. Fra notfisket tok ti i Lofoten i 950 Økte detakesen fram ti 95. Dette år de tok det 858 notbruk. Fra 95 har detakesen stadig gått tibake. Sterkest var tibakegangen fra 954 ti 955 da detakesen gikk ned ned bruk. Nedgangen fortsatte fra 955 ti 956, nen utgjorde da bare 43 bruk. I 956 detok det 55 notbruk og sanet fangstnengde for disse var 0.000 tonn. Dette er en øking i fangstkvantumet fra 955 på 3.39 tonn. Fangstnengden i 956 var betydeig avere enn 6-års gjennonsnittet for perioden 950-55 smn var ~n.i? tonn. Tar en mnsyn ti variasjonene i detakesen og regner ned fangstnengcen pr. bruk var resutatet i 956 betydeig dårigere enn i 950, 95 og 95. Fangstresutatet pr. bruk i 956 var imidertid bedre enn i årene 953, 954 og 955. Fra 955 ti 956 Økte fangstnengden pr. bruk nec om ag 9.000 kg. Driftstiden var on ag den sanne i 956 son i 953 og 954, nen nesten uke engre enn i 955. Regnet etter anta sjøværsdager var.forhodene gunstigere i 956 enn i de tre foregående åt. Fra 955 ti 956 var eet en øking på nærnere sjøværsdager. Økingen i driftstiden fra 955 nedførte en øking i eet beregnede anta nannsukeverk. Anta Inannsverk gikk opp med 4,. Dette hadde også sin årsak i en iten øking i mannskapsstyrken. J anført ned 955 var det en iten nedgang i antaet snurpekast. Dette kan kanskje synes noe merkeig på bakgrunn av økingen i antaet av sjyjværsdager. Etter det utvagsformannen for ofotfisket oppyser sto imidertid fisken djupt og nær botn og nange foretrakk derfor å vente og se on ikke fisken skue «ette)) seg i sjøen. Det forhod at fisken sto djupt har også sått ut i et reativt stort antai bmnkast. Snurpenotbrukene i utvaget hadde gjennonsnittig 4-, snurpekast og derav var 9, 7 eer 40 pst. bom kast. I 955 var den tisvarende prosent 0 ag 4. Av tabe VIII går det frmn at de ninste brukene, nåt etter hovedfarkostens engde i fot, hadde reativt størst anta bmnkast. Fangstmengden pr. kast var.650 kg i 956 not.8 kg i 955. Taene for fangstmengden pr. kast nec fangst var henhodsvis.754 kg og.58 kg i 956 og 955. Av dette går eet fran at sev on eet var fere bmnkast i 956 enn i 955 så be dette ner enn oppveid ved øking i fangstmengden pr. kast net fangst. Tabe VIII viser at fangstnengcen r6zte med størresen av hovedfarkosten, nen tendensen er ikke het entydig. Bruk i den minste stprresesgruppen, ha L}0-50 fot, hadde en gjennmnsnittsfangstnengde på 7.97 kg not 45.50 kg for bruk på 70 fot eer ner. Det var angt større spredning i fangstresutatene for notbrukene i 956 enn i 955. I 955 var eet ikke et eneste fangstresutat over 80.000 kg. Av 474 bruk smn en har fangstta for i 956 hadde 63 eer 0 ag 3 pst. fangstnengder over 80.000 kg (se tabe XI). 'den det var også reativt fere dåriige fangstresutater i 956 enn i 955. I 956 hadde såedes 34, pst. av brukene fangstresutater~ under 0.000 kg not 6 pst. i 955. I tabe IX er notbrukene gruppert etter hovedfarkostens hjenstedsfyke. Detakesen var størst fra N orcand fyke nec 56 bruk. Detakesen fra de tre nordigste fyker (Nordand, Troms og Finnnark) var tisannen 30 bruk eer nænnere 59 pst. av ae notbruk i 956. Etter Nordand fyke var det VIøre og Rmnsda son hadde fest notbruk. Detakesen fra dette fyke var 36 bruk. Det var stor forskje i gjennmnsnittsfangstnengdene etter hovecfarkostens hjenstedsfyke. Hordaand nec Bergen og Sogn og Fjordane hadde betydeig større gjennmnsnittsfangstnengder enn de øvrige fyker. Et~er disse fyker var det Ivøre og Rmnsda son hadde størst fangstnengce pr. bruk. De tre nordigste fyjker hadde de aveste fangstkvanta kvanta regnet i gjennonsnitt pr. bruk. I tabe X har en stiet sanmen visse reevante data for nærmere å beyse disse forskjeer i fangstresutatene. Det frengår ac hovcdfarkoster fra fyker nec reativt stor fangstnengde pr. bruk stort sett var noe større enn farkostene fra de øvrige fyker. 36
