Innføring i Arealplanlegging

Like dokumenter
Innføring i arealplanlegging

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

Rikspolitiske retningslinjer. Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen. Rundskriv:

Rammene i planleggingen. Ståle Undheim Leder av Smartby kontoret i Sola kommune/kommuneplanlegger Leder i NKF plan og miljø

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging

Innføring i arealplanlegging. Ståle Undheim Rådgiver i regionalplanlegging, Rogaland fylkeskommune Leder i NKF plansak

Plansystemet etter ny planlov

GODKJENNING AV REGIONALE PLANSTRATEGIER Retningslinjer og prosedyrer for sentral behandling

Ny plan- og bygningslov ny struktur

Det regionale nivået - Ekspedisjonssjef Jarle Jensen

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi

Kommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Planer i kommunen om planhierarki og planarbeid.

Formål med planlegging. Områderegulering og detaljregulering. Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen?

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel

Ny plan og bygningslov plandelen

Plan og planlegging Sandøy kommune. Plan- og analyseavdelinga

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk

Formål med planlegging Fagseminar plan og byggesak november 2009

Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen

1 Om Kommuneplanens arealdel

Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009

Hva er god planlegging?

NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN

Planlegging for livskraftige samfunn

Soria Moria-erklæringen

Det kommunale plansystemet

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling

Detaljregulering rv. 80 trefeltvegen. Vurdering av krav om KU / planprogram

Intensjonen med regional planstrategi

Nye byggeregler Nye byggeregler 1 Gustav Pillgram Larsen tirsdag 25. august 2009

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer

Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Statlege planretningsliner som verktøy i arealplanlegginga

VERKTØY FOR VERN OG UTVIKLING FRA ET REGIONALT PERSPEKTIV

Forholdet mellom kommuneplan, områdeplan og detaljplan. Kommunal planlegging. Sammenheng helhet og detalj

REGIONAL PLANSTRATEGI

LOVGIVNING. Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Kommuneloven. Planstrategi Kommuneplan(er)

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim

Krav til planarbeidet i plan- og bygningsloven - planprogram og konsekvensutredning

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017

UU og Ny Plan- og bygningslov

Innhold og krav til regionale planstrategier

Regional planstrategi - innhold og prosess

Bruk av blågrønn faktor i kommunale plansaker og hvordan sikre effektiv bruk på de ulike plannivåene

Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen

Planprogram. Planprogram. Regional plan for arealbruk. Fastsatt av fylkestinget i Nord-Trøndelag i sak 12/07

Konsekvensutredninger

Samspill og medvirkning i planprosessene

God planlegging en utfordring

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Effektivitet og kvalitet gjennom god plan og utredning

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regional planstrategi. avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå)

Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren. Vurdering av krav om KU / planprogram

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Kommuneplanens samfunnsdel som verktøy for bedre kommunal planlegging. Tromsø 3.september 2014

Littebittegrann om Bærum

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Bedre reguleringsplaner

AREALPLANER EN GJENNOMGANG. Olav Nikolai Kvarme Arealkurs, Sør-Trøndelag Bondelag

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 NY PLAN OG BYGNINGSLOV ENDRETE KRAV TIL KOMMUNEPLANLEGGING

Universell utforming mynde, utfordringar og prioriteringar

PLANPROGRAM RETTING AV FEIL I KOMMUNEPLANEN

Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven

INNSPILL TIL KOMMUNEPLANEN , AREALDELEN

Kunnskapsgrunnlaget for planlegging i kystsona

Regjeringens forventninger til planleggingen

DET KOMMUNALE OG (REGIONALE) PLANSYSTEMET SAMPLAN FOR RÅDMENN, SEPTEMBER 2018, OSLO

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling

Kommuneplanprosessen. Fra kommuneplan til arealplan. Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.

TREKANT. HVA kan bygges HVOR av HVEM, og HVORDAN? Gnr. 1 Bnr. 1 Oslo. «Eiendom forplikter»

Nye byggeregler. Ny lov nye grep. Advokat Erling Erstad. Advokat Erling Erstad

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen

Ny plandel av plan- og bygningsloven. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

Hyttebygging i Norge hvilke føringer legger planmyndighetene?

Boplikt. Byggeforbud. Kulturminner. Naboen. Allmennhetens rettigheter

Ny plan- og bygningslov nytt redskap for lokal og regional utvikling. Karl-Heinz Cegla Nord-Trøndelag fylkeskommune

Plan- og bygningsloven og folkehelse. - Folkehelsekrav i pbl - Fylkeskommunens rolle i planarbeidet

Planleggingens forventinger og muligheter. Guri Ulltveit-Moe, Miljøverndepartementet Plan- og bygningslovskonferanse, Hamar 2012

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven

Regional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg

Transkript:

Innføring i Arealplanlegging Hallgeir Strifeldt Rådgiver (Areal/GIS) i Reindriftsforvaltningen Alta Styremedlem i NKF - plansak

Tema i foredragene: Rammer for planlegging 1) Litt om loven 2) Gjennomgang av planmyndighet og plannivåer frem til kommunal planstrategi/kommuneplan

Plan- og bygningslovens en viktig samfunnsbygger Samfunnsutvikling gir store endringer og omstillinger - Norge er under kontinuerlig utvikling, som følge av nyskaping,omstilling, vedlikehold og vern. Alle fysiske endringer vurderes, behandles og godkjennes igjennom plan- og bygningsloven. Plan- og bygningsloven skal skape gode fysiske rammer for det nye samfunnet. Loven er lik for hele landet, fra nord til sør og fra storby til grisgrendte strøk.

