Ny plan- og bygningslov nytt redskap for lokal og regional utvikling. Karl-Heinz Cegla Nord-Trøndelag fylkeskommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny plan- og bygningslov nytt redskap for lokal og regional utvikling. Karl-Heinz Cegla Nord-Trøndelag fylkeskommune"

Transkript

1 Ny plan- og bygningslov nytt redskap for lokal og regional utvikling Karl-Heinz Cegla Nord-Trøndelag fylkeskommune

2 Regional planstrategi Kommunal Planstrategi Komm. FK/ FM Dep. Opplæringsprogram. Formidling 1.7. Ikrafttreden Veiledere, vedt., opplæring Kommune-/fylkesvalg. Stortingsvalg Utvikling, Eksempler, formidling Nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging Utvikling, Eksempler, formidling Temaveiledere, kompetansetiltak, oppfølgingstiltak

3 Plan- og bygningsloven er kommunens viktigste redskap for lokal samfunnsutvikling

4 Innsats for samfunnsutvikling på spesifiserte områder (skala 1-6) Score 2 1 Arealdelen Næringsrettet utviklingsarbeid Samfunnsdelen av kommuneplanen Løsninger for samferdsel, transport og digital infrastruktur Satsing på omdømmebygging Tiltak som skaper engasjement og tilhørighet Stedsutvikling (fysisk del) Tiltak for inkludering av nye innbyggere Miljø- og klimarettede tiltak Tiltak for å stimulere til demokratisk deltakelse 0 Nyskapende grep i utviklingen av tjenestetilbudet Kilde: Norut rapport 2009 Kommunen som samfunnsutvikler

5 Samarbeid mellom regionalt og lokalt nivå Kommuneplanens samfunnsdel Regionale etater er sjelden direkte involvert - vi får planene til uttalelse Rulleres planene regelmessig? Kommuneplanens arealdel Regionale etater er direkte involvert Vi drøfter planene når de er under utarbeidelse Flere kommuner rullerer sine planer for tiden

6 Flatanger Vikna Nærøy Leka Kommuneplanens arealdel - alder i 2008 Fosnes Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Mange kommuner gjør en god innsats flere gamle arealdeler blir for tiden revidert! Frosta Stjørdal Meråker Namsos Steinkjer

7 Manglende planavklaring har konsekvenser Kan skape konflikt 600 Planer og dispensasjoner Kan hemme utviklingen Fører til dårlig oppfølging av kommunens mål Flere utbyggere ønsker å få saker behandlet som dispensasjon Dispensasjoner Reguleringsplaner

8 Kommuneplan som styringsverktøy Kommuneplanens samfunnsdel som premissleverandør Kommuneplanens arealdel som virkemiddel Regional planlegging som hjelpemiddel Prosesser som hjelpemiddel for å avveie sektorinteresser mot kommunens interesser. Prosesser som hjelpemiddel for konfliktavklaring Kommuneplan Samfunnsdel + arealdel

9 SEKTORMYNDIGHET FYLKESKOMMUNEN VEILEDNINGORGAN SAMORDNINGSORGAN Plan- og bygningsloven styrer prosessene og spillereglene LOKALE MÅL SEKTORMYNDIGHET KONTROLLORGAN STATEN NASJONALE MÅL KOMMUNENS AREALPOLITIKK REGIONALE MÅL KOMMUNE PLANMYNDIGHET

10 Sitat fra rundskriv Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanleggingen De målene staten peker på vil ikke være like viktige i alle fylker og kommuner. Fylkes- og kommuneplanleggingen dreier seg først og fremst om fylkeskommunens og kommunenes egen politikk. Her må fylkeskommune og kommunene i samarbeid med fylkesmannen og øvrige statsetater i fylket prioritere de nasjonale utfordringene man regionalt og lokalt oppfatter som mest sentrale i planperioden Regjeringen forventer at de som deltar i planprosessene, finner fram til gode helhetsløsninger gjennom avklaringer i et regionalt eller lokalt perspektiv. Regjeringen legger med dette til rette for at den kompetansen som ligger i regionale og lokale organer og folkevalgt skjønn, skal tilføre nasjonal politikk en stedlig merverdi.

11 Det er behov for å modernisere plansystemet som verktøy for samfunnsplanlegging Behov for samordning Lokal og regional tilpassing av nasjonal politikk Behov for dialog øker private aktører spiller en sterkere rolle Behov for offentlig planlegging blir større fellesskapsløsninger må avveies mot markedskrefter Ny informasjonsteknologi Fleksibelt planredskap

12 Ny plandel i plan- og bygningslov - fra

13 Innhold i ny plan del i plan- og bygningsloven Første del: Alminnelig del Kapittel 1. Fellesbestemmelser Kapittel 2. Krav om kartgrunnlag stedfestet informasjon Andre del: Plandel I. Innledende bestemmelser Kapittel 3. Oppgaver og myndighet i planleggingen Kapittel 4. Generelle utredningskrav Kapittel 5. Medvirkning i planleggingen Kapittel 6. Statlige planretningslinjer og planvedtak II. Nasjonale planoppgaver Første del: Alminnelig del I. Innledende bestemmelser III. Regional planlegging Kapittel 7. Regional planstrategi Kapittel 8. Regional plan og planbestemmelse Kapittel 9. Interkommunalt plansamarbeid IV. Kommunal planlegging Kapittel 10. Kommunal planstrategi Kapittel 11. Kommuneplan Kapittel 12. Reguleringsplan Kapittel 13. Midlertidig forbud mot tiltak V. Konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk Kapittel 14. Konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk Tredje del: Gjennomføring Kapittel 15. Innløsning og erstatning Kapittel 19. Dispensasjon Sjette del: Sluttbestemmelser Kapittel 34. Ikrafttreden og overgangsbestemmelser Kapittel 35. Endringer i annet lovverk

14 Noen nye elementer i plandelen av loven Planstrategier Planprogram Handlingsplaner Planbeskrivelse og konsekvensutredninger Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhetsanalyser Planregister Strukturelle endringer/fleksibilitet i prosess og utforming Regionalt planforum

15 Planredskapene Nivå Retningslinjer - planer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelse Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regional planer Regional planbestemmelse Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel (inngår i bindende planer) Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan

16 Formålsparagrafen eksisterende formålsparagraf framhever Samordning Til nytte for den enkelte og samfunnet Barn og unges oppvekstvilkår Estetisk utforming av omgivelsene ny formålsparagraf framhever 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger og konsekvensvurderinger Universell utforming Barn og unges oppvekstvilkår Estetisk utforming av omgivelsene

17 Statlige planretningslinjer 6-1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (NY!) 6-2 Statlige planretningslinjer 6-3 Statlige planbestemmelser 6-4 Statlig arealplan

18 6-1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (ny) For å fremme en bærekraftig utvikling skal Kongen hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Dette dokumentet skal følges opp i planleggingen etter loven og legges til grunn for statens deltaking i planarbeidet Kommer i 2011