Driftstiden var også noe enger, nen dette antas iafa devis å skydes forsikje i reisedager ti og fra fangstfetet. Bruk fra de tre nordigste fy~zer hadde det aveste anta sjøværscager, nen forskjeen er ikke stor. Dette har ikke gitt seg utsag i et avere anta snurpekast for bruk fra disse fyker når en unntar Finnnark fyke. Anta bonkast var inicertic høyere. Fangstrnengden pr. snurpekast nec fangst var størst for bruk fra fyker ned reiati vt gode fangstresutater. Son tidigere påpekt var fangstnengden, regnet i gjennonsnitt pr. bruk, mn ag 9.000. kg st~rre i 956 enn i 955. Driftsinntekten økte kke tisvarende, idet prisen inkusiv biprodukter gikk ned fra 95,5 ~åre ti 75,5 øre. Økingen i driftsinntekten utgjorde.696 kr. VIed de kostnadsta e~ har regnet rned for notbruk, var driftsresutatet 956 0 Jao det samrne son i 955. Hovedfarkostens og hj~pefarkostens driftsoversjkucd utgjorde i :).5() henhodsvis 56 og 746 kr. og redskapens cnftsoverskudd var ;35 kr. \ Iannsotten beøp seg ti 965 kr. Ved fastsettingen av årskostnadene for hoved- og hjepefarkostene har en nyttet ta fra de farkostregnskaper son er ned i direktoratets heårsundersr6keser, og hvor detaking ned not i Lofoten inno år son kmnbinasjon i heårsdriften. Taene gjeder for 955, idet dette er siste år disse foreigger for. Farkoststørresen i heårsundersøkesen sansvarer o odt rnec taene i utvaget. En regner nec b at en på denne nåte er kmnrnet fran ti gode ans~g for.kostnadene ti assuranse, vedikehod og avsknv- ning på farkosten. Lofotfisket er bitt beastet nted 5 pst. av årskostnadene. Ti grunn for fastsette]s:n av denne prosent har en a:gt ofotfiskets prosentvise ande av sanet årig d~rif.tstic for farkosten. I undersøkesen for 955 nyttet en sanne grunnag ved fastsettingen.av disse kostnadene, nen en hadde ikke ta fra senere år enn 953. Grunnaget for fastsettingen av hjepefarkostens årskostnader har vær.t sikrere i 956 enn i 955. På oppgjørsskjenaet for 956 be det stit spørs nå on redskapskostnacene. På dette grunnag er en komnet frarn ti at kostnadene ti assuranse, vedikehod oo avskrivnino av redskapen utgjorde 5.00 b b - kroner. undersøkesen for 955 be redskapskostnadene satt ti 5.000 kroner på grunnag av spesiee undersøkeser av recskapskostnadene for notbruk i forbindese ned de driftsøkonmniske undersy>kescne for ofotfisket 95H og 954. Nr. 3, 7. januar 957 VII. Totaberegning for ofotfisket 956. De totae driftsinntetker - førstehåncsverdier - for de uike bruksarter, er beregnet på grunnag av totafangstens fordeing etter bruksart og beregnede o J ennornsnittspriser i utvagene. Fra ut\~agene kjeno e ' o ner en driftsinntektens prosentvise for e Ing pa farkost, redskap og arbeidet. Det er også kjent hvor stor prosent de uike kostnader utgjør.av driftsinntekten. Disse prosentsatser er nyttet totaberegtnngen. Sannne frerngangsnåte be nyttet i 955. Resutatene av bergningene i 955 er i tabe XII og XIII samnenstiet ned taene for 9!)6. I koonnen «ae bruksarter», er gitt de totae inntekts- og kostnads ta. Driftsinntekten for ofotfisket 956 var ifg. disse beregninger orn ag 5, ni. kr. eer 7,4.rni. kr. større enn i 955. De totae kostnader utgjorde i sun for ae bruks arter,8 ni. kr. i 956 not }i) 6 mi. kr. i 955. Kostnadene gikk etter dette op'p med 0 ag 3, ni. kr. Stigningen i k~stnadene var i a