PEDAGOGISK TILSTANDSRAPPORT 2016 og UTVIKLINGSOMRÅDE 2017/2018. Bilete: «Valmuens dans» av Cathrine Knutsen. Meling skule

PEDAGOGISK TILSTANDSRAPPORT 2016 og UTVIKLINGSOMRÅDE 2017/2018 Bilete: «Valmuens dans» av Cathrine Knutsen Meling skule Gjennomført våren 2017 Data frå våren 2016 og skuleåret 2016/2017

Innhald 1. Kvalitetsvurdering... 3 1.1. Lovpålagt kvalitetsvurdering... 3 1.2. Kvalitetsarbeid i skulen... 3 1.3. Element i kommunalt system for utviklingsarbeid... 3 1.4. Årshjul skuleeigar og skulane... 4 1.5. Kontinuerlig endringsarbeid... 5 2. SWOT... 5 2.1. SWOT som metode for kvalitetsvurdering... 6 3. Pedagogisk tilstandsrapport... 7 3.1. Kvalitetsvurdering med SWOT som metode... 7 3.1.1. Deltakarar og møtetidspunkt... 7 3.1.2. Presenterte resultat kvantitative data... 7 3.1.3. Satsingsområde/utviklingsområde kvalitative data... 8 3.2. SWOT 2015: Styrkar... 8 3.3. SWOT 2015: Svakheiter... 9 3.4. SWOT 2015: Moglegheiter... 9 3.5. SWOT 2015: Truslar... 10 3.6. Skulen si samla vurdering... 10 3.7. Satsingsområde/utviklingsområde for komande skuleår... 11 4. Kommunale satsingsområde... 11 4.1. Læringsmiljø... 11 4.2. Lesing... 12 4.3. Nasjonale satsingar... 12 5. Ansvar... 12 5.1. Skuleeigar/kommunenivå... 13 5.2. Skuleleiar/rektor... 13 5.3. Lærarane/tilsette... 14 6. Handlingsplanar... 14 6.1. Kommunal Handlingsplan Språkløyper... 14 6.2 Skulen sin Handlingsplan Satsingsområde Læringsmiljø... 15 6.3 Skulen sin Handlingsplan Satsingsområde Lesing... 16 6.4 Skulen sin Handlingsplan ev Tilleggssatsingsområde... 16 6.5 Langtidsperspektiv... 17

1. Kvalitetsvurdering 1.1. Lovpålagt kvalitetsvurdering Påbod om både kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling: «Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskuleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.» 1.2. Kvalitetsarbeid i skulen 1.3. Element i kommunalt system for utviklingsarbeid

1.4. Årshjul skuleeigar og skulane Skuleleiarmøte i nov/des Utvalsmøte i januar Utvalsmøte med dialogmøte i mars Utvalsmøte i mai Kommunestyremøte i juni Kommunestyret er tildelt rolla som politisk skuleeigar. skal politikarane i ein kommune kunna ta denne rolla, må dei bli gitt kjennskap til skulegenerelt og sine skular spesialt. Skuleleiarar og administrativ skuleeigar må leggja til rette for informasjon og dialog med sine politikarar. Politisk skuleeigar har ansvar for kvaliteten på skulane i sin kommune. Elevane sitt utbytte av undervisninga og psykososiale miljø er to av dei viktigaste områda politisk skuleeigar må følgja opp.

1.5. Kontinuerlig endringsarbeid 2. SWOT SWOT- metoden er en strategisk analysemetode som benyttes for å identifisere styrker, svakheter, muligheter og trusler. Det finnes mye materiell om SWOT-metoden. På norsk brukes betegnelsen SWOT selv om det er et akronym av engelske ord (Strenghts, Weaknesses, Opportunities, Threats). Både innholdet og prosessen i en SWOT er viktig. SWOT-metoden kan bidra til dialog og kunnskapsbygging om skolens ståsted og gi hjelp til å prioritere retning for videre arbeid mot bedre måloppnåelse. SWOT Skjema Kvalitetsvurdering (her og no) Styrkar (S) Svakheiter (W) Kvalitetsutvikling (framover) Moglegheiter (O) Truslar (T) Hvilke styrker har skolen vår? Hva er våre svakheter? Hvilke muligheter ser vi? Hva slags trusler må vi ta hensyn til? Når vi vurderer styrker og svakheter, har vi fokus på nåsituasjonen til skolen. Hva forteller de ulike dataene om situasjonen i skolen? Når vi vurderer muligheter og trusler, har vi et fokus på framtiden, mulige scenarioer og hvilke risiko disse medfører.

