TEKNISK By- g samfunnsenheten Dat 20. april 2016 Saksnr.: 201603483-2 Saksbehandler Jan Erik Lindjrd Saksgang Møtedat Frmannskapet 18.05.2016 Transprtetatenes grunnlagsdkument NTP 2018-2029 - Høringsuttalelse fra Kristiansand kmmune Hvedpririteringer Transprtetatene g Avinrs plangrunnlag fr Nasjnaltransprtplan 2018-2029 (NTP) er svar på Samferdselsdepartementets bestilling i Retningslinje 1 g 2. Det understrekes at dkumentet er et faglig plangrunnlag fr departementets arbeid med strtingsmelding m pririteringer i NTP g ikke et frslag til pririteringer i NTP. Det må likevel antas at plangrunnlaget blir et svært sentralt dkument fr departementets vurderinger g pririteringer fr plitikken på samferdselsmrådet. Transprtetatene retter ppmerksmheten mt g freslår flere verrdnede retningsvalg sm pririterer klimautfrdringene, begrensning av trafikkveksten i bymrådene g vedlikehld av eksisterende infrastruktur. I dkumentet er det flere frslag til ny plitikk g enkeltsatsinger sm gså vil være psitive fr Kristiansandsreginen. Samtidig er det enkelte tiltak sm er viktige fr Kristiansandsreginen sm vi stiller spørsmål ved rangeringen av eller sm mangler. Dette er mest alvrlig når det gjelder NTPs rangering av E18/E39 Gartnerløkka-Klsdalen-Meieriet. Dkumentet er mfattende g på ttalt 330 sider, i tillegg finnes en rekke fagrapprter sm grunnlag fr innhldet i planprgrammet. Det er ikke rm fr å gi en inngående beskrivelse av plangrunnlaget, i saksfremlegget er det derfr lagt vekt på å få fram hvedlinjene g kmmentere frhld sm har særlig betydning fr Kristiansand g Kristiansandsreginen. Plangrunnlaget viser frslag til tiltak g innretning av samferdselsplitikken innenfr fire ulike rammenivåer, jf. tabellen under. Bindinger sm følge av gjeldende vedtak g frpliktelser g satsing på drift g vedlikehld utgjør en str andel av de ulike rammenivåene. Videre ligger gså bevilgninger til Nye veier inne med 61,3 mrd. kr i alle rammealternativene. Ttalramme i de ulike alternativene g andel tilgjengelig fr nye tiltak, mrd. kr. Lav NTP 2014-23 Basis Middels Høy Ramme 574 664 716 860 932 Nye tiltak 0 0 13 69 129 Transprtetatene g Avinr har fremhevet følgende satsningsmråder: Klimahensyn ligger til grunn fr transprtetatenes arbeid. Fr å nå klimamålet pririterer transprt-etatene å satse på nullutslippsteknlgi, en betydelig økning i 1
bruk av bærekraftig drivstff g satsing på kllektivtrafikk, gåing g sykkel i bymrådene. Transprtetatene legger til grunn at mbiliteten skal ppretthldes. Transprtetatene vil vise vei i sykkelsatsingen. Etatene vil priritere å bygge ut sykkelekspressveger i de ni største bymrådene. Sykkelekspressveg betyr en sammenhengende sykkelveg med høy standard sm er tilrettelagt fr rask g direkte sykling ver lengre avstander. Dette er en ny frm fr sykkelsatsing i Nrge, g er et viktig virkemiddel fr å få flere til å velge sykkelen framfr bilen på arbeidsreisen. Sykkelekspressveger vil gjøre elsykkel til et mer aktuelt transprtalternativ. Et mderne vegnett tilrettelagt fr persn- g nyttetransprt. Vegnettet knytter transprtfrmene sammen. Transprtetatene vil priritere gde vegfrbindelser mellm landsdeler g til utlandet fr å sikre næringslivets knkurransekraft g tilrettelegge fr effektiv g sikker persntransprt. Transprtetatene vil