fa for en de forårsaket av en øong i antaet detakende bruk. Sesongkostnadene (drivstoff, agn, diverse) utgjorde 5,9 mi. kr. for ae bruksarte~ ee: on~ ag 7 ps. av ae kostnader. De totae cnvstoffutgfter var H,;3 ni kr. og agnutgiftene be~)p seg ti,8 ni. kr. Arskostnadcne (assuranse, vedikehod og avskrivning av farkosten) utgjorde 7,7 ni. kr. eer 35,3 pst. Redskapskostnacenc var 8, ni. kr. og dette utgj~år H7,7 pst. av kostnadene. Sesongkostnacene og redskapskostnadene utgjorde en noe større de av de totae kostnader i 956 enn i 955. Arskostnadenes ande gikk tisvarende ned. Farkostens og redskapens driftsoverskudd utgjorde tisannen for ae bruksarter. 4,3 tni. ~zr. Av en tota chiftsinntekt på 5. n. kr. utgjør dette 8,3 pst. Den tisvarende prosent i 955 var 7,6. Arbeidsanceen utgjorde 5,9 ni. kr. eer 49,7 pst. av den totae driftsinntekten. I tabe XIII er det gitt ta for arbeidsinntekten pr. nann. Tabeen viser at arbeidsinntekten pr. nann var størst for inebrukene i 955 og 956. Det fremo år oo så at arbeidsinntekten pl rnann på inebruk0 var ~ner enn det dobe av arbeidsinntekten for garnbruk i 956. J uksabruk ga også større arbeidsinntekt pr. nann enn garnbruk i 955 og 956. Notbrukene hadde betydeig kortere driftstid enn de øvrige bruksaner og ga også avest arbeidsinntekt. Det frem:går eers at arbeidsinntekten for notbruk var 0 ag den sanme i 055 og 956. 37
Nr. 3, 7. januar 957 Tabe V. Snurpenotbruk. Driftsinntekter, kostnader og driftsoverskudd m.m. An ta bruk i undersøkesen Gjennomsnittsta jjr. bruk : A. Farkoster og mannskap:. Hovedfarkostens engde i fot. Hjepefarkostens engde i fot 3. Anta mann (arbeidsytere).... B. Fiskets (brukets) varighet m.m. :. Anta uker..... Derav anta sjøværsdager.... 3. Anta mannsukeverk.... C. Fangstresutater m.m.:. Fangstmengde i kg (søyd fisk).... Fangstmengde pr. ukeverk (C : B3) 3. Anta snurpekast.... 4. Derav anta bomkast.... 5. Fangstmengde pr. kast (C : C3). D. Diverse driftsresutater:. Driftsinntekter (bruttofangst)... Herav ti:. Hovedfar kosten (hovedfarkosteierne) 3. Hjepefarkosten (hjepefark.eierne) 4. Redskapen (redskapseierne).... 5. Arbeidet (mannskapet).... Fra disse parter går: 6. Hovedfarkostens kostnader: a. Sesongkostnader: Drivstoff.... Diverse 8 6,8 47,6 4,4 7,8 5,- 7,- 39.93 555 4, 9,7.650 30.58 6.354 3.58 5.55 4.734.53 660 I øre pr. råfisk kg 75,5 5,9 8,8 3,9 36,9 3,8,7 b. Ande av årskostnader: Assuranse.... Vedikehod... j Avskrivning.... 7. Hjepefarkostens kostnader: a. Sesongkostnader: Drivstoff.... b. Ande av årskostnader: A~uranse................... Vedikehod.... Avskrivning.... 8. Redskapens kostnader: Assuranse, vedikehod og avskrivning.... Dette gir: 9. Hovedfarkostens driftsoverskudd (D --;- D 6).... 0. Hjepefarkostens driftsoverskudd (D 3 --;- D 7)..... Redskapens driftsoverskudd (D 4 --;- D 8)..... Arbeidets driftsoverskudd D 5.... 3. Arbeidets driftsoverskudd (arbeidsinntekten) pr. mann (D : A 3) 4. Arbeidets driftsoverskudd pr. ukeukeverk (D : B 3).... 5. Mannsott (arbeidsott).... I øre pr. råfisk kg 550,4.300 3,3.750 4,4.0,6 300 0,8 600,5 850, 56,3 746,8 35 0,9 4.734 36,9.03,6 05, 965,4 Regnet fra ottmannskapet gikk ombord før fisket ti det gikk fra borde etter endt fiske. Tabe V. Notbruk i utvaget. Spredningstabe }or fangstmengden og arbeidsinntekt pr. mann etter hoveajarkostens engde i jot. Hovedfarkoste~s engde i fot.. 40-44,945-49,950-54,955-59,9 60-64,965-69,9 70ogover Fangstmengde kg ~ / j 0-9.999... 7 5 6 0-39.999... 5 5 40-59.999... 3 5 60-79.999 o 3 80-99.999 o 5 00-9.999... 3 0-39.999... 40-59.999... 60- og over o o o o Anta bruk... 3 50 Prosent... j 0,4 4,3,- 7,7 Arbeidsinntekt pr. mann i kr... 556 7.90 3 farkoster er over 7 5 fot ange. 9 4 0 7 6 8 3 7 3 74 7 6, 5, 87. 3 7 4 4 43 5,.070 Sum Prosent -------- 95 75 47 9 8 0 4 8 00,.03 33,7 6,6 6,7 0,3 6,4 3,5,4 0,7 0,7 5.00 3,- 00,- 38