2.1. SWOT som metode for kvalitetsvurdering Selve SWOT- metoden kan utføres manuelt med gule lapper og flippovertavler eller ved hjelp av digitale verktøy. Det er vesentlig at prosessen sikrer kollektiv refleksjon, og at den enkelte får tilstrekkelig relevant informasjon. Involvering skaper oppslutning om endringsarbeidet Forberedelse: Skoleleder, lærere og andre ansatte oppdaterer seg på og analyserer data (fase 1) og gjennomfører kollektiv refleksjon over skolens praksis (fase 2). Fase 1: Framlegging av data frå Skoleporten («tellinger»)og Eigenvurdering («fortellinger») Ta ev med tal frå tidlegare år for å få eit breiare utviklingsperspektiv INDIKATORAR for å definera, følgja opp og evaluera eige arbeid Føresetnader Elevundersøkinga Nasjonale prøvar Gjennomføring Karakterar Standpunkt/Eksamen Personal/leiing Eigenvurdering Utviklingsområde m/mål, delmål, tiltak og vurdert resultatoppnåing Inneverande skuleår Førre skuleår Ev treårsperspektiv Hvem deltar: Skoleledelsen, lærere og andre ansatte møtes for å gå gjennom situasjonen i skolen med utgangspunkt i SWOT-skjemaet. Alle ansatte involveres i denne prosessen. Dere kan løse dette på ulike vis avhengig av blant annet skolestørrelse. Dersom skoleleder mener det er hensiktsmessig, kan andre aktuelle interessenter tas med i arbeidet med analysen, for eksempel representanter fra FAU og elevråd. Skuleeigar legg i Bømlo opp til at FAU og Elevrådet deltek i kvalitetsvurderinga. Gjennomføring: Metoden fordrer at dere legger til rette for dialog i passende grupper om styrker, svakheter/ utfordringer ved dagens praksis. Gruppene foreslår ulike muligheter for videre utvikling og vurderer disse i lys av eventuelle trusler/ risiko. Slik finner dere fram til nye utviklingsområder. Bruk gjerne gule lapper og flippover / digitale verktøy som hjelp i prosessen: A. På mindre skoler kan hver enkelt i personalet notere styrker, svakheter, muligheter og trusler på hver sin lapp. På en større skole kan personalet i grupper komme frem til hva som er de viktigste styrkene til skolen. B. Styrkene kan formuleres i stikkord på lapper som så festes på en tavle slik at alle kan se dem. Deretter gjentas prosessen for svakheter, muligheter og trusler. C. Hele personalet må arbeide med og ta stilling til alle de fire dimensjonene av SWOT-metoden for å få et godt nok overblikk. Gjennom dialog og prioritering kommer personalet fram til mulige utviklingsområder. D. Skoleledelsen systematiserer resultatet av SWOT-analysen og legger disse inn i Pedagogisk tilstandsrapport E. Ledelsen legger frem et forslag til prioriterte utviklingsområder på et personalmøte. F. Når utviklingsområdene er valgt, legger skoleleder inn en samlet vurdering og de valgte utviklingsområdene i Ny utviklingsplan

