Budsjett 2017 Økonomi og handlingsplan Vedtatt av kommunestyret

Budsjett 2017 Økonomi og handlingsplan 2017-2020 Vedtatt av kommunestyret 15.12.2016

Endringsforslag (tekst og økonomi) til Rådmannens forslag til ØKONOMIPLAN OG HANDLINGSPLAN 2017 til 2020 RØYKEN KOMMUNE HØYRE, VENSTRE og KrF Kapittel i rådmannens budsjettforslag: 9.1.5 Forslag: Vikarpool. Administrasjonen bes om å utarbeide en sak til oppvekstutvalget, første halvår 2017, om oppbygging av vikarpool av kvalifiserte vikarer i skolen. I saken bes det om at man ser en slik pool i sammenheng med Hurum og Asker kommune. Begrunnelse: Tilsvarende ordninger for vikarpool finnes blant annet i Steinkjer, Moss og Ørlandet kommuner. Målet med ordningen er å bedre kvaliteten i læringsøktene, samt bidra til økt kontinuitet og trygghet i relasjonen mellom vikar og elev. Kapittel i rådmannens budsjettforslag: 9.2.5 Forslag: Øke voksentettheten i kommunale barnehager til 6,4 barn per voksen. Begrunnelse: Forskning viser at tidlig innsats er viktig. Å bli sett og ha trygge voksne rundt seg er et grunnleggende behov for barn. For få ansatte kan føre til at barna i barnehagen ikke får utvikle seg optimalt, samt at det øker risikoen for høyt sykefravær blant de ansatte. Voksentettheten ble i 2016-budsjettet for Røyken kommune styrket fra 6,8 til 6,6. I 2017- budsjettet styrkes voksentettheten ytterligere til 6,4 i de kommunale barnehagene. Når ekstramidlene kommer de private barnehagene til gode, ihht. fordelingsmodellen, forventes det at disse også styrker voksentetthet til minimum 6,4, eller bedre. Side 2

Kapittel i rådmannens budsjettforslag: 9.4.3 Forslag: Økt ramme barn og unge. Det bevilges midler for å styrke barn og unges oppvekstvilkår. Til dette avsettes det kr. 700 000 til å styrke tidlig innsats. Det fremmes en sak til oppvekstutvalget, om stilling til barn og unge. Saken fremmes første kvartal 2017. I saken skal det redegjøres for behov innen tjenestene helsesøster, jordmor og PPT. Begrunnelse: Røyken kommune har gjennom Røykenhuset 0-23 et flerfaglig miljø med bl.a. skolestrategisk team, som jobber med å forebygge mobbing, iverksette tidlig innsats, og å gi barn og unge rett hjelp til rett tid. For å styrke kapasiteten og sikre lovpålagte frister i PPT, må områdene ses i sammenheng. Frist: Første kvartal 2017. Kapittel i rådmannens budsjettforslag: 10.3.4 Forslag: Antall hverdagsrehabiliteringsløp økes fra 30 til 45. Begrunnelse: Dette er et satsningsområde. Kapittel i rådmannens budsjettforslag: 10.3.5 Forslag: Det gjennomføres brukerundersøkelse hos kommunale og private fastleger i 2017. Begrunnelse: Fastlegetjenesten er en viktig helsetjeneste i kommunen, som det er viktig å holde tilsyn med. Kapittel i rådmannens budsjettforslag: 10.4.7 Forslag: Det bevilges midler til stilling i psykiatritjenesten, øremerket lavterskeltilbud med utvidet åpningstid. Begrunnelse: Dette er et satsningsområde. Side 3

Kapittel i rådmannens budsjettforslag: 11.4.3 Forslag: Innen 1.9 2017 skal det fremmes en sak til politisk behandling om plan, bygg og oppmåling som redegjør for hvordan kommunen kan forenkle og effektivisere kommunal saksbehandling og service i byggesak og oppmåling. Herunder legge til rette for at saksbehandlere i større grad kan bistå innbyggerne i søkeprosesser. Forslag: Innen 1.10.2017 skal det fremmes en sak til politisk behandling som viser hvordan kommunen kan gjennomføre systematiske kundetilfredshetsundersøkelser, og måle hvordan innbyggerne opplever service i plan-, bygg- og oppmålingssaker. Samferdsel Forslag: Sikkerhetsvei Kleiver Hallenskog gjennomføres med oppstart i 2017, og ferdigstillelse i 2018. (Veibredde 4 meter inkludert veilys og terreng arrondert for skiløype ved siden av veien). Fremføring av vann fra Kleiver tas ut, men det kan fremføres vann fra Hallenskog til grense LNF. Kapittel i rådmannens budsjettforslag: 12.1.5 Forslag: Fremskynde bygging av rampe ved Slemmestad kirke. Endringer ift Rådmannens budsjettforslag Drift 2017 2018 2019 2020 Kommentarer Næring 2 050 000 2 800 000 3 300 000 3 300 000 Kultur 1 850 000 270 000 450 000 450 000 Miljø 4 210 000 4 605 000 5 955 000 4 955 000 Helse 700 000 700 000 700 000 700 000 Oppvekst 1 420 000 1 420 000 5 100 000 5 100 000 Samferdsel 750 000 200 000 200 000 200 000 Adm/finans/Rådmannen -250 000 0 0 0 SUM 10 730 000 9 995 000 15 705 000 14 705 000 Inndekning Tilskudd fra KLIMASATS -1 000 000-750 000-750 000-750 000 Frigjørelse av midler EPC -800 000 0 0 0 EPC tas ut Eksisterende ramme samferdsel -1 000 000-1 000 000-1 000 000-1 000 000 Overbudsjettering Røykenbadet -2 000 000-2 000 000-2 000 000-2 000 000 Lavere driftskostnader Røykenbadet 0 0-2 500 000-3 000 000 Økt utbytte Lindum Oredalen -700 000-700 000-700 000-700 000 Bedre resultater Økt utbytte REU -2 000 000 0-1 000 000 0 Bedre resultater, spesielt for 2016 Reduserte kostnader innkjøp -1 500 000-1 700 000-2 000 000 Effekt av innkjøp og bedre leverandøroppfølging Krav til effektivisering 0-500 000-500 000-500 000 Rådmannen Justert skatteinngang -500 000-2 000 000-2 500 000-3 000 000 Innbyggervekst og Næringsplan Voksentetthet i barnehager - Inndekning fra staten - 688 000-720 000-1 652 000-1 652 000 Fra dispfondet -2 042 000-825 000-1 403 000-103 000 Sum inndekning -10 730 000-9 995 000-15 705 000-14 705 000 Saldering 0 0 0 0 Side 4

Henvisning/beskrivelse driftsbudsjett Næring 2017 2018 2019 2020 Kommentarer Tjeneste 3251 Driftstilskudd Røyken Næringsråd 500 000 500 000 500 000 500 000 Økning fra 250.000,- i 2016 Ansettelse av Næringssjef 500 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Ref Næringsplanen, halvårs effekt i 2017 Ansettelse av Innkjøper 300 000 800 000 800 000 800 000 Styrke innkjøpsfunksjonen fra 1 til 2 årsverk, halvårs effekt i 2017 Utrede REU's rolle / Invester i Røyken 250 000 0 0 0 Ref. Næringsplan Grunderhage Slemmestad 500 000 500 000 500 000 500 000 Ref. Næringsplan, støtte eksisterende miljø Grunderhage Spikkestad 500 000 500 000 Ref. Næringsplan, etablere nytt miljø SUM 2 050 000 2 800 000 3 300 000 3 300 000 Kultur 2017 2018 2019 2020 Kommentarer Økt ramme Kultur 320 000 50 000 50 000 50 000 Fokus på tilgjengelighet på aktivitets utstyr. Nytt utstyr Tilskudd til åpningsuken2017, kirke- og kulturbygget på Spikkestad 100 000 Flytebrygge/badebrygge Åros 100 000 Fullføre forskjønnelse Fagertun 300 000 50% engasjement kultur 400 000 400 000 400 000 400 000 Fotballbanene i Røyken sentrum og Ørretfisket i Åros, prosjektering. 200 000 Nærmiljøanlegg, Båtstø 250 000 Fullfinansiering. Total kostnad ca 550'. Tilsagn tippemidler på resten Rampe Slemmestad Kirke 180 000-180 000 Fremskyndes med ett år. SUM 1 850 000 270 000 450 000 450 000 Miljø 2017 2018 2019 2020 Kommentarer Ekstra midler for gjennomføring av Klimaplan Røyken kommune 1 660 000 1 205 000 2 255 000 1 055 000 Økning fra 1,5 mill i rådmannens forslag Driftskonsekvenser av klimatiltak VIVA 2017-2020 1 800 000 2 050 000 1 550 000 1 750 000 Vesentlige tiltak til forebygging av flom - miljøtiltak overvann Driftskonsekvenser av klimatiltak REAS formålsbygg 2017-2020 100 000 800 000 1 600 000 1 600 000 Driftskonsekvenser REAS - sol og jordvarme formålsbygg Kompetanseheving for utvalgets medlemmer 50 000 50 000 50 000 50 000 Kartlegging av biologisk mangfold 250 000 250 000 250 000 250 000 Forprosjekt for BREAM NOR for REAS og formålsbygg 100 000 REAS: forprosjekt utredning BREAM NOR Tiltak for vern/bekjempelse truede arter/fremmede arter 250 000 250 000 250 000 250 000 Endring driftsramme Miljø og klima 4 210 000 4 605 000 5 955 000 4 955 000 Samferdsel 2017 2018 2019 2020 Kommentarer 1/2 stilling samferdsel i 2017 600 000 0 0 0 1/2 stilling samferdsel for å gjennomføre samferdselsplaner Forlengelse av Bussrute 84 til svømmehallen 150 000 200 000 200 000 200 000 10 måneder drift buss 84 i 2017 Sum samferdsel 750 000 200 000 200 000 200 000 Helse 2017 2018 2019 2020 Kommentarer Stilling psykiatritjenesten 700 000 700 000 700 000 700 000 Stilling øremerket til å jobbe med lavterskeltilbud med utvidet åpningstid SUM 700 000 700 000 700 000 700 000 Oppvekst 2017 2018 2019 2020 Kommentarer Økt innsats barn 700 000 700 000 700 000 700 000 Prioriteres etter behandling i Oppvekstutvalget Økn. Voksentetthet i kommunale barnehager fra 6,6 til 6,4 720 000 720 000 4 400 000 4 400 000 SUM 1 420 000 1 420 000 5 100 000 5 100 000 Rådmannen 2017 2018 2019 2020 Kommentarer Streaming og e-politiker -250 000 0 0 0 Gjennomføres ikke, sees i mot kommunesammenslåing SUM -250 000 0 0 0 Side 5

Endringer ift Rådmannens budsjettforslag Investeringer Henvisning/beskrivelse 2017 2018 2019 2020 Henvisning/beskrivelse Næring 0 0 0 0 Næring Kultur 0 0 0 0 Kultur Miljø og samferdsel -3 400 000 4 300 000 11 600 000 13 700 000 Miljø Helse 0 0 0 0 Helse Oppvekst 0 0 0 0 Oppvekst Teknisk 0 0 0 0 Teknisk SUM -3 400 000 4 300 000 11 600 000 13 700 000 SUM Investeringer miljø og samferdsel 2017 2018 2019 2020 Henvisning/beskrivelse Økt ramme samferdsel til traffikksikkerhetstiltak 2 000 000 VIVA:Generell ramme til trafikksikkerhetstiltak og rehabilitering av gangerveier VA - Sikkerhetsvei Kleiver - Hallenskog -2 000 000 VIVA:Reduserer til ramme Nok 20 mill, 4 meter vei, veilys og terrengaroundert trase skiløype VIVA: Reduserer ramme VA sikkerehetsvei til franok 22 mill NOK 2 mill, kun tilføres til regulert område i Sikkerhetvei Kleiver - Hallenskog -6 000 000-7 000 000 Hallenskog for løse grunneieravtale og tilkobling VA Solfangere Bråset 2 500 000 Solfangere Bråset Biolab Sydskogen 1 300 000 Energiprosjekter formålsbygg 2 500 000 2 500 000 2 500 000 Energiprosjekter i perioden ved ulike formålsbygg Jordvarme Spikkestad Barneskole og Frydenlund 8 000 000 7 000 000 Jordvarmeanlegg ved Spikkestad og Frydenlund barneskoler Veiløsning Torvbråten skole 11 200 000 VIVA Isdammene Høvikvollen, prosjektering gang/sykkeltrasè 100 000 Prosjektering av gang/sykkeltrase og grillplasser rundt isdammene på Høvikvollen friareal. Isdammene Høvikvollen, utførelse gang/sykkeltrasè 300 000 300 000 Utførelse av gang /sykkeltrase og grillplasser rundt isdammene på Høvikvollen friareal. Ski og sykkeltrase Lingsom-Båtstø-Nærsnes 500 000 500 000 Utførelse av ny ski og sykkeltrase fra Lingsom til Båtstø og videre til Nærsnes. Iht prosjektering som utføres i 2017. SUM -3 400 000 4 300 000 11 600 000 13 700 000 Side 6

1 Innledning...11 1.1 Kommunesammenslåing... 11 1.2 Risiko og økonomisk bærekraft... 12 1.3 Dokumentets oppbygging... 13 2 Befolkningsutvikling...15 3 Sentrale budsjettforutsetninger...18 3.1 Statsbudsjettet 2017 Hovedtrekk... 18 3.2 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)... 19 3.3 Andre statstilskudd... 22 3.4 Pensjonskostnad... 22 3.4.1 Spesielt om premiefond... 23 3.5 Barnehager... 23 3.6 Vedlikehold... 24 3.7 Avsetning til disposisjonsfond... 25 3.8 Finansinntekter og finansutgifter... 26 3.8.1 Finansinntekter... 26 3.8.2 Finansutgifter... 26 4 Hovedoversikter...31 4.1 Sammendrag driftsbudsjett... 31 4.1.1 Finansiering av programområdenes budsjett (finansområdet)... 31 4.1.2 Enhetenes driftsbudsjett... 32 4.2 Antall årsverk utlønnet... 35 4.3 Sammendrag investeringsbudsjett... 36 5 Overordnede mål for Røyken kommune...38 5.1 Visjon... 38 5.2 Hovedmål for kommunen... 38 5.3 Tre viktige strategiske hovedgrep... 38 5.3.1 Strategisk hovedgrep 1... 38 5.3.2 Strategisk hovedgrep 2... 38 5.3.3 Strategisk hovedgrep 3... 39 5.4 En lærende organisasjon kontinuerlig forbedring... 39 5.4.1 Ledelsens gjennomgang... 40 6 Skatt og finans...42 6.1.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 42 6.1.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 43 6.1.3 Finansieringssiden i investeringsbudsjettet... 44 7 Folkevalgte organer og politisk sekretariat...45 7.1.1 Utviklingstrekk... 45 7.1.2 Risikoområder... 45 7.1.3 Visjon... 45 7.1.4 Mål... 45 7.1.5 Målekort... 46 Side 7

7.1.6 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 46 7.1.7 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 47 7.1.8 Økonomisk oversikt investeringsbudsjettet... 47 8 Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner...48 8.1.1 Utviklingstrekk... 48 8.1.2 Risikoområder... 48 8.1.3 Visjon... 48 8.1.4 Mål... 49 8.1.5 Målekort... 49 8.1.6 Verbalvedtak... 49 8.1.7 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 50 8.1.8 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 53 8.1.9 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 54 9 Oppvekst og utdanning...56 9.1 Grunnskole... 56 9.1.1 Utviklingstrekk... 56 9.1.2 Risikoområder... 56 9.1.3 Mål... 57 9.1.4 Målekort... 57 9.1.5 Verbalvedtak... 59 9.1.6 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 61 9.1.7 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 62 9.1.8 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 63 9.2 Barnehage... 64 9.2.1 Utviklingstrekk... 64 9.2.2 Risikoområder... 64 9.2.3 Mål... 64 9.2.4 Målekort... 65 9.2.5 Verbalvedtak... 66 9.2.6 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 67 9.2.7 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 67 9.3 Pedagogisk psykologisk tjeneste... 69 9.3.1 Utviklingstrekk... 69 9.3.2 Risikoområder... 69 9.3.3 Mål... 69 9.3.4 Målekort... 69 9.3.5 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 70 9.3.6 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 71 9.4 Røykenhuset 0-23 år... 72 9.4.1 Utviklingstrekk... 72 9.4.2 Risikoområder... 72 9.4.3 Hovedmål Røykenhuset 0-23... 72 Forslag: Økt ramme barn og unge.... 72 9.4.1 Målekort... 73 9.4.2 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 74 9.4.3 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 74 9.5 Røyken voksenopplæring... 76 9.5.1 Utviklingstrekk... 76 9.5.2 Risikoområder... 76 9.5.3 Mål... 76 Side 8

9.5.4 Målekort... 77 9.5.5 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 78 9.5.6 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 78 9.6 Trygghet i lokalsamfunnet, kriminalitets-forebygging og kriminalitetsbekjempelse 79 9.6.1 Visjon... 79 9.6.2 Mål... 79 9.6.3 Verbalvedtak... 79 10 Helse, sosial og omsorg...80 10.1 Visjon... 80 10.2 Nav Sosialtjenester... 80 10.2.1 Utviklingstrekk... 80 10.2.2 Risikoområder... 80 10.2.3 Mål... 80 10.2.1 Målekort... 81 10.2.2 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 82 10.2.3 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 82 10.3 Helsetjenester... 83 10.3.1 Utviklingstrekk... 83 10.3.2 Risikoområder... 83 10.3.3 Mål... 84 10.3.4 Målekort... 84 10.3.5 Verbalvedtak... 85 10.3.6 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 86 10.3.7 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 87 10.4 Pleie og omsorg... 88 10.4.1 Utviklingstrekk... 88 10.4.2 Risikoområder... 89 10.4.3 Bestiller utfører modellen... 89 10.4.4 Mål... 89 10.4.5 Målekort... 90 10.4.6 Verbalvedtak... 91 10.4.7 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 92 10.4.8 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 94 10.4.9 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 94 11 Plan og tekniske tjeneste...96 11.1 Visjon... 96 11.2 Kommunale veier, vann og avløp (Viva IKS)... 96 11.2.1 Utviklingstrekk... 96 11.2.2 Risikoområder... 96 11.2.3 Mål... 97 11.2.4 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 97 11.2.5 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet, vei... 97 11.2.6 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet, vann og avløp... 97 11.2.7 Økonomiske rammer investeringsbudsjett, vei... 98 11.2.8 Økonomiske rammer investeringsbudsjett vann og avløp... 99 11.3 Brann- og redningstjenesten... 100 11.3.1 Utviklingstrekk... 100 11.3.2 Risikoområder... 100 11.3.3 Mål... 100 11.3.4 Målekort... 101 Side 9

11.3.5 Verbalvedtak... 101 11.3.6 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 101 11.3.7 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 102 11.3.8 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 103 11.4 Plan, bygg og oppmåling (PBO)... 104 11.4.1 Utviklingstrekk... 104 11.4.2 Risikoområder... 104 11.4.3 Mål... 104 11.4.1 Målekort... 105 11.4.2 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 106 11.4.3 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 106 11.4.4 Økonomiske rammer, investeringsbudsjett... 107 12 Kultur, idrett og næringsutvikling...108 12.1.1 Utviklingstrekk... 108 12.1.2 Risikoområder... 108 12.1.3 Visjon... 109 12.1.4 Mål... 110 12.1.1 Målekort... 110 12.1.2 Verbalvedtak... 110 12.1.3 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 112 12.1.4 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 114 12.1.5 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 115 13 Miljø og klima...117 13.1.1 Visjon... 117 13.1.2 Utviklingstrekk... 117 13.1.3 Risikoområder... 117 13.1.4 Mål... 118 13.1.5 Målekort... 118 13.1.6 Verbalvedtak... 118 13.1.7 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 119 13.1.8 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 120 13.1.9 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 120 14 Økonomiske oversikter...121 Side 10

1 Innledning Budsjettvedtaket er limt inn i sin helhet først i dokumentet. Dokumentet er oppdatert i henhold til budsjettvedtaket per Programområde. Røyken kommune har en sunn og bærekraftig økonomi. Det foreslås heller ikke i år noen kutt i tjenestetilbudet. Det er funnet rom for noen få prioriterte styrkinger i driftsbudsjettet, men driften vil fortsatt være stram fremover. Røyken kommune er en kommune med sterk befolkningsvekst. Dette ønsker vi fortsatt å være. Det innebærer at det må investeres i infrastruktur og bygg som kan betjene en økende befolkning og som gjør at kommunen forblir et attraktivt sted og flytte til. Røykenbadet åpner til nyttår. Det vil bli et viktig nytt tilbud for befolkningen. Badet vil bety mye i et folkehelseperspektiv. Det vil også bety nye muligheter for utviklingen av kommunens tjenester innen helse, fysioterapi og svømmetrening. Kommunens samlede tilskudd til Røykenbadet blir ca 20 mill det første driftsåret. På sikt er det et mål at badet skal klare å dekke en større andel av kapitalutgiftene med egne inntekter. I årets rullering av økonomiplanen legges det opp til bygging av to nye skoler i Bødalen, i tråd med politisk vedtak. Med dette løftet vil alle skolene i Røyken fremstå som moderne og funksjonelle. Prosjektene innebærer en investering på ca 300 mill. Dersom områdeplanen for Slemmestad skal realiseres, krever dette en betydelig ressursinnsats fra kommunen. Utbygging i Slemmestad er en viktig forutsetning for at kommunen skal få den befolkningsveksten som planlegges fremover. I foregående økonomiplaner er det bevilget midler til Bøbekken park med 21,5 mill og til sanering av vaanlegg i Ødegårdslia og Ødegårdsbakken med 29,3 mill. I årets rullering av planen foreslås det ytterligere 157 mill i investeringsmidler til realisering av planen. Av dette utgjør 71 mill vann og avløpsinvesteringer, 61 mill gjelder annen infrastruktur, mens 25 mill gjelder eiendomserverv. Samlet sett vil de planlagte investeringene øke kommunens og REAS sin totale gjeld til 2,3 mrd innen 2020. Dette er en svært høy gjeldsgrad. Renter og avdrag vil derfor legge beslag på en økende andel av kommunens handlingsrom på driftsbudsjettet i årene fremover. Ikke alle sektorer kan derfor regne med at driftsbudsjettene øker i takt med at det blir flere innbyggere som skal ha tjenester fremover. Innenfor skole og barnehage er det imidlertid lagt opp til at befolkningsveksten kompenseres fullt ut i budsjettene. Innenfor helse, sosial og omsorg foreslås det ikke at budsjettet styrkes i takt med at antall eldre øker. Det legges imidlertid inn midler til noen viktige strategiske grep som skal bidra til best mulig hjelp og best mulig utnyttelse av ressursene. Dette er rehabilitering, kompetanseheving, bemannede omsorgsboliger og bruk av velferdsteknologi. Rådmannen vil takke alle ansatte for at det hver dag gjøres en fantastisk jobb for å møte brukernes behov. Videre er det viktig å takke lederne for at de får til svært gode resultater med de midlene som er til disposisjon. Det er den gode økonomistyringen ute i tjenesteapparatet gjennom flere år som har lagt grunnlaget for den forutsigbarheten som vi nå har i kommunens økonomi. 1.1 Kommunesammenslåing Alle landets kommuner ble høsten 2014 invitert til å starte prosesser for å vurdere om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Kommunene fikk frist til 30. juni 2016 med å Side 11

fatte vedtak om eventuell sammenslåing. Etter en grundig prosess i de tre kommunene, har kommunestyrene i Hurum, Røyken og Asker vedtatt å søke om sammenslåing med virkning fra 1. januar 2020. Intensjonsavtalen som ble inngått mellom de tre kommunene 12. mai 2016 legges til grunn for etablering av den nye kommunen. Den nye kommunen skal hete Asker og kommunesenteret blir i Asker. Arbeidet med kommunesammenslåingen vil få sterkt fokus i handlingsprogramperioden 2017-2020. Samtidig skal Røyken kommune ivareta sine løpende oppgaver overfor innbyggere og brukere gjennom å levere gode velferdstjenester og legge til rette for en best mulig utvikling av lokalsamfunnet. Omstillingsarbeidet vil kreve at det gjøres strenge lokale prioriteringer knyttet til utviklingsarbeid for å sikre at drift og tjenesteproduksjon ikke blir negativt påvirket av omstillingsarbeidet vi står overfor. Det er viktig at det gjøres en streng prioritering av hvilke planer, utredninger og politiske bestillinger som skal jobbes med for nåværende Røyken kommune i neste planperiode. 1.2 Risiko og økonomisk bærekraft De vesentligste utviklingstrekkene og risikofaktorene innenfor tjenestene er kommentert under hvert programområde. Nedenfor kommenteres den overordnede finansielle risikoen til kommunen. Fylkesmannen har satt opp følgende bilde over faktorer som er viktige å følge opp i forbindelse med finansiell risiko i en kommune. Faktorene kommenteres nedenfor. Positivt netto driftsresultat: Kommunen har hatt et netto driftsresultat på 2-3 % av driftsinntektene de siste årene. Det er anbefalt at dette nøkkeltallet ligger på 1,75 eller høyere. Høsten 2016 viser kommunens regnskap at så godt som alle virksomheter er i balanse. Det er en besparelse på finansområdet som skriver seg fra økte skatteinntekter og en pensjonsbesparelse. Prognosen som ble lagt frem i forbindelse med tertialrapporten er et mindreforbruk på 6,8 mill. Dette viser at driften er godt tilpasset de gjeldende rammene ved inngangen til et nytt budsjettår. Side 12

Lav gjeldsbelastning: Gjeldsgraden til kommunen vil være på ca 180 % av driftsinntektene i 2020 med de investeringene som foreslås. Gjennomsnittet i kommunesektoren er 60 %, i følge KOSTRA-rapporteringen for 2015. Dette anser rådmannen for å være en vesentlig risiko i budsjettet. Det vil allikevel være lettere for en vekstkommune å håndtere høy gjeld, enn for en kommune uten økende frie inntekter. Lav renteeksponering: Pr i dag er kommunen og REAS godt sikret mot renteøkninger gjennom fastrenteavtaler, men jo lengre ut i tid man ønsker å sikre seg, jo høyere blir kostnaden til sikringen. På sikt vil derfor en eventuell renteøkning uansett innebære en vesentlig risiko for Røyken kommune. Dersom rådmannens forslag til investeringsprogram vedtas, bør det inngås nye rentesikringsavtaler. Høy likviditet: Kommunen har de siste årene bygget opp et disposisjonsfond som vil være på ca 90 mill til nyttår. Dette fondet er kommunens egenkapital som kan benyttes fritt. Fondet utgjør 7 % av driftsinntektene. Det er anbefalt at dette nøkkeltallet skal være minst 5 %. Fondet er et vesentlig bidrag til å redusere risikoen i budsjettet. Det gjør at kommunen vil ha ryggrad til å bære uforutsette utgifter uten at dette må resultere direkte i kutt i tjenestetilbudet. Kommunens likvide midler har ikke vært under 200 mill i inneværende år. Dette må anses som god likviditet. Rådmannen har budsjettert med en videre oppbygging av disposisjonsfondet de neste 4 årene. Det er ikke vedtatt noen handlingsregel for hvor stort fondet skal være. Det er derfor en viktig politisk prioritering om man ønsker å fortsette å bygge opp fondet, la et beløp inngå som egenkapital til investeringer eller finansiere andre satsingsområder i driftsbudsjettet. Det man bør unngå er å bygge fondet ned over tid ved at det finansierer varige tiltak. Dette ville blitt en økonomisk tilleggsrisiko som bør unngås. 1.3 Dokumentets oppbygging Del 2 og 3 av dokumentet gir en overordnet gjennomgang av befolkningsutviklingen i kommunen og andre sentrale budsjettforutsetninger som er lagt til grunn i perioden. Del 4 inneholder forslag til overordnede mål og strategier for kommunen for fire-årsperioden. De overordnede målene ble vedtatt etter forslag fra H, V og KrF i fjorårets budsjettbehandling. Kommunens virksomhet er inndelt i programområder. Denne inndelingen er brukt i del 5. Under hvert programområde finnes: Kort omtale av området og hvilke utviklingstrekk og risikofaktorer administrasjonen ser for programområdet. Overordnet visjon for utviklingen av tjenesten i programområdet. Denne visjonen sammenfaller med den som er vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel. Mål for området. For å tydeliggjøre hva som er de viktigste prioriteringene er det foreslått et begrenset antall mål for hvert programområde. Det er kun de viktigste områdene som krever en endring av fokus som er målsatt. Måltall: Dette er måleindikatorer som er knyttet opp mot målene for området. Rapporteringen gjennom året skal fortelle om målene oppnås. Oversikt over verbalvedtak fra tidligere budsjettbehandlinger som fortsatt er under oppfølging. Listen består av punkter som tidligere var innbakt i måldelen i handlingsprogrammet. Tiltak som er gjennomført er tatt ut av listen. Økonomiske driftsrammer for programområdet i perioden 2017 til 2020. Tabellene viser alle endringer fra opprinnelig budsjett 2016. Negative tall innebærer at en kostnad reduseres, eller at en inntekt øker. Positive tall innebærer at en utgift øker, Side 13

eller at en inntekt reduseres. Alle enheter får kompensert forventet lønns- og prisvekst. Dette fremkommer i tiltak nr 1 i tabellene. Kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret i 2016 og 2017 vil bli gitt til enhetene. Midlene er budsjettert på en egen post under finansområdet, og deles ut så snart virkningene av oppgjørene er klare. Dette er i tråd med tidligere års praksis. Den økonomiske utviklingen i driftsutgifter i perioden 2015-2020 for programområdet, samt utviklingen for den enkelte enhet innenfor programområdet. Prognosetallene er identiske med det som er lagt frem i 2. tertialrapport til kommunestyret. Økonomiske rammer for investeringsbudsjettet. For at det skal bli lettere å se den historiske utviklingen i investeringsbudsjettet, er det tatt med beløp og status, også for prosjekter som allerede er vedtatt og under gjennomføring. Beløpene som er foreslått i 2017 2020 er nye årlige bevilgninger, i tillegg til eventuell overføring av ubrukte midler fra 2016. Viva leverer eget budsjettforslag for drift og investering innen områdene vei, vann og avløp. Dette er presentert i vedlegg 1. Driftskostnadene dekkes gjennom tilskudd. Investeringskostnader skal budsjetteres og aktiveres i kommunens regnskap, ettersom kommunen skal eie infrastrukturen. Alle beløp i dokumentet er i hele tusen der det ikke står noe annet. Alle beløp er i 2017- priser. Side 14