videreutvikle et effektivt g framtidsrettet jernbanenett. Jernbanen skal bidra til effektiv g miljøvennlig persntransprt med attraktive knutepunkter der tg, bane, trikk g buss kbles sammen på en gd måte. Fr å øke punktligheten g påliteligheten fr gdstransprten er det viktig med bedre kryssingsmuligheter i det nasjnale banenettet. Transprtetatene vil priritere enkle, fleksible g rasjnelle terminalløsninger. Arealdispnering sm sikrer transprtintensiv næring direkte tilgang til sjø- g jernbaneterminalene er et viktig langsiktig tiltak fr å behlde g styrke knkurransekraften til transprter på sjø g jernbane. Transprtetatene vil tilrettelegge fr en sikker g framkmmelig sjøveg. Transprtetatene vil videreutvikle g ta i bruk nye teknlgiske løsninger sm fremmer en miljøvennlig g framtidsrettet sjøtransprt med effektive transprtløsninger g høy sikkerhet. Bygging av Stad skipstunnel vil gi styrket sjøsikkerhet g økt frutsigbarhet fr sjøtransprt g fritidsflåte på Stadhavet. Nrge g nrsk knkurranseevne er avhengig av et gdt luftfartstilbud. Videre utvikling av Osl lufthavn, Gardermen (OSL) er av str betydning frdi lufthavnen er et nasjnalt knutepunkt sm knytter landet sammen g gir gde frbindelser med utlandet. Samfunnsøknmisk lønnsmhet har vært et sentralt kriterium i rangeringen av prsjekter, g transprtetatene presenterer en prsjektprtefølje ut fra beregnet nett nytte. En slik rangering tar ikke pp i seg eksempelvis effekter av sammenhengende standard/utbygging g krav til samfunnssikkerhet. Transprtetatene presenterer derfr gså en prsjektprtefølje der disse kriteriene er med, sm tilleggs-kriterier til samfunnsøknmisk nytte. Videre freslår transprtetatene å legge følgende til grunn fr pririteringer i NTP 2018-2029: Bruk av insentiver fr null- eller lavutslippsteknlgi, alternative drivstff g bedre kapasitetsutnyttelse fr å nå klimamålene uten redusert mbilitet. Satsing på samrdnet areal- g transprtplanlegging, kllektivtrafikk g sykkelekspressveger i de større bymrådene fr å nå nullvekstmålet, g fr å bidra til reduserte klimagassutslipp g bedre luftkvalitet. Mer bruk av ITS (intelligente transprtsystemer) g ny teknlgi fr å øke effektiviteten g nå de transprtplitiske målene. Avklaring av at tredje rullebane på Gardermen kan bygges når det ikke lenger er kapasitet i eksisterende infrastruktur. Et effektivt, pålitelig g miljøtilpasset transprtsystem fr gdstransprt, der samspillet mellm transprtmidlene styrkes g ptensialet fr å verføre gdstransprt fra veg til sjø g bane ivaretas. Tiltak fr å øke sikkerheten i transprtsystemet i tråd med nullvisjnen g med mål fr vegtrafikken m maksimalt 350 drepte g hardt skadde per år innen 2030. Økt fkus på å redusere antallet drepte i fritidsfartøytrafikken. Sikring av en ptimal standard på drift g vedlikehld sm gir gd framkmmelighet g sikkerhet. Satsing på frnying fr å fjerne eksisterende frfall g få en mer rbust g pålitelig infrastruktur. 2