Nr. 3, 7. januar 957 Tabe V I. Notbruk i utvaget. Gj.sn. fangstmengde pr. bruk regnet jjr. tidsenhet, pr. mann og jjr. snurpekast etter hovecifarkostens engde i fot. Hovedfarkostens engde i fot 40-49,950-54,955-59,960-64,965-69,970 ogover Ae Gjennomsnittsfangstmengde pr. bruk i kg... 7.97 5.576 44.49 34.938 49.043 45.50 39.93 Fangstmengde pr. døgn o o o. o o o 66 8.0 998.347.39.4 Fangstmengde pr. sjøværsdag....4.569.350.963.665.60.43 Fangstmengde pr. mannsukeverk... 37 48 59 48 643 604 555 Fangstmengde pr. mann o o.485.88 3.063.46 3.336.977.773 Fangstmengde pr. mann pr. døgn o o. o o 5 60 84 69 9 87 79 Fangstmengde pr. snurpekast... 806.093.695.456.035.909.650 Fangstmengde pr. snurpekast mjfangst....605.909.847.53 3.065 3.3.754 Anta døgn o o o - o o o o o 8,7 3,5 36,4 35_.- 36,4 34,3 35,- Anta sjøværsdager...... 4,8 6,3 8,9 7;8 8,4 7,4 7,8 Anta ukeverk... 48,3 6, 75, 7,6 76,3 74,9 7,- Anta mann o o o, 3,6 4,5 4,4 4,7 5, 4,4 Anta snurpekast...,3 3,4 6, 4,- 4, 3,7 4, Anta snurpekast med fangst..., 3,4 5,6 3,8 6,- 4,- 4,5 Bomkast i % av anta snurpekast... 49,8 4,7 40,5 4,5 33,6 40,9 40, Fyke Tabe IX. Not} angstene 956 fordet fykesvis. Devis beregnet! Gjennomsnitts- Ae notag fangstkvantum fangst pr. bruk i kg i kg Anta notag mjfangstopp- gaver Fangstkvantum for disse i kg Finnmark... 4 99.774 50 349.484 6.990 Troms... 90 754.698 96 874.74 9.945 Nordand... 39 5 554.548 56 5 993.353 38.49 Nord-Trøndeag... 5 4.00 5 4.00 4.80 Sør-Trøndeag... 57 64.503 57 64.503 39.78 Møre og Romsda o o o o 6 589.83 36 6 95.3 45.55 Sogn og Fjordane... 6 473.484 6 473.484 78.94 Hordaand m/ Bergen o. o. o o 9 668.39 9 668.39 74.38 Sum... j 474 90.077 55 0 03.90 38.899 For de bruk en manger fangstta for har en ved beregningen av fangstkvantumet tatt omsyn ti at gjennomsnittsfangstmengden viste en synkende tendens jo fere bruk en fikk fangstta for. Tabe X. Gjennomsnitt.rfangstmengde, fiskets varighet, anta snurpekast og hovedfarkostens engde etter hovecifarkostens hjemsteds}]ke Fyker Gj.-sn. Fiskets varighet Hovedfar- fangst- Anta Anta 5 i % kostens mengde Anta Anta sjø- snurpekast bomkast av 4 engde pr. bruk uker værs dager måt i fot 7 Finnmark... 6.990 4,9 5,9 0,3 0,6 5, 58,- Troms... 9.945 4,7 7' 5,9,4 44,- 59,- Nordand... 38.49 4,7 7,7 5,5 9,- 35,3 57,3 Nord-Trøndeag. 4.80 - - - - - 55,8 Sør-Trøndeag... 39.78 5,3 8,5, 0,3 46,4 6,5 Møre og Romsda... 45.55 5,3 8,4 3,9 8,7 36,4 64,8 Sogn og Fjordane... 78.94 5,7 9,4 4,3 6,3 5:9 6, 3 4 5 6 Hordaand m/ Bergen o. 74.38 6, 0,3 4,8 8,8 35,5 64,8 Taene for fiskets varighet, anta snurpekast og anta bomkast er utvagets ta for disse størreser i de uike fyker. Taene for gjennomsnittsfangstmengdene og hovedfarkostens engde i fot refererer seg derimot ti ae detakende notbruk. I utvaget er det med bare 3 bruk fra Nord-Trøndeag fyke. En har derfor ikke gitt ta for dette fyke. 39