19 6-2 Statlige planretningslinjer 6-3 Statlige planbestemmelser i eksisterende lov i ny lov 17 Rikspolitiske bestemmelser/retningslinjer Om samordnet areal- og transportplanlegging (1993) Om verna vassdrag (1994) Om barn og unges interesser i planleggingen (1995) Om kjøpesentre (2008) Om universell utforming (på høring i 2008) 6-2 Statlige planretningslinjer 6-3 Statlige planbestemmelser Gjeldende rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser fortsetter å gjelde

20 Statlige planretningslinjer Konkretiserer nasjonale forventninger Markerer nasjonal politikk Offentlige myndigheter skal legge planretningslinjene til grunn for sin planlegging Retningslinjene er ikke bindende for arealbruken i forhold til private Statlige planbestemmelser Skal hindre uønskede utbygginger Kommunen kan ikke gi dispensasjon fra en statlig planbestemmelse Statlige planbestemmelser går foran eldre arealplaner

21 Regional planstrategi som et nytt prosesstrinn i regional planlegging i eksisterende lov i ny lov Regional planstrategi (evt. inkl. planprogram) Fylkesplan Regional plan

22 7-1 Regional planstrategi 7 1 Regional planstrategi Regional planmyndighet skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. Kongen kan gi forskrift om innholdet i og opplegget for de enkelte delene av den regionale planleggingen.

23 Regional planstrategi innhold ( 7-1) Beskrivelse av de viktigste utviklingstrekk og utfordringer Vurdering av langsiktige utviklingsmuligheter Vurdere hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging Oversikt over hvordan prioritert planoppgaven skal følges opp, opplegg for medvirkning

24 REGIONAL PLAN- STRATEGI NÅR: MINST ÉN GANG I HVER VALGPERIODE SENEST INNEN ETT ÅR ETTER KONSTITUERING AV FYLKESTINGET PROSESSKRAV: UTARBEIDES I SAMARBEID MED KOMMUNER, STATLIGE ORGANER, ORGANISASJONER OG INSTITUSJONER SOM BLIR BERØRT SENDES PÅ HØRING I MINST 6 UKER, VEDTAS AV FYLKESTINGET, LEGGES FRAM FOR KONGEN TIL GODKJENNING

25 Regional planstrategi - oppfølging Statlige og regionale organer og kommunen skal legge den regionale planstrategien til grunn for det videre arbeidet i regionen

26 Regional plan og planbestemmelse Regional plan avløser fylkesplaner og fylkesdelplaner Kan brukes for avgrensede planutfordringer, tematisk eller geografisk 8-1 Regional plan 8-2 Virkning av regional plan 8-3 Utarbeiding av regional plan 8-4 Vedtak av regional plan 8-5 Regional planbestemmelse (ny)

27 Regional planbestemmelse 8-5 Paragrafen er ny Regional planmyndighet (fylkestinget) kan fastsette juridisk bindende regionale planbestemmelser Fylkestinget kan nedlegge forbud mot at det blir iverksatt særskilt angitte bygge- eller anleggstiltak Kan fastsettes for et tidsrom på inntil 10 år Prosessbestemmelser som for regional plan Forbudet faller bort når kommunen har vedtatt en arealplan som ivaretar hensynet bak bestemmelsen

28 Interkommunal plansamarbeid Kapittel 9 Interkommunalt plansamarbeid 9 1 Interkommunalt plansamarbeid 9 2 Organisering 9 3 Planprosess og planinnhold 9 4 Overføring til regional plan 9 5 Uenighet 9 6 Gjennomføring og endring 9 7 Plansamarbeid mellom regioner og kommuner

29 Interkommunalt plansamarbeid Gjelder for alle kommunale plantyper Kan brukes når det ikke foreligger for mange konflikter (for eks. vannforsyning, sosiale tjenester men også felles arealspørsmål )

30 Interkommunal plansamarbeid Et styre med representanter fra kommunene leder planarbeidet Vedtas av de involverte kommunestyrene Det bør inngås avtale om gjennomføringen av planene. Ved endringer skal de andre partene i samarbeidet varsles

31 Interkommunal plansamarbeid Hvordan avgjøre uenighet? En kommune kan med tre måneders varsel tre ut av plansamarbeidet Departementet kan pålegge at en kommune fortsatt skal delta i plansamarbeide Mekling ved uenighet mellom kommunene - kommunen kan anmode enten fylkesmann eller fylkeskommunen om å mekle Arbeidet kan overføres til regional plan når: Et flertall av kommunene ønsker det Etter anmodning fra regional planmyndighet eller staten Etter vedtak av departementet

32 Kommunal planlegging i eksisterende lov i ny lov Kommunal planstrategi (inkl. planprogram) Kommuneplan med: Samfunnsdel og handlingsprogram Arealdel Kommuneplan med: Samfunnsdel og handlingsprogram Arealdel Reguleringsplan Bebyggelsesplan Reguleringsplan kan utarbeides som: Områderegulering Detaljregulering

33 Det kommunale plansystemet Kommuneplan Kommunal planstrategi Reguleringsplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen Grovmasket Kommunedelplaner Detaljert Områderegulering Detaljregulering Gjennomføring

34 Få obligatoriske krav Alle kommuner skal vedta planstrategi i løpet av første året i en valgperioden. Alle kommuner har plikt til å utarbeide kommuneplan samfunnsdel og arealdel. Krav om reguleringsplan når: det er et større bygge og anleggstiltak det er fastsatt i kommuneplanen

35 Kommunal planstrategi ( 10-1) Er ikke en plantype men et hjelpemiddel til å fastlegge det videre planarbeid Setter fokus på planoppgaver som skal startes opp eller videreføres Vurderer sektorenes planbehov og prioriterer planoppgaver Redegjør for utviklingstrekk og utfordringer Drøfter hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi Vurderer behov for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel

36 Kommunal planstrategi noen eksempel på innspill Det nasjonale forventningsbrevet Statlige og regionale organer Nabokommuner Kommunehelsedata Eksisterende strategier Kommunal planstrategi Kostra SSB Egne erfaringer HUNT3-data Miljøstatusindikatorer Levekårsindekser Medvirkning og debatt i egen kommune

37 Kommunal planstrategi eneste rettslige krav til saksbehandling: Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling

38 Kommunal planstrategi Det er ikke anledning til å fremme innsigelse mot forslag av planstrategi Kommunal planstrategi har ingen direkte rettsvirkning i forhold til kommunens innbyggere Planstrategien gir føringer for videre planarbeid i kommunen Kommunen kan likevel når som helst sette i gang nytt planarbeid ut over planstrategien

39 Generelle utredningskrav 4-1 Planprogram 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko og sårbarhetsanalyse

40 Planprogram større innsats tidlig i prosessen For alle regionale planer og kommuneplaner (også for samfunnsdel) og for reguleringsplaner som kan ha vesentlig virkning for miljø og samfunn, skal det utarbeides et planprogram 4-1 Planprogram er første fase i arbeidet med en plan, og skal legges til grunn for videre planarbeid. Planprogrammet skal redegjøre for - formål - medvirkning med frister og framdrift i planarbeidet - alternativer som vurderes - avklare særlige utredningsbehov