Skriftlig oppsummering: Rapporten kan leveres skoleeier som innspill til kommunens tilstandsrapport. Skolen må selv arkivere rapporten. Videre arbeid: Skolen bruker kunnskapen i egen virksomhetsplanlegging. Kommunen tar med seg ny innsikt inn i kommunens plan- og utviklingsarbeid. 3. Pedagogisk tilstandsrapport 3.1. Kvalitetsvurdering med SWOT som metode MAL FOR PEDAGOGISK TILSTANDSRAPPORT 2015 FOR SKULAR/VERKSEMDER i OPPVEKST, KULTUR OG IDRETT (Styrkar, svakheiter, moglegheiter, truslar, skulen si samla vurdering og utviklingsområde førast frå 3.1.1.) SKULE Samla vurdering og val av satsingsområde 1. styrkar 2. svakheiter 3. moglegheiter 4. truslar 5. Skulen si samla vurdering 6. Utviklingsområde 3.1.1. Deltakarar og møtetidspunkt Gjennomføringa av SWOT på skulen; møtetidspunkt, og deltakarar. Møte i Elevårdet: Møte i FAU: Møte i personalet: Møte i skuleleiinga*: *kan inkl plangruppe Dato: 16.mars 17 Dato: 20.feb.17 Dato: fleire møter, Dato: fleire møter sist 16.mars Antal deltakarar: 6 Antal deltakarar: 6 Antal deltakarar: 20 Antal deltakarar: 2 3.1.2. Presenterte resultat kvantitative data Korleis er skulen sine kvantitative data : på, over eller under landsnittet? resultata på nasjonale prøvar på 5.trinn: -Lesing: nær 28% av elevane på nivå 3: over landssnittet på 23,9. 22 % på nivå 1: betre enn landssnittet på 25,4. -Rekning: 39% på nivå 3: godt over landssnittet på 25,3. 6 % på nivå 1: langt betre enn landssnittet på 23. -Engelsk: 22 % på nivå 3: under landssnittet på 24,2. 22 % på nivå 1: betre enn landssnittet på 24.4

resultata på elevundersøkinga på 7. trinn: På nokre felt har me litt betre resultat, på nokre felt litt dårlegare resultat enn landssnittet. Ser me heilskapleg på resultatet ligg me tett opp mot landssnittet. Når det gjeld mobbing ligg me under landssnittet. Her er resultatet 1,2. Dette tyder på at elevane hos oss svarer mest aldri eller sjeldan på spørsmål om mobbing. Me har hatt ei positiv utvikling dei siste åra, noko både elevråd og FAU deler syn med oss på. På grunn av endring i spørsmålsstilling er det ikkje direkte samanliknbart å sjå årets resultat opp mot tidlegare år. At me har same talresultat (1.2) som i fjor er difor positivt, når ein ut frå endring i spørsmålsstilling kunne forvente auke i rapportert mobbing. 3.1.3. Satsingsområde/utviklingsområde kvalitative data Korleis vurderer skulen utviklinga i høve dei kvalitative måla skulen har arbeidd etter: skulen sine utviklingsområde i perioden: Samarbeid sett i system: Me ser at det er ein større delingskultur i personalet og at dette har slått positivt ut over tid i forhold til resultat. Me har gode resultat over tid og det er marginale endringar å spora. Elevinvolvering: Dei ulike indikatorane i Elevundersøkinga etterspør ulike former for elevinvolvering. Me ser at me framleis må bevisstgjere elevane på deira rolle i læringsarbeidet, slik at dei ser på seg sjølve som bidragsyterar. satsingsområde skulen har prioritert -Språkløyper: skulen har pilotert språkløyper i samarbeid med Våge og Gilje. Dette arbeidet har vore positivt, då lærarane på tvers av skulane saman reflekterer over praksis i klasserommet opp i mot forsking. Lærarane har og prøvd ut metodikk etter Språkløyper. tiltak skulen har gjennomført: -interne workshop for kompetanseheving innan pedagogisk bruk av ikt -Språkløyper med kompetanseheving og nettverk, samt meir spesifikt: raskare progresjon i begynnaropplæringa og rettleia lesing i 3. og 4. trinn -Arbeid med psykososialt skulemiljø: felles gjennomgang «Klasseledelse og antimobbearbeid», felles refleksjon via dialogkafe og IGP-modellen -felles samarbeidstid med pedagogisk utviklingsarbeid som tema -Kul-Natur: prosjektarbeid for 5-7.trinn. Samarbeid med lokalt næringsliv om Kultur- Landskapet i nærmiljøet. 3.2. SWOT 2015: Styrkar 1. Styrkar (vår skule i notid) Skuleleiinga: Det er sett av tid til refleksjon av eigen praksis både gjennom pilotering av Språkløyper, workshop innan ikt der det er låg terskel for å be om hjelp og ein lærer av kvarandre, samt arbeid med boka: «Klasseledelse og antimobbearbeid» i PU-tid. Me ser at det er ein større delingskultur i personalet enn før, både internt og eksternt gjennom samarbeid med Våge og Gilje. Vidare ser me at me har ein positiv kultur der personalet ser på alle elevane som «våre elevar», og tek felles ansvar for at alle skal oppleve eit inkluderande læringsmiljø. Me har elles eit godt system