2 Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor gjengir befolkningen pr 01.01. i Røyken kommune de siste 5 årene. 2012 2013 2014 2015 2016 Vekst siste 4 år 0-5 år 1496 1531 1589 1618 1664 11,23 % 6-15 år 2842 2884 2881 2932 2990 5,21 % 16-66 13127 13380 13740 13951 14166 7,91 % 67 + 2129 2283 2411 2537 2672 25,50 % Totalt 19594 20078 20621 21038 21492 9,69 % Årlig vekst 1,71 % 2,47 % 2,70 % 2,02 % 2,16 % Befolkningen i Røyken har økt med 9,7 % de siste 4 årene. Veksten har vært prosentvis størst i aldersgruppen over 67 år. Befolkningsutviklingen i kommunen er en av de mest sentrale budsjettforutsetningene. Utviklingen i skatt og rammetilskudd avgjøres i stor grad av antall innbyggere og sammensetningen av befolkningen. På samme måte er befolkningssammensetningen avgjørende for hvilke utgifter og investeringer kommunen bør sette av penger til de neste årene. For noen år siden fikk kommunen utarbeidet en egen befolkningsprognose, kalt Kompas. Denne modellen ble lagt til grunn for å beregne fremtidige inntekter og utgifter i de to siste budsjettbehandlingene. Kompass er en svært avansert modell, og kommunen har ikke hatt kompetanse til å oppdatere prognosen. Prognosen begynner derfor å bli utdatert. Statistisk sentralbyrå (SSB) utgir en prognose for befolkningsutviklingen fremover i Norge og den enkelte kommune. Prognosen utarbeides med flere alternative vekst-scenarier. SSB har i sommer utgitt en oppdatert prognose. Rådmannen har kommet frem til at SSB sitt scenario med høy vekst kan se ut til å stemme godt med utviklingen i Røyken. I dette alternativet vil Røyken få en årlig befolkningsvekst på mellom 2,1 og 2,3 % de neste fire årene. I årets rullering av økonomiplanen er SSB sin høy-alternativs prognose lagt til grunn for beregning av utgifter og inntekter. Dette gir følgende befolkningsutvikling frem mot 2020. For å kunne se trendene, er det tatt med historiske tall fra 2012. 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Vekst neste fire år 0-5 år 1496 1531 1589 1618 1664 1687 1724 1764 1783 7,2 % 6-15 år 2842 2884 2881 2932 2990 3017 3034 3100 3174 6,2 % 16-66 år 13127 13380 13740 13951 14166 14489 14822 15098 15346 8,3 % 67 år og eldre 2129 2283 2411 2537 2672 2771 2888 3005 3135 17,3 % Total 19594 20078 20621 21038 21492 21964 22468 22967 23438 9,1 % Årlig vekst 1,7 % 2,5 % 2,7 % 2,0 % 2,2 % 2,2 % 2,3 % 2,2 % 2,1 % Den årlige veksten har vært mellom 1,7 % og 2,7 % de siste 5 årene. I SSB sitt høyalternativ vil veksten bli mellom 2,1 og 2,3 % de neste 4 årene. Tabellen viser også at fordelingen av veksten mellom aldersgruppene ser ut til å fanges godt opp i SSB sitt høyalternativ. Side 15

Nedenfor følger en grafisk fremstilling av utviklingen i aldersgruppene. 1850 1800 1750 1700 1650 1600 1550 1500 1450 1400 1350 1300 0-5 år 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Siden 2012 har det vært en jevn vekst i gruppen 0-5 år, som blant annet skal ha barnehageplass. Trenden antas å fortsette i prognosen. 3200 6-15 år 3100 3000 2900 2800 2700 2600 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Aldersgruppen 6-15 år representerer en betydelig del av kommunens budsjett, ettersom alle i gruppen skal ha skoleplass. I perioden før 2014 har gruppen vært relativt stabil. De siste årene har det imidlertid vært en økning, som antas og fortsette i prognosen. Side 16

3500 67 år og eldre 3000 2500 2000 1500 1000 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Gruppen over 67 år er en uensartet gruppe. Det er imidlertid en betydelig andel av gruppen som etter hvert skal ha pleie- og omsorgstjenester av ulike typer. Dette er den gruppen som prosentvis har vokst raskest i perioden. Prognosen tilsier at veksten vil fortsette i økonomiplanperioden. Side 17

3 Sentrale budsjettforutsetninger 3.1 Statsbudsjettet 2017 Hovedtrekk Regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett 06.10.2016. Rådmannens budsjettforslag baserer seg på regjeringens forslag. Eventuelle endringer som kan komme ved Stortingets behandling av Statsbudsjettet, og som påvirker Røyken kommune, vil bli lagt frem som tilleggsak. I forslaget til statsbudsjett er det en realvekst for kommunesektoren (kommunene og fylkene) på 4,075 mrd, hvorav 3,625 mrd er vekst i frie inntekter til kommunene. Dette er som varslet i kommuneproposisjonen i mai (ref orienteringssak til formannskapets septembermøte). Veksten i frie inntekter skal gå til å dekke blant annet: Demografi (kompensasjon for befolkningsvekst): 2,1 mrd. Økte pensjonskostnader: 0,9 mrd (usikkert anslag) Videreført styrking av helsestasjon/skolehelsetjeneste: 0,05 mrd Videreført styrking av kommunale tjenester på rusfeltet: 0,3 mrd Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering: 0,1 mrd Økt satsing på tidlig innsats i grunnskolen: 0,150 mrd Dette innebærer at hvis vi legger regjeringens anslag til grunn, er det en generell styrking på 0,025 mrd av kommunerammen som gir handlingsrom til nye tiltak. Av budsjettrammen til Buskerud-kommunene er 17,36 mill.kr holdt tilbake, og vil bli fordelt til enkeltkommuner fra fylkesmannen i form av skjønnsmidler. Røyken kommune ligger ikke an til å motta skjønnsmidler i 2016. Nytt inntektssystem for kommunene innføres fra 2017. Formålet med inntektssystemet er å legge til rette for at alle kommuner kan tilby gode og likeverdige tjenester til sine innbyggere. Endringene er i tråd med det som ble varslet i kommuneproposisjonen, med differensiering av kompensasjon for smådriftsulemper i utgiftsutjevningen. Alle kommuner får ikke lengre det samme beløpet gjennom basistilskuddet. Endringer i regionalpolitiske tilskudd er at dagens tilskudd videreføres, men målrettes mer mot kommuner med reelle distriktsutfordringer. En større andel av tilskuddene fordeles per innbygger, mindre per kommune. Det innføres et nytt tilskudd til mellomstore kommuner som slår seg sammen, og som dermed vil utgjøre et sterkere tyngdepunkt i sin region. Tilskuddet går til alle kommuner som slår seg sammen og blir mer enn 9000 innbyggere. Dette tilskuddet vil bli overført til Asker kommune som fungerer som vertskommune for samarbeidet om ny kommune. Videre er kostnadsnøklene i utgiftsutjevningen oppdatert. Det vises til egen kommunestyresak i februar som redegjør for endringene i inntektssystemet og hvordan dette påvirker Røyken kommune. Kommunesammenslåingen påvirker Røyken sine frie inntekter positivt ved at vi får beholde fullt basistilskudd frem til sammenslåingen. Dette utgjør 5,0 mill og er bakt inn i budsjetteringen av frie innekter. Øvrige tilskudd i kommunereformen vil ikke bli overført til Røyken kommune, men vil inngå i prosjektet for etableringen av ny kommune. Side 18

Statsbudsjettet legger opp til enkelte nye oppgaver og omlegginger. Nedenfor følger en kortfattet opplisting av dette, med rådmannens forslag til hvordan dette budsjetteres i Røyken. Tallene viser budsjettkonsekvensen for Røyken, i hele tusen. Område Økt satsing på skolehelsetjenesten og helsestasjoner Tilskuddet til frivillighetssentralen innlemmes i rammen Komp. i statsbudsjett Forslag til disp. i Røyken Kommentar 200 0 Den samlede satsingen fra staten de siste årene utgjør ca 3,2 mill. Røyken kommune har trappet opp antall helsesøstre med 5,0 årsverk. Dette tilsvarer en budsjettøkning på 3,4 mill. Midlene for 2017 foreslås derfor ikke overført til skolehelsetjenesten. 365 365 Kompenseres. Beløpet er budsjettert på kultur og næring. Tidlig innsats i grunnskolen 600 600 Kompenseres. Beløpet er budsjettert på Oppvekst Opptrappingsplan for rusomsorgen Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmotakere Boligsosiale kompetansetilskudd Øyeblikkelig hjelp, psykisk helse og rus Ressurskrevende brukere, økt innslagspunkt over deflator Kurs for deltidspersonell i brannvesenet 1200 0 Det ble gitt en styrking til NAV på 1,2 mill til dette formålet i 2016. Midlene for 2017 foreslås ikke delt ut til NAV, da antallet rusavhengige i Røyken er lavt. 400 400 Kompenseres. Beløpet er budsjettert på Helse 240 240 Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos NAV 63 63 Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Pleie og omsorg 346 346 Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Pleie og omsorg 200 200 Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Tildelingsenheten 15 15 Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Brannvesenet. I statsbudsjettet har regjeringen anslått lønnsveksten til 2,7 % og veksten i varer og tjenester til 2,1 %. Dette gir en deflator (anslag på samlet lønns- og prisvekst) på 2,5 %. Dette er videreført av rådmannen. Det vil si at alle enheter får kompensert lønns- og prisveksten i sine budsjettrammer. Lønnsveksten ligger pr. nå på finansområdet, i påvente av de lokale forhandlingene er gjennomført og effektuert i kommunen. Alle kommunale gebyrer er økt med 2,5 % der ikke annet er oppgitt. 3.2 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Skatt og rammetilskudd kalles med et samlebegrep for frie inntekter og er kommunens hovedinntektskilde. Systemet som bestemmer størrelsen på frie inntekter består av følgende elementer. Tallene i parentes er Røykens andel i mill kr i 2017, slik de er estimert i rådmannens budsjettforslag: Rammetilskudd Side 19

o o o o o o Innbyggertilskudd. Lik overføring pr innbygger. Grunnlaget for budsjett 2017 er antall innbyggere pr 01.07.16. (506,7 mill) Utgiftsutjevning. Omfordeling mellom kommunene som skal sikre at kommuner med innbyggere som krever mye tjenester får større overføringer enn kommuner som er lette å drive. (Trekk på 35,3 mill). Vekst-tilskudd (ny ordning fra 2015): Kommuner som det siste året har vokst mer enn 1,5 % får dette tilskuddet. (11,0 mill) Inntektsutjevning. Skal utjevne deler av forskjellen i skatt pr innbygger mellom kommunene. Dette beløpet må estimeres av kommunen selv, og avhenger av skatteinngangen i Røyken sammenlignet med landsgjennomsnittet. (Trekk på 13,8 mill). I tillegg får kommunen et særskilt rammetilskudd på 20,5 mill som følge av at vi er med i et forsøk om overføring av statlige barnevernsoppgaver til kommunene. Til slutt vil vi motta et særskilt tilskudd på 5,0 mill som følge av at kommuner som slår seg sammen skal motta fullt basistilskudd frem til sammenslåingen. Skatt. En fastsatt andel av personbeskatningen. Skatteinngangen må estimeres av kommunen selv. (643,4 mill) Totalt blir dette ca 1 139,0 mill i frie inntekter i 2017. Med unntak av inntektsutjevningen som beregnes løpende gjennom året er rammetilskuddet for 2017 kjent og forutsigbart. Skatteinngangen er naturlig nok usikker og avhenger av hvor mange personer som skatter til Røyken og hva de betaler i skatt. Det er viktig at kommunen vurderer egen skatteinngang selv, og ikke bare baserer seg på departementets beregninger. Figuren nedenfor viser skatteinngangen i Røyken målt opp mot budsjettert nivå hittil i 2016. 10,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Budsj økning reell økning I Røyken har vi budsjettert med en skattevekst på 7,4 % fra i fjor til i år. Januar og februar var svake skattemåneder. Skatteinngangen bedret seg veldig utover året. Etter september er skatteinngangen 8,2 % høyere enn i fjor. Utviklingen i Røyken er ikke spesiell, men reflekterer en nasjonal trend. Ved inngangen til året la regjeringen til grunn en skattevekst på 6,0 %. Nå er forventet skattevekst oppjustert til 8,7 % for kommunene totalt. Dette gjør at kommunesektoren ligger an til en merinntekt fra skatt på ca 3,1 mrd i 2016. Dette er en engangseffekt som ikke blir videreført til 2017. De kommunene som har Side 20

disponert merinntekten til økt drift vil dermed få en utfordring neste år. Røyken kommune har ikke gjort dette. Skatteinngangen i Røyken må sees i sammenheng med inntektsutjevningen mellom kommunene. I røyken har inntektsutjevningstrekket vært som følger, målt mot budsjett i 2016: 14 000 000 12 000 000 10 000 000 8 000 000 6 000 000 4 000 000 Bud trekk inntektsutjevning reell trekk akkumulert 2 000 000 - -2 000 000 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Status pr oktober er at vi er trukket 2,0 mill i rammetilskudd gjennom inntektsutjevningen. Dette er 1,3 mill lavere enn budsjettert trekk. Årsaken til dette er at skatteveksten hittil i år har vært noe høyere nasjonalt enn i Røyken. Kommunaldepartementets skatteanslag for Røyken kommune baserer seg på gjennomsnittlig skatt pr innbygger siste tre år og antall innbyggere pr 01.01.2016. Rådmannen har valgt å legge inn en ekstra skattevekst på 6,0 mill som følge av at det forventes en befolkningsvekst frem til 2017. Dette er en praksis som også ble lagt til grunn i 2016-budsjettet. Det innebærer at rådmannen har beregnet veksten i frie inntekter ca 0,5 % høyere enn kommunaldepartementets anslag. Anslaget på frie inntekter i langtidsbudsjett et for 2018-2020 baserer seg på befolkningsprognoser. I årets rullering av økonomiplanen har rådmannen basert seg på SSB sin befolkningsprognose. Da er høyalternativet lagt til grunn. Denne prognosen innebærer en årlig befolkningsvekst på ca 2,2 % i Røyken. Det er redegjort for befolkningsprognosen i kapittel 2. Denne prognosen gir en vesentlig høyere vekst i gruppen barn og unge, samt en høyere samlet vekst enn normalalternativet til SSB. Ved å legge denne befolkningsprognosen til grunn, blir skatt og rammetilskudd oppjustert med ca 25-30 mill årlig i perioden. Når vi legger denne befolkningsprognosen til grunn for inntektssiden, er det viktig at utgiftssiden også dimensjoneres i henhold til befolkningsveksten. Det er derfor lagt inn økte driftsmidler til barnehage, skole og pleie og omsorg som tilsvarer befolkningsveksten. Andre programområder har ikke fått en særskilt kompensasjon som følge av befolkningsveksten. Med de vedtatte investeringene i REAS og kommunen i årene fremover vil det ikke være mulig å opprettholde dagens utgiftsnivå pr innbygger. Det er derfor også lagt inn et effektiviserignskrav for pleie- og omsorgsektoren i årene fremover. Tabellen nedenfor viser utviklingen i skatt og rammetilskudd i perioden 2016 til 2020, som er lagt inn i rådmannens budsjettforslag. Side 21

2016 bud 2016 prognose 2017 2018 2019 2020 Rammetilskudd 452 941 465 909 495 609 504 621 517 948 531 384 Skatt 604 198 622 288 643 382 657 290 671 220 684 490 Sum frie inntekter 1 057 139 1 088 200 1 138 991 1 161 911 1 189 168 1 215 875 I budsjett for rammetilskudd i 2016 er ikke 15,0 mill til forsøksordningen i barnevernet tatt inn. Beløpet er innarbeidet i prognosen for 2016 og videre utover i planperioden. Av økningen fra 2016 til 2017 utgjør kompensasjon for lønns- og prisstigning ca 28 mill og korreksjon for oppgaveendringer ca 5 mill. Beløpene fra 2017 til 2020 er i 2017-priser. Som det fremkommer av tabellen legges det opp til en økning på mellom 25-30 mill årlig i frie inntekter som følge av befolkningsvekst. Kompensasjon for lønns- og prisvekst kommer i tillegg. 3.3 Andre statstilskudd Under finansområdet er det budsjettert med følgende inntekter fra statstilskudd: 2016 2017 2018 2019 2020 Flyktningetilskudd 21 076 34 289 32 056 25 484 16 804 Rentekompensasjon sykehjem og omsorgsbolig 4 141 3 689 3 641 3 592 3 544 Rentekompensasjon skolebygg 1 344 1 160 1 059 959 859 Kompensasjon reform 97 893 0 - - - Sum 27 454 39 137 36 756 30 036 21 207 Flyktningtilskuddet baserer seg på et mottak av 60 flyktninger i 2016 og 2017 i henhold til kommunestyrevedtak. I resten av planperioden er det årlige mottaket 20 flyktninger. Rentekompensasjonene til skolebygg og sykehjem er i henhold til tildelt ramme i husbanken. Investeringer som følge av reform 97 er nedskrevet i 2016. Det innebærer at denne rentekompensasjonen bortfaller. 3.4 Pensjonskostnad Pensjonskostnadene vil fortsatt bli en økende utgift for kommunesektoren de neste årene. Hovedårsakene er: Økt levealder gir høyere fremtidige pensjonsutbetalinger. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og kostnadsført pensjonsutgift kalles premieavvik. Gjennom mange år har premieavviket bygget seg opp som en gjeldspost i kommuneregnskapene. Posten består av pensjonspremier som enda ikke er kostnadsført. For Røyken kommune utgjorde akkumulert premieavvik 91,3 mill. pr 31.12.2015. Denne utgiften må amortiseres (utgiftsføres) over de neste årene. Lav avkastning i finansmarkedene gjør at kommunene sparer i lavere tempo enn den generelle lønnsutviklingen i samfunnet. Det er også tatt grep som skal bidra til å begrense pensjonskostnaden fremover. Dette gjelder i første rekke innføring av levealdersjustert pensjonsberegning, hvor det skal lønne seg å stå i jobb lenger. Side 22

Røyken kommune byttet pensjonsleverandør fra Storebrand til KLP fra 01.01.13. Resultatet var at pensjonskostnaden gikk vesentlig ned. I 2015 ble pensjonskostnaden 12,7 mill lavere enn budsjett. Reduserte pensjonskostnader er en av forklaring på de gode regnskapsresultatene siden 2013. Kostnaden forventes også å bli ca 13 mill lavere enn budsjett i 2016. Dette er en besparelse som kommunen tar med seg til senere år, men den spises opp litt år for år, ettersom den underliggende kostnadsveksten er høy. Besparelsen som ligger inne i nivået fra 2016 medfører imidlertid at pensjonsbudsjettet kan nedjusteres med 11,4 mill i 2017. 3.4.1 Spesielt om premiefond Premiefond er et fond som kommunen kan benytte til å dekke fremtidig pensjonspremie. I et normalår overføres et overskudd på ca 5-15 mill til premiefond i Røyken. Kommunen bruker normalt midlene til å dekke premie det påfølgende år. Ved overgangen fra Storebrand til KLP ble premiefondet beregnet på nytt. Det viste seg at kommunen hadde oppreservert mer enn nødvendig i Storebrand, og et ekstraordinært overskudd på 38 mill ble tilbakeført til premiefondet. Dette er midler som fortsatt står på kommunens premiefond og kan benyttes til å dekke fremtidig premie. Dette er svært positivt og medfører at kommunen er tilført en buffer til å dekke økende pensjonspremier fremover. Det er imidlertid viktig å merke seg at innvirkningen på kommunens regnskapsresultat vil være langsiktig, og ikke komme til uttrykk det året premiefondet benyttes. Dette er fordi pensjonspremie ikke skal kostnadsføres det enkelte år. Regnskapsreglene er slik at det uansett skal kostnadsføres en beregnet pensjonskostnad, som er uavhengig av innbetalt premie. Differansen mellom pensjonskostnaden og pensjonspremien kalles premieavvik. Premieavviket skal etter gjeldende regler kostnadsføres med 1/7 de påfølgende år. Det økende premieavviket i kommunesektoren er en av hovedårsakene til bekymringen mange kommuner har knyttet til fremtidige pensjonskostnader. Med disse midlene kan Røyken kommune halvere sitt premieavvik, og dermed oppnå lavere fremtidig kostnadsføring. Den budsjettposten som er lagt inn fra 2017-2020 er usikker, men det er forsøkt tatt høyde for at den underliggende pensjonskostnaden er økende, men at jevn bruk av det ekstraordinære premiefondet vil dempe veksten noe. 3.5 Barnehager Røyken kommune har 22 private barnehager, hvorav tre er private familiebarnehager, i tillegg til fire kommunale barnehager. Det er vedtatt et nasjonalt finansieringssystem for de private barnehagene. Dette innebærer at kommunene skal finansiere alle kostnader ved både kommunale og private barnehager bortsett fra foreldrebetaling. Tilskuddssatsene er beregnet etter en vedtatt fremgangsmåte som skal sikre likebehandling av kommunale og private barnehager. Fra og med 2016 er det lovfestet at alle private barnehager skal ha den samme finansieringen som kommunale barnehager, dvs 100 % av tilskuddet til tilsvarende kommunale barnehager. Det er ikke gjort vesentlige endringer i beregning av driftstilskudd fra 2016 til 2017. Endringen i forskriften som trådte i kraft fra og med 1. januar 2016 skulle gi bedre samsvar mellom reelle utgifter og tilskuddet fra kommunene. Endringene var først og fremst knyttet til pensjons- og kapitalutgifter. Kommunens pensjonsutgifter skal ikke være med i beregningen av driftstilskuddet til private barnehager. Istedenfor legges et prosentpåslag på 13 % av Side 23

brutto lønnsutgifter i kommunens egne ordinære barnehager. De barnehager som kan dokumentere vesentlig høyere pensjonskostnader har lovmessig rett til å søke å få kompensert dette. Videre skal kommunen gi kapitaltilskudd til private barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår. Tilskuddet skal beregnes etter satser fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Administrasjonspåslaget som legges på de direkte driftsutgiftene er 4,3 %. Utdanningsdirektoratet har høsten 2016 hatt ute til høring forslag til ytterligere endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Dette var på bakgrunn av oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Forskriftsendringene skal etter planen tre i kraft 1. januar 2017. I det vesentlige går endringene ut på å tydeliggjøre formuleringene slik at de private barnehagene enklere skal kunne følge opp rettigheter de har. Det er ikke forventet vesentlige økonomiske konsekvenser til disse endringene. Ordinære barnehager 2016 2017 Lokal sats driftstilskudd 0-2 år 169 245 171 570 Lokal sats driftstilskudd 3-6 år 79 030 79 903 Byggeår: Nasjonal sats kapital tilskudd Til og med 2008 8 800 8 600 Nasjonal sats kapitaltilskudd 2009-2011 14 100 14 400 Nasjonal sats kapitaltilskudd 2012-2014 17 400 16 800 Nasjonal sats kapitaltilskudd 2015-2017 18 300 20 900 Røyken kommune har ikke kommunale familiebarnehager. Dette betyr at kommunen skal basere seg på de nasjonalt fastsatte satsene. Tabellen nedenfor viser nasjonale satser for familiebarnehager til drifts og kapitalutgifter i 2016 og 2017. Familie barnehager 2016 2017 Nasjonal sats driftstilskudd 0-2 år 149 500 156 100 Nasjonal sats driftstilskudd 3-6 år 113 700 118 900 Nasjonal sats kapital tilskudd 12 900 13 100 3.6 Vedlikehold Eiendomsforvaltning i Røyken kommune ivaretas av Røyken Eiendom AS (REAS). Selskapet er 100 % eiet av kommunen og har som hovedmålsetning å oppnå best mulig forvaltning av kommunens investeringer i formålsbygg (skoler, barnehager, omsorgsbygg etc). I 2013 ble det inngått en forvaltningsavtale mellom kommunen og REAS. Avtalen betyr at REAS utfører alle oppgaver som gjelder forvaltningen av eiendommer som er eid av kommunen (unntatt friområder og kommunaltekniske anlegg) herunder inn- og utleie av formålsbygg. Kommunens eiendomsavdeling ble avviklet fra samme tidspunkt og oppfølgings- og bestillerfunksjonen i forhold til REAS ivaretas nå av rådmannen og eiendoms- og beredskapssjef. Flere store byggeprosjekter har lagt beslag på mye av handlingsrommet i kommunens økonomi de siste årene. Dette gjelder blant annet Spikkestad ungdomsskole og døgnbemannede omsorgsboliger på Spikkestad. 2017 blir første driftsår for Røykenbandet og nytt kirke/kultursenter på Spikkestad ferdigstilles trolig i november. Ett bygg er i særstilling i kommunen. Dette er Bråset Bo- og omsorgssenter (BBO). Kommunen overtok ansvaret for driften ved BBO fra 01. januar 2016, men kommunen eier Side 24

ikke bygget. Første halvår 2016 ble avtaler og rutiner for samarbeid mellom kommune, REAS, Asker kommune og Selvaag oppdatert. Mye av Røykens eiendomsmasse er i god stand. I likhet med andre kommuner har man imidlertid et etterslep når det gjelder vedlikehold. REAS har estimert dette til 42 millioner kroner. Etterslepet vil gå vesentlig ned ved at det bygges nye skoler på Sydskogen og Torvbråten. Samlet disponibelt til vedlikehold i rådmannens forslag til budsjett er: Ytre og indre vedlikehold 2017 2018 2019 2020 Sum 7 500 7 500 7 000 7 000 Pr m 2 85,- 85,- 85,- 79,- I inneværende år er vedlikeholdsbudsjettet 95,- pr m 2. 3.7 Avsetning til disposisjonsfond Pr 31.12.2015 utgjorde disposisjonsfondet 72,5 mill. Regnskapet for 2015 ble gjort opp med et mindreforbruk på 34,5 mill som ble vedtatt overført til disposisjonsfond. Det er også vedtatt å bruke ca 15 mill fra fondet gjennom året. Etter dette vil fondet være omtrent 90,3 mill ved utgangen av 2016. Disposisjonsfond er kommunens egenkapital til investeringer. Det er også en buffer som gjør kommunen i stand til å håndtere uforutsette utgifter uten at det må kuttes i tjenestetilbudet. Pr 31.12.2016 vil kommunen ha ca 6,9 % av driftsinntektene på disposisjonsfond. Fylkesmannens anbefaling er minst 5 %. Røyken er således godt innenfor anbefalingen. Dette betyr at vi ikke lenger er avhengige av å bygge opp fondet. Fondet bør imidlertid sees i sammenheng med kommunens gjeldsgrad som er svært høy. I 2017 foreslås det å bruke 1,5 mill fra fondet til miljøtiltak over driftsbudsjettet. Utover dette er det budsjettert med å bruke 5,0 mill til å finansiere løpende investeringer, som alternativ til låneopptak. Dersom det er politisk ønskelig å bruke disse 5 mill til andre tiltak, kan alternativt låneopptaket økes og budsjettet til renter og avdrag pr år økes med 0,3 mill. Videre foreslås det og fortsatt sette av ca 8,0 mill årlig til disposisjonsfond. Fondet vil da være på 7,8 % innen 2020. Dersom politikerne ønsker å prioritere andre tiltak, kan avsetningen til disposisjonsfond reduseres. Det bør unngås og bruke av disposisjonsfondet til løpende driftsoppgaver. Rådmannen har ikke foreslått å bruke av disposisjonsfond til nedbetaling av gjeld, ettersom gjeldende lånerente ligger noe lavere enn sikker avkastning på innskudd i bank. Side 25

3.8 Finansinntekter og finansutgifter I dette kapitlet omhandles budsjettering av renteinntekter, renteutgifter, avdrag og utbytte fra eksterne selskaper. Finansområdet omtales også i de tertialvise finansrapportene som legges frem for kommunestyret. 3.8.1 Finansinntekter Finansinntekter er renter på bankinnskudd, utbytte fra selskaper der kommunen har eierandeler og renteinntekter fra utlån. I planperioden 2017 til 2020 er utbytte fra selskaper budsjettert slik: Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 Bud 2019 Bud 2020 REU 6 000 5 000 5 000 6 000 6 000 Oredalen 1 500 2 500 2 500 2 500 2 500 Sum 7 500 7 500 7 500 8 500 8 500 Røyken Eiendomsutvikling AS er kommunens heleide eiendomsutviklingsselskap. De siste årene har det vært budsjettert med utbytte på 6,0 mill. Resultatene har imidlertid vært svakere. I 2014 hadde selskapet et underskudd på 1,2 mill. I 2015 hadde det et overskudd på 3,7 mill. Det foreslås å sette utbyttekravet ned til 5,0 mill for årene 2017 og 2018. Kommunen har en eierandel på 31,85 % i Lindum Oredalen AS, som er en avfallsplass i Hurum kommune. Selskapet har levert overskudd de siste årene som har muliggjort et utbytte i størrelsesorden 1,5 mill. For 2014 og 2015 ble det utbyttet på 3,2 mill. Fremtidige utbytter er usikre, men det foreslås å legge inn et antatt nivå på 2,5 mill pr år. Ettersom kommunen har opparbeidet et positivt disposisjonsfond de siste årene har renteinntektene vært økende. Avkastningen fremover begrenses imidlertid noe av det lave rentenivået. Det er budsjettert med følgende utvikling av renteinntektene fremover: Finansinntekter Regnsk 2015 prognose 2016 Bud 2017 Bud 2018 Bud 2019 Bud 2020 Renteinntekt, kommunen 5 456 5 125 5 500 5 913 6 325 6 738 Renteinntekt videreformidling 3 812 3 429 2 704 3 078 3 445 3 456 Sum lån 9 268 8 554 8 204 8 991 9 770 10 194 Renteinntektene fra videreformidlingslån har en motsvarende renteutgift, mens øvrige renteinntekter er en netto inntekt til kommunen. Prognosen i 2016 er 0,7 mill lavere enn årets budsjett på grunn av det lave rentenivået. Budsjettposten er derfor redusert med ca 1,0 mill fra forrige økonomiplan. 3.8.2 Finansutgifter Finansutgiftene består i hovedsak av renter og avdrag på lån. Kostnaden til betjening av lån svinger naturlig nok i takt med kommunens investeringsnivå og hvor stor andel av investeringene som finansieres av disposisjonsfond eller annen egenkapital. I tillegg vil den til enhver tid gjeldende markedsrente påvirke utgiftsnivået. Side 26