41 Krav til planprogram i det kommunale plansystemet KOMMUNAL PLANSTRATEGI Utviklingstrekk, utfordringer, behov for planer Kommuneplanens AREALDEL planprogram med innhold for KU Kommuneplanens SAMFUNNSDEL planprogram Reguleringsplan (planprogram med innhold for KU?) Handlingsprogram økonomiplan/budsjett iverksetting

42 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning Alle planer skal ha en planbeskrivelse Konsekvensutredning for visse planer inngår nå som en del av planbeskrivelsen

43 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver: formål hovedinnhold virkninger forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området

44 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning En særskilt vurdering konsekvensutredning skal utarbeides for : Regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging For reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn Krav til KU for reguleringsplan når den er i strid med oversiktsplan

45 4 3 Samfunnssikkerhet og risikoog sårbarhets-analyse Bestemmelsen er ny Planmyndigheten har en plikt til å påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for et planområde Plikten til å få utført en slik analyse vil som hovedregel ligge på forslagsstilleren av planen FOTO: TA

46 Det kommunale plansystemet Kommuneplan Kommunal planstrategi Reguleringsplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen Grovmasket Kommunedelplaner Detaljert Områderegulering Detaljregulering Gjennomføring

47

48 Hvordan kan vi samhandle om utarbeidelse av planstrategiene?

49 Rikspolitiske retningslinjer/bestemmelser i eksisterende lov i ny lov 6-1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 17 Rikspolitiske bestemmelser Om samordnet areal- og transportplanlegging (1993) Om verna vassdrag (1994) Om barn og unges interesser i planleggingen (1995) Om kjøpesentre (2008) Om universell utforming (på høring i 2008) 6-2 Statlige planretningslinjer Om samordnet areal- og transportplanlegging (1993) Om verna vassdrag (1994) Om barn og unges interesser i planleggingen (1995) Om kjøpesentre (2008) Om universell utforming (på høring i 2008)

50 Medvirkning i eksisterende lov Sitat fra: 16 Samråd, offentlighet og informasjon i ny lov Sitat fra: 5-1 Medvirkning Berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte.

51 Dispensasjoner i ny PBL Det kreves begrunnet søknad Særlige grunner utgår Dispensasjon kan ikke gis når hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller lovens formål blir vesentlig tilsidesatt Fordelene må være klart større enn ulempene Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjenglighet Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler Kan bli aktuelt å åpne for å flytte myndigheten til å avgjøre dispensasjon til kommunestyret, regionalt eller statlig organ

52 Landbruksbygninger i 100- metersbeltet langs sjøen i eksisterende lov 17-2 i ny lov 1-8 Dagens lov ( 17-2) inneholder et unntak fra byggeforbudet i 100- metersbeltet for tiltak i landbruket..andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan..

53 11-7 Arealformål i kommuneplanens arealdel 1. Bebyggelse og anlegg boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, 2. Samferdselsanlegg og teknisk sentrumsformål, infrastruktur kjøpesenter, veg, bane, lufthavn, forretninger, havn, 3. Grønnstruktur bebyggelse hovednett naturområder, for for sykkel, turdrag, offentlig eller privat kollektivnett, friområder tjenesteyting, fritidsog kollektivknutepunkt, 4. Forsvaret ulike typer og militære parker formål turistformål, råstoffutvinning, parkeringsplasser, traséer 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål næringsbebyggelse, for teknisk samt reindrift infrastruktur. idrettsanlegg, a) areal for nødvendige andre typer tiltak 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, anlegg, for landbruk med uteoppholdsarealer, tilhørende og reindrift og strandsone grav- gårdstilknyttet og urnelunder. ferdsel, næringsvirksomhet farleder, fiske, basert på akvakultur, gårdens ressursgrunnlag. drikkevann, natur- b) areal og for friluftsområder spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse mv., jf nr. 2.

54 Hva er landbruksformål i 11-7? Jfr. Veileder T-1443 Planjuss : Planjuss/Planjuss html?id= og Landbruk Pluss veileder Plan-og-bygningsloven-og-Landbruk.html?id=88203

55 11-11 Bestemmelser til arealformål etter 11-7 nr. 5 og 6 Det kan i nødvendig grad gis bestemmelser om: 1. Omfang, lokalisering og utforming av bygninger og anlegg til landbruk og reindrift 2. At spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse og annen bebyggelse kan tillates på bestemte vilkår 3. Bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn, 4. Å tillate nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag i 100 metersbeltet langs sjøen med sikte på landbruk, reindrift, fiske, fangst, akvakultur og ferdsel til sjøs 5. At det for områder inntil 100 meter langs vassdrag skal være forbudt å sette i verk bestemt angitte bygge- og anleggstiltak. 6. Ferdsel i områder med spesielle vernehensyn og på sjøen, 7. Hvilke type akvakultur som kan etableres.

56 11-8 Hensynssoner Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Hensyn og forhold som inngår i andre ledd bokstav a til e, skal markeres i arealdelen som hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Det kan angis flere soner for samme areal. Til hensynssone skal det i nødvendig utstrekning angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder eller skal gjelde i medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet sonen viser.

57 11-8 Hensynssoner Det kan fastsettes følgende hensynssoner: a)sikrings-, støy- og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko. Det kan gis bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak og/eller virksomheter, jf. 1 6, innenfor sonen. b)sone med særlige krav til infrastruktur med angivelse av type infrastruktur. Det kan gis bestemmelser om krav til infrastruktur i et utbyggingsområde, både som forbud eller påbud med hjemmel i 11 9 nr. 3 og nr. 4. c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse. For randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder kan det, samtidig med fastsetting av verneforskrift for nytt verneområde eller revisjon av verneforskrift eller forvaltningsplan for etablerte verneområder, fastsettes bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse av verneverdiene i verneområdet. Det kan gis retningslinjer om begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltak for å ivareta interessen i sonen. Det kan gis retningslinjer om hvilke hensyn som skal vektlegges ved praktisering av annen lovgivning så langt kommunen er tillagt myndighet etter vedkommende lov. d) Sone for båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag, med angivelse av formålet. Båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover er tidsbegrenset til fire år, men kan etter søknad til departementet forlenges med fire år. e) Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer, herunder med særlige samarbeids- eller eierformer samt omforming og fornyelse. Bestemmelser til denne sonen kan fastsette at flere eiendommer i et område skal undergis felles planlegging og at det skal brukes særskilte gjennomføringsvirkemidler. Det kan også gis bestemmelser med hjemmel i 11 9 nr. 3 f) Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde.

58 11-8 Hensynssoner Hensynssoner: Et område med naturgitte eller andre egenskaper som vi må ta hensyn til når vi bestemmer arealbruken. Arealformål: Angir framtidig bruk av et område.