Priritering av samfunnssikkerhet, klimatilpasning g beredskap. Satsing på gde internasjnale frbindelser fr både persntransprt g gdstransprt. Økt samarbeid ver frvaltningsnivåene g støtte til fylkeskmmunale g kmmunale transprtsystem. Frslag med særlig betydning fr Kristiansand g kristiansandsreginen Fr Kristiansand sm by g Kristiansandsreginen sm et integrert b- g arbeidsmarked mener Rådmannen den verrdnete strategien har riktig retning g er i samsvar med målsettingene i arbeidet med Bymiljøavtale g reginens målsetninger generelt. Her vil vi spesielt fremheve økt ppmerksmhet mt arealplitikkens betydning fr å begrense trafikkveksten g økt statlig engasjement fr sykkelvegnettet g bedre kllektivtrafikk. Når det gjelder knkrete frslag i plangrunnlaget mener vi følgende er viktig fr Kristiansandsreginen: Innenfr bundet ramme: Nye Veier AS sikres en tilførsel på 61,6 mrd i planperiden. Arendal-Tvedestrand g Breimyr-Vigeland ligger inne i første pririteringsrunde. Ferdigstillelse av Breimyr- Vigeland vil ha stre psitive effekter, særlig fr næringslivet på Agder. Gjennmføring av Varddbrua (370 mill, ppstart inneværende år) ligger inne. Tiltaket er klassifisert sm vedlikehldsprsjekt, jf. at eksisterende br må erstattes pga. et ikke-rasjnelt g eskalerende nivå på vedlikehldsbehvet. Bevilgninger avhengig av rammestørrelse g departementets g Strtingets endelige priritering: Rv 41/rv451 Timenes-Kjevik (1,13 mrd + 0,5 mrd bmpenger) med ppstart tidlig i periden Utbedring av innseiling til havneavsnitt nrd (Kngsgård-Vige) i Kristiansand 70 mill Satsing på Bymiljøavtaler (33,1mrd i basis-49,9 mrd i middels/høy). Inndelt i tre mråder Statlig investeringsbidrag (50/50) til kllektivtransprtinfrastruktur, gjelder de fire største bymrådene. (15,1 mrd lav 23,6 mrd øvrige rammenivå) Infrastrukturtiltak fr kllektivtrafikk, sykkel g gange uavhengig av veieier, gjelder alle de ni største bymrådene. (1,7 mrd basis -18,5 mrd middels/høy ramme) Priritering av sykkelekspressveier (8,3mrd) hvr strekningen E18 Vllevann- Oddemarka-Trdenskjldsgate er blant de ni pririterte strekningene nasjnalt. Belønningsrdningen (13,6 mrd-16,6 mrd), først g fremst til drift av kllektivtrafikk. Det er viktig å merke seg at de t sistnevnte punktene er satsningsmråder der Kristiansandsreginens uttelling avhenger av hvr gdt reginen svarer på Regjeringens utfrdringer i frslag til Bymiljøavtale fr Kristiansandsreginen. Når det gjelder frslaget m en egen finansiering av sykkelekspressveger bør Kristiansandsreginen står sterkt, gitt at kmmunedelplan fr sykkelekspressveien g tilhørende reguleringsplaner vedtas slik det er lagt pp til. Vi kjenner ikke til at andre bymråder har kmmet like langt sm Kristiansand når det gjelder sykkelekspressveg. Videre er det psitivt at transprtetatene på ppdrag fra Departementet tar finansieringsutfrdringene fr kllektivtilbudet på alvr ved å freslå å øremerke fremtidige belønningsmidler til drift av kllektivtilbudet. Det er likevel grunn til å påpeke at beløpet ikke er fullt ut tilstrekkelig g at løsningen sm freslås må anses sm et første skritt på vegen til en permanent løsning. Rådmannens vurdering Selv m plangrunnlaget har en generell innretning g enkelte knkrete tiltak sm vil være psitive fr Kristiansand g reginen, er det gså nen klare mangler. Rådmannen mener følgende mangler er særlig alvrlige: (Gartnerløkkaprsjektet) E39 Gartnerløkka-Klsdalen er bare lagt inn i høy ramme, g er skjøvet ut i tid i frhld til gjeldende NTP. Gartnerløkkaprsjektet 3