Nr. 3, 7. januar "957 Tabe XI. Fangstenes størrese }or snurpenotbruk i 956 ifg. innsendte oppgaver. Fangstmengde Anta bruk Prosent 0-9.999 kg... 80 6,9 0-9.999 -... o. 8 7,3 0-9.999-30- 39.999-73 5,4 o 45 9,5 40-49.999 -... 47 9,9 50-59.999 -... 3 6,5 60-69.999 -... 30 6,3 70-79.999 - o o 3 4,9 80-89.999 -... 4,4 90-99.999-00-09.999 - o I,3 o 6,3 0-9.999 -... 0, 0-9.999 -... 4 0,8 30-39.999 -... 3 0,6 40-49.999 -... 50-59.999-0,4 60-69.999 - o 0,4 70- og over o o Oppgave manger o 4 0,4 0,4 Sum..., 55 00,- EKTE BORNEO CATECHUE impregnerer ypperig o~ setter den rette farge på nøter og garn VESTLANDSKE DESTILLATIONSVERK A.S BERGEN CHR. IRGENS SØNNER - BERGEN Teegramadresse: R GEN SES TAUVERK - SNØRER TRÅD LINER I ::Jqo - Haugesund Ti tjeneste! Bruksarter........... År.... Tabe X i. T otaberegning }or ojotjisket. Garnbruk Linebruk Juksabruk 955 956 955 956 955 956 Notbruk Ae bruks arter 955 956 955 956 Mengde råfisk i tonn....96.696. 5.47 5.609 8.808 6.68 0.000 46.364 65.9 Gj.-sn. pris pr. kg råfisk i øre... 95,4 78,4 97,5 8,7 98,5 8,8 95,5 75,5 96,4 79,- Driftsinntekter... i.000 kr..4 7.00.809.750 5.55 7.05 5.930 5.00 44.676 5.065 Herav tifat: 4.487 Farkosten... - 3.95 4.749 4.740.459.5 4.938 4.94 4.079 6.58 Redskapen... 3.87 4.75.464. 74 99 34 3.075.780 7.95 9.587 Arbeidet... 4.930 7.50 5.858 6.96 3.967 4.7 7.97 7.378.67 5.896 Sesongkostnader : Drivstoff... - 605 89 45 478 365 67.46.79.54 3.65 Agn... - - -.630. 756 - - - -.630.756 Diverse... - 9 33 54 39 39 59 7 33 555 86 Ande av årskostnader : Assuranse... - 6 45 54 50 60 43 430 46.006 964 Vedikehod... - 879 733 53 53 54 55 94 95.875.73 Avskrivning... - 8.40 567 654 564 93.450.30 3.403 4.009 Redskapens kostnader : Assuranse, vedikehod og avskrivning...,... -.568 3.99..307 99 34.803.603 6.59 8.44 Sum kostnader... - 5.7 7.333 4.583 5.007.768.599 7.04 6.89 8.60.83 Gjennomsnittsprisen inkuderer verdien av biprodukter. Prisene er beregnet på grunnag av utvagene. 40
Nr. 3, 7. januar 957 Tabe X I. Drijtsimztekter, kostnader og driftsoverskudd jar o}otjisket. Garnbruk Linebruk Juksabruk Notbruk 955 956 955 956 955 956 955 956 Ae bruksarter 955 956 Driftsinntekter... i.000 kr. Sum kostnader... - Driftsoverskudd... - Somjordeer seg sik: Ti farkosten o Ti redskapen... - Ti arbeidet... - Anta mann o o Arbeidsinntekt pr. mann i kr. o o o.4 7.00.809 5.7 7.333 4.583 6.85 9.677 7.6 536.408.06 79 759 34 4.930 7.50 5.858 3.833 6.3.33.86.9.53.750 5.55 7.05 5.930 5.00 44.676 5.065 5.007.768.599 7.04 6.89 8.60.83 7.743 3.757 4.606 8.906 8.08 6.074 30.34.040 ---;- 0 ---;- 06 77 653.069.995 407-7 77.333.343 6.96 3.967 4.7 7.97 7.378.67 5.896.39.560 3.570 7.857 7.46 6.58 9.38.943.550.30.008 995.367.346 Y! eding fra Fiskeridirektøren. Lover og bestemmeser gift i medhod av ov. End ing i forskrifter for kon tro og vraking av seszinn m. v. nedhod av kg. res. a\' 8. apri 95 har Fiskerideparternentet under 0. desernber 956 bestent at føgende paragrafer i fonkrifter for kontro og vraking av seskinn. v. av 8. apri 95.ska yde:, annet edd. FartØyets skipper, dets reder, mannskapets tiitstnann eer kjøper av fangsten kan begjære offentig vraking. 6, eddene Overgang Kvitunger og Ganrer (Lurv). Overgang Kvitunger er nyig fødte dyr hvor de nye underhår er begynt å vokse frmn. Det konstater,es ved hjep av geithorn. Lugging må iz,ke forekmnrne. Skinn på hvike underhårene er kmnmet enger fran går i neste kasse: Garver. Det sanne gjeder skinn hvis pes er særig tynn eer særig uen eer som er begynt å fee hår ved hae og/eer hode. Garver (Lurv). Son garver regnes de kvitungeskinn som ikke kan tas i de to foran nevnte sorter, herunder skinn på hvilke underhårene er konnet så angt fran at skinnene ikke kan brukes ti pes, og ikeedes skinn hvis pes er særig tynn eer særig uen eer er begynt å fee hår ved hae og/eer hode og skinn son er ettere su re. Vaturee skin n. Ny 0. Ae skinn smn ska vrakes nature, bør være renset og tromet før vrakingen. A. Skinnene,må være het kare. Det vi si uten gut skjær