Gjeldsgraden i kommunen Figuren nedenfor viser Røyken kommunes totale lånegjeld de neste årene ut fra rådmannens forslag til investeringsbudsjett og budsjetterte avdrag. 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 - gjeld til investeringer 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Tallene inkluderer ikke gjeld i REAS. Leasingavtalen om leie av sykehjem på BBO (119 mill) er heller ikke inkludert i tallene. Videreformidlingslån i startlånsordningen er heller ikke med i oversikten. Slike videreformidlingslån utgjør ca 200 mill pr i dag. Kommunens gjeld til investeringer vil passere 700 mill i 2020 med det investeringsprogrammet som foreslås. Om lag halvparten av gjelden vil tilhøre selvkostområdet vann og avløp. Renter og avdrag på den delen av gjelden som gjelder investeringer innen vann og avløp skal betjenes gjennom kommunale avgifter. Kommunen har inngått fastrenteavtaler som skal redusere sårbarheten ved en renteoppgang. Figuren nedenfor viser andelen av gjelden med fast/flytende rente fremover. Den halvparten av gjelden som skal betjenes innenfor selvkostområdet bør ikke rentesikres, ettersom selvkostreglene tilsier at finansieringen skal skje til flytende rente. Rentesikringen skjer gjennom fastrenteavtaler og bruk av swap-avtaler. Pr i dag ser vi at hele den delen av gjelden som ikke tilhører selvkostområdet er sikret. Utover i perioden går andelen som er rentesikret noe ned. Side 27

Figuren nedenfor viser renteutgiften fremover med den forventede rentebanen, samt dersom renten øker med 2 %. 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 forventet rentebane + 2 % 5 000-2016 2017 2018 2019 2020 I 2020 ser vi at renteutgiften vil øke med ca 12 mill pr år dersom renten går opp med 2 %. Av denne utgiftsøkningen skal altså gebyrene innen vann og avløp dekke omtrent halvparten. I en situasjon med renteoppgang vil kommunen også få økte renteinntekter på innskudd. En renteøkning på 2 % vil bety ca 4,0 mill i økte innskuddsrenter. REAS eier alle kommunens formålsbygg og leier dem ut til kommunen. Kommunen garanterer for lån i REAS, og betjener renter og avdrag gjennom husleien. Det er derfor viktig å se REAS sin gjeld i sammenheng med kommunens gjeld når gjeldsgraden skal vurderes. Figuren nedenfor viser utviklingen i gjelden til REAS, inkludert 300 mill til nye skoler i Bødalen og den avdragsprofilen som ligger i husleien. Side 28

Vi ser at gjelden vil passere 1,6 mrd i forbindelse med at de nye skolene i Bødalen bygges. Dette gir en samlet gjeld i REAS og kommunen til investeringer vil passere 2,3 mrd. i løpet av de neste 4 årene. Side 29

Kostnader til renter og avdrag Rentenivået er lavt, og antas og forbli lavt de neste årene. Rådmannen har lagt til grunn følgende anslag for perioden ved budsjettering av den andelen av låneporteføljen som ikke er rentesikret: Rentenivå - innlån 2017 2018 2019 2020 Flytende rente - innlån 1,95 % 2,10 % 2,25 % 2,40 % Rentesatsene gjenspeiler at kommunalbanken satte opp sin rentemargin på 3 mnd nibor fra 0,55 til 0,7 % våren 2016. Tabellen nedenfor viser budsjetterte renter og avdrag i perioden. Størrelsen på avdragene bestemmes av kommuneloven som krever at det betales avdrag i forhold til avskrivningstiden på investeringene. 2016 2017 2018 2019 2020 Renter på kommunal gjeld til investeringer 11 397 11 645 13 118 15 059 16 631 Avdrag på kommunal gjeld til investeringer 32 025 35 556 39 690 44 025 47 824 Som det fremkommer vil årlige renter og avdrag øke med ca 21 mill i løpet av de neste fire årene, med de forutsetningene som er lagt til grunn når det gjelder investeringer og rentenivå. Dette gjelder kommunens egne investeringer. Husleie til REAS kommer i tillegg. Ut fra vedtatte og foreslåtte investeringsprosjekter vil den årlige husleien til REAS øke med ca 36 mill i neste fire-årsperiode. Side 30

4 Hovedoversikter 4.1 Sammendrag driftsbudsjett 4.1.1 Finansiering av programområdenes budsjett (finansområdet) Tabellen nedenfor er en obligatorisk rapport som synliggjør hvordan enhetenes budsjetter er finansiert i perioden. Side 31

4.1.2 Enhetenes driftsbudsjett Tabellen nedenfor viser hvordan sum fordelt til drift i tabellen ovenfor er foreslått fordelt til enhetene i kommunen. Det vil si rådmannens forslag til driftsbudsjett for hver enkelt enhet. Regnskap 2015 Opprinnelig budsjett 2016 B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Virksom(T) Folkevalgte organer og politisk sekretariat 9 444 7 577 8 431 7 801 8 431 7 801 Rådmannen 2 002 1 688 4 751 3 101 2 301 2 301 Rådmannens stab 8 440 15 638 20 008 20 008 20 008 20 008 HR 11 658 14 549 10 600 10 600 10 600 10 600 IKT og kvalitet 29 678 23 767 20 371 20 371 20 371 20 371 Skatt/finans -24 681 10 416 14 962 17 319 19 657 21 999 Økonomienhet 8 308 8 695 13 652 13 652 13 652 13 656 Eiendom 126 790 156 615 175 727 181 297 187 147 195 477 Kommunalsjef oppvekst 2 735 2 306 2 410 2 410 2 410 2 410 Barnehageområdet sentralt 146 520 151 600 162 853 168 500 173 408 176 506 Grunnskoleområdet sentralt 18 422 18 600 22 739 25 955 30 036 33 046 PPT 6 301 6 934 6 935 6 935 6 935 6 935 Barnevernstjeneste, Røykenhuset 20 968 23 409 41 800 41 824 42 050 42 275 Tiltaksbasen, Røykenhuset 6 375 7 968 8 012 8 062 8 062 8 062 Helsestasjon, Røykenhuset 10 592 12 672 12 758 12 758 12 758 12 758 Flyktningtjenesten 15 754 14 568 25 765 24 732 17 910 8 980 Frydenlund barneskole 16 596 17 817 17 998 17 998 17 998 17 998 Hyggen oppv.senter 9 192 9 424 10 068 10 068 10 068 10 068 Midtbygda barneskole 27 992 28 121 27 796 27 796 27 796 27 796 Slemmestad og Nærsnes oppv.senter 24 237 24 029 24 530 24 530 24 530 24 530 Bødalen oppv.senter 26 545 26 466 24 877 24 877 24 877 24 877 Spikkestad barneskole 23 747 24 308 25 278 25 278 25 278 25 278 Røyken ungdomsskole 18 996 18 978 19 598 19 598 19 598 19 598 Slemmestad ungdomsskole 30 597 26 967 27 750 27 750 27 750 27 750 Spikkestad ungdomsskole 21 523 23 661 21 136 21 136 21 136 21 136 Røyken barnehage 4 790 4 873 4 873 4 873 4 873 4 873 Slemmestad oppv.senter barnehage 6 473 6 009 6 009 6 009 6 009 6 009 Side 32

Bødalen oppv.senter barnehage (Sydskogen) 5 229 4 608 4 608 4 608 4 608 4 608 Hyggen oppv.senter barnehage 3 345 3 206 3 206 3 206 3 206 3 206 Åpen barnehage 905 1 018 1 019 1 019 1 019 1 019 Kommunalsjef Helse og omsorg 3 316 3 562 4 547 5 047 5 047 5 047 Helsetjenesten 17 713 19 014 36 023 39 099 40 790 40 999 Sosialtjenesten 19 335 19 374 25 763 23 638 23 488 23 388 Hjemmebaserte tjenester 13 429 18 952 7 681 7 681 7 681 7 681 Tjeneste for funksjonshemmede 1 773 2 714 3 080 3 080 3 080 3 080 Demens og Psykisk helse 531 1 156 1 181 1 181 1 181 1 181 Tildelingsenhet for helse, omsorg og bolig 199 059 133 232 137 334 141480 150 705 158 338 BBO - sykehjem 80 687 75 159 75 159 75 159 75 159 Kultur, idrett og næringsutvikling 16 863 16 548 16 329 15 599 15 549 15 549 Kommunalsjef kultur og næring 1 247 1 338 1 338 1 338 1 338 Bibliotektjenesten 5 098 5 838 6 114 6 114 6 114 6 114 Kultur 15 026 10 813 9 268 9 318 9 118 9 118 Kulturskoletjenesten 3 711 3 942 3 912 3 912 3 912 3 912 VAR - Kapitalinntekter 0-12 774-13 312-15 939-19 077-21 415 K-teknikk vann 3 101 0 0 0 0 0 K-teknikk avløp 10 940 0 0 0 0 0 K-teknikk vei 17 852 17 488 19 825 19 825 18 825 18 825 Miljø og klima 3 262 4 078 3 603 2 803 1 603 1 603 Plan, bygg og oppmålingstjeneste 4 566 5 317 6 504 6 304 6 104 5 504 Brann- og redningstjenesten 19 715 17 991 17 981 17 426 17 426 17 426 974 761 1 045 666 1 132 850 1 147 136 1 162 525 1 174 778 *Ansvar 41004 Helse, aktivitet og mestring er flyttet fra Hjemmebaserte tjenester til Helsetjenester fra 1/1-2017 i planperioden. Hjembaserte tjenester, tjenester til funksjonshemmede og psykisk helse finansieres av innsatsstyrt finansiering. Tildelingsenheten for helse, omsorg og bolig har budsjettrammen for disse tjenestene mens utførerenhetene har små budsjettrammer til oppgaver som ligger utenfor modellen. Bråset Bo- og omsorgssenter IKS (BBO) opphørte fra 1/1-2016. Virksomheten ble en del av Røyken kommunens organisasjon fra samme dato. BBO - sykehjem er nå egen virksomhet med en budsjettramme tilsvarende Røyken kommunes andel av plassene. Tildelingsenhetens ramme er nedjusteres med det samme beløpet som er overført til BBO- Sykehjem. Side 33

Fra 2016 leverer Viva IKS eget budsjett for vei, vann og avløpsområdet. Kommunen yter kun tilskudd til vei-formål. Vann og avløpsområdet skal finansieres av gebyrer og er budsjettert med kr 0. Informasjonen om enhetenes budsjettrammer, inkludert historiske regnskapstall, finnes også under hvert programområde i del 5. Side 34

4.2 Antall årsverk utlønnet Tabellen nedenfor viser antall årsverk utlønnet pr oktober i de ulike enhetene, som en bakgrunnsinformasjon til den politiske behandlingen. Årsverk oktober Virksomhet 2016 100 Folkevalgte organer og politisk sekretariat 1,00 200 Rådmannen 2,00 210 Rådmannens stab 15,70 211 HR *1 35,00 230 IKT 7,50 260 Økonomienhet 15,00 290 Eiendom 1,00 300 Kommunalsjef oppvekst 2,00 301 Barnehageområdet sentralt 8,47 302 Grunnskoleområdet sentralt 1,00 310 PPT 10,00 315 Røykenhuset, barnevern 16,30 316 Røykenhuset, Tiltaksbasen 16,00 317 Røykenhuset Helsestasjon 19,17 318 Røyken voksenopplæring 12,60 320 Frydenlund barneskole 35,45 321 Hyggen oppv.senter 16,43 322 Midtbygda barneskole 53,14 324 Slemmestad og Nærsnes oppv.senter 46,00 325 Bødalen oppv.senter 43,54 327 Spikkestad barneskole 52,62 330 Røyken ungdomsskole 27,31 331 Slemmestad ungdomsskole 44,93 332 Spikkestad ungdomsskole 30,03 340 Røyken barnehage 8,36 342 Slemmestad oppv.senter barnehage 15,90 343 Bødalen oppv.senter barnehage (Sydskogen) 10,46 344 Hyggen oppv.senter barnehage 9,10 345 Åpen barnehage 1,20 400 Kommunalsjef Helse og omsorg 1,00 410 Helsetjenesten 15,83 420 Sosialtjenesten 15,70 445 BBO Administrasjon og daglig leder 3,20 446 BBO Langtidsavdeling 89,25 447 BBO Korttidsavdeling 77,27 448 BBO Fellestjenester 11,03 455 Hjemmebaserte tjenester 79,65 460 Tjeneste for funksjonshemmede 73,51 470 Demens og Psykisk helse 28,77 480 Tildelingsenhet for helse, omsorg og bolig 10,85 500 Kultur, idrett og næringsutvikling 0,00 501 Kommunalsjef kultur og næring 1,00 Side 35

520 Bibliotektjenesten 6,85 540 Kultur 10,00 550 Kulturskoletjenesten 5,22 613 Miljø og klima 1,00 620 Plan, bygg og oppmålingstjeneste 23,80 650 Brann- og redningstjenesten 23,00 1 034,13 1) Administrativt personell utgjør her 4,4 årsverk. Øvrige årsverk består av lærlinger, hovedverneombud og frikjøpte tillitsvalgte. Ved beordring til annen stilling telles personen to ganger. Ulønnede permisjoner telles med. Sykemeldte telles med. Vi gjør oppmerksom på at dette er et øyeblikksbilde på det aktuelle tidspunktet. 4.3 Sammendrag investeringsbudsjett Anskaffelser som har en verdi på over 100.000,- og en forventet levetid på mer enn 3 år skal budsjetteres og regnskapsføres i et eget investeringsregnskap. Kommunens investeringer i formålsbygg gjøres gjennom Røyken Eiendom AS (REAS) som er et aksjeselskap som eies 100 % av kommunen. Investeringer i bygg belastes derfor kommunen i form av husleie i driftsregnskapet. Mens driftsutgifter skal finansieres av kommunens løpende driftsinntekter eller oppsparte midler, kan investeringsutgifter også lånefinansieres. Tabellen nedenfor viser investeringsbudsjettet pr programområde i perioden 2017 2020, samt hvordan dette er finansiert. 1 Oppr. bud 2016 2 Rev. Bud 2016 3 Forslag 2017 4 Forslag 2018 5 Forslag 2019 6 Forslag 2020 Politisk sekretariat og 420 420 240 folkevalgte Adm, eiendom og 8 707 11 614 20 005 23 755 7 755 7 180 fellesfunksjoner Skole 5 350 7 401 5 000 3 500 5 000 5 000 Pleie- og omsorg 2 690 3 676 1 250 300 Kommunale veier 54 200 100 912 40 250 36 500 24 500 38 250 Vann og avløp 18 850 66 435 43 500 80 500 51 000 50 000 Brann- og redningstjenesten 3 650 5 150 475 0 0 0 Plan, bygg og oppmåling 100 320 200 600 0 0 Kultur 14 786 19 991 7 570 3 960 170 0 Miljø 500 1000 1000 1000 Startlån 20 000 20 000 20 000 20 000 20 000 20 000 Mellomfinansiering av kirken 15 000 15 000 Sum investeringer 143 753 250 919 138 990 170 115 109 425 121 430 Finansiering Bruk av disp fond Overføring fra drift Lån i Husbanken Bruk av ubundne kapitalfond Bruk av bundet fond Tilskudd fra Husbanken -6 500-3 000-20 000 - -14 500-3 000-20 000-0 -5 000-3 000-20 000-10 000 0-35 000-5 000-3 000-20 000 - -5 000-3 000-20 000 - -5 000-3 000-20 000 - Salg av tomter -3 000 Lån til investeringer -114 253-213 419-65 990-139 115-81 425-93 430 Side 36

Sum finansiering -143 753-250 919-138 990-170 115-109 425-121 430 Tallkolonnene 1, 3, 4,5 og 6 viser bevilgningstall for de enkelte år. Tallkolonne 2 inneholder i tillegg overførte ubrukte midler fra tidligere år. Detaljert oversikt over enkeltprosjekter finnes under hvert enkelt programområde. Kommentarer til finansieringen av investeringene finnes under kapitlet skatt og finans. Årsaken til at revidert budsjett for vei, vann- og avløpsbudsjett i 2016 er ca 94 mill høyere enn opprinnelig budsjett er overføring av ubrukte midler fra 2015 i pågående prosjekter. Side 37

5 Overordnede mål for Røyken kommune 5.1 Visjon Grønn, nær og levende 5.2 Hovedmål for kommunen I fellesforslaget til handlingsprogrammet for i fjor fra H, V og KrF ble det vedtatt nye hovedmål for utviklingen i Røyken kommune. Rådmannen foreslås at disse målene videreføres, og har i tillegg definert noen strategiske hovedgrep som også gjenspeiles i målene for programområdene. Røyken kommune skal være En kommune med et mangfold av attraktive, levende og inkluderende tettsteder Et godt sted og vokse opp En foregangskommune for fremtidsrettede, miljøvennlige energi- og samferdselsløsninger. En kommune som setter innbyggerne i sentrum og som leverer tjenester av høy kvalitet En kommune som oppmuntrer til frivillig arbeid og et rikt kulturliv. En kommune med sunn og god økonomistyring 5.3 Tre viktige strategiske hovedgrep Basert på disse målene, har rådmannen definert følgende strategiske hovedgrep Riktige forventninger, ansvarliggjøring, kompetanse og ledelse 5.3.1 Strategisk hovedgrep 1 Riktige forventninger Vi kommuniserer tydelig hvilke tjenester kommunen tilbyr og til hvilken kvalitet Vi skaper arenaer der innbyggere og kommunen sammen utvikler nærmiljø og kommunens tjenester All kommunikasjon med innbyggere og samarbeidspartnere tydeliggjør våre tilbud og vår kvalitet på en positiv og realistisk måte 5.3.2 Strategisk hovedgrep 2 Ansvarliggjøring Vi bygger på innbyggernes ressurser Folkehelseperspektivet preger kommunens arbeid Side 38

Våre tjenester gir innbyggerne ansvar for eget liv og helse og mulighet til å mestre egen hverdag Frivillig arbeid er et viktig supplement til våre tjenester 5.3.3 Strategisk hovedgrep 3 Kompetanse og ledelse Vi er oppmerksomme på utviklingstrekk i samfunnet og setter organisasjonen i stand til å møte dette Vi er åpne for nye ideer og utvikler en endringsorientert og fleksibel organisasjon Vi utvikler og deler kompetansen på tvers i organisasjonen Vi beveger oss fra en flerfaglig til en tverrfaglig arbeidsform Vi involverer oss aktivt i tilegning av kompetanse og utvikling av organisasjon og tjenester 5.4 En lærende organisasjon kontinuerlig forbedring Røyken kommune skal utvikle sine tjenester etter prinsippet om kontinuerlig forbedring. Som en lærende organisasjon skal lederne ta i bruk nye arbeids- og organisasjonsformer basert på blant annet kunnskapsdeling og samarbeid på tvers i organisasjonen. I henhold til ISO 9001: Kvalitet skal det kontinuerlige kvalitetsarbeidet kjennetegnes ved at: Kvalitetsstyringssystemet skal være forankret i organisasjonen. Det skal skapes en kultur for kontinuerlig oppfølging og forbedring i hele organisasjonen. Det skal finnes et kvalitetsstyringssystem som har klar struktur og er lett tilgjengelig for alle ansatte. Det skal fokuseres på kvalitet i lederskap på alle nivåer. Den opplevde nytteverdien av kvalitetsstyringssystemet skal vær høy blant de ansatte. Det skal utvikles kvalitetsindikatorer innenfor kvalitetsområdene som gir grunnlag for jevnlige målinger. Modellen for kvalitetsforbedring viser hvilke forpliktelser den enkelte leder har i sitt kvalitetsarbeid. Side 39

Fastsette mål Kartlegge arbeidsprosesser Utarbeide rutiner og prosedyrer ROS-analyser Tjenesteproduksjon Forvaltningsoppgave r Erfaringsdeling Tverrfaglig samarbeid Best practice - Ledelsens gjennomgang Melde avvik Interne revisjoner Tilsyn Brukerundersøkelse r ROS-analyser 5.4.1 Ledelsens gjennomgang Ledelsens gjennomgang skal gjennomføres årlig av lederteam. Dette vil danne grunnlaget for tertialrapporter til politisk nivå. Gjennomgangen skal omfatte beslutninger og tiltak som angår muligheter for forbedringer, behov for endringer i ledelsessystemet og ressursbehov. Følgende skal stå på agendaen: Resultater fra revisjoner (interne, eksterne, forvaltningsrevisjoner fra Kontrollutvalget) Tilbakemeldinger fra innbyggerne (Knutepunkt, brukerundersøkelser) Prosessytelse og produktsamsvar (prosesskartlegging, ressurskartanlegging, overholdelse av tidsfrister) Eierskapsoppfølging Anbefalinger for forbedringer Status for forebyggende og korrigerende tiltak (avvik) Resultatet fra gjennomførte risiko-analyser Kontinuerlig forbedring - tiltak for oppfølging fra tidligere gjennomgåelse Endinger som kan innvirke på systemet for kvalitetsstyring (lovendringer, politiske vedtak) Side 40

PROGRAMOMRÅDENE Budsjettvedtaket er limt inn i sin helhet fremst i dokumentet. Dokumentet er oppdatert i henhold til budsjettvedtaket per Programområde. Side 41

6 Skatt og finans Området omfatter frie inntekter og finansinntektene som finansierer budsjettet til enhetene. Området omfatter også finansutgifter i forbindelse med lån til investeringer og videreutlån. 6.1.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2017 2018 2019 2020 0 Opprinnelig budsjett 2016-1 048 026-1 048 026-1 048 026-1 048 026 Pris- og lønnskompensasjon og 1 budsjettekniske justeringer -17 416-17 416-17 416-17 416 2 Justering av utbytte fra ulike selskaper 0 0-1 000-1 000 3 Avsetning lønnspot 2017 18 320 18 320 18 320 18 320 4 Besparelse lønnsoppgjøret 2016-2 000-2 000-2 000-2 000 5 Justering av pensjonskostnader ift 2016-11 410-9 128-6 846-4 564 6 Endring rammetilskudd -42 668-51 680-65 007-78 443 7 Endring skatteinntekt -39 184-53 092-67 022-80 292 8 Endring andre generelle statstilskudd -11 683-9 302-2 581 6 247 9 Endring rente og avdragskostnader 2 998 9 102 15 793 21 189 10 Endring renteinntekter 1 155 369-410 -834 11 Avsetning til disposisjonsfond 1 675 2 171 2 015 3 982 12 Tas fra disp.fond til energi og klimaplan -1 500 0 0 0 13 Vivas andel av reguleringspremie pensjon -550-500 -450-400 14 Endr. kapitalinntekter VA -538-3 164-6 302-8 641 Økt utbytte Lindum Oredalen, K-styre 15 0119/16-700 -700-700 -700 16 Økt utbytte REU, K-styre 0119/16-2 000 0-1 000 0 17 Justert skatteinngangen, K-styre 0119/16-500 -2 000-2 500-3 000 18 Voksentetthet i barnehagene - Inndekning fra staten, K-styre 0119/16-688 -720-1 652-1 652 19 Overskuddskrav overfor Røykenbadet. K- styre 0119/16-2 000-2 000-2 000-2 000 Forslag -1 156 715-1 169 766-1 188 785-1 199 230 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Enhetene er blitt kompensert for generell pris- og lønnsvekst. 2. Utbytte fra Røyken eiendomsutvikling AS (REU) og Lindum Oredalen AS. Det vises til omtale i kapittel 3.8.1. 3. Det avsettes midler sentralt til å dekke overhenget fra lønnsoppgjøret i 2016 og nytt oppgjør i 2017. Midlene fordeles til enhetene etter at oppgjørene er klare. Avsetningen er i henhold til forventet lønnsvekst på 2,7 %, slik det er forutsatt i statsbudsjettet. 4. Det ble en besparelse på det sentrale lønnsoppgjøret i 2016 på ca 2 mill. Besparelsen vil forplante seg videre til 2017. 5. Det er lagt inn en redusert pensjonskostnad for kommunen i hele planperioden. Se egen omtale i kapittel 3.4. 6. Økning i rammetilskudd fra budsjett 2016. Det vises til egen omtale i kapittel 3.2. 7. Økning i skatteinntekt fra budsjett 2016. Det vises til egen omtale i kapittel 3.2. 8. Endring i statlige tilskudd som regnskapsføres på finansområdet. Se egen omtale i kapittel 3.3. 9. Endring i renteutgifter og avdrag fra budsjett 2016. Se egen omtale i kapittel 3.8. Side 42

10. Endring i finansinntekter fra budsjett 2016. Se egen omtale i kapittel 3.8. 11. Endring i årlig avsetning til disposisjonsfond fra budsjett 2016. Se egen omtale i kapittel 3.7. I Budsjett 2016 ligger det et nivå på årlige overføringer til disposisjonsfond på 4,733 mill. Beløpene i tiltaket er en økning av dette nivået. Avsetning til disp.fond er redusert med 2,042 mill i henfold til budsjettvedtaket. 12. For å få gjennomført tiltak i energi- og klimaplanen i 2017 tas 1,5 mill fra disposisjonsfondet i 2017. I tillegg ligger det inne i nivået fra budsjett 2016 at det overføres 5,0 mill årlig fra fondet til finansiering av investeringer, som alternativ til låneopptak. Dette fremkommer i tabellen i kapittel 3.8. 13. Viva skal betale sin andel av reguleringspremien på pensjon for tidligere ansatte på vann og avløp. 14. Overveltning av kapitalutgifter til selvkostområdene som følge av investeringer innenfor vann- og avløp. Finanskostnader innen vann og avløp skal belastes Viva og selvkostområdene. Inntekten vil være økende, ettersom det budsjetteres med økt nivå på investeringene innen vann og avløp. Budsjettposten er i tråd med oppsett fra Viva. 15. Økt utbytte Lindum Oredalen, jfr budsjettvedtaket. 16. Økt utbytte REU, jfr. Budsjettvedtaket 17. Justert skatteinngang i henhold til budsjettvedtaket 18. Voksentetthet i barnehagene, inndekning fra staten gjennom øremerkede midler, i henhold til budsjettvedtaket. 19. Overskuddskrav overfor Røykenbadet, jfr budsjettvedtak. 6.1.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Skatt og finans Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter 151 472 133 960 133 068 X 92 634 Sum driftsinntekter -1 065 325-1 124 080-1 196 142 X -1 249 349 Netto driftsutgift -913 853-990 120-1 063 074-1 076 774-1 156 715 Side 43

6.1.3 Finansieringssiden i investeringsbudsjettet Investeringsprosjektene kan finansieres med bruk av fondsmidler, overføring av midler fra driftsbudsjettet, andre inntekter eller opptak av lån. Finansieringssiden i investeringsbudsjettet er budsjettert på finansområdet, mens utgiftene til investeringsprosjektene ligger under de andre programområdene. Nedenfor følger en nærmere omtale av de ulike finansieringspostene. Nr Tiltak Budsjett 2016 Budsjett 2016 inkl ovf. midler Prog. 2016 2017 2018 2019 2020 1 Overføring fra driftsbudsjett til egenkapitaltilskudd klp -3 000-3 000-3 000-3 000-3 000-3 000-3 000 2 Overføring fra disp.fond - 5 000-13 000-13 000-5 000-5 000-5 000-5 000 3 Overføring fra disp fond til inventar og utstyr til kirke og kulturbygg på Spikkestad -1 500-1 500-1 500 0 0 0 0 4 Lån til investeringer -114 253-213 419-213 419-62 590-143 415-93 025-107 130 5 Husbanklån (videreformidles) -20 000-20 000-20 000-20 000-20 000-20 000-20 000 6 Bruk av ubundet kapitalfond 0 0 0-10 000 7 Tilskudd fra Husbanken -35 000 8 Salg av tomter -3 000 Sum -143 753-268 919-268 919-135 590-171 415-121 025-135 130 Kommentarer til enkeltposter 1. Finansiering av det årlige egenkapitalinnskuddet til pensjonsleverandør. Ifølge regnskapsreglene kan ikke kjøp av aksjer og andeler lånefinansieres. Midlene finansieres derfor gjennom en overføring fra driftsbudsjettet. 2. Det budsjetteres med 5,0 mill i overføring fra disposisjonsfond til investeringer årlig fremover. Dette er egenkapital som reduserer låneopptaket tilsvarende. Revidert budsjett 2016 viser finansiering av konkrete tiltak som er vedtatt i løpet av 2016. Dette er Røyken kirke, Forskjønning Åros sentrum, hytte og friareal på Hernestangen, uteareal på Hyggen barnehage og veiprosjektet adkomst til Myhre miljøprodukter. 3. I 2016 ble det avsatt 1,5 mill til innkjøp av inventar og utstyr til kombinert kirke og kulturbygg på Spikkestad, jfr egen sak i 2014. Budsjettposten ble finansiert gjennom en overføring fra disposisjonsfond. Denne faller bort fra 2017. 4. Lån til investeringer er fortsatt hovedfinansieringskilden til utgiftene i investeringsregnskapet. 5. Husbanklånene videreformidles som startlån til privatpersoner. 6. Dette er midler på ubundet investeringsfond som skal finansiere tomteerverv for utvikling av Slemmestad. Midlene er tidligere avsatt av kommunestyret til sentrumsutvikling. Med dette vil vi ha brukt opp hele avsetningen. 7. Investeringstilskudd til nye omsorgsboliger på Spikkestad vil bli inntektsført i kommunens regnskap og redusere kommunens behov for låneopptak i 2017. Besparelsen dette gir i renter og avdrag vil gå til å redusere husleien for beboerne i omsorgsboligene. Se eget tiltak under driftsbudsjettet til pleie og omsorg. 8. Salg av diverse eiendommer i kommunen for å finansiere investeringer. Det vil bli lagt frem egen sak over aktuelle tomter som har et utviklingspotensiale. REU vil være en aktuell kjøper. Side 44

7 Folkevalgte organer og politisk sekretariat 7.1.1 Utviklingstrekk Den raske veksten i Røyken og Oslo-området forutsetter god politisk styring. I årene fremover vil de folkevalgte bli stilt overfor mange viktige politiske valg, ikke minst på bakgrunn av den sammenslåingsprosessen som skal gjennomføres med Asker og Hurum. De siste årene har flere oppgaver blitt overført fra stat til kommune, og det er stor kompleksitet i mange saker. Kommunene har også et stort ansvar som planmyndighet, noe som særlig merkes i en vekstkommune som Røyken. 7.1.2 Risikoområder Kommunen bruker lite ressurser til folkevalgte og politisk styring, sammenlignet med mange andre kommuner. Økt behov for spesialisering og faglig kompetanse for de folkevalgte. 7.1.3 Visjon Den politiske styringsmodellen i Røyken skal være preget av sterk helhetsstyring av kommunen, effektive beslutningsprosesser, vitalt kommunestyre og velutviklet lokaldemokrati. Kommunen skal arbeide systematisk for å opprettholde og øke et økonomisk handlingsrom ved å budsjettere positive resultater. Stram kostnadsstyring og budsjettdisiplin skal være viktige verktøy. 7.1.4 Mål Publisering av politiske saker skal være uten feil og mangler og publiseres minst 7 dager før møtet. Protokoll publiseres senest 48 timer etter avholdt møte. Ungdommens kommunestyre, Eldrerådet, Funksjonshemmedes råd og Røyken idrettsråd skal forelegges alle relevante saker for uttalelse før politisk behandlingen. Side 45