for gjennomføring av elevsamtalar og me har fast samarbeidstid mellom lærarar og assistent der elev har IOP. Me har tru på at dei gode læringsresultata over tid også heng saman med gode tal om læringsmiljøet frå Elevundersøkelsen, slik at Meling skule er «ein god stad å læra og ein god stad å vera» (Vår visjon) Personalet: Me har gode system og rutinar, som gjer at kvardagen glir betre. Personalet kjenner si rolle og kva som ligg av arbeidsoppgåver. Det er etablert ein kultur der me samarbeider og tek felles ansvar for alle elevane ved skulen. Me har eit godt system for gjennomføring av elevsamtalar. Me har fokus på lesing i fag og spesielt satsing innan Språkløyper har gjort at dette vert vektlagt: me er alle leselærarar. FAU: Styrkar: Personalet ved skulen er flinke til å oppdatere seg, og jobbe målretta, særleg innan lesetrening. Elevrådet: Lærarane hjelper oss og alle hjelper kvarandre. Elevrådet er og nøgd med Trivselsleiarane og dei meiner at elevane trivst på Meling skule. Det er mindre mobbing enn før. 3.3. SWOT 2015: Svakheiter 2. Svakheiter (vår skule i notid) Skuleleiinga: Trass i elevinvolvering som satsing over tid, har me ikkje dei resultata me ønsker innan dette feltet verken på Elevundersøkinga eller Ståstedsanalysen. Samstundes ser me også svakare resultat innan VFL generelt i begge undersøkingane. Desse områda heng saman. Gjennom elevundersøkinga viser felta motivasjon og meistring i tillegg, svak nedgang. Personalet: Me er svake på å formidle læringsmål til elevane og å gjere dei kjend med kriteria og kompetansemål. Me har i fleire år hatt elevinvolvering som satsingsområde, men ser at me ikkje oppnår det me ønsker. Det vert jobba med klasseleiing og struktur og me har gjort oss refleksjonar om dette fører til meir styrt undervisning som går på bekostning av elevinvolvering og engasjement. FAU: Svakheiter: For lite midlar/personale i enkelte klassar, med elevar med ekstra behov. Elevrådet: Dei vaksne kan bli betre i å behandle alle rettferdig. 3.4. SWOT 2015: Moglegheiter 3. Moglegheiter (vår skule i nær framtid) Skuleleiinga: Lærarane har tileigna seg god kompetanse innan VFL, men dette må løftast fram att. Me vil også kombinere VFL meir med It s Learning og Showbie. Her ligg eit potensiale til å auka

