Nyutdannede pedagogiske lederes møte med barnehagens kultur

Like dokumenter
Nyutdannede førskolelæreres handlingsrom Veiledning som et systemisk og kulturelt redskap. Førsteamanuensis Elin Ødegård

Legitimitet og lojalitet to sider av samme sak

FoU i Praksis Samandrag av artiklane frå konferanse om praksisretta FoU i lærerutdanning. Trondheim, 23. og 24. april 2012

Barnehagelæreres profesjonsspråk et redskap for ledelse og felles læring. Barnehagekonferansen i Hordaland Bergen

Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen

Lederes faglige legitimitet og medarbeideres lojalitet; to sider av samme sak?

Veiledning av nyutdannede barnehagelærere styrers rolle

Nyutdannede pedagogiske lederes mestring og appropriering av barnehagens kulturelle redskaper

SKOLEUTVIKLING OG OPPFØLGING -fra individuelt til kollektiv læring

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver

Pedagogikk 1. studieår

Hensikten med studien:

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

AV EGEN KRAFT! Pedagogisk ledelse i praksis

Veiledning i praksis. Praksisforum 9.desember 2016

Pedagogikk 3. studieår

vitenskapsteori En diskusjon om IKT-støttet læring er en vitenskap og en problematisering av etiske aspekter ved forskning i dette feltet.

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Formidling av hva til hvem?

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet

Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2011 Kvalitative metoder

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Tredelt didaktisk arbeidsprosess Kapittel 3 Føresetnader hos barnehagepersonalet

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

Konfirmanter og kristen læring. Morten Holmqvist Stipendiat religionspedagogikk LETRA-prosjektet MF

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS

KOMPETANSEHEVING MED HELSEFAGSKOLEUTDANNING

Erfaringer fra KOMPASS

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt Evalueringsrapport

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T /

Navn på emnet: Profesjonell veiledning - et didaktisk og dialektisk perspektiv

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Innhold DEL 1 BAKGRUNN OG TEORETISK FORSTÅELSE

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2010 Kvalitative metoder. Uke Dato og tid Tema Opplegg INTRODUKSJON TIL KVALITATIVE METODER TORSDAG

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2012 Kvalitative metoder

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

«Å beskrive det ubeskrivelige»

Introduksjon Bokens oppbygning DEL I AKSJONSFORSKNING SOM LEDELSESSTRATEGI

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar

Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage rev230813

KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

SAMARBEID FOR BARNETS HELHETLIGE UTBYTTE?

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

LÆRINGSUTBYTTE i kulturskolen forventning eller fyord? wenche.waagen@ntnu.no

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Endrings- og utviklingsledelse

Flerspråklig utvikling

HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser

Rigget for arbeid? Hvordan forstå utfordringene med arbeidsinkludering og Hurtigspor i samhandlingen mellom Nav og kommunene?

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle.

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN

FORORD TIL 3. UTGAVE... 9

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk Høgskolen i Nesna

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Kvalitet i barnehage og skole hva er nå det? Morten E. Edvardsen

ICDP et kompetansehevende og helsefremmende verktøy for de ansatte i barnehagene?

Kropp, bevegelse og helse

Samfunn, religion, livssyn og etikk

1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I G J E L D E N D E F R A S T U D I E Å R E T 2017 /

Veileder til årsplanmalen

Evaluering av et selv-evalueringsverktøy for fortløpende ståstedsanalyser i helsefremmende barnehager

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012

PEL 3. år ( trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

Veiledningsteknologi -

Ledelse og hverdagsrehabilitering KS nettverk Vigdis Galaaen Helse og omsorgssjef Hamar kommune

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis

Skoleleder i en flerkulturell skole?

Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Profesjonell veiledning for nyutdannede lærere

3. Nettverk barnehagestyrere i Bærum

ENDRINGS- OG UTVIKLINGSLEDELSE GODE PASIENTFORLØP

Halvårsplan for Trestubben, Maurtuå og Steinrøysa. Høst 2017

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade

Plan for veiledning. Nyutdannede barnehagelærere

Kunst, kultur og kreativitet

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis

Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Dybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer

Sensorveiledning SVMET1010 høsten 2015

Barns utvikling, lek og læring

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE

Transkript:

Nyutdannede pedagogiske lederes møte med barnehagens kultur Avdelingsleder Læringsmiljøsenteret UIS

Introduksjon Arbeid med veiledning fra 1998 Arbeid med veiledning av nyutdannede fra 2002 Hovedfag om veilederes syn på nyutdannede i 2004. Doktorgrad om Nyutdannede pedagogiske lederes mestring og appropriering av barnehagens kulturelle redskaper i 2011

Problemstillingen: I møtet med feltet: Hva kjennetegner de nyutdannede førskolelærernes kompetansebygging i møte med barnehagens kultur? I analysearbeidet: Hvordan mestrer og approprierer nyutdannede pedagogiske ledere barnehagens kulturelle redskaper?

Design og metode Et explorativt, kvalitativt, etnografisk inspirert feltarbeid Utvalg 5 barnehager 5 nyutdannede pedagogiske ledere 5 barnehagestyrere 3 lokale veiledere Metoder Deltakerberetninger Observasjoner Veiledningsmøter Fokusgruppeintervjuer Individuelle intervjuer

Analysearbeidet Transkribering Systematisert og kategorisering Nærlesing Perspektivering Prosessperspektiv Kontekstuelt perspektiv Relasjonelt perspektiv Ledelsesperspektiv Teoretisering Mestring Appropriering Kulturelle redskaper

En sosiokulturelle teoriinnramming Sentrale sosiokulturelle analyse begreper Mestring When I speak about mastery I have in mind «knowing how» (Ryle 1949) to use a mediations means with facility (Wertsch 1998, s.50) Appropriering Å ta, låne eller få noe fra noen andre og gjøre til sitt eget ( Wertsch 1998, s. 53) Kulturelle redskaper Konkrete kulturelle redskaper Individuelle kulturelle redskaper Institusjonelle kulturelle redskaper

Hovedfunn Nyutdannede pedagogiske lederes mestring og appropriering er avhengig av at de presenteres for og får tilgang til barnehagenes konkrete- og institusjonelle kulturelle redskaper. Nyutdannede pedagogiske ledere mestrer og approprierer barnehagenes kulturelle redskaper på ulike måter, avhengig av de nyutdannedes individuelle kulturelle redskaper og i hvilken grad de får anledning til å ta de individuelle kulturelle redskapene i bruk. Nyutdannede pedagogiske ledere får utfordrende ledelsesoppgaver i et felt preget av motstridende, uklare og utydelige ledelsesdiskurser.

Nyutdannede pedagogiske lederes handlingsrom Legitimitetsrelasjoner Pragmatisk Normativ Kognitiv (Suchman, 1995) Styreren undrer seg over om de nye som er raske og effektive, lettere glir inn. Hun sier: Kanskje vi er litt raske og effektive her kan vi være det da tro? Vi hadde en vikar som kom inn, og hun gled rett inn, hun kom med mye. (Utdrag fra feltnotat oktober 2007).

Nyutdannede pedagogiske lederes handlingsrom Maktrelasjoner Posisjonering og forhandlinger Friksjon og motstand (Wertsch, 1998. Bakthin, 2005. Foucault, 2002) Sitat: Jeg er rett og slett litt usikker på hvordan en skal være en troverdig leder som tar like stort ansvar. Jeg tenker rett og slett på; hva sier det om meg, dersom jeg er mye ute fra avdelingen (Nyutdannet).