7.1.5 Målekort Indikator organisasjon 2015 Resultat 2016 Pr 31.08 2017 Mål Sykefravær - - - Prosentvis gjennomført medarbeidersamtale 100 % Score mestringsorientert ledelse - - - (Medarbeiderundersøkelsen, 5 er best) Score mestringstro (Medarbeiderundersøkelsen) - - - *Grunnet få personer i avdelingen publiseres ikke tall over sykefravær og fra medarbeiderundersøkelsen. Indikator tjenestekvalitet 2015 Resultat 2016 Pr 31.08 2017 Mål Avvik på publisering av politiske saker (nytt måltall) - - 0 7.1.6 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2017 2018 2019 2020 0 Opprinnelig budsjett 2016 7 577 7 577 7 577 7 577 1 Pris- og lønnskompensasjon 278 278 278 278 2 Valgkostnader 630 0 630 0 3 Økt ramme til Kontrollutvalget 200 200 200 200 4 Streaming og e-politikere - K-styre 0119/16-250 0 0 0 5 Kompetanseheving for utvalgsmedlemmer Miljø/Klima - K-styre 0119/16 50 50 50 50 Forslag 8 485 8 105 8 735 8 105 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Kompensasjon for pris- og lønnsvekst. 2. Kostnader til avvikling av valg er budsjettert i 2017 og 2019 med 0,630 mill. Beløpet tas ut de årene det ikke avvikles valg. Budsjettposten vil ikke være tilstrekkelig til å dekke 2 valgdager og med det antallet valglokaler som har vært de siste gangene. Gjennomføring av siste stortingsvalg kostet 1,6 mill. Det vil bli lagt frem egen politisk sak om avvikling av valget i 2017. 3. Rådmannen har økt rammen med 0,2 mill til 0,942 mill til tilsyn og kontroll i Røyken basert på budsjettforslaget fra Kontrollutvalget. Se vedlagt forslag fra utvalget. 4. Streaming og e-politikere tas ut av budsjettet i henhold til budsjettvedtaket. 5. I budsjettvedtaket er det satt av midler til kompetanseheving av utvalgsmedlemmer. Side 46

7.1.7 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Folkevalgte organer politisk og sekretariat Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter 8 040 9 855 7 577 X 8 485 Sum driftsinntekter -276-411 0 X 0 Netto driftsutgift 7 764 9 444 7 577 7 577 8 485 7.1.8 Økonomisk oversikt investeringsbudsjettet Nr Tiltak Budsjett 2016 Bud 2016 inkl overf. midler Prognose 2016 1 Nye møbler til formannskapssalen 170 170 250 2 Streaming av politiske møter og epolitikerløsning 250 250 250 3 Internett med backupløsning for alle valglokaler 240 Sum 420 420 500 240 2017 2018 2019 2020 1. Nye møbler, samt oppussing av formannskapssalen for å bringe den til samme standard som kommunestyresalen. 2. Investeringer for å kunne gjennomføre papirløse/elektroniske møter for folkevalgte, samt overføringsutstyr til streaming av politiske møter. 3. Det legges til rette for Røyken kommune skal ha elektronisk avkryssing i manntallet ved neste valg. Dette krever nettilgang med backup-løsninger i alle valglokaler. Side 47

8 Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner Området omfatter ledelse, arbeidsgiverpolitikk og organisasjonsutvikling samt stabs- og støttefunksjoner. Organisatorisk består området av kommunalavdeling for HR, IKT og utvikling, kommunalavdeling for økonomi, regnskap og lønn samt kvalitetssjef, beredskapsog eiendomssjef og informasjonssjef. Lærlingeordningen ligger under HR-området. Politisk saksutredning og kvalitetssikring av saker ligger også under dette programområdet. Eiendomsforvaltning ivaretas av Røyken Eiendom AS (REAS). REAS utfører alle oppgaver som gjelder forvaltningen og utvikling av formålsbyggene til kommunen. Husleie og eiendomsrelaterte utgifter budsjetteres på dette programområdet. 8.1.1 Utviklingstrekk Røyken kommune bruker lite ressurser til administrasjon sammenlignet med mange andre kommuner, ifølge KOSTRA-statistikken (se eget vedlegg). Sykefraværet i kommunen har hatt en nedadgående utvikling de siste årene. Det gjennomføres systematisk lederopplæring innen rutiner for personalforvaltning, fraværsoppfølging og økonomistyring/innkjøp. Denne suppleres med lederutviklingsprogram. Kvalitetsstyring og effektivisering er et satsingsområde for kommunen. Administrasjonen har de siste årene opparbeidet kompetanse til å gjennomføre brukerundersøkelser, prosesskartlegginger, risikoanalyser og internkontroller. Dette brukes nå aktivt i kvalitetsarbeidet og effektiviseringsprosesser i de tjenesteproduserende enhetene. Administrasjonen ble ISO-sertifisert i 2016. Sertifisering av resten av organisasjonen skjer i 2017. De fleste bygningene i kommunen har nå en gjennomgående god standard etter at det er gjennomført omfattende tiltak ved Røyken ungdomsskole, Røykenhallen og Spikkestad ungdomsskole. Fortsatt er det imidlertid enkelte skoler med betydelige vedlikeholdsbehov. Dette gjelder særskilt Bødalen oppvekstsenter. Her vil det bli gjennomført omfattende investeringer i perioden. Forberedelsene til kommunesammenslåing vil få betydelig oppmerksomhet både politisk og administrativt fremover. 8.1.2 Risikoområder Røyken kommune har rask befolkningsvekst, og en lav administrasjonsressurs. Små støttefunksjoner gir sårbarhet ved frafall av ansatte. Forberedelse til kommunesammenslåing skal gjennomføres samtidig som normal drift skal opprettholdes. 8.1.3 Visjon Gjennom god ledelse og sterke stabsfunksjoner skal ressursbruken optimaliseres. Det arbeides aktivt med et godt arbeidsmiljø og redusert sykefravær. Side 48

8.1.4 Mål Administrasjonen er en aktiv bidragsyter i kommunesammenslåingsprosessen. Kommunens sterke sider ivaretas i ny kommune, og nye muligheter utnyttes. Administrasjonen videreutvikler og styrker rutiner og systemer i omstillingsprosessen. 8.1.5 Målekort Indikator organisasjon 2015 Resultat 2016 Pr 31.08 2017 Mål Sykefravær 4,51 % 5,96 % 4,67 % Prosentvis gjennomført medarbeidersamtale 95 % Ikke registrert 100 % Score mestringsorientert ledelse (Medarbeiderundersøkelsen, 5 er best) Score mestringstro (Medarbeiderundersøkelsen) Annen undersøkelse i 2015 Annen undersøkelse i 2015 4,1 5,0 4,4 5,0 Indikator tjenestekvalitet 2015 Resultat 2016 Pr 31.08 2017 Mål Antall lærlinger 21 30 1 22 Vedlikeholdsmidler kr pr kvm 97 85 1 Tall for antall lærlinger er pr. september hvert år 8.1.6 Verbalvedtak Byggesaksarkivet skal scannes og gjøres elektronisk tilgjengelig, innen 2019. Røyken kommune skal være en dysleksivennlig kommune. Alle innbyggerne skal ha mulighet til å skaffe seg informasjon og veiledning via kart og tydelig språk. Informasjon på kommunens nettside skal være tilgjengelig med opplesningsfunksjon, innen 2017. Vurdering av nytte av mulig sertifisering av kommunen eller avdelinger innen kommunen i henhold til miljø (ISO14001), informasjonssikkerhet (ISO 27001) og samfunnsansvar (ISO 2600). Sak til kommunestyret etter godkjenning etter ISO 90001. Side 49

8.1.7 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2017 2018 2019 2020 0 Opprinnelig budsjett 2016 228 067 228 067 228 067 228 067 1 Pris og lønnskompensasjon og flytting av stillinger 9 299 9 299 9 299 9 299 2 Kommunalsjef PBO 1 200 1 200 1 200 1 200 3 Utviklingsarbeid knyttet til medarbeiderskap -200-250 -250-250 4 Naturlig avgang i adm.i forbindelse med kommunesammenslåing 0-1 600-2 400-2 400 5 100 % årsverk overført fra Pleie og omsorg til Rådmannens stab 754 754 754 754 6 Reduserer en stilling i stab -700-700 -700-700 7 100 % årsverk administrasjon 1 000 1 000 1 000 1 000 8 Kvalitetskonsulent, Sektorovergripende -750-750 -750-750 9 Tilpasning av rammen til HR -500-500 -500-500 10 Foreta vinduspuss hvert annet år -150 0-150 0 11 Røykenbadet husleie inkl FDV-kostnader 14 817 14 817 14 817 14 817 12 Trappe ned kommunens bevilgning til Røykenbadet i planperioden 0 0-500 -500 13 Helsehuset i Røykenbadet - husleie 1 969 1 969 1 969 1 969 14 Kirke/kulturbygg- husleie 162 2 907 2 907 2 907 15 Vedlikeholdsetterslep formålsbygg -2 349-2049 -2 549-2 549 16 Oppgradering/vedlikehold av Slemmestad eldresenter 300 0 0 0 17 Husleieøkning pga økt rentemargin 1 000 1 000 1 000 1 000 18 Husleie, nye skoler Sydskogen og Torvbråten 0 0 7 000 14 000 19 Husleie Røyken Ungdomsskole lærerfløy -225 200 200 200 20 Husleie div.rehab Røyken Ungdomskole 0 2 500 2 500 2 500 21 Rydding og oppgradering av uteområde Fagertun - Gjennomført -300-300 -300-300 22 REAS kjøper Boligveien 20 - husleie 370 370 370 370 23 Spikkestad Ungdomskole redusert husleie -1 000-1 000-1 000-1 000 24 Ettersøksgruppe vilt - kompensasjon for vaktelefon 75 75 75 75 25 Kompetanseplan for Helse og omsorg 500 1 000 1 000 1 000 26 Forprosjekt flomtiltak 250 27 Pendleparkering Røyken og Slemmestad 200 200 200 200 28 Husleie i adm og næringsarealer i omsorgsboligene 300 300 300 300 29 Øyeblikkelig hjelp, psykisk helse og rus - Statsbudsj. 346 346 346 346 30 Økt husleie, skillevegger Spikkestad barneskole 120 120 120 120 31 Røyken barnehage, utbedring og utvidelse - husleie 1 180 32 Støtte til transport av revmatikere tas ut av budsjettet -40-40 -40-40 33 Ansettelse av Innkjøper - K-styre 0119/16 300 800 800 800 34 Driftskonsekvenser av klimatiltak REAS formålsbygg 2017-2020 - K-styre 0119/16 100 800 1600 1600 35 Driftskonsekvenser av klimatiltak VIVA 2017-2020 - K- styre 0119/16 1 800 2 050 1 550 1 750 36 Lavere driftskostnader Røykenbadet, K-styret 0119/16 0 0-2 500-2 500 37 Reduserer kostnader innkjøp, K-styre 0119/16 0-1 500-1 700-2 000 38 Krav til effektivisering, K-styre 0119/16 0-500 -500-500 Forslag 256 715 260 585 263 235 270 965 Side 50

Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Pris- og lønns kompensasjon, samt justert husleie med 2,0 % i tråd med husleieavtalen med REAS. 3,0 årsverk er flyttet fra BBO til administrasjonen i løpet av 2016 som følge av at Røyken kommune overtok driften. 2. Kommunalsjef for PBO kan ikke dekkes av selvkost. Det ble rapportert om manglende budsjettdekning i forbindelse med tertialrapporten. 3. Det ble bevilget 0,3 mill til utviklingsprogram innen medarbeiderskap i Røyken kommune i 2016. Bevilgningen trappes ned i perioden. Prosjektet er godt i gang gjennom ledersamlinger. 4. Det vil bli noe naturlig avgang i administrasjonen frem mot kommunesammenslåingen. Rådmannen vil være forsiktig med å erstatte slike administrative stillinger. 5. Et årsverk overført fra Pleie og omsorg til Rådmannens stab. 6. Det foreslås å redusere en stilling i administrasjonen fra 2017, som følge av effektiviseringsgevinster etter innføring av nye IKT-systemer. 7. Rådmannen foreslår og øke med ett årsverk i administrasjonen. Det ble i fjor høst etablert to nye utvalg. Utredninger, saksbehandling og forberedelser til disse er utfordrende ressursmessig. Kommunen er også i behov av økt juridisk kompetanse, blant annet i forbindelse med utbyggingen av Slemmestad og generelt til oppfølging av utbyggingsavtaler. 8. Det ble bevilget 1,0 engasjementstilling med et års varighet i 2016-budsjettet til kvalitetsarbeidet. Midlene bortfaller fra 2017. 9. Tilpasning av rammen til HR på bakgrunn av at refusjoner fra Fylkesmannen vedrørende lærlinger nå er lagt riktig inn i budsjettet. 10. Vinduspuss i kommunale bygg foretas hvert 2. år. 11. Årshusleie for Røykenbadet inkludert kommunens andel av FDV-kostnader utgjør 16,3 mill. Badet dekker strøm, vaktmester, indre vedlikehold, brøyting og grønt. Kommunen tar alle kapitalutgifter, utvendig vedlikehold og forvaltningshonorar, samt forsikring. I tillegg ligger det en måneds leie i budsjettnivået fra 2016. 12. Det forventes en nedtrapping av kommunens bevilgning til Røykenbadet fra og med 2019, ettersom det må forventes økt aktivitet og økte inntekter i badet på sikt. 13. Husleie for kommunens areal i Helsehuset på badet utgjør 1,969 mill pr år. Kommunen skal leie 1014 m2 over to plan. Leien inkluderer 15 parkeringsplasser. 14. Kommunens andel av husleien for kirke/kulturbygg på Spikkestad utgjør 2,9 mill. Kirken betaler husleie på 0,330 mill for bruk av sin administrasjonsdel. Dette betales gjennom redusert kommunalt tilskudd til kriken (Se programområde Kultur og næring). Kirke/kulturbygg forventes ferdig i november 2017. 15. Posten for vedlikehold i kommunale formålsbygg justeres noe ned, på grunn av flere nye bygg i de sener år. Det må imidlertid tas med i regnestykket at det ligger en avsetning til løpende vedlikehold i den årlige husleien for Røykenbadet og andre nye bygg. Det vises til egen omtale i kapittel 3. 16. Oppgradering og vedlikehold av Slemmestad eldresenter. Fra eldresenteret er det meldt behov for utskifting av vinduer og utvendige dører. 17. Husleieøkning på grunn av økt rentemargin til Kommunalbanken. Marginen økte fra 0,55 % til 0,7 % våren 2017. 18. Det foreslås avsatt midler til ny Sydskogen og Torvbråten skole. Foreløpige beregninger indikerer at dette er en investering på ca 300 mill. Det vises til egne saker og notater til oppvekstutvalget høsten 2016. Investeringen gir økt husleie på ca 14 mill pr år. Side 51

19. Rehabilitering av lærerfløyen på Røyken ungdomskole gir økt husleie. Beløpet får halvårseffekt i 2017. 20. Diverse gjenstående rehabilitering av Røyken ungdomskole gir økt husleie fra 2018. 21. Rydding og oppgradering av uteområdet på Fagertun er gjennomført. Engangsbevilgningen fra 2016 faller bort. 22. REAS planlegger kjøp av Boligveien 20 for 4 mill. Bygget ligger sentralt plassert inntil skolen og barnehagen. Bygget vil løse barnehagens behov for kontorarbeidsplasser og møterom. Dersom kommunen skal inn i bygget vil det påløpe økt husleie med 0,370 mill pr år. 23. Spikkestad ungdomskole får lavere husleie på grunn av at byggekostnadene ble 20 mill lavere enn først antatt. 24. Etter henvendelse fra politiet foreslås det innføring av en vakttelefon som skal gå på rundgang i ettersøkgruppa for vilt. Dette utløser krav om godtgjøring. 25. Revidering av Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg viser at flere av vedtatte tiltak ikke er gjennomført i enhetene. Årsaken er at budsjettene ikke tillater frikjøp av ansatte. Potten skal ligge hos kommunalsjef og tildeles enheter ved gjennomføring av tiltak i henhold til Strategisk kompetanseplan. 26. Dette er midler til å utrede og legge frem sak i løpet av 2017 som konkretiserer større flomtiltak, slik som utretting og utvidelse av elveløp. 27. Leie til pendleparkering i Røyken og Slemmestad. 28. Husleie for administrasjon og næringsdelen ved omsorgsboligene på Spikkestad utgjør 0,750 mill pr år og budsjettet må økes med 0,3 mill fra det som ble budsjettert i 2016. 29. Øyeblikkelig hjelp, psykisk helse og rus er et nytt ansvarsområde for kommunen fra 2017, i henhold til statsbudsjettet. 30. Det ble gjort noen akutte tiltak i 2016. Videre utbedringer på Spikkestad barneskole med foldevegger, ekstra dører, innbygging av åpne grupperom, samt frostet glass gir økt husleie. 31. Utbedringer og utvidelser på Røyken barnehage fra 2020, jfr vedtak i barnehageplanen som ble behandlet høsten 2015. 32. Støtte til transport av revmatikere ble innført da kommunen måtte kjøpe svømmetrening utenfor kommunen. Ved opprettelsen av Røykenbadet tas dette ut av budsjettet. 33. Ansette en innkjøper i henhold til budsjettvedtaket. 34. Driftskonsekvenser av klimatiltak REAS i henhold til budsjettvedtak. 35. Driftskonsekvenser av klimatiltak Viva i henhold til budsjettvedtak. 36. Lavere driftskostnader på Røykenbadet fra 2019, i henhold til budsjettvedtaket. 37. I henhold til budsjettvedtaket er det en forventning om lavere kostnader på innkjøp. 38. Krav til effektivisering i henhold til budsjettvedtak. Side 52

8.1.8 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Administrasjon og fellesutgifter Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Driftsutgifter 229 706 249 987 240 230 X 262 474 Driftsinntekter -44 419-44 290-5 619 X -5 759 Totalsum 185 287 205 697 234 612 235 813 256 715 Oversikt pr enhet Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Eiendom 117 707 138 593 159 102 159 102 177 627 IKT 19 928 20 235 20 894 20 894 20 465 Kommunalsjef Helse og omsorg 3 047 3 312 3 645 3 645 4 602 Kommunalsjef kultur og næring 1 106 1 290 1 335 1 335 1 373 Kommunalsjef oppvekst 2 755 2 683 2 403 2 403 2 453 HR-avdelingen 12 484 11 474 11 743 11 743 10 957 Rådmannen 2 242 2 002 2 546 3 746 4 774 Rådmannens stab 18 239 17 800 19 360 19 360 20 230 Økonomienhet 7 779 8 308 13 585 13 585 14 232 Netto driftsutgift 185 287 205 697 234 612 235 813 256 715 Under IKT ligger driftstilskudd til DIKT. Under HR-avdelingen ligger utgifter til personalforsikringer og lærlinger. Under kommunalsjef Helse og omsorg ligger bl a tilskudd til Betzy krisesenter, samt kompetansemidler i fra 2017. Utgifter til revisjon ble flyttet fra politisk sekretariat til økonomiavdelingen i 2015. Lønnsavdelingen ble flyttet fra HR-avdelingen til økonomiavdelingen fra 2016. Side 53

8.1.9 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2016 Bud 2016 inkl overf. midler Progn. 2016 2017 2018 2019 2020 1 Kjerneinvestering DIKT 1 866 1 866 1 866 1 840 1 840 1 840 1 840 2 Utviklingsinvesteringer via DIKT 1 866 4 246 4 246 1 840 1 840 1 840 1 840 3 Startlån (videreformidling) 20 000 20 000 20 000 20 000 20 000 20 000 20 000 4 Egenkapitalinnskudd KLP 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 5 Utskiftning av PC-er 500 751 751 500 500 500 500 6 Ny velferdsteknologi, forprosjekt i 2016 475 572 150 1 125 7 Digitalisering av byggesaksarkivet 1 000 1 179 1 179 1 000 1 000 8 Ferdigstillelse av gamle papirarkiv 575 575 9 Kjøp av eiendommer i Slemmestad 10 700 15 000 10 Solfangere Bråset 2 500 11 Biolab Sydskogen 1 300 12 Energiprosjekter formålsbygg 2 500 2 500 2 500 13 Jordvarme Spikkestad og Frydenlund barneskole 8 000 7 000 Sum 28 707 31 614 31 192 42 505 54 255 38 555 29 680 Kommentarer til enkeltposter 1. Årlig investeringstilskudd til D-IKT som foreslås videreført på samme nivå som D- IKTs budsjettforslag. 2. Investeringstilskudd til D-IKT til ny programvare og videreutvikling av IKT-området for de samarbeidende kommunene. 3. Utlån over startlånsordningen. 4. Årlig kapitalinnskudd til KLP sin pensjonsordning. 5. Utskifting av PC er er en utgift som skal dekkes innenfor den enkelte enhets driftsbudsjetter. PC er skiftes imidlertid ikke ut i ønsket intervall, noe som genererer merutgifter til feilretting og brukerstøtte fra D-IKT. For å få ønsket tempo i utskiftingen foreslås en årlig bevilgning over IKT-budsjettet. 6. Det økende antall eldre i befolkningen gjør at vi er nødt til å tenke nytt når det gjelder helse og omsorgstjenester. Bevilgningen vil gjøre det mulig for kommunen å ta i bruk elektroniske hjelpemidler i løpet av perioden. 7. Digitalisering av byggesaksarkivet ble startet i 2015 med 1 mill i årlige bevilgninger til og med 2018. Prosjektet innebærer å sikre at byggesaksdetaljer blir lettere tilgjengelig for innbyggerne. 8. Midlene brukes til å ferdigstille papirarkivet for å gjøre det tilgjengelig for publikum og kommunens ansatte. Side 54

9. Dette er eiendomserverv som følge av Områdeplan for Slemmestad. Kommunen er i dialog om kjøp av 5 eiendommer i Slemmestad. Dette vil være avgjørende for at realiseringen av områdeplanen skal bli mulig. Det gjelder utvidelse av vei-traseer, ny kryssløsning, samt grøntareal og åpning av Bøbekken. 10. Investere i solfangere på Bråset i henhold til budsjettvedtaket. 11. Biolab på nye Sydskogen skole i 2019 i henhold til budsjettvedtak. 12. Diverse energiprosjekter på formålsbygg i henhold til budsjettvedtaket. 13. Investering i jordvarme på Spikkestad og Frydenlund barneskole i henhold til budsjettvedtaket. Side 55

9 Oppvekst og utdanning Området omfatter grunnskolen, skolefritidsordning (SFO), barnehager, spesialpedagogisk tjeneste i barnehager, pedagogisk psykologisk tjeneste, Samordning av Lokale-og Kriminalitetsforebyggende Tiltak (SLT), Røykenhuset (barnevernstjenesten, helsesøstertjenesten/ helsestasjonen, miljøbaserte tjenester, familiebaserte tjenester, fysioog ergoterapitjenesten for barn/unge), Voksenopplæring (introduksjonssenter og tjenester for flyktninger). Visjon Trygghet, læring og mestring 9.1 Grunnskole 9.1.1 Utviklingstrekk Barn og unge lever i et kunnskapssamfunn i rask utvikling. Elever må forberedes til å kunne ta del i teknologiutviklingen, globaliseringen, kulturelt mangfold og demokrati samt klima- og miljøspørsmål. Kompetansen elevene trenger er derfor både fagspesifikk kompetanse og det og kunne lære, å kunne kommunisere, samhandle og delta og å kunne utforske og skape (Ludvigsenutvalget 2014 og 2015). God tilpasset opplæring bidrar til at flere elever får godt læringsutbytte innenfor ordinær undervisning. Større del av spesialundervisningen gjennomføres i fellesskapet. Elevenes læringsutbytte øker gjennom godt samarbeid mellom skole og hjem samt elevmedvirkning. Godt læringsmiljø ivaretas og utvikles gjennom fokus på ledelse fra skoleledere og lærere. Grunnskolen bidrar gjennom flerfaglig samarbeid til forebygging og tidlig innsats gjennom Røykenmodellen og tjenester i PPT/Røykenhuset. Kommunen skal ha skoleledere og pedagoger som, i et profesjonelt lederskap, analyserer og reflekterer over egen og skolens praksis. De evner å justere praksis for å styrke elevenes læring en lærende, kvalitetsutviklende tjeneste. Det er økende fokus på det helhetlige utdanningsløpet fra barnehage til videregående skole. 9.1.2 Risikoområder Elevvekst som resultat av befolkningsvekst fordrer et fokus på skolebygg og rekruttering av kompetente lærere samt dimensjonering av støtteapparatet. Vi ser en økende tilflytting av flyktningbarn med traumer og begrenset skolegang. Dette setter krav til kompetanse og tverrfaglig samarbeid med f eks Røykenhuset. Det avdekkes stadig flere personlige og psykiske utfordringer hos barn og unge, men også blant foreldre. Side 56

9.1.3 Mål Elevene i Røyken-skolen skal realisere sitt faglige og sosiale potensiale i et inkluderende, helsefremmende og trygt miljø. Røyken kommune gir barn og unge kompetanse som styrker dem i møte med framtidas utfordringer 9.1.4 Målekort Indikator organisasjon 2015 Resultat 2016 Pr 31.08 2017 Mål Sykefravær 6,86 % 7,99 % 5,57 % Prosentvis gjennomført medarbeidersamtale 90,6 % Ikke registrert 100 % Score mestringsorientert ledelse (Medarbeiderundersøkelsen, 5 er best) Score mestringstro (Medarbeiderundersøkelsen) Annen undersøkelse i 2015 Annen undersøkelse i 2015 4,0 4,5 4,3 4,5 Indikator tjenestekvalitet 2015 Resultat 2016 Pr 31.08 2017 Mål Nasjonale prøver 5. trinn- snitt for lesing, regning og engelsk: Mestringsnivå 1: 25,4 % Færre enn 10 % av elevene på nivå 1 Mestringsnivå 1 (lavest) og mestringsnivå 3 (best) Nasjonale prøver 8. trinn- snitt for lesing og regning (ikke statlige nasjonale prøver i engelsk): Mestringsnivå 1 og 2 (lavest) og nivå 4 og 5 (best) Mestringsnivå 3: 23,4 % Mestringsnivå 1/2: 13,6 % Mestringsnivå 4/5: 16,9 % Nasjonale prøver gjennomføres nasjonalt høsten 2016 Flere enn 25 % av elevene på nivå 3 Færre enn 10 % av elevene på nivå 1/2 Flere enn 20 % av elevene på nivå 4/5 Nasjonale prøver 9. trinn- snitt for lesing og regning ( ikke statlige nasjonale prøver i engelsk): Mestringsnivå 1 og 2 (lavest) og nivå 4 og 5 (best) Mestringsnivå 1/2: 8,8 % Mestringsnivå 4/5: 22,9 % Færre enn 10 % av elevene på nivå 1/2 Flere enn 25 % av elevene på nivå 4/5 Vurdering for læring - Elevundersøkelsen barnetrinnet: Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? 5 er best 4,5 4,5 Bedre enn 4,5 Side 57

Indikator tjenestekvalitet 2015 Resultat 2016 Pr 31.08 2017 Mål Vurdering for læring - Elevundersøkelsen barnetrinnet: Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget 5 er best Vurdering for læring - Elevundersøkelsen ungdomstrinnet: Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? 5 er best Vurdering for læring -Elevundersøkelsen ungdomstrinnet: Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget 5 er best Grunnskolepoeng for 10.trinn(inntak til videregående (standpunkt+eksamen) Trivsel inkludering trygghet: Elevundersøkelsen barnetrinnet (5. tom 7.trinn) : Trives du på skolen snitt 5 er best Trivsel inkludering trygghet - Elevundersøkelsen barnetrinnet (5.tom 7.trinn) Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 5 = ingen opplevd å ha blitt mobbet 4,1 4,1 Bedre enn 4,1 3,9 4,0 Bedre enn 4,0 3,2 3,3 Bedre enn 3,5 42,6 42,5 Bedre enn 42,6 4,4 4,4 Bedre enn 4,5 4,7 4,7 Bedre enn 4,7 Trivsel inkludering trygghet - Elevundersøkelsen - barnetrinnet: Reagerer de voksne på skolen når noen sier eller gjør noe ubehagelig/ekkelt mot en elev? 5 er best Trivsel inkludering trygghet - Elevundersøkelsen ungdomstrinnet: Trives du på skolen snitt 5 er best Elevundersøkelsen - ungdomstrinnet: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 5 er best Elevundersøkelsen - ungdomstrinnet: Reagerer de voksne på skolen når noen sier eller gjør noe ubehagelig/ekkelt mot en elev? 5 er best 4,5 4,5 Bedre enn 4,7 4,3 4,3 Bedre enn 4,3 4,8 4,8 Bedre enn 4,8 4,1 4,2 Bedre enn 4,7 Bedre tilpasset opplæring for å optimale læringsutbyttet for eleven GSI pr. 1.10 Mindre spesialundervisning (i prosent av antall elever) -Elever barnetrinn 1.-4. trinn tidlig innsats: Ikke målt tidligere Ikke målt tidligere Lavere enn 10% Side 58