elevinvolvering. Når det gjeld meistring og motivasjon må me bruke meir fellestid på refleksjon kring dette. Treng me ekstern hjelp? Me har god kontakt med FAU og har laga eit årshjul for samarbeid, med felles tema på foreldremøter. Dette gode samarbeidet må utviklast vidare. Personalet: Me er sikre på at det ligg eit stort potensiale i å få elevane engasjert i eiga læring. Det kan vera mogleg å nytte kreative prosessar som verktøy til dette. Me vil og bruke tid på ei felles pedagogisk plattform. Me synes dybdelæring er eit spennande område å gå inn på, men: kva skal vekk? FAU: Skulen må halde fram og følgje med utviklinga Elevrådet: Me treng betre plass inne. Det er ingen stader det går an å vere i fred, for det er folk overalt. Skal me jobba gruppevis, er det ingen plassar å vera. 3.5. SWOT 2015: Truslar 4. Truslar (vår skule i nær framtid) Skuleleiinga: Me må vera medvitne på kva me prioriterer tid til i det pedagogisk fellesskapet. Me må og ta oss tid til å evaluere om det prioriterte arbeidet gjer ønska effekt. Det er viktig at me brukar vår felles kompetanse rett, og at me sikrar at spisskompetanse vert overført og delt i personalet. Elles er det eit konstant behov for grupperom/stader å ha undervisning i med ei mindre gruppe. Musikk/formingsrommet er eit stort rom som kan løyse noko av denne problemstillinga dersom rommet vert delt opp i to nye rom ved å setje opp ein vegg der. Personalet: Me manglar ein overordna styrande plan i Bømloskulen. Dette gjer det vanskeleg å prioritere retning, då det tilsynelatande er mange oppgåver som skal løysast i skulen. Me får lite tid til dybde. FAU: Truslar: vår skule er for liten. Elevrådet: for lite plass 3.6. Skulen si samla vurdering 5. Skulen si samla vurdering utifrå SWOT, punkt 1-4: (kort oppsummert) Me har tidlegare hatt VFL som satsingsområde og jobba mykje med dette. At me no har svakare resultat innan VFL overraskar oss noko. Tyder dette at VFL ikkje er tilstrekkeleg implementert i praksisen vår? Eller er det fordi me har flytta fokus over til lesing i fag og satsing på Språkløyper? Når det gjeld elevmiljø, seier både personalet og elevråd at det er bra. Dette vert støtta av resultata frå Elevundersøkelsen. TL-aktivitetane er positive og TL har høg status. Likevel har me utfordringar i elevgruppa som me tek felles ansvar for.

Me har i fleire år hatt Samarbeid sett i system som satsingsområde. Me ser at dette har gitt resultat der me m.a har hatt ei utvikling frå å ha informasjonsmøter til samhandlingsmøter. Større delingskultur internt og eksternt er også eit resultat, då me legg til rette for samarbeid, samhandling og refleksjon over praksis i planar og møtepunkt. For elevane er læringsvenn eit etablert omgrep som vert gjennomført i praksis. 3.7. Satsingsområde/utviklingsområde for komande skuleår 6. Satsingsområde/utviklingsområde for skulen framover Språkløyper : vidare arbeid med nye «pakkar» både på eigen skule og i samarbeid med Våge og Gilje. Elevinvolvering som del av VFL og It s learning: Me må henta fram att kunnskapen om VFL, samt ha ei tydelegare kopling mellom elevinvolvering, VFL og It s learning. Me vil bruke digitale hjelpemiddel aktivt i læringsmiljøet for å motivere og engasjere elevane. I 1.-4.kl vil me arbeide vidare med bruk av Showbie/I-pad, då me ser at dette er ein betre innfallsvinkel til bruk av digitale hjelpemiddel og elevinvolvering for dei yngste elevane. Arbeide med «Korleis får opp elevresultata innan mestring og motivasjon?» og «Korleis få elevane engasjert i eiga læring?» ved felles refleksjon kring eigen praksis, dele praksisfortellingar internt/eksternt (Våge/Gilje), arbeide med faglitteratur på området og evt. ekstern input. Arbeide vidare med å skape ei felles pedagogisk plattform. Vidareutvikling av KulNatur 4. Kommunale satsingsområde Bømlo kommune har godt læringsmiljø og lesing som felles satsingsområde skuleåret 2016/2017, og vil ha det ei stund framover. Tre skular har hatt lesing som satsingsområde i si deltaking i Ungdomstrinn i utvikling, ein skule har hatt klasseleiing. Tre skular har pilotert Språkløyper, to skular har satsa på heilhetleg leseopplæring og ein skule har delteke i KS sitt skulenettverk med vekt på Inkludering. 4.1. Læringsmiljø Kommunal kursdag for alle tilsette skuleåret 2016/2017 hadde godt læringsmiljø som tema, med fokus på Arbeid mot mobbing. Målet er kompetanseheving i kunnskap om mobbing, arbeida for å skapa inkluderande læringsmiljø for alle, førebyggja mobbing og krenkingar, handtera saker