59 11-18 Begrensning i adgangen til å endre deler av kommuneplanens arealdel Når nasjonale eller viktige regionale eller kommunale hensyn tilsier det, kan Kongen bestemme at nærmere angitte deler av arealdelen ikke skal kunne endres eller oppheves innen en nærmere angitt tidsramme uten etter samtykke av departementet. Slikt vedtak må treffes innen tolv uker etter at departementet har mottatt planen. Kommentar: - Gir mulighet for langsiktig binding av hensyn til f.eks jordvern og markagrenser - Sektormyndigheter bør fremme ev. forslag om slik lengre binding tidlig i planprosessen. Det skal framgå av planmaterialet som legges ut til offentlig ettersyn at det lagt fram slikt forslag.

60 12-5 Arealformål i reguleringsplan 1. Bebyggelse og anlegg 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 3. Grønnstruktur 4. Forsvaret 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, samlet eller hver for seg 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone

61 12-6 Hensynssoner i reguleringsplan De hensyn og restriksjoner som er fastsatt gjennom hensynssoner til kommuneplanens arealdel, jf og 11 10, skal legges til grunn for utarbeiding av reguleringsplan. Hensynssoner kan videreføres i reguleringsplan eller innarbeides i arealformål og bestemmelser som ivaretar formålet med hensynssonen.

62 12-7 Bestemmelser i reguleringsplan Det kan gis utførlige bestemmelser om bl. a. utforming og bruk av arealer, bygninger og anlegg, vilkår for bruk av arealer, grenseverdier for tillatt forurensing, funksjons- og kvalitetskrav, krav om rekkefølge for gjennomføring +++

63 34-2 Overgangsbestemmelser til plandelen..gjeldende fylkesplan, kommuneplan, herunder arealdel av kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan gjelder inntil de blir endret, opphevet, erstattet eller satt til side av ny plan etter denne lov

64 34-2 Overgangsbestemmelser til plandelen..unntaket i plan- og bygningsloven av tredje ledd nr. 1 for bygning, konstruksjon, anlegg eller innhegning som er nødvendig i landbruket fortsetter å gjelde inntil det er vedtatt bestemmelser etter nr. 4, men faller uansett bort etter fire år fra lovens ikrafttreden

65 PLANPROSESS FOR KOMMUNEPLAN KOMMU- NAL PLAN- STRATEGI KUNN- GØRING PLAN- PROGRAM HØRING/ OFF. ETTERSYN AV PLAN- PROGRAM MIN. 6 UKER VEDTA PLAN- PROGRAM UTARBEIDE PLAN- UTKAST HØRING/ OFF. ETTERSYN AV PLAN- UTKAST MIN. 6 UKER BEARBEIDE PLAN VEDTAK POLITISK UTVALG EV. MEKLING VEDTAK EV. GOD- KJENNING AV MD KUNN- GJØRING

66 Planstrategi som egen prosess. Aktuell der kommunen ikke alt har bestemt å utarbeide/ revidere kommuneplan PROSESSKRAV: KOMMU- NAL PLAN- STRATEGI NÅR: MINST ÉN GANG I HVER VALGPERIODE SENEST INNEN ETT ÅR ETTER KONSTITUERING AV KOMMUNESTYRET INNHENTE SYNSPUNKTER FRA STATLIGE OG REGIONALE ORGANER OG NABOKOMMUNER. (REGIONALT PLANFORUM?) BØR LEGGE OPP TIL BRED MEDVIRKNING, ALLMENN DEBATT. OFFENTLIGGJØRES MINST 30 DAGER FØR BEHANDLING I KOMMUNESTYRET

67 Planprogram for oppstart av arbeid med kommuneplan. (samfunnsdel og arealdel, samlet eller hver for seg). KUNN- GJØRING + PLAN- PROGRAM EVT. SAMMEN MED PLAN- STRATEGI NÅR: ENTEN FØR VARSEL OM PLANOPPSTART ELLER SENEST SAMTIDIG MED SLIKT VARSEL INNEN ETT ÅR ETTER K-STYRETS KONSTITUERING, DERSOM PLAN- STRATEGI INNGÅR PROSESSKRAV: PLANPROGRAM: FORSLAG SKAL SENDES PÅ HØRING OG LEGGES TIL OFF. ETTERSYN MINST 6 UKER. ELEKTRONISKE MEDIER. KUNNGJØRING: BERØRTE OFFENTLIGE ORGANER OG ANDRE INTERESSERTE SKAL VARSLES OM FORMÅL OG VIKTIGE PROBLEMSTILLINGER. KUNNGJØRING I MINST ÉN AVIS OG I ELEKTRONISKE MEDIER.

68 Vedtak av planprogram VEDTA PLAN- PROGRAM (evt. som del av planstrategi) NÅR: FASTSETTES FØR VIDERE PLANARBEID PROSESSKRAV: PLIKT FOR STATLIG/REGIONAL MYNDIGHET Å VARSLE OM EV. KONFLIKT MED NASJ./REG. INTERESSER. BØR DRØFTES I REGIONALT PLANFORUM. KAN GI GRUNNLAG FOR SEINERE INNSIGELSER. KOMMUNESTYRET FASTSETTER PLANPROGRAM, KAN DELEGERES. SKAL LEGGES TIL GRUNN FOR VIDERE PLANARBEID.

69 Utarbeide plan, krav til medvirkning PROSESSKRAV: UTARBEIDE PLAN- FORSLAG KRAV TIL MED- VIRKNING, AVKLARING KONFLIKT- PUNKTER NÅR: UNDERVEGS I PLANPROSESSEN TIDLIG MED- VIRKNING OG DRØFTING MEST EFFEKTIV. ( 5-1) SIKRE AKTIV MEDVIRKNING FRA GRUPPER SOM KREVER SPESIELL TILRETTELEGGING, BL A BARN OG UNGE, GRUPPER OG INTERESSER SOM IKKE ER I STAND TIL Å DELTA DIREKTE. ( 5-3) REGIONALT PLANFORUM ARENA FOR INFORMASJON, DRØFTING OG AVKLARING GJERNE UNDERVEGS I PLANARBEIDET

70 Høring og offentlig ettersyn kommuneplanens samfunnsdel, arealdel eller samlet. Innsigelse. PROSESSKRAV: HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN INN- SIGELSE NÅR: ( 5-4) INNSIGELSE SKAL FREMMES SÅ TIDLIG SOM MULIG OG SEINEST INNEN HØRINGSFRISTEN, DERSOM DET IKKE AVTALES LENGRE FRIST. ( 11-14) KUNNGJØRES I MINST ÉN AVIS OG I ELEKTRONISKE MEDIER. MINIMUM 6 UKERS FRIST. ( 5-5) RETTEN TIL Å FREMME INNSIGELSE BORTFALLER DERSOM KRAVET TIL DELTAKELSE I PLANPROSESSEN IKKE ER OPPFYLT, FORUTSATT AT KOMMUNEN HAR FULGT KRAVENE TIL VARSLING

71 Vedtak, kunngjøring VEDTAK KUNN- GJØRING NÅR: ETTER KOMMUNE- STYRETS VEDTAK, EVT. ETTER DEPARTEMENTETS GODKJENNING. PROSESSKRAV: FATTES AV KOMMUNESTYRET SELV. ØNSKES ENDRINGER, MÅ DISSE DELENE TAS OPP TIL NY BEHANDLING (NY PLANPROSESS). PLAN KUNNGJØRES OG GJØRES TILGJENGELIG GJENNOM ELEKTRONISKE MEDIER. ET EKS. SENDES MD, FM, FK OG BERØRTE STATLIGE MYNDIGHETER. VEDTAK KAN IKKE PÅKLAGES.