av oksyd, fekker av rust, bod, gade eer ignende, dog ser en bort fra ubetydeige fekker i kantene. B. Skinn som har større fei enn i punkt A tned så store fekker i kantene at de vie ha bitt sekunda om disse var bitt bortskåret, eer tned ubetydeig skjær av gut på enkete steder av skinnet. Vature kviungey (whitecoat). Sortetnent som under A og B, dog sik at det ved bedønnesen tas hensyn ti at kvitungeskinn atid har tnere og tninche guskjær i naturig stand uten at dette har noe med harskhet å gjøre. Nåværende 0, I,, 3, 4, 5 og 6 bir henhodsvis I,, 3, 4J 5, 6 og 7. Bruk av radiosendere mnborc i fiskefartøyer. Fiskeridepartementet har 9. e.. bestemt: «I tnedhod.av 65, 4. edd i ov av 5. juni 937 on sid- og brisingfiskeriene gis oppsynssjefene for vintersidfiskeriene påtaernyndighet i saker son vedkmnn.er overtredeser av «Reger for bruk ay radiosendere ombord i fiskefartøyer under Lofotfisket og stor- og vårsidfisket.»» NORSK FROSSENFISK A/L NORWEGIAN FROZEN FISH LTD. OSLO NORWAY 7, eddet Kappnyss. OKappnyss oer voksne dyr og sorteres på sane mate smn srnase. Det er også adgang ti sortering.etter vekt. Det nå da tas hensyn ti at skinnene etner fra rå ti sattnoden stand, og ti zyaiteten sik at ette skinn bare innehoder pes. FRI O KOR DYPFROSSEN FISKEFILET 4
~ ~ TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy... :.... Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø.... Andre.... TOLLSTEDER a~ I uken*) Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 0.00-05 0.00 0.0 0.0 Fersk Fersk Fersk skate og pigghå å rokke Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Fersk Fersk Stat.nr.\ Stat.nr.\ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 'i Stat.nr. on M æ æ æ on 0.03 0.05 0.06-0.06 0.07 0.08 Annen fersk fisk Fersk fiet i at håbrann makrestørje Rundfrossen fisk i at Kristiansand........ - 9 3 9-7 - 630 463 5 3 49 9 - - - - 9 - Egersund.......... 6 3-6 - 405 354 - - 40 - - - - - - Stavanger.......... 7-65 6 460 37 5 9-8 68 O - O - - - - 4 Kopervik.......... - - - - 5 - - 35 7 - - 43 - - - - - - - - - - - - - - - - Bergen............ 07 7 63 58 06 6 0 670 63 63 63 38 700 900 : 337 85 ' 80 89 587 ' 83 530 - - - 0 Mode.............. 8 37 3 0 9 -! - - Kristiansund........ - 4-5 7-8 - 4 88 47 04 3 830 493 9 '!43 760 5 603 33 Trondheim........ - - - 64 65 658-388 86 83 76 5 53 803-69 930 - Bodø.............. - - - - - - - 3 - - - - 3 3 3 - - - - 798 Svovær............ - - - - 9 3 5 - - 5 3 68 39 55-37 '6 4 - Tromsø............ - 4 - - - 5 7 98-57 - - 4 6 60 9 459-8 63 - Hammerfest........ - - - - - - 0-79 - - 3 74 6-56 - 7 99 3 Andre.............. 67 - - 80 8 55 75 49 74-5 97 47 30-5 956-56 = S 49 990 z :s _w :' "" :: c ~ -.o n -...! Stat.nr. Stat.nr. SW.nr.\ Stat.~:-~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. -Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.-~-Stat.nr~ Stat.nr. tat småsid storsid vårsid f~f~t- brising ~~t ~torsid vårsid _fa~f~t- småsid -b~~i~~ i~t :s~ ~ ~ -~ kveite ~yndre makre aaur~g- *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være ko=et inn ved ukeoppgjørets sutt. UtfvTseen 03 03 03 03 03 ) 03 03 03 03 03 03 ) 03 03 03 03 03 3) 03 03 0.35 0.36 0.37 0.38 0.39 0.4-560.57-87 0.7+ 0.78 0.83 0.85 0.88.99 0.88-0.89 0.9 0.96 0.-8 0.-5 Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti. desember 956 og uken som endte. desember 956. Tonn. F~I~k Fersk Fersk Fersk ~~r:-k Fersk Fr~~~en Frossen Frossen Frf~:_en Frossen Frossen ~~r~k Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk I F:sk on on M æ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 0.0 0. 