som oppstår på ein tydeleg måte og saksbehandla i samsvar med Opplæringslova 9a. Som «internkontroll» er skriftleggjering av skulen sine rutinar og felles handheving av skulen sin sosiale plan (inkl plan mot mobbing), vektlagt. Klasseleiing, relasjonskompetanse og heim-skule samarbeid er andre område innfor godt læringsmiljø. Når det gjeld kvantitative data, er det Elev og Foreldreundersøkinga som er verktøyet for resultatmålinga. 4.2. Lesing Bømlo kommune har ein kommunal leseplan, som skulane har eller held på å implementera. Å ta i bruk kartleggingsverktøyet LESELOS, som er utarbeida ved Universitetet i Stavanger, er eit av områda i Leseplanen. Leselos byggjer på at kartlegginga av lesedugleiken i fleire fag og på alle trinn, skal vera ei undervegs-vurdering som er tufta på dei 4 prinsippa i Vurdering for Læring. Læreplanforståing, Vurdering for læring, Dybdelæring og læringsstrategibruk, Leseopplæring i alle fag og på alle trinn og lesing/skriving som grunnleggjande dugleik fell inn under satsingsområdet. Leseglede og rik og allsidig bruk av skule- og folkebiblioteket er andre viktige komponentar i lesesatsinga. Når det gjeld kvantitative data, er det Nasjonale prøvar og Eksamen/Standpunkt som er verktøyet for resultatmålinga. Desse kan supplerast med resultat frå kartleggingsprøvar og relevante spørsmål frå Elevundersøkinga. 4.3. Nasjonale satsingar I arbeidet med skulebasert kompetanseutvikling, vil kommunen at alle skulane tek i bruk lese -og skrivesenteret sitt utarbeida materiale: Språkløyper. Språkløyper har ferdig planlagde pakkar med økter der kollegia saman skal arbeida med å utvikla praksisen på eigen skule- knytt til forsking og utprøving i eigen klasse før refleksjon i fellesskap. Språkløyper er nasjonal satsingsstrategi for betre lese -og skrive dugleik, og vidarefører prinsippa i den nasjonale skulebaserte kompetanseutviklinga Ungdomstrinn i utvikling. 5. Ansvar Pyramiden under syner ansvarsområda til dei ulike nivåa i gjennomføringa av skulebasert kompetanseutvikling - felles utviklingsmål om å forbetre praksis på satsingsområde.