72 Lovfestet at det normalt skal foretas mekling PROSESSKRAV: VEDTAK VED INNSIGELSE MEKLING NÅR MEKLING FØR ENDELIG PLAN- VEDTAK ( 5-6) OPPNÅS IKKE ENIGHET MELLOM KOMM. OG INNSIGELSESMYNDIGHET, SKAL DET NORMALT FORETAS MEKLING. DET LEGGES TIL GRUNN AT FM ER MEKLER. OPPNÅS IKKE ENIGHET SENDES PLANEN, MED MEKLERENS TILRÅDING, TIL MD. ( 11-16) K-STYRET KAN, DERSOM INNS. KNYTTER SEG TIL KLART AVGRENSEDE DELER, VEDTA AT DE ØVRIGE DELER HAR RETTSVIRKNING.

73 Departementets behandling. Evt. departementets oppheving av egengodkjent Kommuneplan. DEPARTE- MENTETS GOD- KJENNING NÅR ETTER KOMMUNE- STYRETS VEDTAK OPPHEVING AV EGET TILTAK I MD: INNEN 3 MND ETTER MOTTAT PLAN. PROSESSKRAV: PLANEN SENDES VIA FYLKESMANNEN SOM GIR SIN TILRÅDING TIL MD. MD KAN TA INN- SIGELSER TIL FØLGE OG GJØRE PÅKREVDE ENDRINGER. MD KAN, SELV OM DET IKKE ER REIST INNSIGELSE, OPPHEVE HELE ELLER DELER AV PLANEN ELLER ENDRE DEN, DERSOM DEN STRIR MOT NASJONALE INT. ELLER REGIONAL PLAN. KOMMUNEN SKAL FÅ MULIGHETER TIL Å UTTALE SEG.

74

75 Hva er kommunal planstrategi? Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. Formålet med den kommunale planstrategien er å sette fokus på de

76 Kommunal planstrategi - innhold ledd Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til

77 Forholdet til eksisterende planer Ved behandlingen skal ledd kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye

78 Revisjon av planstrategien Kommunen kan revidere planstrategien i løpet av perioden etter behov. Planstrategien er ikke formelt bindende for kommunen og kan fravikes hvis det er gode grunner for det. Dersom kommunen ønsker å avlyse eller utsette en større planoppgave som inngår i planstrategien, bør dette skje gjennom endring av planstrategien der de ordinære prosessregler følges. Det er imidlertid

79

80 11-2 Første ledd Langsiktige utfordringer : - Miljømessige utfordringer - Utfordringer knyttet til universell utforming - Mål og strategier Foto: Regionalt miljøsenter i Serbia - Vurdering av ulike strategier og

81 11-2 Annet ledd - Samordne sektorenes planer - Retningslinjer for gjennomføring av mål og strategier

82 11-2 Tredje ledd - Handlingsdel også til kommunedelplaner - Årlig rullering jf. 11-4

83 11-2 Fjerde ledd Foto: Statens forurensningstilsyn Slår fast at det er reglene i (oppstart i arbeidet med kommuneplan) til (vedtak av kommuneplan) som gjelder for behandling av kommeplanens samfunnsdel.

84 11-3 Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet, for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen, og for privat virksomhet som berøres av planen.

85 11-4 Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og rullering av handlingsdel System for å fange opp endringer slik at planene ikke blir uaktuelle som styringsdokumenter.

86 Hvorfor styrke arbeidet med samfunnsdelen? Politisk retning på planleggingen Økt forutsigbarhet Sikre forankring

87 Samfunnsdelen - sammenfattet 1. Redegjørelse og diskusjon av lokale, regionale og nasjonale føringer/premisser 2. Problemer og utfordringer 3. Mål og prioriteringer

Ny plan- og bygningslov ny struktur

Ny plan- og bygningslov ny struktur Ny plandel i plan- og bygningsloven Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Innledende del - Oppgaver

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Notodden, 2. september 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Tønsberg, 15. januar 2015 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN

NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN AREALFORMÅL OG PLANBESTEMMELSER Ebba Friis Eriksen, teamleder/rådgiver, Akershus fylkeskommune og styremedlem i NKFs Forum for fysisk planlegging dato valgfri tekst 1 Ny plan-

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

www.vaf.no Regional planlegging Regional planstrategi

www.vaf.no Regional planlegging Regional planstrategi Regional planlegging Regional planstrategi Nytt planinstrument og eneste obligatoriske element Skal utarbeides minst hver valgperiode Samarbeid med kommuner, statlige organer, og andre som blir berørt

Detaljer

Ny plandel av plan- og bygningsloven. Gjennomgang med hovedvekt på kommunal planlegging

Ny plandel av plan- og bygningsloven. Gjennomgang med hovedvekt på kommunal planlegging Ny plandel av plan- og bygningsloven Gjennomgang med hovedvekt på kommunal planlegging Program 24. februar 11.30 12.30 Lunsj Velkommen Loven -formål, virkeområde og ansvar - Spørsmål 15 min pause Planprosess

Detaljer

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim Ny plandel i plan- og bygningsloven Kursdagene 2009 Trondheim Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser)

Detaljer

Ny plan og bygningslov plandelen

Ny plan og bygningslov plandelen Ny plan og bygningslov plandelen Tema i presentasjonen: Hvem vil merke en ny lov? Kommunal planlegging Kommuneplanen Reguleringsplaner Krav til planbeskrivelse Dispensasjoner Regional planlegging Interkommunal

Detaljer

Ny plandel av plan- og bygningsloven. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet

Ny plandel av plan- og bygningsloven. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet Ny plandel av plan- og bygningsloven Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet Plandelen av plan- og bygningsloven 2 Miljøverndepartementet oktober 2009 Plan- og bygningsloven 86% av

Detaljer

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Plansystemet etter plan- og bygningsloven Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Lovens formål Fremme bærekraftig utvikling Bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver

Detaljer

Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen

Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen Avdeling for regional utvikling Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen Hvordan bør samarbeidet legges opp? Stig Hvoslef, Akershus fylkeskommune Først en rolleavklaring Vannforvaltningsforskriften (VFF)

Detaljer

Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009

Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009 Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009 Status Vedtatt av Stortinget 5. juni 2008. Sanksjonert i statsråd

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

!!! Kystplan!Midt-!og!Sør-Troms! Planprogram!