Indikator tjenestekvalitet 2015 Resultat 2016 Pr 31.08 2017 Mål -Elever: barnetrinn -Elever: ungdomstrinn 5,9 9,5 6,6 9,9 Lavere enn 6 Lavere enn 9,5 Når det gjelder resultatene for nasjonale prøver og elevundersøkelsen henvises også det til den enkeltes skoles tilstandsrapporter. 9.1.5 Verbalvedtak Ekstra fag for realfag. Styrke satsingen på realfag. Spikkestad ungdomsskole utvikles til å bli et matematikksenter/realfagssenter for kommunen som også brukes utenom skoletid av foresatte/elever og andre. Det inngås samarbeidsavtaler med realfagsorganisasjoner og næringsliv. Minst 4 åpne kvelder/helger 2016/2017 for eksperimentell realfag i praksis. Frist: 2017. Dagens skolestruktur i Bødalen Oppvekstsenter skal beholdes slik at Sydskogen og Torvbråten skoler opprettholdes som nærskoler. Sydskogen prioriteres først for rehabilitering. Forprosjektet skal resultere i at kommunesyret blir forelagt en plan ila første halvdel 2016 på å rehabilitere /fornye Sydskogen skole. ( ) Torvbråten skole vurderes i eget forprosjekt senere i perioden. Et kostnadsoverslag fremmes kommunestyret til behandling i november 2016. Ny skolebruksplan for Røyken. Planen skal omhandle hvor mange skoler og hva slags skoler Røyken kommune skal ha, og hvilke endringer som bør gjøres med skolebyggene og uteområdene. Frist: August 2016. Innen utgangen av august 2016 skal administrasjonen utarbeide en plan til politisk behandling for bærekraftig skolestruktur i Røyken de neste 15 år (skolebruksplanen). Det skal vurderes rehabilitering/oppgradering med mulighet for innfasing av tiltak som sparer energi, klimavennlige løsninger og ivaretar et godt læringsmiljø i forhold til dagens og fremtidige undervisningsformer. Kommunestyret behandlet saken - Status ny skolebruksplan for Røyken den 16.06.2016, møtesak nr. 52/16. Vedtak: Rådmannens innstilling om utsettelse av skolebruksplanen til februar 2017 støttes. Fra Oppvekstutvalget sak 20/16 : Vedtak: Det er et mål å utvikle gode livsstils vaner og legge til rette for dette på ungdomsskoletrinnet i Røykenskolen gjennom målrettet plan for Aktivitet i Skolen - idrettsprofil. Dette gjøres gjennom lokal forskriftsfesting. Utvikle lokal forskriftsfesting: Side 59

Omdisponering av 5 % av timene i et tilstrekkelig antall fag til kroppsøving, unntatt fagene norsk, matematikk, naturfag og engelsk. Målene i de fagene som gir timer, søkes dekket i kroppsøvingen, og enkelte emner gitt i prosjekter hvor elevene tar et noe større eget-ansvar. Forskyve ungdomsskolenes timeplaner som muliggjør samarbeid med de lokale idrettslagene og dets særidretter eventuelt foreldregruppene. Utvalget bemerker at det skal legges opp til en sosial profil som gir muligheter for alle. Gratis tilbud innenfor skolehverdagen. Rådmannen bes komme tilbake til oppvekstutvalget med forslag til forskrift og de økonomiske, pedagogiske og organisatoriske konsekvensene. Utvalget bemerker at administrasjonen søker departementet om å delta i nasjonale forsøk. I henhold til budsjettvedtak Forslag: Vikarpool. Administrasjonen bes om å utarbeide en sak til oppvekstutvalget, første halvår 2017, om oppbygging av vikarpool av kvalifiserte vikarer i skolen. I saken bes det om at man ser en slik pool i sammenheng med Hurum og Asker kommune. Begrunnelse: Tilsvarende ordninger for vikarpool finnes blant annet i Steinkjer, Moss og Ørlandet kommuner. Målet med ordningen er å bedre kvaliteten i læringsøktene, samt bidra til økt kontinuitet og trygghet i relasjonen mellom vikar og elev. Side 60

9.1.6 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2017 2018 2019 2020 0 Opprinnelig budsjett 2016 218 371 218 371 218 371 218 371 1 Pris- og lønnskompensasjon 6 247 6 247 6 247 6 247 2 Videreføring av skolemodell med elevtall -1 167-1 167-1 167-1 167 for høsten 2016 3 Avsetning til elevtallsvekst 1 440 4 156 8 737 11 747 4 Svømmeopplæring 1 500 1 500 1 500 1 500 5 Skyss skolesvømming 500 500 500 500 6 Forprosjekt Bødalen Oppvekstsenter 0 500 0 0 (Torvbråten skole) 7 Tidlig innsats i grunnskolen - Statsbudsj. 600 600 600 600 8 Økt innsats barn - K-styre 0119/16 700 700 700 700 Forslag 228 191 231 407 235 488 238 498 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Pris- og lønnsveksten er kompensert. 2. Skolemodellen er justert med elevtallet for høsten 2016. Endringene i skolemodellen fra budsjett 2016 er som følger: o o o o Endring antall elever og klasser (Barnetrinn +28 elever, +1 klasser, ungdomstrinn -43 elever, -2 klasser) økonomisk nettoeffekt: 0,218 mill. Økning i barn med særskilte behov (4 flere barn): 0,436 mill. Flere yngre lærere og mindre bruk av seniortiltak (pensjonister): -1,821 mill. Sum endringer: -1,167 mill. 3. I følge befolkningsprognosen som er lagt til grunn for skatt og rammetilskudd vil elevtallet vokse de neste 4 år. For å opprettholde budsjettnivået i skolemodellen må det settes av midler til å dekke veksten. 4. For å gi økt svømmeundervisning i grunnskolen i Røykenbadet er det behov for at området blir styrket. 5. For å bruke Røykenbadet til svømmeundervisning er det behov for midler til transport. 6. Forprosjekt Bødalen Oppvekstsenter Torvbråten skole, i henhold til vedtatt forslag fra H, KRF og venstre i budsjett 2016. 7. I Statsbudsjettet for 2017 foreslår Regjeringen satsing på tidlig innsats i grunnskolen, finansiert gjennom de frie inntektene til kommunen. Rådmannen foreslår at midlene fordeles til skolene gjennom skolemodellen til 1. og 2. trinn på barneskolen. 8. I henhold til budsjettvedtaket så er det bevilget midler til økt innstas på barn. Side 61

9.1.7 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Grunnskole Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter 253 821 270 329 253 319 X 262 466 Sum driftsinntekter -48 212-51 952-34 942 X -34 274 Netto driftsutgift 205 609 218 377 218 376 219 076 228 191 Fordeling pr enhet Grunnskole Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Bødalen oppv.senter 25 501 26 545 26 006 26 006 25 530 Frydenlund barneskole 15 078 16 595 17 898 17 898 18 612 Grunnskoleområdet sentralt 18 975 19 140 16 003 16 503 23 468 Hyggen oppv.senter 8 665 9 192 9 554 9 554 10 300 Midtbygda barneskole 26 726 27 992 28 796 28 796 28 730 Røyken ungdomsskole 17 505 18 979 19 232 19 432 20 072 Slemmestad og Nærsnes oppv.senter 22 759 24 156 24 378 24 378 25 309 Slemmestad ungdomsskole 30 262 30 598 28 217 28 217 28 594 Spikkestad barneskole 20 639 23 527 25 668 25 668 25 939 Spikkestad ungdomsskole 19 499 21 653 22 624 22 624 21 635 205 609 218 377 218 376 219 076 228 191 Side 62

9.1.8 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2016 Bud 2016 inkl overf. midler Prognose 2016 2017 2018 2019 2020 1 Elev-pcer 2 000 2 447 2 447 2 000 2 000 2 000 2 000 2 Forprosjektering av ny barneskole Bødalen- /Slemmestad 1 000 600 3 Inventar og IKT-utstyr til skolene og barnehager 2 500 2 500 2 500 2 500 1 500 1 500 1 500 4 Nærmiljøtiltak (ELFA3) ved Spikkestad barneskole 850 850 850 5 Inventar til Sydskogen og Torvbråten skole 1 500 1 500 6 Introduksjonssenter 254 391 7 Uteområde Hyggen 350 8 Digitalt utstyr til barnetrinnet 500 Sum 5 350 7 401 6 788 5 000 3 500 5 000 5 000 Kommentarer til enkeltprosjektene 1. Budsjettposten til innkjøp av elev-pcer videreføres med samme årlige beløp. 2. Forprosjektering av ny barneskole Bødalen/Slemmestad. Midlene ble bevilget i 2015 og er overført til 2016. Bevilgningen vil bli brukt til forprosjekter for to nye skoler i Bødalen oppvekstsenter. 3. Dette er midler til årlige investeringer i inventar, skolemøbler og elektronisk utstyr i klasserommene til skoler og barnehager. 4. Posten gjelder et nærmiljøtiltak ved Spikkestad barneskole og finansieres som forskuttering av spillemidler. 5. Dette er midler til inventar til nye skoler på Sydskogen og Torvbråten i 2019 og 2020. 6. Oppbygging av nytt introduksjonssenter for flyktninger. 7. Midler til rehabilitering av uteområdet ved Hyggen barnehage. Prosjektet ferdigstilles i 2016. 8. Tiltaket bidrar til å øke tettheten av nettbrett som undervisningsverktøy på barnetrinnet. Side 63

9.2 Barnehage Kommunen har et ansvar som barnehagemyndighet for både private og kommunale barnehager. Herunder ligger utmåling av kommunalt driftstilskudd, koordinert opptak, godkjenning og tilsyn. Kommunen har 4 kommunale barnehager, 1 Åpen barnehage (Kommunal) og 22 private barnehager. Kommunen har også en spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn med 6,6 årsverk spesialpedagoger og 0,8 årsverk logoped som bistår i barnehagene. 9.2.1 Utviklingstrekk Barnehagen er en viktig del av barndommen og det første steget i et helhetlig utdanningsløp. Vi har et kunnskapssamfunn i rask utvikling, og i de tidlige barneår legges grunnlaget for holdninger, verdier, kunnskaper og ferdigheter barna trenger i sitt videre liv. Økende antall barn rundt 1 år stiller endrede krav til kompetanse, bemanning og det fysiske læringsmiljøet. Det er større fokus på nødvendigheten av flerfaglig samarbeid. Det forskes mer på kvalitet og betydningen av faglig innhold i barnehagen for barnets utvikling, noe som setter store krav til kompetanse hos personalet i barnehagen. http://www.udir.no/tall-og-forskning/ Foreldreengasjementet er stort og foresatte har klare forventninger til kvalitet og faglig innhold. Barnehagesektoren opplever større etterspørsel etter barnehageplasser utenom hovedopptak. Det er et økende antall flerkulturelle og flerspråklige barn og familier. 9.2.2 Risikoområder Tilstrekkelig og kvalifisert personale i alle barnehagene. Dispensasjoner fra utdanningskravet er fortsatt for høyt og voksentetten lavere enn mange andre kommuner. Utbygging av barnehageplasser som samsvarer med behov og befolkningsvekst. Enhetlig og tydelig informasjonsflyt som sikrer god forventningsavklaring mellom foresatte/foreldre og barnehagene. 9.2.3 Mål Barn og foreldre møter en barnehage som: Sikrer gode utviklingsmuligheter gjennom lek, læring, omsorg og nysgjerrighet Sikrer gode barndomsopplevelser her og nå Sikrer inkludering og god psykisk og fysisk helse Danner grunnlag for barnas framtidskompetanse Har en reflekterende praksis med kontinuerlig forbedringspraksis Har et økologisk perspektiv Side 64

Barn og foreldre møter: Koordinerte hjelpetjenester tilpasset barnets og familiens behov som sikrer likeverdige muligheter og inkludering. Tjenester som gir god og hensiktsmessig informasjon. 9.2.4 Målekort Indikator organisasjon 2015 Resultat 2016 Pr 31.08 2017 Mål Sykefravær 11,03 % 12,01 % 6,81 % Prosentvis gjennomført medarbeidersamtale 94,4 % Ikke registrert 100 % Score mestringsorientert ledelse (Medarbeiderundersøkelsen, 5 er best) Score mestringstro (Medarbeiderundersøkelsen) Annen undersøkelse i 2015 Annen undersøkelse i 2015 4,2 5,0 4,5 5,0 Indikator tjenestekvalitet Resultat 2015 Pr.31.08.16 2017 Mål Brukerundersøkelse Brukerfornøydhet (Nasjonal undersøkelse Bedre kommune) 6 er best 5 Gjennomføres annet hvert år 5,3 Tilsyn fra fylkesmannen Ikke registrert Ikke registrert 0 avvik Antall barn pr ansatt i gjennomsnitt 6,32 Ikke registrert 6,32 Andel menn blant ansatte 13,4 % Ikke registrert 15,0 % Andel dispensasjoner fra utdanningskravet 12,2 % Ikke registrert 6,0 % Måltallene innenfor organisasjon gjelder kommunale barnehager og spesialpedagogisk tjeneste. Måltallene innenfor tjenestekvalitet gjelder både private og kommunale barnehager. Side 65

9.2.5 Verbalvedtak Det utredes å bygge ut/rehabilitere/bygge ny Røyken barnehage. I utredningen gjøres samtidig en behovsanalyse for døgnåpen barnehage i kommunen. Forprosjekt for å bygge ut/rehabilitere Røyken barnehage, jfr. vedtatt strategiplan for barnehager. Frist 2017. Forprosjekt igangsettes våren 2017/2018. Utredning av det temamessige tilbudet i barnehagene. Øke bredden i det pedagogiske, det temamessige og det faglige tilbudet i barnehagene. Frist 2016/2017. Det skal i løpet av 2016/2017 legges frem en sak på dette til oppvekstutvalget. I henhold til budsjettvedtak Forslag: Øke voksentettheten i kommunale barnehager til 6,4 barn per voksen. Begrunnelse: Forskning viser at tidlig innsats er viktig. Å bli sett og ha trygge voksne rundt seg er et grunnleggende behov for barn. For få ansatte kan føre til at barna i barnehagen ikke får utvikle seg optimalt, samt at det øker risikoen for høyt sykefravær blant de ansatte. Voksentettheten ble i 2016-budsjettet for Røyken kommune styrket fra 6,8 til 6,6. I 2017- budsjettet styrkes voksentettheten ytterligere til 6,4 i de kommunale barnehagene. Når ekstramidlene kommer de private barnehagene til gode, ihht. fordelingsmodellen, forventes det at disse også styrker voksentetthet til minimum 6,4, eller bedre. Side 66

9.2.6 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2017 2018 2019 2020 0 Opprinnelig budsjett 2016 171 315 171 315 171 315 171 315 1 Pris- og lønnskompensasjon 3 812 3 812 3 812 3 812 2 Volumvekst i barnehagene 6 893 11 165 14 698 17 796 3 Økt bemanning kommunale barnehager 274 274 274 274 4 Økt støtte private barnehager som følge av økt tilskuddssats 0 1 375 2 750 2 750 5 Gratis kjernetid for 3 åringer og subsidiert foreldrebetaling 440 440 440 440 6 Økning voksentetthet kommunale barnehager - K-styre 0119/16 720 720 4 400 4 400 Forslag 183 454 189 101 197 689 200 787 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Pris- og lønnskompensasjon. 2. Forventet økning i antall barn i barnehage. Økningen er beregnet på bakgrunn av befolkningsprognosene som er lagt til grunn for skatt og rammetilskudd. 3. Økt bemanning i kommunale barnehager for å oppnå et normtall på 6,6 barn pr voksen i kommunale barnehager, jfr barnehageplanen som ble vedtatt i 2015. 4. Økt ressursinnsats i kommunale barnehager vil medføre økte tilskuddssatser til private barnehager, i henhold til reglene for likebehandling av private og kommunale barnehager. 5. Gratis kjernetid for 3 åringer og subsidiert foreldrebetaling. Innført fra 01.08.16. Statlig ordning. 6. I henhold til budsjettvedtaket økes voksentettheten i kommunale barnehager. 9.2.7 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Barnehage Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter 171 187 182 122 181 793 X 193 770 Sum driftsinntekter -13 482-14 784-10 483 X -10 316 Netto driftsutgift 157 705 167 338 171 310 176 660 183 454 Fordeling pr enhet Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Barnehageområdet sentralt 137 752 146 679 150 583 155 933 163 708 Bødalen oppv.senter barnehage (Sydskogen) 4 710 5 229 4 584 4 584 4 608 Hyggen oppv.senter barnehage 3 121 3 261 3 241 3 241 3 206 Røyken barnehage 4 771 4 791 5 365 5 365 4 873 Slemmestad oppv.senter barnehage 6 358 6 474 6 519 6 519 6 009 Åpen barnehage 993 904 1 1018 1 018 1 049 Side 67

157 705 167 338 171 310 176 660 183 454 Side 68

9.3 Pedagogisk psykologisk tjeneste 9.3.1 Utviklingstrekk Oppdrag og praksis er endret fra individrettet til systemrettet arbeid. Fokus på forebygging og tidlig intervensjon gir framover forventninger til et større omfang av systemrettet arbeid. Godt innarbeidede rutiner for saksbehandling og samarbeid letter arbeid med komplekse saker samt gir økt kvalitet og effektivitet Barnehager og skoler i samarbeid med foresatte etterspør hjelp tidligere når de opplever at barn har vansker. Satsing på forebygging og tidlig innsats er økt. Helhet og sammenheng i tilbudet er bedret gjennom samarbeid i Røykenmodellen. 9.3.2 Risikoområder Det stilles store forventninger til systemrettet arbeid og nye arbeidsformer i stortingsmeldinger mv. Røyken kommune arbeider og har lagt om praksisen i PPT for å strekke seg etter nye intensjoner. Samtidig skal det tradisjonelle utrednings- og sakkyndighetsarbeidet gjennomføres. Dette gir utfordringer i forhold til kapasitet og overholdelse av lovpålagte frister. Flere oppgaver knyttet til flerfaglig samarbeid, økt forventning til tjenestenivå lokalt, samt økt forventning til at tjenesten skal være tettere på barnehager og skoler for tidlig intervensjon krever kapasitet og kompetanse for å løse oppgavene. 9.3.3 Mål PPT oppleves av brukere og samarbeidspartnere å være en tilgjengelig og kompetent tjeneste som bidrar til tidlig innsats, helhet og sammenheng i flerfaglig arbeid for barn og unge. Tjenester leveres i tråd med utarbeidet serviceerklæring. PPT bidrar gjennom arbeid med organisasjon og kompetanseutvikling og sakkyndig vurdering til at barn og unge opplever å være inkludert og får et forsvarlig og likeverdig læringsutbytte i tråd med egne forutsetninger, i størst mulig grad gjennom tilpasset opplæring innenfor et ordinært opplæringstilbud. 9.3.4 Målekort Indikator organisasjon 2015 Resultat 2016 Pr 31.08 2017 Mål Sykefravær 12,54 % 8,56 % 6,46 % Prosentvis gjennomført medarbeidersamtale 87,5 % Ikke registrert 100 % Side 69

Indikator organisasjon 2015 Resultat 2016 Pr 31.08 2017 Mål Score mestringsorientert ledelse (Medarbeiderundersøkelsen, 5 er best) Score mestringstro (Medarbeiderundersøkelsen) Annen undersøkelse i 2015 Annen undersøkelse i 2015 4,6 5,0 4,6 5,0 Indikator tjenestekvalitet/nøkkeltall 2015 Resultat 2016 Pr 31.08 2017 Mål Antall ansatte i tjenesten som har ansiennitet i tjenesten på 4 år eller mer 4 5 5 Saksbehandlingstid innen frist 47 avvik 10 avvik 0 avvik Andel barn og unge som henvises til PPT 2,2 % (101 saker) 2,9 % (91 saker) Lavere enn 3 % (ca 125 saker) Andel henviste som er jenter 34 % 34 % 40 % Andel av barn som har behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehagealder Gjennomsnittsalder for henvisning til PPT. (Flere barn henvises i tidligere alder) Antall forespørsler i samarbeidsmøter med barnehager og skoler. (PPT hjelper flere uten henvisning) 3,2 % Foreligger ikke 3,2 % 8,5 år 8,2 år 5 år 180 142 180 9.3.5 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2017 2018 2019 2020 0 Opprinnelig budsjett 2016 6 934 6 934 6 934 6 934 1 Pris- og lønnskompensasjon 266 266 266 266 Forslag 7 200 7 200 7 200 7 200 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Pris- og lønnskompensasjon. Side 70

9.3.6 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde PPT Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter 6 522 7 531 7 402 X 7 393 Sum driftsinntekter -248-1 155-468 X -194 Netto driftsutgift 6 274 6 376 6 934 6 934 7 200 Side 71

9.4 Røykenhuset 0-23 år Programområdet omfatter barnevernet, helsestasjon, familiebaserte tjenester og miljøbaserte tjenester. 9.4.1 Utviklingstrekk Flerfaglig samarbeid i praksis: samtenking, samhandling, samtidig og sammen Kortreiste tiltak hvor RH 0-23 tilbyr flest mulig tjenester gjennom egne ansatte Opppvekst og Røykenhuset har felles kompetanseutvikling og bruker forskningsbaserte og anerkjente metodikker Tidlig innsats viser i praksis og ikke bare i en visjon Folkehelse og frivillighet er synliggjort i måldelen til avdelingene i RH 0-23 9.4.2 Risikoområder Forebyggende og tidlig forebyggende innsats har høyest prioritet De flerfaglige familieveiledningsprogrammene er bærebjelken i det flerfaglige samarbeidet i RH 0-23. Det sikrer at tjenestene er robuste RH 0-23 sørger for å beholde og utvikle dyktige og kompetente medarbeidere for å sikre kvaliteten på tjenesten og ivareta tankegodset i Røykenmodellen 9.4.3 Hovedmål Røykenhuset 0-23 Barn og unge får rett hjelp til rett til rett tid Beholde og utvikle kompetente medarbeidere for å sikre kvaliteten på tjenesten - utvikle verktøy Gjennomføre forsøk «statlig barnevern» i hht. den fire-årige prosjektplanen I henhold til budsjettvedtaket Forslag: Økt ramme barn og unge. Det bevilges midler for å styrke barn og unges oppvekstvilkår. Til dette avsettes det kr. 700 000 til å styrke tidlig innsats. Det fremmes en sak til oppvekstutvalget, om stilling til barn og unge. Saken fremmes første kvartal 2017. I saken skal det redegjøres for behov innen tjenestene helsesøster, jordmor og PPT. Side 72

Begrunnelse: Røyken kommune har gjennom Røykenhuset 0-23 et flerfaglig miljø med bl.a. skolestrategisk team, som jobber med å forebygge mobbing, iverksette tidlig innsats, og å gi barn og unge rett hjelp til rett tid. For å styrke kapasiteten og sikre lovpålagte frister i PPT, må områdene ses i sammenheng. Frist: Første kvartal 2017. 9.4.1 Målekort Indikator organisasjon 2015 Resultat 2016 Pr 31.08 2017 Mål Sykefravær 5,53 % 4,39 % 7,76 % Prosentvis gjennomført medarbeidersamtale Ikke registrert Ikke registrert 100 % Score mestringsorientert ledelse (Medarbeiderundersøkelsen, 5 er best) Score mestringstro (Medarbeiderundersøkelsen) Annen undersøkelse i 2015 Annen undersøkelse i 2015 Ikke registrert Ikke registrert 5,0 5,0 Indikator tjenestekvalitet 2015 Resultat 2016 Pr 31.08 2017 Mål Antall fristoverskridelser i hht. barnevernlovgivningen På meldinger På undersøkelser 4 1 0 3 0 0 Antall avvik på tilsyn fra Fylkesmannen- barnevern 0 0 0 Antall forebyggende barneverntiltak som følge av flerfaglig arbeid Ikke statistikk Ikke statistikk 100 tiltak Antall barneverntiltak utført av kommunens tiltaksapparat Ikke rapportert Ikke rapportert 15 Antall barnevern tiltak kjøpt av andre 9 15 3 Helsestasjonen: Andel gravide som gjennomfører svangerskapskontroll ikke rapport ikke rapport 100 % Antall besøkende på åpen helsestasjon/konsultasjon/fysio/ergo. 390 på åpen dag/ 2851 konsultasjon 241 på åpen dag/2622 konsultasjon 300 på åpen dag/3000 konsultasjon Antall som bruker skolehelsetjenesten (besøk) 3157 4322 4500 Fysioterapi/ergoterapi antall som får hjelp fra barnefysio/ergoterapi. 139 130 150 Side 73

9.4.2 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2017 2018 2019 2020 0 Opprinnelig budsjett 2016 44 048 44 048 44 048 44 048 1 Pris- og lønnskompensasjon og flytting av -1 269-1 269-1 269-1 269 stillinger 2 Egenandel kommunepsykolog 150 200 200 200 3 Gratis svømmeopplæring - opphører -250-250 -250-250 4 50 % årsverk barnefysio 81 81 81 81 5 Barnevern forsøksordning 20 535 20 559 20 785 21 010 6 Statlige midler Barnevernforsøksordning -2 020-2 020-2 020-2 020 omdisponeres til forebyggende tiltak (Se tiltak 7-9) 7 100% årsverk psykiatrisk sykepleier 700 700 700 700 8 Aktivitetsgrupper, integreringstiltak mm 120 120 120 120 9 200 % årsverk ekstra stillinger i 1 200 1 200 1 200 1 200 miljøbaserte tjenester Forslag 63 295 63 369 63 595 63 820 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Pris- og lønnskompensasjon og tekniske budsjettjusteringer. 2. Egenandel til kommunepsykolog. Det kan søkes om midler fra Helsedirektoratet når kommunen stiller med en egenandel. 3. Tiltaket avvikles og reorganiseres når svømmehallen åpner. Opplegget ble organisert og i iverksatt før badesesongen 2015. 4. Helårseffekt av stilling som ble flyttet fra pleie- og omsorg i 2016. 5. Barnevernet i Røyken deltar i en forsøksordning hvor vi overtar ansvaret for statlige tiltak. Rammen i prosjektet legges direkte til Barnevernet. 6. Det legges opp til å bruke deler av tilskuddet til å bygge opp lokale tiltak som skal redusere behovet for plasseringer i barnevernet. Se tiltak 7 til 9. 7. Psykiatrisk sykepleierstilling for å dekke alle utfordringer RH 0-23 har for psykisk helse for barn, unge, unge voksne. 8. Fast ukentlig aktivitetsgruppe for gutter. Nå skjer hovedsakelig deltakelse gjennom vedtak/tiltak fra barnevernet. 9. To nye stillinger innenfor Røykenhuset. En miljøarbeider stilling og en miljøterapeut stilling. 9.4.3 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Røykenhuset 0-23 Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter 22 671 45 113 49 544 X 66 178 Sum driftsinntekter -2 878-5 788-2 830 X -2 883 Netto driftsutgift 19 793 39 325 46 714 46 714 63 295 Side 74

Fordeling pr enhet Røykenhuset 0-23 Barnevernstjeneste Helsestasjon Tiltaksbasen Totalsum Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 11 152 22 043 23 409 23 409 42 038 6 792 10 616 12 672 12 672 13 032 1 849 6 666 10 633 10 633 8 225 19 793 39 325 46 714 46 714 63 295 Side 75

9.5 Røyken voksenopplæring Røyken voksenopplæring har hovedansvar for å oppfylle politisk vedtatt flyktningplan i samarbeid med andre tjenesteområder i kommunen og NAV. Tjenesten har også ansvar for saksbehandling opp mot innbyggere i voksen alder som har krav på opplæring i hht Opplæringsloven etter 4A-1. 9.5.1 Utviklingstrekk Røyken kommune har skapt samarbeidsklima og optimalisert saksgang mellom de ulike enheter og sektorer innen fagfeltet flyktning. Røyken kommune arbeider ut fra strategien at «folk er folk» - alle skal ha nytte av alle våre tjenester, også flyktningene og de som ikke behersker norsk språk Det vises ellers til beskrivelsene i politisk vedtatt flyktningplan. 9.5.2 Risikoområder Det er uforutsigbarhet hvordan antall flyktninger vil påvirkes av nasjonale politiske beslutninger. Det er avgjørende for bosetting av flyktninger at det er tilstrekkelig tilgang på boliger, private eller kommunalt eide. Det er stor uforutsigbarhet i antall familiegjenforeninger Det er avgjørende at Røyken voksenopplæring bemannes og utstyres slik at de er i stand til å ta imot og gi et forsvarlig og kvalitetsmessig godt tilbud til det antall flyktninger kommunestyret vedtar bosetning av. 9.5.3 Mål Røyken voksenopplæring vil samarbeide med andre etater og virksomheter om å lage opplegg for utdanning innen f eks helsefag og almenfag. Røyken kommune skal foreta vellykket bosetting og integrering av det antall flyktninger som politikerne har vedtatt, etter strategier i vedtatt flyktningeplan. Side 76

9.5.4 Målekort Indikator organisasjon 2015 Resultat 2016 Pr 31.08 2017 Mål Sykefravær 3,27 % 6,50 % 1 Prosentvis gjennomført medarbeidersamtale 100 % Score mestringsorientert ledelse 5,0 (Medarbeiderundersøkelsen, 5 er best) Score mestringstro (Medarbeiderundersøkelsen) 5,0 Indikator tjenestekvalitet 2015 Resultat 2016 Pr 31.08 2017 Mål Andel av deltakerne i introduksjonsprogrammet som er i lønnet arbeid eller videre utdanning etter endt program. Landssnitt i Norge er 44 % Antall flyktninger bosatt Ikke registrert Ikke registrert Ikke registrert 60% 20 60 Andel flyktninger i introduksjonsprogrammet som har språkpraksis en eller to dager i uka Ikke måltall Nytt skoleår nettopp startet 100% Røyken VO eksisterte ikke i 2015. Side 77

9.5.5 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2017 2018 2019 2020 0 Opprinnelig budsjett 2016 14 568 14 568 14 568 14 568 1 Pris- og lønnskompensasjon og flytting av stillinger, samt sosialhjelpsbudsjettet -2 595-895 -895-895 2 Mottar 60 flyktninger i 2017 13 213 10 980 4 408-4 272 3 Økte kostnader på flyktninger utover integreringstilskuddet 2 000 500 250 0 4 Økt capita tilskudd, Flyktninger -1 000 Forslag 26 186 25 153 18 331 9 400 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Pris- og lønnskompensasjon og flytting av stillinger, samt flytting av sosialhjelpsbudsjettet fra Voksenopplæringen til NAV. 2. Det er vedtatt at kommunen skal mottar 60 flyktninger i 2017. Rammen til Voksenopplæringen styrkes tilsvarende statstilskuddet som mottas for økte flyktninger. Videre i planperioden er det forutsatt mottak av 20 flyktninger. 3. Dette er økte kostnader utover integreringstilskuddet som enheten blir kompensert for. Den trappes ned hvis mottak av flyktninger reduseres. 4. Mottak av flere flyktninger bidrar til økt per capita tilskudd. 9.5.6 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Røyken voksenopplæring Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter 15 241 22 218 19 066 X 30 978 Sum driftsinntekter -3 905-4 464-4 700 X -4 793 Netto driftsutgift 11 336 17 754 14366 14 366 26 186 Side 78