Kommunenivå Planar Ressursar Igongsetjing Rektorar Implementering Oppfølgjing Lærarar Iverksetjing Utforming Evaluering Vidareutvikling 5.1. Skuleeigar/kommunenivå Aktive skoleeiere er en forutsetning for utviklingsarbeidet i skolen, blant annet for å sikre at utviklingsarbeidet understøtter lokale behov og mål, og nasjonale mål. Dette stiller krav til at skoleeiere prioriterer satsingsområdene i sitt plan- og utviklingsarbeid, og legger til rette for at politiske, administrative og faglige aktører kan ha dialog og samarbeid om skolenes arbeid med å forbedre kvaliteten i opplæringen. Det forventes at skoleeiere: støtter skolenes arbeid for å få til mer praktisk og variert undervisning analyserer skolenes behov og legger til rette for den skolebaserte kompetanseutviklingen samarbeider med, følger opp og legger til rette for at skolelederne og lærerne har tid til å følge opp arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling legger til rette for og deltar i nettverk for kompetansedeling både for lærere og skoleledere deltar aktivt i lokalt og regionalt samarbeid om skoleutvikling 5.2. Skuleleiar/rektor Rektor har et ansvar for læringsresultatene, læringsmiljøet og undervisningspraksis på skolen. Rektor har også et ansvar for at «skolen fungerer godt som organisasjon. Dette innebærer å bygge fellesskap, arbeidsmiljø, samarbeid og organisasjonskultur, slik at lærerne og andre tilsatte kan hjelpe hverandre og være stolte og motiverte. De skal oppleve at de får støtte, hjelp og veiledning av lederen». Skolens ledelse har det overordnede ansvaret for utvikling og endring i skolen. Det forventes at skoleledere: utvikler skolen som lærende organisasjon

initierer og leder pedagogisk utviklingsarbeid på egen skole, herunder arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling etablerer gode arenaer for kompetansedeling og erfaringsdeling på den enkelte skole og mellom skoler legger til rette for å utnytte tilgjengelig støtte- og veiledningsmateriell deltar i lokale nettverk for skoleledere for å dele erfaring og øke egen kompetanse 5.3. Lærarane/tilsette Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Et mål med den skolebaserte kompetanseutviklingen er å gi ny kompetanse og utvikle skolenes praksis. En forutsetning for at skoleledere og lærere bedre kan støtte arbeidet med elevenes læring, er at skolen videreutvikler seg som organisasjon. Det er avgjørende at lærerne deltar aktivt i den skolebaserte kompetanseutviklingen, at de samarbeider med kolleger og foreldre, og at de legger til rette for elevmedvirkning i læringsarbeidet. Dette forutsetter: en systematisk utvikling på organisasjons og individnivå over tid. at kompetanseutviklingen er forankret i skoleeierens planer og målsettinger for skoleutviklingen i egen kommune. at elever, lærere, ledere og ev eksterne kompetansemiljøer samarbeider for å utvikle gode skoler Både skoleeiere, skoleledelsen og personalet ved den enkelte skole må være involvert i et forpliktende samarbeid. 6. Handlingsplanar Handlingsplanmalen er henta frå KS sitt skuleutviklingsnettverk. 6.1. Kommunal Handlingsplan Språkløyper MÅL: Betre lese (-og skrive) dugleik for elevane i Bømloskulen gjennom skulebasert kompetanseutvikling for dei tilsette ved bruk av nasjonalt tilrettelagt Språkløypemateriale på nett. Språkløyper: eit løft for språk, lesing og skriving. http://sprakloyper.uis.no/

Kva tiltak/ aktivitetar? Kurs for Skuleleiarar i implementering av Språkøyper Innføre Språkløyper Bruke Språkløyper Korleis gjer me det? Ansvar Kven må involverast? 1. Dra på kursdagar Kommun Skuleleiingane som UiS arrangerer. e-nivå v/rektor og 2.Kurs med innleigt avdelingsleiarar, kurshaldar i eigen regi. inspektørar 3. Støtte Ressurslærarar? Planfeste arbeid på felles personaltid eller i teamtid Setje mål for skulen si SKU Delta i felles refleksjon og gjennomføre oppgåver i eiga undervisning Rektor Lærarar PPT? Avd leiarar og teamleiarar Tillitsvalde Ressurslærarar Lærarar og assistentar Frist Vår Korleis skal det evaluerast? SWOT, årsmelding. På møter i leiarkollegiet Vurdere måloppnåing Vurdere prosess Tilbakemelding frå elevar, elevundersøkinga, NP, kvantitative og kvalitative målingar 6.2 Skulen sin Handlingsplan Satsingsområde Læringsmiljø MÅL: Me har i dag eit resultat på 1,2 innan område mobbing i Elevundersøkelsen. Målet vårt må difor vera 1.0. Når det gjeld trivsel har me i dag 4.3 i Elevundersøkelsen. Målet vårt er framleis auke, og ikkje under 4.5. Kva tiltak/ aktivitetar? Elevinvolvering gjennom elevråd Tettare samarbeid FAU Korleis gjer me det? Elevrådet utarbeider tema som vert tatt opp i klassens time Utarbeide temasamlingar Ansvar Rektor Rektor/FAUleiar Kven må involverast? kontaktlærar elevråd Frist Jamnleg etter årshjul FAU Des-17 SMU Korleis skal det evaluerast? I SMU Etterkant Elevundersøking Utarbeide Sosial plan Innspel frå elevråd, FAU og personale Rektor Elevråd, FAU, sosiallærar Des-17 Årleg i SMU Revidering av handlingsplan Viser til denne SMU