Plan- og bygningslovens en viktig -I hverdagsomgivelsene samfunnsbygger -Naturressurser og landskap -Loven gir anvisning på prosesser og verktøy sikre bærekraftig utvikling til beste for alle

Samfunnsutvikling og planlovgiving - spor etter strukturert bebyggelse. Kaupang ble til rundt år 750 e. Kr. Magnus Lagabøtes lov fra 1274 inneholder blant annet bestemmelser knyttet til fysiske krav til vegbygging og vegstandard. I 1845 kom den første alminnelige bygningslov for byene i landet. Men både i den og hver bys egne lover ble kontinuerlig revidert fram til bygningsloven av 1924 (som trådte i kraft i 1929). Men først i 1965 fikk vi en bygningslov som dekket hele landet. Det er denne loven som er videreutviklet til dagens plan- og bygningslov. Samfunnet og behovene endrer seg, og loven må som følge av dette også endres. (Planlovutvalget og Bygningslovsutvalget 1998 2008 ny plan- og bygningslov fra sommeren 2009.

Plan- og bygningslovens skal ta vare på store verdier etikk og rettsikkerhet Det er beregnet at verdiene av fast eiendom, bygninger og anlegg som omfatter veier, flyplasser, jernbaneanlegg, oljeinstallasjoner, kraftsverk, gruver osv., samlet utgjør over 40 % av Norges realkapital. Men en lang rekke av de nasjonale ressursene er neppe målbane i økonomisk termer: -naturen og vegetasjonen/artsmangfoldet/ uendelig verdi. -kulturskatter som kulturlandskap/fredede eller verneverdige bygg, bebyggelse og anlegg.

Plan- og bygningsloven skal ta vare på store verdier etikk og rettsikkerhet - En utfordring for både lovverket og bruken av det. - Et særlig etisk ansvar på både fagplanlegger og politikere. - Alle borgere må ha rettsikkerhet og likhet for loven. - For kommunens planbehandling og vurdering gjelder forvaltningsrettslige krav til habilitet, saklighet, forsvarlig skjønnsutøvelse etc. gjelder for kommunens planbehandling og vurdering. - Alle vedtak i plan- og byggesaker skal dessuten ha en klar hjemmel i loven.

Plan- og bygningslovens formål Planlegging etter loven skal: Fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser Byggesaksbehandlingen etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Hensynet til universell utforming skal ivaretas, det samme gjelder barn og unges oppvekstvilkår og estetiske utforming av omgivelsene. 8

Plan- og bygningslovens hovedinndeling Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel Tredje del: Gjennomføring Fjerde del: Bygningsdel Innledende del - Oppgaver og myndigheter - Generelle utredningskrav - Medvirkning Nasjonale planoppgaver Regional planlegging Kommunal planlegging KU etter andre lover Femtedel: Ulovligheter

Plannivåer Nasjonale planoppgaver: - Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging - Statlige planretningslinjer - Statlige planbestemmelser - Statlig arealplan -Regionalplanlegging: -Regional planstrategi -Regional plan -Regional planbestemmelse -Interkommunalt plansamarbeid Kommunal planlegging: -Kommunal planstrategi -Kommuneplan -Reguleringsplan: - områderegulering detaljregulering 10

Statlige planbestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen

Rikspolitiske retningslinjer ( erstattet med statlige planretningslinjer) RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1989) RPR for planlegging i forbindelse med sjøområdene i Oslofjorden (1993) RPR for samordnet areal- og transportplanlegging (1993) RPR for vernede vassdrag (1994) RPR for universell utforming (høring 2008) Høring sommer 2009 - SPR for klima og energiplanlegging i kommunene Høring sommer 2009 - SPR for statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen 07.09.2009 12

Regionale føringer Eksempler: Regional planstrategi Rammeplan for avkjørsler (SVegvesen). Regionale planer (Kan både være retningsgivende eller kan gjøres juridisk bindende inntil de blir innarbeidet i kommuneplaner. Regionale planer for handel, service og sentrumsutvikling. Samferdselsstrategi i regionen. Andre kommunale samarbeid / Interkommunale selskaper (brann, avfall etc, som kan har føringer for arealplanleggingen. 07.09.2009 13

Regional planstrategi 7-1 Innhold Beskrivelse av viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer Vurdere langsiktige utviklingsmuligheter Ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging Angi hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp Beskrive opplegget for medvirkning i planarbeidet

Regional plan 8-1 Innhold Utarbeides for spørsmål fastsatt i planstrategien Kan gjelde for en hel region, delområder eller tema Skal ha et handlingsprogram om gjennomføring Handlingsprogrammet vedtas av regional planmyndighet og rulleres årlig Kan pålegges av regjeringen

Regional planbestemmelse 8-5 Skal knyttes til en regional plan med retningslinjer for arealbruk Fastsettes av regional planmyndighet. Statlig fagorgan eller berørt kommune kan kreve saken inn for departementet. Tiltak krever tillatelse av regional planmyndighet dersom det ikke er i samsvar med regional plan Gjelder for inntil 10 år, med mulighet for forlengelse

Komm. FK/ FM Dep. Kommune-/fylkesvalg. Stortingsvalg

Annet lovverk som må integreres i planleggingen Vegloven Jordlov Friluftslov Viltlov Lov om laks og innlandsfiske Vannressurslov Naturmangfoldlov Lov om vern av kulturminner Miljøinformasjonslov Forurensningsloven Reindriftsloven

Takk for oppmerksomheten 07.09.2009 Planhierarkiet - Tromsø 2008 19