9.6 Trygghet i lokalsamfunnet, kriminalitets-forebygging og kriminalitetsbekjempelse 9.6.1 Visjon Innbyggere i Røyken skal ha en høy opplevelse av trygghet, basert på god informasjon om reell trygghet i lokalsamfunnet. De folkevalgte i Røyken skal ha høy bevissthet om trygghetsskapende tiltak og kriminalitetsforebygging i arbeidet med kommuneplan, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner. Lokalt næringsliv, lokale medier og frivillig sektor skal delta som aktive parter i det trygghetsskapende arbeidet, i samarbeid med offentlige myndigheter. Røyken kommune skal sammen med politiet ha et system for å identifisere og følge opp barn og unge med risiko- og sårbarhet for kriminalitet. Gjennom tverrfaglig og systematisk innsats skal det jobbes for å forebygge utvikling av organisert kriminalitet og alvorlige hendelser. 9.6.2 Mål Forebygge og stoppe hasjmisbruk blant unge og tidlig voksne. Samarbeid mellom politi, SLT-koordinator, ruskonsulenter og skoler, frivillige organisasjoner og foreldre. Samarbeid også med elevrådene på ungdomsskoler og videregående skoler Sikre felles oppfatning av utviklingen av området «Trygghet i lokalsamfunnet» gjennom politiråd Hindre vekst av radikalisering og voldelig ekstremisme metodisk opplegg i videregående skole. 9.6.3 Verbalvedtak Frivillige bidrar til å skape trygghet, trivsel og tilhørighet i lokalsamfunnet. Natteravner er ivaretatt av skolens FAU, samt vedlikehold av MC-ravn tilbudet. Frist: Løpende Forebygge uheldige konsekvenser av russefeiringen, informasjonsmøte mellom russen, politi og helsestasjon i forkant av russefeiringen. Frist: Løpende. Nasjonal ung-data undersøkelse gjennomføres i ungdomsskolene og videregående skole. Målet er og få ned bruk av forbudte stoffer. Frist: Løpende. Gjennomføre opplegg med videregående skole angående ekstremisme og radikalisering. Frist: Løpende. Side 79

10 Helse, sosial og omsorg Området omfatter NAV - sosiale tjenester, helsetjenester, boliger, hjemmebaserte tjenester, dagtilbud og institusjonstjenester. Sektoren har en bestiller/ utførermodell med en tildelingsenhet for helse, omsorg og bolig med innsatsstyrt finansiering på deler av tjenesten. 10.1 Visjon Livskvalitet i alle livets faser 10.2 Nav Sosialtjenester Programområdet omfatter den kommunale delen av NAV som forvalter økonomisk sosialhjelp og har ansvar for oppfølging av rusmisbrukere. 10.2.1 Utviklingstrekk Folkehelsebarometeret gir kommunen god score på mange sosiale variabler. Vi ligger blant annet langt lavere enn landsgjennomsnittet når det gjelder antall mottakere av langtids sosialhjelp. Røyken kommune har hatt en styrking av ressurser på rusområdet i 2016, og følger i dag opp mellom 60 og 70 rusmisbrukere til enhver tid mot behandling og mestring av rusrelaterte problemer 10.2.2 Risikoområder Kommunen har hatt en liten reduksjon i antall klienter og utbetalinger pr klient i 2016 og har fortsatt utgifter som ligger svært lavt sammenlignet med mange andre kommuner. En økning i sosialhjelpsutgiftene er det største risikoområdet innenfor programområdet. En negativ utvikling på sosialhjelpsbudsjettet vil kunne påvirke handlingsrommet innenfor andre tjenesteområder i kommunen. En rask befolkningsvekst kan gi økte sosiale problemer. I 2016 ses en tendens til økt arbeidsledighet, men det kan se ut til at vi har sett en topp nå i forhold til antall ledige. Røyken kommune kan bli sterkere berørt enn andre fordi mange i kommunen har høy kompetanse og jobber innenfor bransjer som nå nedbemanner, deriblant innenfor olje- og gassrelaterte yrker. Økt ledighet kan på sikt utløse sosiale problemer, og derav en økning i utbetalinger av sosialhjelp. Røyken kommune har ikke hatt store utfordringer med rusmisbrukere sammenlignet med nabokommuner, men det er økende, spesielt for ungdomstrinnet. 10.2.3 Mål NAV Røyken benytter aktivitetsplikten knyttet til sosialhjelp, for å få brukerne raskere i aktivitet og arbeid. NAV Røyken forebygger behov for sosialhjelp gjennom samarbeid om praksisplasser med kommunen og private bedrifter. Side 80

NAV jobber forebyggende mot både ungdomsskolene i kommunen, og Røyken videregående for å hindre rekruttering og tidlig debut med rus. 10.2.1 Målekort Indikator organisasjon 2015 Resultat 2016 Pr 31.08 2017 Mål Sykefravær 4,26 % 1,88 % 7,82 % Prosentvis gjennomført medarbeidersamtale Ikke registrert Ikke registrert 100 % Indikator tjenestekvalitet 2015 Resultat 2016 Pr 31.08 2017 Mål NAV har ingen langtidsmottagere av økonomisk sosialhjelp under 25 år NAV Røyken har etablert en egen base som tilbyr daglig aktivitet til minimum 30 mottagere av sosialhjelp. Gjennomføre en Brukerplan undersøkelse, samt brukerundersøkelse innenfor rus. Andel av befolkningen som mottar økonomisk sosialhjelp Andel av befolkningen som er langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp som viktigste inntektskilde Andel sosialhjelpsmottakere med forsørgeransvar for barn under 18 år Antall brukere som er i arbeidstrening i Røyken kommune jmf.avtale. Ikke registrert 20 0 0 0 25 0 1 2 Ikke registrert O,5 % 1 % Ikke registrert 0,1 % 0,3 % Ikke registrert 33 % 30 % Ikke registrert 10 10 Side 81

10.2.2 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2017 2018 2019 2020 0 Opprinnelig budsjett 2016 19 374 19 374 19 374 19 374 1 Priskompensasjon og flytting av sosialhjelpsbudsjettet (flyktning) til NAV 5 784 4 084 4 084 4 084 2 100 % årsverk, videreføring av KLARprosjektet 650 650 650 650 3 Videreføring av KLAR-prosjektet, red.sosialhjelp -250-300 -450-550 4 50 % årsverk Flyktningkoordinator NAV 375 0 0 0 5 Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmotakere - Statsbudsj 240 240 240 240 Forslag 26 172 24 047 23 897 23 797 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Pris- og lønnskompensasjon, samt at sosialhjelpsbudsjettet flyttes fra voksenopplæringen til NAV, ref kommunestyresak 16/1856. 2. Røyken kommune v/nav har mottatt tilskudd fra Arbeids- og velferdsdirektoratet på 1,1 million i 4 år for å drive metodisk oppfølging av «vanskeligstilte» brukere etter metoden Supported Employment. Prosjektet har vært gjenstand for forskning gjennom hele perioden, og resultater hittil viser at en stor andel av brukerne har kommet i inntektsgivende arbeid. Prosjektet foreslås videreført med kommunale midler. 3. Med tiltak nr 2 i ordinær drift vil man kunne styrke KLAR- satsingen ytterligere, og få flere brukere bort fra sosialhjelp og over i ordinært arbeid. Målet må være at stillingen vil finansiere seg selv på sikt, ved en reduksjon i sosialhjelpsutbetalingene. 4. I forbindelse med kommunestyrevedtak om økt bosetting av flyktninger fra 20 til 60 har NAV behov for økning i bemanning med 0,5 årsverk som skal benyttes til saksbehandling av sosialhjelp for flyktninger iden perioden som det mottas flest. 5. Stortinget har vedtatt å innføre plikt for kommunene å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomiske stønad etter sosialhjelpstjenesteloven. Aktivitetspliket skal styrke den enkeltes mulighet for å komme i arbeid og bli selvforsørget. 10.2.3 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Sosialtjenester Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter 20 801 22 437 27 772 X 28 932 Sum driftsinntekter -5 516-4 504-3 161 X -2 760 Netto driftsutgift 15 285 17 933 24 610 24 610 26 172 Side 82

10.3 Helsetjenester Programområdet omfatter helse og miljø (kommuneoverlege), legetjenester, samt legevakt og kommunale døgnakuttplasser (KAD). Disse tjenestene er organisert i egen enhet. Fra 2017 omfatter programområdet også avdelingen Aktivitet, helse og mestring som består av frisklivssentral, ergoterapi - og fysioterapitjenesten, forebyggende team for eldre, hverdagsrehabiliteringsteam og kreftkoordinator. Avdelingen er organisert som en del av enhet for hjemmetjenester. Etableringen av Røykenbadet KF og helsehuset er en viktig satsning for å bedre folkehelsen generelt og spesielt med innsats overfor risikogrupper. Frisklivsentralen (samarbeid med Hurum kommune), ergoterapitjenesten, fysioterapitjenesten, kreftkoordinator, demenskoordinator og Røyken kommunale legesenter vil være stasjonert i helsehuset, og det vil gi ett godt grunnlag for tverrfaglig samarbeid. 10.3.1 Utviklingstrekk I tråd med samhandlingsreformen må det legges større vekt på folkehelsearbeid og satses på forebyggende tiltak for kommunens innbyggere. Kommunen må ha fokus på komme tidligere i kontakt med potensielle brukere av tjenester for å forebygge og utsette vedtaksbaserte tjenester. Nasjonale krav til rett bemanning og rett kompetanse foreligger. Det er forskriftsfestet svartid på telefon både for legevaktssentral og for fastlegekontor. Befolkningsveksten og turisme/økt bruk av fritidsboliger stiller økte krav til å ha nok ressurser tilgjengelig. Samhandlingsreformen resulterer i at større andel av diagnostikk, behandling (og etterbehandling) nå skal utføres i kommunene. Røyken kommune merker endret praksis hos Vestre Viken HF, hvor det tydelig forventes mer av de kommunale helsetjenestene både før og etter sykehusbehandling. Utviklingen fører til økt press på tjenestene. Kommunen får fra 2017 også en plikt til å opprette kommunale akutte døgnplasser (KAD) knyttet til psykisk helse. 10.3.2 Risikoområder Legevakten er lavt bemannet sammenlignet med mange andre kommuner. Det er vanskelig å innfri kravet til responstid som er vedtatt i ny forskrift uten at bemanningen styrkes. Det er også økte forskriftskrav til kompetanse hos personell som betjener legevaktsentral og arbeider på legevakt Det er variabel kompetanse hos legene som deltar i legevakten. Legevaktsmedisin utvikler seg mot mer spesialisering i diagnostikk og behandling, og det er derfor viktig at legevaktslegene får oppdatert kunnskap. Belegget på kommunale døgnakuttplasser er for lavt. Noe av dette skyldes den totale bemanningssituasjon på legevakt og KAD. I tillegg er det noe manglende kunnskap om tilbudet hos samarbeidspartnere. Røyken kommune vil ikke ha behov for å etablere KAD plasser innen psykisk helse for seg selv. Registrering ved legevakten de sist månedene bekrefter dette. Det er ikke mulig å samlokalisere tilbudet med dagens somatiske KAD plasser ved legevakten. Det skyldes i hovedsak plassmangel ved legevakten, men også at det vil kreve en annen kompetanse enn Side 83

legevakten innehar. Det er naturlig å opprette tilbud i samarbeid med Asker og Hurum kommune. 10.3.3 Mål Alle innbyggere tar ansvar for egen helse, mestrer sykdom og eget liv. Kommunen har et variert tilbud og tverrfaglig arbeid som fremmer helse, aktivitet og mestring. Røyken kommune leverer forsvarlige og koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus 10.3.4 Målekort Indikator organisasjon 2015 Resultat 2016 Pr 31.08 2017 Mål Sykefravær 6,70 % 7,87 % 7,82 % Prosentvis gjennomført medarbeidersamtale 81,8 % Ikke registrert 100 % Score mestringsorientert ledelse (Medarbeiderundersøkelsen, 5 er best) Score mestringstro (Medarbeiderundersøkelsen) Annen undersøkelse i 2015 Annen undersøkelse i 2015 3,7 5,0 4,4 5,0 Indikator tjenestekvalitet 2015 Resultat 2016 Pr 31.08 2017 Mål Beleggsprosent på akuttplasser 30 % Gjennomførte brukerundersøkelse hos private fysioterapeuter. Alle innbyggere over 78 år har fått tilbud om kartleggingsbesøk fra Forebyggende team 4 100 % Frisklivssentralen øker sine tilbud, 30 % Gjennomførte hverdagsrehabiliteringsløp 30 Gjennomførte fire «Lyst på livet» kurs. 4 Fra folkehelsebarometeret en gang i året: Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten 285 262 pr 1000 Side 84

Indikator tjenestekvalitet 2015 Resultat 2016 Pr 31.08 2017 Mål Psykiske symptomer lidelser primærhelsetjenesten, 15-29 år 164 142 pr 1000 (som landsgjennomsnitt) I henhold til budsjettvedtak Forslag: Antall hverdagsrehabiliteringsløp økes fra 30 til 45. Begrunnelse: Dette er et satsningsområde. 10.3.5 Verbalvedtak Det utarbeides en plan for utvikling av legetjeneste og samfunnsmedisin. Plan og opptrappingsplan utarbeides innen 2017. I henhold til budsjettvedtak Forslag: Det gjennomføres brukerundersøkelse hos kommunale og private fastleger i 2017. Begrunnelse: Fastlegetjenesten er en viktig helsetjeneste i kommunen, som det er viktig å holde tilsyn med. Side 85

10.3.6 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2017 2018 2019 2020 0 Opprinnelig budsjett 2016 19 014 19 014 19 014 19 014 1 Omorganisering av ansvar Helse, aktivitet 13 159 13 159 13 159 13 159 og mestring fra PLO til Helse 2 Priskompensasjon og flytting av 1 408 1 408 1 408 1 408 lønnsmidler til Helse 3 Fastlege ved kommunalt legekontor 690 690 690 690 4 Inntekter fra kommunalt legekontor -189-189 -189-189 5 4,7 årsverk Sykepleiere til legevakten 1 565 3 130 3 130 3 130 6 Økte inntekter på legevakta (Hurums -534-1 043-1 043-1 043 andel) 7 Økte utgifter til basistilskudd i 867 1 090 1 310 1 519 fastlegeordningen 8 Egenfinasiering av kreftkoordinator 63 170 276 276 9 Hverdagsrehabilitering, prosjektmidler -200-1 305-1 305-1 305 justeres ned 10 Hverdagsrehabilitering, 3 hele stillinger. 0 1 105 1 105 1 105 Perioden utvides 11 Driftstilskudd private fysioterapeuter 0 1 365 2 730 2 730 12 100 % årsverk Friskliv/læring og 325 650 650 650 mestingssenter 13 Opptrappingsplan for habilitering og 400 400 400 400 rehabilitering Statsbudsj Forslag 36 567 39 643 41 334 41 543 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Det er bestemt at ansvaret Helse, aktivitet og mestring skal omorganiseres fra Pleie og omsorg til Helse fra 1/1-2017. 2. Pris- og lønnskompensasjon, samt kompensasjon for merutgifter for leger i 2016. 3. Ny kommunal legestilling ble opprettet i 2016. Økningen i 2017 representerer helårsvirkningen. Lege stillingen vil ikke fullfinansieres av inntekter da den også skal brukes til kommunale oppgaver på Helsestasjonen. 4. Inntekter vedrørende kommunal lege. 5. Ny akuttmedisinforskrift gir økte krav til responstid og kompetanse i legevakten. I tråd med vedtaket i fjorårets budsjettbehandling, legges det inn en styrking av bemanningen med 4,7 årsverk til legevakten. Dette vil sikre døgnbemannet legevakt. 6. Hurums andel av økte kostnader på legevakta. 7. Kommunen utbetaler basistilskudd til fastlegeordningen. Grunnlag for dette tilskuddet har direkte sammenheng med innbyggertallet. De siste årenes befolkningsvekst er ikke kompensert i budsjettrammen. 8. Kreftkoordinator er en prosjektstilling som delfinansieres av kreftforeningen og Hurum kommune. Kommunenes egenfinansiering trappes opp utover i prosjektperioden. 9. Prosjektmidler til 3,0 stillinger innen hverdagsrehabilitering, tas bort, jfr vedtatt økonomiplan. Side 86

10. Rådmannen foreslår å opprettholde disse tre stillingene til hverdagsrehabilitering i hele planperioden. 11. Det foreslås å øke med 7 fulle tilskudd fra 2018 med halvårseffekt dette året. Dette er for å få alle private fysioterapeuter opp til 100 % driftstilskudd. Kommunen vil få 18 fulle hjemler gjennom denne økningen. 12. Årsverket vil bli tilknyttet Helsehuset på Røykenbadet. Dette vil bidra til styrkning av det forebyggende arbeidet gjennom Frisklivssentralen. 13. Midlene mottas gjennom rammetilskuddet i statsbudsjettet for 2017. Regjeringen vil styrke innsatsen på habiliterings- og rehabiliteringsområdet gjennom en opptrappingsplan. Planen skal sette kommunene i stand til å gi et godt og tilrettelagt rehabiliteringstilbud til sine innbyggere, og over tid overta flere rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten. 10.3.7 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Helsetjenester Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter 31 690 33 488 30 884 X 49 449 Sum driftsinntekter -15 502-17 844-10 590 X -12 881 Netto driftsutgift 16 188 15 644 20 294 21 994 36 567* * Fra 2017 omfatter programområdet også avdelingen Aktivitet, helse og mestring som består av frisklivssentral, ergoterapi - og fysioterapitjenesten, forebyggende team for eldre, hverdagsrehabiliteringsteam og kreftkoordinator. Avdelingen er organisert som en del av enhet for hjemmetjenester. Side 87

10.4 Pleie og omsorg Programområdet består av ulike tjenester fordelt på fem virksomheter. Dette er: Enhet for hjemmetjenester med hjemmesykepleie, hjemmehjelp, omsorgsbolig med heldøgnsomsorg enkelte helsetjenester som er beskrevet under programområdet helse. Enhet for funksjonshemmede med flere bofellesskap, miljøbaserte tjenester og støttekontakt. Enhet for psykisk helse og demens med tjenester til personer med psykiske helse plager i form av støttesamtaler, bofellesskap og dagsenter. Bofellesskap for personer med demens, demenskoordinator og dagsenter. Bråset bo og omsorgssenter (BBO) med 195 sykehjemsplasser fordelt på ulike type avdelinger og hvor vi drifter 100 av plassene for Asker kommune i en vertskommune avtale. Det planlegges å samle ressurser til et ferdighetssenter ved BBO som et sentralt sete for kompetanseutvikling i sektoren. 10.4.1 Utviklingstrekk Antall eldre er sterkt økende. I løpet av de neste 10 årene vil antall eldre over 80 år være fordoblet. Dette medfører et stadig større behov for pleie og omsorgstjenester. Kommunen må på bakgrunn av føringer i St.meld 47 - Rett behandling til rett tid på rett sted Samhandlingsreformen og Meld. St. 29 Morgendagens omsorg og Meld St 26, Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet, endre måten å jobbe på og etablere nye tiltak. Samhandlingsreformen fører til at utskrivningsklare pasienter med omfattende behov blir overført til kommunen på et tidligere tidspunkt enn før. Det medfører mer komplekse kommunale tjenester. Som følge av dette stilles det økte krav til fagkompetanse. Morgendagens omsorg tydeliggjør hvordan kommunen må møte befolkningsveksten med nye metoder og arbeidsformer. Kommunen er avhengig av effekt av forebyggende tiltak som: o o o o o Forebyggende team Hverdagsrehabilitering Velferdsteknologi Samarbeid med frivillige Demenskoordinator Fremtidens primærhelsetjeneste presiserer at kommunen må tenke nytt for å bedre flyten i tjenestene, samt sikre samhandling mellom ulike tjenesteutøvere. Dette gjelder særlig for brukere med sammensatte tjenester, psykisk helse og rus. Ledelseskompetanse nevnes også spesielt i denne meldingen. Satsning på kompetanseutvikling, vedlikehold av kompetanse og tverrfaglig arbeid er avgjørende får og kunne levere gode og helhetlige tjenester. Side 88

10.4.2 Risikoområder Antall eldre over 80 år vil øke i årene fremover. Sykdomsbildet endres og blir mer komplekst. Økt levealder på brukergruppe med utviklingshemming medfører flere tilleggssykdommer. Det er nødvendig å etablere nok tiltak for å unngå unødige sykehusinnleggelser, samt å kunne ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehus og unngå overliggerdøgn. Det oppleves at spesialisthelsetjenesten har trappet ned tilbud raskere enn kommunen har klart å bygge opp. Dialog med spesialisthelsetjeneste og samhandling mellom enheter og sektorer er et viktig område for å sikre rett kompetanse til rett tid. Strategisk kompetanseplan, vedtatt i 2015, viser for lav prosentdel av fagarbeidere og høgskoleutdannede. Dersom organisasjoner skal lykkes i fremtiden, må vi være bevisste på å utnytte potensialet som ligger i å mobilisere hele personalet i en virksomhet. (Senge, 1990). Konsekvensen av for lav fagdekning i sektoren kan bli at det ikke er noe potensialet å mobilisere. Dette er et stort risikoområde. Tilstrekkelig fagdekning er derfor avgjørende for å innfri gjeldende lovverk, samt opprettholde kvalitet og stabilitet i tjenesteutøvelsen. Det er lagt inn et realistisk effektiviseringskrav i økonomi- og handlingsplan 2017 2020. Det er risiko for at det kan være vanskelig å realisere i perioden. 10.4.3 Bestiller utfører modellen Røyken kommune har en bestiller - utfører modell med innsatsstyrt finansiering. Dette innebærer at penger følger vedtak. Alle tjenester budsjetteres på grunnlag av pris og volum. Modellen skal sikre at bestillerenheten forholder seg til budsjettrammer når det fattes vedtak om tjenester, og at utførerleddet tilpasser kostnadsnivået til det gjeldende volumet som skal produseres. Budsjettet for pleie og omsorg ligger derfor i hovedsak hos Tildelingsenheten. Utfører gir tjenester i henhold til vedtak etter en prisliste. Det er månedlig økonomisk oppgjør mellom Bestiller og Utfører. 10.4.4 Mål Innbyggerne mottar en forutsigbar og helhetlig tjeneste med god kvalitet. Tjenestemottagere i sykehjem og bolig med heldøgnsomsorg har tilbud om sosiale og kulturelle aktiviteter. Tjenestemottaker medvirker i utformingen av tjenestetilbudet. Frivillig arbeid benyttes som supplement til tjenestene. Ansatte har god og tilstrekkelig kompetanse. Velferdsteknologiske løsninger er et integrert virkemiddel i tjenesten. Dekningsgrad for heldøgnsomsorg holdes på 20 % av antall innbyggere over 80 år. Side 89

10.4.5 Målekort Indikator organisasjon 2015 Resultat 2016 Pr 31.08 2017 Mål Sykefravær 7,83 % 10,03 % 7,51 % Prosentvis gjennomført medarbeidersamtale 86,9 % Ikke registrert 100 % Score mestringsorientert ledelse (Medarbeiderundersøkelsen, 5 er best) Score mestringstro (Medarbeiderundersøkelsen) Annen undersøkelse i 2015 Annen undersøkelse i 2015 3,8 5,0 4,3 5,0 Indikator tjenestekvalitet 2015 Resultat 2016 Pr 31.08 2017 Mål Psykisk helse egen brukerundersøkelse er utarbeidet og gjennomført 0 0 1 Brukerundersøkelse hjemmetjenester (skala 1-6): Medvirker i utforming av tjenestetilbud 4,1 3,8 Ikke gjennomført 4,7 6 Bruk av ID kort 4,9 5,5 Gjennomsnittstilfredshet (bedre kommune.no) Totalt Brukerundersøkelse Bråset: Tilfredshet med kultur og aktivitetstilbud Medvirker i utformingen av tjenestetilbudet 3,8 5,3 Ikke gjennomført 4,5 5,5 Brukerundersøkelse Personer med utviklingshemning (skala 1-2): Selvbestemmelse Brukermedvirkning Ikke gjennomført Ikke gjennomført 1,2 1,4 Gjennomførte møter i brukerråd i alle enheter Ikke registrert Ikke registrert 4 Antall multidosedispensere i drift 0 0 20 Antall dørsensorer i drift 0 0 10 Det er utarbeidet årlig brukerplan for psykisk helse 0 0 1 Pårørendeskole for personer med demens sykdom etablert i egen regi antall deltagere i året. Lavterskeltilbud for brukere med beg. kognitiv svikt er etablert antall plasser 0 0 25 0 0 24 Side 90

10.4.6 Verbalvedtak Andelen fagarbeidere og høyskoleutdannede skal økes i tråd med strategisk kompetanseplan. Minst 85 % fagdekning innen 2018. 40 % fagdekning med høyskoleutdannede på hverdager og 25 % fagdekning med høyskoleudannelse på helg. Side 91

10.4.7 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2017 2018 2019 2020 0 Opprinnelig budsjett 2016 236 742 236 742 236 742 236 742 1 Omorganisering av ansvar Helse, aktivitet og mestring fra PLO til Helse -13 159-13 159-13 159-13 159 2 Pris- og lønnskompensasjon og flytting av stillinger og lønnsmidler 1 183 1 183 1 183 1 183 3 Økt volum pga økt befolkning 2 422 10 097 19 148 30 991 4 Effektivisere deler av volumveksten -2 421-6 270-9 386-13 496 5 Avd.leder i turnus (Fuh) 350 350 350 350 6 5 Nye plasser BBO utsettes 0 0 4 010 4 010 7 5 Nye plasser BBO (inntekter) 0 0-720 -720 8 Husleie Tomleie omsorgsboliger reduseres -500-500 -500-500 9 Subsidiering av husleie til omsorgsboliger 1 750 1 750 1 750 1 750 10 Faglig oppfølging av makt og tvang (Fuh) 350 350 350 350 11 100 % Årsverk til psykososialt team voksne 300 620 620 620 12 Nye behov ressurskrevende bruker (Kostnader) 5 600 5 600 5 600 2 200 13 Ressurskrevende brukere (inntekter) -4 400-4 400-4 400-1 100 14 Bemanning omsorgsboliger 1 816 1 816 1 816 1 816 15 100 % Fagkoordinator på Røyken BOAS (Fuh) helårseffekt 335 335 335 335 16 Leasing av 25 stk Evondos multidispensere (kostnader) 435 435 435 435 17 Leasing av 25 stk Evondos multidispensere (inntekter) -435-435 -435-435 18 Boligsosiale kompetansetilskudd Statsbudsj. 63 63 63 63 19 Ressurskrevende brukere, 50.000 kr utover prisjustering (statsbudsjettet) 200 200 200 200 20 100 % årsverk Fagsykepleier BBO 800 800 800 800 21 100 % årsverk Psykisk helse K-styre 0119/16 700 700 700 700 Forslag 232 132 236 278 245 503 253 136 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Det er bestemt av ansvaret Helse, aktivitet og mestring omorganiseres fra 1/1-2017 fra Pleie og omsorg til Helse 2. Pris- og lønnskompensasjon, samt flytting av administrative stillinger fra BBO til administrasjonen. Avsetningen til lønnsoppgjør i BBO er flyttet til Finansområdet.. 3. Det er budsjettert med økte behov i tjenestene i takt med befolkningsprognosen som ligger til grunn for skatt og rammetilskudd. 4. Deler av den forventede volumveksten må effektiviseres. Dette skal oppnås gjennom utvikling av nye tilbud, utnyttelse av velferdsteknologi og forebygging / hverdagsrehabilitering. 5. Dette er helårseffekten av 1,0 stilling som ble opprettet i 2016. 6. Det er vedtatt å opprette 10 nye plasser på BBO. 5 plasser ble etablert i 2015. De 5 sist plassene foreslås utsatt til 2019 pga mindre behov for sykehjemsplasser etter at Side 92

omsorgsboligene er etablert. Plassene vil imidlertid bli innredet og klargjort til behovet melder seg. 7. Inntekter fra egenbetaling på nye plasser på BBO utsettes til 2019. 8. Det er viktig at riktig målgruppe flytter inn i omsorgsboligene. Det vil derfor kunne oppstå ledighet i perioder hvor kommunen vil måtte dekke leien. Det ble lagt inn 0,7 mill til dette formålet i budsjett 2016. Posten foreslås nedjustert til 0,2 mill fra 2017. 9. Kommunen vil motta 34 mill i støtte fra husbanken som skal gå til redusert leie for beboerne i leilighetene. Differensen mellom leie til REAS og leie fra beboerne må legges inn i budsjettet fra 2017. 10. Denne styrkingen vil muliggjøre et mer systematisk arbeid med makt og tvang, samt veiledning til tjenestene. 11. Det foreslås å øke med 1 årsverk i psykososialt team for voksne. Det er i perioder venteliste på tjenesten. Stillingen skal også benyttes til lavterskeltilbud og forebyggende tiltak blant flyktninger. 12. Økte behov til ressurskrevende brukere med helt spesielle behov i planperioden. I 2020 faller 1 ressurskrevende bruker ut av ordningen pga alder. Økningen finansieres delvis av statlige tilskudd. Se tiltak 12. 13. Statlig tilskudd til ressurskrevende brukere økes fordi antallet brukere er økende. 14. Døgnkontinuerlig tilstedeværende bemanning er en forutsetning for at dette nye tilbudet skal fylle et nytt nivå i omsorgstilbudet som blir et alternativ til sykehjem. Det ble bevilget 2,199 mill i 2016. helårsvirkningen av tiltaket legges inn i budsjettet for 2017 med ytterligere 1,816 mill. 15. Dette er helårseffekten av en stilling som ble opprettet i enhet for funksjonshemmede i 2016. 16. Leasing av multidosedispensere skal redusere behovet for oppdrag i hjemmetjenesten som fører til økt kvalitet på tjenesten og større grad av mestring og frihet for brukeren. 17. Se punkt 16. Tiltaket skal finansieres gjennom effektivisering av driften. 18. Regjeringen foreslår å innlemme tilskudd knyttet til boligsosialt arbeid i rammetilskuddet til kommunene. 19. Statstilskuddet til finansiering av tilbud til særskilt kostnadskrevende brukere reduseres med ca 0,2 mill. pr år fordi innslagspunktet for ordningen økes med 50.000 kr i statsbudsjettet. 20. BBO mottar etter samhandlingsreformen pasienter som krever mer faglig oppfølging og kompetanse enn tidligere. Det er behov for å øke fagkompetansen i en del av avdelingene på BBO. Stillingen vil bli sett i sammenheng med en organisasjons gjennomgang av BBO. 21. I henhold til budsjettvedtak bevilges et 100% årsverk til Psykisk helse. Side 93