!!! Kystplan!Midt-!og!Sør-Troms! Planprogram! KystplanMidt-ogSør-Troms Planprogram Interkommunalplanforsjøområdeneikommunene: Berg,Dyrøy,Gratangen,Harstad,Ibestad,Kvæfjord, Lavangen,Lenvik,Salangen,Skånland,Sørreisa,Torsken ogtranøy VedtattavinterkommunaltkystsoneplanutvalgforKystplanMidt-ogSør-Tromsden

Detaljer

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Del I: Plan og prosess Trygg i myndighetsrollen Bruk av kursmateriellet Dette er et kurs/veiledningsmateriell for folkevalgte. Kurset omhandler plan- og bygningsloven

Detaljer

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging Et nytt verktøy for regional planlegging Hva er Regional planbestemmelse? En juridisk bindende bestemmelse Innebærer byggeforbud mot nærmere angitte tiltak Bestemmelsen er tidsbegrenset Skal knyttes til

Detaljer

Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016

Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016 Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016 Temaer Ansvarsfordeling og delegering Plan- og bygningslovens formål Nasjonale forventninger Plansystemet og plantyper Planprosess

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl Spesialrådgiver Tom Hoel Danske planlov Planlægning til butiksformål 5 l. Planlægningen skal 1) fremme et varieret butiksudbud i mindre og mellemstore

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi Fylkeskommunens rolle Rådgiver Britt Kjensli, Sortland 4. april 2011 03.04.11 1 Planhierarkiet Nasjonale forventninger til regional/kommunal planlegging Nasjonalt nivå

Detaljer

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Planstrategi Kommuneplanen Arealdelen Samfunnsdelen Av Tore Rolf Lund, Møte AP 11.januar 2012 Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi

Detaljer

Plankonferanse Planstrategier viktigste grep i pbl? Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, planavdelingen, MD

Plankonferanse Planstrategier viktigste grep i pbl? Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, planavdelingen, MD Plankonferanse 11.-12.11.2010 Planstrategier viktigste grep i pbl? Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, planavdelingen, MD Pbl-konferanse 11.-12.11.2010 Strategi Framgangsmåte for å nå et mål Kommer

Detaljer

Det kommunale plansystemet

Det kommunale plansystemet Det kommunale plansystemet Kommuneplan Kommunal planstrategi Reguleringsplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen Grovmasket Områderegulering Kommunedelplaner Detaljert Detaljregulering Gjennomføring

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Overgangsordninger ny pbl. Status ny pbl. Overgangsregler 17.11.2009. Plandelen: Vedtatt 5.6.2008 Trådt i kraft 1.7.2009

Overgangsordninger ny pbl. Status ny pbl. Overgangsregler 17.11.2009. Plandelen: Vedtatt 5.6.2008 Trådt i kraft 1.7.2009 Overgangsordninger ny pbl Seniorrådgiver Knut Middelthon Plandelen: Vedtatt 5.6.2008 Trådt i kraft 1.7.2009 Byggesaksdelen Vedtatt 17.03.2009 Trer i kraft 1.7.2010? Status ny pbl Overgangsregler 34-2,

Detaljer

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel Planlegging i strandsonen Spesialrådgiver Tom Hoel Aktuelle lovbestemmelser Plan- og bygningsloven: 1-8 Forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag 34-2 Overgangsbestemmelser til plandelen, åttende ledd 11-7

Detaljer

GODKJENNING AV REGIONALE PLANSTRATEGIER Retningslinjer og prosedyrer for sentral behandling

GODKJENNING AV REGIONALE PLANSTRATEGIER Retningslinjer og prosedyrer for sentral behandling GODKJENNING AV REGIONALE PLANSTRATEGIER Retningslinjer og prosedyrer for sentral behandling Terje Kaldager Ålesund, 4.juni 2012 1 Godkjenning 11. juni 2012 Nivå Retningsgivende Midlertidig båndlegging

Detaljer

Soria Moria-erklæringen

Soria Moria-erklæringen Tryggere lokalsamfunn bedre planlegging, færre farer 1 Soria Moria-erklæringen Kap. 16 Kriminalpolitikk Forebygging: endre plan- og bygningsloven slik at kommunene forpliktes til å ta kriminalitetsforebyggende

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642

Saksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642 Saksframlegg KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar oppstart av

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Side 1 av 8 NOTODDEN KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Saksnr. Utvalg Møtedato 72/17 Kommunestyret 05.10.2017 Saksbehandler: Harald Sandvik Arkivkode: PLAN 142 Arkivsaksnr: 17/895 KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Detaljer

Kommuneplanprosessen. Fra kommuneplan til arealplan. Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan

Kommuneplanprosessen. Fra kommuneplan til arealplan. Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan Kommuneplanprosessen Fra kommuneplan til arealplan Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan Tema for dagen Hva er en kommmuneplan? Avmystifisere og gi grunnleggende kunnskap om verktøyet og prosess Hvilken kunnskap

Detaljer

Juridiske utfordringer

Juridiske utfordringer Juridiske utfordringer Erfaringene fra Askøy kommune med utarbeidelse av bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanarbeidet." Svein Gjesdal Juridiske utfordringer - utgangspunkt Vedr. hjemmelsgrunnlaget

Detaljer

Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022

Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022 Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022 Disposisjon Plan- og bygningsloven Planer Kommuneplan Reguleringsplan Planprosess Byggesaksbehandling Kommuneplanens arealdel 2010-2022

Detaljer

LOV 2008-06-27 nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven)

LOV 2008-06-27 nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) LOV 2008-06-27 nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) DATO: LOV-2008-06-27-71 DEPARTEMENT: MD (Miljøverndepartementet) PUBLISERT: I 2008 hefte 7 IKRAFTTREDELSE: 2009-07-01,

Detaljer

Oppstart av arbeid med kommuneplanen

Oppstart av arbeid med kommuneplanen Oppstart av arbeid med kommuneplanen - 11-12 Kommunen skal kunngjøre oppstart av arbeidet i minst en avis som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier (internett). Berørte offentlige

Detaljer

Planlegging for livskraftige samfunn

Planlegging for livskraftige samfunn Planlegging for livskraftige samfunn Britt Kjensli, Regional plankonferanse, Bodø, 30.09.2010 04.10.2010 1 Formål i ny pbl fra 01.07.2009, 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og

Detaljer

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer

Detaljer

Nasjonale forventninger til planleggingen

Nasjonale forventninger til planleggingen Planstrategier hva sier loven? Nasjonale forventninger til planleggingen Knut Grønntun Miljøverndepartementet Planstrategier på alle nivåer Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming - status etter høringen Einar Lund Lillestrøm 30.11.08 Planredskapene Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner

Detaljer

Det regionale nivået - Ekspedisjonssjef Jarle Jensen

Det regionale nivået - Ekspedisjonssjef Jarle Jensen Det regionale nivået - en nøkkelrolle mellom sentral og lokal styring Ekspedisjonssjef Jarle Jensen Den regionale planleggingen styrkes 2 Miljøverndepartementet, mai 2009 Behovet for regional planlegging

Detaljer

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen Plansystemet etter plan- og bygningsloven Magnus Thomassen Plan- og bygningsloven legger til rette for godt begrunnede og demokratiske beslutninger Lovens formål 1-1 Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 NY PLAN OG BYGNINGSLOV ENDRETE KRAV TIL KOMMUNEPLANLEGGING