for elevane sitt psykososiale skulemiljø Elevsamtale Kontaktlærar har elevsamtale medan klasse er på bibliotek Kontaktlærar Kontaktlærar Biblioteklærar Jamnleg etter plan Ståstedsanalyse/ PU-tid 6.3 Skulen sin Handlingsplan Satsingsområde Lesing MÅL: Færre enn 15 % på nivå 1 i lesing på nasjonale prøvar og fleire enn 30 % på nivå 3 Kva tiltak/ aktivitetar? Språkløyper Bibliotek Begynnaropplær ing Korleis gjer me det? Felles tema PU-tid, også saman med Våge og Gilje Fast bibliotektime alle klassar Vidareføring rask progresjon i bokstavinnlæri ng Ansvar Rektor Biblioteklærar Ressurslærar norsk/kontaktlæ rar Kven må involverast? Alle lærarane Biblioteklær ar 1.klassetea m Frist Jamleg etter møtepla n Jamleg etter plan Ved skulesta rt Korleis skal det evaluerast? I PU-tid og etter nasjonale prøvar Ståstedsanalyse Kartleggingsprø var Rettleia lesing 3-4.kl Styrking og stasjonar Ressurslærar norsk/kontaktlæ rar 3-4.kl team Ved skulesta rt Kartleggingsprø var 6.4 Skulen sin Handlingsplan Elevinvolvering MÅL: Å hente ut potensialet i elevane ved å få dei enno meir engasjert i eiga læring. Dette bør såleis vise att i Elevundersøkelsen sine område innanfor motivasjon om mestring med ein auke frå 3,8 og 3,7 Kva tiltak/ aktivitetar? KulNatur Elevinvolvering og VFL gjennom It s Learning og Showbie Korleis gjer me det? Prosjekt 5-7.kl Refleksjon, workshop og «input» i Pu-tid for å skape felles pedagogisk plattform for: Elevinvolvering i kompetansemål og kriterie Ansvar Rektor/ alle lærarane på teamet Rektor Avd.leiar (Alle lærarane) Kven må involverast? Rektor/ alle lærarane på teamet Alle lærarane Frist Heile året Heile året Korleis skal det evaluerast? Team 5-7 PU-tid

6.5 Langtidsperspektiv Kor ynskjer skulen å vera om ca 5 år? Vår visjon er at Meling skule skal vera ein god stad å læra og ein god stad å vera. Hos oss er det ingen mine elevar eller dine elevar. Hos oss er alle elevane våre. Læringsmiljø: Høg score på Elevundersøkelsen som viser eit inkluderande læringsmiljø der ingen oppgjer at dei vert mobba og stor grad av trivsel Læringsresultat: Me meiner at høg trivsel viser att på resultat. I dag har me nær 30 % av elevane våre på nivå 3 i nasjonale prøvar. Om 5 år er målet at me har minst 40 % av elevane våre på nivå 3. Satsingsområde: Om 5 år vil me at alle elevane har eigen pc/i-pad. Lærarane har høg kompetanse på pedagogisk bruk av ikt. Elevane har høg kompetanse i å bruke pc/ipad i sitt læringsabeid. Elevane er vidare både involverte og engasjerte i eiga læring.