Formidling av hva til hvem?

Transkript

1 Formidling av hva til hvem? Erfaringer etter ett års forskningssamarbeid med barnehager Liv Gjems Høgskolen i Vestfold Prosjektleder for studien: Barn læring om språk og gjennom språk

2 Praksisrettet forskning må foregå i feltet sammen med aktørene der Uten kommunikasjon med og samarbeidsrelasjon til en barnehage ville det ikke vært noe praksisrettet forskningsprosjekt

3 Forskningen må oppleves relevant forskning som foregår i barnehagen må være relevant for førskolelærernes profesjonelle kunnskap og faglige utvikling

4 Modeller for samarbeid med praksisfeltet Teste teoretiske modeller ut mot empiriske data Utforske sider ved praksis som samarbeidsforskning eller aksjonsforskning

5 Hvordan fremmer praksisfeltet forskningen Praksisrettet forskning er ikke bare et virkemiddel for å belyse praksis eller utvikle praksis, forskningen kan også bli belyst av praksis (Fuglestad, Goodchild & Jaworski, 2007)

6 Kommunikasjon av hva til hvem Samarbeid og kommunikasjon innad mellom forskerne i prosjektet og utad til førskolelærere tosidigheten gjør at forskere må skjerpe kommunikasjon av hva vi driver med

7 Kommunikasjon og formidling til omverdenen Førskolelærere har liten tradisjon for å formidle hva de jobber med i barnehagene Vil aktiv deltakelse fra førskolelærere i formidlingsarbeidet bidra til at presentasjonene av forskning i større grad blir relevant for det praksisfeltet prosjektet skal utvikle kunnskap for?

8 Formidling, kommunikasjon og språk Klar nedgang i artikler i forskningstidsskrift skrevet av forskere og praktikere sammen, og i stor grad i antall artikler skrevet av de som jobber i praksisfeltet (Anderson, Herriot, & Hodgkinson, 2001)

9 Formidling, kommunikasjon og språk I praksisrettet forskning må forskere beherske en vitenskapelig sjanger og en sjanger som er brukt av og kjent for førskolelærere

10 Den videre formidling av forskning Hvordan kan vi skape appell og opplevelse av relevans om forskning som blir utformet i forskningsfellesskapet med noen barnehager

11 Kunnskapssøking Det finnes lite forskning rapportert fra norske barnehager Den siste rapport om kvalitet og innhold i norske barnehager fra Nova 2008 sier intet om hvordan førskolelærerne selv oppfatter kunnskap og kunnskapsutvikling i barnehagene

12 Førskolelæreres tilknytning til utdanningsvitenskap Praksisrettet forskning i barnehagen kan fange opp og formidle hvilke tema og problemstillinger som førskolelærere ønsker at det bør forskes på til forskningsmiljøer og myndigheter

13 Formidling av hva til hvem? Line Beate Sanne Melvold Mortenåsen barnehage Tønsberg kommune

14 Personlig er jeg alltid klar for å lære nye ting, men jeg liker ikke alltid å bli undervist ( winston churchill)

15 Gjensidighet - balanse Å ha et bevisst forhold til at forskningen skal være til nytte for alle parter Utenfrablikket skal skjerpe egen profesjonsutøvelse (det blir noe som er unaturlig ) samtidig som det skal være en naturlig del av hverdagen i barnehagen Dette gir mulighet til et spisset fokus i en mangfoldig og innholdsrik hverdag

16 Forskningsfokus I dette tilfellet gis vi mulighet til å se på en utbredt læringsarena som frem til nå har fått liten oppmerksomhet både på forskningsfronten og i det pedagogiske utviklingsarbeidet i barnehagen Disse likhetene er neppe tilfeldig

17 Om å organisere Slik språket er med på å organisere og systematisere våre erfaringer, kan forskning være med på å reorganisere hverdagen i barnehagen Samtale pågår er et eksempel som påvirker både barn, foreldre og ansatte i barnehagen på en positiv måte

18 Ulike mønstre Hva til hvem? Også internt i barnehagen. Førskolelærere som er med, som i dette tilfelle lar seg filme, blir rollemodeller og formidlere av ny kunnskap gjennom å vise til eksempler og fortelle om hva de gjør og hvorfor (man får dårlig tid ) Ønsker raske endringer der vi lærer av hverandres gode eksempler

19 Kunnskapsproduksjon Ved å sette av tid til kritisk refleksjon og felles fokus med ulike perspektiver og mange ulike stemmer, er vi med på å utfordre de rådene diskursene både i akademia og i praksisfeltet Utfordringen er å skrive erfaringene inn i egen kultur og bidra til utvikling i feltet

20 Å se og bli sett Ubehagelig å blottlegge egen profesjonsutførelse blir sårbar Allikevel er det en ubehagelighet å ikke bli sett, å aldri måtte blottlegge seg Det blir essensielt å stille seg spørsmålet: Hva fører til en bedre barnehage?

21 Det ideelle er å føle trygghet i tilstedeværelsen av et forskende blikk