0.-4 0. 0.3 0.4 0.8 0. 0.5 0.8 0.33-34 uketaene ikke atid stemme med taene for ai ab. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men ko=er bare med i taene hitti i år. Rund- Rund- Rund- fund- Ann~n Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Annen Tørr- Kippfrossen frossen frossen ro~e~ frun - fiet torske- sei- hvse- steinbit- frossen fisk fisk makre aks pigghå ~~ørje- r~~~n i at fiet fiet fiet fiet fiet i at i at Fredrikstad........ 8 -! - - - 0 - - -. - - - - - - - - - - \ - Oso.............. 3 - - - 36 6 63-6 - - 97 659-0 - 66-30 Haugesund........ - 3 7 - - - 304 55 - - 45 4 Forø.............. - - 9 - - - - 4 4 -- - 0 Måøy.............. - 7 3 08 - - 4 943-7 57 Åesund............ = 99 83 - - - - 83 78 53 59 473 = 08 ~o _9 7 77 860 99 = = _ \ 7 407 ~4 Vardø.............. - - - - - - - - - - - 366 54-84 - - - - r at. 76 30 5 053_ 39 577 74 ~ 7 84 3 I 04 00 8 378 657 6~~ 636 4 98~ 849 3 38~ 34 533
A S Stat.nr. haioje 00-5 4 z :".!-'-' :--a I :: t: I ~ "' (.' """-~ TOLLSTEDER :"~t : vårsid storsid og ~"'J~"-.uv"J"'- ~ ~d- i sid og fisk torske- og fisk mer \.c.hc: tikk, s~å;id b :]_:'- vår- og mjø mjø småsid S i Stat.nr. ' Stat.nr. Statnr. Stat.nr. Stat.nr. S brising rogn i at i at ns mg storsid m]ø "v '"Y mjø Stat.nr. Stat.nr. ~t;"{"~- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. ~t;"i ~ Stat.nr.! Stat.nr.- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr~ Stat.nr. 03 03 ' 03 03 03 03 03 03 5-66 03 03 03 03 03_ ~.3 03 0 03 0 08 08 08 08 0.3-37 0.3 0.3 0.33 0.34 0.35 0.36 0.4.4.68.69 0.67 0.7-79 03. 03.4 0.-/4:...4.3 i 30-43 04. 04.3 04.5 09.7 Fredrikstad...... - - - - - - - 30 - - - - 5i - 36 Oso............ - - - - - - - - 4 9 7 ' 3 3 0-6 Kristiansand.... 5-5 - - - - - 03-89 508 78 - - 5 60 37 Egersund........ - - - Stavanger........ 64! 9 3 Kopervik........ 6 684 - - - 307 44: - - 0 48 - - - 0 6 5 58 6 456 4 758 6 598 03! 98 5 85 6 958 5 45, - - 06 69 030 - - - 7 36 0 3 8 30 - - - - - - 7 Haugesund...... 434, 458 9 650 7 8 59 93 35 03 70 3 4 97, 584 5 i 66 3 878 Bergen... 783 30 880 378 38 0 4564 803 6 60 934 43' 54 837.4468 008 74 597 98 87 386 308 F~xø............ 8 43 8 ~43 - - - - - - - - - - 87, 6 0 35 3 48 - - - Maøy............ 3 79 3 64 - - - 93 6 - - - 8 338 6 3-4 084 - - - Åesund.......... 3 8 73 9 88~~ - - 50 404 00 8 547-350 4 30 54 495 04 78 33 Mode............ 3 66 6 3 34.::> 4 - - 4 50 - - - - 4 - - 4 3 65 - - 30 Kristiansund.... 98 903 - - 78 98-56 - 6 066 Trondheim...... 965 5-936 4 - - - 3-36 856 Bodø............ - - - - - - - - 6 8 - - 47 i Tromsø.......... - - - - - - - 80 - - - 9-737 - 7 6 59 40 3 84 84 4, 30 694 30-5 - - - - 830 - - Svovær.......... - - - - - - - - 6 5 - - 53 65 - - - - 5 37 359 0-75 - - Hammerfest...... - - - - - - - - 390 - - - 4: - - - 5 3 989 - - Vardø............ - - - - - - - - - - - - - - Andre... :_:_ _ _ _ _ 3 548 ~ ~_9 ~~-=- _E_ ~~~ -=--=- ~_i_]_~-~~ - - 00 06 - - 68 -! _ ~ ~~ ~~-=- 07 I at- ~ 8 53~ 4 07'!_ 65 630 395 ~~~~ ~_'7~0!796 ~O _j~ ~~69 ±48 ~~833 ~6~_~ 3 9 ~~~-:~J6~5~~ 5 646 ~ 6567 I uken*).... 76 5 9 - - 67 45 48 : - 05 37 6 578 343 40 36 3 80 59 83 TOLLSTEDER Andr Se- Sk Andre Sperm- Høyvit. Håkjerr. D _ V t._ B _ B _ Avfas- Raff Oksyd., Herdet Herdet Oein, f e kobbe- og aa_::~- fiske- og bott- Rå Rå hod. tran, a. ~:p e en Bank b{unk Brun d. an tr. båst spisefett tekn. fett fettsyre t 0 [.f kappm.- 5 e pro- enose- sidoje seoje fiske- hai tran, m~ sm- ~ær- tran tan tran ~ngs- 'f d SJØi e eer av sjø- av sjø- av sjøs 0 er skinn rogn dukter oje, rå oje ' ;' ran ran ran ran og-o Je yro kokt sjø- dyroje dyroje dyroje 0804. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr. i dyroje Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr.. 3.6 9 9 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 43 43 43 43 0809.5 0.4.43 09.3-3 09.49 0. 0.3 0.4 0.4 0.-3 0.3.33 0.40 0.5 0.5 0.53 0.6 0.6 0.7.7 0.. 0.30 0.40 03.3. Fredrikstad...... - - - - - 9 - - - - - 0-5 6 00 897 34 7458 75 - ~?!~.:i~;,~::::::: 0 3 3?!_O 45 =9 6 34 38~ 376 587 9 80 3 _ 5 Stavanger........ - - 309 - - - - - - - - - - - - - - - - - Kopervik........ - - - 83 - - - - - - - - - - - - Haugesund...... - - 0 994 - - - - - - - - - - - - - - - - - ~f!u: : : : : : : : : : : : 676 i 36 84 = 45 - - - - - 9 43 7 667 397 68 79 0 535 6 5 406 5 373 50 530 ~~~er:~.:::::::::: ~~!_6 79o ~! = ~ 6 5 -=_8 5 58 o5 0 53 = 4o _:4 = = = _: Kristiansund.... - - 7 9 - - - - 5 53 86 30 04-3 - - - - - Trondheim...... - - 7 986 - - - - - - - - - - - - - - - - - Bodø............ - - 0 - - - - - - - - - - - - - - - - - Svovær.......... - I 0 47 - - - - 30 - - - 8 - - - 300 - - - - Tromsø.......... 96 4 9 - - 83 - - - 400-35 - - -, 306 - - - - Hammerfest... - - - - - - - - - - - - - - - -:- - - - - X:t: i:~>:: : : ~ ~;} 79 4 ~8 I uken*).... -, -! 69 - - 6 56 4 4 99-7!~~ 5405 s~~ ~ 90!!: s ~: 5 ~~ 7~~!~~ 343 5~ 6:~ [6 884 90~ ~: :!~: ~ ~~~ ~ ~~~ 0 77 9 7 660 4 03 0. 5-7. 9.. 3.:6. 7. 9-3. 40.4 030. 57-73. 75-77. 79-8. 84. 86. 87 3 03 0 9-95. 97-99 w
Nr. 3, 7. januar 957 Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke. januar - 5. januar 957 tiden Fisk brakt i and Finnmark tiden. januar -. januar 957. Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising Sa Hen- Her IFi,komo og.fry- smg ting gmg me- og tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... - - - - - - Annen torsk... 389 49 338 - - Sei 00 50 - - 50 - Lyr... - - - - - - Lange... G 5 - - - Båange... - - - - - - Brosme... () 6 - - - Hyse... 55 5 - - 3 - Kveite... - - - - - - Rødspette... - - - - - - Marefyndre.. - - - - - - Å... - - - - - - Uer... - - - - - - Steinbit... - - - - - - Skate og rokke - - - - Håbrann... - - - - - - Pigghå... ' 8 8 - - - - Makrestørje.. - - - - - - Annen fisk.. - - - - - - Hummer... - - - - - - Reker - - - - Krabbe... - - --- I at 666 7 339-55 - Herav: Nordmøre... 348 9 339 - - - Sunnmøre og - Romsda... 38 63 - - 55 - Etter oppgaver fra Norges Råfiskag og Sunnmøre og Romrda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet ved å øke satfiskvekten med 7 prosent. Leverkvantum 4 h. N. ANTHONISEN & CO. BERGEN TLF. 3 3 07 Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Sorteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. Fiskesort Mengde Anvendt ti Ising og Sa- ~eng- Herme frysing ting mg tikk tonn tonn tonn tonn tonn Torsk... 67 334 45 93 Hyse... 56 33 3 Sei... 0 3 7 Brosme... 7 7 Kveite O O Båkveite.. Fyndre Uer Steinbit ------ I at 860 485 45 30 I at pr. 4/-56 43 64 633 76 -----=- _--:_ Lever 73 h. Utvunnet damptran: 85 h. Rogn 4 h, hvorav 8 iset, 59 satet. )Rotskjær 3 tonn. andbrakt fisk i Troms itiden. januar- 4. januar 957. Fiskesort tonn Skrei Annen torsk Sei... Brosme..., 4 Hyse... 88 Kveite Båkveite.. Fyndre Uer 6 Steinbit Lange... Annen Reker..., I at 30 Ising og frysing tonn 65 6 93 Anvendt ti tonn Henging\ tonn 4 3 37 Mengde Sating Hermetikk tonn Vi bi tatt med tabeen når første meding fra fiskerioppsynet kommer. 44 Afs SILDEFISKERNES FABR KK AG RÅDSTUPLASS 3, BERGEN Produksjon av SILDEMEL, SILDOLJE og LIMVANNSKONSENTRAT FABRIKKER: EGERSUND- HORSØY ---FLORØ- MOLTUSTRANDA