Nyutdannede pedagogiske lederes handlingsrom Samarbeidsrelasjoner Horisontal, lagorientert og relasjonell tradisjon (Bleken, 2005. Hard, 2005, Ødegård 2011) Det har vært vanskelig å komme med noe nytt fordi alt har vært så bra før. Jeg synes det er vanskelig fordi mine holdninger og assistentenes holdninger er forskjellige. De har ikke de samme begrunnelsene som jeg har (Nyutdannet)

Veiledning som et kulturelt redskap Eksterne støttefunksjoner Lokale introduksjonsprogram Sitat: For å være helt ærlig, visste jeg nesten ikke hva veiledning var før jeg begynte. Men for meg har det vært en kjempe, en helt vanvittig bra erfaring som jeg kommer til å dra videre (Nyutdannet)

Veiledning som et kulturelt redskap Interne støttefunksjoner Barna Medarbeiderne Styreren En tidlig morgen i september, den nyutdannede er i ferd med å pakke sekken til tur. En fem års gammel jente er sammen med den nyutdannede og sier: Jeg tror du har glemt koppene. Den nyutdannede ser på jenta, smiler og sier: Takk skal du ha. (Utdrag fra feltnotat september 2007).

Veiledning som et kulturelt redskap Ulikhet og mangfold Manglende kontekstualisering Mer støtte enn utfordring Sitat: Jeg har lyst til å si noe om det med den individuelle veiledningen. Jeg er litt delt på hva jeg tenker om det nå. Hvor mye kan jeg gå inn og spørre om hva som er tema i veiledningen? Det har kanskje ikke hun [den nyutdannede] lyst til å si noe om. Siden jeg ikke vet noe om det, synes jeg det er veldig mye vanskeligere å følge opp dersom jeg jobber med en ting, og veiledningen jobber med noe helt annet. Det kan jo være begrenset hvor mye den nyutdannede kan klare, en må jo ikke bryte et menneske helt ned. Jeg skulle gjerne overtatt (Styrer, FL3 175).

Oppsummering Barnehagens institusjonelle kulturelle redskaper framstår som tause, uartikulerte diskurser som det er vanskelig å få innsikt i og oversikt over. Veiledningsmøtene ivaretar det særegne med å være nyutdannet Veiledningsmøtene ivaretar i liten grad behovet de nyutdannede har for kontekstualisert oppfølging

Refleksjonsspørsmål Hvordan kan veiledningsprogrammene arbeide for et kontekstualisert veiledningsprogram for de nyutdannede? Hvordan kan veiledning implementeres som et kulturelt redskap for utvikling og forbedring i barnehagen?

Referanser Bakhtin, M. (2005). Spørsmålet om talegenrane (R. Slaattelid, Oversetter). Oslo: Pensumtjeneste. Bleken, U. (2005). Førskolelærer og leder: en kompleks og viktig oppgave. Oslo: Pedagogisk Forum. Dysthe, O. (2001). Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag. Suchman, M. C. (1995). Managing legitimacy: Strategic and institutional approaches. Academy of Mangement Review, 20, 571-610. Säljö, R. (2006). Læring og kulturelle redskaper: om læreprosesser og den kollektive hukommelsen (S. Moen, Oversetter). Oslo: Cappelen akademisk forlag.

Referanser Søndergaard, D. M. (2005). At forske i komplekse tilblivelser: kulturanalytiske, narrative og poststrukturalistiske tilgange til empirisk forskning. I T. Bechmann Jensen & G. Christensen (Red.), Psykologiske og pædagogiske metoder: kvalitative og kvantitative forskningsmetoder i praksis (s. 233-267). Roskilde: Roskilde Universitetsforlag. Vygotskij, L. S., & Kozulin, A. (2001). Tenkning og tale (T.-J. Bielenberg & T. Roster, Oversetter). Oslo: Gyldendal akademisk. Wertsch, J. V. (1998). Mind as action. New York: Oxford University Press. Ødegård, E. (2011). Nyutdannede pedagogiske lederes mestring og appropriering av barnehagens kulturelle redskaper. En kvalitativ studie av nyutdannede førskolelæreres kompetansebygging det første året i yrket. Doktorgrad, Oslo: Det utdanningsvitenskaplige fakultet UiO.