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 NY PLAN OG BYGNINGSLOV ENDRETE KRAV TIL KOMMUNEPLANLEGGING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Arealplansjef : 200807065 : E: 140 : Bergljot Anda : Espen Ekeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 12.04.10

Detaljer

Ny plandel: Hva er nytt og hvordan skal dette fungere i praksis. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann

Ny plandel: Hva er nytt og hvordan skal dette fungere i praksis. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Ny plandel: Hva er nytt og hvordan skal dette fungere i praksis Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Formål 1-1 Ny formålsparagraf framhever: Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og

Detaljer

Plan og planlegging Sandøy kommune. Plan- og analyseavdelinga

Plan og planlegging Sandøy kommune. Plan- og analyseavdelinga Plan og planlegging Sandøy kommune Plan- og analyseavdelinga 26.05 2016 Johnny Loen Planlegging som metode Planlegging = politikkutforming = samfunnsutvikling Plan- og bygningslova er todelt; en plandel

Detaljer

Planveileder og planeksempler kort innføring

Planveileder og planeksempler kort innføring Kommunal- og moderniseringsdepartementet Planveileder og planeksempler kort innføring Fiskeridirektoratets planforum i Ålesund 2017 Kristin Nordli - planavdelingen 25.10.2017 Arealplanlegging Plan- og

Detaljer

PLANKONFERANSE 2013 29.10.2013

PLANKONFERANSE 2013 29.10.2013 PLANKONFERANSE 2013 29.10.2013 Planlegging nasjonale utfordringer og lokale løsninger Assisterende fylkesmann Rune Fjeld Hotel Grand Terminus 1 I NY STATLIG POLITIKK? 1 TO GRUNNLEGGENDE UTGANGSPUNKT I

Detaljer

Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov

Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov - 2012-2015 Det kommunal plansystemet Kommunal planstrategi Samfunnsdel Arealdel Kommunedelplaner Kommunedelplaner Områderegulering

Detaljer

Forslag til lovendringer i plan- og bygningsloven - Prop. 149 L ( ) utvalgte tema

Forslag til lovendringer i plan- og bygningsloven - Prop. 149 L ( ) utvalgte tema Forslag til lovendringer i plan- og bygningsloven - Prop. 149 L (2015-2016) utvalgte tema 10. november 2016 Øyvind Heimlund-Lahn, seniorrådgiver Tage A. T. Eriksen, rådgiver 1 2 Forslag som skal effektivisere

Detaljer

Ny planlov ikrafttreden overgangsbestemmelser. Avd.direktør Elin Saltrøe

Ny planlov ikrafttreden overgangsbestemmelser. Avd.direktør Elin Saltrøe Ny planlov ikrafttreden overgangsbestemmelser Avd.direktør Elin Saltrøe Ikrafttreden plandelen Loven trer i kraft 1. juli 2009-34-1 Hva må gjøres før loven trer i kraft? Hva skjer med det faste utvalg

Detaljer

LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) (plandelen)

LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) (plandelen) LOV 2008-06-27 nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygni... Page 1 of 39 LOV 2008-06-27 nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) (plandelen) DATO:

Detaljer

Virkemidler og dokumentasjonskrav i arealplanleggingen

Virkemidler og dokumentasjonskrav i arealplanleggingen Virkemidler og dokumentasjonskrav i arealplanleggingen Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner: Formål, bestemmelser og hensynssoner Prosess- og dokumentasjonskrav v/ Jan Martin Ståvi Bergen, 20.

Detaljer

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess PIA KARINE HEM MOLAUG og TINE EILEN GUNNES Kristiansand, 1. november 2018 Lovens formål, jf. 1-1 Fremme bærekraftig utvikling, for den enkelte, samfunnet

Detaljer

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord Kommunal planstrategi som verktøy Rosfjord 09.06.2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver

Detaljer

Kommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode. Kommunalt ansvar: Revisjon ved behov

Kommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode. Kommunalt ansvar: Revisjon ved behov Kommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode Kommunalt ansvar: Revisjon ved behov Privat eller kommunalt planinitiativ, må hjemles i k-plan eller reg.- /områdeplan. Privat eller kommunal gjennomføring 1

Detaljer

Kommunale planstrategier hva og hvordan?

Kommunale planstrategier hva og hvordan? Kommunale planstrategier hva og hvordan? Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 4.1.2012 Kommuneplanlegging som samfunnsplanlegging Mange

Detaljer

Ny plandel i plan- og bygningsloven

Ny plandel i plan- og bygningsloven Ny plandel i plan- og bygningsloven Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Tredje del: Gjennomføring

Detaljer

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen Det kommunale plansystemet i praksis Samplan Bergen 17.11. 2015 Tema Plansystemet som verktøy for samordning, samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis

Detaljer

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging

Detaljer

Hvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven?

Hvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven? Grunnkurs i sykkelplanlegging Hvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven? Planlegging for sykkel: Viktigste plantyper Planprosess Planframstilling (arealformål og bestemmelser)

Detaljer

Besl. O. nr. 84. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 84. Jf. Innst. O. nr. 57 ( ) og Ot.prp. nr. 32 ( )

Besl. O. nr. 84. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 84. Jf. Innst. O. nr. 57 ( ) og Ot.prp. nr. 32 ( ) Besl. O. nr. 84 (2007 2008) Odelstingsbeslutning nr. 84 Jf. Innst. O. nr. 57 (2007-2008) og Ot.prp. nr. 32 (2007 2008) År 2008 den 29. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om planlegging

Detaljer

Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven

Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven Kurs for reinbeitedistriktene Stabbursnes/Varangerbotn 11. og 13 august 2015 Plan- og bygningsloven Samfunnets system for saksbehandling og vedtak om omdisponering

Detaljer

MØTEINNKALLING. Merknader til innkalling og saksliste. Godkjenne møtebok fra møte den 30.08.12.

MØTEINNKALLING. Merknader til innkalling og saksliste. Godkjenne møtebok fra møte den 30.08.12. Rådmannen MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Møtested: Rådhusgt. 5, 2. etg. Møtedato: 04.10.2012 Klokkeslett: 09.00 Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23

Detaljer

Rettsvirkningen av innsigelser til KPA

Rettsvirkningen av innsigelser til KPA Rettsvirkningen av innsigelser til KPA Bergens Næringsråd / EBA 6. mars 2013 OSLO 06.03.2013 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no Saksbehandling ved innsigelse: - Kommunens forslag

Detaljer

Strandsone - lovgivning og utredning. Fredrik Holth Dosent NMBU/Institutt for landskapsplanlegging

Strandsone - lovgivning og utredning. Fredrik Holth Dosent NMBU/Institutt for landskapsplanlegging Strandsone - lovgivning og utredning Fredrik Holth Dosent NMBU/Institutt for landskapsplanlegging Strandsone 1-8.Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag

Detaljer

Forholdet mellom kommuneplan, områdeplan og detaljplan. Kommunal planlegging. Sammenheng helhet og detalj