er det suverent viktigste infrastrukturtiltaket i tiltaksprteføljen fr Bymiljøavtalen. Ofte mtalt sm løsningen på den «grdiske knuten» i denne delen av Kvadraturen. Gartnerløkkaprsjektet vil gi en fremtidsrettet løsning fr kbling mellm riksvegene (E18, E39 g Rv9), jernbane, ferjefrbindelsen til utlandet, sykkelekspressveg gjennm g til sentrum g kllektivtrafikken. Prsjektet har psitiv effekt på følgende mråder: Bedre trafikkavvikling generelt. Bedre kapasitet fr et økt kllektivtilbud. Bedre avvikling av ferjetrafikken, gjennm egen tilførselsveg. Mulighet fr egen havne gate langs havnefrnten sm muliggjør avlastning av Vestrestrandgate g vesentlig bedre fremføring av busstilbudet i Vestrestrandgate. Etablering av jernbanespr til ferjeterminalen fr sømløs mlasting mellm ferje g jernbane. Det vil da kunne tilbys en tilnærmet sømløs jernbanefrbindelse mellm Nrge g kntinentet vi terminalene i Kristiansand g Hirtshals g ferja. En betydelig standardheving fr gående g syklende, bl.a. med ny trygg g effektiv atkmst langs havnegata mt Vestre havn. Et vesentlig bidrag til byfrnyelse, bla. realisering av regulert blig/kntr i transfrmasjnsmrådet ved jernbanestasjnen. Da reguleringsplanen fr E18/E39 Gartnerløkka-Meieriet ble lagt fram fr behandling i 2015 var nettnytte/kstnad beregnet til -0,05. I NTP er nettnytte/kstnad satt pp med -0,75, g slik vil leser dkumentet kun strekningen Gartenrløkka-Klsdalen. Vi har fått frklart at endringen fra tilnærmet psitiv til klart negativ netttnytte skyldes dels økte kstnader, bl.a. at mlastningssprene til ferja er lagt inn g ne generell kstnadsøkning, i tillegg er det i NTP-beregningen frutsatt at Ytre ringveg er bygget. Tallet sm er ppgitt i plangrunnlaget gir etter vårt syn et svært feilaktig inntrykk av dette prsjektets samfunnsnytte. Vi mener NTP bør pplyse hvrdan lønnsmheten i disse t stre prsjektene er avhengig av hverandre. Det er usikkert når Ytre ringveg, strekningen Vige-Breimyr, blir bygget. Kstnaden fr denne delstrekningen er m lag dbbelt så str sm fr Gartnerløkkaprsjektet g er heller ikke samfunnsøknmisk lønnsm selv m Gartnerløkka ikke er bygget. Gartnerløkkaprsjektet er islert sett et samfunnsøknmisk lønnsmt prsjekt, jf. at prsjektet har psitiv virkning på en rekke mråder sm ikke inngår i nytte/kstnadsanalysen. I tillegg har prsjektet, i mtsetning til rdinære vegprsjekt, en rekke åpenbart psitive knsekvenser fr et bymråde sm er vanskelige å tallfeste. Slik det er satt pp i plangrunnlaget ser det ut sm Gartnerløkka prsjektet er et svært samfunnsøknmisk ulønnsmt prsjekt, når realiteten er det mtsatte. Dette prsjektet er av avgjørende betydning fr det nasjnale transprtnettet g muligheten til å verføre mer gds til kjøl g bane. Det gir Kristiansandsreginen mulighet til å tilrettelegge fr en bærekraftig transprt g byutvikling, g må gis en høyere priritet. Siden prsjektet gså skal ha betydelig lkal finansiering gjennm bymiljøavtale, er det avgjørende at disse frhandlingene blir gjennmfør snarest, slik at det lkale finansieringsbidraget kan falle på plass. Kristiansand jernbanestasjn, samtidig med reguleringsplan fr Gartnerløkka- Klsdalen ble det gså gjennmført reguleringsplan fr Kristiansand jernbanestasjn. Samtidig bygging av jernbanestasjnen g Gartnerløkkaprsjektet vil innebære betydelige innsparinger fr de t prsjektene samlet. Videre vil mbygging av jernbanestasjnen i tråd med vedtatt reguleringsplan bety at hele mrådet jernbanestasjn/rutebilstasjn vil finne sin endelige løsning til beste fr både kllektivpassasjerer, syklende g gående. Inntil jernbanestasjnen er mbygget vil alle andre trafikanter g aktører i mrådet måtte basere seg på midlertidige løsninger. Havn det finnes i dag planer fr tett integrering av jernbanenettet i Eurpa via ferje g videre med jernbane fra Kristiansand, jf. mtalte reguleringsplaner fr Gartnerløkka g Jernbanestasjnen. Manglende investeringsevne lkalt kan skape usikkerhet 4
rundt gjennmføringen g dermed hindre at et strt ptensial før økte gdsmengder på jernbane Nrge-Eurpa ikke realiseres. Videre er det startet arbeid med kmmunedelplan fr utvidelse g tilrettelegging fr fremtidsrettet cntainerhavn mv. i mrådet Kngsgård-Vige. Også dette tiltaket vil kreve betydelige investeringer, der den største utfrdringen er finansiering fram til ny havneterminal er ferdig g verdien av dagens cntainerterminal kan realiseres. Det er et strt behv fr å etablere en finansieringsrdning sm kan bidra til at slike stre mderniseringsprsjekter kan gjennmføres mest mulig rasjnelt. Sammenkbling Sørlandsbanen-Vestfldbanen. Det er viktig at trykket hldes ppe på videre planlegging når KVU fr Grenlandsbanen (sammenkblingen av Sørlandsbanen g Vetsfldbanen) er klar smmer/tidlig høst 20116. Prsjektet må inn i NTP. Frslag til vedtak 1. Frmannskapet mener plangrunnlaget fr NTP 2018-2029 har en gd verrdnet tilnærming fr å løse utfrdringene samferdselssektren står verfr. 2. Frmannskapet mener høy ramme må sm minimum legges til grunn fr Samferdselsdepartementets arbeid med NTP 2018-2019. 3. Frmannskapet mener plangrunnlagets mtale av E39 Gartnerløkka- Klsdalen ikke yter prsjektet rettferdighet, g underkmmuniserer prsjektets samfunnsøknmiske nytte. Usikkerhet rundt prsjektet vil skape usikkerhet med betydelige negative følger fr planlegging g utvikling i Kristiansandsreginen g hindre gjennmføring av en fremtidsrettet areal- g transprtplitikk i Kristiansandsreginen. Gartnerløkkaprsjektet må pririteres fram i tid. 4. Frmannskapet mener gevinstene ved å bygge m jernbanestasjnen samtidig med Gartnerløkkaprsjektet er så stre at prsjektet bør inn i jernbaneverkets priritering. Slik priritering må likevel ikke gå på bekstning av gjennmføringen av Gartnerløkkaprsjektet. 5. Frmannskapet mener frslaget m egne statlige bidrag fr drift av kllektivtransprt er et gdt skritt i riktig retning fr å løse kllektivtransprtens finansieringsutfrdringer. 6. Frmannskapet mener frslaget m en vegeieruavhengig avsetning fr infrastruktur fr kllektivtransprt sykkel g gange i bymrådene sm er aktuelle fr bymiljøavtale er riktig veg å gå. 7. Frmannskapet mener det er psitivt at det freslås statlig finansiering av sykkelekspressveger. Når NTP 2018-29 vedtas av Strtinget vil reguleringsplan freligge fr flere delstrekninger med sykkelekspressveg i Kristiansand. 8. Frmannskapet mener det bør etableres en finansieringsrdning fr mdernisering av trafikkhavnene. 9. Frmannskapet mener planleggingen av jernbaneprsjektet Grenlandsbanen, sammenkpling av Sørlands- g Vestfldbanen, må sikres en rasjnell fremdrift. Tr Smmerseth Rådmann Ragnar Evensen Teknisk direktør Vedlegg: Transprtetatenes g Avinrs plangrunnlag fr NTP 2018-2029 5
6