10.4.8 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Pleie og omsorg Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter 422 057 417 907 512 272 X 515 267 Sum driftsinntekter -195 092-203 840-277 830 X -283 136 Netto driftsutgift 226 965 214 067 234 441 234 576 232 132 Fordeling pr enhet Pleie og omsorg Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Demens og Psykisk helse 1 364 478 1 156 906 1 881 Hjemmebaserte tjenester 14 799 13 578 18 952 19 952 7 681* Tildelingsenhet for helse, omsorg og bolig 206 222 198 286 133 232 131 932 140 610 Tjeneste for funksjonshemmede 4 580 1 725 2 714 2 714 3 080 BBO *) *) 78 387 79 072 78 879 Totalsum 226 965 214 067 234 441 234 576 232 132 *Fra 2017 er avdelingen Aktivitet, helse og mestring flyttet til programområdet helse. Avdelingen er organisert som en del av enhet for hjemmetjenester. *) BBO var et IKS t.o.m. 31.12.2015 og ble en del av Røyken kommune fra 2016. 10.4.9 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2016 Bud -16 inkl overførte midler Prognose 2016 2017 2018 2019 2020 1 Helsenett samhandlingsreformen 529 529 2 Innkjøp av trygghetsalarmer (ny versjon) 100 257 186 100 3 Carport til hjemmebaserte tjenester 300 0 4 Ombygging av rom Bråset 0 0 0 500 5 Opprustning av dagsenteret for funksjonshemmede 140 140 140 6 Sosial møteplass for eldre, cafe i ny bemannet omsorgsbolig på Spikkestad 1 700 1 700 2 101 7 Helsehuset inventar til 15 kontorer 750 750 750 8 Etablering av komm. legekontor på helsehuset 750 9 Ventilasjon på legevakten 200 Sum 2 690 3 676 5 464 1 250 300 Side 94

Kommentarer til enkeltprosjektene 1. Dette prosjektet avsluttes i 2016 og videreføres gjennom prosjektet velferdsteknologi som ligger under kapitlet administrasjon. 2. Beløpene gjelder løpende utskifting til ny versjon av trygghetsalarmer. 3. Grunnlaget for investeringen er falt bort og midlene foreslås inndratt ved årets slutt. 4. Det foreslås satt av midler til ombygging av de siste 5 rommene på BBO, slik at disse kan tas i bruk som sykehjemsplasser. 5. Dette er midler til utskifting av gammelt utstyr på dagsenteret, eksempelvis møbler og hjelpemidler til bruk for dagsenterbrukere. Prosjektet avsluttes i 2016. 6. Opprettelse av møteplass for eldre i ny bemannet omsorgsbolig på Spikkestad. Prosjektet er avsluttet i 2016. 7. Innredning av helsehusdelen av ny svømmehall på Bråset. Prosjektet avsluttes i 2016. 8. Flyttekostnader og inventar til kommunalt legekontor på helsehuset i Røykenbadet. 9. Utgifter til utbedring av ventilasjonsanlegg på legevakten. Side 95

11 Plan og tekniske tjeneste Området omfatter brann- og redningstjeneste samt plan, bygg og oppmåling. Vann, avløp og veiområdet ble overført til Viva IKS fra 01.07.2014. Viva IKS leverer eget budsjett som følger som vedlegg. 11.1 Visjon Vår visjon er Hjelpsom og forutsigbar. 11.2 Kommunale veier, vann og avløp (Viva IKS) 11.2.1 Utviklingstrekk Det kommunale veinettet er fortsatt flere steder i dårlig stand. Større områder preges av et etterslep når det gjelder vedlikehold og investeringer. Både veidekket og grunnforholdene vil i årene som kommer bli utsatt for ytterligere belastning blant som følge av endringer i klima og værforhold. Flommen i september 2015 er et eksempel på dette. De siste årene er det prioritert betydelige midler til asfaltering, rehabilitering av vei, samt gang- og sykkelveier. Områdeplanen i Slemmestad vil kreve betydelige investeringer dersom den skal realiseres. Dette må finansieres i samarbeid med utbyggerne, fylket og andre eksterne instanser. Investeringene vil kreve at Viva øker sin gjennomføringskapasitet. Kommunens eget bidrag til infrastrukturinvesteringene er usikre anslag, men det er avsatt totalt 157 mill i investeringsmidler til realisering av planen. Av dette utgjør 71 mill vann og avløpsinvesteringer, 61 mill gjelder annen infrastruktur, mens 25 mill gjelder eiendomserverv. Foreløpige anslag viser at totale infrastruktur- investeringer innenfor planområdet kan beløpe seg til ca 400 mill, men dette er et usikkert anslag. Vannforsyningen i kommunen er i landsmålestokk over gjennomsnittet, både når det gjelder kvalitet og kapasitet. Kommunen har et mål om befolkningsvekst. Dette gjør at kapasiteten på sikt må økes for å forebygge vannmangel. Avløpsnettet har også behov for utbedringer i årene som kommer. 11.2.2 Risikoområder Kommunen har et stort behov for gjennomføring av investeringer innen infrastruktur de neste årene. VIVA har fortsatt et etterslep i gjennomføringen av allerede vedtatte investeringer. Flom, utglidning og ras. Veistandarden vil bli lavere med lavt vedlikehold og vil etter hvert trenge omfattende utbedringer/tungt vedlikehold. Veilysnettet er noen steder gammelt og trenger utskiftning. Side 96

11.2.3 Mål Kommunen vil i sin bestillerfunksjon jobbe tett mot viva for å sikre at vedtatte hovedplaner følges opp gjennom konkrete bestillinger og gjennomføring av investeringsprosjekter. 11.2.4 Økonomiske rammer driftsbudsjett Midlene overføres til Viva i form av driftstilskudd. Det gjøres oppmerksom på at Viva i sitt budsjettforslag har fremmet enkelte ønsker som rådmannen ikke har funnet rom for. Se eget vedlegg fra Viva. Driftstilskuddet til Viva inneholder utelukkende vei-utgifter. Vann og avløpsgebyrene som Viva innkrever skal dekke VA-utgiftene. Nr Tiltak 2017 2018 2019 2020 0 Opprinnelig budsjett 2016 17 488 17 488 17 488 17488 1 Priskompensasjon 437 437 437 437 2 Økte kostnader til brøytekontrakter 1 000 1 000 0 0 3 Opprettholde anbefalt drift- og vedlikeholdsstandard på kommunale veier 4 Drift av nedlagte isdammer som eies av Røyken kommune 800 800 800 800 100 100 100 100 Forslag 19 825 19 825 18 825 18 825 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon. 2. For nærmere omtale og forklaringer og konsekvensvurderinger av driftstiltak vises det til eget budsjettforslaget fra Viva. 11.2.5 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet, vei Programområde Kommunale veier og trafikksikkerhet Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter 17 161 18 090 20 957 X 19 825 Sum driftsinntekter -5 435-239 X X Netto driftsutgift 11 726 17 851 20 957 20 957 19 825 11.2.6 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet, vann og avløp Programområde Vann og avløp Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter 56 536 14 632 14 122 X 0 Sum driftsinntekter -72 240-14 672-14 122 X 0 Netto driftsutgift -15 704-40 0 0 0 Side 97

De positive regnskapstallene fra 2014 og 2015 skyldes at det var overskudd på selvkostområdene for vann og avløp, og at kostnader til fellestjenester for selvkostområdene ble belastet andre steder. 11.2.7 Økonomiske rammer investeringsbudsjett, vei Rådmannen har innarbeidet alle forslag til investeringer som foreslås i Viva sitt budsjettforslag. Nr Tiltak Budsjett 2016 Budsjett 2016 inkl ovf. Midler Prog. 2016 2017 2018 2019 2020 1 Egenandeler til utvikling av tog, gang og sykkelveier i Spikkestad. Prosjekt i regi av kommunen 15 000 21 793 25 243 3 000 2 Investeringstilskudd vei, til Viva IKS. 39 200 79 119 37 250 36 500 24 500 38 250 3 Økt ramme samferdsel til trafikksikkerthetstiltak, K-styre 0119/16 2 000 4 Sikkerhetsvei Kleiver Hallenskog, K-styre 0119/16-2 000 5 Isdammene Høvikvollen, prosjektering gang/sykkelsti, K-styr 0119/16 100 6 Isdammene Høvikvollen, utførsel gang/sykkelsti, K-styre 0119/16 300 300 7 Veiløsning Torvbråten skole 11 200 Sum 54 200 100 912 40 350 36 800 24 800 49 450 Kommentarer til punktene 1. Beløpene gjelder prosjektering og bygging av uteområdet på Spikkestad torg. Prosjektet fordeler seg med 50 % på vei, 16 % på vann og 34 % på avløp. 2. For nærmere omtale av enkeltprosjektene vises det til budsjettforslaget fra Viva. 3. I henhold til budsjettvedtak omdisponeres midler fra Sikkerhetsvei Kleiver Hallenskog til økt satsing på sikkerhetstiltak. Forslag: Sikkerhetsvei Kleiver Hallenskog gjennomføres med oppstart i 2017, og ferdigstillelse i 2018. (Veibredde 4 meter inkludert veilys og terreng arrondert for skiløype ved siden av veien). Fremføring av vann fra Kleiver tas ut, men det kan fremføres vann fra Hallenskog til grense LNF 4. Se punkt 3. 5. I henhold til budsjettvedtak tilføres midler til prosjektering gang/sykkelsti, Isdammene Høvikvollen 6. I henhold til budsjettvedtak tilføres midler til utførsel gang/sykkelsti, Isdammene Høvikvollen. 7. I henhold til budsjettvedtak tilføres midler til veiløsning Torvbråten skole. Side 98

11.2.8 Økonomiske rammer investeringsbudsjett vann og avløp Nr Tiltak Budsjett 2016 Bud -16 inkl overførte midler Prognose 2016 2017 2018 2019 2020 Vann og avløp 1 Ny svømmehall; vei-, vann- og avløpsprosjektet. Kommunalt prosjekt 0 16 948 16 948 2 Investeringstilskudd VA til Viva 18 850 49 487 49 487 43 500 80 500 51 000 50 000 3 VA Sikkerhetsvei Kleiver Hallenskog, K-styre 0119/16-6 000-7 000 Sum 18 850 66 435 66 435 37 500 73 500 51 000 50 000 Kommentarer til punktene 1. Dette er vei-, vann- og avløpsprosjektet tilknyttet ny svømmehall på Bråset. Fordelingen er 10,5 % på vann, 10,5 % på avløp og 79 % på vei. Prosjektet gjennomføres i kommunal regi og er ikke et Viva-prosjekt. Prosjektet er ferdig finansiert i 2015, og vil, med unntak for noe etterarbeid, bli fullført i 2016. 2. Dette er investeringstilskudd innenfor vann og avløp til Viva. Det vises til eget budsjettforslag fra Viva. 3. Midler til vann og avløp ved Sikkerhetsvei Kleiver Hallenskog inndras. Side 99

11.3 Brann- og redningstjenesten 11.3.1 Utviklingstrekk Røyken brann og redning (RBR) går ut av året 2016 med ansatte med god kompetanse på alle nivåer. Etter at brannsjef sluttet, og varabrannsjef/forebyggende-sjef ble konstituert brannsjef, er det ikke erstattet med en person i forebyggende avdeling. Dette er ikke i samsvar med forskriftskravene. Det er dog å anse som en midlertidig løsning som følge av prosessen med kommunesammenslåing. Prosessen med fremtidig organisering og drift av brann og redningsvesen vil måtte starte i 2017. Kompetanseheving av ansatte har høy prioritet. Øvelser og kurs, trening på ulike scenarioer og sikker og korrekt bruk av utstyr er viktig for oss. Brannvesenet har noen avvik i forhold til kompetanse jfr. Dimensjoneringsforskriften. Etter den nye forebyggendeforskriften, som er gjeldene fra 2016 skal kommunen kartlegge alle risikogrupper som kan omkomme i brann. 11.3.2 Risikoområder Økt veitrafikk generelt, og særskilt på riksvei 23, vil kunne gi flere utrykninger for brann- og redningstjenesten. Etter at bompenger er avviklet har det i henhold til Vegfinans A/S blitt 20 % mer trafikk på denne strekningen (RHA 11. oktober 2016). Røyken kommune planlegger i flere områder boliger i 4-5 etasjer og høyere. Dette vil gi utfordringer for brannvesenet. Dette er omtalt i egen kommunestyresak høsten 2016 (Dimensjonerende risiko- og sårbarhetsanalyse for Røyken Brann og Redning). Det er ikke foreslått tiltak for å avhjelpe dette, da det bør sees i sammenheng med kommunesammenslåingen. Oslofjordtunellen er en risikofaktor (Røyken brann og redning er støttestyrke for Follo og Hurum brannvesen). Fortsatt prioritering av øvelser i dette objektet. Follestad industriområde utvikles raskt. Brannrisiko for hele området må følges opp. Det er forventet en økning i antall hendelser forårsaket av ekstremvær. 11.3.3 Mål RBR skal løse de oppgaver og hendelser som forventes, alene eller i samarbeid med andre nødetater. Samarbeid med VIVA skal utvikles, spesielt med tanke på brannvann i kommunen. Side 100

11.3.4 Målekort Indikator organisasjon 2015 Resultat 2016 Pr 31.08 2017 Mål Sykefravær 4,76 3,48 4,18 Prosentvis gjennomført medarbeidersamtale 79 % Ikke 100 % registrert Score mestringsorientert ledelse Annen 3,8 5,0 (Medarbeiderundersøkelsen, 5 er best) undersøkelse i 2015 Score mestringstro (Medarbeiderundersøkelsen) Annen undersøkelse i 2015 4,2 5,0 Indikator tjenestekvalitet 2015 Resultat 2016 Pr 31.08 2017 Mål ROS-analyser gjennomføres for å avdekke risiko for innbyggere og for ansatte 0 1 1 11.3.5 Verbalvedtak Det iverksettes planer for innkjøp av høydemateriell (maskinstige/brannlift) og opplæring i bruk av denne. Rådmannen foreslår at denne investeringen avventes og sees i sammenheng med et samarbeid med Asker og Hurum. Utvikle sikre og effektive prosedyrer for innsatsmannskaper. Prosedyrer registrert i KSS. Frist: 2017. 11.3.6 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2017 2018 2019 2020 0 Opprinnelig budsjett 2016 17 991 17 991 17 991 17 991 1 Pris- og lønnskompensasjon 422 422 422 422 2 Omstillingsmidler engangsbevilgning i 2016 tas -555-555 -555-555 ut 3 Styrking av rammen til Brann i 2017 555 0 0 0 4 Deltids brannpersonell 15 15 15 15 Forslag 18 428 17 873 17 873 17 873 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Pris- og lønnskompensasjon. 2. Det ble bevilget omstillingsmidler i 2016, omstillingen er gjennomført. Røyken Brann og Redning (RBR) har over tid hatt betydelige utfordringer økonomisk og organisatorisk. I 2016 har RBR gjort en rekke tiltak for å bedre styring av økonomien. Det er gjort flere tiltak for å øke inntektene. Dette er blant annet: Drift av dekkhotell for kommunen. Økt antall jobber hvor RBR mot betaling brenner ned bygg som skal fjernes. Side 101

Avtale med VIVA IKS om kontroll og vedlikehold av hydranter og kummer (fra 1.9.). Betydelige generelle innstramminger og omdisponeringer. Prognosen for 2016 er at brannvesenet går i økonomisk balanse. 3. Økte kostnader til nødnett samt drift og vedlikehold av bilparken gjør at rådmannen foreslår at ekstrabevilgningen fra 2016 forlenges i ett år. 4. I Statsbudsjettet blir det foreslått endrede satser for deltids brannpersonell, rammen styrkes tilsvarende. 11.3.7 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Brann og redningstjenesten Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter 26 258 28 500 26 797 X 27 055 Sum driftsinntekter -8 091-9 155-8 533 X -8 627 Netto driftsutgift 18 167 19 345 18 264 18 264 18 428 Side 102

11.3.8 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2016 Bud -16 inkl overførte midler Prognose 2016 1 Brannbil 3 000 4 500 4 480 2 Vaskeanlegg i vaskehall 150 150 133 3 Vaskemaskin for meiser og hjelmer 150 150 98 4 Erstatte gammel bil 50 50 50 5 Ny vaktbil for tankbilvakt 300 300 300 6 Brannalarmanlegg og adgangskontroll 250 7 Kjøleanlegg soverom 225 Sum 3 650 5 150 5 061 475 2017 2018 2019 2020 Kommentarer til enkeltprosjektene 1. Dette var anskaffelse av ny brannbil. Brannbilen er anskaffet innenfor budsjettrammen. 2. Vaskeanlegget er levert i 2016 og anskaffet innenfor budsjettrammen. 3. Dette er et HMS-tiltak for å redusere kreftfare. Vaskemaskinen er anskaffet i 2016 innenfor budsjettrammen. 4. Se prosjektet nedenfor. 5. Prosjektet under nr 4 er slått sammen med dette slik at samlet bevilgning til anskaffelse av vaktbil blir 350. Bilen blir anskaffet i 2016. 6. Det foreslås å anskaffe nytt adgangskontrollsystem for å oppnå tilfredsstillende sikkerhetsnivå på brannstasjonen. Stasjonen har mye ekstern møte- og kursvirksomhet på dag og kveldstid. 7. Kjøleanlegg foreslås anskaffet for å sikre at temperaturen i soveavdelingen blir i samsvar med arbeidstilsynets anbefalinger. Side 103

11.4 Plan, bygg og oppmåling (PBO) Området omfatter innsendte reguleringsplaner og kommunens egne planer, all bygge- og delesaksbehandling og kart og oppmåling. 11.4.1 Utviklingstrekk Antall innbyggere i kommunen vokser med 2-3 % årlig. Vi er en attraktiv kommune og det er mange private utbyggere som ønsker å få gjennomført sine prosjekter i kommunen. Røyken har i løpet av høsten 2016 fått på plass planstrategi for de neste 4 årene og er i gang med samfunnsdelen til kommuneplanen. Det skal legges til rette for videre vekst og utvikling av kommunen. Utviklingen må skje innenfor rammene av nasjonal areal- og miljøpolitikk. Dette medfører at knutepunktene med god kollektivdekning må vokse betydelig mer enn i mindre tettsteder. Med dagens ekstremvær, vil klimatilpasninger være et sentralt tema i alle reguleringssaker. I årene som kommer vil befolkningsveksten øke i alle aldersgrupper. For å følge opp overordnede strategier og føringer vil veksten hovedsakelig bli prioritert i de tre tettstedene Slemmestad, Spikkestad og Røyken, samt et fokus på Åros. Her legges det til rette for høy grad av boligtetthet og næring i tilknytning til sentrumsområdene. For å møte denne veksten er det viktig å legge til rette for gode kollektivtilbud både med hensyn til buss, tog og båt. Røyken næringspark på Follestad er i god utvikling til næring. Det er viktig å tenke langsiktig for å tilrettelegge for bærekraftig utvikling og god bo-kvalitet som ivaretar nødvendige miljøkrav og klimautfordringer. 11.4.2 Risikoområder Området har i 2016 vært noe underbemannet. I tillegg til stor pågang av både mange og komplekse saker, har dette medført et etterslep i saksbehandlingen for noen områder. Dette medfører klager og misnøye, noe som på sikt er med på å skade omdømmet. Oppfølging av ulovligheter og tilsyn, er tidkrevende og er avhengig av tilstrekkelige ressurser. Dette arbeidet kommer lett i skyggen av ordinær byggesaksbehandling. Markedet for kompetent arbeidskraft på enhetene for plan og kart/oppmåling er utfordrende. 11.4.3 Mål Vi skal holde saksbehandlingsfrister Vi skal ha enhetlig saksbehandling med fokus på bærekraft, miljø og folkehelse Vi skal ha motiverte og kompetente medarbeidere som leverer riktige tjenester I henhold til budsjettvedtak Forslag: Innen 1.9 2017 skal det fremmes en sak til politisk behandling om plan, bygg og oppmåling som redegjør for hvordan kommunen kan forenkle og effektivisere kommunal saksbehandling og service i byggesak og oppmåling. Herunder legge til rette for at saksbehandlere i større grad kan bistå innbyggerne i søkeprosesser. Side 104

Forslag: Innen 1.10.2017 skal det fremmes en sak til politisk behandling som viser hvordan kommunen kan gjennomføre systematiske kundetilfredshetsundersøkelser, og måle hvordan innbyggerne opplever service i plan-, bygg- og oppmålingssaker. 11.4.1 Målekort Indikator organisasjon 2015 Resultat 2016 Pr 31.08 2017 Mål Sykefravær 4,46 % 5,45 % 4,78 % Prosentvis gjennomført medarbeidersamtale 100 % Ikke registrert 100 % Score mestringsorientert ledelse (Medarbeiderundersøkelsen, 5 er best) Score mestringstro (Medarbeiderundersøkelsen) Annen undersøkelse i 2015 Annen undersøkelse i 2015 4,5 5,0 4,3 5,0 Indikator tjenestekvalitet 2015 Resultat 2016 Pr 31.08 2017 Mål Avvik på førstegangsbehandling av planer med komplett planmateriale som behandles utenfor frist på 12 uker Avvik på byggesaker som behandles utenfor frist på 12 uker Avvik på oppmålingsforretninger som behandles utenfor frist 16 uker Gjennomførte tilsyn % av antall byggesaker, fokus på overvannshåndtering på egen grunn og tidsavgrensede tilsyn Interne samrådsmøter og oppstartsmøter skal ha fokus på miljø og folkehelse i alle saker Ikke registrert 0 0 0 0 0 0 Ikke registrert 15 % 15 % 17 % Ikke registrert Ikke registrert 0 100 % Side 105

11.4.2 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2017 2018 2019 2020 0 Opprinnelig budsjett 2016 5 317 5 317 5 317 5 317 1 Priskompensasjon og flytting av planmidler 429 429 429 429 2 Plan kyststi, Grunnvik og Underkastet (Åros) 0-200 -200-200 3 Oppmåling - Kart engasjement 800 800 800 0 4 Oppmåling - Kart engasjement (inntekter) 0 0-200 0 5 Økte driftsutgifter for vedlikehold av 150 150 150 150 kartløsninger/landmålingsutstyr (kostnader) 6 Økte driftsutgifter for vedlikehold av kartløsninger -100-100 -100-100 (Inntekter) Forslag 6 596 6 396 6 196 5 596 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Pris- og lønnskompensasjon og flytting av midler tiltenkt områdeplan Slemmestad fra kultur til PBO. 2. Fra 2015 ligger det inne 0,2 mill til planarbeid for kyststi, Grunnvik og Underkastet (Åros). Prosjektmidler fases ut i 2018 når prosjektet avsluttes. 3. Det foreslås ett årsverk i engasjement, Oppmåling for å hente inn et etterslep av saker. 4. Et årsverk til vil generere flere inntekter til området. Inntektsbudsjettet innen oppmåling er imidlertid satt noe høyt i forhold til realistisk nivå. 5. Økte driftskostnader vedrørende vedlikehold av kartløsninger/landmålingsutstyr. 6. Viva skal være med å dekke kostnadene vedrørende økte driftsutgifter vedrørende kartløsninger/landmålingsutstyr, se punkt 5. 11.4.3 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Plan, bygg og oppmåling Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter 20 633 21 544 24 219 X 25 405 Sum driftsinntekter -13 103-16 979-18 709 X -18 809 Netto driftsutgift 7 530 4 565 5 510 5 510 6 596 Side 106

11.4.4 Økonomiske rammer, investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2016 Budsjett 2016 inkl ovf. midler Prog. 2016 2017 2018 2019 2020 1 Plandialog, byggesaksdialog 0 220 150 2 Videreutvikling av kartsider og automatisering av arbeidsoppgaver 100 100 100 200 200 3 Flyfotografering og ny kartlegging 400 Sum 100 320 250 200 600 Kommentar til enkeltprosjektene 1. Dette skal bidra til å tilgjengeliggjøre dokumenter for både interne og eksterne brukere. Prosjektet gjennomføres i 2016. 2. Utvikle nye funksjoner for kartsidene, visningsverktøy for skråfoto med mer. Nykartlegging. Prosjektet er startet opp i 2016, og vil bli sluttført innen 2019. 3. Det er ikke foretatt flyfotografering siden 2012. Dette bør gjøres med jevne mellomrom. Side 107

12 Kultur, idrett og næringsutvikling Området omfatter næringsutvikling, bibliotekene, geologisenteret, cementmuseet, allmenn kultur, idrett, park, friluftsliv, svømmehall og kulturvern. Videre dekker området frivillighetssentralen, kulturskolen, den kulturelle skolesekken samt den kulturelle spaserstokken. 12.1.1 Utviklingstrekk Utfordringen er å kunne balansere de forventninger og krav innbyggerne vil ha til det offentlige kulturtilbudet i årene som kommer. Samfunnsutviklingen i Røyken gir følgende utviklingstrekk: Kulturtilbud, offentlig og privat må brukes som incitament overfor stedsutvikling i kommunen. Urbanisering gir nye krav til uterom, kunst i det offentlige rom, skjøtsel og vedlikehold. Det etableres flere kulturnæringer hvor kreative mennesker bidrar til vekst og utvikling. Kulturnæringer forventes å være en av de næringer i verden som vil vokse mest. Teknologiutvikling vil gi nye muligheter innen kulturfeltet. Kultur og utdanning vil kobles tettere. Kulturskolens samarbeid med skolene må styrkes. Skiftende ungdomskulturer stiller krav til fleksibilitet og nytenkning; hvilke arenaer og tilbud ønsker ungdommen. Samspillet mellom det offentlige og private vil øke. Der krever at kommunen er positiv til å bidra og stille ressurser tilgjengelig for nye initiativ. Flere innbyggere gir mer bruk av friområdene. Det gir økt behov for utfartsparkering, merking og informasjon, samt tilgjengelighet og nye servicebygg. Idretten og friluftslivet er viktig for å bedre folkehelsen ved og blant annet redusere inaktivitet. Anleggsutvikling må ta høyde for befolkningsvekst. Herunder er det en utfordring at Røykens økende befolkning vil nødvendiggjøre arenaer for aktiviteter som i dag ikke finnes i kommunen både innenfor kultur og idrett. Herunder nevnes at vi i dag ikke har friidrettstadion og is-anlegg. Samfunnet trenger at frivillige i større grad deltar aktivt i oppgaveløsning i samarbeid med kommunen. 12.1.2 Risikoområder Innen kultursektoren er det en utfordring å holde på faglig og kompetent bemanning innen tjenesteområdene. De fleste tjenesteområder er dekket opp med kun én ansatt. Økt tilflytting vil sette krav til at kommunen har et godt og variert tilbud innen kultur og idrett. Begrensede ressurser kan bidra til et dårligere omdømme som en god bosteds kommune. For å utvikle tjenestene trenger en prosjektmidler både for å satse på nye kulturtilbud, utvikle medarbeidere og bidra til at tredje sektor stimuleres til nysatsning. Røyken er i dag en av landets største pendlerkommuner. Det vil vi fortsette å være på grunn av beliggenheten. For å begrense utpendling er det viktig å etablere flere arbeidsplasser i kommunen. Det må avsettes tilstrekkelige og riktige areal for næringsutvikling. Som følge av Røykens geografi og utviklingen i Osloområdet er arealene langs RV23 særlig aktuelle for plasskrevende arbeidsplasser. Kunnskapsbaserte kontorarbeidsplasser er mer naturlig i Slemmestad og langs jernbanen i Røyken og på Spikkestad. Det må tilrettelegges for å Side 108

utvide handelstilbudet for å redusere handelslekkasjer. Bedre offentlig infrastruktur og kollektivtrafikk er en forutsetning for næringsvekst. 12.1.3 Visjon MANGFOLDIG, UTVIKLENDE OG INKLUDERENDE I visjonen legger en til grunn at Røykensamfunnet skal ha et mangfoldig kultur- og fritidstilbud tilpasset alle alders- og brukergrupper. Vi skal ha et utviklende kultur- og fritidstilbud som legger til rette for nye aktiviteter i samarbeide med lag- og foreninger og private aktører. Kommunen skal bidra til at kultur- og fritidsaktiviteter er åpne for alle og er inkluderende uansett kjønn, identitet og bakgrunn. Visjon for næring En levende vekstkommune med gode og balanserte tilbud på arbeidsplasser, servicetilbud, boliger og god infrastruktur Side 109

12.1.4 Mål Kultur Røyken skal være en kulturkommune kjennetegnet av høyt aktivitetsnivå blant innbyggerne, mangfold, innovasjon og profesjonalitet. Kulturtilbudet i Røyken kommune skal bidra til høy livskvalitet, livslang læring og lokal tilhørighet. Næring Røyken skal innen 2020 være landets mest fremgangsrike kommune, målt i antall nyetableringer og vekst i eksisterende næringer. 12.1.1 Målekort Indikator organisasjon 2015 Resultat 2016 Pr 31.08 2017 Mål Sykefravær 3,90 % 2,32 % 1,28 % Prosentvis gjennomført medarbeidersamtale 90,9 Ikke registrert 100 % Score mestringsorientert ledelse (Medarbeiderundersøkelsen, 5 er best) Score mestringstro (Medarbeiderundersøkelsen) Annen undersøkelse i 2015 Annen undersøkelse i 2015 4,3 5,0 4,4 5,0 Indikator tjenestekvalitet 2015 Resultat 2016 Pr 31.08 2017 Mål Antall nyetableringer i Røyken kommune 273 Ikke registrert Mer enn 200 12.1.2 Verbalvedtak Driftsavtale for nytt kirke/kultursenter inngås innen 2017. Ny rammeplan for kulturskolen er ferdig utarbeidet, i 2017. Rullering av idretts- og friluftsplan 2017-2020 utføres i 2017. Det jobbes med alternativ ikke kommunal finansiering av geoteket i planperioden. (planlegge nytt bibliotek og kulturskole i Slemmestad) i perioden skal midlertidige lokaler for kulturskole og bibliotek utredes (sees i sammenheng med forventede byggetiltak i Vaterland). Frist: 2017-2020. Side 110

Bygge nytt bygg med kulturscene, kirke og livssysnsnøytralt seremonirom på Spikkestad, ferdig i 2017. Det legges frem en sak om forskjønning og bruk av områdene rundt og med Hegga i områdene rundt Røyken sentrum. Dette må sees i sammenheng med nytt boligområde nord for den nye svømmehallen og IL ROS sitt ønske om å utbedre Flåm stadion. Sak legges frem i 2017, avhengig av områdeplan for Røyken sentrum. Få prosjektert ny skiløypetrase fra Lingsom- Båtstø- Nærsnes fra 2017, herunder å få gjort avtaler med grunneiere. Midlene er avsatt i 2017 og 2018. Til budsjettbehandlingen i november 2016. Side 111