Forholdet mellom kommuneplan, områdeplan og detaljplan. Kommunal planlegging. Sammenheng helhet og detalj Forholdet mellom kommuneplan, områdeplan og detaljplan Kari Ottestad, Østfold fylkeskommune, regionalavdelingen Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi Kommuneplan Samfunnsdel og handlingsprogram

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

Kommuneplanens arealdel, konsekvensutredning og strandsone

Kommuneplanens arealdel, konsekvensutredning og strandsone Kommuneplanens arealdel, konsekvensutredning og strandsone Samling 2013 Stryn Plan, lokale kulturminneplanar og naturmangfald Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging UMB Kommuneplan 1-5. Virkninger

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/ Arkiv: 140 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: KOMMUNAL PLANSTRATEGI

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/ Arkiv: 140 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: KOMMUNAL PLANSTRATEGI Saksfremlegg Saksnr.: 11/1844-7 Arkiv: 140 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: KOMMUNAL PLANSTRATEGI - 2015 Planlagt behandling: Planutvalget Kommunestyret Innstilling: Iht. plan- og bygningslovens 10-1

Detaljer

Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre

Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre Samhandling og avgrensning av nasjonale og vesentlig regional interesser Oppstartsmøte forsøk om samordning av statlige innsigelser til kommunale

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/02600 140 &30 Morten Eken KOMMUNEPLAN 2009-2020 - OPPSTART AV PLANARBEID RÅDMANNENS FORSLAG: Det igangsettes et arbeide med rullering av kommuneplan

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Klækken hotell, 29. oktober 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig

Detaljer

Reguleringsplaner (1)

Reguleringsplaner (1) Reguleringsplaner (1) Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Trondheim, 24. januar 2012 Reguleringsplan som virkemiddel Et produkt basert på virkemidler og prosess gitt i pbl Allmenne

Detaljer

Fylkesmannens rolle i planprosessen. Det er «konge» å være planmyndighet»

Fylkesmannens rolle i planprosessen. Det er «konge» å være planmyndighet» Fylkesmannens rolle i planprosessen Det er «konge» å være planmyndighet» Ansvar og bistand i planleggingen Ansvaret for planlegging etter loven ligger til kommunestyrene, regionale planmyndigheter og

Detaljer

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Jeg vil si noe om: Hva som er plan- og bygningslovens

Detaljer

Område- og detaljregulering

Område- og detaljregulering Område- og detaljregulering Bergen 29 april 2009 Erik Plathe, Asplan Viak AS Ny plan og bygningslov Sterkere vekt på offentlig planlegging Det skal lønne seg å følge overordnet plan og delta i planprosesser

Detaljer

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Ny pbl og samfunnssikkerhet Ny pbl og samfunnssikkerhet Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

Regional planstrategi. avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet

Regional planstrategi. avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet Regional planstrategi Nytt verktøy, ny arena, eller bare ny innpakning? 2 Miljøverndepartementet, oktober 2008 Planlegging på fylkesnivå Gjeldende

Detaljer

Regional planstrategi. Ole Helge Haugen, fylkesplansjef

Regional planstrategi. Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Regional planstrategi Ole Helge Haugen, fylkesplansjef PLAN- OG ANALYSEAVDELINGA Etablert 1.1.2010 OPPGÅVER: Planlaging Planbehandling Statistikk Analyse GIS/kart Prosjekt UU Endres i topp-/bunntekst 22.02.2011

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Kommuneplanens arealdel i det øvrige plansystemet

Kommuneplanens arealdel i det øvrige plansystemet 2 Kommuneplanens arealdel i det øvrige plansystemet 20-1. Kommunalplanlegging «Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og

Detaljer

Hvorfor økt bruk av områderegulering?

Hvorfor økt bruk av områderegulering? Kommunal- og moderniseringsdepartementet Hvorfor økt bruk av områderegulering? Cecilie Gardan Sørum Reguleringsplankonferansen i Troms, Tromsø 21. april 2016 Planbehov "Kommunestyret skal sørge for at

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel som verktøy for bedre kommunal planlegging. Tromsø 3.september 2014

Kommuneplanens samfunnsdel som verktøy for bedre kommunal planlegging. Tromsø 3.september 2014 Kommuneplanens samfunnsdel som verktøy for bedre kommunal planlegging Tromsø 3.september 2014 Jeg vil si noe om: Plan- og bygningsloven og kommuneplanlegging Formål med planlegging etter loven hensyn Planhierarkiet

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Kantsoneseminar. Plan- og bygningsloven. Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging NMBU

Kantsoneseminar. Plan- og bygningsloven. Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging NMBU Kantsoneseminar Plan- og bygningsloven Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging NMBU Kommuneplanens rettsvirkninger Pbl. 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel fastsetter

Detaljer

Otprp.nr Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen)

Otprp.nr Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) 0q1103 2007-2008 Otprp.nr. 32 259 Forslag til lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven ) (plandelen) Første del: Alminnelig del Kapittel 1 Fellesbestemmelser 1-1 Lovens formål

Detaljer

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016.

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016. Byrådssak 1031 /16 Bergen kommunes planstrategi 2016-2019 - Oppstart av arbeidet RICT ESARK-1120-201529590-1 Hva saken gjelder: I denne saken redegjøres for rammer, premisser, organisering og fremdriftsplan

Detaljer

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011 Praktisk arbeid med kommunal planstrategi Plankonferanse Bodø, 28-29 april 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling

Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Folkestyre kompetanse - samarbeid Vest-Agder fylkeskommune Kommunal planstrategi - et prosjekt i Vest-Agder. v/bjørg Hellem PBL 10-1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010.

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Namdalseid kommune Revidering av kommuneplan 2011-2021 vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Forslag til planprogram Høringsfrist 28.04.2010 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERING AV KOMMUNEPLAN

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

REGIONAL PLANSTRATEGI

REGIONAL PLANSTRATEGI REGIONAL PLANSTRATEGI 2016-2020 1 Vedtatt av fylkestinget i T-6/16. Arbeidet med Regional planstrategi 2016-2020 starta formelt opp med vedtak i fylkesutvalet i februar 2015. Dokumentet er utarbeidd etter

Detaljer

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017 Samplan 2017 Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017 Plan- og bygningsloven er en «demokratilov» og må sees i sammenheng med økonomiplanleggingen etter kommuneloven

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja GBNR 101/023 - SØKNAD OM UTSKILLELSE AV TOMT TIL BÅTHUS/NAUST Rådmannens innstilling:

Detaljer

Hva er foreslått av endringer fra den nåværende regjeringen?

Hva er foreslått av endringer fra den nåværende regjeringen? Kommunal- og moderniseringsdepartementet Plandelen av plan- og bygningsloven Hva er foreslått av endringer fra den nåværende regjeringen? Fagdirektør Magnar Danielsen Planavdelingens nettverkskonferanse,

Detaljer

Nasjonale forventninger og planstrategi

Nasjonale forventninger og planstrategi Nasjonale forventninger og planstrategi Plankonferanse Mosjøen 2011 Avdelingsdirektør Roar Arne Kvitvik I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer