Universell utforming Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Om innlegget Hva er universell utforming? Om kvalitet Tilpasning for bevegelse, orientering og miljø Forankring Hovedutfordringer
Hva er universell utforming? «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.» (Diskriminerings og tilgjengelighetsloven, 9)
Foto: Ingrid Øvsteng
Universell utforming er at menneskenes hverdag skal fungere at folk skal kunne bruke ting å ta høyde for at mennesker er ulike å innta et menneskelig empatisk perspektiv å tilpasse for folk god tjenestedesign
Universell utforming er noe vi er lovpålagt å gjøre og universell utforming er et virkemiddel for god kvalitet Hva betyr det? Hva er kvalitet?
Teknisk kvalitet Foto: Knut Opeide
Funksjonell kvalitet Foto: Knut Opeide
Kvalitet i form Foto: Per Kollstad
Fra Regjeringens arkitekturstrategi God arkitektur skal bidra til høy livskvalitet attraktive, funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser felles kultur og identitet velferd, bærekraft og verdiskaping inspirasjon til å bevare og berike helhet og sammenheng i fysiske omgivelser
Universell utforming versus tilgjengelighet Fra særløsninger for de få til universelle løsninger for de mange. Økt fysisk tilgjengelighet er et viktig virkemiddel for å gradvis oppfylle hovedmålet om et universelt utformet transportsystem. Begrepet «tilgjengelighet» brukes også for å beskrive en persons transportmuligheter, og inkluderer både omgivelsesfaktorer (f.eks. transportstandard og fysisk lokalisering) og individuell mobilitetsevne (f.eks. økonomi, helse, tid). Ill: Miljøverndepartementet
Velferdsressurser Transportmuligheter Omgivelsesfaktorer Mobilitetsevne Tilgjengelighet Aktivitetsarena VELFERD
Bra for alle 1,2 millioner nordmenn har skadet seg siste 12 månedene som følge av bygningsmessige forhold (2008) Umerkede glassflater, umarkerte kanter/trinn, hull i gangareal, lyktestolper og ved torg 90 000 brudd 120 000 ryggskader 75 000 hodeskader (Opinion, 2008) og helt nødvendig for noen!
Tilrettelegging for bevegelse Korte avstander Slett overflate enkel å gå/trille på Stigninger bør være så slake som mulig Unngå nivåsprang Gode hvilemuligheter i ventearealer og ved lange avstander Plass til passasje og tilkomst Foto: Finn Aslaksen Utstyr som alle kan nå
Foto: Knut Opeide
Foto: Knut Opeide
Foto: Ingrid Øvsteng
Foto: Knut Opeide
Tilrettelegging for orientering Forutsigbarhet Gangarealer fri for hindringer Overflater som informerer om bruken Informasjon gitt på flere måter Belysning som letter orienteringen og øker tryggheten Foto: Knut Opeide
Foto: Bjørn Kåre Steinset
Foto: Knut Opeide
Foto: Knut Opeide
Foto: Knut Opeide
Tilrettelegging for miljø Allergifremkallende planter bør unngås der trafikantene ferdes Røyking bør unngås på holdeplasser og ved inngangspartier Transportmidler bør ha avdelinger uten kjæledyr Sikre rutiner for drift og vedlikehold av grønne områder Materialer i transportmidler bør være lette å holde rene Unngå kjemikalier som er allergifremkallende
Foto: Undi Thorstensen
Foto: Statens vegvesen
Foto: Knut Opeide
Dimensjonering fysisk utforming
Hvor finner jeg anbefalinger og krav? Plan- og bygningsloven m/tek Statens vegvesens håndbøker: Håndbok 017 Veg- og gateutforming Håndbok 278 Universell utforming av veger og gater Håndbok 232 Kollektivtransport langs veg
Det er laget sjekklister for Gågate Fortau Gangfelt Gangvei Undergang/overgang Parkeringsplasser Rasteplass/utsiktpunkt Trapp Rampe Heis Toalett Holdeplass Knutepunkt
Forankring universell utforming Plan- og bygningsloven (2009) Tilgjengelighets- og diskrimineringsloven (2009) Nasjonal Transportplan 2010 2019 Nasjonal handlingsplan for universell utforming Norge universelt utformet 2025 Årlige statsbudsjetter og tildelingsbrev Etatens policy, handlingsprogram, resultatavtaler mm Foto: Knut Opeide
NTP 2010-2019 Universell utforming er ett av fire hovedmål: Transportsystemet skal være universelt utformet Delmål: Kollektivtransporten er mer universelt utformet
Forslag til NTP 2014-2023 Hovedmål er foreslått uendret: Transportsystemet skal være universelt utformet Etappemål foreslås endret: Bidra til at hele reisekjeder blir universelt utformet
Nasjonale strategier Byområdene veksten må tas av kollektivtransport, gåing og sykling Reduserte avstandskostnader og regional utvikling Mer gods på sjø og jernbane Styrket drift, vedlikehold og fornyelse Trafikksikkerhet Fremtidsrettet utvikling av lufthavnstrukturen Nordområdesatsing Gjennomføringsevne Reduserte klimagassutslipp og bedre miljø Universell utforming av hele reisekjeder Økt sykling og gåing ITS og utnyttelse av ny teknologi Mer robust transportinfrastruktur, styrket beredskap og security Transportsektorens bidrag til utviklingen av reiselivsnæringen Forskning og utvikling
Nasjonale strategier for økt gåing og sykling Grunnlagsdokument til NTP Foreslår nasjonale mål og innsatsområder med målsettinger for hvordan transportetatene kan fremme gåing og sykling Universell utforming er et premiss og virkemiddel for å gjøre det attraktivt og mulig for flere å gå/ sykle mer Utforming av fysiske omgivelser er et innsatsområde
NTP: Hovedutfordringer i arbeidet med universell utforming Samarbeid Kompetanse Oppgradering av eksisterende infrastruktur Drift og vedlikehold
Drift og vedlikehold Ulike standarder gjennom året og over strekninger Sammenhengende gangveinett i byer og tettsteder og til kollektivtransporten Vinterdrift Foto: Statens vegvesen
Hva er feil her? Foto: Unni Raadim Åpning av gang- og sykkelveg mellom Linderud og Brobekkveien i Oslo i 2001 Vegsjef Anders Aaram, byrådsleder Erling Lae og utbyggingssjef Svein Røed
Eksempel på at en gang- og sykkelveg kan deles inn i en strødd del og en ikke strødd del (Vågå) Foto: Alf Støle
Samarbeid om hele reisekjeder Reise fra dør til dør uten barrierer Sikre forutsigbarheten for den reisende Samarbeid på tvers av forvaltningsnivå
Gode eksempler på universell utforming evaluering av prosjekter i tre steg 1. Vurdering av teknikk og funksjon 2. Vurdering av helhetlig kvalitet på gjennomføringen 3. Vurdering av reguleringsplan og byggeplan
Hvem og hvordan prioritere for gode løsninger for flest mulig?
Universell utforming gir høy kvalitet