12.1.3 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2017 2018 2019 2020 0 Opprinnelig budsjett 2016 37 141 37 141 37 141 37 141 1 Priskompensasjon og flytting av husleie og områdeplan fra Kultur til andre enheter 524 524 524 524 2 Overføringer til andre trossamfunn 0-200 -250-250 3 Samferdselsplan 0-200 -200-200 4 Rullering av Næringsplan - Gjennomført -300-300 -300-300 5 Selvbetjening og montering av -250-250 -250-250 alarm/rfid-brikker ved hovedbiblioteket - Gjennomført 6 Oppstartskostnader svømmehall tas ut -2000-2000 -2000-2000 7 Prosjektering av skiløype Lingsom- Båtstø/avtale grunneiere 200 200 0 0 8 Prosjektering av nytt driftsbygg -200-200 -200-200 Høvikvollen Gjennomført 9 Drift av kultursenter Spikkestad 50 200 200 200 (Kostnader) 10 Drift av kultursenter Spikkestad(Inntekter) 0-100 -100-100 11 Kommunalt tilskudd til kirken nedjusteres 0-330 -330-330 12 Tilskudd Frivillighetssentralen i rammen - 365 365 365 365 Statsbudsj 13 Styrket formidling og husleie, 500 500 500 500 Geologosenter i Slemmestad 14 Driftstilskudd Røyken Næringsråd - K- 500 500 500 500 styre 0119/16 15 Ansettelse av Næringssjef - K-styre 500 1 000 1 000 1 000 0119/16 16 Utrede REU s rolle/invester i Røyken - K- 250 0 0 0 styre 0119/16 17 Grunderhage Slemmestad - K-styre 500 500 500 500 0119/16 18 Grunderhage Spikkestad - K-styre 0 0 500 500 0119/16 19 Økt ramme Kultur - K-styre 0119/16 320 50 50 50 20 Rampe Slemmestad Kirke, fremmskyndes 180 0 0 0 ett år - K-Styre 0119/16 21 Tilskudd til åpningsuken 2017, Kirke og 100 0 0 0 kulturbygg Spikkestad - K-styre 0119/16 22 Flytebrygge Åros - K-styre 0119/16 100 0 0 0 23 Fullføre forskjønnelse Fagertun - K-styre 300 0 0 0 0119/16 24 50% engasjement kultur K-styre 0119/16 400 400 400 400 25 Fotballbanene i Røyken sentrum og Åros, 200 0 0 0 prosjektering - K-styre 0119-16 26 Nærmiljøanlegg, Båtstø 250 0 0 0 27 50% årsverk samferdsel (prosjekt) - K- 600 0 0 0 styre 0119/16 28 Forlengelse av Bussrute 84 til svømmehallen - 150 200 200 200 K-styre 0119/16 29 Eksisterende ramme samferdsel kuttes, K- - 1 000-1 000-1 000-1 000 styre 0119/16 Forslag 39 381 37 001 37 251 37 251 Side 112

Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon, samt flytting av husleiemidler til Eiendom og områdeplan Slemmestad til Plan, Bygg og Oppmåling. 2. Det blir foretatt investeringer i forbindelse med nytt kirke- og kulturbygg. Det vil generere økt tilskudd til andre trossamfunn etter gjeldende likebehandlingsregler. Generell medlemsøkning bidrar også til økte overføringer til andre trossamfunn Posten ble styrket med 0,450 mill i 2016. Nivået kan trappes noe ned fra 2018. 3. Samferdselsplan var en ettårig bevilgning i 2016. Midlene foreslås forlenget ut 2017 for og få sluttført planen, og tas deretter ut. 4. Rullering av Næringsplan lå inne i budsjett 2016 med en ettårig bevilgning på 0,3 mill. Planen er utarbeidet og midlene tas ut. 5. For at publikum skal kunne vær mer selvhjulpne på Midtbygda bibliotek, ble det i 2016 bevilget 0,250 mill til radiobrikker til alle medier, skrankeenheter for avlesing av brikkene, utlånsautomat for RDFI-brikker. Tiltaket er gjennomført og midlene tas ut av budsjettet. 6. I budsjettet for 2016 ble det bevilget 2,0 mill i oppstartshjelp til ny svømmehall. Midlene trekkes tilbake ved oppretting av ordinær drift i 2017. 7. Prosjektering av skiløype Lingsom-Båtstø/avtale grunneiere. 8. Prosjektering av nytt driftsbygg Høvikvollen er gjennomført. Engangsmidlene fra 2016 kan tas ut. 9. Dette er budsjett til drift av kulturdelen av nytt kirke- og kultursenter på Spikkestad. 10. Inntekter vedrørende utleie av kulturhuset på Spikkestad 11. Kommunestyresaken vedrørende finansieringen av kirke- og kulturhus forutsetter at spart leie til Strøm Eiendom for kirken på 0,330 mill pr år kanaliseres inn i prosjektet. Dette gjøres ved at kommunalt tilskudd til kirken nedjusteres tilsvarende fra 2018 12. Regjeringen foreslår at midler fra Kulturdepartementet vedrørende frivillighetssentraler innlemmes i kommunerammen. 13. Styrking av rammen til biblioteket for økt formidling og husleie til Geologisenteret i Slemmestad. 14. I henhold til budsjettvedtak øke driftstilskuddet til Røyken Næringsråd 15. Ansettelse av Næringssjef i henhold til budsjettvedtak 16. I henhold til budsjettvedtak utrede REU s rolle/invester i Røyken 17. I henhold til budsjettvedtak etablere grunderhage i Slemmestad 18. I henhold til budsjettvedtak etablere grunderhage i Spikkestad 19. Øke rammen til kultur i henhold til budsjettvedtak 20. Bygging av rampe til Slemmestad kirke i 2017 21. Tilskudd til åpningsuken 2017, Kirke og kulturbygg på Spikkestad 22. Midler til flytebrygge i Åros i henhold til budsjettvedtak Side 113

23. Fullføre forskjønnelse Fagertun i henhold til budsjettvedtak. 24. 50% engasjement på Kultur 25. Prosjektmidler til fotballbane i Røyken sentrum, samt Ørretfiske i Åros. 26. I henhold til budsjettvedtak etablere nærmiljøanlegg i Båtstø. 27. Prosjektmidler til en 50% stilling samferdsel i 2017. 28. Forlengelse av bussruten 84 til svømmehallen. 29. Eksisterende ramme samferdsel omdisponeres i henhold til budsjettvedtak. 12.1.4 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Kultur, idrett og næringsutvikling Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter 44 235 59 172 41 562 X 43 511 Sum driftsinntekter -13 419-26 024-4 041 X -4 130 Netto driftsutgift 30 816 33 148 37 522 37 521 39 381 Oversikt pr. enhet Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Bibliotektjenesten 5 519 5 293 5 838 5 838 6 247 Kultur 7 121 9 417 11018 11 018 10 777 Kultur, idrett og næringsutvikling 14 697 14 710 16 753 16 753 18 329 Kulturskoletjenesten 3 479 3 728 3 912 3 912 4 027 Totalsum 30 816 33 148 37 522 37 521 39 381 Side 114

12.1.5 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2016 Budsjett 2016 inkl ovf. midler Prog. 2016 2017 2018 2019 2020 1 Diverse utstyr og inventar til nytt kirke- og kulturbygg på Spillestad 24 000 24 000 2 000 1 000 2 Rehab taket på låven på Hernestangen bygdetun 193 193 3 Eierandel Idrettshall - Tofte 3000 4 Lyssetting, projector og lerret i Slemmestad kirke 100 100 100 5 Ny hjullaster 319 319 319 6 Nytt servicebygg på Høvikvollen 1000 2000 7 Rehab.program Røyken kirke 2 067 2 067 2 067 1 450 1 780 8 Ny bil til kirken 300 9 Utstyr til svømmehall/- helsehus oppstartskostn. 3 000 3 000 3 000 10 Investering i luft/hoppemadrasser 200 200 130 11 Investering i lydanlegg 100 100 100 12 Utstyr til Røyken kulturskole 270 13 Hernestangen bygdetun rehab av taket på Salen 300 14 Rampe ved hovedinng. til Slemmestad krk. 180 15 Meråpent bibliotek ved Midtbygda filial 170 16 Friområde Hernestangen 250 17 Forskjønning Åros Sentrum 800 800 18 Slalåmbakke Gleinåsen 1 300 19 Røyken kirke, utbedring av driftsgård 650 650 20 Tåje friluftsområde 262 21 Kjøp av friområde på Hernestangen 2 000 1 999 22 Ski og aykkeltrase Lingsom-Båtstø-Nærsnes, K-styre 0119/16 500 500 Sum 29 786 34 991 11 358 7 570 4 460 670 0 Kommentarer til enkeltprosjektene 1. Dette er inventar, utstyr, lyd- og kulturtekniske installasjoner og kirkeorgel til nytt kirke- og kulturbygg på Spikkestad. Installasjoner for å få et funksjonelt hus og en god brukeropplevelse. Inkludert i beløpet er 15 mill til mellomfinansiering for kirken. 2. Prosjektet er avsluttet. 3. Røyken kommunes eierandel i idrettshallen i Tofte, jfr tidligere inngått avtale. 4. Tekniske hjelpemidler til Slemmestad kirke. 5. Hjullaster til kirkegårdsarbeid er anskaffet i 2016. 6. Anlegget er umoderne og trenger oppgradering. Det legges opp til samme type anlegg som på Hernestangen. Side 115

7. Dette er et fullstendig rehabiliteringsprosjekt som strekker seg over tre år. 8. Ny bil til kirken. 9. Dette er midler til utstyr til Røykenbadet som ble bevilget i 2016. 10. Investering i luft/hoppemadrasser Som ble bevilget i 2016. Utstyret er anskaffet i 2016. 11. Investering i lydanlegg som ble bevilget i budsjett 2016. Anskaffelsen sluttføres i 2016. 12. Nødvendige investeringer i instrumenter for å opprettholde tjenestetilbudet på kulturskolen. 13. Nødvendige reparasjoner av taket for å hindre ytterligere skader. 14. Rampe som gjør kirken tilgjengelig for funksjonshemmede. 15. Installering av videokamera, alarmer og kodet dørlås slik at lånere kan benytte bibliotekets tilbud også når det er ubetjent. 16. Opprydding av området mellom nylig anskaffet hytteeiendom og dagens friområde. 17. Dette er midler til forskjønning av grøntområder langs hovedveien gjennom Åros. 18. Bevilgning fra 2015 til opparbeiding av slalåmbakke i Gleinåsen. Tiltaket er påklaget og står i bero i påvente av avklaring. 19. Tiltaket ferdigstilles i løpet av 2016. 20. Dette er tidligere bevilgede midler som venter på ferdig områderegulering før de kan brukes. 21. Kjøp av hytte og areal i tilknytning til Hernestangen friområde. 22. I henhold til budsjettvedtaket ski og sykkeltrase Lingsom-Båtstø-Nærsnes. Side 116

13 Miljø og klima 13.1.1 Visjon Røyken kommune skal være en foregangskommune innen fornybar energi, energisparing og overgangen til et lavutslippssamfunn. Vi skal arbeide kontinuerlig for å gjøre det enkelt for våre innbyggere å leve miljøvennlig. Kommunen skal gjennom et samspill med innbyggerne, bedre vårt lokale miljø og fremstå som en kommune som tar miljø på alvor. 13.1.2 Utviklingstrekk Det ble i 2014 ansatt en Enøk- og miljørådgiver øremerket til å jobbe med miljø. Miljørådgiver jobber blant annet med forurensning, vannkvalitet, enøk, klima, biomangfold og miljøledelse. Røyken kommune har allerede gjennomført mange tiltak for å få ned energibruk i egne bygg, og elektrisitetsforbruket har gått ned med 33,5 % siden 2007. I resten av kommunen har imidlertid elektrisitetsforbruket steget med 15 % de siste 15 årene. Klimagassutslipp knyttet til blant annet forbruk og transport er også stigende. Energi- og klimaplan 2017 2020 for Røyken kommune skal opp til behandling i kommunestyret i november 2016. Denne planen legger føringer for hvordan Røyken kommune i praksis skal oppfylle sitt ansvar for å bidra til det grønne skiftet og lavutslippssamfunnet. Fra 2020 har Stortinget vedtatt at det vil bli forbudt å fyre med fossilt brensel. I Røyken kommune er det fortsatt mange oljetanker nedgravd. Kommunen har enda ikke et komplett register over disse, men jobber for å utvide registeret Røyken kommune har en rik natur og har blant annet seks naturreservater i tillegg til flere registreringer av de utvalgte naturtypene hule eiker og kalklindeskog. I tillegg er det registrert 163 viktige naturtyper i naturbase. Det er imidlertid ikke gjennomført noen heldekkende og grundig kartlegging i kommunen, og kartleggingsstatusen er derfor mangelfull. Flere forekomster av fremmede arter er observert i kommunen, men vi har ikke ressurser til systematisk bekjempelse av disse. I henhold til Vanndirektivet er kommunen pliktig å overvåke sine vannforekomster og sette inn tiltak der tilstanden ikke er tilfredsstillende. I 2015 ble denne overvåkingen tatt opp igjen. Resultatene viser at flere av våre vassdrag er i moderat til dårlig tilstand. Arbeidet med å miljøfyrtårnsertifisere kommunale virksomheter fortsetter. 13.1.3 Risikoområder Til tross for målsetninger om reduserte klimagassutslipp og redusert energibruk i kommunen, kan vi komme til å se at utslippene fortsetter å øke. Klimagassreduserende tiltak er dyre og krever til dels høye investeringer. I tillegg har ikke kommunen direkte innvirkning på forbruksvanene til innbyggere, og det er derfor utfordrende å redusere energibruk, transport og forbruk i Røykensamfunnet. Det kan oppstå lekkasje fra en av de mange oljetankene som er gravd ned i kommunen Side 117

Lekkasje fra avløpssystemet, veiforurensning, inngrep langs vassdrag, forurensning fra landbruk etc kan forringe tilstanden til vassdragene i kommunen. Mangel på kunnskap om det biologiske mangfoldet i kommunen kan føre til at viktige naturområder blir forringet og sjeldne og/eller viktige arter forsvinner. Arbeidet med å miljøfyrtårnsertifisere kommunale virksomheter kan stagnere på grunn av begrensede ressurser. 13.1.4 Mål Rådhuset skal miljøfyrtårnsertifiseres som hovedkontor i løpet av 2017 Alle kommunale enheter skal miljøfyrtårnsertifiseres innen 2021 Det skal lages en sykkelstrategi for kommunen, og kommunen forplikter seg til å satse på sykkel gjennom sykkelbygdavtalen med Buskerud Fylkeskommune og Statens Vegvesen Kommunen øker sin kunnskap om naturverdier i kommunen gjennom løpende å kreve kartlegginger av biologisk mangfold i alle plansaker som berører natur. Kommunen jobber for å nå de mål som vedtas i energi- og klimaplan 2017-2020 for Røyken kommune. Kommunen jobber for å utvide registeret over nedgravde oljetanker og redusere antallet slike. 13.1.5 Målekort Indikator organisasjon 2015 Resultat 2016 Pr 31.08 2017 Mål Sykefravær - - - Prosentvis gjennomført medarbeidersamtale - - - Score mestringsorientert ledelse - - - (Medarbeiderundersøkelsen, 5 er best) Score mestringstro (Medarbeiderundersøkelsen) - - - *Grunnet få personer i avdelingen publiseres ikke tall over sykefravær og fra medarbeiderundersøkelsen. 13.1.6 Verbalvedtak Røyken kommunes skal være en foregangskommune innen fremtidsrettede klima, miljø og samferdselsløsninger. Kommunen har store utfordringer innen samferdsel spesielt og med den kraftige veksten kommunen er i, er det et sterkt behov for å løse disse raskt. Innen juni 2016 skal administrasjonen utarbeide en plan for styrking av kollektivtransporten og kollektivknutepunkter i kommunen som omfatter en kartlegging av behovene rundt Side 118

innfartsparkering/pendlerparkering for bil og sykkel, sykkelveier, matebusser til buss, båt og tog samt god framkommelighet for buss. Planen skal danne grunnlag for systematisk utbygging av kollektivtransporten i perioden 2016 til 2019. 13.1.7 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2017 2018 2019 2020 0 Opprinnelig budsjett 2016 4 078 4 078 4 078 4 078 1 Pris- og lønnskompensasjon og flytting av stillinger til Eiendom -2619-2 619-2 619-2 619 2 Miljø og klimaplan - Gjennomført -200-200 -200-200 3 Deltakelse seminarer miljø, klima og samferdsel - gjennomført -50-50 -50-50 4 Kartlegging Energisparingsprosjekt 0 0 0 0 omfordeles til andre formål, K-styre 0119/16 5 Gjennomføring av tiltak vedtatt i energi- og 1 500 1 500 300 300 klimaplanen 6 Miljøfyrntårn 120 120 120 120 7 Ekstra midler for gjennomføring av 1 660 1 205 2 255 1 055 klimaplan RK - K-styre 0119/16 8 Kartlegging av biologisk mangfold 250 250 250 250 K-styre 0119/16 9 Forprosjekt for BREAM NOR for REAS og 100 0 0 0 formålsbygg K.styre 0119/16 10 Tiltak for vern/bekjempelse truede 250 250 250 250 arter/fremmende arter - K-styre 0119/16 11 Tilskudd fra KLIMASATS - -1 000-750 -750-750 Miljødirektoratet - K-styre 0119/16 Forslag 4 088 3 783 3 633 2 433 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon og flytting av 1,0 stilling til Eiendom. 2. Det ble gitt en ettårig bevilgning på 0,2 mill til miljø- og klimaplan. Planen ferdigstilles i 2016 og bevilgningen tas ut. 3. Deltakelse på seminarer miljø, klima og samferdsel er gjennomført 4. Kartlegging av bygningsmassen i et EPC-prosjekt. EPC er en avtale mellom kommunen og en energientreprenør om gjennomføring av en rekke energisparende tiltak hvor energientreprenøren garanterer og kontraktfester konkrete fremtidige besparelser for kunden. Et EPC prosjekt skal i praksis være selvfinansierende. Alle energisparetiltakene finansieres gjennom de garanterte besparelsene, uten tilleggskostnader. Kartleggingsfasen i prosjektet vil koste 0,8 mill. Det vises til miljøog klimaplanen. 5. Dette er midler til å gjennomføre prioriterte tiltak i miljø- og klimaplanen. 6. Rådhuset og alle de andre kommunale virksomhetene skal miljøfyrtårn sertifiseres. 7. Ekstra midler for gjennomføring av klimaplan i henhold til budsjettvedtak. 8. Kartlegging av biologisk mangfold i henhold til budsjettvedtak. Side 119

9. I henhold til budsjettvedtak starter er forprosjekt for BREAM NOR for Reas og formålsbygg 10. Tiltak for vern/bekjempelse av truede arter/fremmede arter i henhold til budsjettvedtak 11. Tilskudd fra Miljødirektoratet til Klimasats, i henhold til budsjettvedtak. 13.1.8 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Miljø og klima Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter 399 3 530 1 586 X 5 088 Sum driftsinntekter -52-237 0 X -1 000 Netto driftsutgift 347 3 293 1 586 1 586 4 088 13.1.9 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2016 Budsjett 2016 inkl ovf. midler Prog. 2016 2017 2018 2019 2020 1 Oppfølging av energi- og klimaplan. 500 1000 1000 1000 Sum 500 1000 1000 1000 Kommentarer til prosjektet Rådmannen foreslår også noen investeringsmidler til oppfølging av prioriterte investeringstiltak i energi- og klimaplanen. Side 120

14 Økonomiske oversikter Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Tall i 1000 kroner Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -643 882-604 198-562 478 Ordinært rammetilskudd -495 609-452 941-434 923 Eiendomsskatt annen eiendom 0 0 0 Eiendomsskatt boliger og fritidsboliger 0 0 0 Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 0 Andre generelle statstilskudd -39 137-27 454-34 623 Sum frie disponible inntekter -1 178 628-1 084 593-1 032 024 FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte -21 037-17 473-16 518 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 15 442 15 977 23 419 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 Avdrag på lån 35 556 32 025 30 797 Netto finansinntekter/-utgifter 29 961 30 529 37 699 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 0 Til ubundne avsetninger 6 408 4 733 23 534 Til bundne avsetninger 0 0 6 092 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0-20 707 Bruk av ubundne avsetninger -1 539-299 -4 895 Bruk av bundne avsetninger -6 202-2 058-23 734 Netto avsetninger -1 333 2 376-19 709 FORDELING Overført til investeringsbudsjettet 3 000 3 000 4 702 Til fordeling drift -1 147 000-1 048 688-1 009 333 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 1 147 000 1 048 688 974 761 Regnskapsmessig merforbruk (+) / mindreforbruk (-) 0 0-34 572 Side 121

Budsjettskjema 1B Driftsbudsjettet, fordelt på Virksomhet Tall i 1000 kroner Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Driftsutgifter pr. Virksomhet Folkevalgte organer og politisk sekretariat 8 485 7 577 9 444 Rådmannen 4 775 1 688 2 002 Kommunalsjef HR, IKT og utvikling 20 227 19 282 17 796 HR 10 957 14 549 11 658 Rådmannens stab 20 465 20 118 20 322 Skatt/finans -3 311 10 414-24 681 Økonomienhet 14 232 8 695 8 308 Eiendom og beredskap 177 627 156 615 126 790 Kommunalsjef oppvekst 2 453 2 306 2 735 Barnehageområdet sentralt 164 434 151 922 146 520 Grunnskoleområdet sentralt 23 468 18 600 18 422 PPT 7 200 6 934 6 301 Barnevernstjeneste (ny org fra 2015) 45 174 23 409 20 968 Tiltaksbasen 9 129 8 478 6 375 Helsestasjon 13 032 12 672 10 592 Røyken voksenopplæring 26 186 14 568 15 754 Frydenlund barneskole 18 612 17 817 16 596 Hyggen oppv.senter 10 300 9 424 9 192 Midtbygda barneskole 28 730 28 121 27 992 Slemmestad og Nærsnes oppv.senter 25 309 24 110 24 237 Bødalen oppv.senter 25 531 26 466 26 545 Spikkestad barneskole 25 939 24 308 23 747 Røyken ungdomsskole 20 072 18 978 18 996 Slemmestad ungdomsskole 28 594 26 967 30 597 Spikkestad ungdomsskole 21 635 23 661 21 523 Røyken barnehage 4 873 4 873 4 790 Slemmestad oppv.senter barnehage 6 009 6 009 6 473 Bødalen oppv.senter barnehage (Sydskogen) 4 608 4 608 5 229 Hyggen oppv.senter barnehage 3 206 3 206 3 345 Åpen barnehage 1 049 1 018 905 Kommunalsjef Helse og omsorg 4 602 3 562 3 316 Helsetjenesten 22 558 19 014 17 713 Sosialtjenesten 26 172 19 374 19 335 Bråset bo- og omsorgssenter (BBO) 79 588 81 857 0 Hjemmebaserte tjenester 21 691 18 952 13 429 Tjeneste for funksjonshemmede 3 080 2 714 1 773 Demens og Psykisk helse 1 881 1 156 531 Tildelingsenhet for helse, omsorg og bolig 140 610 133 232 199 059 Kultur, idrett og næringsutvikling 18 329 16 578 15 574 Kommunalsjef kultur og næring 1 373 1 247 1 289 Bibliotektjenesten 6 675 5 838 5 098 Kultur 11 136 11 108 15 026 Kulturskoletjenesten 4 027 3 912 3 711 VAR - Kapitalinntekter -13 312-12 774 0 K-teknikk vann 0 0 3 101 K-teknikk avløp 0 0 10 940 K-teknikk vei 19 825 17 488 17 852 Miljø og klima 4 088 4 078 3 262 Plan, bygg og oppmålingstjeneste 6 596 5 317 4 566 Brann- og redningstjenesten 19 078 18 641 19 715 Sum fordelt 1 147 000 1 048 688 974 761 Side 122

Vedlegg 2 Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Alle tall i 1000 kroner Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 INVESTERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler 112 590 120 753 63 366 Utlån og forskutteringer 20 000 20 000 27 208 Kjøp av aksjer og andeler 3 000 3 000 1 755 Avdrag på lån 0 0 7 237 Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 Avsetninger 0 0 18 509 Årets finansieringsbehov 135 590 143 753 118 074 FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler -82 590-134 253-57 753 Inntekter fra salg av anleggsmidler 0 0-4 500 Tilskudd til investeringer -35 000 0 0 Kompensasjon merverdiavgift 0 0-5 507 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 0 0-33 546 Andre inntekter 0 0-6 Sum ekstern finansiering -117 590-134 253-101 311 Overført fra driftsbudsjettet -3 000-3 000-4 702 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 Bruk av avsetninger -15 000-6 500-12 061 Sum finansiering -135 590-143 753-118 074 Udekket / Udisponert 0 0 0 Side 123

BUDSJETTSKJEMA 2B INVESTERINGSREGNSKAPET FORDELT PÅ PROSJEKT Regulert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016 Tall i 1000 kroner Fra budsjettskjema 2A: Investeringer i anleggsmidler 112 590 112 590 98 496 Fordeling på PROSJEKT Dummyverdi 0 0 5 Lydanlegg og møbler til kommunestyresalen 0 0 16 Nye møbler til formannskapssalen 0 0 465 Internett med back-up for alle valglokaler 240 240 0 Mortensrud fyllplass 500 500 0 PC-skap, oppbevaring, lading - elever 2 000 2 000 2 467 I-Pads på barnetrinnet 500 500 0 Applikasjonsinvesteringer 1 840 1 840 2 326 Helsenett - Samhandlingsreformen 0 0 540 IT-investering 1 840 1 840 1 299 Lønn og personalsystem 0 0 39 Utskiftning av PC-er 500 500 773 Digitalisering byggesaksarkiv 1 000 1 000 820 Velferdsteknologi 1 125 1 125 293 Kjøp av eiendommer i Slemmestad 10 700 10 700 0 Solfangere Bråset 2 500 2 500 0 Møbler og inventar Hyggen oppvekstsenter 0 0-52 Møbler og inventar Slemmestad og Nærsnes oppvekst 0 0-78 Forskjønning Åros sentrum 0 0 971 Hernestangen 0 0 155 Møteplassen - nærmiljøanlegg 0 0 1 116 Forprosjekt svømmehall 0 0 430 Utstyr til svømmehall/helsehuset - oppstartskostnader 0 0 103 Røyken kirke - utbedring av driftsgård 0 0 650 VIVA 0 0 18 850 Plandialog/byggesaksdialog 0 0 11 Videreutvikling av kartsider og autom. av oppgaver 200 200 79 Vaskeanlegg i vaskehall 0 0 144 Ny brannbil 0 0 6 135 Vaskemaskin for meiser og hjelper 0 0 182 Brannalarmanlegg og adgangskontroll - brannstasjonen 250 250 0 Kjøleanlegg soverom - brannstasjonen 225 225 0 Oppfølging av energi- og klimaplan 500 500 0 Stillerom ved lederteam på rådhuset 0 0 225 Ny svømmehall - vei, vann og avløpsanlegg 0 0 11 986 VVA Follestad industriområde (REAS) 0 0 2 497 Slemmestad - infrastruktur etc. 0 0 188 Kjelleråsen/Kirkeberget (REAS) 0 0 300 Egenandel utvikling torg, gang- sykkelv. Spikkestad 3 000 3 000 30 877 Avsetning til Infrastruktur i nye Slemmestad 1 000 1 000 0 Opprydd av kulverter, elveløp - etabl av kvistdam 750 750 0 Trafikksikkerhetstiltak 3 200 3 200 0 Veilys 1 000 1 000 0 Åpning Bøbekken 0 0 117 Enkel rehabilitering av vei 5 000 5 000 0 Fortau Spikkestad 800 800 0 Gs og belysning fv 11, Krokodden - Sundbyvn 0 0 500 Sikkerhetsvei Hallenskog 6 000 6 000 0 Oppgradering av bekkeinntak og stikkrenner 500 500 0 Bruregister med brukontroll 500 500 0 Isdammene Høvikvollen, prosjektering av gang-/sykkelt 100 100 0 Heggedal - Hallenskog, g/s-veg 20 000 20 000 0 Forsterke forsyningskapasitet til Slemmestad 3 000 3 000 0 Fornyelse av vannledning Muserud - Hyggen 1 000 1 000 0 Generell ledningsfornyelse Vann 2 500 2 500 0 Vannmålere - utr behov for nye sonevannmålere 500 500 0 Dialog med Asker om gjensidig forsyningssikkerhet 500 500 0 Omlegging av ledninger i Spikkestadkrysset 3 000 3 000 0 Nytt VA-anlegg Vaterlandsveien 2 000 2 000 0 Side 124

Sanerings- og utbyggingsplan for RK 1 000 1 000 0 Oppdatering Kartverk 250 250 0 GVG - Godt vann Glitre - adm.kostnader 500 500 0 Garantier Årosfjellet, Vann 0 0 1 Sanerings- og utbyggingsplan for RK 1 000 1 000 0 Tilknytning Muserud/Guttersrud til komm. nett 1 000 1 000 0 Oppdatering kartverk 250 250 0 Systemløsning avløp Slemmestad 2 000 2 000 0 Ledningsfornyelse og tilknytning av nye abb - avløp 5 500 5 500 0 Utr selvfallsledning Rortunet - Slemmestad br. for pum 1 000 1 000 0 Kartlegge og følge opp bedrifter med store påslipp til o 500 500 0 Utvikle og etablere system for dok og oppfølging av tap 500 500 0 Garantier Årosfjellet 0 0 1 Lahell, Nytt renseanlegg 500 500 0 Lahell - rehabilitering 9 000 9 000 0 Virksomhetsoverdragelse av BBO 0 0 2 364 Introduksjonssenter oppbygging 0 0 430 Inventar/IKT-utstyr skole/barnehage 2 500 2 500 778 Uteområde Hyggen Barnehage 0 0 820 Flytting av legekontor til Helsehuset 750 750 0 Ombygging av 10 rom, BBO 500 500 0 Opprustning av dagsentertilbudet Fuh 0 0 146 Cafe i omsorgsboligen - sosial møteplass 0 0 2 101 Helsehuset - Inventar 15 kontorer 0 0 541 Trygghetsalarmer 0 0 145 Kjøp av friområde Hernestangen 0 0 1 999 Ny hjullaster 0 0 319 Rehab.program Røyken kirke 1 450 1 450 2 067 Nytt servicebygg på Høvikvollen 1 000 1 000 0 Luft/hoppemadrasser 0 0 208 Lydanlegg til utlån lag og foreninger 0 0 100 Ny bil parkavdelingen, 2017 300 300 0 Utstyr til Røyken kulturskole 2017 270 270 0 Inv. utstyr og orgel til ny kirke/kulturbygg på Spikkesta 1 000 1 000 2 052 Hernestangen bygdetun - rehab av taket på "Salen" 300 300 0 Opprydding og utvidelse av friområde Hernestangen 250 250 0 Flerbrukshall Tofte (9% eierandel) 3 000 3 000 0 Sum fordelt 112 590 112 590 98 496 Side 125

Side 126